TNS Gallup Kirkegata 20, Postboks 240 Sentrum, N-0103 Oslo t +47 911 11 600 f +47 23 29 16 01 e info@tns-gallup.no www.tns-gallup.no Org nr NO 924 319 623 MVA Mars 2014 Status for ytringsfriheten i Norge ikke-vestlige innvandrere Bakgrunn og formål: På oppdrag fra ISF, IMK og Fafo har TNS Gallup gjennomført en spørreundersøkelse blant ikke-vestlige innvandrere. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge erfaringer med og holdninger til ytringsfrihet i Norge. Målgruppe og utvalg: Målgruppen for undersøkelsen er ikke-vestlige innvandrere med botid mer enn fem år i Norge. Nærmere bestemt første- og andregenerasjons 1 innvandrere fra Øst-Europa, Asia og Afrika. Innvandrere fra Sør-Amerika ble utelatt fra målgruppen. Et utvalg på 4995 personer ble trukket fra Folkeregisteret etter informasjon om mors, fars og eget fødeland, samt innvandringsdato til Norge. Med bakgrunn i erfaringstall fra tidligere undersøkelser om variasjon i svarprosent avhengig av landbakgrunn, ble utvalgene med innvandrere fra store avsenderland land med særlige avvik i svarprosent stratifisert (Tabell 1). Tabell 2: Trekkematrise Folkeregisteret. Opprinnelsesland Populasjon Andel av Tilfeldig Stratifisert målgruppen trekk trekk India 11 960 2,2 % 112 70 Iran 18 861 3,5 % 176 116 Thailand 15 583 2,9 % 146 99 Pakistan 33 634 6,3 % 315 345 Vietnam 21 351 4,0 % 200 229 Tyrkia 17 004 3,2 % 159 243 Irak 29 614 5,5 % 277 515 Somalia 33 117 6,2 % 310 715 Andre 353 463 66,1 % 3301 2663 Sum 534 577 100 % 4995 4995 Kilde: SSB. Merk at tabellen inneholder samtlige innvandrere i aktuelle grupper, uavhengig av alder og botid. 1 Førstegenerasjon er personer som er født i et annet land og selv har innvandret til Norge; andregenerasjon er personer som er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i et annet land og har innvandret til Norge.
Gjennomføring: Feltarbeidet ble gjennomført i ukene 2-9, vinteren 2014. Undersøkelsen ble gjennomført på internett, med postal invitasjon. Grunnet feil i utvalgstrekkingen fra Folkeregisteret, ble en betydelig andel innvandrere med botid kortere enn fem år inkludert i det opprinnelige utvalget, som mottok invitasjon i uke 2. Utvalget ble derfor supplert med 3338 nye personer, som mottok invitasjon i uke 5. Totalt ble undersøkelsen åpnet av 944 personer, hvorav 719 besvarte nok spørsmål til at de ble inkludert i endelig datafil. 442 personer besvarte hele undersøkelsen. Invitasjon og påminnelse: Invitasjons- og påminnelsesbrevene ble forhåndsgodkjent av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og informerte om formålet med undersøkelsen, årsaken til at respondentene var valgt ut til deltakelse samt innloggingsinformasjon (adresse, brukernavn og passord) til spørreskjemaet. Videre ble det informert om rutiner for konfidensiell behandling av personopplysninger og om prosjektets varighet. Det ble også oppgitt kontaktinformasjon til prosjektleder hos Institutt for samfunnsforskning og TNS Gallup. Respondentene mottok ett påminnelsesbrev etter to-tre uker. Spørreskjema: Spørreskjemaet bestod av totalt 187 spørsmål, hvorav en betydelig andel var oppsatt i matriser. Spørreskjemaet inneholdt en rekke filtre, som hindret at respondenter fikk unødvendige oppfølgingsspørsmål. Avhengig av filtre, tok det om lag 30 minutter å fylle ut hele skjemaet. 2
Utvalgsstatistikk: Tabell 2 og 3 viser utvalgsstatistikk brutt ned på kjønn, landbakgrunn (for land med mer enn 50 personer i bruttoutvalget), alder, innvandringskategori (førsteog andregenerasjon), botid og verdensdel. Tabellene viser at totalt 327 respondenter ikke var mulig å få kontaktet var forhindret fra å svare av andre årsaker. Totalt 15 prosent av de som ble kontaktet (bruttoutvalget) besvarte undersøkelsen; 14 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene. Tabell 2 viser at svarprosenten var høyest blant respondenter med landbakgrunn fra Estland (30 prosent), Latvia (27 prosent), Russland (24 prosent), Litauen (22 prosent), Polen (21 prosent) og Iran (20 prosent). På den annen side var det særlig lav svarprosent blant respondenter fra India (6 prosent), Somalia og Eritrea (begge 7 prosent), Vietnam (8 prosent) og Pakistan (9 prosent). Blant respondenter fra land med færre enn 50 personer i bruttoutvalget, var svarprosenten på 21 prosent. Tabell 3 viser at svarprosenten var høyest blant kvinner i alderen 30-39 år (19 prosent, blant førstegenerasjons innvandrere generelt (18 prosent) og blant personer fra Øst-Europa (inkl. Russland) (23 prosent totalt, 27 prosent blant kvinner). På den annen side var det lavere respons blant personer over 60 år, andregenerasjons innvandrere, personer med botid i mer enn 20 år (alle 9 prosent), samt blant personer fra afriske land (10 prosent). 3
Tabell 2: Bruttoutvalg, nettoutvalg og svarprosent. Landbakgrunn. Utsendt Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Totalt Polen 838 35 496 307 90 81 18 % 26 % 21 % Somalia 715 97 305 313 26 20 9 % 6 % 7 % Irak 515 36 274 205 30 19 11 % 9 % 10 % Litauen 413 26 192 195 38 49 20 % 25 % 22 % Pakistan 345 18 170 157 10 21 6 % 13 % 9 % Tyrkia 243 12 127 103 16 12 13 % 12 % 12 % Vietnam 229 7 104 118 8 10 8 % 8 % 8 % Filippinene 141 7 30 104 3 23 10 % 22 % 19 % Iran 116 6 55 55 11 11 20 % 20 % 20 % Eritrea 101 4 50 47 4 3 8 % 6 % 7 % Thailand 99 3 17 79 0 12 0 % 15 % 13 % Latvia 88 3 38 47 5 18 13 % 38 % 27 % Romania 88 4 37 47 2 12 5 % 26 % 17 % Afghanistan 84 5 43 36 7 5 16 % 14 % 15 % Returer/ forhindret Russland 75 5 22 48 4 13 18 % 27 % 24 % Bosnia- Hercegovina 70 3 32 35 8 2 25 % 6 % 15 % India 70 2 26 42 2 2 8 % 5 % 6 % Kina 67 2 26 39 6 2 23 % 5 % 12 % Estland 54 7 7 40 1 13 14 % 33 % 30 % Sri Lanka 51 2 18 31 3 2 17 % 6 % 10 % Andre land 593 43 271 279 55 60 20 % 22 % 21 % Total 4995 327 2340 2327 329 390 14 % 17 % 15 % 4
Tabell 3: Bruttoutvalg, nettoutvalg og svarprosent. Alder, generasjon, botid og verdensdel. Utsendt Returer / forhindret Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Totalt 18-29 år 1737 121 809 807 106 134 13 % 17 % 15 % 30-39 år 1569 101 724 744 105 140 15 % 19 % 17 % 40-59 år 1455 92 705 658 108 106 15 % 16 % 16 % 60+ år 234 14 102 118 10 10 10 % 8 % 9 % Førstegenerasjon 3380 228 1569 1583 255 322 16 % 20 % 18 % Andregenerasjon 1615 100 771 744 74 68 10 % 9 % 9 % Inntil 6 års botid 760 49 377 334 44 54 12 % 16 % 14 % 7-10 års botid 1312 76 664 572 74 82 11 % 14 % 13 % 11-15 års botid 1021 79 430 512 47 59 11 % 12 % 11 % 16-20 års botid 464 37 198 229 20 23 10 % 10 % 10 % Mer enn 20 års botid 893 61 421 411 35 44 8 % 11 % 9 % Afrika 1041 123 464 454 50 38 11 % 8 % 10 % Asia 2102 108 954 1040 109 127 11 % 12 % 12 % Øst-Europa 1852 97 922 833 170 225 18 % 27 % 23 % Total 4995 327 2340 2327 329 390 14 % 17 % 15 % Merk: Asia inkluderer Tyrkia, Georgia og Kasakhstan. Øst-Europa inkluderer Russland. 5
Vekt: Det er konstruert en vektevariabel med utgangspunkt i respondentenes kjønn og opprinnelsesland (verdensdel). Populasjonsstatistikk er hentet fra SSBs hjemmesider. Merk at tilgjengelige tab ikke skiller på botid, og at alder er oppgitt i intervaller med 16 år som nedre grense. Dette skiller populasjonsdataene fra målgruppen, hvor det er satt en nedre grense på 18 år og fem års botid. Tabell 4 viser populasjons- og nettoutvalgsfordeling, samt vekteverdi for hver kategori Tabell 4: Populasjon- og nettoutvalgsandeler, samt vekteverdi. Verdensdel og kjønn. Populasjon* Nettoutvalg Vekt Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Afrika 8 % 9 % 5 % 7 % 1,48674616 1,26730448 Asia 23 % 21 % 18 % 15 % 1,28387350 1,35913209 Øst-Europa 17 % 23 % 31 % 24 % 0,55285115 0,96205636 n 255 719 278 857 390 329 *Kilde: SSB. Merk at datagrunnlaget fra SSB inkluderer samtlige innvandrere 16 år og eldre, uavhengig av botid. Statistisk usikkerhet: Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet når resultatene skal overføres til populasjonen. Gitt at utvalget er representativt for den populasjonen den er ment å måle, statistisk feilmargin enkelt beregnes. Tabellen under (tabell 5) viser feilmarginer i såkalte uendelighetsunivers, det vil si når populasjonen er minimum 10 ganger større enn antall observasjoner/intervjuer. Resultatene er med en sannsynlighet på 95 % innen de aktuelle feilmarginene. Tabell 5: Feilmarginer i uendelighetsunivers. Svarfordeling Antall enheter 50 % 25 / 75 % 10 / 90 % 5 / 95 % 50 14,3 % 12,4 % 8,6 % 6,2 % 100 10,1 % 8,7 % 6,0 % 4,4 % 250 6,3 % 5,5 % 3,8 % 2,8 % 500 4,5 % 3,9 % 2,7 % 2,0 % 1000 3,2 % 2,7 % 1,9 % 1,4 % 2000 2,2 % 1,9 % 1,3 % 1,0 % 3000 1,8 % 1,6 % 1,1 % 0,8 % 6
STATUS FOR YTRINGSFRIHETEN I NORGE - MINORITETER Q1 I sin alminnelighet, vil du si at de fleste mennesker er til å stole på, at man ikke være forsiktig nok i omgangen med andre mennesker? De fleste mennesker er til å stole på Man ikke være forsiktig nok Q2 Hvor stor grad av tillit har du til følgende institusjoner: Svært stor tillit Nokså stor tillit Verken Liten tillit Ingen tillit Vet ikke Stortinget Domstolene Regjeringen Politiet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) Mediene Q3 Hvor trygg føler du deg til daglig? Svært trygg Ganske trygg Verken Ganske utrygg Svært utrygg Q4 Her vil du få presentert noen påstander om hvordan du forholder deg i møte med andre. Kan du for hver påstand si hvor enig uenig du er? Ikke bruk så mye tid, bare svar det første du tenker. 7
Helt enig Delvis enig Verken Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Når jeg tror at andre er uenige med meg, er det vanskelig for meg å uttrykke meningene mine Jeg tenker ofte at de rundt meg tar feil, uten at jeg sier det til dem Når jeg er uenig med andre jatter jeg h med enn å krangle Når jeg er sammen med personer jeg tror er uenige med meg, er det lett for meg å si det jeg mener Når noen jeg vet er uenige med meg spør meg om meningen min, føler jeg meg ukomfortabel Jeg sier bare det jeg mener når jeg er sammen med venner og andre jeg har tillit til Hvis man vet at man har en mening de fleste er uenige i, er det tryggest å la være å si noe offentlig Hvis jeg er uenig med andre har jeg ikke noe problem med å si det til dem Egne holdninger og verdisyn Mennesker ha ulike syn på hva slags ytringer som er akseptable i et samfunn. Nå følger noen spørsmål der vi ønsker å få vite hva slags ytringer du mener bør være akseptert på ulike arenaer og om hva myndighetene bør gjøre med dem. Vi er altså ikke ute etter å vite hva som faktisk er lov per i dag, men vil ha din personlige oppfatning. Q6 Her er en liste over ulike typer nedsettende ytringer. På hvilke arenaer mener du slike nedsettende ytringer bør aksepteres? 8
FLERE SVAR MULIG PÅ HVER LINJE Nedsettend e ytringer om religioner Nedsettend e ytringer om innvandrer e Nedsettende ytringer om muslimer/kristn e som gruppe* Nedsettende ytringer om lesbiske, homofile, bifile transpersone r Nedsettend e ytringer om politikere Blant nærmeste familie og venner På arbeidsplasse n I nyhetsmedien e I nettavisenes kommentarfel t I sosiale medier I kunst, musikk og litteratur Bør ikke aksepteres på noen av disse arenaene Q7 *Utvalget ble tilfeldig delt i to: En ene halvparten fikk spørsmål om muslimer, den andre om kristne. Nedenfor er en liste med tre typer innhold som finnes på Internett. Hva mener du myndighetene bør gjøre hvis de blir klar over slikt innhold? 9
FLERE SVAR MULIG PÅ HVER LINJE Oppfordringer til terror Barnepornografi Oppfordringer til hat og vold mot enkelte grupper i samfunnet basert på kjønn, etnisitet religion Stenge tjenesten Overvåke aktiviteten Registrere brukerne Straffeforfølge dem som legger ut slik informasjon Kreve at gruppen oppretter en advarsel om innholdet som vises før man får tilgang Kreve at Internettleverandører filtrerer bort innholdet slik at vanlige brukere ikke får tilgang Ikke gjøre noen ting, og la tjenesten være som den er Q8 Nedenfor følger noen påstander om ytringsfriheten. For hver påstand ber vi deg markere hvor enig uenig du er. Der hvor vi spør om ytringer, tenker vi på ytringer i offentligheten. Helt enig Delvis enig Verken Delvis uenig Helt uenig Rasistiske ytringer bør tolereres Vet ikke Ytringer som håner religion bør være tillatt Ytringsfriheten bør kunne begrenses for å sikre at folk ikke blir trakassert 10
Helt enig Delvis enig Verken Delvis uenig Helt uenig Vet ikke mobbet Pressens kildevern bør være absolutt, selv når saken handler om nasjonens sikkerhet Staten bør kunne sensurere kunstnere som mottar offentlig økonomisk støtte Ansatte ved universiteter og høgskoler bør stå helt fritt til å ytre seg Når pressen ønsker innsyn i offentlige dokumenter, må personvernet veie tyngre enn hensynet til offentligheten Beskyttelse av svake grupper slik som barn og unge er viktigere enn ytringsfriheten Virksomheter bør kunne begrense ytringsfriheten til ansatte for å sikre omdømmet sitt Q9 I dette spørsmålet vil vi gjerne vite hvor du mener at grensene for ytringsfriheten bør gå. På hvilke arenaer, om noen, mener du disse ytringene er akseptable? 11
FLERE SVAR MULIG PÅ HVER LINJE Seks uelt traka ssere nde ytrin ger Porn ogra fisk mate riale Positiv omtal e av barne porno grafi Mobbi ng traka sserin g av enkelt perso ner Hate fulle ytrin ger om innv andr ere Ytri nge r so m ben ekt er Hol oca ust Antidemo krati ske ytrin ger Ras istis ke ytri nge r Hatef ulle ytring er om folk med nedsa tt funks jonse vne Hatef ulle ytring er om enkelt perso ner som er i en makt posisj on Oppf ordri nger til å bryte loven Blant nærm este famili e og venne r På arbeid splass en I nyhet smedi ene I netta visen es komm entarf elt I sosial e 12
Seks uelt traka ssere nde ytrin ger Porn ogra fisk mate riale Positiv omtal e av barne porno grafi Mobbi ng traka sserin g av enkelt perso ner Hate fulle ytrin ger om innv andr ere Ytri nge r so m ben ekt er Hol oca ust Antidemo krati ske ytrin ger Ras istis ke ytri nge r Hatef ulle ytring er om folk med nedsa tt funks jonse vne Hatef ulle ytring er om enkelt perso ner som er i en makt posisj on Oppf ordri nger til å bryte loven medie r I kunst, musik k og littera tur Bør ikke tolere res på noen av disse arena ene Vet ikke   ;&nbs p; Q10 Hvor bekymret er du for at det vil skje nye terrorangrep i Norge i nær framtid? Svært bekymret Nokså bekymret 13
Verken Ikke særlig bekymret Ikke bekymret i det hele tatt Q11 Hvor bekymret er du for at framtidige terrorhandlinger skal ramme deg, din familie vennene dine? Svært bekymret Nokså bekymret Verken Ikke særlig bekymret Ikke bekymret i det hele tatt Q13a Hvem frykter du i størst grad et terrorangrep fra? Sett kryss for den grupperingen du frykter mest Venstreekstreme grupper Høyreekstreme grupper Religiøse grupperinger Andre, noter Q12 Hvor stor tillit har du til at myndighetene klarer å forhindre nye, store terrorangrep i Norge? Svært stor tillit Nokså stor tillit Verken Liten tillit Ingen tillit Q13 Tenk deg at myndighetene hadde mistanke om at et terrorangrep var nært forestående. Synes du myndighetene burde ha rett til å: Burde absolutt ha rett til Burde antakelig ha rett til Burde antakelig ikke ha rett til Burde absolutt ikke ha rett til Vet ikke Holde personer i forvaring så lenge de vil 14
Burde absolutt ha rett til Burde antakelig ha rett til Burde antakelig ikke ha rett til Burde absolutt ikke ha rett til Vet ikke uten å stille dem for retten Avlytte folks telefonsamtaler Tilfeldig stoppe og ransake folk på gaten Sperre av områder rundt terrorutsatte bygninger La bevæpnet politi patruljere gatene Overvåke folks e-poster Samle informasjon fra folks kontoer på sosiale medier Q14 Her ønsker vi å vite hvor du plasserer deg selv på en skala fra 0 til 10 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Vi bør beskytte oss så langt det er mulig mot terror, selv om det betyr mer kontroll og overvåkning Myndighetene bør ha ubegrenset rett til å overvåke kommunikasjon på internett Vi bør ikke akseptere mer kontroll og overvåkning, selv om det gi økt beskyttelse mot terror Kommunikasjon på internett bør være helt fritt for overvåking fra myndighetene 15
Q15 Egne handlinger og erfaringer Noen sier sin mening uansett situasjon og arena, mens andre er mer forsiktige. Nedenfor ber vi deg tenke på meninger som er viktige for deg. På hvilke av disse arenaene ville du sagt din mening selv om: Meni nge n virk e støt end e på pers oner grup per Meni nge n såre folk du bryr deg om Du oppf atte s som uhøf lig Det føre til at overor dnede på arbeid splass en reager er negati vt Politi myndi ghete r overv åke det du uttryk ker Det vær e du du mm er deg ut Du tror du oppf attes som rar anne rlede s Du tror du oppf atte s som rasi stisk Det føre til at du blir latterl iggjor t Du opple ve traka sserin g og mobb ing Du oppf attes som en som mob ber traka ssere r andr e Blant nærme ste familie og venner På arbeid splass en På en åpent tilgjen gelig nettsid e I sosiale medier 16
Meni nge n virk e støt end e på pers oner grup per Meni nge n såre folk du bryr deg om Du oppf atte s som uhøf lig Det føre til at overor dnede på arbeid splass en reager er negati vt Politi myndi ghete r overv åke det du uttryk ker Det vær e du du mm er deg ut Du tror du oppf attes som rar anne rlede s Du tror du oppf atte s som rasi stisk Det føre til at du blir latterl iggjor t Du opple ve traka sserin g og mobb ing Du oppf attes som en som mob ber traka ssere r andr e Jeg ville ikke uttrykt en slik menin g på noen av disse arenae ne Vet ikke/ Ikke releva nt Q20 Hvor ofte diskuterer du samfunnsspørsmål på de følgende arenaene? Daglig Flere ganger i uka En til to ganger pr. mnd Sjeldnere Aldri Husker ikke/usikker I familien 17
Daglig Flere ganger i uka En til to ganger pr. mnd Sjeldnere Aldri Husker ikke/usikker Med venner På arbeidsplassen I en frivillig organisasjon I trossamfunn (menighet, moské e.l.) Q21 Hvor ofte ytrer du deg gjennom de følgende alene? Daglig Flere ganger i uka En til to ganger pr. mnd Sjeldnere Aldri Husker ikke/usikker Kronikk/debattinnlegg i landsdekkende avis (papir nettavis) Kronikk/debattinnlegg i regional- lokalavis (papir nettavis) Kommentarfelt i nettavis Kronikk i utenlandsk avis (papir nettavis) Innlegg i utenlandsk debattforum I sosiale medier På radio På TV 18
Q21a Hva er den viktigste grunnen til at du ikke ytrer deg offentlig? Q22 Hvilket tema ytrer du deg oftest om offentlig? Q23 Etter å ha deltatt i en diskusjon og sagt din mening offentlig, har du opplevd å få ubehagelige nedlatende kommentarer? Ja Nei Husker ikke Vil ikke svare Q24 Omtrent hvor mange ganger har du opplevd å få ubehagelige nedlatende kommentarer etter å ha deltatt i en diskusjon sagt din mening offentlig? 1 gang 2-10 ganger 11-50 ganger 51-100 ganger Mer enn 100 ganger Q25 Hvis du tenker på den type ubehagelige nedlatende kommentarer du som oftest får, er disse rettet mot din/ditt: FLERE SVAR MULIG Kjønn Hudfarge Etnisitet Religion Politiske ståsted Seksuelle orientering 19
Utseende Nasjonalitet Personlige egenskaper/din personlighet Innholdet i argumentet ditt Annet, noter Q26 Er avsender av kommentarene som regel anonym ikke? Anonym Ikke anonym Husker ikke Q27 Hvis du har en formening om typen avsender (f.eks en gruppering), noter det gjerne her: Q27a Har opplevelsen med ubehagelige nedlatende kommentarer gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig? Ja Nei Q28 Hva med konkrete trusler, har du opplevd dette? Ja Nei Q32 Har opplevelsen med konkrete trusler gjort at du kommer til å være mer forsiktig med å si din mening offentlig? Ja Nei 20
Q33 På hvilke sosiale nettsamfunn har du en profil? FLERE SVAR MULIG Facebook Twitter YouTube Flickr LinkedIn Origo Instagram Snapchat Tumblr Andre, notér: Ingen Q34 Hvor ofte lar du være å skrive noe på sosiale medier fordi det skade folks syn på deg? Alltid Svært ofte Ganske ofte Noen ganger Sjelden Aldri Q35 Hvor ofte lar du være å videreformidle informasjon i sosiale medier (lenker, deler, retvitrer) som du selv er enig i, men som du vet de fleste er uenige i? Alltid Svært ofte Ganske ofte Noen ganger Sjelden Aldri Q16 Mediene Alt i alt, hvor stor tillit har du til at norske medier... 21
Svært stor tillit Nokså stor tillit Verken Liten tillit Ingen tillit Vet ikke Ivaretar ytringsfriheten på en god måte Tilbyr en mangfoldig offentlig debatt Lar folk med forskjellige meninger komme til orde Lar folk med meninger utenom det vanlige komme til orde Belyser saker fra flere sider Informerer om viktige ting som skjer i samfunnet Setter søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle Er frie og uavhengige av staten Er frie og uavhengige av eiere og annonsører Q17 Hvor lett mener du det er for deg å få sagt din mening gjennom.. Veldig enkelt Ganske enkelt Verken Ganske vanskelig Veldig vanskelig Vet ikke Papiraviser Nettaviser/kommentarfelt Radio TV Sosiale medier 22
Q18 I hvilken grad tror du norske journalister... I svært stor grad I ganske stor grad Verken I ganske liten grad I svært liten grad Vet ikke Favoriserer kilder som mener det samme som de selv Lar seg påvirke av sitt politiske standpunkt Lar seg påvirke av eiernes økonomiske interesser Lar være å skrive om noe som oppfattes som religionskritikk fordi de er redde for reaksjoner fra religiøse miljøer Lar være å skrive om politisk ytterliggående grupper fordi de er redde for reaksjoner fra disse Q19 Dette spørsmålet handler om medienes håndtering av nettdebatter/kommentarfelt. Hvor enig er du i følgende påstander? Helt enig Delvis enig Verken Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Nettdebatten er viktig fordi alle som vil delta I nettdebatten bør deltakerne ha størst mulig frihet til å si hva de vil I nettdebatten bør man tolerere meninger som ikke ville kommet på trykk i papiravisen Nettdebattanter bør få ytre seg som de vil uten at innholdet godkjennes 23
Helt enig Delvis enig Verken Delvis uenig Helt uenig Vet ikke av en redaktør i fort Nettdebattanter bør få delta anonymt hvis de ønsker det Det utføres for streng redaksjonell kontroll med nettdebatten Nettavisene bør ikke tilby nettdebatt Arbeidsliv Q37 Har du vært i lønnet arbeid i løpet av de siste 12 månedene? Ja Nei Q38 I hvor stor grad risikerer du å møtes med uvilje fra sjefer hvis du kommer med kritiske synspunkter om arbeidsforholdene på arbeidsplassen din? Hvis du for tiden ikke er i lønnet arbeid, tenk på din siste arbeidsplass I svært stor grad I ganske stor grad Verken I ganske liten grad I svært liten grad /ikke relevant Q39 I hvor stor grad risikerer du å møtes med uvilje fra arbeidskamerater hvis du kommer med kritiske synspunkter om arbeidsforholdene på arbeidsplassen din? Hvis du for tiden ikke er i lønnet arbeid, tenk på din siste arbeidsplass I svært stor grad I ganske stor grad Verken I ganske liten grad I svært liten grad /ikke relevant 24
Q42 Har du i løpet av de siste 12 månedene vært vitne til, avdekket opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen som burde være stoppet? Ja Nei Q43 Varslet du om det? Hvis du har vært vitne til, avdekket opplevd mer enn ett forhold de siste 12 månedene, ber vi deg tenke på det siste forholdet Ja Nei Q47 På bakgrunn av din erfaring med denne saken, ville du varslet igjen? Ja Nei Ytringer og representasjon Q55 De følgende spørsmålene stilles til deg som har svart at du sjelden aldri har ytret deg i offentlige aler. Hvor enig uenig er du i følgende utsagn? Helt enig Delvis enig Verken enig uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke/vil ikke svare Debatt i Norge er ofte så komplisert at folk som meg ikke forstår hva som skjer. Folk som meg har helt klart innflytelse på debatten. 25
Q56 De følgende spørsmålene stilles til deg som har svart at du har ytret deg i en flere offentlige aler. Har du noen gang blitt oppfordret til å involvere deg i offentlige debatter? Flere svar mulig Ja, av venner Ja, av familie Ja, av medlemmer i en frivillig organisasjon jeg tilhører Ja, av medlemmer i trossamfunnet jeg tilhører Ja, av avisredaktører Ja, av journalister Ja, av andre - hvem? Nei / vil ikke svare Q57 Ved flere anledninger har større mediebedrifter som NRK og Aftenposten satt i gang kampanjer for å øke den offentlige deltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn. Opplever du slike kampanjer i all hovedsak som positive? Ja Nei Q58 På hvilken måte er det positivt? Q58b På hvilken måte er det negativt? 26
Q59 Når du ytrer deg i offentligheten, opplever du deg selv som en representant for... Flere svar mulig En religiøs gruppe En etnisk gruppe En yrkesgruppe Arbeidsplassen din En politisk organisasjon En frivillig organisasjon Et trossamfunn Andre grupper hvilke(n)? Nei, jeg skriver bare på vegne av meg selv / vil ikke svare Q60 Når du ytrer deg i den norske offentligheten, er det noen temaer du helst unngår? Ja Nei Q61 Hvilke temaer unngår du helst? Flere svar mulig Religion Rasisme Integrasjon Diskriminering Likestilling Homofili Politikk generelt Andre temaer hvilke / vil ikke svare Q62 Hvorfor unngår du disse temaene? Flere svar mulig Temaene virke støtende på personer grupper Temaene såre folk jeg bryr meg om Det føre til at overordnede på arbeidsplassen reagerer negativt Politi myndigheter overvåke det jeg uttrykker Det være jeg dummer meg ut 27
Jeg tror jeg oppfattes som rasistisk Det føre til at jeg blir latterliggjort Jeg oppleve trakassering og mobbing Jeg bli truet på liv og helse Jeg oppfattes som en som mobber trakasserer andre Andre grunner - hvilke? / vil ikke svare Tilhørighet Q63 Hvor godt stemmer disse utsagnene for deg? Ja, stemmer alltid Stemmer ofte Stemmer av og til Stemmer sjelden Nei, stemmer aldri Jeg tenker på meg selv som norsk Jeg tenker på meg selv som utenlandsk Jeg tenker på meg selv som både norsk og utenlandsk Q64 Hvor godt stemmer disse utsagnene for deg? Ja, stemmer alltid Stemmer ofte Stemmer av og til Stemmer sjelden Nei, stemmer aldri Jeg tror mine venner tenker på meg som norsk Jeg tror mine venner tenker på meg som utenlandsk Jeg tror mine venner tenker på meg som 28
Ja, stemmer alltid Stemmer ofte Stemmer av og til Stemmer sjelden Nei, stemmer aldri både norsk og utenlandsk Q65 Vil du si at du tilhører en etnisk minoritet i Norge? Ja Nei Q66 Hvor sterkt knyttet vil du si at du er til følgende? Veldig sterkt knyttet Ganske sterkt knyttet Verken sterkt svakt knyttet Ganske svakt knyttet Ikke knyttet i det hele tatt Vet ikke/vil ikke svare Nabolaget ditt Bydelen Kommunen Norge Ditt fødeland Dine foreldres fødeland Nordmenn generelt Innvandrere generelt Q67 Vil du si at du er medlem av en gruppe som blir diskriminert her i landet? Ja Nei 29
Folk bli diskriminert på mange ulike måter. En person for eksempel bli utsatt for ubehagelige kommentarer, bli forskjellsbehandlet når man søker jobb, bli trakassert til og med bli utsatt for vold. Q68 Har du i løpet av de siste fem årene selv opplevd å bli diskriminert i det norske samfunnet? Ja Nei Q69 Hvorfor tror du at du ble diskriminert? Flere svar mulig Hudfarge Statsborgerskap Religion Språk Etnisk tilhørighet Alder Kjønn Seksuell orientering Nedsatt funksjonsevne Andre grunner hvilke? / vil ikke svare Q70 Hvor lenge siden er det du kom til Norge for å bosette deg? I løpet av det siste året 1-5 år siden 6-10 år siden 11-20 år siden Mer enn 20 år siden Q71 Er noen av foreldrene dine født i et annet land enn Norge? Nei Ja, mor Ja, far Ja, begge 30
Q71a Hvilket land er din mor født i? Q71b Hvilket land er din far født i? Q72 Hvilket hvilke språk bruker du oftest hjemme? Skriv maksimalt to språk Språk 1: Språk 2: Q73 Hvordan vil du beskrive dine ferdigheter når det gjelder å lese norsk? Veldig gode Ganske gode Ganske dårlige Veldig dårlige / Vil ikke svare Samfunnsengasjement og politikk Q49 Hvor samfunnsengasjert vil du si at du er? Svært samfunnsengasjert Ganske samfunnsengasjert Verken Ganske lite samfunnsengasjert Overhodet ikke samfunnsengasjert 31
Q50 Generelt sett, hvor interessert er du i politikk? Svært interessert Ganske interessert Verken Ganske lite interessert Overhodet ikke interessert Q51 Hvor vil du plassere deg selv på en skala fra 0 til 10, hvor 0 er helt til venstre politisk, og 10 er helt til høyre politisk? Helt til venstre 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Helt til høyre 10 Vet ikke Q52 Hvilket tros- livssynssamfunn er du medlem av? Den norske kirke Den katolske kirke Annen kristent trossamfunn Islamsk trossamfunn Buddhistisk trossamfunn Hinduistisk trossamfunn Annet trossamfunn Human-Etisk Forbund Er ikke medlem av noe tros- livssynssamfunn Vil ikke svare Q53b Uavhengig av om du tilhører en bestemt religion ikke, hvor religiøs vil du si at du er? Ikke religiøs i det hele tatt 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Veldig religiøs 10 Vet ikke 32
Q53 Er du medlem i en fagforening/arbeidstakerorganisasjon? F.eks. en organisasjon tilknyttet LO, Unio, Akademikerne Ja Nei utd09 Hva er din høyeste fullførte skolegang? Grunnskoleutdanning (inntil 10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole lignende) Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole annet) Fagutdanning etter videregående skole fagskole Universitets-/høgskoleutdanning bachelornivå/cand. mag. lavere Universitets-/høgskoleutdanning, mastergrad høyere livsopphx05 Hva er din hovedkilde til livsopphold? Inntektsgivende arbeid heltid Inntektsgivende arbeid deltid Selvstendig næringsdrivende Alderspensjonist For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd Annen type trygd Elev, student Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Annet persinnt12 Omtrent hvor stor er din personlige brutto årsinntekt (før skatt og fradrag)? (Med inntekt mener vi her all personinntekt: lønnsinntekt, renteinntekter, avkastning, trygd studiestøtte) Under 200.000 kroner 200.000-299.999 kroner 300.000-399.000 kroner 400.000 499.999 kroner 500.000-599.999 kroner 600.000-699.999 kroner 700-000-799.999 kroner 800.000-999.999 kroner 1.000.000 kroner mer Ønsker ikke å svare husinntx05 Omtrent hvor stor er denne husstandens samlede brutto årsinntekt (før skatt og fradrag)? 33
Under 200.000 kroner 200.000-399.999 kroner 400.000-599.999 kroner 600.000-799.999 kroner 800.000-999.999 kroner 1.000.000-1.199.000 kroner 1.200.000 1.399.000 kroner 1.400.000 kroner mer Ønsker ikke å svare bolig11 Hvilken av følgende påstander beskriver best din boligsituasjon? Jeg bor sammen med ektefelle / samboer Jeg bor sammen med ektefelle / samboer og barn Jeg bor sammen med mine barn Jeg bor sammen med mine foreldre Jeg bor alene Jeg deler bolig med andre voksne (bofellesskap tilsvarende) Annet, spesifiser: aviser09_1 Hvor mange av de siste seks utgavene har du lest av følgende landsdekkende aviser? 1 2 3 4 5 6 Ikke lest VG Dagbladet Aftenposten Morgen Dagens Næringsliv Finansavisen Dagsavisen Nationen Vårt Land Klassekampen Q4305 Hvor enig uenig er du i følgende påstander? 34