SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: S11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1683-3 Høring - Søknad om tillatelse til bygging av Brunga kraftverk, Rangåa kraftverk og Tangvella kraftverk Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune fremmer innsigelse mot at Tangvolla og Brunga utbygges. Dette begrunnes i de høye naturverdiene som er registrert i området, og manglende kunnskaper med hensyn til artsmangfoldets toleranse ved redusert fuktighet. Opplevelsesverdien av en uberørt bekk i et kontrastfylt og variert landskap er også av betydning. 2. Klæbu kommune ønsker å åpne for utbygging av Rangåa kraftverk. Alternativ plassering av spregningsmasser må vurderes. Det må foreligge en detaljert plan med konsekvenser for deponi for spregningsmasser. Det må under en eventuell utbygging tas hensyn til hubro som er observert i området. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart 2. Søknad, bygging av Brunga kraftverk http://www.nve.no/no/allekonsesjoner/?soknad=4320&stadium=&type=11 3. Søknad, bygging av Rangåa kraftverkhttp://www.nve.no/no/allekonsesjoner/?soknad=4319&stadium=&type=11 4. Søknad, bygging av Tangvella kraftverk http://www.nve.no/no/allekonsesjoner/?soknad=5843&stadium=&type=11 Saksopplysninger Småkraft AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Brunga kraftverk og Rangåa kraftverk. Selbu Energiverk AS har sendt NVE søknad om tillatelse til å bygge Tangvella kraftverk. NVE har sendt søknadene på høring til blant annet Klæbu kommune, med frist for uttalelse innen 26.8.2011. Denne fristen er senere forlenget til 30.9.2011. Alle tre elvene ligger i Brungmarka og har utløp i Selbusjøen. NVE forventer av kommunen at den gir begrunnede synspunkt på om planene bør gjennomføres, eventuelt valg av alternativ. Det bør informeres om forhold knyttet til kommuneplan/ andre planer og allmenne interesser som blir berørt av tiltaket. De ønsker også forslag til vilkår eller avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle skader ved gjennomføring av planene. Lovverk: Kun de mest sentrale lover er nevnt nedenfor. Vannressursloven

Vannressursloven er den generelle loven om vassdrag. NVE har hjemmel i hht Vannressursloven. 8 til å gi tillatelse i saker som gjelder utbygging av småkraftverk fra 1-10 MW. Tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser kan bare gjennomføres når det er gitt tillatelse (konsesjon) etter vannressurslovens 8. Allmenne interesser omfatter blant annet fisk, plante- og dyreliv, friluftsliv og flomforhold. Vannressurslovens 25 sier at konsesjon bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser. Plan- og bygningsloven Det er ikke krav om utarbeiding av reguleringsplan i hht plan- og bygningsloven i denne type saker, dette for å sikre en effektiv saksbehandling. Kommunen har imidlertid adgang til å klage og komme med innsigelse til utbyggingen og har derigjennom myndighet (vannressursloven 24). Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden,. Med hensyn til prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet skal - beslutninger, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arter og naturtyper - samt effekten av påvirkning ( 8) - en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for ( 10). Vannforskriften Forskriftens 12 sier blant annet at ny aktivitet eller inngrep i vannforekomsten kan gjennomføres selv om miljømålene for vannforekomsten ikke nås, men da skal samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene være større enn tapet av miljøkvalitet. Kommuneplaner Omsøkt område er avsatt til landbruks- natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. I kommuneplanens samfunnsdel er et mål at kommunens naturverdier skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern. Viktige naturtyper og arter skal ivaretas. (Mål 3.3) Et hovedmål i Energi- og Klimaplan for Klæbu kommune er at klimagassutslippene i 2020 skal være 10 % lavere enn utslippene i 1991, dvs. maksimalt 10 800. Beskrivelse av tiltakene

Brunga Den årlige produksjonen er beregnet til 8,3 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 415 husstander. Brunga har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,2 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Brunga utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,4 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,05 m 3 /s i perioden 1. mai til 30. september og 0,08 m 3 /s resten av året. Alle inngrep i Brunga vil skje i området rett oppstrøms utløpet i Bjørsjøen og ca 2 km oppover langs elva. Brunga kraftverk vil utnytte en brutto fallhøyde på 135 meter i elva, med inntak på kote 303 og avløp på kote 168. Vannveien vil gå på østsiden av elva, som 1200 m tunnel i øvre del, som 50 m rør i tunnel og som 200 m nedgravd rørgate ned mot kraftstasjonen som skal ligge i dagen. Det er planlagt å bygge en mindre inntaksdam ved innløpet til tunnelen. Det forutsettes at kraftverket knyttes til eksisterende 22 kv luftlinje ved Brøttem. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,1 km jordkabel til tilknytningspunktet. Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i ca. 450 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon.

Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca 27 000 m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeidet og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til høst 2012 og driftstart til høst 2013. Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Rangåa Den årlige produksjonen er beregnet til 4,9 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 245 husstander. Rangåa har en middelvannføring ved planlagt inntak på 0,7 m 3 /s gjennom året. På årsbasis skal 70 % av vannmengden i Rangåa utnyttes til kraftproduksjon, dvs. 30 % av vannmengden slippes forbi inntaket. Gjennomsnittlig restvannføring nedstrøms inntaket til kraftverket vil være 0,22 m 3 /s. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,04 m 3 /s gjennom hele året. Dette tilsvarer alminnelig lavvannføring. Kraftverket vil utnytte avløpet fra Rangåa i et 142 m høyt fall mellom kote 312 og kote 170. Inntaksdam av betong er planlagt ved kote 308 på 4 x 25 m. Vannveien vil gå på østsiden av elva og vil bestå av 140 m boret sjakt, 90 m tunnel, 80 m rør i tunnel og 20 m nedgravd rør ned mot kraftstasjonen.

Det er forutsatt at kraftverket knyttes til eksisterende linje/kabel ved Svebakken. Fra kraftverket er det planlagt ca. 1,6 km jordkabel til tilknytningspunkt. Jordkabelen vil krysse Bjørsjøen i maks lengde på 60 m. Eksisterende skogsbilveger vil bli benyttet. Samlet er det planlagt å bygge i underkant av 400 m permanent adkomstvei til inntaksdam og kraftstasjon. Fra sprengningen av tunnelen vil det bli ca 3900 m 3 (løse) masser. Noe vil bli brukt til anleggsarbeider og det resterende er tenkt mellomlagret eller eventuelt lagt som permanent deponi på Brøttemsneset. Byggestart er beregnet til vår 2013 og driftstart til vår 2014. Det er en berørt grunneier til Brunga og Rangåa. Tangvolla Tiltaket ligger i Selbu og Klæbu kommune. Vannveien, kraftstasjonen, massedeponi og adkomstveier ligger i Klæbu kommune. Den årlige middelproduksjonen er beregnet til 22,1 GWh. Dette tilsvarer elektrisk kraft til ca 1100 husstander. Tangvolla har en middelvannføring ved planlagt inntak på 1,58 m 3 /s gjennom året. Restvannføringen i et middels år etter utbyggingen er beregnet til 30 % av inntaket og 36 % ved utløpet til Tangvolla. Søker planlegger slipp av minstevannføring på 0,18 m 3 /s i perioden fra 1. mai til 30. september og 0,11 m 3 /s fra 1. oktober til 30. april. Alminnelig lavvannføring er 0,13 m 3 ved inntaket i Tangvolla.

Inntaket i Tangvolla vil ligge i Selbu kommune og bygges som en betongdam med lengde 30 m og høyde 3 m, 1,5 daa vil neddemmes. Fra inntaket i Tangvolla vil vannveien utføres med nedgravde rør over en strekning på 1200 m før vannveien videre utføres som tunnel 1850 m. Avstanden fra tunnelen til kraftstasjonen blir ca 20 m, og rørgata legges her på konsoller. Tangvolla kraftverk vil kobles til Selbu Energiverks nett ved Draksten på nordsiden av Selbusjøen, ved ca 1,4 km sjøkabel og 1,6 km jordkabel. Det vil bygges 1,3 km ny veg på vestsiden av Tangvolla. Den vil være en forlengelse av eksisterende skogsbilveg og videre følge planlagt rørgate til inntaket. På vestsiden av Tangvolla vil eksisterende veger oppgraderes ca. 5 km. Masser fra tunneldrivingen er her tenkt brukt. Tunellsteinen vil bli benyttet til oppgradering av eksisterende og nye veier. Overskytende masser fra tunnelen, ca 7000 faste m 3, er planlagt deponert like ved kraftstasjonen. Med en gjennomsnittlig tykkelse på 2 m vil deponiet kreve et areal på ca 5 dekar. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn. I rapporten fra Småkraft AS og Selbu Energiverk AS er virkningene av tiltakene vurdert. Først dagens situasjon og eventuelle konsekvenser ved utbygging, deretter samlede konsekvenser ved utbygging av Brunga, Rangåa og Tangvolla. Her gis en kort oppsummering. Følgende tema vurdert: Hydrologi Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Biologisk mangfold Fisk og annen ferskvannsfauna Flora og fauna

Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsyning og resipientinteresser Brukerinteresser Samiske interesser Reindrift Samfunnsmessige virkninger Verdi for de ulike områdene er rangert i liten, middels og stor. Konsekvens ved en utbygging er rangert i 9 klasser fra meget stor positiv til meget stor negativ. Et sammendrag fra rapporten når det gjelder vurderingen av dagens verdier for de tre bekkene og konsekvensene ved utbygging finnes nedenfor. Brunga Middels til stor verdi: Biologisk mangfold, friluftsliv og landbruk Middels verdi: Landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: biologisk mangfold Liten positiv konsekvens: Samfunnsinteresser, landbruk For de øvrige områder er konsekvensen liten negativ eller ingen. Under anleggsfasen er konsekvensen ved friluftsliv vurdert som middels negativ. De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Utbygging vil således ifølge Småkraft AS ha størst konsekvens for biologisk mangfold. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regional viktig bekkekløft i prosjektområdet. Samlet vurderes verdien av biologisk mangfold i prosjektets influensområde å ha middels til stor verdi. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Utbyggingen gir en middels negativ konsekvens for biologisk mangfold. Avbøtende planlagte tiltak er minstevannføring som tidligere nevnt. Det understrekes at ytterligere økning i minstevannføring vil medføre at tiltaket ikke er lønnsomt. For å legge til rette for gode oppvekstvilkår for fisk samles vannet på de første 250 meterne oppstrøms stasjonen, samt at det legges ut substrat (etableres gode bunnforhold) som gir skjul. Det tas miljøfaglige hensyn under stikking av traseer for veier etc. Kantsonene mot elva bevares i størst mulig grad. Forstyrret mark blir vegetert av den naturlige flora på stedet. Rangåa Middels til stor verdi: Landbruk, friluftsliv Middels verdi: biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), landskap De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Liten til middels positiv konsekvens: Samfunnsinteresser Liten positiv konsekvens: Landbruk De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens.

En utbygging av Rangåa vil også ha størst konsekvenser for biologisk mangfold. Det er registrert ei bekkekløft av regional verdi i området, og et deltaområde med lokal verdi. Det er en artsrik kryptogam-flora i prosjektområdet, men kun den regionalt vanlige laven, gubbeskjegg (nær truet), ble funnet ved inventering av bekkekløften. Det er likevel mulig at det kan finnes mer sjeldne arter. Som avbøtende tiltak nevnes minstevannføring, miljøfaglige hensyn ved stikking av traseer for vannveien, veier og kraftlinje. For å redusere støy fra turbinene er gummimatter planlagt montert ved utløpet. Det er påvist fossekallhekking ved Rangåfossen. En vil derfor etablere trygge reirplasser ved f. eks å lage åpning slik at fossekallen kan komme inni utløpstunnelen eller under kraftveket. Tangvolla Stor verdi: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna) Middels til stor verdi: Landbruk Middels verdi: Fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels verdi: Geologi og landskap, kulturminner, friluftsliv De øvrige tema er vurdert til å ha liten eller ingen verdi. Middels negativ konsekvens: Biologisk mangfold (inkludert flora og fauna), fisk og ferskvannsbiologi Liten til middels negativ konsekvens: Geologi og landskap, landbruk (for landbruk er ikke fordelene ved etablering av skogsbilveger vurdert.) Små positive konsekvenser: Samfunnsinteresser De øvrige tema er vurdert til å få fra liten negativ, ubetydelig eller ingen konsekvens. Tangvolla er vurdert å ha størst verdi mht biologisk mangfold. Konsekvensen ved utbygging er ifølge utbygger middels negativ som ved utbygging av Brunga og Rangåa. Det er funnet fosse-eng av lokal verdi og en regionalt viktig bekkekløft i prosjektområdet. Den viktigste lokaliteten, bekkekløfta, forventes å opprettholde sin verdi etter utbygging, men den vil miste verdien som referanseobjekt for andre bekkekløfter i regionen. Den lokalt viktige fosse-enga vil trolig kunne miste verdi etter utbygging. Ingen rødlistede arter forventes å bli påvirket av utbyggingen. Som avbøtende tiltak har en fokusert på en minstevannføring. Samlet belastning på Brunga, Rangåa og Tangvolla Samlet belastning er vurdert for biologisk mangfold og fisk og ferskvannsfauna. Biologisk mangfold Den samlede belastningen på naturtypen bekkekløft ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som middels til stor negativ. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig. Den samlede belastningen på artsmangfoldet ved bygging av Brunga og Tangvella kraftverk vurderes som liten til middels. En utbygging av Rangåa vil ikke øke samlet belastning vesentlig.

Fisk og annen ferskvannsfauna Den samlede belastningen på ørret og storørret ved bygging av Brunga, Rangåa og Tangvella kraftverk vurderes som liten negativ. Gyte- og oppvekstområdene vil bli mer egnet for ørekyt etter en utbygging på grunn av redusert vannhastighet. Bekkekløft Deler av Brunga, Rangåa og Tangvolla er registrert som naturtypen Bekkekløft. I bekkekløftene finnes oftest høye bergvegger, fossefall og kraftige stryk. Helt spesielt for bekkekløfter er at topografi og berggrunnsforhold varierer mye, og at drenering, lys, fuktighet og jordsmonn veksler over korte avstander og danner en mosaikk av ulike miljøer. Små utglidninger og ras er vanlig. Dette fører til ansamlinger av død ved, hvor sjeldne sopp og insekter kan ha gode levevilkår. Liten tilgjengelighet på grunn av vanskelig topografi har ofte resultert i stabile miljøforhold og kontinuitet. Kontinentale skogsbekkkløfter er registrert i norsk rødliste for naturtyper (2011). Fossesprøytsoner er relativt sjeldne miljøer og forekommer bare i noen bekkekløfter (Blindheim et al. 2009). Både Tangvolla og Brunga har en fossesprøytsone. Foreløpige merknader i samråd med fylkesmann/fylkeskommune For å innhente ytterligere informasjon om naturtypen bekkedal har rådgiver miljø og ansvarlig for skog fra Klæbu kommune sammen med representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen hatt et møte med Kristian Hassel fra NTNU som er ekspert på moser og bekkedaler. En felles observasjon fra dette møtet er at miljørapporten som følger konsesjonssøknaden har en tilnærming som baserer seg på en gjennomsnittsvurdering for konsekvensene av reguleringen. Dette er en metode som synes å gi en noe unyansert tilnærming og dermed en konsekvensvurdering som fort kan bli forenklet. En mer nyansert vurdering av konsekvensene for de aktuelle bekkedalene i forhold til de planlagte inngrepene vil derfor være nødvendig. Når det gjelder fisk i vassdragene har vi mottatt følgende merknad fra Kari Tønset Guttvik hos fylkesmannens miljøvernavdeling; Vassdragene er av en slik beskaffenhet at det ikke er tvil om at de er viktige som gyte- og oppvekstområder for Selbusjø-ørreten (stor-ørreten). Dette gjelder sonen fra Selbusjøen og opp til vandringshinder (første foss med fall som ikke kan forseres av voksen ørret). Vanndekt areal og variasjon i substrat er svært viktig for hvor godt et område er som oppvekstområde. Jo høyere vanndekt areal (jevn og god vannføring), jo bedre. Med kraftverket nedenfor vandringshinder som det er planlagt med i disse prosjektene (bla Brunga), vil gyte- og oppvekstareal reduseres betydelig, fordi vanndekt areal blir veldig redusert store deler av året. Undersøkelsene det refereres til i Sweco rapportene vedlagt søknadene er mangelfulle (dette skriver også Sweco selv). De er gjort som punkt eller øyeblikksvurderinger, på blant annet vannføringer som er i høyeste laget for godt el-fiske, og andre ganger på svært høy temperatur (da kan man regne med at fisken har gjemt seg i kilder og djupåler). 0-åringen er ikke regnet med i disse undersøkelsene. Selbusjøen har kraftige reguleringseffekter fra før,

mange elver er negativt påvirket, så samlet belastning for ørretstammen kan regnes for stor. Redusert vannføring vil fremme ørekyten i disse sidevassdragene. Skogbruk i bekkekløfter I Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk er bekkekløfter en nøkkelbiotop. Skogeiere som har skog med nøkkelbiotoper har et spesielt ansvar for å bevare disse livsmiljøene. En nøkkelbiotop er et område som er særlig viktig å ta vare på fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. I ei bekkekløft med skog på alle kanter er skogen av stor betydning for å opprettholde stabil og høy luftfuktighet. At kløften i tillegg er nordvendt øker verdien. For å bevare bekkekløfter som nøkkelbiotoper må det opprettes soner av en viss bredde fra elva/bekken og opp der skogen må få stå. I bekkekløfter med eventuelt redusert vannføring er dette ekstra viktig. Vurdering Utbygging av småkraftverk er positiv i den forstand at det ikke medfører utslipp av klimagasser og derfor kan defineres som miljøvennlig. Klæbu kommune har også et mål i Energi- og klimaplanen om å redusere CO 2 -utslippet. Utbygging av småkraftverk medfører imidlertid tekniske inngrep som påvirker naturen gjennom regulering av vannstrengen, anlegg av rørgate og kraftstasjon og område for deponering av masser. Det er således viktig at de riktige prosjektene får konsesjon og kan bygges ut, mens de med størst negative konsekvenser blir liggende uberørt. Samfunnsmessige/økonomiske konsekvenser Regjeringen har innført en ordning med grønne sertifikater med oppstart fra januar 2012. Handelen med grønne sertifikater (eller elsertifikater) har tenkt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. Det vil fungere slik at myndigheten krever at alle som kjøper strøm også må kjøpe en viss mengde sertifikater. Disse vil da få en ekstra inntekt til produsenter av fornybar elektrisitet. Utbygging av bekkedalene i Brungmarka vil føre til større andel grønn energi på markedet, noe som er fordelaktig. Utbyggingene vil dessuten bidra til nasjonal og lokal kraftoppdekking. Midt-Norge har et kraftunderskudd og prosjektet vil bidra positivt til en bedring her. (Det skal imidlertid nevnes at produksjonen fra vannkraft i kommunen i dag er tre ganger større enn forbruket i kommunen.) Produksjonen vil bidra med inntekter til tiltakshavere og styrke inntektsgrunnlaget til de berørte grunneierne. Kommunen vil bli tilført inntekt gjennom inntektskatt og eiendomsskatt. I anleggsfasen vil aktiviteten muligens gi noen økte ringvirkninger gjennom økt salg av varer og tjenester. Biologisk mangfold I BioFokus-rapport 2008-31, Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag i 2007, ble 30 bekkekløfter i Sør-Trøndelag kartlagt, blant disse var Tangvolla og Brunga. Bekkene ble her verdisatt fra 0-6. I rapporten er Tangvolla og Brunga vurdert som nasjonalt til regionalt verdifull, verdi 6. Kun 6 bekker i Sør-Trøndelag er rangert høyere. Rangåa er i senere naturtypekartlegging (2009) vurdert som regionalt verdifull, verdi 3. Ifølge ekspert på bekkekløfter, Kristian Hassel ved NTNU, er Tangvolla verdisatt noe høyere enn Brunga.

Når det gjelder ulike arters tålegrenser i forhold til fuktighetsforhold på artsforekomster ved redusert vannføring er denne mangelfull. Det refereres her til NINA Rapport 696, Småkraftverk og sjeldne moser og lav. I rapporten står det at det er et stort behov for eksperimenter og overvåking av naturlige og utbygde bekker og elver for å få reell kunnskap om artenes sårbarhet og om effekten av avbøtende tiltak som minstevannsføring. Det stilles også spørsmål til metoden for konsekvensvurderinger som ligger ved søknadene. Dette medfører en usikkerhet med hensyn til konsekvensene ved utbygging av bekkedalene i Brungmarka. Skogbruk Anleggene vil føre til behov for en opprusting av eksisterende vegnett og nybygging av flere hundre meter med nye veger. Om vegene blir bygd til å holde vegklasse 5 vil dette gi en positiv virkning for skogbruksinteressene. Nye og bedre veger vil umiddelbart gi muligheter for uttak av et større tømmerkvantum som ikke ville vært like tilgjengelig uten veg. Det er spesielt veganleggene i tilknytning til Tangvolla som vil utløse det største tømmerkvantumet. Vegene ved de andre anleggene ligger i områder med mye ung skog, men de vil på lengre sikt, om de holdes ved like, få betydning for tilgjengeligheten mht skjøtselstiltak og tilsyn. Men veganlegget knyttet til Tangvolla og selve kraftstasjonen vil føre til store terrenginngrep Årsaken er terrengets beskaffenhet og utfordringer med spesielt stigninger for å gjøre vegen farbar for lastebiler og anleggsmaskiner av en viss lengde. Det vil bli en utfordring å bygge veien så den tilfredsstiller skogbrukets behov. Om anleggene blir godkjent og utbygging blir en realitet må det sikres at bekkefarene får gode kantsoner som er tilstrekkelig for å bevare det som kan bevares av biologisk mangfold. Skogeier har meldeplikt til kommunen før hogst på vestsida i nedre del av Tangvolla. Det er også i følge Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk, gitt klare krav til øvrig hogst av skog i og ved bekkekløfter og vassdrag. Dette kravet gjelder uansett utbygging eller ikke. Deponier Overskuddsmassene fra Brunga og Rangåa kraftverk er tenkt mellomlagret, eventuelt permanent lagret, på Brøttemsneset. Dette ligger nært Bjørsjøen hvor det er registrert en mudderbank med verdi A, svært viktig. Området er dessuten brukt som friluftsområde/badeområde. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til kombinert formål råstoffutvinning/natur- og friluftsområde. Det er i arealdelen lokalisert områder for deponi. Alternativt område for plassering av spregningsmasser må vurderes, og en detaljert plan med konsekvenser for deponiområde bør utarbeides. Overskuddsmassene fra Tangvolla er planlagt deponert ved utløpet av elva. Området er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vil være behov for et areal på ca. 5 dekar med en tykkelse på 2 meter. Naboområdet, dvs. strandområdet langs Selbusjøen, er mye brukt til utfart med båt. Strandområdet og nedre del av Tangvolla nært opptil deponiområdet bærer preg av at det er flittig brukt med adkomst med båt. Strandkanten og elvestrekningen her vil bli sterkt forringet som friluftsområde. Alternativ lokalisering av deponi vil være aktuelt.

Oppsummering Utbygging av bekkene i Brungmarka vil gi økt bruk av grønn energi og bidra til å minke underskuddet av kraft i Midt-Norge. Dette må imidlertid veies opp mot ulempene. Klæbu kommune er fra tidligere preget av store vasskraftutbygginger som berører Selbusjøen og Nidelva. Brungmarka er til nå uberørt av utbygging, og holdningen har vært at dette området i størst mulig grad skal bevares som uberørt. Ut fra kunnskapen som er lagt fram mht biologisk mangfold mener rådmannen at Tangvolla og Brunga har de mest intakte og verdifulle bekkekløftene i regionen og således bør bevares. Opplevelsesverdien av å bevare disse bekkedalene med nåværende vannføring er også vesentlig. Fossene og strykene vil ha en verdi i seg selv. Rådmannen mener at Rangåa kan frigis for utbygging. Overvåking for å få mer kunnskap om konsekvensene for artenes sårbarhet ved redusert vannføring er da av betydning. Det må under en eventuell utbygging tas hensyn til elgtrekk, og dessuten hubro som er observert i området. En detaljert plan med konsekvenser for deponiområde bør utarbeides, og alternativt område for plassering av spregningsmasser må vurderes.