Piper for lufttette hus Konsept og produktvisning Geir Wold-Hansen sivilingeniør maxit Norge Norsk murdag 2009 1
Piper for lufttette hus. Konsept + produktvisning Norsk Murdag 12.03.09 Thon 3/13/2009 Hotel Vika Atrium Oslo 2 Geir Wold-Hansen, siv.ing teknisk avdeling maxit as
Ildsted og pipe etter TEK 07? Minst 40 % av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler Produktområde som trolig får et løft! Men også utfordringer: Økt krav til lufttetthet (for småhus 2,5 luftvekslinger/time ved 50 Pa) Balansert ventilasjon Svært godt isolerte bygg 3/13/2009 3
Grunnleggende brannteori Branntrekanten: Utfordring med TEK 07: - Luftette hus - (U)Balansert ventilasjon KJEMISK REAKSJON Fjernes en av trekantens sider stopper brannen opp! 3/13/2009 4
Pipe med integrert tilluftkanal til ildstedet, et «nytt» prinsipp for lufttette hus Lufting unødvendig Lufteluker unødvendig Luftkanal unødvendig 3/13/2009 5
Prosjekt: Videreutvikle dagens Leca Standard- og Etasjehøy pipe ifht. ny TEK 1. Gjøre om dagens produkter til ventilert - Beholde yttermål 48 x 48 cm - Redusere røykrør, tilpasse innermål, knaster 2. Bedre ytterelementets lufttetthet 3. Opprettholde dagens gode brannegenskaper - Testet etter nye NS-EN standarder Ø 20 cm keramisk røykrør 3 cm isolasjon Ø 18 cm keramisk røykrør 2,5 cm isolasjon m/ nett Tettere Lecabetong, evt. slemming av overflate 3/13/2009 6
1. Gjøre om dagens produkter til ventilert Topphatt Toppbeslag Leca Venti Pipe 48x48 cm: - Modernisert fra topp til tå A A Nytt ytterelement m/ støtteknaster Ø18 cm keramisk T-rør m/ 2,5 cm mineralull Ø18 cm keramisk røykrør m/ 2,5 cm mineralull Ytterelement m/ støtteknaster Sotlukeelement m/ feieluke Startelement med tilluftstuss 3/13/2009 7
1. Gjøre om dagens produkter til ventilert, forts.: Ytterrelement ferdig slemmet fra fabrikk Ytterelement som dagens Leca Venti Pipe 48x48 cm, Etasjehøy: - En liten modernisering av dagens produkt - Pipe heises på plass - Tilluftstuss- og røykrørsinnføring monteres på byggeplass A A Støttering/avstandsholder Ø18 cm keramisk røykrør m/ 2,5 cm mineralull Hulltaking i røykrør for sotluke Sotlukestuss med dør Istøping i bunn av røykrør, 3/13/2009 8 fall bakover.
2. Bedre ytterelementets lufttetthet TEK 07 økte krav til lufttetthet: - Småhus 2,5 luftvekslinger/time ved 50 Pa -Andre 1,5 luftvekslinger/time ved 50 Pa Mer tetthetsmålinger og termofotografering på byggeplass! Med dagens luftåpne produkter vil upusset pipeoverflate og gjennomføringer i tak være en stor kilde til luftlekkasje. 3/13/2009 9
2. Bedre ytterelementets lufttetthet, forts.: Uttesting ved 50 Pa overtrykk på lab. Leca Lillestrøm : Leca Venti Pipe 48x48: - Ny materialresept (mer finstoff/sement) - 80 % reduksjon av lekkasje ifht. dagens Leca Venti Pipe 48x48, Etasjehøy: - Overflate slemmes på fabrikk - 0 lekkasje ved 50 Pa 3/13/2009 10
Tetting mot luftlekkasjer, ny Leca Venti Pipe 48x48 Beslag Tekking klebes mot pusset pipe - Kun pussing av fri flater - Tetting av fuger mot platekledd vegg og gjennomføringer ved etasjeskiller og tak Elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist, alternativt mansjett Elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist Vindsperre 10-15 mm fuge mot platekledd vegg/tak. Pussing av fri flater. Flexirør med forbrenningsluft til ildsted Elastisk fugemasse mot bunnfyllingslist i fuger mot vegg og tak 3/13/2009 11 Tetting med elastisk fugemasse rundt flexirør
Jakten etter gode tetteprodukter og detaljer mot vegg/tak/etasjeskiller fortsetter! - Produktutvikling hos ulike leverandører pågår - Masteroppgave på NTNU høsten 2008 Supplerende tester ved NTNU i disse dager - Revisjon av Byggdetaljblad kommer 3/13/2009 12
3. Opprettholde dagens gode brannegenskaper Testet etter ny standard NS-EN 13216-1:2004 Klassifisert etter ny standard NS-EN 1443:2003 T600, N1, G, C00 Avstand til brennbar vegg 0 Tåler sotbranntest ved 1000 C Tilfredsstiller tetthetskravene for undertrykkskorstein i klasse N1 (40Pa) Tåler høyeste temperaturklasse T600 3/13/2009 13
Testing ved lab. Lillestrøm for SINTEF NBL Produktdokumentasjon Nov 2008: Thermal Performance test etter NS-EN 13216-1:2004 T600, N1, G, C00 => Alle krav tilfredstilt med god margin! 3/13/2009 14
Des. 2008: Funksjonstest: 1 og 2 lukkede ildsteder i et rom med stort undertrykk => Fungerer godt! 3/13/2009 15
Fremtidsperspektiver? Mer og mer isolering + Tettere og tettere hus = Mindre og mindre behov for oppvarming 2017 Trolig passivhusstandard på nybygg En god fjert er tilstrekkelig til oppvarming - Overopphetingsproblem med vedfyrte ildsted, trolig også i bygg etter TEK 2007. lldstedsprodusentene må mer på banen! - Små ildsteder, pellets, evt. kakkelovn med lav effekt? - Skorsteiner må også tilpasses disse endringene. 3/13/2009 16
Eks.: PLEWA UniTherm 2 e.l, pipe m/ integreret vannoppvarming 3/13/2009 17
Puss på isolasjon og lufta kledninger Peter Blom seniorforsker Norsk murdag 2009 18
Fasadesystemer med puss på isolasjon Peter Blom, 19
Puss på isolasjon Benyttet i Europa i over 50 år 20-30 års erfaring i Norge Pusset, isolert fasade Særlig fordelaktig ved gamle fasader med mye skader Eliminerer kuldebroer 20
Markedsandel Tyskland Totalt marked m² pr år > 30.000.000 Andel trehus m² pr år Ca. 2.000.000 Sverige 1.500.000 Norge 150.000 Kilde: Sto Norge 21
Etterisolering 22
Vindussmyg er en utfordring 26
Fuktighet fra bakken. 27
Tilsmussing av fasader 28
Tilsmussing av fasader. 29
Oppsprekking og bom i pussen 30
Oppsprekking og bom Feil plassering av armering Dårlig heft mellom sjikt For tynn eller varierende pusstykkelse Uheldige herdeforhold (sol, frost under herding) Feil i detaljer Fukttransport innenfra Etc. 31
Mekaniske skader 32
Krav til beskyttelse mot mekaniske skader Område Krav til puss Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Rundt inngangspartier og spesielt utsatte flater Bakkenære flater med mindre påkjenning Lite tilgjengelige flater Ekstra sjikt armering (panserarmering) Minimum 6 mm pusstykkelse Minimum puss-tykkelse 33
Bruk av ekspandert polystyren (EPS) På et underlag av lett bindingsverk kan systemer med EPS bare benyttes i bygninger i brannklasse 1. På et murt eller støpt underlag kan systemer med EPS benyttes i bygninger i brannklasse 2. EPS kan ikke benyttes som utvendig tilleggsisolasjon i bygninger i brannklasse 3 og i bygninger som brukes til formål som faller inn under risikoklasse 6. Systemer med annen puss enn 8 mm armert sementbasert mørtel må prøves brannteknisk 34
Puss på isolasjon og lettvegger 35
Skadeundersøkelse Statens Provning (SP) Antall bygninger kontrollert av SP 2005-2008 Antall bygninger med konstantert lekkasje Skadefrekvens Frittliggende 125 89 71 % Eneboliger Boligblokker, 65 54 83 % Rekkehus Høyhus 16 15 94 % Kilde: Anders Jansson, SP 2008 36
Overgang mot andre fasadematerialer 37
38
39
Gjennomføringer i fasaden. 40
Uttørking av byggfukt 41
42
Puss på isolasjon på lettvegger og Teknisk Godkjenning Puss på plastisolasjon på lettvegger gis bare godkjenning for hus med to etasjer, ev. med sokkeletasje i tillegg. Puss på steinull gis bare godkjenning for hus i opp til 4 etasjer I begge tilfellene tillates bare bygging i ikke værutsatt område (lite slagregnpåkjenning, < 200 mm slagregn pr. år) Nøyaktighet ved detaljer (beslag, gjennomføringer) God tildekking i byggeperioden 43
Alternativet: Utlektet og pusset plate 1 Bakvegg 2 Lekter 3 Ubrennbar, fuktbestandig plate 4 Grovpuss og sluttpuss 44
Nytt isoblokk-konsept Jan Olav Hjermann teknisk sjef maxit Norge Norsk murdag 2009 45
Leca Iso 35 Nytt isoblokksystem i Norge Norsk murdag 12.03.2009 Jan Olav Hjermann maxit as
Isoblokk: Historikk? og trender Kort historie: Leca lanserte sin første isoblokk i Norge i 1977 Isoblokk 25 cm lansert i 1986, U-verdi 0,30 W/m 2 K Fasadeblokk (delt isoblokk) lansert i 1991 Isoblokk 30 cm lansert i 1997, U-verdi 0,22 W/m 2 K Isoblokk 35 cm lansert i 2009, U-verdi 0,16 W/m 2 K Fiberpuss (fra 2002) er meget god mot riss og slagregn Trender: Økt etterspørsel etter isoblokk Isoblokk blir brukt i mange typer bygg Økt bygging av murhus Økt fokus på god isolasjon og fuktsikkerhet Økt fokus på løsninger med lite vedlikehold Økt fokus på gode brann- og lydegenskaper 47
Hvorfor Iso? 35? Tekniske fordeler Løser nytt Norsk forskriftskrav, U=0,16 W/m²K (kravet er U=0,18 W/m 2 K, blokksystemet holder 0,16 W/m 2 K) En rasjonell måte å løse energirammen på Bedre lastkapasitet Rask fremdrift Kuldebroer er fjernet for de fleste konstruksjonsløsninger Fuktsikker og bestandig løsning 48
Hva er forskjellene fra Iso 25 og 30? Iso 35 veier mindre (ca 17 kg mot ca 19 kg) Skifthøyden er redusert U-blokk i toppen er erstattet av Toppblokk Overdekningsbjelker må benyttes over åpninger Forankring av toppsvill med BI-Twist skruer eller tilsvarende Hjørner, åpninger og dekkeforkant har bedre løsninger mhp isolasjon på Iso 35 enn på Iso 25 og Iso 30 49
Leca isoblokk 35 cm - Systemet Leca Isoblokk 35. U-verdi er 0,16 W/m 2 K Bæreevnen er klart bedre enn dagens isoblokker Overdekningsbjelker over dør/vindu istedenfor U-blokker Iso 35 hjørneblokker med gjennomgående isolasjon Iso 35 endeblokker mot åpninger Iso 35 toppblokker istedenfor U-blokker Ny Leca såleblokk tilpasset Leca Isoblokk 35 cm m overlapp d) Toppblokk Leca Iso 35 Hjørneblokk Endeblokk 50
Leca Iso 35 - Blokk og tilpasningsblokk 190 90 100 150 350 100 500 100 150 350 100 500 Standard Isoblokk 35: Høyde 19 cm Isoblokk 35 Tilpasning: Høyde 9 cm 51
Leca Iso 35 - Hjørneblokk 100 170 75 190 75 275 350 Iso 35 hjørneblokk vendes i annenhvert skift for å mure i forband 52
Leca Iso 35 - Endeblokk 100 350 255 330 150 100 75 190 170 mm overlapp (forband) 350 150 100 85 160 75 100 190 Iso 35 endeblokk leveres med kort og lang utgave på samme pall. Dette gir enkel muring i forband mot åpninger. 53
Leca Iso 35 - Toppblokk 25 50 25 30 190 160 30 100 150 350 100 500 Iso 35 toppblokk har to armeringsspor for ilegging av Leca fugearmering. Noe tilpasning i hjørnet må gjøres for å få armeringsføring rundt hjørnet. 54
Leca Iso 35 - Såleblokk 105 180 105 15 150 15 35 175 140 390 500 Leca Såleblokk 39 cm er tilpasset til fundamentering av Leca Isoblokk 35 cm 55
Leca Iso 35 - Armering Ø 7 mm 150 Ø 5 mm 22 100 144 4000 22 Til såleblokk: Leca U-blokk armering Ø 4 mm 95 bxh = 3x4 mm 28 250 50 Ø 5 mm 406 Ø 5 mm 225 225 62,5 3050 62,5 4000 Til vegg generelt samt til toppblokk: Leca fugearmering 50 Til jordtrykksvegger: Leca sikksakkarmering (bredde økt fra 200 til 225 mm) 56
Leca Iso 35 Overdekningsbjelke 39 cm Overdekningsbjelke 39 cm leveres i 2 halvparter + isolasjon. Dette gjør det mulig å løfte bjelkene uten bruk av kran. 23.09.08 / GWH 390 1500 3000 150 45 390 100 60 1500 57
Overdekningsbjelke 39 cm høyde Fordel: God lastkapasitet, rask løsning Ingen kuldebro Ulempe: Nytt og uvant, kundene er vant til U-blokk 58
Overdekningsbjelke 25 cm høyde Fordel: Bygger mindre i høyden enn OD-bjelke 39 cm Ulempe: Dårligere lastkapasitet enn OD-bjelke 39 cm 59
Innfesting av vindu Leca Iso 35 Endeblokk Bruk av Endeblokk tilpasses i fht innfesting av vindu/dør samt behov for reduksjon av kuldebroer 60
Eksempel på lastfordeling Lastfordeling som tidligere er tatt opp av U-blokk 61
Leca Iso 35 i murhus 62
Leca Iso 35 i murhus med tretak BI-Twist skrue 8x195 mm kan brukes til forankring av svill BI-Twist skrue 8x195 mm 63
Leca Iso 35 topp grunnmur 64
Leca isoblokker og u-verdier Krav: 0,18 W/m 2 K Minstekrav 0,22 W/m 2 K Blokkløsning Isoblokk 30 cm U-verdi 1) 0,22 Tilleggsisolasjon 2) mm: 50 75 100 150 200 0,18 0,16 Isoblokk 25 cm 0,29 0,22 0,20 0,18 0,15 Isoblokk 35 cm 0,16 1) U-verdi inkludert ett U-blokkskift pr. 2,5 høy vegg 2) Forutsatt 48/98 mm (2 /4 ) bindingsverk c/c 600 mm, mineralull klasse A37, gips b.s. 65
Leca isoblokker og lufttetthet - fokusområder Økt lufttetthet er svært viktig etter TEK-07 Tetting av overflater må gjøres for å ivareta krav til lufttetthet. For å ivareta kravene må man poretette: alle yttervegg overflater alle luftåpne piper på 4 sider samt gjennom dekker og tak toppen av murkrone samt andre materialoverganger alle smyg mot vindu/dør Alle gjennomføringer må tettes godt: For eksempel rundt piper, rør og kabler. Mange tetteløsninger finnes på markedet! Bygg aldri videre på en Leca konstruksjon som ikke er tilstrekkelig poretettet! Foto: Boligprodusentenes Forening v/lars Myhre 66
Leca isoblokker og lufttetthet - utførelse Poretetting kan gjøres ved pussing, slemming eller annen overflatebehandling med mineralske produkter Hva er tett nok? Overflaten må være udiskutabelt lufttett etter poretetting for at denne behandlingen skal være god nok. Det betyr at overflaten ikke skal ha synlige utettheter. Materialbruk: Materialer og metoder for overflatebehandling av murverk fås i anvisningene hos den enkelte produsent. Utførelse av poretetting: For å få en lufttett utførelse anbefaler vi påtrekk med stålbrett. Deretter kan materialene f.eks. brettskures, kostes eller filses til ferdig overflatebehandling. 67
Leca murhus og lufttetthet Erfaring: Vi hører fra våre kunder at det går greit å oppnå god lufttetthet ved bygging av murhus i Leca. Målinger: I samarbeid med utførende har vi nylig målt lufttetthet i 2 stk eneboliger murt med Leca isoblokk 25 og 30. De var bygget etter TEK-97 uten spesielle tetthetstiltak. Resultater: 1,47 og 1,32. Krav til småhus: 2,5 luftvekslinger. Termofotografering: Begge boligene ble termofotografert. Den utførende skrev: Eg har aldri sett eit så bra byggverk hverken når det gjelder lekkasjer eller kuldebruer. Konklusjon: Vår erfaring hittil er at det går greit å oppfylle tetthetskravene i TEK-2007 med god margin når man murer og pusser etter gjeldende anvisninger. 68
Oppsummering Leca Isoblokk har vært brukt i Norge i mer enn 30 år med god erfaring i både små og store bygg Leca murverk har godt dokumentert slagregnstetthet Leca murverk er en fuktsikker og bestandig løsning Leca murverk kan enkelt oppfylle tetthetskravene i TEK-2007 Leca Isoblokk 35 cm isolerer bedre enn kravene i TEK-2007 Leca Isoblokk 35 cm er et komplett byggesystem, og det er tilgjengelig nå fra mars 2009! 69
Strengere energikrav og tøffere klima Hva kan vi og hva mangler? Håkon Einstabland seniorrådgiver Norsk murdag 2009 70
Strengere energikrav og tøffere klima, hva kan vi og hva mangler? Håkon Einstabland Foredrag på Murdagen 2009 Oslo,12. mars 2009 71
Hvordan ønsker vi så at fremtiden skal bli for murbransjen? Ikke som dette. Men heller mer av dette 72
Klimaendringer Endringer i klimaet vil gi mer ekstremvær Mange steder vil få mer nedbør i form av regn Sterkere vind vil gi økning av slagregn Flere steder vil få flere frysepunktspasseringer sammenliknet med tidligere Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger Noe som passer et sted, passer ikke nødvendigvis et annet sted 73
Endringer i regelverk Revisjon av energikravene i TEK-innføres fra august 2009 Strengere energikrav Ny beregningsstandard (NS 3031). Energiramme eller tiltaksmodell med omfordeling 74
Energitiltak Gjeldende fra 1. feb. 2007 Bygningsdel (Alle bygninger + fritidsbolig > 150 m2) TEK 97 [W/m²K] TEK 07 [W/m²K] Minstekrav [W/m²K] Kommentar Yttervegger 1 0,22 0,18 0,22 25 cm Tak 0,15 0,13 0,18 30-35 cm Gulv på grunn og mot det fri 0,15 0,15 0,18 20 25 cm Vinduer, 2 dører Samlet areal < 20% BRA (bruksareal) 1,60 1,2 1,6 2-lag m/isol. karm Glassvegger og glasstak 2,00 Bort Som vindu Bort Som vindu Strengere 75
Nye energikrav Gjeldende fra 1. feb. 2007 Bygningsdel TEK 97 IDAG TEK 07 Minstekrav Kommentar Kuldebroer Inkl. i U- verdi for vegger 0,03 W/m² (småhus) 0,06 W/m² (andre bygg) m² BRA Skal regnes separat Tetthet 4,0 veksl./h 3,0 veksl./h 1,5 veksl./h 1,5 veksl./h for småhus: 2,5 veksl/h 3,0 veksl./h Samlet glass-, vindus- og dørareal <20 % av BRA <20 % av BRA <20 % av BRA oppvarmet BRA Fritidsbolig fritatt <150 m² som minstekrav for småhus 76
Følgene av disse to endringene I Tykkere yttervegger og mer slagregn kaldere ytterside og mer fuktighet mer utsatt for frost Mer isolering enda mer avhengig av gode fuktsikre løsninger (beslag, avrenning, uttørking) Frostsikre materialer Større fokus på lufttetthet i alle murverksbygninger, i alle detaljer og overgangerer det godt nok å bare slemme? 77
Følgene av disse to endringene II Redusere kuldebroer til et minimum. Kan alle konstruksjoner bygges? (skallmurvegger?) Skal ytterveggene bygges opp annerledes enn tidligere, hvordan utforme detaljløsninger-er det bare å tegne tykkere isolasjonslag? Hvor plassere vinduet Dampåpen utside (Ikke bare delvis) 78
Blir alt så vanskelig da? Kuldebroer i murverk. Vi vet litt, men trenger stadig å designe flere nye gode løsninger, og beregne kuldebrotallet på disse Anvisning i Byggforskserien på teglforblending-mer kommer Revidert testmetode for angivelse av frostmotstandsevne for teglstein, men trenger å sammenlikne NBI-metode mot europeisk metode Regntett puss. Vi anbefaler 3 sjikt puss de fleste steder, iallefall der man har stor - eller moderat slagregnmengde 79
80
Frostnedbrytningsindeks I Helt generelt kan en eksponeringsindeks for frysing og tining av porøse bygningsmaterialer uttrykkes som: FTI = Funksjon av (klima, materialegenskaper) Ny metode for å vurdere det relative potensialet for akselerert frostnedbrytning av porøse bygningsmaterialer i et gitt klima. Klassifisering av frostbestandighet. Klimadata fra 168 værstasjoner i Norge er analysert, for normalperioden 1961-1990. Et område med høy potensiell risiko for frostnedbrytning har både et høyt antall frysepunktspasseringer og store mengder nedbør i form av regn i forkant av fryseepisoder. 81
Frostnedbrytningsindeks II En fordeling av akkumulert 4-dagers nedbør i forkant av dager med frysepunktspasseringer gir et pålitelig utgangspunkt for klimadifferensiering av potensiell risiko for frostnedbrytning av porøse, mineralske bygningsmaterialer. 82
Frostnedbrytningsindeks III 100,0 800,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kristiansand (Kjevik) Bergen Bodø Trondheim (Værnes) Ørland Stavanger (Sola) Ålesund (Vigra) Tromsø Fruholmen Lyngdal Oslo Røros Annual average number of days with freezing point crossings (FPC) Karasjok FDEI 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Frost decay exposure index (FDEI) 0,0 Kristiansand, Bergen og Bodø har store mengder nedbør i form av regn, kombinert med et betydelig antall frysepunktspasseringer per år, og representerer derfor områder med størst potensial for akselerert frostnedbrytning. Røros og Karasjok har et stort antall frysepunktspasseringer, men gjennomsnittlig veldig lite regn, spesielt i vintermånedene. 83
Murt forblending luftspalte og uttørking 15-25 mm med murplate 50 mm uten murplate 84
Teglforblending vanlig utførelse I 85
Teglforblending vanlig utførelse II 86
Teglforblending våt fasade 87
Murt forblending - uttørking Redusert varmetap Uttørking? Ventilering? Behov for større hulrom, mer lufting? 88
Gesimsbeslag Beskytte Ventilere Økt behov for ventilering? 89
Behov for klimadifferensiering Mange steder får nytt klima arbeider med å kunne presentere ulike løsninger tilpasset ulikt klima, avhengig av sted Klimaindekser kan også brukes til å vurdere mulige virkninger av klimaendringer 90
Behov for videre arbeider Skallmurvegg, lar det seg gjøre? Overganger yttervegg/tak mhp. tetthet og kuldebro Vindusinnsetting, hvor i veggen? Gode sokkeldetaljer, sikre tetthet og god kuldebroverdi Gjennomføringer i yttervegger, tetthet Må vi ha større luftspalte i teglforblendinger, mer uttørking? Endring av beslagsløsninger 91
Fremtiden Naturlovene gjelder fortsatt: Alt blir vått i regnvær, også byggematerialer Vi har alle felles utfordringer. Vi i SINTEF Byggforsk ønsker å lage gode anvisninger som er enkle å følge og som blir brukt gi oss tilbakemelding! 92
Takk for oppmerksomheten! 93
Lunsj 12.30 13.30 Norsk murdag 2009 94