ØRSTA VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN



Like dokumenter
Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august.

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN ØRSTA VGS. Eksisterende Situasjonsplan

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret Søkjarar med ungdomsrett

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk

Bergeland videregående skole Nivå Programområde navn 2018 Helse og oppvekstfag 27,9. Dalane videregående skole Nivå Programområde navn 2018

SØKERE PR NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

ULSTEIN VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016

Inderøy vgs alt ,4. SUM nettoareal , ,3. A) Dagens situasjon:

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Merå. Kapasitet m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg sum sum Endring 2 -

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/ Søkjarar med ungdomsrett

Resultat førsteinntak 7. juli 2017

Søkertall til videregående skoler i Oppland

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Oversikt over ledige plasser etter 2.inntak

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim

Søkertall til videregående skoler i Oppland

Søker kan endre søknad til og med 15. april og noen søknader kommer inn for seint. Derfor kan søkertallene endres noe utover våren.

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

SØKERE OG INNTATTE PR

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/ Ungdomsrett

UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN HERØY VGS Eksisterande Plan 0

Ny Ålesundstruktur. Utbygging av de vidaregåande skolane mot 2025

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/ Alle søkjarar

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

VOLDA VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO Sandvika Pb. 626, NO Sandvika Tel: Fax:


Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Kirkenes videregående skole

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske.

Søkjarar til alle skular per (første ønske)

Vedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi

SØKERE PR Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. Programområde. Egne U totalt

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett

SØKERE PR Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Tatt inn sum Søkere totalt. Nivå Programområde Pl

Inntatte ungrett Venteliste

Polarsirkelen videregående skole

Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr

Levanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013

Kirkenes videregående skole

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE)

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Vgs-tilbodet i Nordfjord

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret

Tabell 2: Oslosøkere alle rettstyper per , per nivå, programområde og skole (uten påbygg)

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/ LK06

Vgs-tilbodet i Nordfjord

Elevtall pr Søkertall pr ST 3 Språk, samfunnsfag og 17 økonomi

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

SØKERE PR REGION: NORD-ØSTERDAL. Nord-Østerdal videregående skole. Primærsøkere eget fylke m/ungd.rett. Programområde.

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx

Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområd UTP enivå E tide dato F SUM Oppg Sensur

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret

Inntatte ungdomsrett Venteliste

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675

Vår ref.: Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.:

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/ Ungdomsrett

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai

1. ønske (primærsøkere) til vgs i Møre og Romsdal skoleåret 2010/2011

SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016

SØKERE OG INNTATTE PR

Nord-Østerdal videregående skole

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Søkere med ungd.rett Søkere totalt. Søkere med ungd.rett

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

Skoletilbudet for Telemark Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold Vest-Telemark.

Eksamensplan lokalgitt skr. eksamen hosten 2013.xlsx

Videregående opplæring i Aust-Agder og Vest-Agder

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Eksamensplan ORN høst 2013

SØKERE OG INNTATTE PR

Polarsirkelen videregående skole

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Transkript:

ØRSTA VIDAREGÅANDE SKULE UTVIKLINGSPLAN AUGUST 2014 Høyring 2 2014 202? 19.08 2014 v.1.0

1 INNHALDSLISTE 1 INNHALDSLISTE 2 2 INNLEIING 4 3 SAMANDRAG 5 4 BAKGRUNN / FØRESETNADAR / MANDAT 7 5 RAMMEVILKÅR, SITUASJON OG BYGNINGSMASSE 8 5.1 PLASSERING 8 5.2 REGULERINGSPLAN OG EIGEDOMSGRENSER 9 5.3 TILKOMST / TRAFIKKFORHOLD 11 5.4 NABOTILHØVE 11 5.5 PARKERING 12 5.5.1 FRAMTIDIG PARKERING 12 5.6 EKSISTERANDE BYGNINGSMASSE 13 5.6.1 5.6.1 MILJØKARTLEGGING 13 5.6.2 5.6.2 TILSTANDSANALYSE 14 5.6.3 5.6.3 BYGG A 15 5.6.4 5.6.4 BYGG B 16 5.6.5 5.6.5 BYGG C 17 5.6.6 5.6.6 BYGG D 18 5.6.7 5.6.6 GARASJE 19 5.6.8 5.6.7 PÅBYGG 19 5.7 GRUNNTILHØVE 20 6 PROGRAM / PROGRAMANALYSE OG PEDAGOGIKK 21 6.1 ELEV OG GRUPPE/KLASSEANTALL 21 6.2 PROGRAM OG DIMENSJONERING 24 6.3 FUNKSJONSDIAGRAM 25 7 RIVING/SALG 26 7.1 BYGG A, B OG C 26 7.2 BYGG D INKL. PÅBYGG 26 7.3 GARASJE 26 8 VURDERINGAR 27 8.1 AREALDISPONERING: 27 8.2 STUDIEFØREBUANDE FAG 27 8.3 YRKESFAG 27 8.3.1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK. (BA) 27 8.3.2 DESIGN OG HÅNDVERK (DH) 27 8.3.3 ELEKTROFAG ( EL) 27 8.3.4 HELSE- OG OPPVEKSTFAG ( HO) 27 8.3.5 RESTAURANT- OG MATFAG ( RM) 27 8.3.6 TENIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON ( TP) 27 8.3.7 TILRETTELAGT OPPLÆRING (TPO) 27 8.4 FELLES 28 8.4.1 ROMKATEGORI A 28 19.08 2014 v.1.0

8.4.1.1 REALFAGFAG 28 8.4.1.2 AUDITORIUM 28 8.4.2 ROMKATEGORI C 28 8.4.2.1 ADMINISTRASJON/MERKANTIL 28 8.4.2.2 PERSONALROM 28 8.4.3 ROMKATEGORI D 28 8.4.3.1 BIBLIOTEK 28 8.4.3.2 KANTINE/PERSONALKANTINE 28 8.4.3.3 Vestibyle/sosiale møtearenaer/inneamfi 28 8.4.3.4 ELEVTENESTER 28 8.4.4 ROMKATEGORI E1 28 8.4.4.1 IKT 28 8.4.4.2 REINHALD 28 8.4.4.3 DRIFT 28 8.4.4.4 AVFALL OG VAREMOTTAK 28 8.4.5 ROMKATEGORI E2 29 8.4.5.1 TEKNISKE ROM 29 8.5 VURDERINGAR AV BRUTTOAREALET 29 8.6 VURDERINGAR AV ENERGI/DRIFT 29 8.7 VURDERINGAR AV ALTERNATIV TOMT_ GREPABYGGET 29 8.8 VURDERING AV DELT LOKASJON SOM I DAG 31 8.8.1 ALTERNATIV 1 : HØYRING 1 FEF PROGRAM 31 8.8.2 ALTERNATIV 2 : HØYRING 1 FEF PROGRAM + FLYTTING AV BA TIL ØRSTA VGS 31 8.8.3 ALTERNATIV 3 : MINDRE RIVING OG MEIR OPPGRADERING AV A OG B BYGGET 32 9 NYE TILTAK 33 9.1 NYBYGG 33 9.2 KROPPSØVING 34 9.3 NYE TRAFIKKLØYSINGAR 34 9.4 LOGISTIKKUTFORDRINGAR: 35 9.4.1 UTBYGGINGSLOGISTIKK 35 9.4.2 DRIFTSLOGISTIKK 35 9.5 FRAMDRIFT: 35 10 TIDSLINJE 36 11 MODULBEHOV 37 12 VISJON 38 13 KORTSIKTIGE TILTAK 39 14 KOSTNADAR 40 15 SITUASJONSPLANAR 41 15.1 SITUASJONSPLAN EKSISTERANDE 41 15.2 SITUASJONSPLAN UTVIKLINGSPLAN 41 16 VEDLEGG 42 16.1 TEIKNINGAR 42 19.08 2014 v.1.0

2 INNLEIING Denne utviklingsplanen er utarbeidd etter oppdrag frå Møre og Romsdal Fylke, ved Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Skuseth Brækkan. Utviklingsplanen inngår som ein del av samla utviklingsplan for dei vidaregåande skulane i Eikesundregionen. Dette dokumentet inngår som vedlegg til høyring 2, i det som der er omtala som alternativ 1. Deltakarar i prosjektgruppa: Prosjektleiar : Ståle Solgard Byggje- og vedlikehaldssjef Per Olaf Skuseth Brækkan Arkitekt: Svein Skylstad, Arkitekt Svein Skylstad as Rektor Ulstein vgs : Margaret Alme Rektor Herøy vgs : Gullik Kjelstadli Rektor Ørsta vgs : Roger Fylling Rektor Volda vgs : Trond Hjelseth Referansegruppe ved Ørsta vgs : Tillitsvalde Verneombud Elevrepresentantar Driftsansvarleg Representant frå alle studieprogramma. 4

3 SAMANDRAG Formål Denne utviklingsplanen omhandlar konsekvensar og kostnader ved Ørsta vgs, som eit resultat av ein samla gjennomgang av den framtidige skulestrukturen for dei vidaregåande skulane i Eikesundregionen. Skulestrukturen i Eikesundregionen omfattar dei 4 skulane Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs. Vanylven vgs. Blir sett på separat. Eksisterande situasjon Bygningane ved Ørsta vgs har grodd fram frå 1955 til 2006, og består av A- Bygget( 1955), B- Bygget ( 1955 ), C- Bygget ( 1976 ), D- Bygget ( 1975, tidlegare Husmorskulen,opprusta 2010), påbygg (1990 )og garasje ( 2006 ). Samla areal på bygningsmassa er vel 9.000m2. Bygg A,B og C heng saman, medan bygg D som huser RM,HO og TPO ligg eit stykke unna. Bygningsmassen er svært dåleg vedlikehalden med unnatak av D- bygget, og alle bygga slit med store fuktproblem i kjellarane. Det er vanskeleg å sjå at skulen kan samle undervisningsprogramma sine under eitt tak utan å bygge eit nytt skulebygg på ny tomt. Ved ei renovering må tunge yrkesfag med tungt maskinelt utstyr finne nye midlertidige lokale, og det er ikkje enkelt. Problematikken med rehabilitering/nybygg er fyldigare drøfta under gjennomgangen av eksisterande bygg. Vi foreslår at Møre og Romsdal fylkeskommune inngår ein festeavtale med Ørsta kommune, slik at ein kan bygge ny skule på eigna kommunal grunn. Vi har i utviklingsplanen illustrert at ny skuletomt kan vere i regulert område O4 som i godkjent reguleringsplan er regulert til offentleg byggeføremål. Tomta er i reguleringsplanen vist 41.8 daa. Areal og elevtalsendring I høve eksisterande skuledrift er det i denne utviklingsplanen foreslått å legge ned utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag ved Ørsta vgs og flytte dette til Herøy vgs. Bygg- og anleggsfag er foreslått lagt ned i Herøy og flytta til Ørsta vgs. Ørsta vil då misse 30 RM elevar, men få 30 BA elevar ekstra, slik at det totale elevtalet på 355 frå 1.høyring blir oppretthalde. Eksisterande 2014 Utviklingsplan 2014 Studieforberedande fag Yrkesfag 0 314 0 345 TPO 6 10 SUM 320 355 Teknisk fagskule 0 0 TOTALSUM xxx 355 Avvik +35 FORESLÅTTE TILTAK: 1. Fase 1: Intensjonsavtale med Ørsta kommune for å få bygge ny skule på aktuell ny ferdigregulert tomt. 2. Fase 2: Bygging av ny skule, dimensjonert til 10.794m2 inkl. Kroppsøvingslokaler (9.290,7m2 utan). 3. Fase 3: Nedlegging av RM koordinerast tidsmessig mot etablering av nye RM lokaler ved Herøy vgs som kan ta mot 4. Fase 4:Nye kroppsøvingslokale/ idrettshallsamarbeid med aktuelle aktørar? 5. Fase 5 :Revisjon av utviklingsplan: Denne bør reviderast for eksempel kvart 5 år, eller i forkant av kvar økonomiplanperiode. 5

KOSTNADER: I Ørsta foreslår vi eit nybygg på 9.300m2 BTA til 343,8 mill. I tillegg kjem ca. 55,6 mill. om ein vil bygge eigne kroppsøvingslokaler i tilknytning til nybygget. Ein kan då selge bygg D ( Husmorskulen ) inkludert tomt. Inntekta på dette er ikkje stipulert i utviklingsplanen. Bygg D er 1965m2 BTA, og tomta er på 5,8 mål. Pedagogiske mål: Utviklingsplanen sin ambisjon er å tilpasse skulen til gjeldande ny struktur, det såkalla kunnskapsløftet, ved ein samla gjennomgang av bygningsmassen, med tanke på at dei ulike utdanningsprogramma skal få sine baseareal og spesialrom i tråd med gjeldande føringar frå Utdanningsavdelinga i Fylkeskommunen. Miljøforbetringsmål : Utviklingsplanens ambisjon for Ørsta vgs er å foreslå ein heilt ny skule som kan løfte arbeidsmiljøet, det fysiske læringsmiljøet, ute- og innemiljøet ved skulen, opp på Fylkeskommunens satsingsnivå for nye skulebygg i tråd med gjeldande lover og forskrifter. Teknisk opprustingsmål: Å få etablert moderne tekniske anlegg i nybygget, som oppfyller Fylkeskommunens energi- og miljøfyrtårnsmål, samt minst gjeldande forskriftskrav til inneklima, lys, luft, lyd og energiforbruk. Styresmaktene har sett ambisiøse energimål fram mot 2020 utover TEK- 15, der skulebygg blir klassifisert etter nye standardar for lavenergihus, passivhus og plusshus. Visjon : Etablerer ein nytt skulebygg som gjev elevane lyst til å søke seg til skulen, som ein god plass å lære, leve og utvikle seg som unge vaksne, samt vere ein god og miljøvenleg arbeidsplass for tilsette på alle nivå. Skulebygget er tilrettelagt for god formidling av kunnskap i dynamisk vekselverknad mellom teori og praksis, samt eit læringsmiljø som koplar fysisk aktivitet, helse og trivsel til læringsprosessen. Sidan bygget blir Fylkeskommunen sitt nyaste når det står ferdig, bør visjonen vere Fylkeskommunen sitt mest miljøvenlege bygg. Virkemiddel: Nybygg dimensjonert for 355 elevar og 94 tilsette i tråd med FEF arealmodell. Bygget må kunne takle endringar i utdanninsgtilbodet på ein relativt enkel måte, og fremme kontakt mellom fagmiljø som underlag for tverrfagligheit. Bygget sine kommunikasjonsårar og fellesareal må vere utvikla som soner for uformelle møter og læring, rom for identitesbygging, arenaer for formidling og kontakt. Arealberegningsmodellen (FEF modellen) 2014. Dette er ein felles Fylkeskommunal arealmodell for å kvalitetssikre arealbehovet for dei ulike utdanningsprogramma ved ulike elevtal og ulike Vg2 og Vg3 tilbod. 6

4 BAKGRUNN / FØRESETNADAR / MANDAT I sak T- 79/11 blei fylgjande vedtak gjort : Fylkestinget ber om at det vert lagt fram utviklingsplanar for alle dei vidaregåande skulane i fylket i løpet av økonomiplanperioden. Sak PN- 28/13. Plannemnda godkjenner framlagte prosjektplan for utviklingsplanar for skulane Ørsta vgs, Volda vgs, Ulstein vgs og Herøy vgs. Arbeidet med å revidere planen vart sett i gang i xxx2014 og avslutta i xxx2014. 7

5 RAMMEVILKÅR, SITUASJON OG BYGNINGSMASSE 5.1 PLASSERING Ørsta vidaregåande skule Holmegata 14 6153 Ørsta Skulen ligg i sentrum av Ørsta ved Ørsta Kulturhus/ Ørsta Fleirbrukshall 8

5.2 REGULERINGSPLAN OG EIGEDOMSGRENSER Skuleområdet er samansett av ei mengd ulike småtomter. Gnr/Bnr Areal Eier Reguleringsformål / bruksnamn 15/225 1 200 Ørsta kommune Bygg A festegrunn 15/387 6 688 Ørsta kommunen festar denne av 4 Bygg B og C festegrunn private eigarar 15/337 394 Ørsta kommune Bygg A (Yrkesskulen) 15/634 297 Ørsta kommune Bygg A (Yrkesskulen 4 ) 15/704 5 840 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Bygg D (Husstellskulen) Ørsta kommune eig eller festar tomtene som skulen ligg på i sentrum. ( Bygg A,B og C). Tomta til den gamle husmorskulen er eigd av Møre og Romsdal Fylkeskommune. ( Bygg D). 9

15/784 15/867 15/893 15/770 15/911 15/836 15/455 15/217 15/5 15/932 3.0 5.0 15/214 15/749 15/682 15/705 15/704 15/149 15/131 15/522 15/14 15/17 15/342 15/148 15/523 15/957 15/38 15/786 15/415 15/38 15/958 15/991 15/223 15/155 15/597 15/997 15/224 15/476 15/416 15/596 15/524 15/241 15/941 15/939 15/998 15/350 15/525 15/526 15/936 15/305 0 10 20 30 40 m 15/969 15/404 15/367 15/255 15/359 15/231 Skuleområdet er omfatta av 2 reguleringsplanar : 1. Reguleringsplan for Velle og idrettsparkområdet ( Rtk- 0109 ), stadfesta 21.03 2006 regulerer skuleområdet (Bygg A,B og C) til offentleg bygg- undervisning. I godkjent kommunedelsplan er eksisterande skule ( Bygg A.B og C) regulert i område O2 på 8,2 daa med formål offentleg undervisning. 2. Reguleringsplan for området ved barnas vel barnehage, med plan ID 2012001 er under behandling i kommuna. Bygg D ligg i kommunedelplanen i område V offentlege bygningar/institusjonar. 41,3daa u=0,6. X 6899600 Y 350700 f_skv3 3.0 2.0 2.0 5.0 BFS-2 maks %-BYA=30% 2.0 BBH-1 Barnehage maks %-BYA=30% Y 350800 EBAKKANE BFS-3 maks %-BYA=30% TEIKNFORKLARING Detaljreguleringsplan (PBL 12-5) Bygningar og anlegg BFS BBH BU Y 350900 Bustader - frittliggjande småhus Barnehage Undervisning Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SF SGS Buss Køyreveg Fortau Gang-/sykkelveg Annan veggrunn - tekniske anlegg Annan veggrunn - grøntareal Kollektivhaldeplass Omsynssone H140 Sikringsone - Frisikt Juridiske linjer og punkt Y 351000 Planen si avgrensing Formålsgrense Byggjegrense Sikringssonegrense Regulert senterlinje Frisiktslinje Regulert kant kjørebane Målelinje/avstandslinje Illustrasjonar (ikkje juridisk bindande) HC HC Parkeringsplassar HC-plassar o_sgs ANDERS X 6899500 Basiskartet er teikna med svak gråfarge X 6899400 12.5 BFS-1 maks %-BYA=30% 12.5 o_sf ANDERS HOVDEN-GATA R=20.0 o_sgs 5.0 5.75 f_skv2 2.0 3.0 5.0 R=20.0 HC HC R=6.0 R=20.0 o_skv1 H140_01 R=6.0 BU-1 Skule maks %-BYA=60% 2.0 3.0 Buss Buss 2.0 6.0 3.0 6.6 o_sf o_sf 20.0 Kartopplysningar Kjelde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høgdegrunnlag: NGO 1954 Arealplan-ID Detaljreguleringsplan for: 15202012001 Forslagstiller Området ved Barnas Vel barnehage Ørsta kommune Ørsta Kartprodusent: kommune MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER Ørsta kommune Teikningsdato 01.11.12 MK E Revisjon A Endra for 2. gongs offentleg ettersyn 16.10.13 MK F B G C H D I SAKS- SAKSHANDSAMING, PLAN- OG BYGNINGSLOVA NR. DATO Saksnummer, arkiv 2012/2 Kunngjering av oppstart av planarbeidet 28.01.2012 1. gongs handsaming i planutvalet 178/12 15.11.2012 1. gongs offentleg ettersyn 24.11.12-05.01.13 2. gongs handsaming i planutvalet 2. gongs offentleg ettersyn 3. gongs handsaming i planutvalet EIGENGODKJENNING KOMMUNESTYRE RIPATEIGANE FKB Ørsta PLANEN UTARBEIDA AV: Ørsta kommune, Dalevegen 6, 6150 Ørsta Papirkvalitet STP-90 Ekvidistanse 1m Kartmålestokk 1000 PLANID TEIKN. SAKSH. 2012001 01A MK 10

5.3 TILKOMST / TRAFIKKFORHOLD Dei trafikale tilhøva ved skulen er i dag relativt greie sidan skulen ligg midt i sentrum. Ved nybygg på foreslått tomt er ein avhengig av at regulerte vegar blir gjennomførte, med ny mateveg frå ny rundkøyring nord for elva. Figuren viser nye vegar med nye regulerte rundkøyringar som mateveg til, samt 100 og 200 års flomsonekart for området. 5.4 NABOTILHØVE Den nye skuletomta er avgrensa av elva mot nord, ny veg med bakanforliggande etablert boligområde mot aust, regulert parkeringsplass, og 11

5.5 PARKERING Så vidt vi veit ikkje noko parkeringsnorm for Ørsta kommune Med norm på 0,6 plass pr.tilsett + 0,4 plass for elevar over 18 år, får ein eit behov for 94 tilsette *0,6 + = 56 + halvparten av 180 vg2(vg3 = 0,4*90 = 36 plasser = 95 parkeringsplassar. 5.5.1 Framtidig parkering På situasjonslanen nedanfor har vi vist xxx p- plassar i sambruk skule/idrett + 5 bussoppstillingsplassar. Om ein hamnar på ei løysing med integrert kroppsøving, vil dette gjere trafikkbildet enklare. Ørsta kommune vil ikkje ha samanhengande køyreveg mellom ny idrettshall og skulebygg. Kun gangforbindelse. 12

5.6 EKSISTERANDE BYGNINGSMASSE Skulen held i dag til på 2 ulike lokasjonar. Ein for bygg A,B og C, og ein for bygg D. Den gamle husmorskulen. På fotoutsnittet ovanfor ser ein Bygg D opp til høgre, bygg A,B,C og garasje til venstre. Nede til høgre ser ein kroppsøvingshallen. Byggeår Bygningar Bruttoareal Nettoareal 1955 A- Bygget 2970 1955 B- Bygget 2813 1976 C- Bygget 828 1975 D- Bygget 1965 1990 Påbygg 245 2006 Garasje 200 Sum Ørsta vgs. Eksist.2014 9021 Bygg A,B og C hadde ei brannteknisk oppgradering i 2011. ( 3S prosjekt). Bygg D fikk oppgradert TPO avdeling i 2010. Bygg A, B og C hadde mindre brannoppdateringar i 1997 5.6.1 5.6.1 Miljøkartlegging Eksisterande bygningsmasse er ikkje miljøkartlagt. 13

5.6.2 5.6.2 Tilstandsanalyse Det er ikkje utført tilstandanalyse av bygningane sin tekniske tilstand i forbindelse med dette utviklingsplanarbeidet. Sidan både Utdanningsavdeling, BYVE og brukarane i utviklingsplanperioden har tatt til orde for at Ørsta må ha nytt skulebygg, er det ikkje lagt ned meir arbeid i å vurdere tilstand og mulig gjenbruk av eksisterande bygningsmasse, enn ei befaring, som avdekka fuktige kjellarar, mugglukt, og generelt gamle, nedslitne lokaler. Sjølv om det i eit ressurs- og miljømessig perspektiv som regel er gunstigast med rehabilitering av eksisterande bygningar, vil det å nytte store summar på å transformere eksisterande skulebygg om til ein framtidsretta skule, i tråd med både Utdanningsavdelinga, BYVE og brukarane sine krav, vere ein risikosport både med hensyn på arbeidsmiljøet i byggetida, og i høve til det økonomiske- og funksjonelle sluttproduktet. Ledig tomteareal Vi tilrår derfor nybygg. 14

5.6.3 5.6.3 Bygg A Bruttoareal: 2970m2. Byggeår : 1955 3.etasjar + kjellar. Bygget er sist oppgradert i xxxx. Bygget oppfyller ikkje krava til universell utforming. Bygget er målt(?) for radonverdier, som ligg under tiltaksgrensa Eksisterande bruk : Administrasjon Kantine Naturfag Felles teorirom BA/TIP Design og Håndverk Framtidig bruk : Foreslått teke ut av bruk 15

5.6.4 5.6.4 Bygg B Bruttoareal: 2813m2. Byggeår: 1955 2.etasjar Bygget blei pussa opp i xxxx Eksisterande bruk : TIP Elektrofag Framtidig bruk : Foreslått teke ut av bruk 16

5.6.5 5.6.5 Bygg C Bruttoareal: 828m2. Byggeår : 1976. Bygget blei rusta opp i xxxx Eksisterande bruk: Bygg- og Anleggsfag Framtidig bruk Foreslått teke ut av bruk 17

5.6.6 5.6.6 Bygg D Bruttoareal : 1965 m2. Byggeår 1975. Eksisterande bruk : HO TPO RM Framtidig bruk Foreslått teke ut av bruk 18

5.6.7 5.6.6 Garasje Bruttoareal :200m2 Byggeår : 2006 Dagen bruk : Garasje TIP Framtidig bruk : Foreslått teke ut av bruk 5.6.8 5.6.7 Påbygg Bruttoareal: 245m2. Byggeår 1990. Framtidig bruk : Foreslått teke ut av bruk 19

5.7 GRUNNTILHØVE Det er ikkje innhenta informasjon om grunntilhøva. Grunnvatnet står imidlertid høgt i terrenget, og flomsonekart er laga for Ørsta sentrum. 20

6 PROGRAM / PROGRAMANALYSE OG PEDAGOGIKK 6.1 ELEV OG GRUPPE/KLASSEANTALL UTDANNINGSPROGRAM NIVÅ PROGRAMOMRÅDER ELEVER (program) Antall klasser (program) SUM elever pr årstrinn SUM elever pr program SUM Grupper/ klasser pr program Studiespesialisering ST VG1 Studiespesialisering 0 0 0 VG2 Språk, samfunnsfag og 0 økonomi VG2 Realfag(TAF) VG2 IB VG3 Språk, samfunnsfag og 0 økonomi VG3 Realfag VG3 IB VG3 Påbygging 0 0 0 Studiespesialisering med formgivingsfag VG1 Formgivingsfag 0 0 0 VG2 Formgivingsfag 0 VG3 Formgivingsfag 0 Idrettsfag ID VG1 Idrettsfag 0 0 0 VG2 Idrettsfag 0 VG3 Idrettsfag 0 VG4 Idrettsfag 0 Musikk, dans og drama MD VG1 MDD 0 0 0,0 VG2 Dans 0 VG3 Dans VG2 Drama VG3 Drama 0 VG2 Musikk VG3 Musikk Bygg- og anleggsteknikk BA VG1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2,0 30 60 4 VG2 Anleggsteknikk 30 VG2 Byggteknikk 30 2,0 VG2 Klima-, energi- og miljøteknikk VG2 Overflateteknikk VG2 Treteknikk TAF 0 STO 0 Design og håndverk DH VG1 Design og håndverk 15 1,0 15 30 2 VG2 Aktivitør 15 VG2 Blomsterdekoratør 15 1,0 VG2 Børsemaker VG2 Båtbyggerfag VG2 Design og duodji 21

VG3 Desing og gullsmedhåndverk VG2 Design og tekstil VG2 Design og trearbeid VG2 Frisør VG2 Interiør og utstillerdesign VG2 Pianostemming og pianoteknikk VG2 Smed VG2 Ur- og instrumentmaker VG3 Interiør 0 VG3 Utstillingsdesign Elektrofag EL VG1 Elektrofag 30 2,0 30 75 5 VG2 Automatisering 15 1,0 30 VG2 Data og elektronikk VG2 Elenergi 15 1,0 VG2 Flyfag VG2 Kulde og varmepumpe VG3 Automatiseringsfag 15 1,0 15 VG3 Dataelektronikerfaget Helse og sosialfag HS VG1 Helse- og sosialfag 30 2,0 30 60 4 VG2 Ambulansefag 30 VG2 Barne- og 15 1,0 ungdomsarbeiderfag VG2 Fottereapi og ortopediteknikk VG2 Helsearbeiderfag 15 1,0 VG2 VG2 Helseservicefag Hudpleie VG3 Fotterapi 0 VG3 VG3 VG3 VG3 Apotekteknikk Helsesekretær Tannhelsesekretær Hudpleier Medier og kommunikasjon MK VG1 VG2 VG3 VG3 Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon stud.forb. Mediedesign 0 0 0 0 0 Naturbruk VG1 Naturbruk 0 0 0 VG2 Akvakultur 0 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG2 VG3 VG3 VG3 Anleggsgartner og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Hest og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Reindrift Skogbruk Naturbruk med sportsfiske Naturbruk 0 studieforberedende Gartnernæring Landbruk 22

Restaurant- og matfag RM VG1 Restaurant- og matfag 0 0 0 VG2 Kokk- og servitørfag 0 VG2 Matfag STO 0 Service- og samferdsel SS VG1 Service og samferdsel 0 0 0 VG2 IKT-servicefag 0 VG2 Reiseliv VG2 Salg, service og sikkerhet VG2 Transport og logistikk Teknikk og industriell produksjon TP VG1 Teknikk og industriell 60 4,0 60 120 8 produksjon VG2 Arbeidsmaskiner 15 1,0 60 VG2 Bilskade, lakk og karosseri VG2 Brønnteknikk VG2 Industriell møbelproduksjon VG2 Industritekstil og design VG2 Industriteknologi 30 2,0 VG2 Kjemiprosess VG2 Kjøretøy 15 1,0 VG2 Laboratoriefag VG2 Maritime fag TAF 0 STO 0 SUM elever videregående skule 345 23,0 345 345 23 Spesialtilpasset oppl. AO 0 0 Spesialtilpasset opplfunksj.h. base 10 10 10 Landslinje/ annet Fagskule 1. 0 0 0 2. Nettbasert SUM ELEVER og STUDENTER TOTALT 355 23,0 355 355 23 23

6.2 PROGRAM OG DIMENSJONERING Nedanfor er vist nøkkeltall for dimensjonering av Ørsa vgs etter den såkalla FEF modellen. Antall Klasser Elever VG 1 165 11 Elever VG 2 165 11 Elever VG 3 15 1 Elever VG 4 0 0 AO 10 TAF 0 0 STO 0 0 SUM elever 355 23 Lærere og assistenter 70 Pedagogisk ledelse 5 Merkantil avdeling 5 IKT 1 Renholdere 6 Driftspersonell 2 Kantinepersonell 1 Bibliotek 1 Elevtjenester 4 Sum ansatte 94 Nto Bto Pr elev Studiespesialisering ST - - 0,0 Studiespesialsiering m/formgiving STFOR - - 0,0 Påbygging - - 0,0 Idrettsfag ID - - 0,0 Musikk, dans og drama MD - - 0,0 Sum Studiforberedende - - 0,0 Bygg og anlegg BA 60 1 283 21,4 Design og handverk DH 30 251 8,4 Elektrofag EL 75 592 7,9 Helse og oppvekstfag HO 60 449 7,5 Medier og kommunikasjon MK - - 0,0 Naturbruk NA - - 0,0 Restaurant og matfag RM - - 0,0 Service og samferdsel SS - - 0,0 Teknikk og industriell produksjon TP 120 2 208 18,4 Sum yrkesfag 345 4 783 0,0 Sum Alternativ opplæring AO 10 322 0,0 Felles: Sum felles læringsrom 355 170 0,5 Rom ansatte 355 305 0,9 Elevrom 355 541 1,5 Vestibyle / sosiale møtearenaer/inneamfi 355 89 0,3 Teknisk drift 355 351 1,0 SUM felles 355 1 455 4,1 SUM netto areal 355 6 560 18,5 Tekniske rom 355 435 1,2 Konstruksjonsareal 355 656 1,8 Trafikkareal 355 1 640 4,6 Bruttoareal Totalt ekskl idr.hall 355 9 291 26,2 Idrettshall inkl idrettsfag 355 1 152 1 504 4,2 1,416 Bto/nto faktor ekskl. hall 24

Som ein ser er skulen dimensjonert utan RM ( - 30 elevar) og med auka klassetal på BA ( +30 elevar). I høve til FEF programmet i høyring 1, gjev dette ein arealdifferanse på 48m2 utan kroppsøving ( 6560m2 mot 6502m2), og 83m2 med kroppsøving. ( 9291m2 mot 9206m2). Samla elevtal på 355 likt i begge alternativa. Antal tilsette er 94 i begge alternativa. 6.3 FUNKSJONSDIAGRAM Funksjonsdiagram vil bli laga i neste fase, når brukarmedverknaden blir intensivert, som ein del av program- skisseprosjektfasen for nybygg. 25

7 RIVING/SALG Ut frå sin tekniske tilstand, funksjonalitet og plassering foreslår vi å ta eksisterande bygningsmasse ut av bruk. 7.1 BYGG A, B OG C Samla areal : 6611m2 7.2 BYGG D INKL. PÅBYGG Samla areal 2.210m2. Foreslått solgt 7.3 GARASJE Samla areal 200m2 26

8 VURDERINGAR 8.1 AREALDISPONERING: Eksisterande arealdisponeringar med deling i 2 ulike lokasjonar er sjølvsagt uheldig for ein samlande skule som skal marknadsføre seg i konkurranse med andre skular. Med eit nytt samlande skulebygg med ny attraktiv arealdisponering vil Ørsta vgs stille mykje sterkare som nummer 1 skule for dei utdanningsprogramma som skulen tilbyr. Nedanfor har vi drøfta ulike type areal ved skulen. 8.2 STUDIEFØREBUANDE FAG Ingen elevar 8.3 YRKESFAG 8.3.1 Bygg og anleggsteknikk. (BA) 60 elevar. 4 klasser a 15 elevar.30 fleire enn i dag. 10 lærarar. Arealet i dag er stort sett i bygg C. Er i FEF programmet dimensjonert med eit nettoareal på 1283m2. 1069m2 av desse spesialrom/verkstader. 28,9m2 BTA pr.elev 8.3.2 Design og håndverk (DH) 30 elevar. 2 klasser. 15 elevar på Vg1 DH, og 15 elevar på Vg2 blomsterdekoratør. 5 lærarar. Held i dag til på loftet i bygg A. Har store fleksible areal med god takhøgde, men dårleg tilkomst og eksponering. Er dimensjonert med ca. 250m2 netto. 11,3m2 BTA pr.elev 8.3.3 Elektrofag ( EL) 75 elevar. N5 klasser a 15 elevar. 13 lærarar. Held i dag stort sett til i bygg B. Same elevtal som i høyring 1. Dimensjonert i FEF modellen med 593m2 nettoareal. 235m2 av dette spesialrom. 10,7m2 BTA pr.elev 8.3.4 Helse- og oppvekstfag ( HO) 60 elevar. 4 klasser a 15 elevar. 10 lærarar. Held i dag til i bygg D. Dimensjonert i FEF modellen til 449m2 netto. 10,1m2 BTA pr.elev. 8.3.5 Restaurant- og matfag ( RM) Har i dag 30 elevar. Foreslått lagt ned. Held i dag til i bygg D. 8.3.6 Tenikk og industriell produksjon ( TP) 120 elevar. 8 klasser a 15 elevar. 21 lærarar. Held i dag til i bygg B, der delar av undervinsingslokala er særs gamle og dårlege. Dimensjonert i FEF modellen med 2207m2 netto. 24,8m2 BTA pr.elev. 8.3.7 Tilrettelagt opplæring (TPO) 10 elevar. 10 tilsette. Held i dag til i bygg D.Dimensjonert i FEF modellen til 322m2 netto. 43,5m2 pr.elev. 27

8.4 FELLES 8.4.1 Romkategori A (realfaglab og auditorium) 8.4.1.1 REALFAGFAG Dimensjonert til 101m2 i FEF modellen. 8.4.1.2 AUDITORIUM Dimensjonert til 69m2 i FEF modellen. Skulen har i dag eit auditorium i bygg D på 91m2. 8.4.2 Romkategori C ( Adm. og ped.personell, markantilt personell, støtterom, personalrom, garderober og wc, tillitsvalgte) 8.4.2.1 ADMINISTRASJON/MERKANTIL Dimensjonert for 10 tilsette. 102m2 netto. 167m2 inkl. 65m2 arkiv/møterom etc. + Held i dag til på plan 1 i bygg A. 8.4.2.2 PERSONALROM Personalrom for 94 tilsette dimensjonert til 119m2 + 19m2 gard/wc. 8.4.3 Romkategori D ( Bibliotek, kantine/kantienkjøkken, toaletter i fellesareal, vestibyle/sosiale møtearenaer/inneamfi, elevtenester) 8.4.3.1 BIBLIOTEK Dimensjonert med 1 tilsett og 120m2 i FEF modellen. 8.4.3.2 KANTINE/PERSONALKANTINE Dimensjonert med 1 tilsett og 324m2 + 14m2 i felles wc i FEF modellen. 8.4.3.3 Vestibyle/sosiale møtearenaer/inneamfi Dimensjonert til 89m2 i FEF modellen. 8.4.3.4 ELEVTENESTER Dimensjonert med 4 tilsette og 82m2 i FEF modellen. Lokaler for PPT, helsesøster, 2 rådgivere, venterom,wc,hvilerom og lager /arkiv/kopi for elevrådet. 8.4.4 Romkategori E1 ( IKT,Reinhald, Drift, Avfall og varemottak ) 8.4.4.1 IKT Dimensjonert med 1 tilsett og 41m2 netto. 8.4.4.2 REINHALD Dimensjonert med 6 tilsette og 104m2 i FEf modellen. 8.4.4.3 DRIFT Dimensjonert med 2 tilsette og 146m2 i FEF modellen. 8.4.4.4 AVFALL OG VAREMOTTAK Dimensjonert med 60m2 i FEF modellen. 28

8.4.5 ROMKATEGORI E2 8.4.5.1 TEKNISKE ROM Diemensjonert med 435m2 i FEF modellen. 8.5 VURDERINGAR AV BRUTTOAREALET I FEF modellen blir arealbehovet til Ørsta vgs med 355 elevar og 94 tilsette vurdert til 9.291m2 ( 26,17m2 BTA pr.elev) utan kroppsøving og 10.794m2 (30,41m2 BTA pr.elev) med kroppsøving. Samla bygningsmasse i dag er 9.021m2 utan kroppsøving. Dvs ca. 270m2 mindre enn det ein ny skule er dimensjonert til. Skulen har i dag rundt 300 elevar. 8.6 VURDERINGAR AV ENERGI/DRIFT Krav til eit nytt skulebygg i TEK- 10 er sett til ei energiramme 120kWh/m2/ oppvarma bruksareal pr.år. Krav til idrettsbygning er 170kWh/m2/oppvarma bruksareal ( BRA) pr.år. BRA skuledel er ca 8.600m2 dvs årleg energiforbruk på 1.032.000kWh BRA kroppsøving ca. 1.380m2 dvs årleg energiforbruk på 234.600kWh. 8.7 VURDERINGAR AV ALTERNATIV TOMT_ GREPABYGGET Etter innspel frå Ørsta kommune, har vi vore på befaring og vurdert det utflytta Grepa bygget ( Mosflata Næringsbygg), som aktuell ny lokasjon for Ørsta vgs, istadenfor nybygg. Bygget står på festa grunn med gnr. 18, bnr. 364 fnr.1, bnr. 367 fnr.2, bnr. 368 fnr.1. fester Ørsta kommune. Framfester : Mosflata Næringsbygg as. Bygget er ein stor industrihall ( 5538m2 NTA), med netto takhøgde 6m under bærekonstruksjonen, med ei 2 etasjes administrasjons/kontorfløy på delar av arealet ( 1535m2 NTA). I tillegg har bygget eit teknisk rom på 360m2 NTA, overbygt utvendig lasterampe på 50m2 NTA og utvendig eigen trafo på 25m2. Samla NTA er 7.508m2. Bygget er lokalisert til eit område som er regulert og utbygt for industrifomål. Bygget er oppført i lett stålkonstruksjon, med ytterveggar av sandwichisolerte aluminiumselement type Paroc eller liknande produkt. Vi meiner lokaliseringa er feil. Elevane vil kome langt frå Ørsta sentrum, og lengre unna kroppsøvingslokaler. Eit industriområde er ikkje ein god plass å plassere over 355 elevar. Vi tilrår derfor Fylkeskommunen om å gå for nybygg på andre sida av elva som vist. 29

Grepabygget planløysing 30

8.8 VURDERING AV DELT LOKASJON SOM I DAG Etter oppfordring av BYVE har vi vurdert konsekvensar av å oppretthalde delt lokasjon med RM,TPO,HO og auditorium i bygg D, og nybygg til erstatning for delar eller heile eksisterande bygningsmasse. For å få frigjort byggegrunn for å starte opp prosessen bør ein då rive bygg C. Dvs BA må ha midlertidige lokaler / plasthaller etc., eller vere ute på byggeplass i ein antatt periode på 4 år. Perioden blir så lang sidan vi ikkje får plass til å bygge både BA og TP lokaler på bakkeplan på tilgjengelig bakkeareal. Dvs at vi etter nybygg for TP/EL må bygge nytt for BA, før dei kan flytte inn.vi har sett på at ein kan bygge nye lokaler for TP, EL, DH event. Fellesareal avhengig av byggehøgde på 2,3 eller 4 etasjar på nybygget. Etter innflytting, riv ein bygg B, for å frigjere byggegrunn til resten av skulen.., og bygge nytt for BA + eventuelt delar eller heile resten av av romprogrammet, og til sist rive bygg A. På denne måten har ein transformert om sentrumsalternativet til ein ny skule., men ikkje makta å samla alle undervisningsprogram under eitt tak. Alternativa med framleis delt lokasjon har to store ulemper i høve samla nybygg aust for elva.: 1. Skulen blir framleis delt 2. Skuledrifta må foregå tett inntil ein byggeplass i minimum 4-5 år. Truleg lengre. 8.8.1 Alternativ 1 : Høyring 1 FEF program FEF programareal i bygg D : HO, RM, TPO og auditorium. ca. 1800m2 BTA. Bygg D har eit BTA areal på 2.210m2 inkl. Påbygget på 245m2. TPO har ca. 140m2 for lite areal. RM og HO har meir enn FEF- modellen. Resterande FEF program som skal løysast ved bygg ABC : 9.200m2 1800m2 = 7.400m2 Desse areala er underdelt slik : BA 1000 DH 340 EL 800 TP 2980 SUM 5.120 A- areal: Realfag 100 C- areal : Adm/merk.personalrom 305 D- areal : Bibliotek,vestibyle, 630 kantine wc,etc. E- areal 780 Trafikk/kontruksjon felles 465 Sum Felles 2280 Sum 7.400 Nybyggbehov 7.400m2 + 140m2 TPO = 7.540m2 * 37.000,- = 279 mill. Rivekostnad ABC : 6611m2. Antatt kostnad 5 mill. Totalt : 284 mill. Bygg D er då ikkje rusta opp for RM og HO. 8.8.2 Alternativ 2 : Høyring 1 FEF program + flytting av BA til Ørsta vgs Om ein vel å utvide nybygget for BA med 730m2 for å romme flytting av BA til Ørsta vil dette koste 27 mill til. Totalt 311 mill. 31

8.8.3 Alternativ 3 : Mindre riving og meir oppgradering av A og B bygget Vi har også sett på å behalde bygg A og B, slik at BA flyttar inn i eit oppussa bygg B, og bygg A må ut i brakker, medan bygget blir oppussa. Dvs administrasjon, merkantilt, lærararbeidsplassar, kantine etc. Må løysast midlertidig., før dei kan flytt tilbake i eit opprusta bygg A. Her må ein minimum bygge nytt for TP/EL, så ein får tømt bygg B. Ein kan så totalrenovere bygg B Bygg A og B har samla 5.780m2 BTA. Om ein bygg nytt for TP og EL, har ein igjen 4.420m2 av FEF programmet som så skal inn i bygg A og B. Dvs at ein har ledig teoretisk 1360m2 BTA i desse bygga. Om ein flyttar RM til Herøy vil arealbehovet i bygg D kun vere TPO og HO, som samla er programmert til 1040m2. Bygg B har ikkje den takhøgda som ein ideelt sett burde hatt i BA hallar ( minimum 5m). Vi lager likevel eit regnestykke der TP hallane i bygg A kan transformerast om til BA bruk. Nybyggbehov : 4000m2 *37000 = 148 mill. Tung opprusting bygg A og B. 5.780m2 * 25.000 = 144,5 mill Brakkeleige 2 år for brukarar i bygg A : adm/merkantilt, DH, realfag, kantine og bibliotek. Sidan dette alternativet alt er opp i 292,5 mill, finn vi ikkje dette alternativet særleg konkurransedyktig ut frå ei ulempe/pris vurdering i forhold til eit samlande nybyggalternativ på ny tomt, eller det delte alternativet i pkt.8.8.1 32

9 NYE TILTAK 9.1 NYBYGG Vi har i denne utviklingsplanene foreslått eit nybygg på andre sida av elva, der kommuna har ferdig regulert tomt til offentlege formål. Nybygget er dimensjonert til 10.795m2 BTA inkludert nødvendig behov for kroppsøvingslokaler. I vår nybyggkalkyle har vi teke med kostnader for eigne kroppsøvingslokaler tilknytta nybygget, sjølv om ein i dag leiger kroppsøvingslokaler av Ørsta kommune. Arealbehovet til kroppsøving er i FEF- modellen dimensjonert til 1504m2 BTA. Lokalisering i tråd med gjeldande regulering og ynskjer frå Ørsta kommune. Ørsta kommune Ein tek attehald om moglege feil i kartet. Planområde vist med raud strek 10.04.2014 Målestokk 1:3000 33

9.2 KROPPSØVING I dag leigar skulen kroppsøvingslokaler av Volda kommune. Sjølv om ein flyttar på andre siad avelva, kan ein framleis nytte dette tilbodet. Skulle ein som eit alternativ vente på realiserbare idrettshallplanar og medvirke til eigarskap eller leige i ny idrettshall, så er dette noko som må utgreiast i samråd med kommunen. Realiseringa av ny idrettshall er usikker. Ein enkel fleirbrukshall kan truleg la seg realisere mykje raskare enn ein trippel håndballhall, som planlagt. 9.3 NYE TRAFIKKLØYSINGAR Som eit ledd i å gjere ny tomt tilgjengelig er det innregulert nytt vegsystem, med nye rundkøyringar og parkering. Ny trafikkregulering 34

9.4 LOGISTIKKUTFORDRINGAR: Logistikkutfordringane kan delast i to. 1. Utbyggingslogistikken. Korleis få rett funksjon på plass til rett tid, og kva gjer ein mellombels for å få dette til. (Flyttelogisitikk mellom bygningane i planperioden). 2. Driftslogistikken innanfor skuleområdet mellombels i byggjeperioden og når skulen er ferdig utbygt etter mal frå utviklingsplanen. 9.4.1 UTBYGGINGSLOGISTIKK Vi vil om økonomien tillet dette bygge nytt i eitt samlande byggesteg, slik at ein slepp å ha byggeplass på ein ny skule få år etter at ein har flytta inn. Totalt sett er dette klart billigare enn trinnvis utbygging. 9.4.2 DRIFTSLOGISTIKK Med ei samlande utbygging vil ein kunne drifte gamleskulen til nybygget er ferdigstilt og så flytte drifta rett inn. 9.5 FRAMDRIFT: Framdrifta på gjennomføringa av utviklingsplanen vil vere avhengige av storleiken på politiske løyvingar til dette føremålet. Vi har i neste punkt stipulert ein tidsakse frå 2015-2020. D.v.s ei gjennomføringstakt på 5.år. 35

10 TIDSLINJE Bygg Frå Til Kostnad Aktivitet Tid frå positivt vedtak 1 Nybygg 0 0,5 år Programmering nybygg 2 Nybygg 0,5 år 1,0 år Skisse- forprosjekt nybygg 3 Nybygg 1,0 år 1,5 år Anbud nybygg 4 Nybygg 1,5 år 3,5år Byggetid, 5 Nybygg 3,5år 4 år Innflytting 6 Eksisterande Riving/salg 4 år 4,5år Avhendast til Ørsta kommune for grunnskulebygging? Om ein ikkje totalt sett skal kutte RM tilbodet i Eikesundregionen, må ein om ein skal flytte 2 klasser frå Ørsta vgs til Herøy vgs få etablert nye RM lokaler ved Herøy vgs. Sidan RM i Ørsta held til i eige bygg, kan desse elevane fungere her, sjølv om ikkje Herøy får opp sitt nybygg samtidig med Ørsta vgs. Ein kan dermed kome i ein situasjon der Ørsta vgs flyttar inn i nybygg, og Rm blir igjen i bygg D til Herøy vgs har fått på plass nybygg for eit utvida RM- tilbod. Denne utvidinga kan ein vanskeleg sjå føre seg skal skje i tilknytning til eksisterande areal ved Herøy vgs ( 2.høgda i Administrasjonsbygget). Vi har også for Herøy vgs foreslått eit samlande nybygg, helst i same periode som utbygginga ved Ørsta vgs, men den kan forskyvast ved å la RM vere igjen i bygg D til nybygget i Herøy vgs er ferdigstilt. 36

11 MODULBEHOV Vurdert til ingen ved eitt byggesteg. 37

12 Visjon Vi har ikkje laga noko nytt visjonsbilde for ny Ørsta vgs, anna enn at vi kosntaterar at tomta er så stor at ein kan få til det bygget ein ynskjer seg på tomta. 38

13 KORTSIKTIGE TILTAK Skulen er så klar på at ein må ha nybygg, at vi ikkje har fått noko kortsiktig tiltaksliste., sjølv om eit nybygg truleg ikkje kan stå ferdig før tidlegast om 5 år. Skulle ein ende på ei framleis todelt lokalisering av Ørsta vgs, eller nybygget dreg ut i tid, vil ein truleg få ei lang liste. 39

14 Kostnadar Grovt overslag BYGG Tung Middels Lett Riving Nybygg Kostnad Ny Ørsta vgs 9 291m2 343,8 mill Utomhus SUM AREAL KOSTNAD M2 KOSTNAD NYBYGG 10.795m2 37.000kr 343,8 mill Kroppsøving 1 504m2 55,6 mill Bygg A,B,C + garasje 6 811 0 1) Bygg D+påbygg 2 210 0 SUM inkl. Riving og kroppsøving 399,4 mill Kommentarer : 1. Avhendast til ørsta kommune for grunnskuletomt? Kommentarar: Nybygg. Kr. 37.000 pr. m2 Komm- entar Lett ombygging = lokala brukt hovudsakleg som i dag. Små omgjeringar, reparering og tilpassing himling og golv, nødvendige utskifting, begrensa tilpassing av vvs- og el- anlegg. Kr. 15.000 pr. m2 Middels ombygging = lokala kan delvis brukast som i dag. Noko riving og ombygging, full overflaterenovering, nødvendige utskiftingar, tilpassing av vvs- og el- anlegg. Kr. 20.000 pr. m2 Tung ombygging = lokala kan ikkje brukast som i dag. Riving av himling, vegger, golvbelegg, elektrisk, varme, ventilasjon og sanitær. Ny rominndeling, nye overflater, nye tekniske anlegg. Kr. 30.000 pr. m2 Kostnadane er basert på prisnivå 2013 justert for prisstigning til 1. juni 2014. 40

C123 Byggverksted nord C123 Y1.BA A: 200,8 m 2 Gard./wc herrer C122 Y1.BA A: 25,6 m 2 C120 GANG BK C121 BK C C119 GARDEROBE WC JENTER B121 Gard./wc dame C119 Gang C120 C116 Maskinverksted C124 Y1.BA A: 113,5 m 2 C118 VAKTMEISTER KONTOR Vaktm.kntr A: 8,3 m 2 C118 Trapp/VF C117 Lær.kntr C116 D A: 12,1 m 2 D C117 VINDFANG SPONSILO C115 VÅTROM Våtrom C115 Sponsilo C114 Verktøy C113 Y1.BA A: 9,6 m Verktøy 2 C112 Y1.BA A: 9,4 m2kompr.rom C114 C113 VERKTØY C112 VERKTØY C110 TAVLEROM C109 C125 C PORT ROM Byggverksted syd C125 Y1.BA A: 200,5 m 2 C111 Y1.BA A: 9,5 m2 C111 Trapp/VF Lær.kont C108 C109 Y1.BA A: 12,5 m 2 A: 7,0 m 2 BK BK C106 Gang B107 C105 Vaktm.kntr. C100 Y1.BA A: 15,9 m2 PORT B101 VASKEHALL C C105 GANG Vaskehall B101 A: 4,8 m 2 Y8.TIP A: 26,3 m 2 C108 VINDFANG 2,6 m2 C107 C106 WC B102 MOTORROM 120 PORT Motorrom B102 PORT C104 B103 GARDEROBE LETAK Gard./wc herrer C104 Y1.BA A: 22,2 m 2 Y8.TIP A: 24,7 m 2 PORT C101 Garderobe B103 Y8.TIP A: 18,4 m 2 Lager C103 Y1.BA C103 LAGER Materiallager C101 Y1.BA A: 107,8 m 2 A: 20,5 m 2 PORT Verksted B104 VERKSTAD B104 Y8.TIP A: 247,7 m 2 VF A: 5,1 m 2 C FRÅ KJELL. AA B108 TRAPPEROM E HEIS Trapperom B108 A: 16,1 m 2 Trans.kiosk A100 A: 29,4 m 2 B113 STÅLLAGER B106 WC GUTAR B107 B.K. PORT A100 Stållager B113 A: 26,5 m2 Heis A: 2,6 m 2 Mod.lager B108 Y8.TIP B108 MODELLAGER A: 16,1 m 2 WC BK Gang A: 4,7 m 2 B109 A: 14,0 m 2 B109 GANG A 58,2 M2 A109 B114 GARDEROBE/ WC/URINAL MENN B110 LÆRARKONTOR NB B119 VERKTØYSTÅL A101 B122 DIV. - LAGER VF Personalrom A109 C4 A: 58,8 m 2 A101 A: 6,5 m 2 A110 Tekjøken B111 DATAROM BS E 14,6 M2 A102 Garderobe B120 BØTTEKOTT B123 SVEISEVERKSTAD B112 MODELLVERKSTAD C D Gang 31,4 M2 B121 Garderobe kvinner 11,9 M2 WC PERSONAL A107 B115 GANG B110 LÆRARKONTOR D A104 C A106 Garderobe menn 12,9 M2 A: 39,5 m 2 A: 36,2 m 2 Garderobe Tekjøkken C5 A110 A: 4,0 m 2 C4 A: 6,8 m 2 Avd.leder A119 Gard/WC menn B111 Y8.TIP A: 39,0 m 2 Verktøy B119 A: 6,8 m Lager 2 B122 A: 5,9 m 2 Y8.TIP Lær.kontorA: 17,3 m 2 B110 Y8.TIP A: 15,8 m 2 Trapperom A102 A: 18,6 m 2 Gang A111 D A103 WC kvinner D Ass. rektor C 6 M2 C1 A: 15,6 m2 Avd.leder A120 C1 A: 15,6 m 2 Avd.leder Sveiseverksted B123 Modellverksted B112 Y8.TIP A: 99,3 m 2 Datarom B111 4 884,8 m 2 BK B120 Y8.TIP A: 192,3 m 2 C5 Gard. kvinner A: 6,6 m 2 A104 C5 A: 11,5 m2 A111 Gang 31,5 M2 B124 MASKINVERKSTAD B125 LÆRARKONTOR D D A105 WC menn 7,6 M2 Gard. menn A: 7,8 m 2 A106 C5 A: 13,7 m 2 Gang A107 A121 C1 A: 14,9 m 2 WC pers. B121 Gang B115 A: 11,2 m 2 Y8.TIP A: 3,5 m 2 WC. kvinner A103 D B116 Rådgjevar 20,3 M2 A114 Bøttekott 3,9 M2 Ass. rektor A122 C1 A: 14,9 m 2 WC. menn A105 C5 Rådgiver A108 D5 A: 20,1 m 2 14,6 M2 A123 Transformatorkiosk D kontor 22,8 m2 Gard/wc kvinner B116 Y8.TIP A: 21,6 m 2 Maskinverksted B124 Y8.TIP A: 110,0 m 2 Lærerkontor B125 Y8.TIP A: 20,0 m 2 Arb.rom. Lærer A112 C4 A: 20,7 m 2 6,4 M2 A115 B117 WC FH 12,2 M2 lærar A: 43,0 m BK 2 A114 E1 A: 3,9 mhwc 2 A115 C5 A: 6,4 m 2 Kontorleder A123 C1 A: 14,9 m 2 Adm. kontor A124 C1 A: 25,4 m 2 D3 Arb.rom. Lærer A113 C4 Kopi/Lager A118 A118 D C3 A: 13,5 m 2 Lager B117 D3 A: 8,0 m 2 A 3,5 M2 A126 Lager A126 C3 A: 3,6 m 2 A128 Rektor 19,1 M2 A A125 Kvelv 2,5 m2 Rektor A128 C1 A: 20,4 m 2 B128 LAGER SVEISEUTSTYR A 21,3 M2 A127 A MELK BRUS KJØL/ STEIK MICRO Ekspedisjonsgang A127 Hvelv A: 22,0 m 2 A125 C3 A: 2,3 m 2Sjakt VF A: 19,2 m 2 Mont.verksted B127 Y8.TIP A: 71,9 m 2 Lager B128 Y8.TIP A: 11,6 m2 Bibliotek A116 D1 A: 21,1 m 2 B129 DATALAB. C 91,5 M2 Datalab B129 Y8.TIP A: 22,5 m 2 A129 Hall C A117 Kantinesal/kjøkken A117 A: 89,7 m 2 Hall A129 D4 KJØLEDISK A: 90,9 m 2 C C C C A130 E trapp Trapperom A130 A: 23,2 m 2 trapp Heis A: 2,5 m 2VF A131 A131 A: 6,9 m2 0,0 m 2 0,1 m 2 0,0 m 2 0,0 m2 D03 Daglegstove 60,2 m² D01 Personalrom 35,8 m² D04 D06 Personalrom D01 C4 A: 34,3 m 2 Restaurant/Bar D03 Y7.RM A: 61,0 m 2 A1 Arb.rom. RM D06 C4 A: 16,9 m 2 Matsal Arbeidsrom lærer 1 99,9 m² 16,8 m² Matsal D05 Egendefinert 1 100 by2 100 Tekn. Y7.RM A: 100,5 m 2 Anretning D05 D05 Y7.RM Anretning 27,2 m² A: 27,3 m 2 D63b Grupperom 17,4 m² D63 Klasserom 82,6 m² D28b D75 D27 Kjøl Kontor 4,7 m² Grupperom 6,2 m² Egendefinert by 4,7 m² D28a D07 62,4 m² Egendefinert 1 100 by2 100 D02 Egendefinert by Kjøkken D28a Y7.RM A: 63,7 m 2 KONTOR D28b Y7.RM A: 4,5 m 2 Øving D63b Y4.HO A: 18,0 m 2 Øving D63 Y4.HO A: 83,3 m 2 Kjøkken 64,0 m² D64 D12 Lager D08 WC 5,7 m² Vestibyle 145,4 m² Korridor/gard D07 A: 27,6 m 2 Gr.rom D75 Y4.HO A: 6,2 m 2 Kjøl D27 Y7.RM A: 4,7 m 2 Lager D64 Y4.HO A: 5,7 m 2 Elevgard. J 31,2 m² 3,3 m² D14 D29 D13 WC 3,3 m² D25 Bk 1,6 m² Grovkjøkken 21,9 m² D10 Trappegang 4,0 m² D65 D76 Dusj WC D10 D12 WC D13 Trapp Dusjrom 7,2 m² Egendefinert 1 100 by2 100 Lager 6,9 m² 6,2 m² D20 1 000 by2 100 Egendefinert Tekn. Personalgard. K 12,8 m² D11 Elevgard. G 19,5 m² 1 000 by2 100 Egendefinert D31 Kjøl D15 5,2 m² Personalgard. M 12,7 m² Egendefinert Egendefinert by by Egendefinert 1 100 by2 100 D23 Frys 3,8 m² D32 D62 D11a Edb/it-opplæring RWC 49,7 m² D21 38,9 m² Korridor 6,3 m² Egendefinert 1 100 by2 100 D24 It-rom Kjøkken 91,1 m² 5,2 m² D68 Kontor 15,6 m² D69 Kontor 15,2 m² D26 D33 D70 Kopi Kontor 4,9 m² Korridor 28,9 m² 15,2 m² D34 Vaskesentral D36 D71 D-34 10,8 m² Dusj/wc 3,8 m² Kontor 25,5 m² D34 10.6 LAGER D36 9.5 RWC A3 D35a Grupperom 8,5 m² D37 D-36 11 x 21 900 D39 Bad 3,7 m² Lager kjøkken 15,3 m² D61 Klasserom 65,2 m² D39 3.6 WC D38 D-40 Vaktmester 15,6 m² REI 90 EI 30 1 400 1 100 8 x 21 10 x 21 IT-rom Frys D24 Dusj/WC Y9.TPO E1 Kjøl D23 D36 A: 7,1 m 2 A: 5,2 m Y7.RM 2 D31 Y9.TPO Kott BK Y7.RM A: 3,8 m 2 A: 9,6 m2 D42 D25 A: 5,3 m 2 Korridor Lager kjøkkeny9.tpo E1 A: 1,6 m 2 D33 D37 Y7.RM A: 28,9 m2 Grovkjøkken D29 Y7.RM Vestibyle D02 D4 A: 145,1 m 2 A: 21,9 m 2 Lager D65 Elevgard.J D08 D3 A: 31,4 m 2 D14 Y4.HO A: 6,9 m 2 Gr.rom D76 Y4.HO A: 6,2 m 2 Pers.gard.K D20 D3 A: 7,2 m 2 C5 A: 13,2 m 2 Pers.gard.M D15 C5 A: 13,2 m 2 Elevgard.G D11 D3 A: 19,6 m 2 Klasserom D62 Y4.HO A: 48,7 m 2 Korridor D21 A: 39,2 m 2 HWC D11a D3 A: 6,5 m 2 Kjøkken D32 Y7.RM A: 90,6 m 2 Kontor Lærer D68 C4 A: 15,6 m 2 Kontor Lærer D69 C4 A: 15,2 m2 Kontor Lærer D70 C4 Klasserom VG1 D61 Y7.RM A: 65,1 m 2 A: 15,2 m2 Kontor Lærer D71 C4 A: 25,5 m 2 Kopi D26 C3 A: 4,9 m2 D-39 D35 7.1 FORROM D42 D-41 Kott IV01 10x12M 2,7 m² Bh 9M D40 IV01 10x12M Soverom D40 GRUPPEROM 10 Bh 9M 6,5 m² D58 Korridor 38,2 m² D41 D60b Grupperom 8,8 m² 00 Atrium Atrium 156,1 m² D41 BASE / KJØKKEN 54.2 D80 Gang 8,9 m² Spesialundervisning 59,2 m² D60 Materialrom 9,8 m² Korridor D58 Gr.rom D60 Y7.RM A: 18,8 m 2 A: 37,4 m 2 TPO D41 Y9.TPO d-80 A: 51,0 m 2 2 200 11 x 21 D44 D80 GARDEROBE 16.5 D-42 A90S Materialrom 7,0 m² 10 x 21 D-43 D50 D42 17.6 FORROM Korridor 50,4 m² D-45 11 x 21 1 500 1 150 Auditorium D59 F.A2 aud D46 IV04 12x15M Bh 6M D59 Materialrom/lager 17,1 m² IV03 6x15M Bh 6M D45 D43 12.2 Auditorium A: 91,0 m 2 90,5 m² Klasserom 73,3 m² LITE GRUPPEROM Korridor D56 10 x 21 Korridor D56 A: 32,4 m 2 32,0 m² D45 20.1 TRENINGSROM A: 20,1 m2 Gr.rom D43 Lager D46 Korridor Lager D50 G.rom Gang Y7.RM D44 A: 17,1 m 2 A: 85,2 m 2 D40 D80 Y9.TPO WC Gang Y9.TPO A: 7,0 m 2 A: 8,9 Treningsrom A: 6,5 m 2 m2 Vaskesentral D39 A: 3,2 m 2 Y9.TPO D45 D34 A: 3,7 m 2 Y9.TPO E1 A: 10,9 m2 A: 15,3 m 2 Forrom D35 Vaktmester D38 E1 A: 15,7 m 2 672 641,3 m 2 2 696,8 m 2 Forrom D42 Y9.TPO A: 17,4 m 2 Y9.TPO A: 12,4 m 2 D-44 A2 IV02 13x10M Bh 10M Speilglass 2 150 D72 D44 STORT GRUPPEROM 20.9 Gr.rom D72 Grupperom Y4.HO A: 15,3 m 2 A3 15,1 m² D57 85,8 m² D66 wc 2,9 m² Kontor/gr.rom D44 Barne- og ungdomsavdeling D57 Y4.HO A: 85,9 m 2 Y9.TPO A: 21,0 m 2 D67 WC WC D66 D67 Korridor wc 2,9 m² D52 D52 A: 24,2 m 2 Korridor 24,5 m² Lager/Bua D53 D47 D53 Klasserom 109,1 m² Lager - bua Y4.HO A: 14,6 m 2 Klasserom D47 Y4.HO A: 109,2 m 2 14,6 m² Forgang??? A: 25,1 m2 Egendefinert 1 100 by2 100 D74 Sluse 5,2 m² Egendefinert 1 100 by2 100 A1 D49 D73 Tørkerom 8,2 m² Vask og tøystell 37,9 m² TPO? Y9.TPO A: 26,2 m 2 Klasserom D48 D48 Y7.RM A: 57,1 m 2 Klasserom 57,1 m² 975,3 m 2 1 084,0 m 2 527,9 m 2 15 SITUASJONSPLANAR 15.1 SITUASJONSPLAN EKSISTERANDE 15/303 15/75 15/574 15/808 15/573 15/773 15/784 15/770 15/749 Egendefinert 1 000 by 2 100 Egendefinert 1 100 by 2 100 1 000 2 100 Korridor/gjestegarderobe 1 000 2 100 Egendefinert 1 100 by 2 100 1 100 2 100 1 100 2 100 15/704 11 x 21 11 x 21 11 x 21? Barne- og ungdomsavdeling?? Bygg D 15/991 15/241 15/964 15/970 15/300 15/217 15/904 15/911 15/939 15/614 15/190 15/275 15/941 15/214 15/476 15/890 15/889 15/218 TRAPPEROM trapp trapp 15/337 15/213 15/474 15/991 C122 GARDEROBE-WC GUTAR Personalrom Avdelingsleiar Avdelingsleiar A108 A112 A113 A116 Arbeidsrom Arbeidsrom lærar 20,7 M2 42,5 M2 15/634 Bygg A 15/216 15/582 15/387 BYGGVERKSTAD - NORD E E C C C C LÆRARKONTOR lærarkontor C124 MASKINVERKSTAD KOMPRESSOR BØTTEKOTT 7,3 M2 14,6 M2 14,6 M2 14,6 M2 A119 A120 A121 A122 A124 Avdelingsleiar BYGG A 1 ETG. Kontorleiar WC - hk Kopirom/lager Administrasjons- Bibliotek Elevkantine 20,2 M2 89,7 M2 Ekspedisjonsgang Kantine Trapperom 15/225/1 15/215 15/212 GARDEROBE/WC GUTAR BYGGVERKSTAD - SYD 15/57 15/54 Bygg C GARDEROBE/WC KVINNER 15/476 15/39 MATERIALLAGER 15/387/1 15/205 15/204 SVEISEVERKSTAD B127 MONTERINGSVERKSTAD Bygg B 15/225 15/392 C E 15/1006 ARBEIDSMASKINER/KJØRETØY UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN ØRSTA VGS Eksisterende Tegning: Målestokk: Situasjonsplan 1:1000 15.2 SITUASJONSPLAN UTVIKLINGSPLAN Utført: NS Dato: 31.03.2014 Tegningsnr: Eks-001 Rev: 18/17 Nye Ørsta Vgs. 2 etasjer á 4600 m2 Totalt 9200 m2 ekskl. idrettshall. Snusirkel lastebil d = 23 m 18/74 18/113 18/223 Ørsta 18/473 Eldhus Nye Ørsta Vgs 18/214 18/12 15/232 18/168 Idrettshall 18/10 18/497 Fremtidig badeanlegg 18/443 18/498 18/499 Fremtidig fotballbane 18/361 UTVIKLINGSPLAN EIKESUNDREGIONEN ØRSTA VGS Tegning: Målestokk: Alternativ 1A/2D - Sitasjonsplan Utført: 1:1000 NS Dato: 07.04.2014 Tegningsnr: Eks-001 Rev: 41

16 VEDLEGG 16.1 TEIKNINGAR 42