2018 ÅSERAL KOMMUNE LJOSLAND RENSEANLEGG - UTSLIPPSSØKNAD Oddvar Kjellesvik 003.002 26.01.2018
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Søker 2.0 Forurensningsforskriften og virkeområde 3.0 Etablering og drift av utslippet 4.0 Plassering av renseanlegg og utslippsted 5.0 Utslippets størrelse 6.0 Beskrivelse av utslippsted og utslippsanordning 7.0 Berørte interesser 8.0 Parter som varsles 9.0 Samtykke fra kommunens planmyndighet VEDLEGGFORTEGNELSE A: Forurensningsforskriftens 13 B: Vannmengder tilført renseanlegget C: BOF 5 tilført renseanlegget D: Pe-belastning beregnet etter BOF 5 E: Vannmengde og BOF 5 tilført renseanlegget F: Abonnentutviklingen på Ljosland G: Nytt renseanlegg - Plassering 1
1.0 SØKER Søker for utslippstillatelsen er: Åseral kommune Drift og vedlikehold Gardsvegen 68 4540 ÅSERAL 2.0 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OG VIRKEOMRÅDE Utslippstillatelse søkes etter: Forurensningsforskriften - Del 4 Avløp Kapittel 13 For utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann. 3.0 ETABLERING OG DRIFT AV UTSLIPPET Kjemisk renset avløpsvann slippes ut via bekkeinntak til fjelltunnel mellom Langevatn og Åstøl. Urenset overløp fra renseanlegget ledes til en utjevningstank med tilbakepumping til renseanlegget. Nødoverløp fra utjevningstanken føres ut i Farånæ. Det er ingen pumpestasjoner i nedbørsfeltet til Farvatn. Urenset overløp fra en pumpestasjon ved Ørnefjell ledes til tilliggende overløpstank med tilbakeløp til pumpestasjonen. Nødoverløp fra overløpstanken føres ut i bekk med avløp til Urenset overløp fra en pumpestasjon ved Farånæ og en i Ljoslandsgrenda ledes til tilliggende overløpstank med tilbakeløp til pumpestasjonen. Nødoverløp fra overløpstankene føres til Farånæ og Slamavskilt overløp fra en pumpestasjon i Ljoslandsgrenda ledes til Kjemisk eller kjemisk-/biologisk renset avløpsvann, se kap. 4, skal føres til nytt bekkeinntak og ny fjelltunnel mellom Langevatn og Åstøl. Dersom noe avløpsvann fra renseanlegget må ledes til Ljoslandsvatn, skal dette primært være kjemisk eller kjemisk/biologisk renset 2
avløpsvann. Urenset overløp og nødoverløp fra nytt renseanlegg vil primært bli ført til nytt bekkeinntak og ny fjelltunnel mellom Langevatn og Åstøl. Det er ingen pumpestasjoner i nedbørsfeltet til Farvatn. Urenset overløp fra en pumpestasjon ved Ørnefjell ledes til tilliggende overløpstank med tilbakeløp til pumpestasjonen. Nødoverløp fra overløpstanken føres ut i bekk med avløp til Urenset overløp fra pumpestasjoner i Ljoslandsgrenda ledes til tilliggende overløpstank med tilbakeløp til pumpestasjonen. Nødoverløp fra overløpstanken føres til Renset nødoverløp fra en pumpestasjon i Ljoslandsgrenda og en ved Farånæ ledes til Farånæ og 4.0 PLASSERING AV RENSEANLEGG OG UTSLIPPSTED Renseanlegget er plassert oppe ved Farvatn med utvendig avrenning til Farånæ. Utslippsted, se kap. 3. Renseanlegget blir plassert nede i Ljoslandsgrenda, se vedlegg G, med utvendig avrenning til Utslippsted, se kap. 3. 5.0 UTSLIPPETS STØRRELSE I perioden 2016.02.02 2017.02.02 er maksimal timetilrenning (m 3 /t) i hvert døgn (Q maks.time ) inn til eksisterende renseanlegg målt. På grunnlag av disse målingene har kommunen utarbeidet en kurve for prosentandel med maksimal timetilrenning i hvert døgn (Q maks.time ) større enn, se vedlegg B. Kurven er i henhold til beskrevet oppsett i Rapport 168/2009 fra Norsk Vann, figur 2.1 for 420 hytter/fritidsleiligheter/boliger hvorav ca. 10 enheter er boliger. Av kurven fremgår følgende: Q dim. 420 = 6 m 3 /t (For 50 % -punktet) Q maks.dim. 420 = 14 m 3 /t (For 5 % -punktet) 3
For en tilsvarende/ekvivalent tettbebyggelse gir dette: Basert på dimensjonerende tilrenning: Q dim =(200xk maks +100)xpe:24 = 6000 som etter flere gjennomregninger gir pe = 225 og k maks = 2.7 Basert på maksimal tilrenning: Q maks.dim. =(200xk maks +100)xpe:24x2 =14000 som etter flere gjennomregninger gir pe =270 og k maks = 2,6 Her må det høyeste antall pe legges til grunn for pe-beregningen. Dette betyr at det årlige avløpet på Ljosland i måleperioden basert på tilførte vannmengder til renseanlegget tilsvarer en ekvivalent tettbebyggelse på 270 pe. I perioden 2017.06.19 2017.10.23 er BOF 5, Q maks.dim og Q døgn målt flere ganger for 424 hytter/fritidsleiligheter/boliger tilknyttet hvorav ca. 10 enheter er boliger. Målingene fremgår av vedlegg C. Når det forutsettes at hver person (pe) produserer 60 g BOF 5 pr. døgn, er antall pe på hyttene beregnet i vedlegg D og deretter lagt inn på vannmengdekurven i vedlegg B, se vedlegg E. En trendkurve for pe-belastning basert på BOF 5 fremgår også av vedlegg E. Basert på BOF 5, Q maks.dim og Q døgn tilrenningen betyr dette at Q dim = 200 pe (50 %-punktet) og Q maks.dim. = 900 pe (5 %-punktet) i måleperioden 2017.06.19 2017.10.23. Også her må det høyeste antall pe legges til grunn for peberegningen. Dette betyr at avløpet fra 424 hytter/fritidsleiligheter- /boliger tilknyttet hvorav ca. 10 enheter er boliger på Ljosland i måleperioden basert på tilførte BOF 5, Q maks.dim og Q døgn tilsvarer en ekvivalent tettbebyggelse på 900 pe. Konklusjon: Basert på høyeste beregnede verdier tilsvarer avløpsvannet fra 424 hytter/fritidsleiligheter/ boliger på Ljosland Hydraulisk 270 pe i en tettbebyggelse Biologisk 900 pe i en tettbebyggelse Vedlegg F viser abonnentutviklingen/antall hytter/fritidsleiligheter- /boliger på Ljosland fra 1999 til 2017. Kurven har en jevn bratt stigning fram til 2008. Basert på denne utviklingen ble det lagt opp til 3000 hytter/fritidsleiligheter/boliger på Ljosland i kommuneplanen. Mellom 2008 og 2017 har veksten vært langt lavere og det synes derfor urealistisk å bygge et renseanlegg for 3000 hytter/fritidsleiligheter/boliger. 4
Basert på forventet vekst på Ljosland søkes det om utvidelse av dagens utslipp til 900 hytter/fritidsleiligheter/ boliger som biologisk tilsvarer avløpsvann fra 1910 pe i en tettbebyggelse målt som BOF 5 hydraulisk tilsvarer avløpsvann fra 575 pe i en tettbebyggelse målt som m 3 /t 6.0 BESKRIVELSE AV UTSLIPPSTED OG UTSLIPPSANORDNING Utslippet fra renseanlegget skjer via påslipp i bekkeinntak til eksisterende tunnel mellom Langevatn og Åstøl. Påslippet ligger noe overfor dagens renseanlegg. Tilførselen skjer fra pumpestasjon i renseanlegget. Urenset/renset nødoverløp ledes til Farånæ. Utslippet fra det nye renseanlegget skal skje via påslipp til nytt bekkeinntak til den nye tunnelen mellom Langevann og Åstøl. Selve påslippet/bekkeinntaket blir liggende noe overfor dagens påslipp/bekkeinntak. Tilførselen vil skje via to eksisterende pumpestasjoner fra det nye renseanlegget i Ljoslandsgrenda. Renset nødoverløpet vil bli ført ut i Ljoslandsvatn ved selvfall eller pumping. Middelvannføringen i tunnelen er ca. 12 m 3 /t. Pålagt minstevannføring fra dam Langevatn til Ljoslandsvatn er: 0,4 m 3 /t fra 1. mai til 30. september 0,2 m 3 /t fra 1. oktober til 30. april 7.0 BERØRTE INTERESSER Farvatn er i dagens og framtidens vannkilde for hele Ljoslandsområdet. Agder Energi har store vannmagasininteresser i området. Brukerne av hytter/fritidsleiligheter/boliger i området har store turinteresser i området. Gardsbrukene har jordbruksinteresser i området. 5
Farvatn er i dagens og framtidens vannkilde for hele Ljoslandsområdet. Agder Energi Vannkraft har store vannmagasininteresser i området. Brukerne av hytter/fritidsleiligheter/boliger i området har store turinteresser i området. Gardsbrukene har jordbruksinteresser i området. 8.0 PARTER SOM VARSLES Følgende parter vil bli varslet om utslippssøknaden: Fylkesmannen Fylkeskommunen Helsemyndigheten i Åseral kommune v/ kommuneoverlegen Velforening for Kløyvstøl Velforening for Oddan Ljosland Vest velforening Åseral fiske administrasjon Agder Energi Vannkraft Naboer til nytt renseanlegg Kunngjøring vil bli annonsert i avisen Fedrelandsvennen og lagt ut på www.aseral.kommune.no og på rådhuset i Kyrkjebygd. 9.0 SAMTYKKE FRA KOMMUNENS PLANMYNDIGHET Søknad om dispensasjon er sendt planmyndighet og under behandling. Kristiansand, 26.01.2018 For Åseral kommune Drift og vedlikehold (sign.) 6