Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009
Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon og geologi Radon aktsomhetskart Radon og arealplanlegging Oppsummering Veien videre
Radon Radioaktivt uran sender ut stråling og henfaller til nytt grunnstoff. Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid. Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radondøtrene: Faste stoffer, kort levetid. Ved innånding vil radondøtrene kunne feste seg i lungene
Ant. lungekreft Radon og helserisiko Radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft (WHO) Årlig dør rundt 300 personer i Norge som følge av radonindusert lungekreft. Lineær sammenheng mellom radoneksponering og lungekrefttilfeller (ingen terskelverdi påvist) Forsterkende effekt mellom radon og røyking Radonkonsentrasjon Ved å redusere radonkonsentrasjonen vil risikoen for lungekreft bli redusert
Radon kilder Bygningsmaterialer fyllmasser, pukk ellers lite viktig i Norge Husholdningsvann vann fra borede brønner => kan gi betydelig bidrag i områder med granitt Byggegrunn viktigste kilde til radon i Norge problemets alvorlighet varierer sterkt
Strålevernets anbefalinger Strålevernet anbefaler: alle må måle radon! holde radonnivåene så lave som praktisk mulig anbefalt tiltaksgrense er 200 Bq/m^3 i eksisterende bygg (pr. i dag) bedre radonsikring ved oppføring av nye bygninger maks 200 Bq/m^3 Dette gjelder også barnehager, skoler, institusjoner, arbeidsplasser, kjøpesentre, offentlige bygg osv.
Radon i boliger Strålevernet har data fra ca. 70.000 radonmålinger i radondatabasen 9 % av boligene har radon over tiltaksgrensen (200 Bq/m3) Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i boliger er ca. 88 Bq/m3 Andel boliger med radonkonsentrasjon > 200 Bq/m3 Kommunenivå
Radon og geologi Ved vurdering av byggegrunn med trengs informasjon om to hovedfaktorer: Radium-innholdet og permeabiliteten i byggegrunnen. Datasett: Berggrunnskart (www.ngu.no) Gammakart (flymålinger, bakkemålinger) Løsmassekart (www.ngu.no)
Bergarter innhold av radium Bergart Aktivitetskonsentrasjon av radium-226 (Bq/kg) Normal granitt 20-120 Uranrik granitt 100-600 Gneis 20-100 Dioritt 1-10 Sandstein 5-60 Kalkstein 5-20 Skifer 10-120 Alunskifer fra midtre kambrium 120-600 Alunskifer fra øvre kambrium, nedre ordovicium 600-5000 Alunskiferrik jord 100-2000 Morenejord 20-80 Leire 20-120 Sand og silt 5-25
Radiumrike bergarter i Osloregionen Boliger på alunskifer: 46 % > 200 Bq/m3 Granitt Alunskifer Boliger på granitt: 25 % > 200 Bq/m3
Løsmasser - permeabilitet Løsmasseforekomster kan gi alvorlige radonproblemer avhengig av permeabilitet Høy radonfare: - breelvavsetninger - elveavsetninger Lav radonfare: - fuktig leire
Løsmasser i Osloregionen Boliger på løsmasser i Osloregionen: Høy permeabilitet 20 % > 200 Bq/m3 Moderat permeabilitet 12 % > 200 Bq/m3
Radonutsatte områder og ekstremområder Grunnen består av mye alunskifer og/eller uranrik granitt Mye uran medfører mye radon Høy radonfare Grunnen består av mye løsmasser med høy eller moderat permeabilitet og hvor mye radon frigis Medfører at radon fra store områder kan oppkonsentreres Rn Lav radonfare Høy radonfare Oppsprukket granitt, uranrik Rn Marin leire Rn Rn Sand/grus
Radon og geologi Samarbeidsprosjekt mellom Strålevernet og NGU under GEOS Strålevernrapport 2006:12 Gammaspektrometriske flymålinger og radon () Mark Smethurst, NGU Terje Strand, Strålevernet Tor Erik Finne, NGU Aud Venke Sundal, Strålevernet
Aktsomhetskart Basert på informasjon om : 1. radonmåling i boliger 2. gammastråling fra flymålinger 3. løsmasseforekomster 4. bergrunn høy (minst 1 av 4 indikatorer viser høy radonrisiko) moderat kart tilgjengelig på www.ngu.no
Radon i arealplanleggingen - Identifisere særlig radonutsatte områder og ta hensyn til dette ved å: Stille krav til nærmere utredning av området mhp radon før utbygging I valget mellom to eller flere områder, velge bort områder med høyest radonfare Nedlegge byggeforbud, eller stille særlige krav til bygninger i området
Oppsummering 1. Radon gir lungekreft 300 dødsfall pr. år i Norge 2. Radonforebyggende tiltak anbefales i forbindelse med oppføring av alle nye bygg i Norge 3. Radonmåling bør foretas i alle bygninger 4. Indikasjoner om radonfare kan fås fra kartlegginger av radon i inneluft og fra geologiske kart. 5. Geologi kan gi informasjon om radonfare i ubebygde områder 6. Aktsomhetskart og radonfarekart er et første steg når det gjelder å kombinere informasjon fra inneluftmålinger med geologisk informasjon. Kartene kan ikke brukes til å forutsi radonproblemer på enkelte tomter/bygninger. 7. Riktig bruk av kartene er viktig.
Veien videre Områder med høy radonrisiko kan defineres som hensynssoner under ny pbl Veileder til ny pbl om radonfare og arealplanlegging er under utarbeidelse (ta ev. kontakt på radon@nrpa.no) Hvordan klassifisere byggegrunn i forhold til radonfare? Videreutvikle kart slik at de blir nyttige i arealplanlegging Viktigst å påvise (mulige) ekstremområder: alunskifer og andre særlig uranrike bergarter og farlige løsmasseforkomster Behov for mer detaljerte løsmassekart (1:50.000 eller bedre) Mer fokus på radon i vann fra borede brønner