KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER



Like dokumenter
Nedskrivning av anleggsmidler

Nedskrivning av anleggsmidler

KRS 9 (F) Nedskrivning av anleggsmidler

Kommunal regnskapsstandard nr. 4 (oppdatert) Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK

KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering

Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009)

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR. 11 FORELØPIG STANDARD (F) FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER

KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Leieavtaler Fastsatt som foreløpig standard av styret i foreningen GKRS , med endringer

Leka kommune REGNSKAP 2017

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Høringsutkast (HU) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Bergen Vann KF Særregnskap Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Noter 2007 Samfunnshuset på Skedsmokorset BA

KOMMUNALE REGNSKAPSTANDARDER. Leiar fagkomiteen GKRS Revisor SF Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomite

NOTAT JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

NOTAT - JUSTERING AV INNGÅENDE MERVERDIAVGIFT OG MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON - REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Note Medlemsinntekter

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Nytt fra GKRS. Knut Erik Lie, utredningsleder. NKRFs fagkonferanse 2012

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK MÅ STANDARDENE FØLGES OG STATUS I ARBEIDET PR NOVEMBER 2006

Note Medlemsinntekter

Enkelte regnskapsmessige forhold basert på regnskapskontrollen i 2012

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Ny kommunelov og forskrift - hva gjør GKRS?

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS , med endringer senest

Forum For Natur og Friluftsliv - Årsrapport for Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Skillet mellom drift og investering i årsregnskapet for Os kommune for 2018.

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Årsregnskap 2016 Polyteknisk Forening

Årsregnskap. 24sevenoffice International AS. Org.nr.:

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

Aktivitetsregnskap 2018 Resultatregnskap for perioden (NOK 1.000)

Løsningsmomenter til eksamen i Årsregnskap/God regnskapsskikk 4. mai Løsningsmomenter

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Årsregnskap 2017 Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS

STIFTELSEN SANDEFJORD MENIGHETSPLEIE OG KIRKESENTER

Økonomisk oversikt investeringsregnskap

Årsregnskap 2010 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Nytt fra GKRS. Ann Katharine Gardner

STAVANGER KUNSTFORENING Årsregnskap 2015

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HØNEFOSS 3513 HØNEFOSS

Aktivitetsregnskap 2017 Resultatregnskap for perioden (NOK 1.000)

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Årsregnskap 2010 for Stiftelsen Halten N D M Utarbeidet av:

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter

Statlig RegnskapsStandard 12

SANDNES TOMTESELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2016 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer:

GANGER ROLF ASA. Noter til avstemming av overgangen til IFRS: (Ajour pr )

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

BKM EIKER Årsregnskap for BKM Eiker

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal Øvrige opplysninger. Oslo,

Glassverket Idrettsforening 3038 DRAMMEN

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

Agasti Holding ASA Balanse per NGAAP

Årsregnskap for BRANN BATALJONEN BERGEN

ÅRSREGNSKAP Stiftelsen for Egersund Misjonshus. Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter. Årsberetning Revisjonsberetning

EKSAMEN 6098 VIDEREGÅENDE FINANSREGNSKAP

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

Årsregnskap 2016 for Villa Viungen AS

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

GKRS Standarder. Endringer og viktige elementer. AILIN AASTVEDT Telemarksforsking

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal Øvrige opplysninger. Oslo,

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober Endelig desember 2012)

STAVANGER KUNSTFORENING 4009 STAVANGER


Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Klassifisering av finansielle instrumenter. telemarksforsking.no 1 Telemarksforsking

Grytendal Kraftverk AS

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

Transkript:

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer Til Medlemmene av foreningen GKRS KRD, KKD, KS, NKK, NKRF Kommuner og fylkeskommuner Kommunale og fylkeskommunale revisjonsenheter Høyskoler Fylkesmennene Statlige institusjoner Den norske Revisorforening Andre interessenter Lillehammer, desember 2007 KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har i henhold til kommuneloven 48 blant annet som formål å utarbeide og utgi kommunale regnskapsstandarder. Høringsutkast (HU) til kommunal regnskapsstandard for nedskrivning av anleggsmidler foreligger nå fra foreningen. Forslaget har vært drøftet i foreningen GKRS fagkomité og i styret. Kommunal regnskapsstandard nr 9 (HU) ble i sak 34-2007 behandlet i foreningens styre, som er det standardsettende organ, og følgende enstemmige vedtak ble fattet: Styret i foreningen GKRS som standardsettende organ fastsetter som Kommunal regnskapsstandard nr 9 Høringsutkast (HU). Standarden sendes på høring til høringsinstansene med frist for kommentarer 30.04.2008 Anleggsmidler skal iht. forskrift om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) 8, 4. ledd nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Oppskrivning av anleggsmidler er ikke tillatt. Standarden skal gi veiledning til forståelsen av denne bestemmelsen. Standardutkastet legger til grunn at verdien på et anleggsmiddel som brukes i en kommune eller fylkeskommune (virksomhet uten økonomisk formål), må ses i sammenheng med nytten av eiendelen eller dens bidrag til formålsoppfyllelsen. Generelt taler vi altså om verdifall og en plikt til å vurdere nedskrivningsbehovet i tilfeller der eiendelen bidrar til å oppnå de kommunale mål i vesentlig mindre grad enn forutsatt. Den verdien som ligger i eiendelens bidrag til å oppnå kommunale mål, tjenestepotensiale eller produksjonskapasitet, omtales som bruksverdi. Så lenge et anleggsmiddels bruksverdi er intakt vil nedskrivning normalt ikke være aktuelt. Standardutkastet bygger på at et varig driftsmiddels bruksverdi generelt vil kunne være vesentlig redusert dersom driftsmidlet: a) er helt ute av bruk før avskrevet (eks. nedleggelse eller totalskade)

FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer b) ikke kan brukes fordi driftsmiddels evne (i form av fysiske egenskaper) til å bidra til formålsoppfyllelse er vesentlig svekket (eks. vesentlige skader eller offentlig pålegg som forhindrer bruk), eller c) brukes alternativt (eks. bruksendring) Foreningen ber spesielt om merknader på en slik forståelse av verdibegrepet for varige driftsmidler i kommuner og fylkeskommuner. Standarden legger til grunn at kommunene skal vurdere om det foreligger indikasjoner på vesentlig og varig verdifall på både varige driftsmidler og finansielle anleggsmidler. Kun i de tilfellene slike indikasjoner foreligger, er det nødvendig å beregne virkelig verdi for anleggsmidlet og fastsette behovet for nedskrivning. Høringsutkastet inneholder i avsnitt 3.3 indikatorer på vesentlig og varig verdifall. Foreningen ber spesielt om tilbakemeldinger på hvorvidt indikatorene er dekkende for de tilfeller anleggsmidler bør nedskrives i kommuneregnskapet. Nedskrivning skal foretas til virkelig verdi. Høringsutkastet legger til grunn at virkelig verdi er den høyeste verdien av salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdi er verdien av anleggsmidlets gjenværende tjenestepotensial eller produksjonskapasitet. Vurdering av bruksverdi må skje ut fra en formålsoppfyllelse, hvor bruksverdien må kunne sies å være tilstede så lenge anleggsmidlet brukes som forutsatt. Gjenanskaffelseskost for et sammenlignbart anleggsmiddel gir best uttrykk for anleggsmidlets bruksverdi. Foreningen ber spesielt om tilbakemeldinger på hvorvidt dette anses som beste estimater på virkelig verdi. Dersom det er påvist at virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi, skal det gjennomføres nedskrivning til virkelig verdi. påvirker ikke drifts- eller investeringsregnskapet, men regnskapsføres direkte mot kapitalkonto (egenkapitalen). Foreningens syn er at nedskrivning regnskapsmessig bør behandles på samme måte som avskrivninger, og vises i økonomisk oversikt drift. Foreningen legger imidlertid til grunn at det i dag ikke er hjemmel i regnskapsforskriften til å føre nedskrivninger i driftsregnskapet (med motpost) tilsvarende som avskrivninger. Høringsutkastet bygger derfor ikke på en slik løsning. Vi ønsker høringsinstansenes syn på problemstillingen. Det vises for øvrig til vedlagte utkast til kommunal regnskapsstandard. Høringsutkastet kan følges fra og med regnskapsåret 2007, men er ikke å anse som bindende tilsvarende en foreløpig standard (F) eller endelig standard (KRS). Høringskommentarer sendes innen 30. april 2008 til: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/utredningsleder Knut Erik Lie Serviceboks 2626 Lillehammer eller på e-post til gkrs@oppland.org

Kommunal regnskapsstandard nr 9 Høringsutkast (HU) Desember 2007 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Denne standarden omhandler nedskrivning av anleggsmidler. Standarden gir veiledning til hvordan virkelig verdi skal beregnes og angir indikatorer på varig verdifall. Nedskrivning skal gjennomføres når virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi. Standarden gir også veiledning til reversering av nedskrivning. 2. Nedskrivning vil være aktuelt i de tilfeller bokført verdi på anleggsmidlene, basert på anskaffelseskost, gir et misvisende bilde av virkelig verdi på anleggsmidlene og/eller når bokført verdi ikke gir grunnlag for en fornuftig fordeling av anskaffelseskost over anleggsmidlets økonomiske levetid. 1.1 Avgrensning av virkeområde 1. Alle varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som eies med annet hovedformål enn å oppnå økonomisk gevinst, omfattes av standarden. I all hovedsak vil alle kommunale anleggsmidler inngå i denne gruppen. 2. Standarden omfatter også finansielle anleggsmidler, med unntak for obligasjoner som holdes til forfall. 3. Standarden kommer ikke til anvendelse på pensjonsmidler. 4. Standarden kommer ikke til anvendelse på nedskrivning av anleggsmidler som eies med det hovedformål å oppnå økonomisk gevinst. Kommunal næringsvirksomhet vil alltid ha som hovedformål å oppnå økonomisk gevinst. Økonomisk gevinst og kommunal næringsvirksomhet forstås i denne standarden på samme måte som i forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. 2. REGELVERK 1. Standarden skal gi veiledning til forståelsen av forskrift om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) 8, 4. ledd: Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi i balansen ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 1

2. Kommuneloven 50 nr. 7 a gir bestemmelser om avdrag på kommunens eller fylkeskommunens lånegjeld: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Endringer i verdsettelsen av anleggsmidler i balansen som følge av nedskrivninger eller reversering av tidligere nedskrivninger, vil påvirke fastsettelsen av minste tillatte låneavdrag etter denne bestemmelsen. På den måten vil nedskrivninger og reversering av tidligere nedskrivninger ha innvirkning på driftsregnskapet. 3. DRØFTELSE 3.1 Innledning Prosedyren for vurdering og gjennomføring av nedskrivning kan deles inn i følgende trinn: 1. Vurdere om det foreligger indikasjoner på vesentlig og varig verdifall. 2. Dersom slike indikasjoner foreligger, skal det a) Beregnes virkelig verdi b) Sammenstille virkelig verdi mot balanseført verdi og vurdere størrelsen på verdiforskjellen c) Foreta nedskrivning i regnskapet, dersom verdiforskjellen er vesentlig. Denne standarden gir veiledning til hver av punktene i nedskrivningsvurderingen. 3.2 Definisjoner Følgende begreper anvendes i denne standarden: Virkelig verdi er definert som den høyeste verdien av salgsverdi og bruksverdi av anleggsmidlet. Salgsverdi er det beløp som anleggsmidlet kan selges for i en transaksjon mellom uavhengige parter. Bruksverdi er verdien av anleggsmidlets gjenværende tjenestepotensial eller produksjonskapasitet. Tjenestepotensial er et anleggsmiddels kapasitet til, alene eller sammen med andre anleggsmidler, å bidra i tjenesteproduksjonen direkte eller indirekte til å oppnå fastsatte mål. Tjenestepotensial må vurderes i forhold til formålet med anleggsmidlet. Verdien av langt de fleste kommunale anleggsmidler er knyttet til verdien av å bringe fram tjenester, og ikke til økonomisk avkastning av anleggsmidlet. Gjenanskaffelseskost er det beløp kommunen måtte betalt for anskaffelse av et anleggsmiddel med tilsvarende tjenestepotensial eller produksjonskapasitet, på balansedagen. Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 2

3.3 Vurdere indikasjoner på verdifall 1. Den nedenstående listen av indikatorer er ikke uttømmende. Den er ment å være til hjelp for kommunen for å sikre at relevante forhold tas i betraktning når muligheten for at det har inntruffet et verdifall vurderes. Det er kun vesentlige og varige endringer som indikerer nedskrivningsbehov. 2. Etter regnskapsforskriften skal nedskrivning foretas ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Ved hvert årsskifte må det for eiendeler klassifisert som anleggsmidler, vurderes om det foreligger verdifall. 3. Varige driftsmidler skal vurderes nedskrevet dersom driftsmidlet er helt ute av bruk, dets kapasitet (i form av fysiske egenskaper) til å bidra i tjenesteproduksjonen er vesentlig redusert eller driftsmidlet benyttes til et annet formål enn opprinnelig tiltenkt. Som et minimum skal kommunen vurdere følgende indikatorer på om nevnte forhold har inntruffet: a) Anleggsmidlet tas helt ut av bruk. b) Fysisk skade av anleggsmidlet som forhindrer bruk. c) En vesentlig endring i rammebetingelser som påvirker kapasiteten til anleggsmidlet negativt. Dette kan være teknologiske, juridiske eller politiske rammebetingelser. d) Det fremkommer opplysninger om at byggets tilstand og funksjonsevne er vesentlig redusert slik at bruk forhindres. e) Vesentlige endringer i faktisk bruk av anleggsmidlet som indikerer vesentlig redusert bruksverdi. Eksempler på indikasjoner på varig verdifall er gitt i vedlegg til standarden. 4. Finansielle anleggsmidler vil ofte eies ut fra andre formål enn at de skal anvendes i tjenesteproduksjonen. For slike eiendeler vil vesentlige og varige negative endringer i eiendelens markedsverdi eller forventede oppgjørsverdi innebære at bokført verdi vil gi et feilaktig inntrykk av verdiene i balansen. 5. Indikasjoner som påvirker brukstiden for et avskrivbart anleggsmiddel, innebærer at avskrivningstiden bør revurderes. Etter regnskapsforskriften 8, 2. ledd kan kommunen legge til grunn en kortere avskrivningsperiode enn den som er angitt i 1. ledd, dersom det er åpenbart at den økonomiske levetiden til anleggsmidlet er kortere enn de fastsatte avskrivningsperiodene. Standarden har som utgangspunkt at avskrivningstiden gjennomgås før nedskrivning vurderes. 6. Ved foretatt nedskrivning eller reversering av nedskrivning må avskrivningstiden revurderes. 3.4 Beregne virkelig verdi 1. En eventuell nedskrivning skal skje til virkelig verdi. Med virkelig verdi menes i denne standard den høyeste verdien av salgsverdi og bruksverdi. 2. Salgsverdi er det beløp som anleggsmidlet kan selges for i en transaksjon mellom uavhengige parter. Dersom tilsvarende anleggsmiddel omsettes i et godt fungerende marked, beregnes salgsverdi med utgangspunkt i observert markedsverdi. Dersom det ikke er noe fungerende marked, må salgsverdi estimeres ved beste skjønn. 3. Vanligvis vil bruksverdi være høyere enn salgsverdi. Dersom bruksverdien åpenbart er høyere enn salgsverdi, vil det ikke være nødvendig å beregne salgsverdi. Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 3

4. Bruksverdi er verdien av anleggsmidlets gjenværende tjenestepotensial eller produksjonskapasitet. Vurdering av bruksverdi må skje ut fra en formålsoppfyllelse, hvor bruksverdien må kunne sies å være tilstede så lenge anleggsmidlet brukes som forutsatt. Alternativ bruk av anleggsmiddelet må også vurderes. Et anleggsmiddel som er varig ute av bruk, vil ikke ha noen bruksverdi. 5. Gjenanskaffelseskost for et sammenlignbart anleggsmiddel gir best uttrykk for anleggsmidlets bruksverdi. 6. Gjenanskaffelseskost er det beløp kommunen måtte betalt for anskaffelse av et anleggsmiddel med tilsvarende tjenestepotensial eller produksjonskapasitet, på balansedagen. Estimat på gjenanskaffelseskost skal ta utgangspunkt i fornuftige og holdbare forutsetninger, og skal gjenspeile beste skjønn. 7. For et brukt anleggsmiddel vil bruksverdi være gjenanskaffelseskost av et tilsvarende brukt anleggsmiddel. En praktisk tilnærming er å redusere gjenanskaffelseskost for et nytt anleggsmiddel med akkumulerte avskrivninger basert på gjenanskaffelseskost i bruksperioden. Metoden illustreres nærmere i vedlegg til standarden. 8. Dersom anleggsmidlet er fysisk skadet, vil det være gjenanskaffelseskost av et tilsvarende skadet anleggsmiddel som er bruksverdi. En praktisk tilnærming er å trekke estimerte reparasjonskostnader fra gjenanskaffelseskost for et uskadet anleggsmiddel. 9. Dersom bruken av anleggsmidlet er vesentlig redusert eller forventes å bli vesentlig redusert, vil bruksverdi være gjenanskaffelseskost av et anleggsmiddel med tilsvarende redusert bruk eller tjenestenivå. 3.5 Reversering av tidligere nedskrivning 1. Regnskapsforskriften fastsetter at nedskrivning skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Denne vurderingen foretas på samme måte som ved vurdering av nedskrivning. 2. Som et minimum skal kommunen vurdere om tilsvarende indikatorer som beskrevet i pkt 3.3 viser at grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. 3. Dersom indikatorene viser at det kan være grunnlag for reversering, skal kommunen beregne virkelig verdi på anleggsmidlet. Tidligere foretatt nedskrivning skal reverseres dersom virkelig verdi er høyere enn balanseført verdi. 4. Balanseført verdi etter reversering skal være virkelig verdi, begrenset oppad til verdien anleggsmidlet ville hatt dersom nedskrivning ikke var blitt foretatt. 3.6 Regnskapsføring 1. Dersom det er påvist at virkelig verdi er lavere enn balanseført verdi, skal det gjennomføres nedskrivning. Nedskrivning skal skje til virkelig verdi. 2. påvirker ikke drifts- eller investeringsregnskapet, men regnskapsføres direkte mot kapitalkonto (egenkapitalen). 3. Reversering av hele eller deler av tidligere nedskrevet beløp regnskapsføres direkte mot kapitalkonto (egenkapitalen). 4. Noteopplysninger skal gis i samsvar med KRS nr 6 Noter og årsberetning pkt. 5. For hver gruppe av anleggsmidler skal det opplyses om årets og samlede Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 4

nedskrivninger. Det er netto av nedskrivning og reversering av nedskrivning som skal opplyses i note. 5. Forutsetningene som er lagt til grunn for nedskrivningen, herunder årsak til nedskrivning og hvordan virkelig verdi er fastsatt, bør opplyses i note. 4. ANBEFALING 1. Nedskrivning skal vurderes ved ethvert verdifall. Ved utslag på nedskrivningsindikatorene skal kommunen undersøke nærmere behovet for nedskrivning. 2. Nedskrivning skal foretas ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. 3. Anleggsmidler skal nedskrives når virkelig verdi er vesentlig lavere enn balanseført verdi. 4. Nedskrivning skal skje til virkelig verdi som er den høyeste av salgsverdi og bruksverdi av anleggsmidlet. 5. Gjenanskaffelseskost for et sammenlignbart anleggsmiddel gir best uttrykk for anleggsmidlets bruksverdi. 6. Vurdering av reversering av nedskrivning skjer etter samme kriterier som for selve vurderingen av nedskrivning. Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 5

VEDLEGG 1 Eksempler på indikasjoner på varig verdifall a) Sviktende befolkningsgrunnlag og demografiske endringer fører til nedleggelse av grendeskolen b) Medisinsk utstyr er ikke lenger i bruk eller er svært sjelden i bruk c) Et anleggsmiddel møter ikke oppdaterte miljøkrav, og kan ikke brukes d) En bygning må stenges pga nye krav til brannsikkerhet e) Vannverket oppfyller ikke nye krav til rensing av vann f) Bygging av nytt samfunnshus blir ikke fullført på grunn av miljøhensyn g) En bygning blir ødelagt i brann h) En bygning blir avstengt som følge av svikt i bygningskonstruksjonen i) En bil blir kondemnert som følge av kollisjon j) En skole blir nedlagt og tatt i bruk som lager k) En tilstandsrapport viser at et driftsmiddels tekniske tilstand er vesentlig dårligere enn antatt l) Markedsverdien på et finansielt anleggsmiddel har falt vesentlig m) Et selskap e.l. kommunen eier aksjer eller andeler i, har vist negative resultater over tid n) Kommunen har mottatt informasjon om at en låntaker har betalingsvansker eller har gått konkurs Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 6

VEDLEGG 2 Eksempler på beregning av virkelig verdi 1 Vesentlig endring faktisk bruk av eiendelen Grendeskolen ble bygd i år X0 for 60 mill. kr. Skolen ble nedlagt i år X10 pga sviktende elevgrunnlag og stram kommuneøkonomi. Skolen blir nå benyttet til lager for diverse utstyr for teknisk etat. Bygging av en lagerbygning som dekker teknisk etat sitt behov vil koste ca 2 mill. kr. Velforeningen vil gjerne opprettholde aktiviteten i bygda, og vil overta bygget. Velforeningen kan ikke betale noe for skolen, men argumenterer med at de vil vedlikeholde bygget og arrangere aktiviteter som kommer hele lokalsamfunnet til gode. Anskaffelseskost 60 000 000 Akk. Avskrivninger 15 000 000 (60 mill/40år * 10 år) Bokført verdi X10 45 000 000 Gjenanskaffelseskost 2 000 000 Akk. Avskrivninger 400 000 (2 mill/50 år * 10 år) Bruksverdi X10 1 600 000 Salgsverdi 0 Virkelig verdi 1 600 000 Nedskriving 43 400 000 Fysisk skade av anleggsmiddel Skolen ble bygget i år X0 for 50 mill. I år X19 ble bygningen skadet i brann. Av sikkerhetsmessige årsaker ble skolen stengt. Reparasjonskostnadene etter brannen vil komme på 35,5 mill. Anskaffelseskost for en ny skole i X19 vil sannsynligvis være rundt 100 mill. kr. Skolen har ingen salgsverdi. Anskaffelseskost 50 000 000 Akk. Avskrivninger 23 750 000 (50 mill/40år * 19 år) Bokført verdi X19 26 250 000 Gjenanskaffelseskost 100 000 000 Akk. Avskrivninger 47 500 000 (100 mill/40 år * 19 år) Bruksverdi X19 52 500 000 (uskadet skole) Reparasjonskost. 35 500 000 Bruksverdi X19 17 000 000 (brannskadet skole) Salgsverdi 0 Virkelig verdi 17 000 000 Nedskriving 9 250 000 1 I eksemplene forutsettes det at avskriving starter samme år som anleggsmidlet er anskaffet eller tatt i bruk. Vedtatt av foreningens styre 6. desember 2007 Side 7