Bergindustri i Norge Georessurser og Geokunnskap Hvordan bruker vi dem? Sivilingeniør Morten E.S. Bjerkan, OVRK 09.11.11
Sølv var like ettertraktet som gull alllerede for 7000 år siden Sølvmalm Trådsølv fra Kongsberg
Det myke rene Hva gjorde gamle grekere på Kongsberg for 3000 år siden? Sølv Det myke rene I 1987 fant kongsbergmannen Johan Jarnæs en uvanlig helleristning ved Kongsberg. Skriftekspert Kjell Aartun tydet innskriften. Den ble identifisert å tilhøre den minoiske Linear A-skriften. Her sto: Det myke rene Det måtte bety Sølv!
Men gruvedrift på Sølv og Kobber ble først en viktig næringsvei i Norge på 1600-tallet da Kong Christian IV (1577-1648) etablerte Kongsberg Sølvverk i 1623 og bygget Norges første vei fra Bargernes til Kongsberg! Kvikne Kobberverk i 1632 Røros Kobberverk i 1644
Senere kom disse kjente bergverkene Åpnet år - - - - - - - - - - - - - - - - - - Nedlagt år 1654 Løkken Verk (Cu, svovelkis) -1987 1665 Næs Jernverk (Fe) -1959 + mange fler 1748 Folldal Verk (Cu) -1993 1772 Blåfarveverket, Modum (Co) -1898 1887 Sulitjelma gruber (Cu, Fe, Zn) -1991 1906 Sydvaranger (Fe) -1996 1906 Fosdalen Bergverk (Fe) -1999
Eksempler på nedlagte gruver
Kongsberg Sølvverks Bergseminar Grunnlagt 1757 Verdens eldste bergakademi oppført 1786
Jens Esmark (1763 1839) Var lærer på Bergseminaret og ble Norges første professor i geologi ved Universitetet i Christiania 1814
NTH etablert 1910 NTNU fra 1996 Bergavdelingen - Tekniske geofag Fra åpningen i 1910
Norge Geologiske Undersøkelser NGU Etablert 1858 i Oslo. Fra 1962 i Trondheim
NGU har 225 ansatte Her Sivilingeniør Peer-Richard Neeb
Bergindustri i Norge 2010 Våre georessurser deles i fem grupper: 1. Industrimineraler kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, dolomitt 2. Naturstein Larvikitt, granitt, marmor, skifer, murestein 3. Byggeråstoffer sand, grus, pukk, vassbyggestein, leire 4. Metalliske malmer Jern, nikkel, molybden, ilmenitt-titan 5. Energimineraler Steinkull, torv
Mineralråstoffene i bruk
Salgsverdi 1993 2010 av de viktigste mineraltyper
Eksportverdi 1991 2010 av de viktigste mineraltyper
Bergindustriens tall i 2010 85 mill tonn - NOK 11 mrd Industrimineraler: NOK 2,6 mrd Metalliske malmer: NOK 1,8 mrd Byggeråstoffer pukk og grus: NOK 4 mrd Naturstein: NOK 0,5 mrd Vassbyggestein: NOK 0,9 mrd Kull (SNSG): NOK 1,4 mrd Ant. prod.steder: 1.190. Ant. Bedrifter: 790
1. Industrimineraler. Kalk Hustadmarmor, Elnesvågen
Fra kalkstein til glanset papir
2. Naturstein. Prydstein Lundhs AS, Larvik Eksempel på lys larvikitt fra Tvedalen - "Blue Pearl"
Larvikitt: Universitetsbiblioteket, UiO
3. Byggeråstoffer. Tilslag, pukk Norsk Stein AS, Jelsa i Suldal
4. Metalliske malmer. Ilmenitt Telnes, Jøssingfjord Titani AS, Sokndal På kjøretøyet skal storfolk kjennes
5. Energimineraler. Kull Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS
Georessurser for fremtiden Fastlands-Norge er kjent for mange typer spesielle mineralressurser av stor verdi: Metalliske mineraler: Titanmalm, Jern, Kobber, Molybden Industrimineraler: Olivin; ultraren kvart; natursteinene larvikitt og anortositt med fargespill Byggråstoffer: Alle harde, seige bergartstyper langs kystlinjen som egner seg til vassbyggestein, pukk og grus. Samlet verdi for alle tilgjengelige mineralressurser er anslått å være ca 1500 mrd kroner
Forvaltning av georessursene Institusjoner: Norge Geologiske Undersøkelser Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Lovverk: LOV 2009-06-19 nr 101: Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-101.html
Bergindustriens kunnskapsressurser forvaltes av bergingeniører og geologer 1. Må ha kunnskap i Tekniske geofag 2. Må kunne bruke berggrunnens verdier til beste for samfunnet 3. Må kunne bygge sikre tunneler og fjellanlegg 4. Må kunne forutsi og forhindre skred og ras 5. Må kunne produsere de geo-materialer samfunnet trenger i dag og i fremtiden 6. Må derfor ha den beste utdanning til formålet
Tekniske Geofag Sivilingeniørutdanningen på NTNU Masterprogram: 5 år År 1 og 2 studeres: Naturvitenskapelige fag, geofag og IT Etter to år velges en av to studieretninger: 1. Ingeniør- og miljøgeologi 2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi
Tekniske Geofag Anno 2011 Sivilingeniørutdanningen på NTNU Spesialisering i ett av fire fordypninger: 1. Ingeniør- og miljøgeologi Ingeniørgeologi og bergmekanikk Miljø- og hydrogeologi 2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Mineralproduksjon Teknisk ressursgeologi
Ingeniør- og Miljøgeologi Hovedprofil: Ingeniørgeologi og bergmekanikk Yrkestittel: Ingeniørgeolog Planlegging og bygging av sikre veier, tunneler, undersjøiske tunneler og fjellanlegg: Forhåndsundersøkelser med fokus på sikkerhet Identifisere rasfarlig eller utett fjell Foreskrive nødvendige sikringstiltak Risiko for fjell-, stein-, jord- og snøskred i åpent terreng Risiko for og konsekvenser av jordskjelv, flom og tsunami Riktig materialvalg: Telefarlighet: Riktig gradering av bærelagsmasser Kvalitet av tilslag: hardhet, seighet, ruhet, gradering
2. Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi Hovedprofil: Mineralproduksjon Yrkestittel: Bergingeniør Bergingeniører må ha god kunnskap om: Mineraler og malmer Geofysiske metoder og kjerneboring Drift av gruver og dagbrudd Fjellsprengningsteknikk Foredlingsteknikk Bergingeniører må ha gode lederegenskaper
Litt om fjellanlegg og sikkerhet i dagens Norge
Vann i Romeriksporten 1998 Vannet rant i strie strømmer da Romeriksporten ble bygget.
Ras i Hanekleivtunnelen E18 1. juledag 2006 Rasmassene dekket tunnelen opp til en høyde av anslagsvis 2,5 meter over kjørebanen. Foto: Statens vegvesen/ivar Jon Tunheim.
Brann i Oslofjordtunnelen 23. juni 2011
Geologia Norvegica 1657 Beretning av Slottsprest Mickel Pedersøn Escholt Kraftig JORDSKJELV skjer den 24. april 1657. Episenteret lå i ytre Oslofjord Et like kraftig JORDSKJELV skjer samme sted den 23. oktober 1904. Vurder til styrke 5,4. Begge skjelv ble merket over hele Østlandet og gjorde store skader.
Fra Kongsberg til Norge i dag Bergsmenn vi Æro