BIBELSK Hele Skriften er inspirert a v Gud 2 Tim 3,16 TRO 6/ 2013 Fritt, uavhengig tidsskrift på evangelisk-luthersk grunn 22. årgang www.bibelsk-tro.no I dette nummeret: Jesus kom til jord Profetiene om Jesu fødsel Israel og landløftet
utgir tidsskriftet Bibelsk Tro Formål og grunnlag: Stiftelsens formål er å fremme bibeltro kristendomsforståelse etter Guds Ord på den evangelisk-lutherske bekjennelsesgrunn. Stiftelsen skal på det grunnlag som er nevnt nedenfor ved litterær virksomhet og på andre tjenlige måter hjelpe til å utbre bibelsk forkynnelse og lære, slik at evangeliet kan nå ut til menneskene og nådegavene få sin naturlige funksjon. Likedan vil en vurdere religiøse og åndelige strømninger, bevegelser, tidsaktuelle tanker, ideologier og tiltak i lys av Skriften. Grunnlaget for stiftelsens virksomhet er den Hellige Skrift, forstått og brukt i lys av Bibelens eget Kristus-vitnesbyrd og Jesu og apostlenes skriftsyn, dvs. Skriftens vitnesbyrd om seg selv. Bibelen er Guds Hellige Ord, gitt ved den Hellige Ånds inspirasjon, troverdig og urokkelig, helt igjennom Guds Ord gitt i menneskelig språk. Bibelens ord - slik det opprinnelig ble gitt - er uten feil og selvmotsigelser i alle sine uttalelser når det forstås i samsvar med dens egne forutsetninger. Skriftens ord må tolkes ved Skriften selv. Bibelen er Guds åpenbaringsord, gitt oss som veiledning til frelse og evig liv. Den er den eneste, sanne og fullt ut tilstrekkelige, klare og absolutte autoritet og norm i alle spørsmål som angår kristen tro, lære og liv. Den evangelisk-lutherske lære som er nedfelt i Den norske kirkes bekjennelses-skrifter er i samsvar med Skriften og følge lig bekjennelsesgrunnlag for stiftelsens virksomhet. Sentralt i denne lære står overbevisningen om Skriften alene, rett ferdiggjørelsen ved tro på Kristus alene og den evangeliske kirkeforståelse som legger vekt på det alminnelige prestedømme og nådegavehusholdningen. Styret: Pensjonert lektor/cand. theol. Olav Hermod Kydland (formann), baker Erik Nordbø (nestformann), avd.leder Olav Stokka, tømrer Jostein Vedøy og eiendoms megler Edvard Jekteberg. Varamenn: Pensjonert adjunkt Gunnar Holth, tømrer Magne Sunde, pensjonert prosjektleder Livar Wetteland. Rådet: Pensjonert lastebilsjåfør Tor Landro, misjonær Jan Ove Heggdal, bonde/cand. theol. Arvid Joramo, tidligere maskin- og industrimaler Svein Brattgjerd, næringsdrivende Eivind Nilsen, vaktmester Dafinn Natland. Faste medarbeidere i Bibelsk Tro: Forkynner Kjell Dahlene, adjunkt Gunnar Holth, tidl. kretssekretær Erik Høiby, rektor Finn-Widar Knutzen, lærer Reidulf Tværåli, juridisk rådgiver Jan Endre Aasmundtveit, ekspeditør Immanuel Fuglsang (Danmark), pastor Henric Staxäng (Sverige), tømrer Eivind Ydstebø. BØNNEVAKT FOR NORGE Ønsker dere bønnesedler tilsendt, skriv til: Bønnevakt for Norge, Postboks 264, 4367 Nærbø
6/2013 Innhold Jesus kom til jord Leder. Av Olav Hermod Kydland... 4 Herren ser til deg i sin nåde Andakt. Av Hans Erik Nissen... 5 Fritt, uavhengig tidsskrift på evangeliskluthersk grunn Redaksjon: Eivind Gjerde Olav Hermod Kydland Redaksjons- og ekspedisjonsadresse: Postboks 264, 4367 Nærbø olav.kydland@lyse.net Internett: www.bibelsk-tro.no btpost@bibelsk-tro.no Abonnement og gaver: Persokkrossen 3 4046 Hafrsfjord Postgiro: 0530.04.87884 Bankgiro: 3290.07.77786 Dansk postgiro: 1199 250-9350 Svensk postgiro: 106 4551-3 Kasserer: Edvard Jekteberg Tlf: 51 55 02 48 Utkommer 6 ganger i året. Årsabonnement: Norge og Norden kr. 180,- Til andre land kr. 210,- Skoleungdom kr. 160,- Bibelsk Tros kassettjeneste Tlf: 51 68 90 31 Redaksjonen er ansvarlig for alt som kommer fram i lederspalten. Konkrete synspunkter forøvrig står de respektive forfattere ansvarlig for. Red. deler nødvendigvis ikke alle disse, men er ansvarlig for at ikke noe bryter med stiftelsens formål og grunnlag. Unntak fra dette kan være ytringer i klipp- og leserbrevspalten. Ettertrykk kan skje ved kildeangivelse. Layout: Rune Hegle Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Tlf: 51 82 62 07 Syng om salig juleglede! Fra sangskatten. Av Gunnar Holth... 6 Fredens høytids bud Sang. Av Axel Remme... 7 Englebudskapet Guds ord og løfter. Av Nils Dybdal-Holthe... 8 Profetiene om Jesu fødsel Bibelforum. Av Kjell Dahlene... 11 Den store julesangen Trosblikk. Av Jan Pedersen... 14 Du sviktet aldri, Herre Krist Dikt. Av Ronald Fangen... 15 Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom Dikteren og diktet. Av Jan Endre Aasmundtveit... 17 Det nye misjonshuset på Skjæveland Skjæveland Misjonshus. Av Olav Hermod Kydland... 18 Israel og landløftet Søkelys på Israel. Av Per Haakonsen... 20 Tanken og troen Trossannhet. Av Axel Remme... 29 Gud er ikke lenger vred, det kan vi derav vite at han har sendt sin Sønn her ned, for verdens synd å lide. Gjør dette vidt i verden kjent at Gud sin Sønn for oss har sendt til jammer, ve og våde! Hvem vil da ikke være sæl og trøste seg i ve og vel til Jesu rike nåde! (Hans Adolph Brorson 1732. Nr 638 v. 4 i Sangboken.) Redaksjonen vil ønske leserne en velsignet god jul og et riktig godt nyttår! Neste nummer av Bibelsk Tro kommer i februar 2014. 3
Leder 6/2013 Jesus kom til jord Av Olav Hermod Kydland Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,11-12). Det største som har hendt i verdenshistorien, er at Guds Sønn steg ned til jord. Den andre person i guddommen kom ned til Adams falne slekt. Ham som alt er skapt til og ved og som holder alt oppe, kom ned til sitt eget. Han som alltid har vært til og alltid vil være til, lot seg føde til jord av jomfru Maria. Han var det sanne lys som kom til verden som lå i mørke hvor synd og død hersket. Guds Sønn kom til sitt eget, til Israels folk og land. Folket skulle høre Herren til, være hans eiendom framfor alle folk, for hele jorden hører Herren til (2 M 19,5). Dette folket var elsket av Gud for fedrenes skyld (5 M 4,37; 10,15). Han utvalgte Abraham og ga han løfte om velsignelse og sa: Og i deg skal alle jordens slekter velsignes (1 M 12,3, se også 1 M 22,18). I Gal 3,16 leser vi: Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder en: Og din ætt. Og dette er Kristus. Det gamle testamente er en frelseshistorie hvor Gud leder sitt folk til løftets land og sender i tidens fylde sin Sønn for å frelse både jøder og hedninger. Tenk Guds Sønn steg ned på menneskenes plan, ble født under loven, i en stall av jomfru Maria i Davids stad, Betlehem. Hyrdene på marka var de første som fikk høre det glade budskap ved englenes lovprisning: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag (Luk 2,14). Selv om profetene og andre Guds menn i den gamle pakt hadde profetert om han som skulle komme i tidens fylde, tok de fleste ikke imot Guds Sønn, Gud-mennesket Jesus Kristus, da han kom. Ordet ble kjød, sier evangelisten, det vil si han ble et virkelig menneske med kjød og blod, ikke noe skinnmenneske, men sant menneske og sann Gud. Ordet tok bolig iblant oss. Det vil si han slo opp sitt telt blant oss, som grunnteksten sier (Joh 1,14). Noe som peker tilbake til tabernaklet i den gamle pakt hvor Herren åpenbarte seg for Israel. I den nye pakt åpenbarer Gud Herren seg i Jesus Kristus. Det vil si at Jesu ord og Jesu gjerninger åpenbarer Gud for oss. For Jesu ord er Guds ord og Jesu gjerninger er Guds gjerninger. Jesus kom til sitt eget land og folk som Davids sønn, men ble avvist av de fleste. De erkjente ikke at Guds Sønn gikk i blant dem, forkynte Guds rike, helbredet sjuke og drev onde ånder ut av besatte et tegn på at Guds rike var kommet. Særlig de religiøse lederne, fariseerne og saduseerne, tok anstøt av han og prøvde å få han bort på en eller annen måte. Mange ville ikke la seg opplyse av Lyset som var kommet, men ble i mørket hvor synd og død hersket. Men noen tok imot. Guds ord forteller om en rettferdig og gudfryktig mann som het Simeon. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham (Luk 2,25ff). Den Hellige Ånd hadde åpenbart for ham at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Da Jesus ble båret til templet for å bli omskåret, tok Simeon han i armene sine og lovet Gud og sa: Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. (Luk 2,29-32). Videre sier han til Maria: Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel og til et tegn som blir motsagt, (Luk 2,34). 4
6/2013 Andakt Evangelisten Lukas forteller også om en profetinne, Anna Fanuels datter, som tjente Gud i faste og bønn dag og natt. Hun lovpriste Gud og talte om han til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem (Luk 2,36-38). Dette viser at noen erkjente hvem Jesus var og tok imot ham som forløser. Men alle, både jøder og hedninger, som tar imot ham og tror på Jesu navn, gir han rett til å kalles Guds barn. Alle Guds barn er også arvinger til Guds evige rike, som Jesus Kristus en dag skal opprette hvor alle frelste skal få lovprise og hylle han, Lammet, til evig tid. Derfor kan vi synge sammen med sangeren: Halleluja, vår strid er endt! Farvel til alle klager! Hvem vil vel gå av sorg omspent i disse frydedager! Syng høyt i sky, Guds kirkefolk: Halleluja, nå har jeg nok, den lyst er uten like! Halleluja, Halleluja! Guds Sønn er min, jeg går herfra med ham til himmerike. (Hans Adolph Brorson. Nr 638 v. 6 i Sangboken) Må Herren se til oss i sin rike nåde og velsigne julehøgtida for oss alle! o Herren ser til deg i sin nåde Av Hans Erik Nissen han har sett til sin tjenerinne i hennes ringhet (Luk 1,48) Han har set i nåde til sin ringe tjenerinde (Dansk oversettelse) Maria mente om seg selv at hun var ringe. Det er en indre sammenheng mellom dette og erkjennelsen av nåden. Får Herren lov til å la nåden flyte inn over livet ditt, føler du deg uverdig. I følge med Jesus føler man seg så liten. Det er helt ufattelig at han vil ha med en synder som meg å gjøre. Lyset fra ham lyser inn i mitt mørke; og jeg ser hvor uren jeg er. Dette betyr ikke at Jesus gjør meg ringe. Jeg kan jo ikke bli det jeg allerede er. Men han avslører min sanne virkelighet. Mange flykter fra Jesus. De har det som en kreftsyk som ikke våger å gå til lege av frykt for å få vite sannheten. Men det er en farlig utvei å velge. Det ender med døden. Det gjelder både i det jordiske og det åndelige liv. Kan du tåle å høre sannheten om deg selv? Det kunne du ikke hvis der bare var én sannhet om deg. Men det er ikke bare én. Det er to: syndens sannhet og nådens sannhet. Hos Jesus blir det avslørt at du er fortapt, men samtidig ser han til deg i nåde. Det er vidunderlig å få oppleve dette. Tenk, å stå for Jesus i sin ringhet. Jeg hadde ventet at han skulle forkaste meg. Men det gjør han ikke. Han ser til meg i nåde. Er det merkelig at en følelse av lykke strømmer gjennom sjelen? Må jeg ikke juble når jeg ser at Guds nåde overstrømmer alt i livet mitt? Og jeg vet at min ringhet bare skal vare en tid. Snart vil den være forbi. Som en utslitt kledning skal den bli lagt igjen i graven. Det er Guds nåde som forblir. Hjertet finner hvile når det går opp for deg at Jesus ser til deg i nåde. Det gjorde han engang. Han gjør det i dag. Han er den samme i evighet. Det er til sine ringe tjenere han ser. Hans hjerte strømmer over av kjærlighet til deg. ( Ett er nødvendig 29. desember) o 5
Fra sangskatten 6/2013 Syng om salig juleglede! Av Gunnar Holth Overskriften er hentet fra en strofe i sangen Syng om Herren, å mitt hjerte. Jeg kom på denne strofen når vi igjen nærmer oss julehøytiden. Vi kan gjerne spørre hverandre: Hva synger vi om? Fra tidlige ungdomsår hørte jeg en sang som har fulgt meg: Vi har et emne å synge om, det aller største i verden. Det er oss gitt i fra himmelen, det er vår sang under ferden: Det er om Jesus som selv i døden oss gav forsoning på Golgata som kan oss føre fra syndenøden til frelsens bolig, Halleluja! Ja, la oss synge den nye sangen. Sangen og navnet er JESUS! Og måtte hjertetrangen anføre sangen. Tilbake til vår sang og den salige julegleden. Hva består denne julegleden av? Strofen gir svaret: Herren er blant oss til stede! Han som fødtes julenatt, er vår aller beste skatt. Sangen er skrevet av en dansk lærer: Anders Nielsen (1818-1891). I Sangbokens forfatterregister står forkynner og redaktør Andreas Nielsen feilaktig oppført som forfatter. Her menes nok Anders Nielsen (1831-1907), men dette er en annen person. De er doble navnebrødre. Læreren Anders Nielsen lyttet ofte til den kjente danske indremisjonslederen Vilhelm Beck. Det var derfor naturlig at Anders ble med i den Indre Mission. Her ble han en etterlengtet og viktig medarbeider som skrev sanger og gav ut egen sangbok: Pilgrimsharpen. Denne ble brukt i denne nye bevegelsen, sammen med Brorsons Troens rare Klenodie. Måtte også strofene fra Anders Nielsen følge oss denne julen. Og la oss synge det friskt og freidig ut! o Syng om Herren, å mitt hjerte, troens sang som han deg lærte, om hans nåde, om hans fred, om hans store kjærlighet! Syng om ham som gav deg livet, syng om alt som deg ble givet, syng det friskt og freidig ut: Evig ære være Gud! La din sang fra dype daler stige opp mot høye saler! Syng med englekoret hist: Lovet være Jesus Krist! Syng om salig juleglede: Herren er blant oss til stede! Han som fødtes julenatt er vår aller beste skatt. Syng så hjertene må gløde om det siste, store møte, da Guds Sønn skal komme ned i sin makt og herlighet! Syng så alle det kan vite at kun de som tro vil stride, vil vår Herre kjennes ved nå og i all evighet! 6
6/2013 Fredens høytids bud Av Axel Remme Bedre bud kan ikke høres enn at Jesus til oss kom. Bedre gjerning ikke gjøres enn forkynn ham verden om. Det er fredens høytids bud. Det er ord til deg fra Gud! Stadig lød det for ditt øre: Han all verden frelser er. Stadig er det om å gjøre at du tror og har ham kjær. Ordet er deg himmelbrakt, Ordet som har frelsermakt. Guds Messias kom til verden, født i stall i Betlehem. For å frelse oss på ferden mot et nytt Jerusalem. Varslet hyrder skyndte seg. Varslet kaller også deg! Tidens fylde var nå inne, Guds enbårne ble utsendt. Tidens valg å Kristus finne ved hans gjenkomst er for sent. Bruk den nådetid du har. Bruk anledningen! Vær snar! 7
Guds ord og løfter 6/2013 Englebudskapet Av Nils Dybdal-Holthe Noen hyrder utenfor Betlehem fikk besøk en nattetime (Luk 2,8-14). Så helt uvanlig var ikke det i Israel. Det uvanlige her var at noen hyrder fikk det. Amos er et eksempel i den gamle pakt. Men han skulle bli profet. Vanlige mennesker ble ikke alltid så høyt verdsatt av folket i gamle dager. Her knytter Lukas Jesu fødsel til verdenshistorien. Han er den eneste av evangelistene som gjør det. «Det skjedde i de dager,» sier han i v. 1. Og hva slags tid var det? Jo, da Augustus var keiser i Romerriket. Han døde i år 14 e. kr. Han viser også hvor det skulle skje i Davids by, Betlehem, v. 4. Jesu fødsel er noe som har skjedd i historien og ikke løse rykter. Når Matteus forteller om dette, knytter han det til jødiske Skrifter og sier: «Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren har sagt ved profeten,» Mat 1,22. Slik er Jesu fødsel også knyttet til Guds profetier flere hundre år før. Jfr. Jes 7,14. Det er en fast og sikker historie. Bibelens profeti er pålitelig. Denne julenatta talte en engel fra himmelen til hyrdene. Ja, en stor engleskare viste seg for dem etter hvert. De sang lovsanger til Gud og æret ham, v. 13. Det må ha vært en høytidsstund for hyrdene der englene kom i flokk med stjernehimmelen over seg og himmelske toner lød. Dette var noe nytt, slikt hadde aldri skjedd i Israel før. Hvorfor? Jo engelen hadde et budskap. Det var en viktig kunngjøring som angikk alle mennesker. Derfor treffer det også oss to tusen år senere. Vi taler ikke her bare om historie. Budskapet er noe levende og av evig verdi. Vi kan gjerne si «eksistensielt», noe livsviktig. Hva er dette budskapet? Svaret i Luk 2,10-12 viser fram Jesus med flere ord. Det er rett og slett engleord. De forkynner det som skulle bli talt og sunget om i to tusen år og nå over hele jorden. La oss konsentrere oss om dette julebudskapet nå: 1. Frykt ikke Hyrdene var redde for det ukjente de møtte nå. Det var ikke hver dag de møtte et himmelsk vesen. Og slik er vi alle redde innerst inne. Frykten rekker inn i vårt indre vesen. Den rokker liksom ved grunnvollen i livet vårt noen ganger. Den første hilsen fra himmelen er derfor: Frykt ikke! Jesus brukte også dette ordet til disiplene, f. eks. i Mat 28,10. Er det ikke fint å ha en slik Frelser og Herre? Du kan gå frimodig videre i livet. Herren selv er hos deg. Du kan stole på det! Guds ord forkynner det. Som en troende er dette løftet ditt. Falske kristne som ikke bøyer seg for Gud, eier ikke dette ordet. De har all grunn til å frykte Gud og dommen. Den eneste veien er å vende seg bort fra synd og vranglære og be om nåde og tilgivelse og tro på det rensende Jesu blod. Hvorfor? 2. Forkynnelse Engelen var en forkynner. Guds nye rike begynte med forkynnelse. Og hele tiden har det vært viktig, ja, en krumtapp i religionen. Jesus sendte også ut forkynnere, og det har mange misjonsorganisasjoner også gjort gjennom mange år. Etter reformasjonen ble også forkynnelsen i kirkene et viktig redskap for Gud. Hvordan skulle ellers budskapet om Guds rike nå ut til mennesker? Det er den måten Gud bruker for å kontakte folket. Slik var det altså julenatten også. Gud sendte en taler til jord. Engelen bruker ordet evangelisere når han forkynte. Det betyr å bære fram et godt budskap, og han legger til: Det er en stor glede, 8
6/2013 Guds ord og løfter noe veldig og fullstendig nytt for de fleste. Engelen var evangelist. 3. Glede Det er budskapet, og det driver frykten ut. Disse to ting kan ikke bo sammen. Men her er det ikke tale om vanlig menneskelig glede som alle kan ha. Engelen taler om gleden i Gud og hvordan vi får den. Mange har nok misbrukt dette. Julen er dermed blitt en gledens fest i alminnelighet der jordiske goder er blitt det eneste mange forbinder med jul. Denne verdens juleglede består av mye mat, mange og dyre presanger, særlig til barna. Ikke sjelden er alkohol en ingrediens på julebordet. Bibelen har mye å si om glede. Det er glede i Gud, i Herren og i Den Hellige Ånd. Når engelen her taler om glede, mener han noe helt spesielt. Det må vi se på nå. 4. Frelse Gleden er frelse. En annen gang sa en engel til Josef: Jesus skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat 1,21. Dette er selve kjernen i kristendommen. Forstår man ikke det, blir kristendom en religion blant alle andre. Det er da man begynner å diskutere hvilken religion som er best. Det er i utgangspunktet en umulig diskusjon. Grunnen til frelsens nødvendighet er synden. Alle mennesker er skyldige, og alle behøver den samme frelse. Det er arven fra syndefallet. 1 Mos 3. Derfor var frelsen for alt folket, sa engelen. Det var ikke et tilbud til folket, blant flere andre. «For alt folket» betyr at alle mennesker må eie denne frelse om det skal gå dem vel i evigheten. Både du og jeg har syndet og brutt Guds lov og bud. Ingen er gode nok i seg selv for Guds rike. Vi må bli gjort «skikket», som Paulus taler om i Kol 1,12. Alle behøver å bli frelst. Og Jesus kjøpte oss fri med sitt eget blod på korset. Vi må også peke på noe annet englene sang om: Fred på jorden. Noen taler om det som jordisk og politisk fred her i verden. Bibelen taler om noen annet, nemlig fred og glede i Den hellige Ånd, Rom 14,17. Slik er det i Guds rike, sier han. Og når vi er rettferdiggjort ved troen, har vi fred med Gud. Der ligger nøkkelen. Eller som B. S. Ingemann sang i 1850: Englene sang den først for markens hyrder, skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden. Menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født. 5. Et tegn Hvordan skulle disiplene finne fram og være sikker på at de hadde funnet det rette? De fikk et tegn. Gikk de etter det, var de på rett vei. For hyrdene var tegnet et barn og ei krybbe. Det ville være mange barn i senger denne julenatten. Noen var der kanskje sammen med mor og far. Ei krybbe var noe spesielt. Bare èn hadde et så fattig leie. Alle herberger var fulle av folk, da Josef og Maria nådde fram til Betlehem. Alt var opptatt, det så nesten ut til at de måtte overnatte under et tre. Men Gud hadde gjort ferdig et sted for dem også. Et uthus eller en 9
Guds ord og løfter 6/2013 stall. Når hyrdene fant fram til det, kunne de være trygge for at det var stedet hvor gleden var. Vårt tegn er noe annet. Skal vi finne fram til sann frelse og religion kan vi ikke stanse ved krybben, selv om den er romantisk og gir gode følelser. Det finnes et annet tegn. Også det er spesielt og uventet for mange. Korset! Uten kors ingen frelse og ingen kristendom. For korset var målet for barnet i krybben. Han hadde ikke gjort sin gjerning før han hang der og ropte ut: det er Fullbrakt! Det er det dype innhold i englesangen. Korset hører påsken til. Jul og påske henger slik nøye sammen. Får vi ikke det fram i forkynnelsen denne julen, blir det ikke rett. For hva skjedde der? Vi kan si det kort og enkelt slik: Gud samlet alle synder i hele verden, og dermed alle skyldbrev for alle mennesker, og la alt på Sønnen. Jesus måtte dermed ta ansvaret for all synd i denne verden og dømmes for det som om han hadde gjort alt selv. Allerede i begynnelsen av hans virke, sa Døperen om ham: Der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh 1,29. Mange år senere skrev Peter til vennene: Han som bar våre synder opp på treet, 1 Pet 2,24. Og Johannes skrev ennå senere: Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd. 1 Joh 1,7. Det er når du får tro og «se» det, at du opplever gleden i Gud. Engelen julenatt pekte fram mot dette. Men hvordan blir dette min eiendom, slik at jeg er fri og frelst? Omvend deg! sier Bibelen. Det betyr et møte Jesus og et nei til synd og ondskap. Og da sier Bibelen at vi skal bekjenne våre synder for Gud og noen ganger for mennesker som vi har syndet mot. Når vi så får høre evangeliet om Jesu død på korset for vår skyld, tennes et håp i sjelen. Ånden peker på det Bibelen sier om frelsen og ikke på det du selv føler eller har gjort. Du får et nytt trosliv og et nytt hverdagsliv. Dette er ikke lovisk tale i den mening at vi skal fortjene noe hos Gud. Det nye liv er ikke en lovgjerning. Det er bare en naturlig konsekvens av troen og møtet med Jesus. Det er på linje med Jesu ord til kvinnen som var grepet i hor: Gå bort og synd ikke mer. Joh 8,11. Ved troen på Jesus får du se i Guds ord at synden er sonet og tilgitt hos Gud. Du får se at du er ren og rettferdig og himmelen verdig. Du er på himmelvei på tross av din synd som du fremdeles ser i deg selv og ikke kan glemme. Men det skaper jubel og lovsang: Tenk, jeg er frelst på tross av alt dette. Jeg er samtidig rettferdig og en synder, som de gamle lutheranere sa. Luther selv sier i en julepreken: «Det sømmer seg for oss mennesker at vi med glede tar imot Ham, som engelen sier: I dag er det født dere en frelser. ( ) Den som rett føler og tror dette, han vil kunne tale om hva rett glede er, ja han vil ikke kunne leve lenge for bare glede. ( ) Det er umulig at et menneskehjerte ikke skulle bli glad når det tror at vi har en slik Frelser som har forløst oss fra synden, døden og all ulykke.» Da Maria fikk høre dette julebudskapet, står det at hun tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte. Luk 2,19. Det skulle vi også gjøre. Er dette blitt ditt? Nå har du en ny anledning. Kom til din Frelser! La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert ord. Syng for meg sangen om Jesus, herligste sang på vår jord. Den som for Betlehems hyrder lød fra det himmelske kor: Ære skje Gud i det høye! Født er en Frelser til jord. Syng for meg sangen om Jesus, syng den i sjelsdypet inn. Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i mitt sinn! (Fanny Crosby 1870). o NB! Husk å melde adresseforandring når du flytter! 10
6/2013 Bibelforum Profetiene om Jesu fødsel Av Kjell Dahlene Jesus fødsel er det store tidsskifte i historien. Guds ord kaller det tidens fylde: Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, Gal 4,4. Inntil denne dag hadde Herren fylt tiden med sine gjerninger, med sitt ord og sine løfter. (Heb 1,1). Et av de store kriterier på sannheten i Guds ord, er Bibelens profetier. Vi skal vite at Israels Gud åpenbarer hemmeligheter som ikke noe menneske har kjennskap til. Spør meg om de kommende ting, sier han. (Jes 45,11). Gud er den som kjenner alt, og slik presenterer han seg: Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg. (Jes 46,9-10) Profetiene er et stort område i Guds ord, men i denne sammenheng vil vi løfte fram noen av profetiene om Jesu fødsel. Allerede før Adam og Eva ble vist bort fra Edens hage, fikk de med seg en profeti. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. (1 M 3,15) Frelsen skulle bli virkeliggjort i denne vår verden, men den sier det mer konkret. Det skulle ikke bare være et avkom fra kvinnen, men dette avkommet skulle være et menneske. Et menneske Himmelens Gud har uante ressurser. Rundt ham er himmelske vesener, engler, kjeruber og serafer. Det tales som den himmelske hær. Dette er mektige saker, men det var ikke ved dem fallet skulle gjennomrettes, men ved et menneske som kalte seg selv menneskesønnen. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? (Heb 1,5) En mann Vi trenger å understreke dette i dag da mange vil gjøre Gud til en kvinne. Det var en mann som skulle tre inn i slekten som den som skulle ta ansvaret for fallets fryktelige konsekvenser. Messiastegnet understreker hva slags barn som skulle fødes inn i vår verden. Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes 7,14) Dette blir gjentatt gang etter gang i de profetier om Messias som Herren gir gjennom sine profeter. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes 9,6) Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham. (Jes 53,2) Mannen skulle ikke ha en jordisk far På et vesentlig punkt bryter det lovede barn det normale i menneskelivet. Han er ikke det bio logiske produkt av en mann og en kvinne. Kvinnen, Maria, som ble utvalgt til å føde ham, hadde ikke vært sammen med noen mann. Men Gud selv ved Den Hellige Ånd grep inn i hennes morsliv. Det var forutsagt av Jesaja omkring 700 år før det skjedde. Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel. (Jes 7,14) 11
Bibelforum 6/2013 Navnet Immanuel betyr Gud med oss. Og intet understreker det sterkere enn ved at han trer inn i jomfruen, den unge kvinnens liv og lar seg selv føde inn i slekten på denne måte. Når noen sier at det hebraiske ordet alma også kan oversettes med ung kvinne så skal vi ha i mente at Den Hellige Ånd i Skriften selv har tolket det for oss, og de gamle rabbinere forsto det som jomfru. Skriften er i alle tilfelle klar. Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var trolovet med Josef, men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. (Mat 1,18) Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. (Luk 1,34-35) Mannen som skulle fødes var Gud Den utvalgte til å gi frelse til en fallen slekt, var ikke bare et utvalgt og enestående menneske. Fallet var så dypt at intet menneske hadde evne til å løse fra syndens og dødens lenker og makt. Bare Gud selv kunne befri oss fra den fordømmelse som hvilte over slekten. Dette kommer tydelig fram i navnet som skulle prege hans person, Immanuel. Gud med oss. (Jes 7,14). Hva innebar dette profetiske navn? Skriften fyller det selv med innhold. Navnet i Skriften karakteriserer personen og profeten utdyper det ved å si: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. (Jes 9,6) Som sønn var han naturlig menneskelig. Som Guds Sønn var han av himmelen. Det var hva døperen Johannes fikk åpenbart ved Den Hellige Ånd. Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle. (Joh 3,31) Profetien om Kristus innebærer at han er helt og fullt menneske og helt og fullt Gud av evighet. Det er det som gjør at vi bekjenner: Kristus er sann Gud og sant menneske. Oppfyllelsen av profetien er tydelig og klart knyttet til Jesus som sann Gud. Skriftens vitnesbyrd feier all tvil til side. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (Rom 9,5) Ta gjerne tid til å lese Joh 1,1, Fil 2,5-6, Kol 1,15-16,1 Tim 3,16, Heb 1,1-3,1 Joh 5,20. Hvor kommer denne Sønnen fra? Denne sønnen som løftene taler om er knyttet til et bestemt folk, et bestemt folk og et bestemt kongedømme. Gud gjør det profetiske ord veldig bestemt. Derfor sier også Jesus slik at ingen skal være i tvil: for frelsen kommer fra jødene. (Joh 4,22) Sønnen ville komme fra Israel, fra Juda, fra David. Når det heter hos profeten oss så refererer dette til Israels folk. Det var i dette folk som Herren hadde utvalgt at han steg inn i vår verden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. (Jes 9,6) Dette betyr at Israels folk frimodig kunne rose seg av at Guds Messias hadde komme til dem og kommet fra dem. De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. (Rom 9,4-5 Jf. Joh 1,11) Sønnen skulle komme fra Juda stamme. Allerede Jakob så dette i et profetisk syn. Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. (1 M 49,10) Jesu historiske bakgrunn viser oppfyllelsen av det i Mat 1,3flg. Og hebreerbrevets forfatter stadfester det: For det er en kjent sak at vår Herre er runnet av Juda (Heb 7,14) I Juda stamme skulle han fødes i Davids hus. 12
6/2013 Bibelforum David fikk rike profetier om at hans kongedømme skulle stå fast til evig tid. Kristus stadfester og viderefører dette kongerike. Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunn festet til evig tid. (2 Sam 7,16) Natan profeter om Davidssønnen og den velsignelse han skal være bærer av. Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke la min miskunn vike fra ham, slik som jeg lot den vike fra ham som var før deg. (1 Krøn 17,13) Maria og Josef som ble betrodd Messias Jesus Kristus var av Davids ætt. (Luk 2,4). Dette profetiske budskap bærer Paulus videre: det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, (Rom 1,2-3 Jf. Heb 1,5;7,10). Stedet Sønnen skulle fødes Fødestedet til Sønnen var pekt ut av profetene ved Den Hellige Ånds inspirasjon. Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager. (Mika 5,1-2) De skriftlærde på Jesu tid var samstemte i tolkingen av dette ordet. Messias skulle bli født i Betlehem. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. (Mat 2,4-6) Og det var nettopp i Betlehem Jesus ble født. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. (Luk 2,4-6) Sønnen skulle bli konge Profeten Natan profeterer om den kommende konge i 2 Sam 7,4-17. Og profeten Jesajas stadfester dette i et profetisk utsagn: Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. (Jes 9,7) Kristus er konge, men ikke et kongedømme på denne verdens vis. Men som vi synger: Konge er du visst, Herre Jesus Krist. Engelen Gabriels budskap til Maria setter dette på den rette plass: Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. (Luk 1,32-33) Profetiene var klare, men likevel hemmelighetsfulle De forutsier jomfrufødselen, men ikke Marias navn. De forteller om stedet Betlehem, men ikke når. Av tørr jord er dunkelt, men sees i lys av oppfyllelsen. Det hemmelighetsfulle skulle holde folket i forventning og skjule viktige ting for Satan og Guds rikes fiender. Men det er en del profetier om Jesu fødsel og gjerning som vi ser i lys av oppfyllelsen. Nasaret er ikke omtalt i GT, men likevel er det profetier om det. Byen Jesus hadde tilhørighet til, lå i Sebulons og over dette landområdet, var det profetier. Men det skal ikke alltid være mørke i det land hvor det nå er trengsel. Tidligere førte Herren vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i framtiden skal han føre ære over det over veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea. (Jes 9,1. Se Mat 4,13-16) Vi ser Guds finger i ledelsen av hvert skritt i åpenbarings-historien. Det var nettopp i Nasaret Jesus, verdens lys, skulle starte sin gjerning. Gud visste om det som ingen andre tenkte på. Det tales noen gåtefulle ord om at Sønnen 13
Trosblikk 6/2013 skulle kalles fra Egypt. Hvordan kunne det harmonere? Jo, oppfyllelsen gir oss svaret. Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn. (Hos 11,1) Der ble han til Herodes var død, for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn. (Mat 2,15) Jesus Kristus oppfylte Israels historie i seg selv og stadfestet måten Herren førte folket sitt på gjennom forskjellige epoker. Nærværende profetier om Sønnen Noen av profetiene om Sønnen lå svært nær Jesu fødsel. Det gjelder budskapet englene ga til hyrdene og de opplevde at det var sant (Luk 2,11-12). De fant ham i en krybbe etter deres ord (Luk 2,16). Profeti om at vismennene var i fare (Mat 2,12). Profetisk budskap om å dra til Egypt og redde Jesus-barnet (Mat 2,13). Profetisk meddelelse om at Herodes var død (Mat 2,19-20). Simeon talte profetiske ord om Jesus i tempelet. Ord som gikk i oppfyllelse (Luk 2,25-35). Det profetiske ord har vi lært å kjenne som pålitelig.... for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i (Luk 1,4). o Den store julesangen Av Jan Pedersen Det er noe rart med jul. Den kommer til oss på en eller annen måte. Vår reaksjon er forskjellig, noen tror og takker, noen tviler og ofte fortviler, noen er vantro og fornekter. Julens hovedperson, Jesus, hadde en nær venn som sang om den første julen i verden. I Joh 1,1-5 synger han en hymne som menigheten har brukt som vekselsang, der de lovsynger Kristus som Gud. Sangen har et opplegg der strofene er lett å forstå, lett å huske, lett å gjenta! Noen mener denne første store julesangen, kalt prologen varer fra vers 1 til 18. I det hedenske Efesos bekjenner mennesker som er blitt kristne, at slik talte Gud fra begynnelsen, at Jesus er i begynnelsen, at Gud er i begynnelsen, at Jesus er Gud. Dette levende Ord skaper fortsatt. Jesus er det levende ordet i hele GT. Han bryter også ned, og Han bygger opp, Han dømmer og skaper nytt liv. Det var Jesus fra evighet Johannes hadde gått sammen med i Galilea og Judea. Han hadde sett Ham hengende på et kors, Gud korsfestet! Han som var fra før skapelsen, nå født som menneske, gir sitt liv for den verden Han hadde skapt! Tross mørkets angrep på mennesket, for å slukke Guds Lys så har dette ikke lykkes. Gud holder tross alt fast på oss mennesker. Dette utløser jubelsang. Først ved at Guds sendebud, englene, sang det utover Betlehems marker en mørk natt, i et lyshav: Jesus, Frelseren er født! Og et himmelsk kor sang det evige refrenget: Ære være Gud i det høyeste! Så har budskapet tonet gjennom kirken i 2000 år. Guds Sønn tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet! Den er full av nåde og sannhet! Er dette budskapet mangelvare i vår tid? Kanskje mer nå enn i de tidligere generasjoner vi kjenner. Burde vi ikke begynne å synge julesangen fra Johannes evangeliet på nytt i hjem og kirke! Det kan og vil skape liv! Gledelig fest for Jesu komme til oss! o 14
6/2013 Dikt Du sviktet aldri, Herre Krist Av Ronald Fangen, (1940) Du sviktet aldri, Herre Krist du sviktet ei selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei. For når jeg skalv i uro, angst og gråt i nød, da kom du med din fred, kjøpt i din død. Ja, Herre, det var godt i nattens spente gru å se ditt kors. Å, brystet åndet ut: det var jo du som engang gråt og svedet angstens sved og det var du som bad om skånsel da du led. Å, Herre Jesus, det var du som ble forrådt, med torner kronet, narrekledt og blodig slått. Og da de naglet deg til korsets, skammens tre, da var du bare avmakt, kval og ynk å se. Da spottet de og ropte: Frelser, frels deg selv! Forlat ditt kors! Krev hjelp av dette sorte himmelhvelv! Men da, i mørkefyrstens avgrunnsdype natt, var du, Guds egen sønn, av Gud forlatt. Da var du gitt den stengte himmels verden helt til pris. Men enda lovet du en røver åpen vei til Paradis! Og kongelig befridd fra hevnens tørst og nag og hat, var det i dødens stund for bødlene du bad. Du, frelsesfyrste, konge til korset naglet fast å, aldri seiret livet slik som da ditt hjerte brast. Da skalv de, mørkemaktene, rådløst i avmakts gys hvor skulle de vel skjule seg for påskemorgens lys? Ja, når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød, da viker angsten for den fred du kjøpte i din død. Da vet jeg at det er en Gud, og at han er min far. Om han er skjult, så er han nær. Og jeg skal få hans svar. Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre. Og jeg vet: ved slutten av min vei, når dette hjertes uro dør, - da skal jeg møte deg. 15
Dikteren og diktet 6/2013 Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom Av Jan Endre Aasmundtveit Julens salmedikter Hans Adolph Brorson (1694-1764) er blitt kalt julens salmedikter. En av de mest kjente og kanskje mest dyptgripende julesalmene Brorson har skrevet er «Mitt hjerte alltid vanker». Salmen vitner om en dikter som på en særlig måte evner å bruke de poetiske virkemidlene virkemidler som på en mesterlig måte framhever dikterens budskap. Men framfor alt vitner salmen om en stor Frelser. I denne salmen møter vi en ekte poesi, og en sann forkynnelse av julens store under. Denne salmen ble første gang utgitt i 1732, og markerer starten på en rik tid i Brorsons liv ikke minst som salmedikter. Den ble publisert i et hefte som besto av 10 salmer fra hans hånd. Dette var det første salmeheftet Brorson ga ut, men det vitner om at han på denne tiden ikke var noen nybegynner, verken som dikter eller sjelesørger. I Sangboken (nr. 643) er det gjengitt fem vers av denne salmen. I Brorsons salmehefte fra 1732, og senere i hans salmebok «Troens rare Klenodie» fra 1739, har salmen 11 vers. Jeg vil nedenfor gjengi enkelte av versene i Brorsons egen skriftform. Dere skal finne et barn Brorson selv knytter et bibelord til denne salmen som en overskrift. Det er ordet fra Herrens engel til hyrdene på marken i Luk 2,12: «Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe». Brorson fører oss fram til denne krybben, og til dette barnet. Ja, han fører oss helt inn i Jesu føderom. Også menn som Martin Luther og Thomas Kingo har gitt oss mektige salmer om dette tegnet, om underet Herrens engel forkynte. Men Brorson lar oss også bli personlig delaktige. Det er min Jesus som ligger her i krybben. Mens Kingo gjennom sine salmer gjennomgående taler på vegne av menigheten, ser vi kanskje spesielt i denne salmen at Brorson taler på vegne av den enkelte kristne. Der har min tro sin skatt Brorson innleder salmen med å sammenfatte hva dette store Guds under har gitt ham, og alle dem som har funnet fram til dette barnet som engelen forkynte. Den som har funnet sin skatt i ham, har fått en ny hjerteinnstilling et hjerte rettet på Jesus. Og den som har det slik, vil ikke kunne slå seg til ro med å betrakte dette store Guds under en enkelt gang, eller en gang i blant. Nei, for han blir det en trang til stadig å vende tilbake, og til å være hos ham. Mit hierte altid vanker i Jesu føde-rum, did samles mine tanker i deres hoved-sum. Der er min længsel hiemme, der har min troe sin skat, jeg kand dig aldrig glemme, du søde jule-nat. Den mørke stall er mitt hjertes frydeslott Brorson trekker videre fram de store motsetningene. Her er det «Gud af himmerige» og den store «himmel-helt» som tar inn i en ussel stall. Ved dette får vi et glimt av den dype fornedrelsen vår Frelser tok på seg (Fil 2,6-7), og av den uendelig store gaven som ved dette ble oss til del (2 Kor 8,9). Dermed blir den mørke stallen forvandlet til mitt hjertes frydeslott. Du mørke stald skal være mit hiertes fryde-slot, der kand jeg daglig lære, at glemme verdens spot. Der kand jeg best besinde, 16
6/2013 Dikteren og diktet hvori min roes bestaaer, naar Jesu krybbes minde mig ret til hierte gaaer. På samme tid vitner det som her skjer om hvor foraktet han var, han som er «Gud af himmerige», han som er «Guds væsentlige ord», han som er Ordet fra evighet av (Joh 1,1). Ja, han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham (Joh 1,11). Men, ach! hva skal jeg sige, naar jeg vil tænke paa, at Gud af himmerige i stalden ligge maa. At himlens fryd og ære, Guds væsentlige ord, skal saa foragtet være paa denne slemme jord. Den store himmelhelt på tiggerens plass Han som er himmelens Gud og som har skapt alt (Ord 8,22-31), han kunne med rette hatt sitt komme til vår jord i herlighet og glans. Han kunne ha talt et ord, og det hadde stått der (Sal 33,9). Men han valgte i stedet, for vår skyld, å fornedre seg selv, og åpenbare seg for oss i fattigdom og usselhet. Hvi skulde herre-sale ey for dig pyntet staa? Du havde at befale, i hvor du pegte paa. Hvi lod du dig ey svøbe i lyset som et baand, og jordens konge løbe at kysse paa din haand? Hvi lod du ey udspende en himmel til din telt, og stierne-fakler brænde? o store himmel-helt! Hvi lod sig ey til syne en mægtig engle-vagt, som dig i silke-dyne saa prægtig burde lagt? Ney! Jesus faaer sit leye i denne gode juul, hvor betlere de pleye at legge sig i skiul. Det var og ey hans eget, det høe, hvori han laae, han havde ey saa meget, hand kunde ligge paa. Her får han nå sitt leie «hvor betlere de pleye at legge sig i skiul». Han tar inn der tiggerne holder til. Og han som eier himmel og jord (1 Mos 14,22) må ligge i andres høy og strå (Matt 8,20). Kom Jesus inn i mitt hjerte og sinn Men Brorson tar oss ikke bare med inn i dette Jesu føderom. Han ønsker også Jesus inn i sitt eget hjerte. Dermed vil han også på det sterkeste tilskynde oss til å lukke Jesus inn. Ach! kom! Jeg vil oplukke mit hierte, siel og sind med tusind lengsels-sukke. Kom Jesu, dog derind! Det er ey fremmed bolig, du har det selv jo kiøbt. Saa skal du blive trolig udi mit hierte svøbt. Likesom himmelens Gud tar inn i denne usle stallen, slik kan og vil også himmelens Gud ta inn i hans eget usle hjerte. For dette hjerte, om enn det er usselt, har han selv kjøpt det (1 Pet 1,18-19). Nei, det er i sannhet ingen fremmed bolig for ham! Min rette «qvæge-stund» Brorson har bygd opp salmen slik at vi likesom kommer nærmere og nærmere inn på dette barnet i krybben. Det hele når et klimaks i det siste verset. Det er Jesus han ønsker å leve og dø for. Det er hos ham han har sin rette «qvæge-stund». Det er hos ham han i sannhet finner næring for sin sjel, og 17
Skjæveland Misjonshus 6/2013 trøst og styrke for sitt arme hjerte. Det er her han har sin «rette gledesstund» (som M. B. Landstad oversetter). Jeg vil med palme-grene dit hvile-sted bestrøe. Min brudgom, dig allene jeg leve vil og døe. Kom! lad min siel erlange sin rette qvæge-stund, at kysse tusind gange din søde rosen-mund. De siste linjene til Brorson har Landstad, ved sin oversettelse av salmen, skrevet om. I likhet med mange av pietismens forkynnere og salmediktere i den tiden anvender Brorson her bilder hentet fra Salomos Høysang, der det tales om bruden og brudgommen om bruden som menigheten eller den enkelte troende, og om brudgommen Jesus. Her finner vi brudens ord: «Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn!» (Høys 1,2). Og dette «kyss» Herren her har skjenket ham, vil Brorson gjengjelde, slik salmisten også uttrykker det: «Kyss Sønnen» (Sal 2,12). Landstad avslutter Brorsons salme slik: «At du er født her inne i hjertets dype grunn»! Ut fra et dikterisk synspunkt kan det nok hevdes at Landstads omskrivning er å gjøre vold mot Brorsons diktning. Brorsons anliggende er å beskrive dette fellesskapet med Frelseren mer og mer inderlig noe som for ham naturlig fører over i en sammenlikning med bruden og brudgommen i Høysangen. Likevel er ikke Landstads omskrivning noen svekking av de bibelske sannheter. Det er en sentral bibelsk sannhet som her trekkes fram, og dette er også en viktig sak for Brorson å minne oss om gjennom denne salmen. Likesom Jesus ble født inn i den usle, mørke stallen, er han nå også født inn i mitt hjerte. (Artikkelen er tidligere trykket i Lov og Evangelium 2009 nr 10) o Det nye misjonshuset på Skjæveland Av Olav Hermod Kydland Stiftelsen På Bibelens Grunn har fått et helt nytt misjonshus på Skjæveland i Sandnes kommune. Det nye misjonshuset ligger bare ca 200 m sørøst fra det gamle misjonshuset, ca 600 m fra Riksveg 44, i Vagleskogveien 40. Det gamle misjonshuset lå tett ved nybygget til Skjæveland Eiendom A/S, og da bedriften skulle utvide lagerplassen, måtte huset bort. Etter avtale med bedriften foretok en et makebytte. Skjæveland Eiendom A/S ga Stiftelsen en ny tomt på 6,4 mål og satte opp det nye misjonshuset i betongelement med en grunnflate på 150 m2. Utenfor huset er det en god og stor parkerings plass med noen små lunder hvor trær er plantet. Ellers er det sådd gress på to av sidene av huset. Salen i det nye misjonshuset er 84 m2. Dessuten er det en gang, toaletter og kjøkken i første etasje. I andre etasje er det tre rom, samt et lite rom for ventilasjonsanlegget og en utslagsvask. De to største rommene brukes til kontor og lagerplass for bøker, kassetter og CD-er. Det minste av de tre rommene brukes bare til lagerplass for forskjellige ting. Lørdag den 28. september 2013 hadde vi åpningsfest på Skjæveland Misjonshus. Kjell Dahlene åpnet samværet, og Gunnar Holth holdt festtalen. Dessuten var det duettsang av Dahlene og Holth. Formannen i byggekomitéen for Stiftelsen, Edvard Jekteberg, fortalte om arbeidet med huset og det gode samarbeidet med represen tanter for Skjæveland Eiendom A/S. 18
6/2013 Skjæveland Misjonshus Det ble servert smørbrød, kaker, kaffe og saft til de 64 frammøte (60 voksne og fire barn). Vi er takknemlige til mat- og pyntekomitéen for vakker pynting og god mat. Takk også til alle som brakte med seg smørbrød, kaker og kaffe som smakte utmerket! Etter matpausen ble ordet gitt fritt, og flere benyttet anledningen til å gratulere Stiftelsen med nytt hus. Et ønske og en bønn som gikk igjen var at Herren måtte velsigne arbeidet på misjonshuset og at det måtte lyde en bibelsk og klar forkynnelse til frelse, oppbyggelse, tukt og trøst og evig salighet. Festen ble avsluttet med sangen: Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte, Du min konge og min Gud, at ei lyst, ei heller smerte, deg formår å slette ut! Denne innskrift på meg sett: Jesus ifra Nasaret, den korsfestede, min ære og min salighet skal være. Helt til slutt ba Gunnar Holth for arbeidet på misjonshuset og lyste velsignelsen over festlyden. Det er vår bønn at Den treenige Gud må være med alle, både stor og små, som samles på Skjæveland Misjonshus. Styret for Stiftelsen På Bibelens Grunn er takknemlig både til Gud og mennesker for det nye huset. Vi er takknemlige til Skjæveland Eiendom A/S for både tomta og huset. Men mest takker vi Herren for at han ordnet alt på den beste måten! Hans navn være lovet både nå og i evigheten! Stiftelsen er villig til å leie ut misjonshuset til møter og møtevirksomhet som skjer på evangelisk-luthersk grunn. Det kan også leies ut til humanitære eller allmennyttige formål og til familiære sammenkomster etter de regler eller lover som foreligger for huset. Vi ønsker alle velkommen til Skjæveland Misjonshus! o CD Jesus er veien til himmelen med sang av: Unge Røster fra Namsos. Kan bestilles via våre nettsider: www.bibelsk-tro.no Eller ved å skrive til: Bibelsk Tros kassettjeneste Postboks 116 4311 Hommersåk Kr 200,- 19