PILAR III Time Sparebank 31.12.2012 Versjon 05.2012
Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5 2.2 Kapitalkrav... 6 3 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO... 6 3.1 Innledning... 6 3.2 Organisering og ansvar... 7 3.3 Risikoområder... 8 4 RISIKOOMRÅDER... 9 4.1 Kredittrisiko - Standardmetoden... 9 4.2 Aksjer og andeler... 13 4.3 Renterisiko utenfor handelsporteføljen... 13 4.4 Likviditetsrisiko... 13 4.5 Markedsrisiko... 14 4.6 Operasjonell risiko... 14 4.7 Forretnings-, omdømme- og strategisk risiko...15 4.8 Avslutning... 15 Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 2 av 15
1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER 1.1 Introduksjon til kapitaldekningsregler Dette dokumentet gir en presentasjon av risiko- og kapitalsituasjon i Time Sparebank. Dokumentet skal dekke de spesifikke krav om offentliggjøring av finansiell informasjon (Pilar III) som pålegges banken i kapitaldekningsregelverket (Basel II). Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De nye reglene medfører ingen endringer i kravet om at banken må ha en kapitaldekning på minimum 8,0 %. Forskjellen ligger i all hovedsak i endringer i vektingen av bankens eiendeler, samt innføring av et eget kapitalkrav for operasjonell risiko. Time Sparebank benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden for beregning av operasjonell risiko. De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene for henholdsvis kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko er vist i figuren nedenfor Type risiko Valgt metode Kredittrisiko Standard Markedsrisiko Standard Operasjonell risiko Basis I henhold til standardmetoden spesifiseres bankens eiendeler i ulike engasjementskategorier. Engasjementer innenfor de ulike kategoriene vektes i beregningsgrunnlaget med ulike satser. Satsene avhenger både av engasjementskategori, sikkerheter, type engasjement og om engasjementet er misligholdt. I tillegg inkluderes garantier gitt av banken, samt ubenyttede kredittrammer. Hovedtrekkene i vektingen er som følger: Kategori Vekting Lån til staten samt kontanter 0,0 % Boliglån innenfor 80,0 % 35,0 % Lån gitt til massemarked * 75,0 % Øvrige lån 100,0 % Innskudd/obligasjoner i kredittinstitusjoner 20,0 % Egenkapitalinstrumenter 100,0 % Misligholdte engasjementer 100,0 % eller 150,0 % * Dersom banken har en stor og veldiversifisert portefølje, kan deler av denne porteføljen etter nærmere regler klassifiseres som massemarkedsengasjementer. Operasjonell risiko beregnes etter basismetoden med utgangspunkt i bankens gjennomsnittlige inntekter siste 3 år. Beregningsgrunnlaget knyttet til operasjonell risiko etter basismetoden utgjør 15,0 % av denne gjennomsnittsinntekten multiplisert med 12,5 beregnet ved regnskapsårets slutt. Kapitalkravet utgjør da 8,0 % av dette beregningsgrunnlaget. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 3 av 15
Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging En viktig del av Basel II er at banken i tillegg til å beregne minstekravet til ansvarlig kapital etter reglene i Pilar I, også skal gjennomføre en intern prosess (ICAAP) hvor samlet behov for ansvarlig kapital sett opp mot bankens risikoprofil vurderes. Ansvaret for denne prosessen ligger i styret, og det er styret i banken som har ansvar for å fastsette ønsket risikoprofil og dermed også nivået på den ansvarlige kapitalen. Gjennom ICAAP-prosessen skal banken analysere ulike risikoområder som påvirker den daglige driften, samt gjøre en vurdering av behovet for ansvarlig kapital de ulike risikotypene medfører. Det skal videre gjennomføres stresstester for å teste om nivået på den ansvarlige kapitalen er tilstrekkelig gitt ulike scenarier. Banken skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil samt en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå. Tilsynsmyndighetene skal overvåke og evaluere bankens interne vurdering av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynet skal sette i verk passende tiltak dersom de ikke anses prosessen for å være tilfredsstillende. ICAAP-prosessen i Time Sparebank gjennomføres årlig. I forbindelse med ICAAP-prosessen blir det utarbeidet et eget ICAAP-dokument som viser de vurderinger og beregninger som er gjennomført. Innen utgangen av juni 2013 vil Time Sparebank ha utarbeidet et ajourført ICAAP-dokument med utgangspunkt i tallmateriell pr utgangen av 2012. Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar III er å supplere minimumskravene i Pilar I og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar II. Pilar III skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere bankens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Informasjonen skal offentliggjøres og oppdateres minimum årlig. For øvrig er banken pålagt å offentliggjøre informasjon som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukere av informasjonen i forbindelse med økonomiske forhold, senest 30 dager etter at banken er eller burde vært klar over forholdet. Informasjonen skal offentliggjøres på bankens hjemmesider, og skal være tilgjengelig i minst fem år fra tidspunkt for offentliggjøring. Banken inngår ikke i rapporteringspliktig konsern, slik at all rapportering er på banknivå. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 4 av 15
2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV Den ansvarlige kapitalen består generelt av kjernekapital og eventuell tilleggskapital. Time Sparebank har ingen tilleggskapital. Ved beregning gjelder fradrag, tillegg og begrensninger i forhold til kapitalforskriftens definisjoner. Bankens strategiske minimumsmål for ren kjernekapital og kjernekapital er satt til 12 %, mens det strategiske minimumsmålet for kapitaldekning er satt til 14 %. 2.1 Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag, ansvarlig kapital og kapitaldekning pr. 31.12.2012. Alle tall oppgis i NOK 1 000. Tekst Beløp Ansvarlig kapital Aksjekapital 0 Annen godkjent egenkapital 0 Sparebankens fond 563.477 Gavefond 7.930 Sum balanseført egenkapital 571.407 Fradrag: Utsatt skattefordel 685 Fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 16.439 Sum fradrag 17.124 Tillegg: Medlemsinnskudd 3.000 Sum tillegg 3.000 Netto ansvarlig kapital 557.283 Risikoveid beregningsgrunnlag Kredittrisiko 3.295.200 Operasjonell risiko 210.188 Markedsrisiko 0 Fradrag i beregningsgrunnlaget 24.297 Totalt beregningsgrunnlag 3.481.091 Kapitaldekning 16,01 % Nåværende kapitalsituasjon for banken vurderes som tilfredsstillende. Samtidig opererer banken i et område med sterk vekst, slik at det er nødvendig med en solid buffer utover den lovpålagte kapitaldekningen. Videre tilsier bankens størrelse at vi skal ha en kapitaldekning godt over minimumskravet på 8,0 % fra myndighetenes side. Men, selv hensyntatt en solid buffer både i forhold til minimumskrav (Pilar I) og ICAAP-vurdering (Pilar II), opererer vi med overskuddskapital. Den finansielle situasjonen for banken er slik vi ser det tilfredsstillende. Utviklingen de siste årene har vært positiv. Banken opererer i et marked som fortsatt er preget av optimisme, til tross for den krisen vi har vært gjennom i finansmarkedene. Banken er markedsleder lokalt og tar en naturlig del av den veksten som finner sted i lokalmarkedet. Vi er samtidig bevisste på at vekst i seg selv ikke er noe mål veksten må være sunn og mest mulig riktig prising av risiko må ligge til grunn. Konkurransen i lokalmarkedet må kunne karakteriseres som hard, men det er vårt klare inntrykk at banken klarer å levere produkter og tjenester som er etterspurte og konkurransedyktige i dagens marked. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 5 av 15
2.2 Kapitalkrav Minimumskravet til ansvarlig kapital pr. 31.12.2012: Engasjementskategorier Beløp Stater og sentralbanker 0 Lokale og regionale myndigheter 0 Offentlig eide foretak 0 Multilaterale uviklingsbanker 0 Internasjonale organisasjoner 0 Institusjoner 13.759 Foretak 63.722 Massemarkedsengasjementer 0 Eng. med pantesikkerhet i bolig 157.604 Forfalte engasjement 136 Høyrisikoengasjement 0 Obligasjoner med fortrinnsrett 1.508 Andeler i verdipapirfond 798 Øvrige engasjementer 26.090 Kapitalkrav kredittrisiko 263.616 Kapitalkrav markedsrisiko 0 Kapitalkrav operasjonell risiko 1) 16.815 Fradrag i kapitalkravet 1.944 Totalt kapitalkrav 278.487 1) Banken benytter basismetoden for beregning av krav til ansvarlig kapital som skal dekke den operasjonelle risiko. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15 % av gjennomsnittlig inntekt de tre siste år multiplisert med 12.5, beregnet ved regnskapsårets slutt. Inntektsposter som medtas i beregningsgrunnlaget følger 42-1 (3) i kapitalforskriften. 3 STYRING OG KONTROLL AV RISIKO 3.1 Innledning God risiko- og kapitalstyring er et sentralt virkemiddel i bankens verdiskapning. Styret i Time Sparebank har en målsetting om at bankens risikoprofil skal være lav til moderat. Time Sparebank tar utgangspunkt i Eika Gruppens VIS-modell. Modellen er en restrisikomodell basert på standardmetoden, som baserer seg på å identifisere de risikoer som ikke er dekket av minstekravet. Modellen omfatter nødvendige arbeidsprosesser, instrukser, beregninger og øvrige dokumenter som anses nødvendige for å etablere en tilstrekkelig ICAAP-prosess. Nødvendig utvikling og tilpasning i egen bank er gjennomført. Risiko- og kapitalstyringen i banken tar utgangspunkt i det definerte strategiske målbildet slik dette fremkommer gjennom strategiplanen. Banken har etablert egne risikostrategier for hvert område, og det er konkretisert styringsmål og rammer for de risikoområdene banken finner nødvendig. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet både på kort og lang sikt. Hensikten er å unngå for store risikokonsentrasjoner i virksomheten. Konsentrasjoner som ved en ugunstig utvikling kan bidra til å true bankens lønnsomhet og soliditet. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 6 av 15
Overordnede mål for risiko og risikotoleranse sier noe om hvor mye risiko banken er villig til å ta. Bankens strategidokument lister opp følgende punkter som sentrale vedrørende risikostyring i banken: Ha oversikt og overvåke bankens viktigste risikoområder Klar kredittpolicy og gode kredittrutiner med effektiv intern kontroll Sikre gode rutiner og systemer rundt likviditetsstyring Oppfølging og kontroll av rente- og valutaeksponering Overvåkning av operasjonell risiko Oppfølging og overvåkning av internkontrollen Generelt sett er banken opptatt av å ha gode rutiner og lignende i forbindelse med risikoområdene, slik at vi kan avdekke og korrigere på et tidligst mulig tidspunkt. Samtidig er det tatt bevisste valg som bidrar til å redusere bankens risikoeksponering, selv om dette til en viss grad fører til økte kostnader eller reduserte inntekter. Generelt sett har Time Sparebank tradisjon for å være en traust og solid sparebank som er lokalt forankret og forsiktig med å påta seg risiko. Banken er kjent for å innta en forsiktig og nøktern holdning i forhold til risikoeksponering. I den grad banken påtar seg risiko, skal prisingen så langt det lar seg gjøre stå i forhold til risikoen. Det er videre nedfelt i bankens strategi at banken er villig til å på ta seg noe mer risiko i primærmarkedet, med bakgrunn i at det er her vi kjenner markedet og aktørene best. Banken har en utlånsvekst som er noe høyere i forhold til mange andre banker det er naturlig å sammenligne seg med, noe som nok skyldes et høyt aktivitetsnivå i vårt nedslagsfelt. Banken praktiserer en streng linje og praksis når det gjelder prising og kredittvurdering samtidig som vi avstår fra engasjement hvor risikobildet synes uklart. 3.2 Organisering og ansvar Ansvaret og gjennomføring av bankens risikostyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og operative enhet. Styret Styret har ansvar for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Styret fastsetter videre de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Banksjef Banksjef har ansvaret for den overordnede risikostyringen, herunder ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Banksjef er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Ledere De ulike lederne har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område, i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget ansvarsområde. Revisor Banken har ikke intern revisjon. Ekstern aktør utarbeider årlig en uavhengig bekreftelse av bankens intern kontroll som også inneholder vurdering av bankens kapitalanalyse (ICAAP-prosessen). Dette vil bli gjort i forbindelse med oppdatering/ajourføring av gjeldende ICAAP-dokument. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 7 av 15
3.3 Risikoområder Banken eksponeres daglig for ulike typer risiko. Noen viktige risikoområder for vår virksomhet er: Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forretningsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Renterisiko Eiendomsprisrisiko Forsikringsrisiko Risikoen for tap som følge av kunders eller andre motparters evne og vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Risikoen for tap som følge av konsentrasjon om store enkeltkunder, enkelte bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme risikoegenskaper samt motparter i interbankoperasjoner. Nært knyttet til kredittrisiko. Risikoen for ikke å være i stand til å innfri forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlige økte kostnader. Risikoen for tap som følge av endringer i observerbare markedskurser som renter, verdipapirkurser og valutakurser. Risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser/systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Risikoen knyttet til uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan være knyttet til konjunktursvingninger og/eller endret kundeadferd. Risikoen for svikt i inntjening og tilgang på funding på grunn av sviktende omdømme hos kunder, motparter og/eller myndigheter. Risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsninger, for eksempel i forbindelse med vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Risikoen for tap som følge av forskjeller i rentebindingstid mellom aktiva- og passivaposter eller ved posisjoner i rentebytteavtaler. Risikoen for uventet prisfall på bankens eiendommer eller portefølje av eiendomsinvesteringer. Risikoen for endringer relatert til fremtidige forsikringsforpliktelser på grunn av endringer i forsikredes levealder og grad av uførhet. Lista over er ikke uttømmende. Under andre risikoområder kan vi nevne restrisiko, kursrisiko, politisk risiko og kontraktsrisiko. Disse områdene må vi også ha et bevisst forhold til, selv om vi konkluderer med at disse områdene nok er mindre relevante i forhold til bankens kjernevirksomhet. Vi er av den oppfatning at de mest betydningsfulle risikoområdene i bankens balanse er som følger: Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Strategisk risiko Risikoområdene over står for over 90 % av bankens samlede kapitalbehov. Det er med andre ord av sentral betydning at vi har kontroll over disse områdene i den daglige oppfølgingen og vurderingen. Vi er av den oppfatning at risikonivået er akseptabelt innenfor nevnte områder dette underbygges blant annet gjennom nøkkeltall og indikatorer som oppdateres og rapporteres løpende pr måned til styret og ledelsen. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 8 av 15
4 RISIKOOMRÅDER 4.1 Kredittrisiko - Standardmetoden Definisjon Kredittrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Styring og kontroll Kredittrisiko styres gjennom egne styringsdokumenter og bevilgningsreglement. Styret gjennomgår årlig bankens styringsdokumenter og bevilgningsreglement for utlånsvirksomheten. Gjennom styringsdokumentene defineres bankens kredittpolicy og det fastsettes overordnede mål for eksponering knyttet til portefølje, bransje og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for fastsettelse av ønsket risikoprofil. Gjennom bevilgningsreglementet delegeres kredittfullmakt til kredittutvalg og banksjef innenfor visse rammer. Banksjef kan videre delegere fullmakter. De delegerte fullmaktene er relatert til enkeltengasjementers størrelse og risiko. Kompetente medarbeidere som har analytisk evne og god innsikt i risikoelementer knyttet til kunden er den viktigste forutsetning for at bankens skal kunne realisere sin målsetting. Løpende kompetanseutvikling er en nødvendig innsatsfaktor for å bygge opp og vedlikeholde kompetansen. Det er leder BM og leder PM sitt ansvar å sørge for at medarbeidere innen kredittområdet har eller utvikler den nødvendige kredittkompetanse. Banken bruker egne risikoklassifiseringssystemer i forbindelse med bevilgning av kreditter og som grunnlag for kategorisering av kredittporteføljen. Modellene differensierer kundene basert på økonomi og sikkerhet og kategoriserer kundene i følgende undergrupper; lav, middels og høy risiko, samt misligholdte engasjementer. Banken etterstreber å prise kredittrisiko og har etablert prismatriser basert på risikoklassifiseringssystemet. Risikokonsentrasjon, store engasjementer og grupper av engasjementer hvor det er en eller et fåtall felles risikodrivere som kan påvirkes samtidig, skal begrenses. Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer påfører også banken kredittrisiko. Styret gjennomgår årlig bankens finansstrategi hvor det fastsettes rammer for maksimal portefølje av rentebærende verdipapirer, samt maksimalramme for eksponering per bransje og per utsteder. Kreditteksponering Tabellene nedenfor viser bankens totalengasjement mot kunder samt utlån til kredittinstitusjoner fordelt på risikoklassifisering, kundegruppe og geografi. Løpetidstabell viser gjenstående løpetid for utlån, garantier og ubenyttet bevilgning til kunder og kredittinstitusjoner. Tabellene viser også samlet engasjementsbeløp med verdifall og nedskrivninger. Alle beløp oppgis i hele tusen kroner. Samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger og uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse og engasjementenes gjennomsnittlige størrelse i løpet av perioden: Gjennomsnittlig engasjementsbeløp er her definert som inngående beløp 2012 pluss utgående beløp 2012 delt på to. Med begrepet utenom balansen menes summen av garantier og ubenyttede kredittrammer. Engasjementsbeløp pr 31.12.2012 Gjennomsnittlig engasjem.beløp Engasjementstype Balanseposter Utenom balanse Balanseposter Utenom balanse Lav risiko 3.523.363 863.307 3.603.215 935.575 Normal risiko 1.470.959 377.505 1.326.100 258.720 Høy risiko 56.772 3.270 38.453 6.750 Mislighold 1.588 0 1.515 0 Sum 5.052.682 1.244.082 4.969.283 1.201.045 Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 9 av 15
Engasjement fordelt på kundegrupper og bransjer: Lav Normal Høy Mislig- Engasjementstype risiko risiko risiko Total hold Personmarked (PM) 3.343.766 899.497 5.669 4.248.932 1.588 Bygg- og anleggsvirksomhet 175 348 153 037 50 000 378 385 0 Transport, eiendom og tjenesteyting 254 997 275 673 1 234 531 904 0 Handel, hotell og restaurantvirksomhet 48 081 29 334 500 77 915 0 Industri 11 039 35 409 0 46 448 0 Primærnæring 669 813 491 383 2 639 1 163 835 0 Totalt bedriftsmarked (BM) 1 159 278 984 836 54 373 2.198.487 0 Sum engasjementer (PM + BM) 4 503 044 1 884 333 60 042 6.447.418 1.588 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 303.150 0 0 303.150 0 Sum utlån til kunder og kredittinstitusjoner 4 806 194 1 884 333 60 042 6.750.568 1.588 Gjenstående løpetid for engasjementene: Uten Under 3 12 1 5 år Over 5 forfall 3 mnd mnd år Totalt Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 300.150 0 3.000 0 303.150 Utlån til kunder 0 1.496.886 142.028 703.811 2.708.369 5.051.094 Garantier 396.869 0 0 0 0 396.869 Ubenyttede kredittrammer 999.455 0 0 0 0 999.455 Totalengasjement 1.396.324 1.797.036 142.028 706.811 2.708.369 6.750.568 Nedskrivninger på utlån og garantier Utlån til kunder er vurdert til amortisert kost. Etableringsgebyrer som belastes kunden ved låneopptak, inntektsføres direkte. Alle engasjementer blir fulgt opp ved kvartalsvis gjennomgang av restanselister, overtrekkslister og oppfølging av risikoklassifiseringssystemet. Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske stilling innbærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses vesentlige. Vesentlige og spesielt utsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Spesielt fokusert er engasjementer kategorisert som høy risiko. Der de vurderte sikkerheter åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det alltid vurdert nedskrivning ved mislighold. I slike tilfeller blir nedskrivningen alltid foretatt når misligholdet har lengre varighet enn 90 dager. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Bankens modell for beregning av gruppevis nedskrivninger baserer seg på forventet tap i de ulike risikoklasser. Forventet tap bygger på en sannsynlighetsprosent for mislighold og konsekvensen basert på den usikrede delen av engasjementet. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 10 av 15
Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Kredittrisiko Nedenfor fremkommer samlet engasjementsbeløp fordelt på forfalte engasjementer og engasjementer med verdifall. Videre fremkommer oversikt over balanseførte og resultatførte tap inneværende år. Forfalte engasjementer er her definert som engasjementer som er misligholdt ved forfallstidspunktet. Engasjementer med verdifall er engasjementer som er gjort gjenstand for individuelle nedskrivninger. Samlet engasjementsbeløp Bransje forfalte med verdifall Lønnstakere og lignende 1.386 231 Bygg- og anleggsvirksomhet 0 0 Transport, eiendom og tjenesteyting 202 46.131 Handel, hotell og restaurantvirksomhet 0 0 Industri 0 0 Primærnæring 0 2.639 Sum 1.588 49.001 Samlet engasjementsbeløp Geografisk område forfalte med verdifall Rogaland 1.588 49.001 Landet for øvrig 0 0 Utlandet 0 0 Sum 1.588 49.001 Individuelle nedskrivninger på utlån fordelt på næring 2012 Lønnstakere og lignende 10 Bygg- og anleggsvirksomhet 0 Transport, eiendom og tjenesteyting 3.000 Handel, hotell og restaurantvirksomhet 0 Industri 0 Primærnæring 1.000 Totalt 4.010 Personmarked Individuelle nedskrivninger 2012 Totalt Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01 64 2.662 2.726 - Konstaterte tap i perioden på utlån og garantier hvor det tidligere er foretatt individuelle avskrivninger 0 0 0 - Tilbakeføring av tidligere års nedskrivninger 54 1.662 1.716 + Økning i nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuelle avskrivninger 0 0 0 + Nedskrivninger på engasjementer hvor det tidligere år ikke er foretatt individuelle nedskrivninger 0 3.000 3.000 Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier pr. 31.12 10 4.000 4.010 Personmarked Bedriftsmarked Bedriftsmarked Gruppenedskrivninger 2012 Totalt Gruppenedskrivninger for dekning av tap på utlån og garantier pr. 01.01 1.447 6.035 7.482 + Periodens gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier 14 361 375 Gruppenedskrivning for dekning av tap på utlån og garantier pr. 31.12 1.461 6.396 7.857 Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 11 av 15
Person- Bedriftsmarked Totalt Netto resultatført tap 2012 marked Periodens endring i individuelle nedskrivninger -54 1.338 1.284 + Periodens endring i gruppenedskrivninger 14 343 357 + Konstaterte tap på engasjement som tidligere er nedskrevet 45 0 45 + Konstaterte tap på engasjement som tidligere ikke er nedskrevet 27 0 27 - Inngang på tidligere nedskrevet utlån og garantier 45 0 45 Sum tap på utlån og garantier -13 1.681 1.668 Netto resultatført tap fordelt på næring 2012 Beløp Lønnstakere o.l. -27 Bygg- og anleggsvirksomhet -1.000 Transport, eiendom og tjenesteyting 3.000 Handel, hotell og restaurantvirksomhet 0 Industri -662 Primærnæring 0 Gruppenedskrivning landbruk 56 Gruppenedskrivning øvrig næring 287 Gruppenedskrivning personmarked 14 Tap på utlån og garantier til kunder 1.668 Bruk av ratingbyråer Time Sparebank anvender ikke ratingbyråer ved kapitalvurderingen. Sikkerheter Ved fastsettelse av kapitalkravet benyttes pant i bolig og fritidsbolig. Ved fastsettelse av forsvarlig verdigrunnlag legges sikkerhetens markedsverdi til grunn. Motpartsrisiko for derivater Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering ovenfor rentesvingninger i balanseposter. Avtalene er rene sikringsforetninger. Pr. 31.12.2012 har banken renteswaper for fastrente lån til kunder på kr 310,7 mill. Totalt utgjør fastrentelån kr 334,7 mill. Pr. 31.12.2012 har banken renteswaper for fastrente funding på kr 200,0 mill. Totalt utgjør fastrente funding kr 200,0 mill. Avtalene regnskapsføres som sikringsforetninger, og verdsettes dermed regnskapsmessig etter samme prinsipper som den sikrede post. Finansielle derivater Nominelt beløp Virkelig verdi Renterelaterte derivater 510.700 512.300 Egenkapitalrelaterte derivater 0 0 Sum 510.700 512.300 Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 12 av 15
4.2 Aksjer og andeler Aksjer og andeler klassifiseres som omløpsportefølje eller som anleggsportefølje. Instrumentene er vurdert etter laveste verdis prinsipp. Urealisert verdiendring i porteføljene resultatføres. Aksjer og andeler 31.12.2012 Bokført verdi Virkelig verdi Omløpsportefølje (holdes for gevinstformål) 51.540 51.540 - Børsnoterte 49.891 49.891 - Unoterte 1.649 1.649 Anleggsportefølje (holdes av strategiske årsak) - Børsnoterte 0 0 - Unoterte 76.870 76.870 Sum aksjer og andeler 128.410 128.410 Netto realisert gevinst/tap 0 0 Netto urealiserte gevinst/tap 0 0 4.3 Renterisiko utenfor handelsporteføljen Renterisikoen oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldspostene har ulik gjenstående rentebindingstid. I banken er renterisikoen knyttet til fastrente utlån, obligasjonsporteføljen og fastrente innlån. Bankens styre har vedtatt rammer for den totale renterisikoen. Banken styrer renterisikoen mot det ønskede nivå gjennom rentebindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Bankens renterisiko er å anse som lav. Renterisiko måles og rapporteres årlig gjennom beregning av effekten på instrumentenes virkning av en renteendring hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve seg med 1 prosentpoeng. 4.4 Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å være i stand til å innfri sine forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder ønsket vekst, uten vesentlige økte kostnader. Styring og kontroll Styringen av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i finansstrategien, som setter rammer for likviditetsrisiko gjennom rammer for netto likviditetsbehov i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekkrettigheter, størrelsen på likviditetsreserver og lengden på den tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. Likviditetsrisiko styres på overordnet nivå etter en rekke parametere, hvor likviditetsindikator og finansieringsgrad er blant de vesentligste. Likviditetsindikatoren måler forholdet mellom bankens stabile finansiering og bankens illikvide eiendeler, mens finansieringsgraden viser bankens innskudd i forhold til utlån. Banken skal hovedsakelig finansiere sin virksomhet gjennom egenkapital og innskudd fra kunder. Det søkes å oppnå en innskuddstruktur med mange mindre innskudd da banken ikke skal gjøre seg avhengig av store enkeltinnskudd. Når det gjelder innlånskilder for øvrig legger banken vekt på diversifisering hvor så vel långivere, perioder og instrumenter inngår. Banken legger vekt på at likviditetsrisikoen skal være lav. Bankens likviditet Innskudd fra kunder er bankens viktigste fundingkilde. Innskuddsdekningen, målt som innskudd i prosent av brutto utlån, var pr. 31.12.2012 på 80,0 % - en økning fra 77,2 % året før. Utviklingen i Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 13 av 15
innskuddsdekningen har vært meget positiv i løpet av 2012. Bankens likviditetsrisiko pr utgangen av 2012 kan karaktereisers som lav, målt ut fra indikatorer fastsatt av Finanstilsynet. Bankens likviditetssituasjon er tilfredsstillende, med en likviditetsreserve pr. 31.12.2012 på kr 790,7 mill (balanseført verdi). I likviditetsreserven har vi gjort fradrag for anleggsaksjer. Ved utgangen av 2012 utgjorde udisponerte trekkrettigheter kr 280,0 mill. Trekkrettighetene er fordelt med kr 100,0 mill i 2 stk kommiterte trekkfasiliteter, samt avtale om kontokreditt på kr 180,0 mill i forbindelse med oppgjørskonto i DNB. Den totale fundingen fra verdipapirmarkedet og andre banker var pr. 31.12.2012 kr 1 263,0 mill (balanseført verdi). Av dette beløpet går kr 427,0 mill (33,8 %) til forfall i løpet av 2013 - fordelt med kr 200,0 mill i januar, kr 75,0 mill i april og kr 152,0 mill i september. 4.5 Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikoen er risikoen for tap som skyldes endringer i renter, aksje-/verdipapirkurser og valutakurser. Markedsrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med bankens investeringer i verdipapirer og som følge av fundingaktiviteten, samt rente- og valutahandel. Styring og kontroll Markeds risiko styres og overvåkes med bakgrunn i rammer vedtatt av styret gjennom bankens finansstrategi og i henhold til gjeldende forskrifter. Finansstrategien gjennomgås og revideres årlig. I banken er markedsrisikoen svært begrenset, med bakgrunn i: - Banken har løpende sikring av renterisikoen gjennom swapavtaler. Bankens restrisiko vurderes som ubetydelig. - Bankens eksponering i egenkapitalmarkedet utover eierinteresse i Eika Gruppen og Eika Boligkreditt er ubetydelig. - Bankens transaksjoner i utenlandsk valuta er ubetydelig. Valutalån er sikret. 4.6 Operasjonell risiko Definisjon Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Styring og kontroll Styring og kontroll av operasjonell risiko omfatter: - Overordnet risikostyring og kontroll - Operativ styring og kontroll - Ekstern revisors kontroll Bankens styring og kontroll med operasjonell risiko inngår som en viktig del bankens arbeid i henhold til internkontrollforskriften. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll av operasjonell risiko er bankens årlige vurdering av strategiske risikoer og risikoer knyttet til de ulike forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. Det operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko og således også kvaliteten i bankens drift, ligger hos den enkelte linjeleder. Linjelederne avgir hvert kvartal en rapport med resultatet av utførte kontroller med eventuelle avvik, samt en årlig en bekreftelse av internkontrollen der det rapporteres oppover i organisasjonen til styret om statusen på internkontrollen innenfor den enkelte organisatoriske enhet. Bekreftelsen danner grunnlaget for forbedringstiltak på identifiserte områder. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 14 av 15
I tillegg foretas en løpende gjennomgåelse av anbefalinger fra ekstern revisor som grunnlag for implementering av forbedringstiltak på reviderte områder. 4.7 Forretnings-, omdømme- og strategisk risiko Definisjon Banken er eksponert mot følgende vesentlige risikoer i tillegg til de som er gjennomgått i det overstående. Forretningsrisiko: Denne risikoen defineres som uventede inntektssvingninger ut fra andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger og endret kundeadferd. Omdømmerisiko: Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang som følge av sviktende tillit og omdømme i markedet. Strategisk risiko: Banken definerer denne risikoen som risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening i forhold til prognoser knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp samt bankens strategiske eierandel i Eika Gruppen. Bankens styring og kontroll med risikoområdene inngår som en viktig del bankens arbeid i henhold til internkontrollforskriften. Sentralt i bankens overordnede styring og kontroll er bankens årlige vurdering av strategiske risikoer og risikoer knyttet til de ulike forretnings- og støtteprosesser. Denne vurderingen danner grunnlaget for fastsettelse av kontrolltiltak relatert til de identifiserte risikoer. Etter styrets oppfatning har bankens oppnådde resultater vist at den er konkurransedyktig og har evne til lønnsomhet. Gjennomført analyse om kundetilfredshet og positive tilbakemeldinger fra kundene gir trygghet for at banken evner å betjene på et tilfredsstillende servicenivå. 4.8 Avslutning Time Sparebank har en tilfredsstillende kapitalbase. Banken har en solid buffer både i forhold til minstekravet under Pilar 1 og i forhold til ICAAP-vurderingen under Pilar 2. Dette gjør oss godt rustet til å vokse videre framover, samtidig som vi sikrer fundamentet for en videre sunn utvikling og drift av banken. Samtidig ser vi det som helt nødvendig at en bank av vår størrelse har en solid buffer utover Pilar 1 og Pilar 2. Nye og skjerpede krav framover vil også stille økte krav til kapital, og i den sammenheng ser vi det som en klar fordel å ha en solid buffer å gå på. Time Sparebank PILAR III 31.12.2012 Side 15 av 15