evegelse nr3...det som har vært, det som er og det som kommer... Presentasjon av huskirkene s 10

evegelse nr3 2009 1...det som har vært, det som er og det som kommer... Presentasjon av huskirkene s 10

Pastord leder 2 Tydelighet Jeg sitter med en følelse av at jeg ikke er tydelig nok. Jeg vet det er en følelse, men jeg tror den er sann. Jeg vet godt at om menigheten lykkes, ikke er ene og alene mitt ansvar. Samtidig vet jeg at hvis lederen gjør de rette valgene og vektlegger de riktige tingene, er sjansen større. Jeg opplever ikke det som et press, men ser på det som en stor utfordring. Når jeg har evaluert meg selv, basert både på egne observasjoner og refleksjoner og på andres innspill, er tydelighet noe som kommer opp. Jeg kjenner på et sterkt behov for å være tydeligere enn jeg har vært, så disse «pastordene» er for å forberede oss på nettopp det :-) Engasje ment! Har du hatt en god sommer? Bibelcampen i Lyngdal har mottoet: Ferie gir hvile, Guds ord gir kraft. Har du fått erfare det denne sommeren? Jeg håper ferien har gitt deg både hvile og kraft. I menigheten vår tror vi på ballanse i livet, at det finnes sesonger for vekst, hvile, beskjæring etc. I naturen går vi mot innhøstning nå og jeg har forventninger til hva Gud vil gi oss i menigheten denne høsten. Sommer er såkalt agurktid i avisene, de skriver om det de kommer over og enhver sak kan bli et scoop. På forsommeren gikk det en debatt i noen aviser om religionshistoriker Hanne N. Herland. Hun hadde et innlegg på et KrF møte i Trøndelag og skrev noen artikler i Adresseavisen etter det. Avisene fokuserte i etterkant på noen enkeltstående setninger hun sa men det som stoppet meg var en artikkel i Korsets Seier (www.k-s.no). Artikkelen hadde overskriften Har mistet sin åndelige kraft I og med at Peri er blitt ansatt og overtar en god del av mine arbeidsoppgaver skal jeg prioritere andre arbeidsoppgaver enn jeg har gjort tidligere. Det er primært to arbeidsoppgaver jeg skal prioritere mer enn før: 1) oppfølgning av staben og 2) visjon/retning. Begge disse oppgavene har vært nedprioritert de siste årene, og det er behov for fokus og prioritet igjen. Jeg er i gang med å bruke mer tid på disse to, og det er ikke lett å alltid være tydelig. I en desentralisert struktur er kanskje ikke tydelighet like enkelt. Dette fordi de bærende fellesskapene i menigheten ledes av ca 25 ulike personer. Når retning, visjon og strategi skal formidles til disse 25, er det stor sjangs for at ikke alle oppfatter de samme tingene. Når så disse 25 igjen skal formidle noe om retning, visjon og strategi er sjangsen enda større for at folk ikke oppfatter nøyaktig de samme tingene. Tydelighet er altså vanskelig, og kanskje enda De bedehuskristne får skylde seg selv hvis de ikke blir hørt. De representerer ikke lenger en åndelig moralsk kraft i samfunnet. På individnivå gjør de kanskje det, men ikke i det offentlige rom, sier Hanne Nabintu Herland Er det blitt slik? Lever det radikale i våre indremisjonsrøtter fremdeles? Når vi leser historiebøkene møter vi kvinner og menn som stod opp for det de trodde på, som stod opp mot urettferdighet og som tok ansvar i samfunnet. Dette har fulgt meg i tankene i sommer og jeg har møtt dette på flere ulike måter. I sommer var vi på familieleir og der, midt i de dype svenske skoger kom utfordringen igjen til meg i en undervisningstime, vær med og vis samfunnsengasjement. Vi er en del av samfunnet og representerer Guds gode planer og verdier. Vi representerer en motkultur til de destruktive og ødeleggende kreftene som sprer seg i samfunnet. Jeg leser i referatet fra en sommerkonferanse, hovedbudskapet til en av talerne var dette: I en tid hvor det meste i samfunnet utvikler seg på tvers av kristne verdier, kaller Gud oss til samfunnsengasjement. Der var det igjen, samfunnsengasjement. For noen uker satte jeg meg ned med pastorene våre, vi snakket om høsten, om hva Gud har for vanskeligere i vår struktur. Og når jeg på toppen av alt føler jeg ikke har vært så tydelig som jeg burde, blir det ikke optimalt. Det jeg ønsker å si er at jeg skal gjøre mitt ytterste (heldigvis med god hjelp fra teamet rundt meg) for å være tydelig. Tydelig i forkynnelse, tydelig i samtaler, tydelig i valg, tydelig i kommunikasjon. Hvis noe er uklart og uforståelig har jeg gjort en dårlig jobb, og da trenger jeg at du sier i fra. På forhånd; tusen takk for tilbakemeldinger! Thomas Rake oss dette semesteret. Det er så mye godt på gang, huskjerker, gudstjenester, enkeltmøter, styremøter, huddel, øvelser etc. kan det være noe mer? Har vi ikke nok å engasjere oss i? Kanskje er det selve saken, vi er så engasjert at vi er helt borte fra det offentlige rom. Menighetsengasjementet er så stort at det ikke gir rom for noe annet. Samfunnsengasjement er ikke nødvendigvis å lede statistikken på antall leserbrev i Jærbladet men våge å være synlig tilstede i samfunnet rundt oss. Det kan være på fotballaget til ungene, i FAU, i vellaget eller som medhjelper i Frivillighetssentralen. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Joh.17;15-18 Velsignet høst! Svein Arne

Status - refleksjoner rundt det som har vært og det som kommer 3 Et nytt arbeidsår har nettopp begynt og med det er det kommet noen strukturelle endringer, to nye i staben, mange har forventniger til hva som vil komme og jeg sitter med en følelse av at noe kan være på gang. Det er vanskelig å begrunne en følelse, men jeg skal prøve å sette ord på noen av de tingene jeg ser. Jeg kjenner på behov for å få formidle litt observasjoner om hva jeg ser har skjedd det siste året, litt refleksjoner i forbindelse med det og noe om hva jeg tenker om året som kommer. God fornøyelse :-) Gudstjenester og huskjerker Mengden gudstjenester vi gjør høsten 2009 sammenlignet med våren 2009 er doblet. Hvorfor? Det er mange grunner, og i et skriv som ble delt ut før sommeren står det beskrevet mer inngående om hvorfor disse endringene skjer. Vi har de siste årene, i første omgang i G1 og G2, tatt pause med gudstjenster og redusert hyppigheten. Årsakene til dette har vært mange og vi har også lært mye ved å gjøre dette. Hensikten med gudstjenestene vil være å samle huskjerkene i Bedehuskirken til fellesskap. Gudstjenestefellesskapene skal uttrykke en balanse mellom tre relasjoner; OPP til Gud, INN mot hverandre og UT i verden. Det vil være en vektlegging OPP, men det skal være tydelig balanse. Denne balansen vil vi jobbe med dette året og målet er at innen sommeren 2009 skal vi ha gudstjenester som tydelig uttrykker kvalitet i alle relasjonene. Vi vil at Gud-dimensjonen skal bli tydeligere når vi kommer sammen til gudstjeneste. Vi vil at menneskene som er i fellesskapet skal merke og vite at Gud er i fellesskapet og det som skjer når vi er sammen. Det vil vektlegges både den individuelle og den kollektive erfaringen av Gud. Vi ønsker at det skal bli mye større hyppighet av at mennesker deler det Gud har lagt dem på hjertet og at flere skal delta og bidra i det som skjer. Vi tror at det vil være naturlig å invitere mennesker som huskjerkene opplever å være sendt til, også på gudstjenestene for å la dem erfare Gudsnærværet og fellesskapet. Vi har lenge hatt en desentralisert struktur, og fortsatt vil vi sette mye krefter inn på å være desentralisert. Samtidig med det opplever jeg det er nødvendig med noen sentralledete initiativ, der iblandt gudstjenestene. Dersom gudstjenestene ikke tjener en desentralisert struktur bommer vi. Det profetiske Jeg tror vi de siste årene har gjort mye rett strategisk og strukturelt, men som dere vet er dette ikke det som leder til et gjennombrudd for Guds rike. Dere kjenner kanskje bildet Jesus bruker i Luk 5 om vin og vinsekker. På en måte kan det virke som om vi har fått nye vinsekker, men ikke ny vin. For å kunne ta imot den nye vinen må det være nye vinsekker på plass, men de tomme vinsekkene trenger innhold. Det jeg håper og ber om er at Gud heller ny vin i de nye vinsekkene Han har formet. Kort sagt tror jeg den nye vinen dreier seg om et fornyet forhold til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Jesus inviterer oss til fellesskap med Seg, og vi trenger et fornyet forhold til Han. Jeg ber om at Bevegelse 3

4 Gud skal berøre og fornye vår erfaring av Hans nåde og kjærlighet. Min opplevelse er at den profetiske tjenesten er avgjørende for at dette skal skje. Jeg arbeider derfor for at den profetiske tjenesten skal bli mye mer synlig i Bedehuskirken. Det profetiske er ikke først og fremst syner eller forutsigelser om fremtiden, men det å tale direkte inn i menneskers liv og situasjoner på en slik måte at en leder mennesker dypere inn i fellesskap med Far. Jeg vil prøve å lede mot at den profetiske dimensjonen av etterfølgelsen skal bli mye mer synlig, både i samtaler og relasjoner, i huskjerker og i gudstjenester, i lovsang og forkynnelse og i valg og bestemmelser. For at dette skal skje trengs det å bli gitt rom for å kunne prøve og feile. Og herved er det rommet gitt! Flere typer desentraliserte fellesskap I dag kalles alle våre desentraliserte fellesskap huskjerker, mens fellesskapene både fungerer og ser veldig ulike ut. Vi ønsker å legge til rette for mer variasjon og mangfold, men opplever det nødvendig å prøve å definere ulike typer fellesskap. En samlebetegnelse for alle typene fellesskap kan være «misjonerende fellesskap». 1. Huskjerke De fleste fellesskapene vi har i dag kan vi fortsatt kalle en huskjerke. Dette er fellesskap bestående av ti til 30 personer. De møtes ukentlig i hverandres hjem for å søke Gud, sette hverandre i stand til å gå ut, og til å dele liv. Dette skjer på mange ulike måter, men det bærende er at det skjer i hjemmene og at det er basert rundt en ukentlig samling. 2. Kommunitet Dette fellesskapet kan ligne på en huskjerke, men å bli en del av et slik fellesskap handler mer om å bli en del av en vennegjeng. Et slikt fellesskap er mye sammen med hverande, med Gud og med hverandres venner. De treffes ofte og bruker mye tid sammen også utenom de faste samlingene. 3. Fellesskap som driver en utadretta aktivitet (vi har ikke noe godt navn enda...) I sentrum av et slikt fellesskap står en aktivitet. For å tilhøre fellesskapet må en bidra med å gjøre aktiviteten. Det kan være ulike aktiviteter, men kriteriet er at det må være for noen som i utgangspunktet ikke tilhører fellesskapet. For at den aktiviteten fellesskapet driver skal fungere best mulig, bygges det fellesskap og brukes tid på bønn og Guds ord. Her er en kort beskrivelse av de tre ulike typene fellesskap, og jeg tror fordelene ved å definere ulikhetene gjør at en lettere kommuniserer hva det enkelte fellesskapet er. Jeg ønsker også å se mer kreativitet i hvordan et fellesskap fungerer. Her er det listet opp tre ulike, og det kan godt bli flere. Tanken er ikke at dette skal sette fellesskapene våre i bås, og opplevelsen min er at flere av fellesskapene våre kan være i skjæringspunktet mellom to av disse. Definisjonen er først og fremst for å tydeliggjøre kommunikasjon. Hvordan ser ting ut fremover? Vi er forstatt en lokal menighetet med en desentralisert struktur. Fortsatt er våre desentraliserte fellesskap utgangspunktet og fundamentet i vår forståelse av hva menighet er. Den eneste måten man kan tilhøre Bedehuskirken på er ved å forplikte seg i et desentralisert fellesskap. Samtidig ser vi at vi kan være mye

Status - refleksjoner Det profetiske er ikke først og fremst syner eller forutsigelser om fremtiden, men det å tale direkte inn i menneskers liv og situasjoner på en slik måte at en leder mennesker dypere inn i fellesskap med Far. 5 mer hensiktsmessige i vår bruk av gudstjenester og gudstjenestenes relasjon til huskjerkene kan også utvikles. Det vil derfor fremover legges mer arbeid ned i gudstjenestene enn det har blitt gjort den siste tiden. Dette betyr ikke at vi nedprioriterer våre desentralisetre fellesskap. «Kom la oss gå over til hærstyrken til disse uomskårne! Det kan hende at Gud vil gjøre noe for oss. For det er ingenting som hindrer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.» Da sa våpensveinen til ham: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Bare gå! Jeg er med deg, hva som enn ligger deg på hjertet.» (1Sam 14:6-7) Hvordan kan jeg bli som Jonatan eller som våpensveinen? Det trengs mennesker som er som Jonatan, som bestemmer seg for å handle. Som angriper, som utsetter seg for risikoen. Noen som våger. Og det trengs mennesker som våpensveinen, som forplikter seg på å bli med når noen går. Noen som annerkjenner og bekrefter. Det trengs begge disse typene mennesker, og det trengs mange. Det trengs for at evangeliet skal bli synlig i Bryne sentrum lørdagskvelden. Det trengs for at ungdomsarbeidet skal nå ut i mye større grad en før. Det trengs i møte med økonomiske utfordringer. Det trengs for at vi som stor-fellesskap og som huskjerker skal være mer opptatt av de utenfor enn oss selv. Det trengs for at vi skal kunne sende mennesker ut i misjon i Europa. Det trengs for at nabolag skal bli forvandlet når Guds rike kommer og blir synlig. Det trengs i møte med urettferdighet og fattigdom. Det trengs i møte med en kultur og et samfunn som er sykelig egosentrisk og selvopptatt. I møte med alle disse situasjonene og beskrivelsene trengs det mennesker som tar en kjangs fordi det kan jo hende Gud vil gjøre noe. Og det trengs mennesker som annerkjenner, bekrefter og forplikter seg på å angripe. Dette gjør at hvordan ting ser ut fremover bestemmes av deg. Det kan hende Gud vil gjøre noe og for Han er det er ingenting som hindrer, enten ved mange eller ved få. Du kan forvente at Gud vil gjøre noe. Thomas Rake Foto: Kristian Konstali

Huskirker for hjemmet! 6 Vi kom sammen i huset til fam. Berge på Klepp. En vanlig onsdag ettermiddag. Startskuddet for en ny familiehuskirke ble avfyrt. Med spenning og forventing skulle vi åpne hjemmet for store og små. Hvordan ville det gå? Mye lyd, stress og kaos? Det eneste vi var sikre på, er at pølser og saft til middag slår aldri feil! Så kom de, den ene familien etter den andre. Barn og voksne lekte og pratet. Pølser og rød saft gikk rett hjem. Mette og gode satte vi oss på gulvet i stua. Roald fant frem gitaren. Barna sang med hele seg. Line fortalte bibelhistorien om Noahs ark. Alle satt stille som mus. Så skjedde det som jeg tror vil prege Benjamin, vår eldste sønn på to år, for resten av livet. Kristoffer hadde skadet foten, han klarte ikke å gå. Kristoffer, Kjetil og Guro ønsket at vi skulle be for foten. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på det jeg nå vil fortelle deg. Barn med foreldre gikk stille bort til Kristoffer. Barna la forsiktig små hender på den vonde foten til Kristoffer, mens vi voksne ba sammen med våre barn. Himmelen fylte stua med hellighet og fred. Guds rike var nær!

Jeg bærer på en visjon for familiehuskirkene: At de skal tjene hjemmet! 7 I etterkant av denne gudsrikeopplevelsen har Benjamin flere ganger pekt på sin egen fot, og med stor omsorg utrykket med sitt enkle ordforråd: Be Stoffer (Kristoffer). Jeg blir stadig forundret over små barns evne til empati og omsorg for andre mennesker, og deres mangel på sperrer og menneskefrykt. I dag er det Benjamin som strekker meg i forhold til å be for andre som er syke. Tidligere, når Benjamin har slått seg, har han kommet til meg for at jeg skal blåse der det verker. Hendelsen i familiehuskirken har ført til endret praksis i hjemmet vårt. Nå, når Benjamin slår seg, kommer han ofte til meg, pekende på stedet han har vondt, og med ordene: Be, Jesus! Så må pappa legge hendene på Benjamin og be til Jesus om at Han skal gjøre det godt igjen. Jeg ønsker at denne historien kan være et eksempel som belyser min drøm for familiehuskirkene: At kirken skal hjelpe familien til å leve OPP, UT og INN i hverdagen. Hjem som forandrer Jæren og Europa! Hvordan ser det ut å leve OPP hjemme?! Hvordan kan våre hjem bli en daglig gudstjeneste til Guds ære? Gjør vårt hjem til en lovsang til deg, Herre! Hva er det som ærer Gud hjemme? Eller, for å snu på det, hva er det i våre hjem som ikke ærer Gud? Hva er det som foregår i en Gudstjeneste på en søndag eller i huskirken du tilhører? Hvorfor ikke gjøre det samme hjemme, sammen med familien?! Hva med å legge en plan for hvordan vi som familie kan styrke vår relasjon OPP til Far i himmelen! Jeg ønsker ikke å gi deg en oppskrift på hvordan dette kan se ut, men at dere, eventuelt sammen med barna, sørger for gode vaner som fungerer bra for dere. La oss som fellesskap utruste mor og far til å lede sitt hjem på en måte som ærer Gud! Hvordan ser det ut å leve UT der du bor?! Det er en grunn til at du bor der du bor. Du og jeg har et særlig ansvar for naboer og nærmiljøet vi bor i. Har du tenkt på familien din som en familie av misjonærer, sendt av Gud til dem som bor rundt deg? En misjonær som reiser til Kenya må forberede seg godt, leve nær mennesker og bli en del av kulturen. Har du tenkt på hjemmet ditt som en misjonsstasjon? Hvilke konsekvenser får en slik tanke for hvordan dere lever i gata der du bor? Tenk så spennende dersom hver huskirke så på seg selv som en misjonsskole, en skole som stadig sendte ut nye misjonærer. Det vil få konsekvenser lokalt, på Jæren og resten av Europa! Hvem lever dere INN sammen med? En familie av misjonærer trenger et fellesskap av disipler å leve sammen med. Slik som foten ikke klarer seg uten armen, slik er vi avhengig av støtte fra andre disipler på Jesu kropp. Er det noen i din gate / nærmiljø som følger Jesus? Hva med å dele denne drømmen med dem?! Jeg er utrolig glad for det oppmuntrende og utrustende INN fellesskapet Line, Benjamin, Andreas og jeg får gjennom Rake kjerka. Det er her Benjamin lærte å legge hånda på Kristoffer, og be for han. Det er i dette fellesskapet fam. Berge skal bli stadig bedre utrustet til å leve OPP, INN og UT på Klepp. Samtidig tror jeg det er avgjørende at vi allierer oss med andre disipler som har samme hjerte for den delen av Klepp som Gud har sendt oss til. Konklusjon Drømmen handler altså om huskirker som hjelper mor og far til å disippelgjøre sine barn. Hjem som lærer av menigheten hvordan vi kan ære Gud og leve kirke i hverdagen. At Bedehuskriken blir en misjonsskole som utdanner misjonærer til stadig nye områder på Bryne, Jæren og Europa. Per Åge Berge

8 ordmenn og isjon i Europa To historier fra svært ulike deler av Europa: Fra JKB-kirken, Lichtenberg, Øst-Berlin: Ralf, 24 år gammel, informasjonsteknologistudent, står ved døpefonten med mikrofon i hånden. Ralf deler vitnesbyrd sitt om når han fant troen på Jesus Kristus. I kirken sitter foreldrene hans. Vi ser hvordan moren gråter inn i et lommetørkle og hulker stille mens Ralf forteller historien sin og blir døpt. Vi er overrasket over hennes emosjonell deltakelse. Først senere forstår vi årsaken: Ralfs mor er sjokkert over at hennes intelligente sønn har blitt en del av en tvilsom ting som kristendommen. Desperat spør hun seg selv hva hun gjorde galt og hva som mangler i Ralfs sjel siden han trenger noe slikt som tro... Øst-Berlin har en andel ateister på 89% og et kristent engasjement som er mindre enn 1%. Fra Decan, vest i Kosovo: Vi visste ikke hvem Gud var. Du viste oss veien. Han [Gud] elsker oss... L., 25, opplevde helbredelse fra slag i et rom for døende i et kosovoalbansk sykehus. Han er én av seksten søsken, hvorav halvparten er døde. Han vendte tilbake til Kosovo etter den etniske rensingen og fant huset sitt ødelagt av serbiske styrker. Han deltok på et bibelstudie i en flyktningleir vest i landet og gikk senere inn i kirken til tross for drapstrusler fra en lokal gjeng. Etter dåpen ble han involvert i regelmessig oppsøkende virksomhet over hele landet gjennom «The Jesus Film Project». Nå er han gift og bor i et gjennoppbygd hus. Folk sa, selv om du kunne bygge kirker i alle andre byer i Kosovo, vil du aldri kunne plante en der.» Men der er det en kirke nå. Dette er helt typisk i etterkrigstidens Kosovo. Ti til femten av byens 60.000 innbyggere tilhører fellesskapet. L. fortsetter: Vi trenger nye åndelige våpen... Vi trenger (åndelige) forsterkninger... Begge historiene reflekterer nytt håp i et hav av vantro i 2009.

Collage : Morten Ravnbö Bakgrunnsfoto: Artic Ødemark Det er ikke vanskelig å male et bilde av de åndelige behovene i Europa, der kristendommen (spesielt institusjonell kristendom) er i dyp krise: Ateismen i Tsjekkia representerer 61% av befolkningen, mens 73% av tsjekkere tror på telepati (nest mest etter Estland). I England ble 17 000 kirkebygninger stengt mellom 1970 og 2005, mens Frankrike fremdeles kan skryte av å ha flere new age-healere og hekser enn prester, advokater og leger til sammen. I Tyskland har antallet nonner stupt fra 70.000 til 30.000 siden 1971. En halv million albanere i Makedonia har ikke en eneste kristen kirke. I Luxemburg er det er én dåp for hver tredje begravelse. Som helhet har sekularisering prøvd å omskrive Europas historien: De 70 000 ordene i innledningen til EUs grunnlov inneholder ingen referanse til Europas en gang definerte kristne kulturarv. Mange unge mennesker i Frankrike, Tsjekkia, Estland, Tyskland, Spania, Balkan osv. har rett og slett ingen reell idé om hvem Jesus er. Mitt lille land Hvorfor skulle Norge bli involvert? På én måte er Norge også en del av sekularisingen av Europa. Norge har sine egne problemer og utfordringer. Og fem millioner nordmenn er ganske få i forhold til 500 millioner europeere... Her er noen grunner. 1. Norge har fortsatt noe å tilby: For eksempel er den norske protestantiske kirken nesten hundre ganger sterkere enn det tsjekkiske protestantiske motstykket (pr innbygger). Norsk evangelisk ungdom representerer et sterkt holdepunkt for evangeliet i Europa. Den største kirken i Sør-Böhmen (Tsjekkia) har 120 medlemmer (de fleste av dem er unge). Tsjekkiske tenåringer som besøker kunstgallerier har trodd at malerier av Kristus representerte et offer for kommunismen. Det er ingen ungdomsbevegelser som Impuls, Soul Survivor eller Spring Harvest i dette landet. Norge har ressurser. 2. Norge er en del av Europa. Europa er vårt kontinent. Europa er nært. Europeiske språk er mye lettere for nordmenn å lære enn for kinesere, koreanere, afrikanere eller andre deler av den voksende flertallskirken. Nordmenn er også nøytrale, og lider ikke av å bli knyttet til fordommer på samme måte som for eksempel amerikanerne gjør. Hvorfor skulle andre ta ansvar for våre europeiske brødre hvis nordmenn ikke gjør det? 3. Norges kristne kulturarv kommer fra Europa. Gjennom europeiske misjonærer og påvirkning fra England og Irland (keltiske misjonærer og handelskontakter), Tyskland, Frankrike og Sveits (reformasjonen) og Tsjekkia (den moravianske misjonsbevegelsen). Etter alt dette, finnes det ingen følelse av å stå i gjeld? 4. Norsk ungdom tilhører den globale ungdomskulturen, som vi ser i felles musikk, filmer, teknologi (ipod, e-post, Twitter, Bluetooth etc.), kommunikasjon, virtuelle nettverk og bruken av engelsk. Billige fly, Facebook og Skype gir enestående kontaktmuligheter for norsk ungdom, som har mye mer til felles med for eksempel sentraleuropeiske ungdom enn deres foreldre hadde. 5. Nordmenn har også en sekulær kontekst og en kristen kulturarv, selv om den kristne kulturarven er historisk nærmere her i Norge. 6. Norge har en lang tradisjon for heltemodige misjonsengasjement (f.eks. Annie Skau), selv om misjon er i tilbakegang. Er alt slutt? Er det nå bare et rykte? Kan vi trekke inspirasjon fra denne historien, eller vil vi gi opp for myter og sekulariseringens verdensbilde? Norge har også en tradisjon for internasjonalt engasjement (vikingene, oppdagelser, diplomati). Har alt tørket inn? Er det over? En åpen krig er over deg: Aragorn og Max Manus Du kan se negativt på spørsmålet: Hva er alternativene til ikke å være involvert misjonerende minst ett sted? Kan du virkelig slippe den åndelige krigen? Åpen krig er over deg enten du vil det eller ikke. (Aragorn, Ringenes Herre: To tårn) Hvilken rolle vil du spille? Soldat? Samarbeidspartner? Krigsfange? Tap? Noen stjal landet mitt. Jeg ønsker å ta det tilbake. (Max Manus) Tilhører virkelig Europa mørket? Finnes det ikke et bedre alternativ? Jesus sa vi skulle finne våre liv, våre sanne liv, skjønnhet og identitet i å følge ham: Den som mister sitt liv for min skyld og evangeliet skyld vil finne det. Merkelig nok referer skriftene ofte til den velsignelsen de som er involvert i misjon får, mer enn dem som mottar budskapet. (1Joh 1,4. 1 Kor 9,23. Filemon 6) Er evigheten eller andres evighet verdt å investere i? De som fører mange til rettferdighet vil skinne som stjernene (Dan 12). Det er en himmel å vinne og et helvete å miste. Det finnes et liv i tiden som kommer, eller et ytterste mørke, Gehenna, den annen død. Er det å gjøre Kristus kjent verdt å investere i? I Europa? Skjult agenda? Guds agenda er internasjonal. Misjon er Guds oppdrag. Planen har alltid vært å velsigne alle folk på jorden (1Mos 12,3. Jes 49,6. Joh 3,16). Og til slutt vil mange komme: Se, der kommer de langveisfra, noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinim-landet (Jes 49,12). Men vil nordmenn spille en rolle i Europa, eller vil de overlate alt til troende fra det globale sør -- afrikanere, asiater og sør-amerikanere? Eller til ingen i det hele tatt? Vil det være noen midnattssol fra Europa, for Europa? David Dyer 9

10 resentasjon av uskirkene Tollaksen - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi drømmer om å se at mennesker i vår egen genereasjon (40+) får møte Jesus og får forandrede liv. Vi drømmer om å se foreldrene til ungdommene i menigheten vår vunnet for Jesus, og at huskirka vår kan være med å bidra til at dette skjer. Vi bruker tid sammen med ikkekristne, vi ber og lever kjerka i hverdagen, og vi er stadig på jakt etter å finne ut hvordan det ser ut å leve kjerka for vår generasjon. c) Hva opplever dere som utfordrende? Det er utfordrende for oss å finn naturlige møtepunkt. Tidligere møtte vi den aktuelle foreldregenerasjonen i mange sammenhenger sammen med barna. Disse arenaene er borte nå, og å finne nye er en utfordring. Selvom vi kjenner på frustrasjon over at vi ikke når ut som vi ønsker kjenner vi på et utrolig sterkt gudsnærvær i samligene våre. Det gjør at vi holder ut og holder fokus! Vi er trygg på at det snart løsner i voksengenerasjonen også og at nye mennesker tar imot Jesus som Frelser og Herre. Riskedal - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Å leve nær Jesus og hverandre, og at Guds kjærlighet skal vise igjen i livene våre. Hele huskirken kommer sammen en gang i måned. Hver uke har hver enkelt ansvar for å finne noen andre å ha måltid, lese i Bibelen og be sammen med. I tillegg tar folk initiativ til sporadisk bønn, lovsang og bokkvelder. c) Hva opplever dere som utfordrende? Den største utfordringen er at måten vi er organisert på krever mye initiativ fra den enkelte. Vi opplever at vi lever nærmere hverandre nå enn før. Huskirken er blitt en del av hverdagen, og ikke lenger bare noe som skjer en gang per uke. Eirik og Ina - Kjerka Nok snakk! Haavik - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Visjonen vår er å skape et fellesskap for store og små som støtter, lærer og utfordrer oss som kristne og som familie. Barna er det viktigste, og vi ønsker å se dem frelst, inkludert i fellesskapet og gjort til smittende etterfølgere av Jesus Vi voksne samles annenhver tirsdag, og har opplegg sammen med barna i helgene. Da veksler familiene på opplegget alt fra turer, weekend, ansvar for familiegustjeneste eller limbokonkurranse Musikk og friluftsliv er fellesnevnere for FHK (Familiehuskirken). c) Hva opplever dere som utfordrende? Vi jobber med å finne et UTfokus som vil fungere. Det gleder oss stort når barna aktivt bidrar til fellesskapet og ser på bønn, bibellesing og lovsang som en naturlig del av familielivet. Kjøllesdal - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Å kunne bety en forskjell for nabolaget, og at det å være en del av en huskirke er en naturlig del av oppveksten til ungene våre. Vi samles annen hver mandag hele familien, og annen hver mandag bare voksne. Vi prøver å bli bedre kjent med naboene, og eventuelt hjelpe dem. Dette ser forskjellig ut fra familie til familie, men det kan f.eks være henge på en lekeplass og passe unger for en nabo. c) Hva opplever dere som utfordrende? Å ha konkrete ting å gjøre I forhold til å nå ut til nabolaget. Riskedal - Kjerka

Vold - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Et åpent miljø som respekterer hverandre, og at vi som familier kan leve som gode etterfølgere av Jesus. Vi samles annenhver tirsdag med voksne, og annen hver onsdag der barna er med. Tirsdager deler vi liv, leser i bibelen, ber for hverandre og lovsynger. Onsdager spiser vi middag, har andakt i ulike former, synger og leker med barna. Barna er i fokus denne samlingen. Barna har også eget misjonsprosjekt som vi på ulike måter samler inn penger og utstyr til. c) Hva opplever dere som utfordrende? De fleste familiene opplever det som utfordrende å leve som disipler i familien og ellers. Det er alt for mange ting som fyller tiden vår. Huskirken vår er en fantastisk flott gjeng med godt samhold. Utrolig gode folk som vi blir veldig oppmuntra av å leve huskirke sammen med. Bruflodt - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? At vi må vokse sammen i Jesus, løftes opp og ut, lære mer om Bibelen og bli tryggere på hvor vi står. Vi deler liv, ber sammen, nattverd, leser i Bibelen, går gjennom bøker, heimelesing. Sosialt samvær med mye lått og løye. Vi kan be for hverandre, trygge på at vi er i lag i Jesus, ett fellesskap. Vi opplever å få bønnesvar! Rake - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi drømmer om å disipelgjøre ungene våre! Hjelpe hverandre til å være gode ektefeller. Vi drømmer om å være til for andre, og hjelpe folk rundt oss. Leve kjerka! Vi spiser sammen, lovsynger og ber for hverandre. Deler hva som skjer i livet vårt. En viktig ting er at ungene skal lære å be, - i praktisk handling. Bibellesing er også en del av det vi gjør. c) Hva opplever dere som utfordrende? Å nå folk rundt oss, utenfor kjerka. Første gang vi var samlet sammen med alle ungene, la alle ungene hendene på en gutt, og ba om helbredelse for en vond fot. Helt enkelt og naturlig, som om de aldri hadde gjort noe annet helt fantastisk! Tjelta - Kjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi drømmer om å bli en nær familie. Leve sammen, og dele alt. At livet leves ut. Er ute på gata på lørdagskvelder, M44 og Jærdagene. Bruker mye tid på ikke-disipler, deler liv hele uken. leser bibelen hver uke, bønn to ganger til dagen, Herrens måltid og en fast samling per uke. c) Hva opplever dere som utfordrende? Når vi lever tettere oppstår flere konflikter (søsken relasjoner). Hvordan løser vi dette på en god måte? Frustrasjon over at ingen nye blir disipler. En dame huskirken har som nøkkelperson har vært uføretrygdet i 10 år. Noen fra huskirken ba for henne og hun ble helbredet. Hun var inne på MR-før operasjonen. Da var skaden borte! Legene sa at bønnene hadde blitt hørt! 11

Mong - Kjerka Urstad - Kjerka Fasseland - Kjerka Karlsen - Kjerka 12 a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi ønsker å bli bedre kjent med Jesus, og med våre brødre og søstre. Vi vil dele det glade budskap med andre mennesker. Et utfokusert familiefellesskap (i dobbel forstand) forankret i Jesus. Vi samles hver tirsdag til huskirkegudstjeneste. Videre ønsker vi å gjøre ting i nærmiljøet, og komme i kontakt med ikke-kristne. Utfordre hverandre til å være salt i der vi er. c) Hva opplever dere som utfordrende? Disippellivet, at Jesus er vår hyrde i hverdagen. Å leve kirke. Det er flere og flere i vår huskirke som synes det er gøy å lese i Bibelen. a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi ønsker å leve i et nært fellesskap til hverandre, sammen med familiane våre! I dette fellesskapet ber vi for hverandre daglig, hjelper hverandre å leve tett på Jesus, har omsorg for hverandre, bruker mye tid samen, er tillitspersoner for hverandres unger, ansvarliggjør hverandre, og har fokus på ungenes forhold til Jesus! Voksnes huskirke annenhver tirsdag, med mat, nattverd, lovsang, bønn, undervisning og deler liv. Barnas huskirke annenhver fredag, med middag, lovsang, bønn, LEK, HØYT tempo og volum!! Da deler vi oss i to tilfeldig valgte grupper. Utenom dette møtes familiene opptil flere ganger i ukenog det er her det i utgangspunktet leves kjerka hos oss! c) Hva opplever dere som utfordrende? Å inkludere nabolagene våre i fellesskapet er noe vi jobber med, og opplever som en stor utfordring. a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi ønsker at huskirken skal være et sted der vi blir bedre kjent med Jesus! Vi leser Guds ord, ber og deler tanker og erfaringer fra livet. c) Hva opplever dere som utfordrende? Hver enkelt har sin egen ufordring i å la seg prege av Jesus. Vi leser mer i Guds ord og opplever det berikende. a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken? Vi drømmer om å være en familie. I en familie har medlemene forskjellige roller, egenskaper og drømmer. Vi ønsker å komme sammen for å hjelpe hverandre å finne disse rollene, og for å støtte hverandre i å realisere de ambisjonene Gud har for hver enkelt av oss. Norge er et individualistisk samfunn, samtidig som nordmenn i stor grad går i flokk. Felleskapet vi drømmer om er en mottvekt til det. Vi ønsker ikke å være selvstendige, vi ønsker å være avhengige av Gud og av felleskapet. Vi ønsker leve det vi tror, ikke bare følge strømmen i et samfunn som er på villspor Å høre fra barnehagen om unger som legger hendene på de som er forkjøla og ber for de, minner oss om noe de har lært i fellesskapet vårt! Og takknemligheten vår for å ha en hel flokk som ber for de, og ønsker å stille opp for de! Dette opplevde vi sist på tirsdag da alle mennene stilte seg rundt senga til den sovende jenta, la hendene på henne og ba om helbredelse! Karlsen - Kjerka

Vi har måltider sammen, ber, lovpriser herren, leser bibelen og deler fra livene våre. c) Hva opplever dere som utfordrende? Vi er ikke opplært til å bryte forventninger som omverdenen har til oss. Det koster å bryte ut av flokken, og det koster å se at det vi har bygget store deler av livene våre på er verdiløst. Det tar tid å bryte ut av et nett av materialisme og selvtilfredshet, og faktisk begynne å leve for noe annet en seg selv. Vi har sett Gud fysisk berøre huskirken, og hender som glitret av Guds velsignelse. 8.-klassekjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken!? Det overordna målet er å gjera disiplar. I huskyrkja kan me sjå det i ting som å få fleire med i huskyrkja. Læra noko, og så handla. Ein anna ting som er sentral er at me vil gjera ein forskjell i samfunnet. Me vil vera synlege for andre som ikkje er kristne. Engasjement i samfunnet kjem difor til å vera sentral. b) Hva gjør dere? Praksiser!? Planen er at når me samlest så skal me ha undervisning, for så å gå i grupper. Her er planen at me skal snakka om det me har lært, for så å finna måtar på å setja ting ut i praksis. Fellesskapet er og ein sentral del, og me kjem til å bruka tid på det. Dette for at 8-klassingane skal ha ein plass som er «deira». Ein samlingsstad kor dei kan dela båe positive og negative opplevingar. 9. 10. klassehuskirken a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken!? Vi drømmer om at flere i klassen, i vennegjengen og på jobb skal ta imot Jesus og bli etterfølgere av Han. b) Hva gjør dere? Praksiser!? Når vi samles spiser vi kvelds, feirer Herrens måltid, har undervisning, lovsynger og ber ilag. Etter undervisningen pleier vi å gå i jente- og guttegrupper for å snakke om det vi har lært og sette ord på hvordan vi kan sette det ut til liv. Ellers i gruppene deler og drøser vi om hva Gud gjør i livene våre. c) Hva opplever dere som utfordrende? Det som er mest utfordrende for huskirka er å kjenne igjen nøkkelpersonene rundt oss. d) Del en oppmuntring! Fra en huspastors perspektiv: Egentlig vanskelig å velge èn oppmuntring, men det første som slår meg er at det er utrolig oppmuntrende å se hva Gud har gjort i livene til 9.- og 10.-klassingene det siste året. Jeg ser tydeligere nå enn før hvor mye de har vokst i troen og at de oftere tar imot utfordringene Gud gir dem. 1. 2. klassekjerka a) Hva drømmer dere om? Visjon for huskirken!? Vi drømmer om at livet som disippel skal bli en naturlig del av hverdagen vår. Det å lese i bibelen, be og gå ut til folk skal være like naturlig som å spise og drikke. Vi drømmer om å kunne elske folk ubegrenset, uansett situasjon. Og vi drømmer om å bli mer kjent med Gud gjennom dette, både som Far og som Konge. b) Hva gjør dere? Praksiser!? Huskirken samles fast hver onsdag. c) Hva opplever dere som utfordrende? Vi kjenner på at Gud utfordrer oss på å ta nye steg i det å dele evangeliet. Vi tror at det å for eksempel be for folk på gaten, å ha øynene åpne når vi er ute blant folk, kan bryte ned noen barrierer som er bygd opp i forhold til å snakke med andre om livet som disippel. Dette er noe som vi kjenner på er svært utfordrende å gjøre, men noe vi har funnet ut at vi aldri kommer til å bli klar for samme hvor lenge vi venter. Så 13 hvorfor ikke starte nå! d) Del en oppmuntring! I vår så begynte vi å lese fast i bibelen, fra uke til uke, i huskirken. Vi prøvde å lese en bok i uken, som var ganske overveldende for noen. Noen hadde kanskje vært vant med å lese noen vers i uken, og andre noen kapittel. Vi prøvde, og det gikk! Før vi begynte hadde vi aldri trodd at det skulle gå. Dette har vist oss at ting kan gå, for det om det ikke virker slik, og det motiverer oss til å ta nye skritt som kanskje virker umulige. c) Hva opplever dere som utfordrende? Som sagt så har me ikkje starta, men eg trur at utfordringane som kjem, avhenger av personlegheita til dei som er med. d) Del en oppmuntring! Frå ein huspastors perspektiv: Det er ikkje lenge til me startar opp. Og det som er ei stor oppmuntring er at leiarane eg har fått med meg er utruleg flinke til å ta intiativ. (Dei er og enormt frimodige.) Dei er flinke til å koma med innspel, noko som gjer at me får fleire synspunkt, i tillegg til at me då samarbeider betre.

undervisning 1+1= 14 Foto: Kevin Dooley

? Sannhet finnes i helheten I vår del av verden har vi en gresk måte å tenke på. Vi har en tendens til å tenke nesten mattematisk om store spørsmål i livet. Jeg + Jesus = Himmelen. Denne typen tenkning om sannhet passer godt innenfor fysikk og matematikk. I møte med Bibelen, og vår opplevelse av virkeligheten er denne forståelsen svært mangelfull. Sannhet og virkelighet er ett og samme ord på hebraisk. I den hebraiske verden forstås ikke sannhet som en filosofisk antagelse. Det som er sant er det som er. Det som er virkelig. Gud er. Guds navn er JHVH, og på hebraisk skrives det bare med konsonanter. Ingen vet hvilke vokaler som egentlig skal være mellom konsonantene, og dermed er det da umulig å vite hvordan Guds navn skal uttales. De mest vanlige forslagene er Jehova eller Jahve. Det som vi kan være sikre på er at Gud ikke heter Gud, men at han ER Gud. Vår Gud har faktisk et navn, og han heter noe. Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere ( 2. Mos. 3, 13-14.) Selv om vi ikke helt vet hva han heter lenger, eller helt nøyaktig vet hva navnet betyr, vet vi at det er noe i den retning av at HAN ER. De mest brukte og vanligste forslagene er Jeg er, og Jeg er den jeg er, eller Jeg vil være den jeg er. Han er den ytterste virkelighet og all sannhet har sitt opphav i ham, i Ham er sannhet. Virkeligheten, livet, og Gud er kompleks og sammensatt. Sannhet finnes i helheten. Summen av ditt ord er sannhet. (Sal. 119, 160a.) Om frelse Denne forståelsen av sannhet får konsekvenser for veldig mange ting. Vi sier ofte at vi er frelst (for eksempel Ef. 2, 8), samtidig som det mange steder i Bibelen står at vi skal bli frelst (for eksempel Matt. 24, 13) Derfor spør vi oss selv, hvilke av disse utsagnene er riktige? Svaret er begge. Vi har begynt å bli frelst, og en dag skal vi bli frelst. I mellomtiden blir vi frelst (for eksempel: Fil. 2, 12-13). Sannheten finnes i helheten. Vi har begynt å bli frelst, vi blir frelst nå, og hvis vi fortsetter når vi en gang frem til frelsen. Frelse er en prosess som begynner, fortsetter og fullendes. Sannheten om frelse finnes i helheten. Om tro Hva vil det si å tro på Jesus? Vi tror at han er Guds sønn og at han kom til jorden for å dø på et kors for våre synder. Han døde og ble gravlagt men oppstod den tredje dagen, fór opp til himmelen, og en dag skal han komme igjen. Dette er tro. (Se for eksempel apg. 26, 22-27) Jakobs brev sier at troen er død uten gjerninger (Jak. 2, 26) Derfor spør vi oss igjen hvilke av utsagnene er riktige? Og svaret er begge. Vi tror på innholdet i historien og vi handler på det. Med munnen bekjenner en til frelse (Rom. 10, 10) Tro er ord. Hver den som tror på ham. (Joh. 3, 16) Tro er personlig, jeg tror, det får konsekvenser for meg. Tro er fortsettende, jeg tror, ikke trodde. (2. kor. 13, 5) Igjen sannheten finnes i helheten. Troen er personlig, det gjelder meg og mitt liv. Jeg tror på den objektive sannhet, jeg bekjenner og handler. Og jeg fortsetter å gjøre det. Om kropp og ånd Hva tenker vi er viktig i møte med Gud? Det fysiske eller det åndelige? Vi velger som regel det åndelige. Rom. 12, 1 snakker om vår åndelige gudstjeneste. Den består av å bære kroppen frem som et levende og hellig offer. Kropp og ånd, begge deler Men det er vel det åndelige som er viktigst når Jesus kommer igjen? Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme (1. Tess. 5, 23) Altså, Jesus vil forberede vår kropp, sjel og ånd til Han kommer. Han er opptatt av helheten. I oppstandelsen ( 1. Kor. 15) skal kroppen bli ny, det forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet. Vi skal få en åndelig kropp. En gang skal kropp og sjel bli forent fullstendig. Kropp og ånd. Om oss eller Gud Grunnlaget for vår relasjon med Gud er nåde. Det begynner med nåde og det fortsetter med nåde. Hvordan tar vi imot denne nåden? Må jeg gjøre noe, eller skal jeg satse på at Gud gjør noe? Igjen er svaret: ja begge. arbeid på deres frelse med frykt og beven for Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag (Fil 2. 12-13) Vi skal altså arbeide. Det høres nesten ut som om alt bare hviler på oss. Gud gjør oss både villige og faktisk i stand til å gjøre Hans vilje. Det høres nesten ut som om alt bare hviler på Gud. Det er selvsagt Gud som gjør at alt er mulig. Måten dette blir virkelig på er både oss og Gud. I alt dette er det bare Han som fortjener ære. Ved sin nåde gjør han det mulig for meg å handle. Kent Tjelta 15

Tid: Tirs. 28. Juli Lør. 1. august Sted: Lista flyplass Hvem: IMI- kirken, Vigrestad-Unges, Bedehuskirken, noen trøndere og flere. festival Foto: Hanne Grønnerud Fångad av en stormvind Etter en fantastisk uke på Lista), vil de fleste huske årets festival med en stormvind som gjorde at teltene fløy og pluggene ble skeive. På torsdag kveld ble vi avbrutt under Bjørnar Tollaksens tale fordi vi måtte evakuere teltplassen. Guttene fikk sove trygt i hangaren, og jentene i voksenopplæringsbygget mens stormvinden ble enda verre utover kvelden! Dagene bestod av to Celebrations, der alle deltakerne møttes for informasjon, morgengymnastikk, lovsang, tale, P.T, bønn og dagens bilde. Seminarer, fritidsaktiviteter, drøsing og grilling var andre daglige aktiviteter. Temaet for festivalen var Gi oss mer. Vi hadde stort fokus på å lytte til Guds stemme, og på hver morgen- celebration hadde vi P.T. (Personal Time, with Jesus), der alle var rolige og brukte tid med Jesus. Noen ba, noen leste i bibelen, mens andre benyttet den stille tiden på morgenen til å få seg litt søvn. Vi i Bedehuskirken, gikk på seminaret til Sam Lovell på tirsdagen, der han snakket om å gå ut å spre evangeliet og han delte noen historier. På torsdagen fikk vi muligheten til å reise til Kristiansand å prøve ut dette Sam hadde snakket om. festival En god gjeng fra Bedehuskirken ble med. Før vi skulle ut å prøve ut dette, ga eksperten oss noen råd, og vi ba. Vi gikk sammen i små grupper, og tok Kristiansands befolkning for oss. På forhånd hadde vi bedd om kunnskapsord fra Gud for å se hvor han kanskje ville bruke oss. For mange var dette første gangen de hadde vært på gata, mens andre hadde mer erfaringer. Etter mange gode drøser, noen helbredelser og et par smeller, møttes vi og takket og priset Gud for det vi hadde sett og lært. Vi reiste tilbake til Lista og resten av deltakerne på leiren, med noen gode og dårlige erfaringer og en smule mindre menneskefrykt Andre gode minner fra festivalen: bål på stranda, volleyball- og fotball turnering, konsert med Håkon, Shrek 3, bading, intimkonsert med Silje Frøystad, go- kart tur, godhets- dagen med hagearbeid og mye mer. Takk for en fantastisk uke sammen med dere, Bedehuskirken! Elisabet Nordbrønd 5 kjappe med Benjamin B. Anda: Har du vært på Sommer- impuls før? Nei. Hva synes du om festivalen, skala 1-10? 9, jeg likte festivalen veldig godt! Spesielt godhets-dagen! Marlèn, Knut Bjarte og jeg, var hos en konge dame og arbeidet i hagen hennes. Cirka to timer med arbeid, og cirka to timer inne hos damen, der vi hadde mange gode drøser og vi ble servert en tre retters middag! Var du med til Kristiansand og ba for folk? Tja, var med Tore til Biltema i Kristiansand. Gi oss mer-temaet - Hva synes du om P.T.? Ok. Skjedde ikke så mye for min del, men jeg tror det er veldig bra! Å lytte til guds stemme, opplevde du noe spesielt? Nei, Ikke som jeg kommer på. Men han gir seg ikke. Jeg vil høre Guds stemme. Vi oppnår i hvert fall ingenting hvis vi gir oss.

B&M Bok & Media 17 EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

18 an kunne vært kledd i en appe av kamelhår og hatt t lærbelte om livet David Armstrong (28) ble født og oppvokst i Sheffield, har reist rundt omkring i hele verden for å være med på det Gud gjør, han ser engler og demoner, og nå kommer han til en by nær deg fordi han er så gira på hva Gud vil gjøre på Bryne at han ikke klarer la være å komme for å bo. Som sjuåring så David syner for første gang. Jeg visste ikke egentlig at det var syner. Under noen sanger, jeg husker spesielt én sang der en av linjene var «Vi danser på gater av gull,» og jeg så alltid for meg meg selv dansende på gullgater. Og jeg var alltid helt på kanten av å gråte, og måtte si til meg selv: «Slutt å gråte. Du er i kirken nå!» Jeg ville ikke komme i trøbbel eller forklare hvorfor jeg gråt. Så du fortalte det ikke til noen? Nei, ikke til noen. Det var en annen sang også hvor jeg husker at jeg alltid så meg selv løpe nedover gata fra kirka i Crookes mot sentrum av byen med et stort flagg, og en mengde mennesker fulgte etter meg. Hvordan ser det ut når du ser disse tingene? Ser du de inni hodet ditt, eller er det som om du ser en film? Hm... Jeg ser det ikke med de fysiske øynene mine. Det er, tror jeg, med mitt «indre øye», det er som regel der syner viser seg for min del. Det er kanskje litt på samme måte som hvis du lukker øynene og ser for deg et eple og tenker virkelig hardt på hvordan det ser ut, så kan du på en måte se det, men ikke med de fysiske øynene dine. Og det fungerer litt på samme måte når en ser ting i den åndelige verden, bare at det viser seg uten at du konsentrerer deg om å se det for deg. Når var første gang du fortalte om det til noen? Jeg tror første gang jeg ble klar over at det var syner jeg så var da jeg var 17 år. Da hadde jeg nettopp blitt kristen igjen etter noen år der jeg avviste Gud av mange grunner fordi jeg ikke visste at dette var syner fra Gud, fordi jeg ikke opplevde Guds kraft, fordi jeg så at det skjedde folkemord og krig i mange land uten at Gud grep inn, og jeg tenkte «hva er poenget?» Jeg var også ganske sint, som unge tenåringsgutter ofte er, og begynte å komme veldig inn i satanisk musikk. Da jeg var 15-16 år var ambisjonen min å ha demoner i meg. Ganske tåpelig, egentlig. Men så, 1. juledag, det første året i livet jeg ikke var i kirken på 1. juledag, satt jeg og så på tv. Jeg hadde mistet fjernkontrollen, og da jeg lette under sofaen etter den fant jeg en bibel som jeg begynte å lese i. Og jeg fant historien om den bortkomne sønnen som jeg husket fra søndagskolen, så jeg tenkte at jeg kunne lese den siden jeg visste litt om den fra før av. Så jeg leste den, og den gjorde inntrykk på meg, for det handlet om at Gud ville ha meg tilbake. Det var én av flere ting som førte meg tilbake. Hvilke andre ting gjorde at du kom tilbake? Jeg begynte å gå på gudstjenester, denne gangen på noen som var på kvelden, der det var mange unge folk. Tidligere hadde jeg bare vært på de tidligste gudstjenestene sammen med familien min, og det var utrolig kjedelig. Men på én av disse gudstjenestene begynte en kar noen rader foran meg å manifestere en demon. Det friket meg litt ut. Var du kristen på dette tidspunktet? Jeg var på vei til å bli kristen. Jeg hadde ikke gitt livet mitt helt til Gud ennå, tror jeg. Prosessen med å bli kristen skjedde over flere måneder, så det er vanskelig å si akkurat når det skjedde. Det var flere ting som skjedde. Hvordan manifesterte demonen seg? Denne karen begynte å brøle. Han hørtes utrolig sint ut. Men så kom han som ledet gudstjenesten og kastet den ut. Demonen

Jeg så Bryne bli en kilde som en elv rant ut fra, og bli et sted som folk ville komme til på grunn av elva, et sted der folk kom for vann, et sted for hvile og helbredelse og forfriskelse. fortsatte å skrike og brøle. Først hørtes den sint ut, som om den ville drepe alle sammen. Så hørtes den vettskremt ut, som om den visste at den skulle dø. Og så forsvant den. Det var... interessant. Og så begynte mannen bak meg å manifestere en demon, og jeg tenkte: «Disse tingene er virkelige.» Den neste uken underviste pastoren om når Jesus kastet ut demoner, for alle var litt i sjokk etter det som hadde skjedd forrige uke, og han snakket om at Jesus kom for å sette folk fri og at hvis du ville gi livet ditt Gud kunne du komme fram så ville noen be for deg. Det det var da jeg tror jeg bestemte meg. Utdannelse og reising Hva skjedde etter dette? Etter videregående tok jeg et år med kjemi på universitetet, som gikk ganske dårlig. Det var ikke noe for meg i det hele tatt. Så jeg sluttet og tok et år på noe som het Tribal Training (lignende vårt Drivhus, red. anm.) og ble involvert i ungdomsarbeid. Jeg jobbet som vaktmester i kirka og drev ungdomsarbeid på fritida i noen år. Etter det tok jeg en teologiutdannelse ved noe som heter Senter for ungdomsarbeid i England, og hadde all praksisen min i St. Thomas. Jeg fullførte den utdannelsen i september i fjor. Foreldrene mine betalte husleien for meg mens jeg studerte, så jeg brukte studielånet på å reise rundt om i Afrika, til Mosambik, Uganda, Rwanda og noen andre steder. Første gang jeg reiste til Mosambik var etter at jeg hadde hørt om Heidi Baker og Iris Ministries og alt som skjedde der. Heidi Baker kom til St. Thomas og fortalte, og etter å hørt henne fortelle ville jeg se selv hva som skjedde. Jeg visste på dette tidspunktet at jeg hadde et slags kall til å være profet, så jeg tenkte at jeg bare måtte reise et sted og se om Gud kanskje ville bruke meg profetisk der. Fra den store verden til lille Bryne Så etter Afrika, Heidi Baker, Mosambik, St. Thomas og Sheffield, hva i all verden får deg til å flytte til Bryne, en liten by på sørvestkysten av Norge? Jeg var på Stammefeiringen i vår og så noen veldig spennende ting. Mens jeg ba for Norge og Bryne og hørte om hva som skjedde så jeg et bilde av Norge der landskapet forandret seg, og det vokste opp fjell under og rundt noen byer slik at de ble til byer på fjell. Det er noen steder i Norge der Gud vil gjøre noe på slik måte at folk virkelig vil merke det. Stavanger var definitivt en av dem, og det var noen andre også. Var Bryne en av dem? Nei, interessant nok ikke. Bryne var annerledes. Jeg så Bryne bli en kilde som en elv rant ut fra, og bli et sted som folk ville komme til på grunn av elva, et sted der folk kom for vann, et sted for hvile og helbredelse og forfriskelse. Det var også et sted som ting vokste ut av denne elva rant ut av Bryne, og påvirket resten av Norge. Så jeg tror det som skjer i Bryne vil starte i Bryne og så bevege seg utover, at Bryne kanskje er et sted for forberedelse og utsendelse. En annen som egentlig skulle bli med til Bryne på Stammefeiringen, men som av ulike grunner ble forhindret, så for seg en elv som fløt gjennom Norge og forandret landskapet, og fjell som reiste seg under byer, så jeg tror det peker på at Bryne har en veldig sentral plass hvor Gud vil gjøre store ting og starte store ting. Bjørnar Tollaksen september oktober november desember kalenderen sept-des 09 11. sept 20.00 Ungdomsgudstjeneste 13. sept 11.00 Morgengudstjeneste 13. sept 17.30 Søndagsmøte 13. sept 20.00 Kveldsgudstjeneste 23. sept 19.30 Onsdagsmøte 25. og 26. sept Språkkurs 27. sept 11.00 Morgengudstjeneste 27. sept 17.30 Søndagsmøte 27. sept 20.00 Kveldsgudstjeneste 30. sept 4. okt Møteuke 07. okt 19.30 Onsdagsmøte 09. okt 20.00 Ungdomsgudstjeneste 11. okt 11.00 Morgengudstjeneste 11. okt 19.30 Søndagsmøte 11. okt 20.00 Kveldsgudstjeneste 25. okt 11.00 Morgengudstjeneste 25. okt 17.30 Søndagsmøte 25. okt 20.00 Kveldsgudstjeneste 04. nov 19.30 Onsdagsmøte 08. nov 11.00 Morgengudstjeneste 08. nov 20.00 Kveldsgudstjeneste 13. nov 20.00 Ungdomsgudstjeneste 22. nov 11.00 Morgengudstjeneste 22. nov 17.30 Søndagsmøte 22. nov 20.00 Kveldsgudstjeneste 29. nov 11.00 Søndagsmøte 02. des 19.30 Onsdagsmøte 06. des 11.00 Morgengudstjeneste 06. des 20.00 Kveldsgudstjeneste 11. des 20.00 Ungdomsgudstjeneste 20. des Vi synger jula inn 24. des Julegudstjenste 27. des 11.00 Søndagsmøte 30. des 19.30 Onsdagsmøte 19