NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité ISSN 1022-9310 Nr. 68 22. årgang 12.11.2015 2015/EØS/68/01 Vedtak i EFTA-statenes faste komité nr. 2/2015/SC av 24. september 2015 om opprettelse av en interimskomité for finansieringsordningen i EØS for 2014 2021... 1 2. EFTAs overvåkningsorgan 2015/EØS/68/02 Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 273/14/COL av 9. juli 2014 om finansieringen av Scandinavian Airlines gjennom den nye løpende kredittfasiliteten (Norge).... 3 3. EFTA-domstolen III EU-ORGANER 1. Kommisjonen 2015/EØS/68/03 Tilbakekalling av forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7737 Honeywell/Elster).... 19 2015/EØS/68/04 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7542 Griffin/Skanska/ Starwood/Hotel Atrium) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte... 19 2015/EØS/68/05 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7573 DMK/DOC Kaas).. 20 2015/EØS/68/06 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7737 Honeywell/Elster)... 21 2015/EØS/68/07 2015/EØS/68/08 2015/EØS/68/09 2015/EØS/68/10 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7749 BMW/BMW INTEC/Viessmann/DES) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte... 22 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7778 Vattenfall/ENGIE/ GASAG).... 23 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7784 CF Industries Holdings/OCI Business)... 24 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7811 Koch Industries/ BDT Capital Partners/Truck-Lite) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte... 25
2015/EØS/68/11 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7812 Swiss Re Life Capital/Guardian Holdings Europe) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte... 26 2015/EØS/68/12 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7816 EGP/F2i/JV).... 27 2015/EØS/68/13 2015/EØS/68/14 2015/EØS/68/15 2015/EØS/68/16 2015/EØS/68/17 2015/EØS/68/18 2015/EØS/68/19 2015/EØS/68/20 2015/EØS/68/21 2015/EØS/68/22 2015/EØS/68/23 2015/EØS/68/24 2015/EØS/68/25 2015/EØS/68/26 2015/EØS/68/27 2015/EØS/68/28 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7817 OBI/bauMax Standort Steyr)... 28 Forhåndsmelding om en foretakssammenslutning (Sak M.7821 Ardian France/ Solina) Sak som kan bli behandlet etter forenklet framgangsmåte... 29 (Sak M.7523 CMA CGM/OPDR).... 30 (Sak M.7585 NPX Semiconductors/Freescale Semiconductor)... 30 (Sak M.7631 Royal Dutch Shell/BG Group)... 31 (Sak M.7706 Kinnevik/Qliro Group)... 31 (Sak M.7711 Advent International/Bain Capital/ICBPI)... 32 (Sak M.7729 Willis Group/Towers Watson & Co)... 32 (Sak M.7750 Delphi/HellermannTyton).... 33 (Sak M.7752 ACE/Chubb).... 33 (Sak M.7757 AXA/Genworth LPI)... 34 (Sak M.7776 BTPS/CPPIB/Southbank Tower Estate)... 34 (Sak M.7781 Marubeni-Itochu Steel/Sumitomo Corporation/MITS JV)... 35 (Sak M.7807 Sun Capital/Finlays Horticulture)... 35 Kommisjonsmelding i henhold til artikkel 16 nr. 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet Forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging (Kroatia)... 36 Kommisjonsmelding i henhold til artikkel 17 nr. 5 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet Anbudsinnbydelse i forbindelse med forpliktelse til å yte offentlig tjeneste med hensyn til ruteflyging (Kroatia).... 36
2015/EØS/68/29 2015/EØS/68/30 Innbydelse til å sende inn forslag innenfor arbeidsprogrammet for tilskudd til transeuropeiske telekommunikasjonsnett innenfor ordningen for et sammenkoplet Europa for perioden 2014 2020.... 37 Oversikt over EU-beslutninger om markedsføringstillatelser for legemidler fra 1. til 30. september 2015... 37
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/1 EFTA-ORGANER EFTA-STATENES FASTE KOMITÉ Vedtak i EFTA-statenes faste komité 2015/EØS/68/01 nr. 2/2015/SC av 24. september 2015 om opprettelse av en interimskomité for finansieringsordningen i EØS for 2014 2021 EFTA-STATENES FASTE KOMITÉ HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, under henvisning til avtalen som skal inngås om opprettelse av en ny finansieringsordning i EØS for tidsrommet 2014 2021, under henvisning til avtalen mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsordning for tidsrommet 2014 2021, GJORT FØLGENDE VEDTAK: Artikkel 1 1. Det opprettes herved en interimskomité for finansieringsordningen i EØS 2014 2021, heretter kalt interimskomiteen, som skal være operativ snarest mulig. 2. Interimskomiteen skal bistå EFTA-statene i å forberede gjennomføringen av finansieringsordningen i EØS for 2014 2021. 3. Interimskomiteen skal rapportere til Den faste komité. 4. Interimskomiteen kan bistås av EØS-EFTA-statenes delegasjoner til EU. 5. På den dag der avtalen som oppretter finansieringsordningen i EØS for 2014 2021 trer i kraft eller får midlertidig anvendelse, skal interimskomiteen erstattes av en komité for finansieringsordningen i EØS for 2014 2021. 6. Interimskomiteen skal drøfte og vurdere mulig samordning mellom finansieringsordningen i EØS og den norske finansieringsordningen. 7. Interimskomiteen skal velge en leder, som skal bekreftes av Den faste komité. Dette vedtak får virkning umiddelbart. Artikkel 2
Nr. 68/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 Artikkel 3 Dette vedtak skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. Utferdiget i Brussel 24. september 2015 For Den faste komité Fungerende leder Ingrid Schulerud Generalsekretær Kristinn F. Árnason
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/3 EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN VEDTAK I EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN 2015/EØS/68/02 nr. 273/14/COL av 9. juli 2014 om finansieringen av Scandinavian Airlines gjennom den nye løpende kredittfasiliteten (Norge) EFTAS OVERVÅKNINGSORGAN (heretter kalt Overvåkningsorganet) HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØSavtalen), særlig artikkel 61 og 109 samt protokoll 26 og 27, under henvisning til avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (heretter kalt overvåknings- og domstolsavtalen), særlig artikkel 24, under henvisning til overvåknings- og domstolsavtalens protokoll 3 (heretter kalt protokoll 3), særlig del I artikkel 1 nr. 2 og del II artikkel 7 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1. Framgangsmåte I. FAKTISKE FORHOLD 1) I slutten av oktober 2012 ble Overvåkningsorganet og Europakommisjonen (heretter kalt Kommisjonen) uformelt kontaktet av Norge, Danmark og Sverige (heretter kalt statene) i forbindelse med deres intensjon om å delta i en ny løpende kredittfasilitet (heretter kalt den nye fasiliteten) til fordel for Scandinavian Airlines (heretter kalt SAS, SAS-konsernet eller selskapet). Statene besluttet 12. november 2012 å delta i den nye fasiliteten, men meldte ikke formelt tiltaket til overvåkningsorganet. 2) Den 5. februar 2013 mottok Overvåkningsorganet en klage fra European Low Fares Airline Association (heretter kalt ELFAA) på statenes deltagelse i kredittfasiliteten. I et brev av 18. februar 2013 oppfordret Overvåkningsorganet norske myndigheter til å legge fram merknader til klagen og påstandene om ulovlig statsstøtte. 3) Norske myndigheter svarte i brev av 25. mars 2013. De framla dessuten tilleggsopplysninger i brev av 6. juni 2013. 4) Ved vedtak nr. 259/13/COL av 19. juni 2013 åpnet Overvåkningsorganet den formelle undersøkelsen av potensielt ulovlig støtte til SAS gjennom den nye fasiliteten (heretter kalt åpningsvedtaket). Åpningsvedtaket ble offentliggjort i Den europeiske unions tidende og EØS-tillegget( 1 ). Norske myndigheter, SAS-konsernet og Foundation Asset Management Sweden AB (heretter kalt FAM)( 2 ) sendte inn merknader til åpningsvedtaket. Den 6. november 2013 videresendte Overvåkningsorganet merknadene fra SAS-konsernet og FAM til norske myndigheter, som fikk mulighet til å svare. I et brev datert 6. desember 2013 anførte norske myndigheter at de ikke hadde noen merknader til innleggene fra SAS-konsernet og FAM. 5) I et brev datert 25. februar 2014 ba Overvåkningsorganet norske myndigheter om ytterligere opplysninger. Disse opplysningene ble sendt i brev datert 27. mars 2014. 6) I brev av 6. mars 2014 informerte norske myndigheter Overvåkningsorganet om at SAS hadde besluttet å avvikle den nye fasiliteten og undersøke andre muligheter for å styrke kapitalgrunnlaget. Avviklingen fikk virkning fra 4. mars 2014. ( 1 ) EUT C 290 av 5.11.2013, s. 9 (rettelse). ( 2 ) FAM er selskapet ansvarlig for å forvalte midlene til Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse.
Nr. 68/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 7) I forbindelse med denne framgangsmåten har Overvåkningsorganet, i henhold til artikkel 109 nr. 1 i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (heretter kalt EØSavtalen) sammenholdt med artikkel 24 i avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol, myndighet til å vurdere om Norge har fulgt bestemmelsene i EØS-avtalen. På den annen side er det bare Kommisjonen som har myndighet til å vurdere om Danmark og Sverige har oppfylt bestemmelsene i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (heretter kalt TEUV). For å sikre lik overvåking innen hele EØS skal Overvåkningsorganet og Kommisjonen også, på grunnlag av EØS-avtalens artikkel 109 nr. 2 og protokoll 27, samarbeide, utveksle opplysninger og rådføre seg med hverandre om retningslinjer for overvåkingen og om enkeltsaker. 8) På bakgrunn av dette og med tanke på at begge institusjoner har tilsvarende kompetanse i denne saken, har Overvåkningsorganet samarbeidet og rådført seg med Kommisjonen før dette vedtaket ble truffet. 2. Det skandinaviske lufttransportmarkedet 9) Mellom 2001 og 2011 vokste det skandinaviske lufttransportmarkedet (som omfatter Danmark, Sverige, Finland og Norge) angivelig med 126 prosent, målt i tilgjengelige setekilometer (ASK) ( 3 ). Nesten hele veksten i regionens kortdistansemarked kom fra lavprisselskaper, spesielt Norwegian Air Shuttle og Ryanair. Faktisk er det anslått at lavprisselskapene sto for 90 prosent av veksten i denne perioden( 4 ). 10) Til tross for at lavprisselskapene har fått større betydning, er den største aktøren på det skandinaviske markedet fortsatt SAS, med en anslått markedsandel i 2011 på 35,6 prosent et godt stykke unna toppnivået på over 50 prosent ti år tidligere. Det samme året nådde Norwegian Air Shuttle og Ryanair markedsandeler på henholdsvis 18,7 og 6,8 prosent. 3. Støttemottaker 11) SAS er statenes nasjonale luftfartsselskap, det største luftfartsselskapet i Skandinavia og det åttende største i Europa. Det er også en av stifterne av Star Alliance. Flykonsernet inkluderer Scandinavian Airlines, Widerøe( 5 ) og Blue1 og har hovedkontor i Stockholm. København lufthavn er konsernets viktigste knutepunkt for europeiske og interkontinentale ruter. I 2013 transporterte SAS ca. 28 millioner passasjerer og oppnådde en omsetning på rundt 42 milliarder svenske kroner. 12) Statene eier per i dag 50 prosent av SAS: Sverige eier 21,4 prosent, Danmark 14,3 prosent og Norge 14,3 prosent. Den viktigste private aksjonæren er Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse (heretter kalt KAW) (7,6 %). De øvrige aksjonærene har eierandeler på 1,5 prosent eller mindre. ( 3 ) Tilgjengelige setekilometer (Available Seat Kilometer ASK) er et mål på en flygnings kapasitet til å frakte passasjer. Tallet tilsvarer antall tilgjengelige seter multiplisert med antall flydde kilometer. ( 4 ) Kilde: http://www.airlineleader.com/regional-focus/nordic-region-heats-up-as-all-major-players-overhaul-their-strategies ( 5 ) Se fotnote 13 og nr. 29 nedenfor om salg av 80 % av aksjene i Widerøe.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/5 Tabell 1: Hovedaksjonærer i SAS AB 31. mars 2012 ( 6 ) Aksjonær I alt Den svenske stat 21,4% Den danske stat 14,3% Den norske stat 14,3% Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse Um 7,6% Försäkringsaktiebolaget, Avanza Pension 1,5% A.H Värdepapper AB 1,4% Unionen 1,4% Danmarks Nationalbank 1,4% Robur Försäkring 0,9% Ponderus Försäkring 0,8% Andra AP-fonden 0,5% Tredje AP-fonden 0,5% SSB+TC Ledning Omnibus FD No OM79 0,5% Nordnet Pensionsförsäkring AB 0,4% Swedbank Robur Sverigefond 0,4% Swedbank Robur Sverigefond Mega 0,3% JPM Chase NA 0,3% AMF Aktiefond Småbolag 0,3% JP Morgan Bank 0,3% KPA Pensionsförsäkring AB 0,2% Nomura International 0,2% 13) SAS finansielle stilling har vært svak i flere år med gjentatte underskudd mellom 2008 og 2013. I november 2012 nedgraderte Standard & Poor s (heretter kalt S&P) sin kredittvurdering av selskapet fra B- til CCC+( 7 ). Vanskelighetene ble forsterket av markedsforhold preget av høye drivstoffkostnader og usikker etterspørsel. 14) Årsrapportene til SAS viser at selskapet pådro seg vesentlige tap hvert år fra 2008 til 2012 og opparbeidet seg en betydelig netto finansiell gjeld. Tabell 2: SAS viktigste finansielle data for 2007 2012 (i millioner svenske kroner) ( 8 ) 2007 2008 2009 2010 2011 2012 (jan. okt.) Inntekter 50 958 52 870 44 918 41 070 41 412 35 986 Netto finansiell gjeld 1 231 8 912 6 504 2 862 7 017 6 549 Resultat før skatt (EBT) 1 044-969 -3 423-3 069-1 629-1 245 Nettoinntekt 636-6 360-2 947-2 218-1 687-985 Kontantstrøm for året -1 839-3 084-1 741 868-1 243-1 018 Avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) % Avkastning på bokført egenkapital etter skatt % 6,7-19,6-11,7-7,6-2,2-8,1 3,8-47,6-26,8-17,0-12,0-24,8 Rentedekningsgrad % 1,8-5,3-4,4-1,9-0,6-1,6 ( 6 ) Kilde: http://www.sasgroup.net/sasgroup/default.asp ( 7 ) Den senere utviklingen i S&Ps kredittrating for SAS er omtalt i fotnote 26 nedenfor. ( 8 ) Kilde: årsrapportene til SAS for perioden 2008 2012. Disse finnes på: http://www.sasgroup.net/sasgroup/default.asp
Nr. 68/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 15) Som et resultat av den stadig svakere finansielle stillingen fulgte SAS et omfattende program for å kutte kostnader (heretter kalt Core-SAS) i 2009 2010. Ved innføring av programmet måtte SAS hente inn egenkapital fra aksjonærene i form av to fortrinnsrettsemisjoner: i) 6 milliarder svenske kroner i april 2009 og ii) 5 milliarder svenske kroner i mai 2010( 9 ). 16) De økonomiske vanskelighetene til SAS nådde en topp i 2012, da selskapet la fram forretningsplanen 4 Excellence Next Generation (heretter kalt 4XNG-planen), som ledelsen anså som et siste opprop for SAS( 10 ). I november 2012 rapporterte dessuten pressen at SAS sto i fare for å gå konkurs( 11 ). 4. Beskrivelse av tiltaket: den nye fasiliteten i 2012 17) Som andre luftfartsselskaper over hele verden har SAS basert seg på eksterne kredittfasiliteter for å opprettholde et minste likviditetsnivå. Fra 20. desember 2006 baserte SAS seg på en kredittfasilitet som skulle utløpe i juni 2013 (heretter kalt den gamle fasiliteten). Den gamle fasiliteten beløp seg til 366 millioner euro, og långiverne besto utelukkende av et antall banker [...]. Den omfattet også en rekke finansielle klausuler eller betingelser, [...]. 18) Som følge av en resultatforverring besluttet SAS-ledelsen seg i desember 2011 for å trekke på hele den gamle kredittfasiliteten. Etter at et av SAS datterselskaper (Spanair) begjærte oppbud i januar 2012, innledet SAS forhandlinger med bankene og kom til enighet om nye kredittvilkår den 15. mars 2012. De nye kredittvilkårene innebar at det ble dyrere og vanskeligere å trekke på den gamle fasiliteten, og at SAS ble pålagt å betale tilbake hele det trukkede beløpet umiddelbart. I tillegg måtte SAS legge fram for långiverne en rekapitaliseringsplan som skulle godkjennes av styret og hovedaksjonærene, det vil si statene og KAW. 19) Rekapitaliseringsplanen var basert på den såkalte 4XNG-planen, som allerede var under utarbeidelse i begynnelsen av 2012. I 4XNG-planen tok man også hensyn til bekymringene som [...] hadde uttrykt i mai 2012 angående den eksisterende forretningsplanen til SAS, 4 Excellence (heretter kalt 4X-planen). Ifølge SAS ville 4XNG-planen gjøre det mulig for selskapet å posisjonere seg som et finansielt selvhjulpent luftfartsselskap. Planen inneholdt flere finansielle mål som SAS måtte nå i regnskapsåret 2014 2015, blant annet en EBIT-margin på over 8 prosent, en finansiell beredskap på over 20 prosent og en soliditetsgrad (egenkapital/ eiendeler) på over 35 prosent. 4XNG-planen skulle gjøre det mulig for SAS å forbedre sitt resultat før skatt med ca. 3 milliarder svenske kroner på årsbasis, men iverksettelsen ville medføre omstruktureringskostnader og engangskostnader på ca. 1,5 milliarder svenske kroner. 20) Et annet mål med 4XNG-planen var å forberede selskapet på innføringen av nye regnskapsregler for pensjoner fra november 2013, som var forventet å ha negativ innvirkning på SASkonsernets egenkapital. I tillegg krevde 4XNG-planen at SAS gjennomførte et program for avhending og finansiering av eiendeler, som ville gi et nettoproveny på ca. 3 milliarder svenske kroner. Avhendingene inkluderte:( 12 ) i) salg av datterselskapet Widerøe, et regionalt norsk luftfartsselskap( 13 ), ii) salg av en minoritetsandel i [...],iii) salg av lufthavnrelaterte eiendomsinteresser, iv) utsetting av bakketjenester( 14 ), v) salg av flymotorer( 15 ), vi) salg og tilbakeleasing eller andre finansieringstransaksjoner i forbindelse med [...],vii) utsetting av ( 9 ) Fortrinnsrettsemisjonene i 2009 og 2010 ble behandlet i et kommisjonsvedtak i sak SA. 29785 (tilgjengelig på http://ec.europa.eu/ competition/state_aid/cases/249053/249053_1461974_61_2.pdf) der Kommisjonen konkluderte med at de ikke utgjorde statsstøtte. ( 10 ) Jf. uttalelsen til administrerende direktør i SAS, sitert av Reuters den 12.11.2012: Dette er virkelig vårt siste opprop dersom det skal finnes et SAS i framtiden, sier administrerende direktør [...] etter å ha lansert en ny redningsplan for luftfartsselskapet [...], som ikke har lagt fram et positivt årsresultat siden 2007, tilgjengelig på http://www.reuters.com/article/2012/11/12/uk-sasiduslne8ab01o20121112. Se også artikkelen SAS tops European airline critical list i Financial Times fra 13.11.2012, tilgjengelig på http://www.ft.com/intl/cms/s/0/fa1cbd88-2d87-11e2-9988-00144feabdc0.html#axzz2tsy5jhuh. ( 11 ) Se for eksempel Reuters den 18.11.2012 (http://www.reuters.com/article/2012/11/19/sas-idusl5e8mi6iy20121119) og Financial Times fra 19.11.2012 (http://www.ft.com/intl/cms/s/0/43e37eba-322f-11e2-b891-00144feabdc0.html#axzz2tsy5jhuh). ( 12 ) Ifølge opplysninger fra norske myndigheter ble salget av [...] fjernet fra den endelige listen over planlagte avhendinger på grunn av den store usikkerheten rundt tidspunktet for salget og inntektene fra det. ( 13 ) SAS rapporterte 20.5.2013 at selskapet hadde inngått en avtale om å selge 80 prosent av aksjene i Widerøe til en investorgruppe. SAS vil beholde en andel på 20 prosent i Widerøe, men vil ha mulighet til å trekke seg helt ut i 2016. Se http://mb.cision. com/main/290/9410155/119539.pdf. ( 14 ) SAS har solgt 10 prosent av aksjene i bakketjenesteselskapet sitt til Swissport. Aksjene ble overdratt 1.11.2013. Forhandlingene er nå lagt på is i påvente av at Swissport fullfører oppkjøpet og integreringen av Servisair. ( 15 ) Dette er nå gjennomført med en likviditetseffekt på ca. 1,7 milliarder svenske kroner.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/7 administrative funksjoner og telefonsentre( 16 ) og viii) salg eller sikret finansiering av tre Q400- luftfartøy. 21) Norge hevder at 4XNG-planen var selvfinansierende, dvs. at SAS ville generere nok kontanter fra drift og avhendinger av eiendeler som ikke var knyttet til kjernevirksomheten, til å kunne dekke startkostnadene ved å iverksette 4XNG-planen. SAS var imidlertid bekymret for at investorene ville få inntrykk av at selskapet hadde dårlig likviditet som følge av 4XNG-planens betydelige startkostnader. SAS ba derfor om at den gamle fasiliteten skulle forlenges, og at det skulle etableres en ny fasilitet finansiert av statene og KAW. SAS hevdet imidlertid at selskapet ikke ville trekke på verken den gamle (forlengede) kredittfasiliteten eller den nye. 22) Forhandlingene om den nye fasiliteten startet den 4. juni 2012 ( 17 ). I tråd med rekapitaliseringsplanen (se nr. 18 over) krevde opprinnelig bankene som finansierte den gamle fasiliteten, at statene skulle sprøyte inn mer egenkapital, for eksempel gjennom en fortrinnsrettsemisjon, ettersom de ikke var villige til å støtte en ny kredittfasilitet på egen hånd. Statene avslo imidlertid dette forslaget. 23) Et stykke ut i forhandlingene gikk bankene med på å etablere en ny kredittfasilitet i fellesskap med statene og KAW. Långiverne skulle ha like vilkår uten underordning, og dessuten samme rettigheter til sikkerheten. Det må bemerkes at den nye fasiliteten opprinnelig skulle være på [3 6] milliarder svenske kroner, mens selskapet bare hadde tilgjengelig sikkerhet på [1 4] milliarder. Den 22. oktober 2012 ble størrelsen på den nye fasiliteten redusert til det endelige beløpet på 3,5 milliarder svenske kroner (ca. 400 millioner euro). 24) Den nye fasiliteten ble gitt av de samme bankene som ga den gamle fasiliteten (med unntak av én)( 18 ), sammen med statene og KAW. Halvparten av den nye fasiliteten ble gitt av statene basert på deres respektive eierandeler i SAS, og den andre halvparten ble gitt av bankene og KAW. Statene og KAW deltok i den nye fasiliteten på like vilkår (gebyrer, rentesatser og klausuler) med bankene. 25) Dette var de viktigste egenskapene ved den nye fasiliteten: Den ble delt inn i to underfasiliteter på henholdsvis 2 milliarder (fasilitet A) og 1,5 milliarder svenske kroner (fasilitet B), der statene bidro med halvparten. Betalingsvilkårene for begge fasiliteter inkluderte et startgebyr, en tilsagnsprovisjon, en utnyttelsesprovisjon, en margin og et oppsigelsesgebyr. SAS måtte oppfylle visse vilkår for å kunne trekke på kredittfasiliteten, og disse vilkårene var strengere for fasilitet B enn for fasilitet A( 19 ). Den nye fasiliteten var basert på den samme sikkerhetspakken som den gamle. I tillegg fikk långiverne sikkerhet i alle aksjene i Widerøe og alle andre heftelsesfrie anleggsmidler i SASkonsernet fra desember 2012. Den nye fasiliteten hadde dermed førsteprioritets sikkerhet i en rekke av eiendelene til SAS, blant annet 100 prosent av aksjene i datterselskapene Widerøe og SAS Spare Engine, 18 luftfartøy og en rekke eiendommer. Denne sikkerheten ble verdsatt med en bokført verdi på ca. 2,7 milliarder svenske kroner (det vil si ca. 75 prosent av den nye fasiliteten) og ble fordelt pro rata mellom fasilitet A og B. SAS kunne ikke trekke på fasilitet B før det hadde trukket på hele fasilitet A. Etter 1. januar 2014 ville SAS bare kunnet trekke på den dersom det hadde fullført salget av Widerøeeiendelene eller -aksjene. Den nye fasiliteten skulle utløpe 31. mars 2015. 26) Vilkårene for den nye fasiliteten ble avtalt 25. oktober 2012. Den måtte imidlertid først blant annet godkjennes av nasjonalforsamlingen i hver enkelt stat, og selskapet måtte inngå avtaler med fagforeningene til pilotene og de kabinansatte. ( 16 ) Tiltakene er langt på vei gjennomført og gir en besparelse på rundt 1 milliard svenske kroner. ( 17 ) [ ]. ( 18 ) [...], én av långiverne under den gamle fasiliteten, opplyste at den ikke var villig til å delta i den nye fasiliteten. [...] og [...] økte derfor sine andeler i den nye fasiliteten tilsvarende. ( 19 ) Se fotnote 35 nedenfor.
Nr. 68/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 27) Statene leverte inn en rapport utarbeidet av CITI 7. november 2012 (heretter kalt CITI-rapporten) som hadde forsøkt å vurdere hvorvidt en privat investor i en situasjon som var så lik statenes situasjon som mulig, ville deltatt i den nye fasiliteten på tilsvarende vilkår. CITI-rapporten var basert på at SAS ville lykkes med 4XNG-planens grunnscenario. I henhold til rapporten ville statenes deltagelse i den nye fasiliteten generere en internrente på [90 140 %], en cash-oncash -avkastning på ca. [4 9 x] og en økning i egenkapitalverdien på nærmere [700 1200 %] (fra november 2012 til mars 2015). CITI-rapporten konkluderte med at statene krevde en avkastning som var minst like høy som den som private investorer ville ha krevd i en tilsvarende situasjon. Imidlertid vurderte CITI-rapporten ikke sannsynligheten for at SAS ville klare å gjennomføre 4XNG-planens grunnscenario. Rapporten vurderte heller ikke virkningen av eventuelle avvik fra grunnscenarioet, for eksempel dersom SAS ikke ville klare å omgjøre eiendelene utenfor kjernevirksomheten til likvide midler. 28) SAS kunngjorde den 19. desember 2012 at alle nødvendige vilkår var oppfylt for at den nye fasiliteten skulle tre i kraft (se nr. 26 over); blant annet var den godkjent av statenes nasjonalforsamlinger. Fra og med denne datoen erstattet den nye fasiliteten den gamle, og den var i kraft til 3. mars 2014( 20 ). 29) I et brev datert 6. juni 2013 forklarte Norge at statene og de långivende bankene som følge av salget av 80 prosent av aksjene i Widerøe (nr. 20 over) var blitt enige med SAS om å endre vilkårene i den nye fasiliteten, selv om endringsavtalen ennå ikke var formelt undertegnet. Under den formelle undersøkelsen kom de norske myndighetene med merknader der de informerte Overvåkningsorganet om at endringen av den nye fasiliteten var undertegnet av alle parter og ville tre i kraft så snart Widerøe-transaksjonen var avsluttet, det vil si den 30. september 2013. Disse endringene inkluderte følgende: Fasilitet A ville bli redusert fra 1,173 milliarder til 0,8 milliarder svenske kroner og forlenget med fem måneder til 1. juni 2014. SAS ville stille [0,5 0,8] milliarder svenske kroner i kontanter som sikkerhet for fasilitet A. De resterende [0,1 0,4] milliarder ville bli garantert med sikkerheten som allerede var spesifisert i avtalen om den nye fasiliteten. Fasilitet A ville bli redusert med 0,2 milliarder svenske kroner så snart deler av bakkevirksomheten hadde blitt avhendet. Da den nye fasiliteten ble avviklet den 4. mars 2014, hadde SAS inngått en intensjonsavtale med en potensiell kjøper( 21 ). Fasilitet B ville bli redusert fra 1,5 milliarder til 1,2 milliarder svenske kroner. 5. Grunner til å starte en formell undersøkelse 30) I åpningsvedtaket stilte Overvåkningsorganet seg tvilende til hvorvidt deltakelsen til statene, KAW og bankene i den nye fasiliteten innfridde pari passu-prinsippet, hovedsakelig av følgende grunner: Bankenes tidligere eksponering mot SAS gjennom deltakelse i den gamle fasiliteten. Bankene hadde omtrent halvert bidraget til den nye fasiliteten og dermed redusert sin samlede eksponering mot SAS med ca. 50 % av den nye fasiliteten. Statene som ikke hadde oppnådd noe avkastning på fortrinnsrettsemisjonene i 2009 og 2010 på grunn av SAS fortsatte negative resultater hadde økt eksponeringen mot SAS. SAS hadde trukket på hele den gamle fasiliteten i januar 2012. Dette kunne ha påvirket de långivende bankenes avgjørelse om å delta i den nye fasiliteten for å unngå ytterligere utbetalinger og sikre at deres bidrag til kredittfasiliteten ikke gikk fullstendig tapt som følge av selskapets vanskeligheter. Det var uklart for Overvåkningsorganet hvorvidt bankenes beslutning om å delta i den nye fasiliteten hadde blitt påvirket av statenes kontinuerlige økonomiske støtte til SAS i tidligere år. Overvåkningsorganet merket seg også at de private aktørene bare var villige til å delta i den nye fasiliteten dersom statene også deltok. ( 20 ) Se http://www.reuters.com/finance/stocks/sas.st/key-developments/article/2662973. ( 21 ) Forpliktelsene under fasilitet A ble redusert fra 0,8 milliarder til 0,6 milliarder svenske kroner den 31.10.2013 som følge av at SAS solgte en eierandel i SAS Ground Handling til Swissport.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/9 Overvåkningsorganet satte spørsmålstegn ved om KAWs deltakelse i den nye fasiliteten kunne sidestilles med deltakelsen til en privat investor, ettersom KAW var eksponert mot SAS ikke bare gjennom sin aksjepost, men også gjennom banken SEB. 31) Overvåkningsorganet satte også spørsmålstegn ved om statenes deltagelse i den nye fasiliteten kunne anses som rasjonell fra en aksjonærs ståsted, og om deltagelsen oppfylte markedsinvestorprinsippet når man så bort fra pari passu-prinsippet. I denne sammenhengen vurderte Overvåkningsorganet hvorvidt 4XNG-planen bygget på tilstrekkelig robuste antagelser til at en privat investor ville deltatt i den nye fasiliteten, og om planens følsomhetsanalyser var for optimistiske. 32) Overvåkningsorganet trakk blant annet fram planens optimistiske tall for ASK-markedsvekst og BNP samt en inflasjon på 0 prosent for perioden 2015 2017. Dessuten stilte Overvåkningsorganet spørsmål ved hvorvidt man hadde kunnet forutse at alle sparetiltakene og avhendelsene ville lykkes, på tidspunktet da avtalen om den nye fasiliteten ble undertegnet. 33) Når det gjaldt vilkårene for den nye fasiliteten og CITIs vurdering av den forventede avkastningen fra statenes deltagelse i denne, understreket Overvåkningsorganet at CITI-rapporten ikke vurderte 4XNG-planen. Dessuten hadde CITI heller ikke gjennomført en følsomhetsanalyse av den økonomiske modellen, men bare basert seg på oppgitte opplysninger. Overvåkningsorganet trakk også fram at CITI-rapporten ikke verdsatte den nye fasilitetens sikkerhet ut fra perspektivet til en privat markedsinvestor, og at den ikke tok høyde for at alternative scenarioer med mindre gunstige antagelser (inkludert mislighold) kunne påvirke avkastningsanalysen. I denne sammenhengen bemerket Overvåkningsorganet at CITI-rapporten satte sannsynligheten for at SAS ville misligholde sine forpliktelser de neste tre årene, til null, noe som ble ansett for en undervurdering av risikoen. 34) I lys av dette kunne ikke Overvåkningsorganet utelukke at statenes deltakelse i den nye fasiliteten kunne gi SAS en fordel i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1. 35) Avslutningsvis stilte Overvåkningsorganet spørsmål ved om den nye fasiliteten, dersom den innebar statsstøtte i henhold til EØS-avtalen, kunne anses for å være i samsvar med denne avtalen. I denne forbindelsen har Overvåkningsorganet vurdert om man har innfridd noen av EØS-avtalens kriterier for at støtten skal være forenlig med avtalens funksjon. I lys av tiltakets art og på grunn av vanskelighetene som SAS var inne i, bemerket Overvåkningsorganet at de eneste relevante kriteriene syntes å være de som gjelder for krise- og omstruktureringsstøtte til bedrifter som er i vanskeligheter etter EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav c), på grunnlag av Overvåkningsorganets retningslinjer for statsstøtte til krise- og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter( 22 ) (heretter kalt retningslinjene). Overvåkningsorganet kom imidlertid til den foreløpige konklusjonen at retningslinjenes vilkår for krise- og omstruktureringsstøtte ikke syntes å være oppfylt. 6. Merknader til åpningsvedtaket 6.1 Merknader fra norske myndigheter 36) Norge hevder at statens deltakelse i den nye fasiliteten skjedde på markedsvilkår ettersom den deltok på samme vilkår (pari passu) som bankene og KAW, og at det dermed ikke forelå statsstøtte. 37) Norge påpeker at SAS ikke trakk på den gamle fasiliteten på noe som helst tidspunkt mens den nye fasiliteten ble forhandlet fram. Staten bemerker at den gamle fasiliteten ble endret og utbetalingsvilkårene skjerpet i mars 2012, og hevder at bankene dermed fra slutten av juni 2012 var i en situasjon der de kunne avvise enhver forespørsel fra SAS om å trekke på fasiliteten. SAS tilbakebetalte det trukkede beløpet i sin helhet i mars 2012 og har siden ikke trukket på den gamle fasiliteten. Det ville derfor være rimelig å anse disse bankene som utenforstående investorer ( 22 ) EUT L 97 av 15.4.2005, s. 41 og EØS-tillegget til EUT nr. 18 av 14.4.2005, s. 1.
Nr. 68/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 som deltok i den nye fasiliteten på samme vilkår som statene( 23 ) uten å ha vesentlig usikret eksponering mot SAS( 24 ). 38) Når det gjelder KAWs deltakelse i den nye fasiliteten sammen med bankene, mener norske myndigheter at KAW hadde en begrenset økonomisk eksponering mot SEB, og at dette ikke kunne ha påvirket KAWs beslutning om å delta i den nye fasiliteten. 39) Dessuten mener Norge at 4XNG-planen var realistisk og ville kunne lykkes. Norge hevder at alle aspekter og antagelser, herunder de som gjelder inntektsprognoser (heretter kalt RASK)( 25 ), sparetiltak og planlagte avhendinger, ble nøye undersøkt for å sikre at 4XNG-planens finansielle mål for 2014 2015 ville oppfylles. Videre ble 4XNG-planen (sammen med alle antagelsene den bygget på) nøye gransket av de eksterne finansrådgiverne til både statene (Goldman Sachs) og bankene [...], og den ble tilpasset på grunnlag av rådgivernes kommentarer og anbefalinger. Norge understreker også at én av grunnene til at staten forventet at planen kom til å lykkes, da den bestemte seg for å delta i den nye fasiliteten, var at denne fasiliteten stilte krav om nye tariffavtaler. Ifølge Norge viste dessuten utviklingen fra desember 2012 til oppsigelsen av den nye fasiliteten den 4. mars 2014 at planen var på god vei til å levere de forventede resultatene( 26 ). 40) Norge hevder at vilkårene for den nye fasiliteten var i samsvar med normale markedsvilkår ettersom de tilsvarte vilkårene i sammenlignbare avtaler. Den nye fasiliteten hadde dessuten høyere startgebyr og strengere utbetalingsbetingelser enn de fleste analyserte avtalene. Når det gjelder sikkerhetspakken, hevder Norge at den faktiske økonomiske risikoen for de långivende bankene var ubetydelig fordi sikkerhetens anslåtte verdi oversteg fasilitet A med god margin. Ved en likvidasjon ville derfor alle fordringene til de långivende bankene bli innfridd med sikkerhetspakken eller andre av SAS salgbare eiendeler, for eksempel [...], aksjeposten i [...] osv. Dette støttes også av at en betydelig del av forpliktelsene under fasilitet A faktisk ble sagt opp i løpet av første halvdel av 2013. I henhold til Norge viser dette at bankene handlet forretningsmessig og forsiktig da de besluttet seg for å delta i den nye fasiliteten sammen med statene og KAW. 41) I henhold til Norge har långiverne oppnådd en vesentlig avkastning på å delta i den nye fasiliteten, uten at SAS har måttet trekke på den. Dette bør støtte opp om den oppfatningen at statenes deltagelse i den nye fasiliteten sammen med KAW og bankene var i full overensstemmelse med markedsinvestorprinsippet. 6.2 Merknader fra SAS-konsernet 42) SAS-konsernet hevder at statene deltok i den nye fasiliteten i egenskap av aksjonærer, ikke som offentlige myndigheter. Fra et aksjonærperspektiv var det mer gunstig å delta i et slikt instrument enn å skyte inn egenkapital ettersom aksjonærene/långiverne oppnådde betydelige inntekter i form av gebyrer samt den forventede stigning i aksjekursen. 43) Når det gjelder pari passu-prinsippet, hevder SAS-konsernet at statene deltok på like vilkår i og med at bankene ikke var eksponert mot SAS og derfor burde anses som utenforstående investorer. Statenes deltagelse i den nye fasiliteten påvirket dessuten ikke bankenes atferd, ettersom det var SAS og ikke bankene som ba aksjonærene om å delta i den nye fasiliteten. Videre hevder SASkonsernet at bankene bestemte seg for å delta i den nye fasiliteten på like vilkår med statene og KAW ettersom risiko-/avkastningsanalysen var svært positiv. 44) SAS-konsernet støtter dessuten Norges påstand om at 4XNG-planens antagelser var robuste med svært realistiske prognoser for de tre viktigste faktorene, nemlig ASK-markedsvekst, ( 23 ) Alternativet ville ganske enkelt være å la den gamle fasiliteten utløpe den 20.6.2013 og samtidig forhindre at SAS trakk på den så lenge selskapet ikke oppfylte utbetalingsbetingelsene. ( 24 ) Norske myndigheter informerte om at noen av bankene hadde andre eksponeringer mot SAS i form av bilaterale fasiliteter, ulike sikringsordninger, kredittkort, finansieringstjenester for luftfartøy, kassekreditt og eiendomstransaksjoner. Norske myndigheter hevdet at bankene ikke hadde noen vesentlig usikret eksponering mot SAS, med mulig unntak av [...] eksponering knyttet til kredittkortbetalinger. De forskjellige ovennevnte formene for eksponering var enten av begrenset omfang eller sikret, og de syntes dermed ikke å være relevante for bankenes beslutning om å delta i den nye fasiliteten. ( 25 ) Inntekter per tilgjengelige setekilometer (RASK Revenue per Available Seat Kilometre) er et vanlig mål på luftfartsselskapenes inntekter. ( 26 ) I denne forbindelse understreker Norge og SAS også at S&P den 5.8.2013 oppgraderte kredittvurderingen av SAS fra CCC+ til B- med stabile utsikter.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/11 BNP-vekst for 2015 2017 og en forventet inflasjon på 0 prosent. Risikoen knyttet til planens gjennomføring hadde også blitt gransket nøye av alle de långivende bankene, med særlig fokus på RASK som en viktig indikator på selskapets lønnsomhet. 45) Samtidig hevder SAS-konsernet at sikkerhetspakken hadde blitt tilstrekkelig vurdert, og at risikoen for at SAS ikke skulle klare å gjennomføre 4XNG-planen, var blitt redusert. Dette underbygges av at sparetiltakene var et krav fra långiverne for at de skulle delta i den nye fasiliteten, og at SAS var avhengige av å inngå nye tariffavtaler i november 2012 for at planen skulle lykkes. 46) SAS-konsernet kritiserer videre Overvåkningsorganet for ikke å ha tatt hensyn til konkursscenarioet, og at statene ville tapt hele sin felles aksjebeholdning dersom den nye fasiliteten ikke hadde blitt gjort tilgjengelig. I denne sammenhengen understreker SAS-konsernet at statene deltok i den nye fasiliteten i egenskap av hovedaksjonærer i SAS med mål om å oppnå en tilstrekkelig avkastning på investeringene. 47) Avslutningsvis oppgir SAS-konsernet at det ved å gjennomføre 4XNG-planen har oppnådd et resultat før skatt på 3 milliarder svenske kroner og dermed et positivt resultat i perioden fra november 2012 til juli 2013. 6.3 Merknader fra FAM 48) Ifølge FAM, selskapet som er ansvarlig for å forvalte KAWs eiendeler, tok KAW beslutningen om å delta i den nye fasiliteten uavhengig av sin interesse i SEB og SEBs eksponering mot SAS. FAM hevder at KAW ikke hadde noen aksjemajoritet i SEB og heller ikke kunne sies å kontrollere SEB. 49) FAM vurderte 4XNG-planen samt dens finansielle risikofaktorer og sikkerhetspakken og kom til at det var i KAWs interesse å delta i den nye fasiliteten. I denne sammenhengen sammenlignet FAM utsiktene til å beskytte KAWs langsiktige investering i SAS og mulige framtidige avkastning på denne investeringen samt de høye gebyrene som SAS ville måtte betale under den nye fasiliteten, med avviklingen av SAS et alternativ som FAM ikke anså for økonomisk interessant. 50) FAM er også enig med Norge og SAS-konsernet i at alle aktørene deltok i den nye fasiliteten på like vilkår og med samme rettigheter til sikkerheten, uten noen form for underordning eller andre asymmetriske betingelser. Beslutningen om å delta i den nye fasiliteten var basert på en grundig analyse av lønnsomhetsutsiktene til et sterkt og konkurransedyktig SAS. 51) Avslutningsvis sier FAM seg enig med Norge i at de långivende bankenes beslutning om å delta i den nye fasiliteten var basert på kommersielle betraktninger, ettersom deres eksisterende eksponering under den gamle fasiliteten var rent teoretisk. FAM hevder at bankene hadde enda mindre incentiv enn statene og KAW til å delta i den nye fasiliteten, ettersom KAW kunne ta en eventuell aksjekursstigning med i beslutningsgrunnlaget. FAM framholder derfor at pari passuprinsippet må anses for å være oppfylt.
Nr. 68/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 1. Eventuell statsstøtte 52) EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 lyder: II. VURDERING Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTAstatene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. 53) Begrepet statsstøtte gjelder dermed enhver fordel som direkte eller indirekte er finansiert av statsmidler, av selve staten eller av et formidlingsorgan som handler i henhold til tildelt myndighet. 54) For å utgjøre statsstøtte må et tiltak finansieres av statsmidler og kunne tilskrives staten. Statsmidler er i prinsippet midlene til en medlemsstat og dens offentlige myndigheter samt midlene til offentlige foretak som offentlige myndigheter kan utøve en kontrollerende innflytelse over, enten direkte eller indirekte. 55) Det kan ikke bestrides at det aktuelle tiltaket innebar bruk av statsmidler ettersom det ble finansiert av midler fra statenes budsjetter og kunne tilskrives staten. Det norske Stortinget godkjente regjeringens deltagelse i den nye fasiliteten (nr. 28 over). 56) Det aktuelle tiltaket må vri eller true med å vri konkurransen og kunne påvirke samhandelen mellom avtalepartene. 57) Når en medlemsstat gir økonomisk støtte som styrker posisjonen til et foretak sammenlignet med konkurrerende foretak innen Fellesskapet, kan dette ifølge etablert rettspraksis påvirke, i det minste potensielt, samhandelen mellom medlemsstatene og konkurransen( 27 ). Det er Overvåkningsorganets oppfatning at en eventuell økonomisk fordel som SAS har fått gjennom statsmidler, innfrir dette vilkåret. SAS konkurrerer med andre luftfartsselskaper i Den europeiske union og EØS, særlig etter at det tredje trinnet i liberaliseringen av lufttransporten (heretter kalt den tredje pakken) trådte i kraft den 1. januar 1993( 28 ). For kortere reiser innenfor EØS konkurrerer lufttransportsektoren dessuten med vei- og jernbanetransport, og derfor kan også veitransport- og jernbaneforetak bli påvirket. 58) Det eneste kriteriet ved statsstøttebegrepet som må vurderes, er derfor om tiltaket ga SAS en selektiv utilbørlig økonomisk fordel. 59) Ettersom den nye fasiliteten ble avviklet den 4. mars 2014, har Overvåkningsorganet vurdert hvorvidt den nye fasiliteten ga SAS en selektiv utilbørlig økonomisk fordel fra tidspunktet da den ble opprettet i 2012, til den ble sagt opp i 2014. 2. Økonomisk fordel for SAS 60) Overvåkningsorganet må avgjøre om SAS fikk statsstøtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 1 og vil derfor vurdere om luftfartsselskapet har fått en økonomisk fordel som det ikke ville fått under normale markedsvilkår. For å undersøke dette spørsmålet vil Overvåkningsorganet anvende markedsinvestorprinsippet, som sier at det ikke foreligger statsstøtte dersom en privat investor av en størrelse som kan sammenlignes med de relevante offentlige organene, og som opererer under normale markedsforhold i en markedsøkonomi, under tilsvarende omstendigheter ville vært tilbøyelig til å tilby det aktuelle tiltaket til støttemottakeren. ( 27 ) Se sak 730/79 Philip Morris Holland BV mot Kommisjonen [1980] saml. 2671, nr. 11, sak T-288/97 Regione Friuli Venezia Giulia mot Kommisjonen [2001] saml. 2001 II-1169, nr. 41 og sak C-280/00 Altmark Trans GmbH and Regierungspräsidium Magdeburg mot Nahverkehrsgesellschaft Altmark GmbH (Altmark) [2003] saml. I-7747, nr. 75. ( 28 ) Den tredje pakken inkluderte tre lovtiltak: i) rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av 23. juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper (EFT L 240 av 24.8.1992, s. 1), ii) rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 av 23. juli 1992 om EF-luftfartsselskapers adgang til flyruter innenfor Fellesskapet (EFT 240 av 24.8.1992, s. 8) og iii) rådsforordning (EØF) nr. 2409/92 av 23. juli 1992 om takster og rater i lufttrafikk (EFT L 240 av 24.8.1992, s. 15). Disse forordningene var innlemmet i EØS-avtalen inntil de ble opphevet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet (omarbeiding), innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIII.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/13 61) Ifølge markedsinvestorprinsippet må Overvåkningsorganet derfor vurdere om en privat investor ville ha inngått den relevante transaksjonen på like vilkår. Den hypotetiske private investoren handler på samme måte som en forsiktig investor som ønsker å maksimere avkastningen uten å ta urimelig stor risiko sammenlignet med forventet avkastning( 29 ). 62) I prinsippet innebærer offentlige økonomiske bidrag ikke statsstøtte dersom de utbetales samtidig med et betydelig kapitaltilskudd fra en privat investor under tilsvarende omstendigheter og vilkår (pari passu)( 30 ). 2.1. Statenes, KAWs og bankenes deltagelse i den nye fasiliteten under like vilkår (pari passu) 63) Overvåkningsorganet bemerker at de långivende bankene i den nye fasiliteten også deltok i den gamle. Statene har imidlertid økt eksponeringen mot SAS i den nye fasiliteten, mens bankene nesten har halvert sitt bidrag (fra 366 millioner til ca. 200 millioner euro) og dermed redusert sin samlede eksponering mot SAS innenfor fasiliteten med ca. 50 prosent. I åpningsvedtaket uttrykte Overvåkningsorganet derfor tvil om hvorvidt pari passu-prinsippet var oppfylt, ettersom statene og bankene ikke syntes å være i en sammenlignbar situasjon. 64) Norge og SAS-konsernet hevdet i løpet av den formelle undersøkelsen at bankene ikke hadde noen eksponering under den gamle fasiliteten mens de forhandlet om å delta i den nye fasiliteten. Bankene burde derfor ha blitt ansett som utenforstående investorer i en sammenlignbar situasjon som statene og KAW. 65) Overvåkningsorganet bemerker at SAS hadde trukket på hele den gamle fasiliteten i januar 2012 (nr. 18 over). Endringene i den gamle fasiliteten mars 2012 omfattet blant annet et vilkår om at hele det trukkede beløpet skulle betales tilbake umiddelbart, og dette skjedde samme måned. Etter at endringene i den gamle fasiliteten også trådte i kraft mars 2012, ble det ekstremt vanskelig for SAS å trekke på fasiliteten( 31 ). Innen juni 2012 skulle SAS også legge fram en rekapitaliseringsplan som måtte godkjennes av styret og de største aksjonærene, det vil si statene og KAW. Denne planen ble først avvist av bankene. Først i november 2012 besluttet statene å delta i den nye fasiliteten etter å ha undersøkt den reviderte 4XNG-planen grundig. Bankene fulgte etter. 66) Norske myndigheter og SAS-konsernet hevdet derfor under den formelle undersøkelsen at SAS i praksis var forhindret fra å trekke på den gamle fasiliteten. Vel vitende om denne situasjonen måtte bankene bestemme seg for om de ønsket å fortsette med den gamle fasiliteten til den utløp i juni 2013. Alternativt kunne de delta i den nye fasiliteten på samme vilkår som statene og KAW, til tross for at disse i egenskap av aksjonærer hadde større incentiv til å delta, ettersom aksjene kunne stige i kurs etter at 4XNG-planen var gjennomført. 67) Overvåkningsorganet vurderer det som sannsynlig at bankene, spesielt de som ikke hadde andre usikrede bilaterale eksponeringer mot SAS, ikke var vesentlig eksponert mot den gamle fasiliteten da de skulle ta en beslutning om å delta i den nye fasiliteten. Likevel mener Overvåkningsorganet at det forelå en risiko for at SAS kunne innfri utbetalingsbetingelsene før den nye fasiliteten var på plass. At dette ikke skjedde, og at den gamle fasiliteten ikke ble trukket på etter at den hadde blitt tilbakebetalt i sin helhet i mars 2012, er ikke relevant i denne sammenhengen. Det synes altså som om bankene under den gamle fasiliteten hadde en viss grad av eksponering mot SAS som statene (og KAW) ikke hadde. Derfor kan Overvåkningsorganet ikke godta argumentet til de norske myndighetene om at bankene deltok i den nye fasiliteten som utenforstående investorer, til tross for at de var eksponert under den gamle fasiliteten. 68) Norge har også anført at visse av bankenes eksponeringer i form av bilaterale fasiliteter knyttet til den gamle fasiliteten( 32 ) ikke medførte økonomisk risiko for bankene i perioden mens ( 29 ) Forente saker T-228/99 og T-233/99 Westdeutsche Landesbank Girozentrale og Land Nordrhein-Westfalen mot Kommisjonen [2003] saml. II435, nr. 255. ( 30 ) Sak T-296/97 Alitalia [2000] saml. II-3871, nr. 81. ( 31 ) [...]. ( 32 ) Den 30. september 2012 hadde tre banker, i tillegg til den gamle fasiliteten, også ytterligere eksponeringer knyttet til denne i form av bilaterale fasiliteter som ikke kunne trekkes på med mindre den gamle fasiliteten hadde blitt trukket på i sin helhet. De enkelte bilaterale fasilitetene beløp seg til [400 800] millioner euro for [...], [200 400] millioner euro for [...] og [400 800] millioner euro for [...].
Nr. 68/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 partene forhandlet om en ny fasilitet, ettersom SAS ikke kunne trekke på disse fasilitetene med mindre hele den gamle fasiliteten hadde blitt trukket på. Dette er Overvåkningsorganet ikke enig i. Som nevnt ovenfor forelå det en risiko riktignok lav for at SAS skulle kunne innfri utbetalingsbetingelsene og trekke på den gamle fasiliteten, selv om denne risikoen var svært liten etter at vilkårene ble skjerpet i mars 2012. 69) Videre synes det som at noen banker hadde annen eksponering mot SAS. For eksempel hadde [...] den 30. september 2012, i tillegg til å delta i den gamle fasiliteten, en usikret (og ubenyttet) bilateral eksponering mot SAS på [200 600] millioner svenske kroner, samt en usikret kredittkorteksponering på [500 900] millioner svenske kroner. Banken risikerte derfor å måtte dekke kostnader ved tilbakebetaling til kunder dersom SAS hadde avlyst de aktuelle flyvningene. Den usikrede kredittkorteksponeringen utgjorde [0 2 %] av [...] totale låneportefølje på rundt [1000 3000] milliarder svenske kroner, men innebar likevel en økonomisk risiko. Overvåkningsorganet kan derfor ikke godta at [...] var i en sammenlignbar posisjon som statene da banken besluttet å delta i den nye fasiliteten. 70) I tillegg var tre andre banker eksponert gjennom utestående fasiliteter til finansiering av luftfartøy (for eksempel [...]). Statene hevder at finansieringen var sikret gjennom luftfartøyene og ikke innebar en økonomisk risiko for bankene fordi luftfartøyene lett kunne selges på markedet, men dette har ikke blitt bevist. Det er ikke klart om man faktisk ville fått det fulle beløpet dersom luftfartøyene hadde blitt solgt i en krisesituasjon. 71) Videre stilte Overvåkningsorganet i åpningsvedtaket spørsmål ved om bankenes atferd kunne ha blitt påvirket av statene, med tanke på at statene hadde gitt luftfartsselskapet kontinuerlig økonomisk støtte i tidligere år (for eksempel under fortrinnsrettsemisjonene i 2009 og 2010). Dessuten var bankene bare villige til å delta i den nye fasiliteten dersom statene også deltok; jamfør nr. 21 og 22 over. 72) I prinsippet mener Overvåkningsorganet at pari passu-prinsippet ikke kan anvendes i tilfeller der private aktører stiller et ufravikelig krav om statlig deltagelse for at de selv skal delta i transaksjonen. 73) I løpet av den formelle undersøkelsen hevdet Norge og SAS-konsernet at bankene ikke på noe trinn under forhandlingene om den nye fasiliteten følte seg påvirket av statenes tidligere atferd og deres fortsatte vilje til å støtte SAS, til tross for at statene ikke hadde oppnådd forventet proveny fra fortrinnsrettsemisjonene i 2009 og 2010. 74) Overvåkningsorganet kan ikke utelukke muligheten for at private aktører ikke ville vært villige til å investere i en virksomhet med så svake historiske resultater og uforutsigbare prognoser dersom statene ikke hadde deltatt. Samtidig kan Overvåkningsorganet heller ikke utelukke at statene, som hadde nektet å skyte inn ny egenkapital og delta i en underordnet kredittfasilitet, ikke lenger var villige til å skyte inn ytterligere midler i SAS. Likevel er ikke Overvåkningsorganet overbevist om at statene deltok i den nye fasiliteten på samme vilkår (pari passu) som de långivende bankene, tatt i betraktning at statenes deltagelse førte til at bankene reduserte sin samlede eksponering mot SAS kredittfasilitet med ca. 50 prosent, samtidig som statenes eksponering økte. 75) Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt KAWs atferd kan anses som representativ for en privat investor, viste den formelle undersøkelsen at KAWs eksponering mot SAS gjennom eierandelen i SEB var mindre enn antatt i åpningsvedtaket. Ettersom KAW bare er minoritetsaksjonær i SEB, og SEBs eksponering mot SAS var begrenset, kan man argumentere for at KAW deltok i den nye fasiliteten på grunn av forventninger om at investeringen skulle gi god avkastning. 76) Selv etter den formelle undersøkelsen er ikke Overvåkningsorganet i stand til å fastslå med sikkerhet om den omtvistede transaksjonen oppfylte pari passu-prinsippet. 77) Overvåkningsorganet har også undersøkt om statenes deltakelse i den nye fasiliteten kan anses som rasjonell fra et aksjonærperspektiv, og om den ville oppfylt markedsinvestorprinsippet når man ser bort fra pari passu.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/15 2.2. Vurdering av statenes deltakelse i den nye fasiliteten ut fra markedsinvestorprinsippet 78) Spørsmålet som Overvåkningsorganet skal ta stilling til, er hvorvidt en privat investor som var i samme posisjon som statene (i egenskap av eksisterende aksjonærer i SAS), og som befant seg i en sammenlignbar situasjon som statene i 2012, ville ha deltatt i den nye fasiliteten på tilsvarende vilkår( 33 ). 79) I denne forbindelsen er det nyttig å se på de uavhengige analysene som ble foretatt av eksterne finansrådgivere (Goldman Sachs International og CITI som rådgivere for statene og [...] som rådgiver for långiverne) før avtalen om den nye fasiliteten ble inngått. I sitt svar på åpningsvedtaket anførte Norge at statene hadde besluttet seg for å delta i den nye fasiliteten først etter at de eksterne rådgiverne hadde foretatt en grundig granskning av 4XNG-planen, og etter at vilkårene for den nye fasiliteten hadde blitt justert. 80) I åpningsvedtaket stilte Overvåkningsorganet seg noe kritisk til CITI-rapportens omfang. Norge har forklart at staten tok hensyn til alle analysene fra dens finansrådgivere da den besluttet å delta i den nye fasiliteten, og at CITI-rapporten derfor ikke burde vurderes for seg selv. 81) Finansrådgiverne fikk blant annet i oppdrag å utarbeide en kritisk analyse av 4XNG-planen og den nye fasiliteten samt å identifisere relevante sensitive og svake punkter. Planen ble analysert i flere rapporter som henviste til SAS historiske resultater og andre normtall for bransjen. Rådgiverne kom med en rekke anbefalinger om strategier som kunne begrense risikoen knyttet til både 4XNG-planen og den nye fasiliteten. I tråd med disse anbefalingene krevde statene en rekke justeringer i 4XNG-planen (for å framskynde sparetiltak og inkludere ytterligere initiativer) og vilkårene for den nye fasiliteten, slik at det ble mindre sannsynlig at SAS kom til å trekke på den. 82) Da de eksterne rådgiverne analyserte 4XNG-planen, identifiserte og vektla de sentrale risikofaktorer, blant annet sparemål, avhendinger og press på RASK. Risikovurderingen førte blant annet til følgende: Sparemål I henhold til anbefalingene fra de eksterne rådgiverne ble 4XNG-planen endret og utvidet, slik at den omfattet sparetiltak på ca. [1-4] milliarder svenske kroner per år (en økning fra det opprinnelige målet på [1-4] milliarder per år). Én av bekymringene gikk ut på at sparemålet kanskje ikke ville bli innfridd, og et viktig skritt for å redusere 4XNG-planens risiko før avtalen om den nye fasiliteten ble inngått, var derfor inngåelsen av nye tariffavtaler i november 2012 som innebar kutt i lønnen og ytelsene til de ansatte samt endringer i pensjonsordningene. Dette ga direkte kostnadsbesparelser på i underkant av [...] svenske kroner, og statene krevde at SAS skulle gjennomføre disse tiltakene før den nye fasiliteten kunne tre i kraft. Avhendinger Den eksterne finansrådgiveren hadde stilt spørsmål ved de opprinnelige antagelsene om avhending av eiendeler, og det hadde også kommet fram nye opplysninger under prosessen. Derfor avvek 4XNG-planens endelige liste over planlagte avhendinger fra listen som SAS opprinnelig hadde lagt fram( 34 ). Statenes finansrådgiver konkluderte med at det ville være mulig å gjennomføre avhendingene i den endelige 4XNG-planen (med en anslått salgsverdi på ca. 3,0 milliarder svenske kroner) innenfor anslått tidsramme. Den nye fasiliteten inneholdt dessuten bestemmelser om når Widerøe skulle selges, og om at salgssummen utelukkende skulle brukes til å betale tilbake den nye fasiliteten. Press på RASK De underliggende antagelsene om yield (inntekt per fløyet passasjerkilometer) og RASK-press ble gjennomgått og vurdert til å være rimelige på bakgrunn av relevante data for historiske trender, tredjepartsprognoser og kjente endringer i konkurransemiljøet. Finansrådgiveren ( 33 ) Sak C-305/89 Italia mot Kommisjonen [1991] saml. I-1603, nr. 20. ( 34 ) For eksempel ble [...] fjernet fra den endelige listen over planlagte avhendinger [...].
Nr. 68/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12.11.2015 mente derfor at disse antagelsene ikke utgjorde en vesentlig nedsiderisiko for gjennomføring av 4XNG-planen. 83) I åpningsvedtaket stilte Overvåkningsorganet spørsmål ved om hvorvidt spesifikke anslag i 4XNG-planen (for eksempel markedsvekst i ASK, BNP-prognoser og nullinflasjon for perioden 2015 2017) var for optimistiske. Opplysningene som Norge og SAS-konsernet framla under den formelle undersøkelsen, viste imidlertid at disse anslagene tok særlig hensyn til SAS viktigste markeder. Blant annet tok de hensyn til at selskapet var mer eksponert mot Nord-Europa enn mot Sør-Europa, og at det var eksponert mot USA og asiatiske markeder. De framlagte opplysningene viste også at den anslåtte kostnadsinflasjonen på 0 prosent per år for perioden 2015 2017 var nettoeffekten av en underliggende inflasjonsrate på 2 prosent per år (som er på linje med EUs prognoser) og antagelsen om at denne inflasjonsraten ville kunne nøytraliseres gjennom nye sparetiltak. 84) Når det gjelder mangelen på følsomhetstesting i CITI-rapportens internrenteanalyse (se nr. 33 ovenfor) samt Overvåkningsorganets opprinnelige bekymringer for de potensielle konsekvensene av mindre optimistiske scenarioer, har Norge gitt Overvåkningsorganet ytterligere opplysninger om følsomhetsanalysens omfang i merknadene til åpningsvedtaket. Goldman Sachs framla en rekke følsomhetstester da 4XNG-planen ble utarbeidet i perioden fra juni til september 2012. En revidert analyse i september 2012 viste at SAS ikke ville gå tom for likviditet selv i de pessimistiske scenarioene. Med andre ord ville SAS likviditet holde seg over det laveste nivået av kredittfasilitetens korridor i alle analyserte scenarioer. Likevel mente man at det var nødvendig med en likviditetsreserve for å bevare tilliten i markedet, og at en kredittfasilitet fortsatt var det mest realistiske alternativet. 85) Overvåkningsorganet merker seg alle de økonomiske gjennomgangene av 4XNG-planen (inkludert omfattende analyser og tester av ulike scenarioer). Overvåkningsorganet merker seg også at statene krevde at gjennomføringsrisikoen skulle reduseres og omstruktureringsplanen konsolideres, før de deltok i en ny fasilitet. Slike handlinger synes å være i samsvar med hvordan en forsiktig privat markedsinvestor ville handlet. Til tross for dette må Overvåkningsorganet likevel vurdere om vilkårene i den nye fasiliteten var i tråd med hva en privat markedsinvestor i samme situasjon som statene (i egenskap av eksisterende aksjonærer i selskapet) ville ha godtatt. 86) Norge og SAS-konsernet har forklart at luftfartssektoren kjennetegnes ved at virksomhetene må opprettholde et høyt nivå av finansiell beredskap, slik at kundene og andre interesseparter ikke mister tilliten til at de kan drive videre. Med tanke på SAS finansielle vanskeligheter og likviditetssituasjon i 2012, var statenes deltagelse i den nye fasiliteten som aksjonærer i SAS sannsynligvis motivert av ønsket om å unngå økte tap eller konkurs i tilfelle selskapet skulle få likviditetsproblemer. 87) Det synes som at statene i stor grad baserte seg på anbefalinger fra uavhengige finansrådgivere da de utarbeidet endelige vilkår for den nye fasiliteten. Vilkårene synes samlet sett å tjene til å begrense de viktigste påviste kommersielle risikofaktorene. Som nevnt i nr. 82 ovenfor var et av de avgjørende vilkårene for den nye fasiliteten at SAS skulle inngå nye tariffavtaler med flybesetningene. Fasilitet B hadde dessuten utbetalingsbetingelser som gjorde det svært lite sannsynlig at den ville kunne trekkes på før i mars 2015( 35 ). Videre ble den nye fasilitetens økonomiske klausuler strukturert på en slik måte at SAS, dersom selskapet ikke hadde oppfylt de viktigste økonomiske prognosene i 4XNG-planen, ville mistet tilgangen til fasiliteten eller måttet betale tilbake hele det trukkede beløpet( 36 ). 88) I tillegg til de ovenstående betraktninger har Overvåkningsorganet mottatt ytterligere opplysninger som kan belyse hvorvidt den nye fasiliteten hadde en tilstrekkelig underliggende sikkerhet. I en rapport datert mai 2012 foretok [...] en uavhengig verdsetting av Widerøe og visse materielle eiendeler (inkludert reservemotorer, relevante luftfartøy, en rekke mindre eiendommer og noe utstyr), som senere ble stilt som sikkerhet for den nye fasiliteten. Selv om søkelyset var på ( 35 ) For eksempel var en av utbetalingsbetingelsene for fasilitet B at SAS skulle ha en EBITDAR på minst [5 9] milliarder svenske kroner på en løpende tolvmåneders basis. Ettersom dette beløpet var høyere enn prognosert EBITDAR for hvert av årene i perioden 2012 2015, ble det ansett som usannsynlig at SAS ville kunne trekke på fasilitet B i løpet av den nye fasilitetens tidshorisont. ( 36 ) De finansielle klausulene knyttet til [...]. De to sistnevnte økonomiske klausulene ble justert kvartalsvis basert på finansmodellen som lå til grunn 4XNG-planen noe som innebar at SAS måtte oppfylle sine egne økonomiske mål.
12.11.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 68/17 Widerøe som den viktigste eiendelen i sikkerhetspakken, og verdsettingen av de øvrige eiendelene var basert på mer begrenset informasjon, ble eiendelenes samlede verdi oppgitt til ca. [1 4] [3 6] milliarder svenske kroner. Eiendelene som var stilt som sikkerhet, hadde dermed samlet sett en større verdi enn fasilitet A. Ifølge Norge ble denne sikkerheten ansett som tilstrekkelig for den nye fasiliteten ettersom långiverne som nevnt ovenfor ikke anså det for sannsynlig at SAS noensinne kom til å trekke på fasilitet B. 89) Den faktiske økonomiske risikoen forbundet med den nye fasiliteten ble ytterligere begrenset av bestemmelsene om at långiverne kunne kreve førtidig tilbakebetaling og/eller si opp forpliktelsene under fasiliteten dersom SAS skulle avhende bestemte eiendeler eller benytte seg av andre finansieringsmuligheter. Disse bestemmelsene om førtidig tilbakebetaling og oppsigelse var egnet til å redusere det potensielle tapet over tid. Som en følge av Widerøe-salget og i henhold til en avtale som trådte i kraft etter dette i september 2013 (se nr. 29 ovenfor), ble den nye fasiliteten redusert fra totalt 3,5 milliarder til 2 milliarder svenske kroner. 90) Det synes derfor som at statene hadde iverksatt omfattende og sammenhengende tiltak som spesielt skulle sikre at SAS overlevde i perioden 2012 2015, og begrense de viktigste økonomiske risikofaktorene knyttet til den nye fasiliteten. 91) Videre erkjenner Overvåkningsorganet også behovet for å vurdere hvorvidt en sammenlignbar privat investor som sto overfor lignende markedsforhold som statene (i egenskap av eksisterende aksjonærer i SAS), kunne vært tilbøyelig til å tilby det aktuelle tiltaket til støttemottakeren. For å belyse dette er det også nyttig å vurdere mulige kontrafaktiske situasjoner som kunne oppstått dersom tiltaket ikke hadde blitt gjennomført. 92) Norge og SAS-konsernet hevder i sine merknader til åpningsvedtaket at selskapet sannsynligvis ville gått konkurs dersom det ikke hadde fått tilgang til den nye fasiliteten i 2012. Ifølge Norge ville statene da tapt den samlede verdien av sin felles aksjebeholdning, det vil si totalt 1044,6 millioner svenske kroner. Samtidig ville statene gått glipp av framtidige kapitalgevinster dersom 4XNG-planen hadde lykkes. Til sammenligning anslår Norge i sin merknad at statenes samlede tap som følge av felles aksjebeholdning og bidrag til fasiliteten i det mest ekstreme scenarioet ville beløpt seg til ca. [1000 3000] millioner svenske kroner( 37 ) dersom SAS hadde misligholdt den nye fasiliteten. 93) Dersom SAS skulle gå konkurs, synes det eventuelle ytterligere tapet knyttet til statenes deltagelse i den nye fasiliteten (det vil si ca. 447,5 millioner svenske kroner i henhold til Norges eksempel) å være relativt begrenset sammenlignet med tapet som statene uansett ville fått som følge av aksjebeholdningen. Dersom man sammenligner denne relativt begrensede forverringen i statenes pessimistiske scenario (konkurs) med den potensielle oppsiden for statene dersom 4XNG-planen skulle lykkes, synes dette å støtte ytterligere opp om statenes beslutning om å delta i den nye fasiliteten. I CITI-rapportens mest optimistiske grunnscenario ble statenes potensielle kapitalgevinster anslått til totalt [7 000 12 000] millioner svenske kroner. I åpningsvedtaket stilte Overvåkningsorganet seg noe kritisk til vekstanslagenes optimistiske natur. Overvåkningsorganet erkjenner likevel at de potensielle kapitalgevinstene i de optimistiske scenarioene, selv de mer konservative, likevel kan ha vært høyere enn de potensielle tapene i de pessimistiske scenarioene. 94) Overvåkningsorganet merker seg dermed den ovennevnte risiko-/avkastningsvurderingen, den omfattende gjennomgangen og testingen av 4XNG-planen, de ytterligere verifiseringene av den underliggende sikkerheten( 38 ), bestemmelsene om oppsigelse og forhåndsbetaling som reduserte det potensielle tapet over tid( 39 ), og øvrige risikobegrensende tiltak innlemmet i vilkårene for den nye fasiliteten( 40 ). Når disse faktorene tas i betraktning, synes statenes beslutning om å delta i den nye fasiliteten å være i samsvar med atferden til en privat aktør som handler med sikte på å oppnå normal markedsavkastning, tatt i betraktning selskapets spesielle daværende situasjon. ( 37 ) Som et eksempel har Norge beregnet statenes samlede tap på den nye fasiliteten basert på at SAS trekker på hele fasilitet A (hvorav [700 1200] millioner svenske kroner ble dekket av statene), at sikkerheten bare dekket 50 prosent av forpliktelsen under fasilitet A, og at statene allerede hadde mottatt den første delbetalingen av tilsagnsprovisjonen. Dette ville anslagsvis ført til et tap på [400 800] millioner svenske kroner på den nye fasiliteten sammen med et tap på [700 1200] millioner på den felles aksjebeholdningen altså til sammen [1100 2000] millioner svenske kroner. ( 38 ) Se nr. 88. ( 39 ) Se nr. 82 og 89. ( 40 ) Se nr. 82 og 87.