Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål

Del I. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål 12 1. Godkjenning av bruker For å kunne bruke sprengstoff, krutt og tennmidler til sprengningsformål må bruker være godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) eller den DBE be-myndiger. DBE utsteder sprengningssertifikat i 3 klasser, kl. A, kl. B og kl. C. 1. Sprengningssertifikat kl.a (Skytebas) For å utføre og ha ansvar for vanlig sprengningsarbeid over og under jord, må bruker (skytebasen) ha gyldig sprengningssertifikat kl. A. For å få godkjenning i kl. A må bruker ha bestått fagprøve i henhold til 19 eller 20 i lov om fag-opplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980, nr. 13 innen bygg-/anleggsfag med for-dypningsfag tunneldriving/fjellarbeid, grunnarbeid/anleggteknisk arbeid eller an-nen tilsvarende fagutdanning som gir tilfredsstillende basiskunnskaper om sprengningsarbeider. Bruker må også ha bestått sprengningsteoretisk prøve fast-satt av DBE, samt ha ervervet nødvendig praksis med sprengningsarbeide. Sprengningsteoretisk prøve avlegges for den instans DBE bestemmer, og foreleg-ges prøvenemndene for fagprøve til sensur. Den enkelte prøvenemnd skal være godkjent av DBE. Videregående skoler som underviser i de fagområder som er nevnt i foregående ledd, har rett til å undervise i sprengningsteori. Andre personer og institusjoner som vil undervise i sprengningsteori til sprengningssertifikat må være godkjent av DBE. Før sprengningssertifikat kl. A utstedes må bruker ha ervervet minst 12 måneders praksis med sprengningsarbeid de siste 2 år før søknaden er sendt. Praksisen skal ha følgende hovedfordeling: Gruppe I Gruppe II Tomtesprengninger Grøftesprengninger Sprengningsarbeider under jord Kontursprengning Pallsprengning (pukkverk o.l.) Spretting Annet Sum 9 mnd Sum 3 mnd Sum 12 mnd I gruppe I skal søker ha praksis fra minst to av de fire angitte områdene. 5 av de 9 månedene skal være praksis fra sprengningsarbeider i nærheten av bebyggelse, offentlig veg m.m., hvor særlig stor aktsomhet må utvises ved sprengning. I gruppe II er det tilstrekkelig med praksis fra et av de tre angitte områdene. 1

Bruker må oppfylle kravene til alder og praksis i henhold til bestemmelsene om fagbrev. EØS-borgere som ønsker å utøve ovennevnte yrke med kvalifikasjoner dokumen-tert ved et diplom eller eksamensbevis som beskrevet i artikkel l, 3, 4 og 5 i Rådsdirektiv 92/51/EØF, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifi-kasjonskravene etter denne forskrift. Det samme gjelder EØS-borgere som kan dokumentere faktisk utøvelse av skytebasyrket på hel eller deltid i minst 2 år i de foregående 10 år, og som kan fremlegge ett eller flere utdanningsbevis jfr. Rådsdi-rektiv 92/5l/EØF art. 3 b. Dette er allikevel ikke til hinder for at Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan kreve at en søker, dersom vilkårene i Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 4 og 5 er oppfylt, må fremlegge bevis for relevant yrkeserfaring i inntil 4 år, fremstiller seg for en egnethetsprøve eller fastsetter en prøveperiode. Prøveperioden skal ikke ha lengre varighet enn 3 år. Søkeren kan fritt velge mellom prøveperiode eller eg-nethetstest. Dokumentasjon utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området på at vilkå-rene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal anerkjennes på lik linje med den doku-mentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiat-test. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke krever politiat-test for å utøve skytebasyrket, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremleg-ges. Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et diplom eller eksamensbevis som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anven-delse. Søknad om sprengningssertifikat klasse A sendes DBE, vedlagt vitnemål for av-lagt fagprøve, sprengningsteoriprøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søk-nad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. 2. Sprengningssertifikat kl. B Sprengningssertifikat kl. B gjelder for små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes begrensede mengder sprengstoff pr. år, som for eksempel sprengning i varme masser, eksplosjonsforming av metaller, seismikk og lig-nende, samt rutinepregede oppgaver i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal. Sprengningssertifikat kl. B kan videre utstedes for produksjonssprengning i gru-ver/dagbrudd når DBE etter en konkret vurdering finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Sprengningssertifikat kl. B kan bare anvendes til de(n) oppgave(r) som fremgår av sertifikatet, og er knyttet til godkjent instruks utarbeidet for den konkrete arbeids-oppgave. Arbeidsgiver må utarbeide instruks basert på hovedretningslinjer utfor-met av DBE, og som vedlegges søknad om sprengningssertifikat kl. B. Arbeidsgiver plikter å påse at søker får de teoretiske og praktiske kunnskaper som er påkrevet for at sprengningsarbeidet kan utføres med minst mulig fare for uhell. Bruker må bestå en sprengningsteoretisk/-praktisk prøve fastsatt av DBE samt do-kumentere minst 6 måneders praksis opparbeidet de siste 12 måneder, innen det arbeidsfelt sertifikatet søkes for. Bruker må være over 20 år. Teoretisk/praktisk prøve kan avlegges hos arbeidsgiver eller teorikursarrangør godkjent av DBE, eller andre DBE bemyndiger. EØS-borgere som ønsker å utøve yrke som beskrevet ovenfor, med kvalifikasjoner dokumentert enten ved et kompetansebevis jfr. Rådsdirektiv 92/51/EØF artikkel 1 c jfr. artikkel 8, som kreves i en annen EØS-stat for å få adgang til, eller for å utøve det samme yrket på dens territorium, eller 2

ved dokumenterte kvalifikasjoner tilegnet i andre EØS-medlemsstater, og som særlig med hensyn til helse, sikkerhet, miljøvern og forbruker-vern gir den samme sikkerhet som kreves ifølge denne forskrift, skal være likestilt med personer som oppfyller kvalifikasjonskravene etter denne forskrift. Dersom en EØS-borger ikke kan legge frem et kompetansebevis eller dokumen-tere kvalifikasjoner som ovenfor nevnt, skal reglene om yrkesutdanning i denne forskrift komme til anvendelse. Som dokumentasjon på at vilkårene som ovenfor nevnt er oppfylt, skal de bekref-telser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndighet i EØS-området, og som søkeren fremlegger til støtte for sin søknad, bli anerkjent på lik linje med den dokumentasjon som kreves etter denne forskrift. Dette gjelder også kravet til politiattest. Dersom søkerens EØS-hjemstat eller siste EØS-oppholdsstat ikke kre-ver politiattest for å utøve ovennevnte yrke, skal dokumentasjon av tilsvarende art bli godtatt. Slik dokumentasjon må ikke være utstedt lengre enn tre måneder før de fremlegges. Søknad om sprengningssertifikat klasse B sendes DBE, vedlagt avlagt spreng-ningsteoretisk/-praktisk prøve, attestasjon for praksis og politiattest. Søknad fra en EØS-borger om tillatelse til å utøve yrke som nevnt ovenfor skal sendes Direkto-ratet for brann- og eksplosjonsvern. Vedtak skal treffes senest fire måneder etter at alle dokumentene angående EØS-søkeren er mottatt. 3. Sprengningssertifikat kl. C Sprengningssertifikat kl. C gjelder for små, rutinemessige sprengningsarbeider hvor det anvendes meget begrensede mengder sprengstoff pr. år, på egen eiendom innen jord- og skogbruk, i sikker avstand fra bebyggelse, ferdselsårer og lignende hvor risikoen for at uhell kan inntre er minimal. Bruker må være fylt 20 år, må ha bestått teoriprøve utarbeidet av DBE og kunne fremlegge politiattest, samt dokumentere praksis fra sprengningsarbeid (som vur-deres i hvert enkelt tilfelle.) Politiet eller lensmannen i det distrikt eiendommen ligger, avholder teoriprøven og utsteder sprengningssertifikat kl. C. Sprengningssertifikat kl. C gjelder i 5 år. Det er ikke tillatt å utføre annet sprengningsarbeid enn det som er angitt på sprengningssertifikatet og forøvrig fremgår av disse forskrifter. Overtredelse av bestemmelser i lov om eksplosive varer (jfr. lovens 7) med til-hørende forskrifter, eller når andre særlige grunner foreligger, kan medføre tilba-ketrekking av sprengningssertifikatet. DBE avgjør når eventuell ny godkjennelse og på hvilke vilkår godkjennelsen kan gis etter slik tilbaketrekning av sertifikatet. Sprengningssertifikatet er personlig og kan ikke overdras til andre. Nærmere omtale av hvordan DBE forstår 12 1 framgår av Vedlegg 1. 12 2. Ansvar ved sprengningsarbeider Godkjent bruker er ansvarlig for at tilrettelegging og forberedelse til sprengningsarbei-det, boring, varsling, lading, sprengning og alt av betydning for sikkerheten, skjer i sam-svar med bestemmelsene i lov om eksplosive varer og tilhørende forskrifter. Arbeidsgiver/oppdragsgiver plikter å legge forholdene til rette slik at godkjent bruker kan oppfylle sitt ansvar. 3

Skriftlige planer for sprengningsarbeid skal utarbeides eller godkjennes av den god-kjente bruker som har ansvar for sprengningsarbeidet. Ved kompliserte sprengningsarbeider som krever planlegging, beregninger m.m., som går ut over de kunnskaper godkjent bruker har kunnet erverve seg for å få utstedt sprengningssertifikat, hvor det er benyttet ekspert-/konsulenthjelp til utarbeidelse av planene for sprengningsarbeidet, er arbeids-/oppdragsgiver og de som har utarbeidet planen ansvarlig for at uhell/ulykker ikke inntreffer, med mindre uhellet/-ulykken skyl-des uaktsomhet fra den godkjente brukers side. Godkjent bruker skal være tilstede på arbeidsstedet når lading og sprengning pågår. Alt utstyr som godkjent bruker anser nødvendig for sikker utførelse av arbeidet, skal forefinnes på arbeidsstedet før arbeidet igangsettes. Generelt Det skal innføres internkontroll etter internkontrollforskriftens 4, første ledd, og det skal være gjort av den som er ansvarlig for virksomheten i samarbeid med arbeidstakerne. 12 2 er en sentral bestemmelse som har sterk innflytelse på de øvrige bestemmelser om bruk i eksplosivforskriftens kapittel 12. Alle bestemmelsene om bruk i kapittel 12 i eksplosivforskriften må sees i sammenheng med bestemmelsene i internkontrollforskriften. Både de(n) som er ansvarlig for virksomheten og ansatte har ansvar for å oppfylle sikkerhetsbestemmelsene, samt nå målsettingene i både lov og forskrifter om eksplosive varer, og internkontrollforskriften. Ansvaret for at sikkerhetsreglene følges påligger både den som er ansvarlig for virksomheten, for eksempel anleggets prosjektansvarlige, anleggsleder, m.m., og den enkelte arbeidstaker som håndterer eksplosivene, for eksempel den ansvarlige godkjente bruker og arbeidstakere som arbeider sammen med denne. Ansvaret gjelder ikke bare å innføre en god internkontroll, men også å påse at internkontrollen utøves godt. Det medfører at de(n) som er ansvarlige må forvisse seg om at alle ledd fungerer slik internkontrollen legger opp til. Til første ledd Forskriftsteksten pålegger godkjent bruker et stort ansvar, ved at han er ansvarlig for tilrettelegging og forberedelse til sprengningsarbeidet, boring, varsling, lading, sprengning osv. Underentreprenører som brukes til for eksempel boring og lading skal følge sprengningsplan utarbeidet og/eller godkjent av godkjent bruker. Godkjent bruker er avhengig av at virksomhetens ansvarlige har utført sine plikter med hensyn til utarbeidelse av de planer internkontrollforskriften pålegger dem. (Se kommentar til andre ledd). Det er imidlertid viktig å være klar over at når godkjent bruker utfører selvstendige oppdrag har han alt ansvar for egen internkontroll, og for at arbeidet utføres i samsvar med eksplosivforskriftens krav. Til andre ledd Den som er ansvarlig for virksomheten skal i samarbeid med arbeidstakerne mv. innføre og utøve internkontroll, jf. internkontrollforskriftens 4. Den ansvarlige er pålagt å stille nødvendig materiell og andre ressurser til disposisjon for godkjent bruker, slik at jobben kan utføres forsvarlig. Dette innebærer at internkontrollen må omfatte 4

vurderinger av risiko, og klart angi hvem som har ansvaret for forskjellige plikter. Hvis det for eksempel mangler nødvendig utstyr, personell m.m., er dette arbeidsgivers/oppdragsgivers ansvar. Arbeidstaker (godkjent bruker) vil imidlertid ha ansvar for å påpeke slike mangler og han må eventuelt utsette arbeidet til manglene er utbedret. Til tredje ledd Det skal utarbeides skriftlige planer for sprengningsarbeidet. Planen kan utarbeides av den godkjente bruker som har ansvar for sprengningsarbeidet. Hvis planen utarbeides av andre skal godkjent bruker godkjenne planen, dvs. se om den lar seg gjennomføre i praksis. Sprengningsplanen skal i sin helhet utarbeides før sprengningsarbeidet igangsettes. Planen skal beskrive alle farer som kan oppstå ved sprengningsarbeidet. Formålet med planen er å redusere risikoen for at uforutsette hendelser inntreffer. Planen skal danne grunnlag for at alle nødvendige verne- og sikringstiltak iverksettes. Oppdragsgiver/arbeidsgivers medvirkning i planutarbeidelsen er helt avgjørende for å oppnå nødvendig kvalitet. De skriftlige planer bør inneholde følgende: 1.Utføre risikovurdering, kartlegge alle farlige forhold ved sprengningsarbeidet, jf. internkontrollforskriftens 5, 2. ledd pkt. 6 a.hva må hensyntas i omgivelsene b.intern transport på anlegget og plassering av eksplosiver, jf. 12 3 c.miljøpåvirkning, støy, støv, rystelser, steinsprut d.varsling av omgivelsene, jf. 12 8 2.Beskrive ansvarsforholdene, organisasjonsplan a.hvem er arbeidsgiver/oppdragsgiver b.hvem er godkjent bruker c.hvem underentreprenører rapporterer til 3.Arbeidstillatelsessystem 4.Salveplan a.størrelse på salva b.valg av borutrustning, hulldiameter c.valg av sprengstoff og tennmidler d.nummerering og fordemming e.utstyr som må være på arbeidsstedet før oppstart 5.Instruks for avviksbehandling a.hvem skal ta avgjørelsene når forskjellige deler av planen ikke kan gjennomføres som forutsatt. b.hvordan dokumentere hva som er gjort når planen måtte fravikes 6.Ansvar for å utarbeide salverapporten. Innhold. Vedlegg 2 er momentliste som anbefales brukt ved utarbeiding av sprengningsplan. 5

Til fjerde ledd Ved kompliserte sprengningsarbeider av den typen som er beskrevet i fjerde ledd, har godkjent bruker ikke ansvar med mindre han har opptrådt uaktsom. Ansvaret ligger på de(n) som har utarbeidet planene og på de(n) som har ansvar for virksomheten. Til femte ledd Godkjent bruker skal være personlig tilstede når lading og sprengning pågår. Ved kompliserte sprengningsarbeider, som godkjent bruker ikke har planlagt, bør man kunne kreve at kyndig representant for den som har utført planene, også er tilstede. Dette kreves ikke bokstavlig etter forskriftens regler, men kan sies å følge rent logisk av at når godkjent bruker må være tilstede når hans planer utføres, så må ekspert/konsulent være tilstede når deres planer utføres. Det anbefales at virksomheten instruksfester dette, og lar det være en del av kvalitets-/internkontrollsystemet. Til sjette ledd Sjette ledd henger sammen med andre ledd. Godkjent bruker skal ikke sette i gang arbeid hvis utstyr som han anser nødvendig for sikker jobbutførelse mangler på arbeidsstedet. Det er de(n) som er ansvarlig for virksomheten som har ansvaret for at utstyret er tilstede. 12 3. Plassering på arbeidsstedet av sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert til bruk Sprengstoff, krutt og tennmidler utlevert fra lager skal alltid være plassert utilgjengelig for uvedkommende eller under tilsyn, og på en slik måte at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Sprengstoff, krutt eller tennmidler må ikke bæres i lommene og må ikke tas med til be-boelseshus, hvileskur, smie, verksted eller liknende rom. Generelt Det skal være utarbeidet internkontroll etter internkontrollforskriftens 4, første ledd, og dette skal gjøres av den som er ansvarlig for virksomheten i samarbeid med arbeidstakerne. Internkontrollen skal omfatte alt det 12 3 gjelder. Se nedenfor. Plassering av sprengstoff, krutt og tennmidler er juridisk sett noe annet enn oppbevaring av slike varer. Plassering skal være sterkt tidsbegrenset, og det kreves ikke tillatelse for plassering fordi plassering er midlertidig i påvente av at eksplosivene skal brukes til sprengning. Allikevel gjelder de samme faktiske sikkerhetsreglene for plassering av eksplosiver som for oppbevaring. For å hjelpe på forståelsen gjengis derfor de konkrete kravene til plassering nedenfor. Til første ledd Forskriften sier at de eksplosive varene som er utlevert fra oppbevaringssted, alltid skal være plassert utilgjengelig for uvedkommende. Det betyr at eksplosivene må være nedlåst på en forsvarlig måte. 6

Hvis de utleverte eksplosivene ikke er plassert utilgjengelig, skal eksplosivene være under tilsyn. Det betyr at de skal være forsvarlig bevoktet så lenge plasseringen varer. Rundt plasseringsstedet må det være fritt for brennbart materiale i tilstrekkelig avstand slik at brann som oppstår utenfor plasseringsstedet ikke kan nå frem til eksplosivene. Eksplosivene må dessuten være plassert slik at de ikke kan bli påkjørt av kjøretøy, anleggsmaskiner o.l. Sprengstoff og tennere skal plasseres med min. 1 m avstand fra hverandre for å unngå at utilsiktet detonering av tennerne smitter over til eksplosivene. Sprengstoff og tennere må ikke kobles sammen før de puttes i borhullet. Eksplosiv vare skal ikke plasseres i større mengder enn det som er planlagt å medgå på skiftet. Eksplosiv vare skal ikke under noen omstendighet være plassert i lengre tid enn 12 timer. Eksplosiv vare som er tatt ut til bruk, men ikke anvendt, skal fraktes tilbake til godkjent oppbevaringssted snarest mulig, senest etter at skiftet avsluttes. Dette betyr at det ikke er tillatt at eksplosiv vare overnatter på plasseringssted, da dette er å betrakte som oppbevaring som krever tillatelse. Det er heller ikke tillatt at visse former for eksplosiv vare som for eksempel AN-olje sprengstoffer og lignende etterlates i ladeapparater og spesialkjøretøy på et anleggsområde. Slike innretninger skal tømmes, og de eksplosive varene skal bringes tilbake til godkjent oppbevaringssted. Til andre ledd Ingen merknader. 12 4. Tennsystemer I. Ikke-elektriske tennsystemer A. Svartkruttluntetenning Før svartkruttlunte tas i bruk, skal luntens brenntid kontrolleres med ur på minst 50 cm lange prøvestykker (minst 2 prøvestykker), slik at luntelengden kan bli fastsatt for de enkelte skudd. Ved bruk skal det aldri nyttes kortere lunte enn 1 m. Lunten skal alltid være så lang at den stikker minst 10 cm utenfor borhullsmun-ningen. Den del av lunten som stikker ut av borhullene, må ikke brettes eller bun-tes sammen eller stikkes inn i borhullet. Lunte-enden orienteres slik at tenning kan skje lett, og slik at gnister fra tenning ikke kan falle ned i borhullet. Enden på svartkruttlunten skal kappes tvers over med kniv eller luntetang, og skal deretter umiddelbart stikkes varsomt og uten vridning til bunns i fenghetten. Tre-mel i fenghetter tømmes ut ved forsiktig rysting. Det må bare benyttes lunte og fenghetter som ikke er skadet ved fuktighet eller på annen måte. Fenghetten krympes på lunten ved hjelp av luntetang eller apteringsapparat. Når lunte med fenghette skal benyttes i vannfylte hull, skal krympingen dekkes med tetningsmiddel for å hindre at vann trenger inn i fenghetten. Ved tenning av svartkruttlunte til tenning må det påses at kruttkjernen har tatt fyr og ikke bare omspinningen. Ved bruk av svartkruttlunte til tenning av krutt, skal tenning av lunten skje på en slik måte at 7

kruttladningen ikke antennes direkte. Det skal alltid nyttes varsellunte når flere enn 3 lunter skal tennes på et sted. Varsellunten skal ikke være lengre enn halvparten av den korteste lunte og aldri kortere enn 50 cm. Den skal tennes først og stedet skal forlates når den er utbrent selv om ikke alle luntene er tent. B. Detonerende lunte Detonerende lunte skal kappes med skarp kniv eller spesialverktøy egnet til dette formål. Detonerende lunte skal initieres med fenghette eller tenner. Denne skal surres med tape eller festes tilsvarende godt 20 30 cm fra den kappede ende og slik at dens bunn peker i luntens detonasjonsretning. Ved skjøting av to lunter skal dette gjøres med sikker knute, eller ved at luntene surres sammen med tape i en lengde av minst 10 cm. Ved forgrening av den detonerende lunte, skal dette gjøres ved halvstikk, klips eller ved at luntene surres sammen med tape i en lengde av minst 10 cm. Forgre-ninger skal legges slik at detonasjonen fra hovedlunten fortsetter i samme retning når den slår over i forgreningslunten. Når det benyttes forsinkerelementer, skal disse krympes på lunten ved hjelp av luntetang eller apteringsapparat. Det må ikke benyttes forsinkerelementer som er skadet ved fuktighet eller på an-nen måte. Sammenkoblinger og forgreninger av detonerende lunter bør alltid anbringes utenfor borehullene. For å forhindre overføring mellom flere parallelt løpende lunter, skal avstanden mellom luntene være minst 1 m. Ved bruk av detonerende lunte under vann, skal lunteender forsegles med tet-ningsmiddel. C. Andre ikke - elektriske systemer i. Nonel-tenning Nonel-tennere, koplingsenheter og startere skal i likhet med alle andre tennmidler behandles varsomt og beskyttes mot støt og slag av enhver art. Nonel-tennere må ikke brukes etter angitt tidsrom. Ved kopling av Nonel-slanger må man sørge for at de er forsvarlig festet sammen. Kopling eller skjøting må ikke skje i borhullet. Nonel-tennerens slanger må ikke kortes inn ved kapping. Kapping kan kun tillates i forbindelse med bruk av spesielle koplingsenheter. Skal det initieres flere Nonel-tennere samtidig i bunt, må det benyttes deto-nerende lunte som knyttes rundt lunten i et dobbelt halvstikk eller dertil godkjent innretning. Sikkerhetsavstanden mellom Nonel-slange og detone-rende lunte er 15 cm. Det må bare brukes detonerende lunte med styrkegrad tilsvarende 5 10 gram Pentritt pr. meter. Når detonerende lunte benyttes som initieringsmiddel, skal antall Nonel-slanger i en bunt aldri overstige det antall som til enhver tid foreskrives av produsenten. Etter at salven er koblet ferdig, skal det påses at alle Nonel-slanger er inn-koblet, og at ingen slanger er blitt skadet under koplingsarbeidet. Det må på-ses at slangene ikke skades under pålegging av dekningsmateriale. Detonerende lunte må ikke benyttes sammen med Nonel under dekningsma-teriale, i stedet skal koplingsenheter benyttes. 8

Ved tenning med detonerende lunte må det påses at Nonel-slangen i alle koplingspunkter har skikkelig kontakt med lunten. Tilkopling av Nonel-slange til detonerende lunte skal skje ved dertil egnede koplingsenheter. Vinkelen mellom forgrening av Nonel-slange og detonerende lunte skal være 90. Slangelengde i opptenningslinjen når det benyttes koplingsenheter, må ikke overstige 150 meter. Ved tenning av Nonel-salver koplet med koplingsblokker, må det alltid bru-kes en Nonel-starter minimum 4 meter lang. ii. Andre ikke-elektriske tennsystemer enn nevnt må kun brukes i samsvar med vilkår fastsatt ved godkjenningen. II. Elektrisk tenning Tennapparater og måleinstrumenter skal være godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det skal påses at man bruker tennapparater om måleinstru-menter tilpasset tennertype og tennerantall. Det skal bare nyttes tennere av samme gruppe (jfr. forskrifter for typegodkjenning av elektriske fenghetter (tennere) til bruk ved sprengningsarbeider) og fabrikat i en salve. Tenner-ledningen må ikke utsettes for strekk som kan medføre fare for å trekke ledningen ut av tenneren. På steder hvor det kan oppstå fare for utilsiktet tenning p.g.a. krypstrømmer e.l., skal det brukes trege tennere (tennere i gruppe 2 eller 3). For å unngå utilsiktet tenning ved bruk av tennere i nærheten av høyspentlednin-ger, skal følgende minsteavstander overholdes: Tabell 1 1. Gruppe 1 tennere Fordelingsnettets driftsspn. (kv) Luftledning avstand i m 0,4 6 20 2 7 12 50 3 13 24 70 6 25 52 100 10 > 52 200 16 2. Gruppe 2 og gruppe 3 tennere Fordelingsnettets driftsspn. (kv) Luftledning avstand i m 24 5 2 25 72,5 6 3 72,6 123 10 10 124 245 12 10 > 245 16 16 Jordkabel avstand i m Jordkabel avstand i m Avstandene regnes som horisontalavstand unntatt for ladearbeid under jord, hvor de er å betrakte som 9

totalavstand. Ledningsopplegget må ikke på noe punkt danne ledende kontakt med jord. (Koplingspunkter og blanke ender isoleres.) For de i tabell 1.2 tillatte minste-avstander er dette en klar forutsetning innenfor en avstand av 50 meter. Det forutsettes at gruppe 2-tennere anvendes med originale ledningstråder, samt at ledningstrådene for gruppe 3-tennere ikke er kortere enn 3,5 meter (målt som dob-belt tråd). For høyspentledninger med driftsspenning under 0,4 kv gjelder ingen spesielle krav i denne sammenheng. Ved bruk av tennere i nærheten av radiosendere skal følgende forholdsregler overholdes: Stasjonære sivile radiosendere på frekvens over 30 MHz innebærer så liten fare for utilsiktet initiering av elektriske tennere at en i praksis kan se bort fra dette. Det samme gjelder radiosendere med mindre enn 5 W utgangseffekt uten hensyn til frekvens. I nærheten av radiosendere må ikke ledningssystemet på noe punkt komme i le-dende kontakt med jord. Ledningsender og skjøter må derfor isoleres godt, og det må utvises forsiktighet under ladearbeidet slik at isolasjonen på tennerledningene ikke blir skadet. Ledningsopplegget må legges på eller i jevn høyde over og helst nær bakken. Man må unngå at deler av ledningssløyfen legges høyere enn sløyfen for øvrig. Vær oppmerksom på dette forhold ved arbeid i sterkt kupert terreng. Det må bare brukes tennere med originale ledningslengder (ledningene får ikke kappes). Tennerledninger som er for lange, foldes forsiktig sammen og stikkes løst ned i borhullet. Sikkerhetsavstandene som er gitt i tabell 2, regnes som den korteste horisontale projiserte avstand mellom senderanlegg og tennerkrets. Ved sprengningsarbeider nærmere sterkt trafikkert offentlig veg enn 10 meter skal det nyttes tennere i gruppe 2 eller gruppe 3. Minste tillatte avstand ved sprengning med vanlig elektriske tennere 1 nær radio-sendere: Tabell 2 Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Utstrålt effekt i kilowatt 5 4 1 40 10 10 5 75 50 15 10 95 100 20 50 150 200 25 100 200 300 30 200 250 500 35 300 300 500 350 750 400 1000 500 Avstand i meter 10

Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Utstrålt effekt i kilowatt Avstand i meter 2000 650 1 Ved bruk av trege tenner i gr. 2 og 3 kan avstanden reduseres inntil det halve av det angitte. Opplysninger om radiosenderens effekt og frekvens fås ved å kontakte sendersta-sjonen. Sikkerhetsavstandene gjelder ikke for radaranlegg. Skyte- og mellomledninger skal være godkjent av Direktoratet for brann- og eks-plosjonsvern. De skal ikke ligge på vegg som fører elektriske kabler. Avstanden fra vannledninger, trykkluftrør o.l. skal være minst 1 meter. Ved bruk av tennere skal man påse at blanke ledningsender ikke kommer bort i uvedkommende gjenstander. Der hvor det kan være fare for utilsiktet tenning p.g.a. kortslutning (f.eks. metall i dekningsdeler), krypstrømmer, overledning el., skal skjøtene isoleres. Skyteledningens blanke ender isoleres hver for seg inntil de tilkobles tennappara-tet. Ved bruk av elektrisk tenning nær høyspentlinjer skal man påse at mellom- og/eller skyteledninger er forsvarlig festet til grunnen, slik at den (de) ikke kastes opp mot høyspentlinjen når salven avfyres. Skyteledning skal ikke brukes til andre formål enn den er bestemt til. Før skyteledningen kobles til tennapparatet, skal motstanden kontrolleres med ohm-meter. Ved salver der det er problemer med vann i hullene, ledende bergarter e.l., bør man også måle jordfeil på tennkretsen før salven avfyres. I tordenvær eller når tordenvær nærmer seg, skal lading straks innstilles og områ-det forlates. Hvis nødvendig skal vakter settes ut. Generelt Det skal alltid brukes tennsystemer som er godkjente, dvs. enten CE-merket eller godkjente av DBE. Når det gjelder elektriske tennere må man ikke blande tennere fra to fabrikker, selv om navn og karakteristikk viser at de er laget etter samme spesifikasjon. Tennere fra ulike tilvirkere kan ha ulik elektrisk motstand, som kan føre til at noen tennere ikke går av. 12 5. Boring Før boring starter, skal stuff, pall etc. være forsvarlig rensket, sikret og ryddet. Det skal aldri bores i hull som inneholder, har inneholdt eller kan inneholde sprengstoff. Det samme gjelder også gjenstående uladede hull fra tidligere salve. Nye borhull skal settes slik at gamle borhull ikke treffes. Når det bores i nærheten av steder som nevnt i 12 7, 1. ledd, skal man spesielt iaktta sprekker, slepper og andre svakheter ved fjellet. Borhull som passerer slike svakheter, skal merkes på en entydig måte. Samtidig boring og lading av samme salve bør unngås. Når dette likevel må skje, skal bore- og ladearbeid foregå så langt fra hverandre som praktisk mulig. Dette skal vies særlig omtanke under langhullsboring og 11

ved boring i sleppet fjell. Ikke på noe punkt skal avstanden mellom det hull som bores og et helt eller delvis ladet hull være kortere enn 2 meter. Boring må ikke skje over hull som er under lading slik at stein kan falle ned på spreng-stoff eller tennmidler. Dersom boring foretas av annen person enn den som har ansvaret for sprengningen, skal godkjent bruker orientere seg om alle uregelmessigheter som er påtruffet under boring. Borstenger som er tette, må ikke nyttes. De skal merkes spesielt, og må ikke oppbevares sammen med øvrige borstenger. Tette borstenger kan forsøkes åpnet med trykkvann. Borstenger som kasseres, skal kontrolleres og om nødvendig rengjøres før de sendes fra brukerstedet. Generelt Sprengstoff og tennere kan gå av ved påboring, pigging og lasting. Det må vises forsiktighet under rengjøring av overflaten før boring. For å unngå å bore på gamle hull bør godkjent bruker før boring skaffe seg oversikt over tidligere sprengninger på stedet. Salverapporter og avviksrapportering vil være til nytte. Når det bores salver i nærheten av bebyggelse, veg osv. ( 12 7, 1. ledd), er det for å unngå steinsprut, viktig at salven bores som planlagt og med minst mulig boravvik. I tillegg til at hull som passerer sprekker, slepper og svakheter skal merkes, bør disse beskrives i borrapport. Når annen person enn godkjent bruker foretar boringen bør det legges opp slik at det foreligger nøyaktige planer som følges av boreren. Det må være klart merket, beskrevet og forklart hvor og hvordan boringen skal utføres. Når problem oppstår eller det må gjøres avvik fra planene bør dette klareres/rapporteres. I tillegg til merking av hull som passerer svakheter bør også godkjent bruker få muntlig orientering fra boreren og skriftlig borrapport som beskriver alle avvik som har oppstått under boringen. Det er godkjent bruker som skal kontrollere og har ansvar for at boringen er utført som planlagt. For å unngå å kjøre borevogn på eller fram til salva etter at ladningen har startet, bør kontroll av borhull foretas før borvognen flyttes fra stedet. 12 6. Lading Umiddelbart før lading tar til, skal godkjent bruker forvisse seg om at borhullene er åpne slik at det er fri passasje for ladningen. Boring må ikke foretas nærmere ladet hull enn minst halvparten av lengden av borhul-let, og aldri nærmere enn 2 m. Avstanden gjelder også for åpning av tette borhull med borstang Det skal tas hensyn til svakheter i fjellet som nevnt i 12 5, 4. ledd. Det skal ikke brukes større ladning enn den som for tilfellet ansees forsvarlig og nød-vendig. Man skal også sørge for å nytte hensiktsmessig type sprengstoff og tennmidler. Tennpatron skal som regel føres inn i borhullet som første patron, og tenneren skal peke i detonasjonsretningen. Ved nedadrettede hull skal ikke tennpatronen slippes, men alltid føres forsiktig ned. Ved lading kan det nyttes ladestokk eller ladeapparat. 12

Ladestokker av annet materiale enn tre skal være godkjent av DBE. Den som lader, skal ikke stå rett fremfor eller bøyd over hullets munning. Mekaniske ladeapparater samt montering av slikt ladeutstyr på borrigger skal være godkjent av DBE. Monteringsbeskrivelse og bruksanvisning skal følges nøye. Når pneumatisk ladeapparat anvendes må en sørge for tilfredsstillende avledning av sta-tisk elektrisitet. Til eventuell forladning (fordemning) skal det benyttes materialer som ikke skader sprengstoff eller tennmidler. Hvis krutt nyttes må ladningen bare sammentrykkes lett, slik at kruttkorn ikke knuses. Kruttspill må fjernes eller uskadeliggjøres straks. Ved bruk av elektriske tennere skal de deler av tennledningen som stikker utenfor hullet, kveiles opp og endene holdes ifra hverandre. Tennledningene for tennere i gruppe 2 og 3 skal ikke kortes inn (jfr. 12 4 II 5. ledd pkt. 2). Mellom- og skyteledning koples til salven umiddelbart før tenning. Blir ladet salve stå-ende, skal området avsperres og varsling settes opp. Skjer det i bebygd eller beferdet område, skal det settes ut vakter inntil salven blir avfyrt. Ved bruk av elektrisk-hydraulisk borrigg for lading skal det kun nyttes tennere i gruppe 3 eller ikke-elektriske tennsystemer. Hvor særlige forhold gjør det nødvendig, kan ten-nere i gruppe 2 nyttes etter særskilt tillatelse fra DBE. Kopling av tenner skal ikke skje før boring er avsluttet. Borriggen skal ha montert jordfeilbryter, og skal til enhver tid ha ledende forbindelse til jord. Generelt Ved lading må sprengstoffmengden reduseres når det oppdages svakheter i fjellet jf. 12 5, 4. ledd. Bulksprengstoff kan gå inn i åpne slepper og forårsake overladning og steinsprut. Det er derfor viktig å måle ut og ha oversikt over mengden som lades i det enkelte hull. Bulksprengstoff som vil utvide seg etter ladning (gassing), bør låses av i hullet med gradert forladningsmateriale straks etter at hullet er ladet. Om sprengstoffet likevel har utvidet seg for mye i hullet er det godkjent bruker som har ansvar for å få redusert sprengstoffmengden. Når ladingen gjøres av andre enn den godkjente bruker er det likevel den godkjente bruker som er ansvarlig for å gi anvisning og kontrollere at ladningen blir utført etter planen. For liten ladning i borhull kan også føre til steinsprut og at det blir pilsalve (en salve der sprengstoffet helt eller delvis ikke bryter fjellet og helt eller delvis er mislykket). Ved valg av sprengstoff bør det legges vekt på sprengstoffets vannbestandighet, og vekt-/volumstyrke, gassvolum, detonasjonshastighet, kritisk diameter og lignende. Når det er stilt miljøkrav og det er vann tilstede bør vannbestandige sprengstoffer eller spesialladninger brukes. Ved tørre borhull og der det ikke stilles særskilte miljøkrav (avgassing, avrenning), kan AN-oljesprengstoff benyttes. Ved valg av tennmidler må det tas hensyn til om det sprenges i elektrisk ledende bergarter, i nærheten av offentlig veg, elektriske ledninger, radiosendere, radar og lignende. Ved forsiktig sprengning kan det være hensiktsmessig å bruke et tennsystem som gir mulighet for å fordele ladningsmengden på mange intervaller. Det anbefales at godkjent bruker ved valg av hensiktsmessig type sprengstoff og tennmidler setter seg inn i de enkelte produkters egenskaper og rådfører seg med leverandøren. 13

12 7. Vern mot skade på omgivelsene Ved sprengning nær bebyggelse, veg, jernbane, elektriske ledninger eller andre lignende innretninger, skal godkjent bruker sørge for at salve eller enkeltskudd før tenning er dekket med tungt dekningsmateriale som for eksempel bildekk eller lignende. I tillegg skal salven sikres for å hindre utkast av små fragmenter, f.eks. med finmasket duk. Ved sprengningsarbeider i områder som beskrevet i 1. ledd, skal nødvendige tiltak iverksettes slik at omgivelsene ikke påføres skade p.g.a. rystelser eller luftsjokk. For å redusere faren for sprut ved sprengningsarbeid i områder som beskrevet i 1. ledd skal det kun brukes millisekundtennere med maks. 35 millisekund intervall. Til første ledd Før arbeid settes i gang må det utføres en risikovurdering hvor man vurderer: hva som kan gå galt hva som kan gjøres for å hindre dette hva som kan gjøres for å redusere konsekvensene Begrepet nær forståes som at sprut kan nå frem til de omtalte objektene. Hvor langt steinene spruter fra en salve er avhengig av den energien sprengstoffet i borhullene representerer. Mer energi gir økt risiko for at steinene spruter langt. En normal sprengning kan ut fra teori og praktisk kunnskap føre til steinsprut som angitt i tabellen nedenfor. Borhullsdiameter Kastlengde tommer mm meter 1 25 260 2 51 410 2,5 64 480 3 76 600 4 102 700 Denne tabellen er et hjelpemiddel og fritar ikke de som har ansvar for sprengningen fra å foreta en selvstendig faglig vurdering av forholdene. Kastlengden ved steinsprut er avhengig av mange faktorer, bl.a. tar ikke tabellen hensyn til spesielle fragmentformer, høydeforskjell, vindhastighet og lignende, men som utgangspunkt i forbindelse med risikovurderingen kan tabellen benyttes. Når det her omtales bebyggelse, veg, jernbane og elektriske ledninger, så menes det enhver form av disse. Med andre lignende innretninger menes innretninger som har en økonomisk verdi. Selv om det ikke er nevnt konkret i teksten, skal det også tas hensyn til mennesker, dyr, miljø m.m.. Dette følger av den alminnelige aktsomhetsbestemmelsen i eksplosivlovens 14, første ledd. At ferdselen er liten, ledningene er få og innretningene av lav standard osv., har liten betydning. Når man er nær bebyggelse, jernbane osv. er kravet om tung dekning og evt. finmasket duk 14

absolutt. Dekningsmaterialet skal: være tilstrekkelig sterkt kunne kobles sammen være tungt ikke slippe gjennom fragmenter slippe gjennom sprenggass dekke det dobbelte areal av salvens areal kunne forankres ikke rives opp slik at det oppstår farlige kaststykker Godkjent bruker har ansvar for at selve dekningen foretas forsvarlig. Til andre ledd Norsk standard NS 8141 Vibrasjoner og støt i byggverk. Veiledende grenseverdier for sprengningsinduserte vibrasjoner kan nyttes som hjelpemiddel når det må tas hensyn til rystelser og luftsjokk. Det anbefales at rystelsesmålinger dokumenteres. Til tredje ledd Ingen merknader. 12 8. Posting og varsling Før tenning skjer, skal godkjent bruker sende ut vakter i alle retninger hvorfra folk kan tenkes å nærme seg sprengningsstedet. Vaktene skal vanligvis ikke sendes ut før det er klart at tenning snart skal skje, slik at de på veg til post sørger for at personer i området fjerner seg. Der sprengningsarbeid skjer i nærheten av offentlig ferdselsåre og hvor denne ferdsels-åren bare kan sperres kort tid skal vaktene ha forbindelse med tenningsstedet og hver-andre, slik at de kan forvisse seg om at ingen personer er i det farlige området. Vaktpost på offentlig veg eller annen sterkt beferdet veg skal ha rødt flagg. Etter mørkets frembrudd, eller når forholdene forøvrig tilsier det, skal varsling med rødt flagg suppleres eller erstattes med bruk av rødt lyssignal, lydsignal eller økt bruk av vaktposter. Ved bruk av lydsignal (akustisk signal) skal korte støt varsle at sprengning skal skje, og et langt støt varsle at alt er klart etter sprengningen. Personer som kan bli utsatt for steinsprut og som man må forutsette ikke kan høre eller forstå varselropene eller signalene, skal varsles særskilt. Før tenning skjer skal den som foretar tenning rope tre ganger: VARSKO HER. Når alle som ikke er direkte sysselsatt med tenningen er kommet i dekning, skal det ropes: FYR HER, hvoretter tenning skjer fra sikkert sted. Når den som har avfyrt salven har forvisset seg om at det ikke er fare fra ufullstendig eller ikke eksploderte ladninger, ropes det: KOM IGJEN. 15

Generelt For å sikre nødvendig og rask kommunikasjon mellom godkjent bruker og poster/vakter slik at det kan varsles øyeblikkelig om det har kommet folk inn i området, bør alle poster/vakter og godkjent bruker enten ha radioforbindelse med hverandre eller være slik plassert at godkjent bruker kan se alle poster/vakter fra sin posisjon. All varsling, inklusive bruk av lyd- og rødt lyssignal, skal forklares for alle som oppholder seg nær sprengningsstedet. Varsling skal være entydig slik at alle forstår hva det gjelder. Godkjent bruker har ansvaret for at varslingen er god nok. Godkjent bruker og postene/vaktene skal ikke slippe folk inn i sikringssonen før de er sikre på at sprengningen har gått som forutsatt. Ingen ytterligere merknader til de enkelte leddene i bestemmelsen. 12 9. Skyting Salver skal avfyres snarest mulig etter lading. Skyting skal i størst mulig utstrekning skje til bestemte tider. Alle borhull som er ladet samtidig på samme arbeidsplass (f.eks. i gruve, tunnel, steinbrudd, byggetomt e.l.), skal normalt skytes under ett. Etter avfyring skal skyteledningen frakobles tennapparatet. Godkjent bruker skal påse at tennapparatet oppbevares forsvarlig. Etter skyting skal godkjent bruker forvisse seg om at sprengningen har foregått normalt før nytt arbeid igangsettes, se også 12 8, 6. ledd. Alt overhengende fjell som kan være farlig, skal brytes ned eller sikres før nytt arbeid igangsettes. Generelt Etter sprengningen skal godkjent bruker se etter at salven har gått som forutsatt, og at det ikke er synlige forsagere. Hvis det er løse blokker/steiner skal disse tas ned før lastingen starter, og dessuten skal det tas hensyn til sprenggassene, jf. 18 og 24 i forskrift av 21. november 1997 om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid, utgitt av Direktoratet for arbeidstilsynet. OBS! Henvisningen til forskriftens 12 8. 6. ledd er feil, henvisningen gjelder 12 8, 7. ledd. Ingen ytterligere merknader til de enkelte leddene i bestemmelsen. 12 10. Forsaging (ikke detonert ladning) Ved forsaging skal godkjent bruker sørge for at alle personer som har eller får befatning med sprengningsstedet varsles. Ved forsaging skal man når man anvender elektrisk-/nonel-tenning vente 10 minutter før det gås på. Ved anvendelse av svartkruttlunte er ventetiden 30 minutter. Forsager skal omgående uskadeliggjøres, eller området avsperres og vakter settes ut der dette er nødvendig inntil forsager er uskadeliggjort. Det er ikke tillatt å trekke ut lunten av en fenghette eller å trekke i ledningene til elek-triske tennere. Ikke 16

detonerte ladninger må ikke bores eller krasses opp med f.eks. pinne eller blåses ut med luft. Forsagere kan tilintetgjøres ved å anbringe en ny ladning i nær kontakt med ikke deto-nert ladning. Tennapparatet skal være frakoblet mens dette arbeidet pågår. Hvis ny ladning ikke bringer forsagere til å detonere, kan man forsøke å fjerne spreng-stoffet med vann, eller hvis dette ikke lykkes, bore og lade et nytt hull. Det nye hullet kan bores nærmere ikke detonert ladning enn 2 meter (jfr. 12 5), dog ikke nærmere enn 1 meter. Særlig forsiktighet må utvises ved boringen. Når forsager er tilintetgjort, skal området kontrolleres omhyggelig. I de tilfeller hvor udetonert sprengstoff ikke oppdages før under lastearbeidet, skal arbeidet straks innstil-les, og alle sprengstoffrester fjernes. Generelt Før arbeid settes i gang må det utføres en risikovurdering hvor man vurderer: hva som kan gå galt hva som kan gjøres for å hindre dette hva som kan gjøres for å redusere konsekvensene Nedenfor er det utarbeidet en sjekkliste som viser hvordan en kan uskadeliggjøre forsagere. Godkjent bruker har ansvar for at forsagere blir handtert på en sikker måte. Dersom det står sprengstoff igjen i ett eller flere borhull kan sprengstoffet forsøkes fjernet på en av de følgende måtene: spyle ut sprengstoffet med vann under maks. vanntrykk 6 bar. plassere ny tennpatron i kontakt med det udetonerte sprengstoffet. bore hull nær det udetonerte hullet, men ikke nærmere enn 1 m. Her må man være sikker på hvordan hullet går, hvis det er avvik fra det planlagte er det lett å bore i det gjenstående hullet, noe som kan medfører en detonasjon. Knøler i sålen eller lignende kan ofte være deler av gjenstående hull, derfor må man ikke bore eller pigge i disse før man er sikker på at de ikke inneholder sprengstoff. 12 11. Bruk av sprengstoff, krutt og tennmidler til spesielle formål (Opphevet den 7. februar 1989) 17