(2010H) a. Hvorfor kaller vi telenettet et intelligent nett (intelligent network) og hvorfor kaller vi internett et dumt nett (stupid network)?



Like dokumenter
EKSAMEN I TTM AKSESS OG TRANSPORTNETT EXAM TTM4105 ACCESS AND TRANSPORT NETWORKS

Examination paper for TTM Access and Transport Networks

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

Examination paper for TTM Access and Transport Networks

a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp.

EKSAMEN I TTM4105 AKSESS- OG TRANSPORTNETT EXAM TTM4105 Access and Transport Networks

Examination paper for TTM Access and Transport Networks

RNC 2 SGSN RNC 1 RNC 2 SGSN RNC 1 RNC SGSN RNC 1

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

b) Hvilken mekanisme brukes i ATM til å synkronisere cellene? Forklar hvordan denne mekanismen virker.

IEEE Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost:

Avdeling for ingeniørutdanning

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

IEEE Trådløs MAN

TTM4105. Aksess- og Transportnett. Kompendium

Fysisk Lag. Den primære oppgave

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

Computer Networks A. Tanenbaum

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Det fysiske laget, del 2

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

Slope-Intercept Formula

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Emnekode SO380E. Dato:

EKSAMENSOPPGAVE I TTM4135 INFORMASJONSSIKKERHET

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

HONSEL process monitoring

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

Blir det nok frekvenser til mobilt bredbånd?

UNIVERSITETET I OSLO

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

UNIVERSITETET I OSLO

Perpetuum (im)mobile

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Oppgave. føden)? i tråd med

Avdeling for ingeniørutdanning

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Problems are stated first in Norwegian ( Bokmål and Nynorsk ) then in English

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Tele- og datanettverk

VELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS. Foto: Jens Haugen / ANTI

Outsourcing av småceller/femtoceller

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Spektrum til trådløse nett og 5G. John-Eivind Velure Frekvensdirektør

Et lag er en samling relaterte funksjoner som tilbyr tjenester til laget over og bruker tjenester fra laget under.

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Datakommunikasjon - Oblig 2

Det fysiske laget, del 2

Databases 1. Extended Relational Algebra

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk. Kontakt ved eksamen/contact during exam

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Information search for the research protocol in IIC/IID

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Bokmål / Nynorsk / English NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK. Eksamen TFY4185 Måleteknikk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

E-Learning Design. Speaker Duy Hai Nguyen, HUE Online Lecture

Windlass Control Panel

EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II Presentert av Rune Sætre, Førstelektor

Bedriftsiaden Ceragon Networks AS 65 år med trådløs kommunikasjon i Bergen

Hva er bredbånd? Kort om begreper, regelverk, nett og teknologier. Torgeir Alvestad Sjefingeniør Post- og teletilsynet

TDT4117 Information Retrieval - Autumn 2014

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Fagevalueringsrapport FYS Diffraksjonsmetoder og elektronmikroskopi

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Kapittel 12. Spredt spektrum

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Emnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug Antall oppgaver: -4

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:

International Economics

Eksamen 7 juni 2006 Bokmål. (NB: Alle figurer er gjengitt bakerst og med engelsk tekst.)

FYSMEK1110 Eksamensverksted 23. Mai :15-18:00 Oppgave 1 (maks. 45 minutt)

Guide for bruk av virtuelle møterom

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

SERVICE BULLETINE

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BIOKJEMISK INSTITUTT

Transkript:

Kap 2 (Networks and Services) (2010H) a. Hvorfor kaller vi telenettet et intelligent nett (intelligent network) og hvorfor kaller vi internett et dumt nett (stupid network)? b. Vis hvordan en operatør som selv ikke eier et mobilnett kan tilbyt mobiltjenester over det fysiske nettet til en annen operatør (overlagret nett overlay network). c. Forklar hva vi mener med pakkesvitsjet nett og hva vi mener med linjesvitsjet nett. Hva menes med at en protokoll er forbindelsesfri (connectionless) og hva menes med at en protokoll er forbindelsesorientert (connection oriented)? Kan et pakkesvitsjet nett være forbindelsesorientert? (2008H) a. Hvorfor er det så viktig å ta hensyn til bakoverkompatibilitet når vi skal spesifisere et nytt system? b. Hva mener vi med at telefonnettet er et intelligent nett mens internett er et dumt nett? c. Hva har dette (at internett er dumt) å si for hvordan teleoperatørene kan gjøre business i internett? Kap 3 (Synchronization) (2012Kont) a) Forklar hvordan timing advance brukes til å synkronisere TDMA-burstene i GSM. b) Hvilken innvirkning har doppler-effekten på bit-takten til et digitalt signal? c) Hva er en faselåst sløyfe (phase locked loop)? Vis eksempler på hva slike sløyfer kan anvendes til. (2011H) a) Hvordan virker et elastisk lager? b) Hva er et unique word og hva brukes det til? c) Hvordan brukes flagg til å finne start og slutt på datapakker? (2011Kont) a) Hva er en faselåst sløyfe? Hva kan den brukes til? b) Hvordan synkroniseres cellene i ATM? c) Hva menes med at et signal er isokront? Hva betyr det at to signaler er plesiokrone? (2010H) a. Forklar hvordan et elastisk lager virker b. Hvilken mekanisme brukes i ATM til å synkronisere cellene? Forklar hvordan denne mekanismen virker.

c. Skisser hvordan datapakker som sendes over radiosystemet i et mobilt lokalnett (WiFi) er bygget opp. Hvilket datafelt i pakken brukes til å finne ut hvor i datapakken informasjonen (payload) begynner? (2009H) a. Beskriv minst to eksempler på bruk av faselåste sløyfer (phase-locked loops) b. Beskriv hvordan synkronisering oppnås for datasignaler med enveloper med konstant lengde. c. Forklar hvordan timing advence i GSM virker. (2008H) a. Forklar prinsippet for å multiplekse plesiokrone signaler (hint: dette er forklart i detalj I pensumboka for andreordens europisk PCM-multiplekser og for SDH). b. I GSM bruker vi timing advence for å bestemme tidspunktet når en movilterminal skal sende sine TDMA-bursts. Forklar hvorfor vi ikke kan benytte samme metode for et geostasjonært TDMAsatelittsystem. c. Forklar hvordan synkronisering foregår i et trådløst LAN slik at vi kan låse mottakeren til riktig bærebølgefrekvens og bittakt og bestemme hvor informasjonsfeltet starter. (2008Kont) a) Explain why HDLC (high-level data link control) is poorly suited for transfer of speech signals. b) What does it mean that a signal is isochronous? c) What does it mean that two signals are plesiochronous? Kap 4 (Multiplexing) (2011H) a) Hva er en statistisk multiplekser? b) Vis prinsippene for frekvensdelt multipleksing. c) Vis prinsippene for tidsdelt multipleksing. (2009H) a. Hva er pleisiokrone signaler? Forklar hvordan plesiosynkrone signaler kan multiplekses i en andreordens multipleks i det europeiske digitale hierarkiet. b. Forklar hvordan pekere og flytende payload brukes til å multiplekse plesiokrone signaler i SDH. c. Forklar hvordan flagg brukes ved statisk multipleksing.

Kap 5 (Mutiple Access) (2012Kont) a) Beskriv kort hvordan carrier sense multipple access (CSMA) med kollisjonsdeteksjon (CD) fungerer. b) Forklar kort hvordan frekvensdelt multippel adgang (FDMA) fungerer. c) Hva er time division duplex (TDD)? (2011H) a) Beskriv kort de tre aksessmetodene - ren (pure) aloha, - slotted aloha, og - carrier sense multiple access. b) I code division multipple access (CDMA) brukes begrepene bit-rate, chip-rate og kodegain. Beskriv kort hva som menes med disse begrepene, og vis hvordan kode-gain henger sammen med bit-rate og chip-rate. c) Hva er hovedforskjellen mellom langsom og hurtig frekvenshopping (SFH og FFH)? (2010H) a. Hva er forskjellen mellom ren Aloha og slotted Aloha? Hva betyr denne forskjellen for trafikkavviklingen i systemet? b. Hvorfor er det så viktig å regulere effekten som mobilterminalene sender med i CDMA-systemer? Beskriv en metode som kan briukes til dette formålet. c. Hvorfor benyttes langsom frekvenshopping i WiFi? Hvorfor benyttes langsom frekvenshopping i GSM? (2010Kont) a. Forklar virkemåten til Collision Avoidance Carrier Sense Multiple Access (CA-CSMA). I hvilke systemer brukes denne teknologien? b. Beskriv virkemåten til de to kontrollmetodene som brukes til å hindre at random aksessystemer går i metning og blir værende i denne tilstanden. c. Beskriv hvordan tidsdelt multippel adgang (TDMA) virker. Gi eksempler på systemer hvor denne teknikken er brukt. (2009H) a. Beskriv kort prinsippene for langsom frekvenshopping (slow frequence hopping) CDMA. b. Hva menes med frekvensdelt dupleks (Frequence Division Duplex (FDD)) og tidsdelt dupleks (Time Division Duplex (TDD))? c. Forklar virkemåten til Collision Detection Carrier Sense Multiple Access (CD-CSMA). I hvilket system brukes denne teknologien? Og hvorfor brukes den ikke i radiosytemer?

(2008H) a. Forklar forskjellen mellom tidsdelt multippel adgang (TDMA) og tidsdelt multipleksing (TDM). Bruk gjerne en tegning for å forklare forskjellen. b. Hvorfor er det så viktig med effektkontroll i CDMA (kodedelt multippel adgang)? Beskriv en metode som kan brukes til effektkontroll i UMTS(3G). c. Hvilke to metoder brukes til å hindre at systemer som benytter random aksess (aloha) som multippel adgang går i metning. Forklar kort hvordan disse metodene virker. Kap 6 (Switching) (2009H) a. Beskriv hovedforløpet i telefonsignaleringen i et system bestående av to sentraler og to brukere som vist i figuren. b. Forklar hvordan en romsvitsj (crossbar switch) virker. c. Forklar hvordan en tidsvitsj (time switch) virker og vis at en tidssvitsj er ekvivalent med en romsvitsj. (2008H) a. Forklar følgende fire begrep: - linjesvitsjet - pakkesvitsjet - forbindelseorientert - forbindelsesfri Kan linjesvitsjede forbindelser være forbindelsesorienterte? Kan de være forbindelsesfrie? Kan pakkesvitsjede forbindelser være forbindelsesorienterte? Kan de være forbindelsesfrie? b. Forklar prinsippet for hvordan et geografisk IP-nummer er bygget opp og forklar hvordan ruterne i nettet bruker denne informasjonen til å dirigere pakkene til riktig mottaker. c. Hva er et binært svitsjeelement? Hva er egenruting (self routing)? Vis med et eksempel hvordan man kan sette sammen binære svitsjeelementer til en større svitsjematrise og hvordan egenruting kan brukes til å finne riktig rute fra inngang til utgang i matrisen.

(2008Kont) a) Explain the difference between connectionless and connection oriented network. b) Explain (by help of sketches showing the signal flow) the principles for establishing and disconnecting a connection in the telephone network. c) Explain what is meant by geographic and non-geographic telephone or IP numbers. Kap 7 (Elements of Protocol Theory) (2012Kont) a) Hvilke fire primitiver brukes til å definere tjenestene et protokoll-lag leverer til laget over? b) Hvordan anvendes ARQ (automatic repeat request) i datalinklaget i HDLC (high-level data link control)? c) Hvordan lages en tunnel på IP-laget i internett? (2010Kont) a. Forklar virkemåten til ARQ (automatic repeat request) b. Beskriv hvilke funksjoner protokollagene i internett utfører. c. Hva menes med en tunnel i internett? Vis hvordan teknologien kan brukes til å sende IPv6-pakker gjennom et IPv4-nett. (2009Kont) a) Explain why protocols are layered. Which layers will a protocol commonly consist of (you may base your explanation on the protocol hierarchy of the internet)? Explain the reasons for you proposal. b) What is the reason for using ARQ (automatic repeat request) on some protocol layers? c) Explain what is meant by the statements that a protocol layer is hard coded or soft coded. Kap 8 (Cellular and Mobile Systems) (land mobile systems?) (2011H) a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen b) Vis hvordan en telefonsamtale kobles opp fra en GSM-telefon til en telefon i det faste telefonnettet. c) Beskriv hvordan en mobiltelefon autentiseres i GSM.

(2011Kont) a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. b) Beskriv arkitekturen til GSM. c) Hva er SIM (Subscriber Identity Module)? Hva er hovedhensikten med SIM? Gi eksempler på hvilken type informasjon modulen ellers kan inneholde. (2010Kont) a. Beskriv hvordan en telefonsamtale fra en bruker i fastnettet settes opp til en mobiltelefon i GSM. b. Vis hvordan en mobilterminal (SIM-kortet) autentiseres i GSM. c. Vis hvordan timing advence virker. (2009Kont) a) Describe the architecture of a UMTS system that only offers IP (all-ip UMTS). b) Explain why the signal strength of the radio signal may vary considerably over short distances (fading). c) Explain how location updating is done in GSM. (2008Kont) a) What is SIM (Subscriber Identity Module) and for which purpose is it used? b) Sketch the architecture of GPRS. c) How does a mobile terminal determine that it has entered a new area and that its location must be updated? Kap 9 (Line-of-Sight Systems: Fixed Radio Access, Radio Relays, and Satellites) (2012Kont) a) Hva er en geostasjonær satellittbane? b) Forklar hvordan satellitten retter inn kommunikasjonsantennen slik at den peker mot jorden etter at satellitten er plassert i banen. c) Hva er et linkbudsjett? (2011Kont) a) Hva menes med at en satellitt er geostasjonær? Gi eksempler på systemer hvor geostasjonære satellitter benyttes. Hvor befinner den geostasjonære banen seg i forhold til jorden? b) Hva er en radiolinje og hvordan brukes radiolinjer i telenettet? c) Hva er prinsippet bak WiMax?

(2010Kont) a. Hvilke funksjoner/utstyr/enheter inneholder satellitten som gjør at man kan holde den i riktig posisjon i banen? Hvilke mekanismer i satellitten sørger for at satellitteantennene hele tiden peker mot jorden? b. Hva er en transponder? Vis den prinsipielle oppbygningen av en transponder. c. Hvordan er et VSAT-system bygget opp? Gi eksempler på hva et VSAT-system brukes til. (2009Kont) a) Explain how a satellite can direct its antennas toward the Earth and keep them in this position. b) What is a link budget and what does it contain? c) Show how satellite connections can be used in the transport network. What is a geostationary satellite and why do we use just these types of satellites in the transport network? Kap 10 (Optical Communication Systems) (2009Kont) a) Explain how we may pulse-modulate an optical signal using optical filter. b) Explain how an amplifier using erbium doped fiber is composed. c) Explain how an add-drop multiplexer is designed. (2008Kont) a) Describe how an optical fiber is constructed. b) How does a Mach-Zehnder optical filter operate? c) Describe at least one principle for wavelength conversion Blandet (2011Kont) a) Svitsjing: Forklar hvordan en tidssvitsj virker. b) Multippel aksess: Forklar prinsippene bak de tre aksessmetoden pure Aloha, slotted Aloha og carrier sense multiple access og forklar hva som er forskjellen mellom dem. c) Protokoller: Beskriv funksjonene til de fem protokollagene fysisk lag, datalinklag, nettlag, transportlag og applikasjonslag.

(2010H) (Propagasjon (utbredelese) av radiosignaler og optiske signaler)(kap9 og 10) a. I et dupleks satellittsystem brukes ett frekvensbånd på linken fra jordstasjonen til satellitten og et annet frekvensbånd brukes på linken fra satellitten til jordstasjonen. På hvilken av disse linkene benyttes frekvensbåndet med de laveste frekvensene og hvorfor? b. Hva er dispersjon i en optisk fiber og hvordan påvirker dispersjonen signalet? c. Forklar hvordan man kan lage radioceller av forskjellig størrelse i et landmobilt system basert på radiopropagasjonseffekter.