v Nr. 4 Høsten 2013 Årgang 24 Den tids mote Mange var kledd i gammel stil (ca. 1860) på bygdetunets arrangement i slutten av juli. (Les mer på side 8 og 9.) 1 (Foto: Solvor Alstad)
Livets gang Okkenhaug kirke, Levanger: 9. juni Odin Højem Garmager Døpte: Egnund: 23. juni Torarin Dahlen Dalen: 1. sept Jonathan Brænd Nyvoll 1. sept Noah Nathaniel Kristiansen Streitlien Vigde: Dalen: 22. juni Torgunn Brohaug og Roger Ulvund 03. aug Bodil Garmager og Erik Højem (viet Setalsjølia) : 31. aug Ingrid Øien og Kim Kartrud (Gammelsetra): 11. aug Kristian Skomakerstuen Døde: Dalen: 26. juni Magnus Holmen Egnund: 31. mai Einar I. Wangen : 02. juli Magnhild Alander DEN NORSKE KIRKE Øvre og menigheter Kirkekontoret, 2580 www.folldal.kirken.no Sokneprest Jon Olav Ryen Fridag mandag Tlf. 62 49 10 00 (kont.) 900 12 378 (mob.) E-post: soknepresten@folldal.kirken.no Daglig leder Solveig R. Elgevasslien Tlf. 62 49 10 00 (kont.), 62 49 39 28 (priv.) E-post: kyrkjevergen@folldal.kirken.no Menighetssekr. Mona Midtskogen Voll Tlf. 62 49 10 00 (kont.) 62 49 30 17 (priv.) Organist Irina Grechaniuk, tlf. 463 79 284 Kirketjenere : Bård Høisen Lohn, tlf. 979 59 060 Dalen: Mari Spydevold, tlf. 403 28 031 Menighetsråd/sokneråd/kapellutvalg : Magnhild Brandsnes (leder) tlf. 900 20 096 Øvre : Per T. Borkhus (leder) tlf. 62 49 30 83 Egnund kapellutvalg: Olav Strypet (leder), tlf. 950 32 265 Diakoniutvalg Kari Garmager, Evy Kjølle, Petra Nyheim, Kari Nyvoll, Reidun Phillips. Givertjenesten for prestegjeld Kirkekontoret, 2580 Bankgiro: 1822.07.46646 Konto for frakt av brukte klær: 1822.14.11621 FOLLDAL MENIGHETSBLAD Redaksjonskomite: Arild Alander, Solvor Alstad, Oddfrid Eriksrud, Kari Garmager, Jon Olav Ryen (red.). Vararepr. Reidun Phillips. Ansvarlige utgivere: menighetsråd og Øvre sokneråd. Bladets adresse: Kirkekontoret, 2580. Bankgiro: 1895.25.27688 Neste nummer kommer ut ca. 12. desember. Stoffrist: 15. november. Kirkens SOS for Hedmark og Oppland: Åpent hver natt for deg som trenger en å snakke med (kl 21-06) Tlf 815 33 300 Kirkestua tlf. 62 49 00 85 2
Ord til ettertanke: Ny salmebok Den nye salmeboka kjem truleg ut til advent i år, og får tittelen Norsk Salmebok 2013. Salmeboka kjem til å innehalde ca. 1.000 salmenummer med tilsvarande tekstar. Attåt kjem eit utval av bibelske salmar. Talet på nye salmar er 240, og av desse er 39 % på nynorsk og 61 % på bokmål. I tillegg er det 15 salmar på kvart av dei tre samiske språka. Den salmeboka vi har no, Norsk Salmebok (raud eller grå), kom ut i 1985. Den avløyste Landstads reviderte salmebok, som kom ut i 1924. Det vil seia at den same salmeboka var i bruk i 61 år, eit tidsrom med store endringar i samfunnet. Diskusjonane har gått livleg for seg om kva for salmar som skal med, og kvar som skal ut i den nye salmeboka. Skal tekstar frå tidlegare tider gjevast att i original språkdrakt, eller skal den skrivast om til dagens skriftspråk? Her er meiningane mange og delte. Men kva er ei salme? Stutt sagt, så er det songar som er skrivne til bruk i kyrkja og gudstenesta. Vi har hymner, takkesalmar, bønnesalmar m.m. Ofte høyrer vi det er ukjente salmar. Noko er nytt, og noko er kanskje for gamalt. I salmeboka finn vi mange vakre salmar, både med tekst og melodi. Av og til finn vi fleire ukjente, som har så bra tekst og / eller melodi at vi gjerne vil bruke dei og gje dei vidare til dei som kjem til kyrkja. Ei salme er ein heilskap av tekst og musikk. Og som vil møte oss i glede, sorg, kvardag og fest. Tekstar og tonar som kan låne oss ord når vi ikkje har det sjølve. Så ventar vi på den nye salmeboka. Kari Garmager. 3
Fra til Stiklestad Det har nå gått 10 år siden det gamle stabburet på Steinhaugen ble bygget om til kapell og vigslet. Siden har det vært holdt jevnlige gudstjenester i dette gudshuset. I sommer ble kapellet tatt ned, og skal neste år settes opp igjen på Stiklestad. Menighetsbladet tok turen til gården Steinhaugen i Husomgrenda, der Jon Føyn Johannessen (fader Jonas) fortsatt bor. Jo, det kommer til å stå midt mellom Stiklestad kirke og det katolske kapellet på stedet. På den måten forenes de store kirkesamfunnene på en fin måte på samme sted: Den lutherske, katolske og ortodokse tro, hver med sitt kirkebygg ved siden av hverandre. Det synes jeg er fin symbolikk. Dessuten er det jo folldalstømmer som nå inntar Stiklestad. Når jeg svinger inn på tunet på gården, ser jeg straks at det er noe som mangler. I 10 år har Olavskapellet stått nedenfor selve tunet, med sitt kors på taket. Men inne i hovedhuset er det som før når Jon åpner døra. En stue med mange bøker, kristne symboler og et hyggelig kaffebord. Som så ofte før har Jon besøk fra venner i den ortodokse menighetene i Oslo. Jeg hilser på Guro og Bjørg, som ved flere anledninger har vært på gården og hjulpet til i forbindelse med gudstjenestefeiringer. Grunnstein lagt ned i sommer Nå er en ny periode begynt for gården og for deg selv, Jon? -Ja, det ble etter hvert nødvendig å ta en avgjørelse med hensyn til kapellets og gårdens framtid. På grunn av sykdom måtte en forandring til. Nå er jeg meget godt fornøyd med at kapellet skal flyttes til Stiklestad. Gården er forresten lagt ut for salg. Men jeg vil fortsatt bo her i. Hvor på Stiklestad skal kapellet stå? 4 Er gjenoppbyggingen av kapellet startet allerede? Nei, men grunnsteinen ble lagt ned ved en symbolsk handling for noen dager siden (28. juli, red.anm.) ved en bønnestund og vannvelsignelse på tomten der kapellet skal settes opp. Byggmester fra Når håper dere at kapellet er ferdig satt opp igjen på Stiklestad? Vi regner med og tror at det kan stå ferdig i løpet av 2014. Neste år er det nemlig tusenårsfest for Hellig Olavs dåp. Antakelig kan kapellet innvies i forbindelse med denne feiringen, forteller Jon. Jon overlater ikke gjenoppbyggingen av kapellet til hvem som helst. Det blir Bjørge Plassen som skal bygge det opp igjen, drøyt 10 år etter at han satte det opp på Steinhaugen. Ja, byggingen blir i de beste hender. Det er jeg glad for, fortsetter Jon. Internasjonal kirke Fortell litt om den ortodokse kirke og tro. (Fader Jonas har ingen problemer med å svare. Intervjueren har imidlertid visse vansker med å få referert alt det han har å fortelle:) Den ortodokse kirke hadde felles tro og tilhørighet med alle andre kristne til år 1054. Da ble det et brudd mellom vår kirke og den katolske. Vi betrakter oss som arvtagere av den apostoliske tro og praksis, med føler samtidig sterk enhet med alle andre kristne som tror på den treenige Gud. Våre gudstjenester legger stor vekt på det estetiske og på liturgien. Hellig Olav, som døde på Stiklestad, møtte forresten mye av østlig, ortodoks tro og kultur,
noe som har formet også vår kultur og historie her i Norge. Du har pleiet omgang med kirketopper fra Russland og Hellas. Har den ortodokse kirke én samlende leder? Nei, hver gren av kirken styrer seg selv, uten en samlende pave øverst. Samtidig er vi felles om den ortodokse tro og praksis. Jon, senere fader Jonas, ble døpt i den ortodokse kirke i Hellas. Nå er det vanskeligere tider også for kirken i Hellas, på grunn av de økonomiske problemene. Men Jon forteller at det drives et godt sosialt arbeid i kirkelig regi i landet. Dette skjer også i Russland, som jo også er et land hvor den ortodokse kirke står sterkt. 5 Treenighetsklosteret Inntil for kort tid siden stod det Treenighetsklosteret på skiltet ved riksvegen nedenfor Steinhaugen. Skiltet er nå tatt ned. Jon og hans medarbeidere planla å opprette et klosterfellesskap her. Selv om dette ikke ble noe av, har Olavskapellet stått i og vitnet om kristen tro og kultur i østlig form de siste 10 årene. Mange arrangementer har funnet sted her: Ikonutstillinger, olsokfeiring, gudstjenester. Også barnedåp i regi av Den norske kirke har blitt forrettet i det vakre kapellet. Bjørg og Guro, besøkende fra menigheten i Oslo, er enige med Jon i at kapellet nå vil få en fin plassering på Stiklestad: - Stabburet fra Steinhaugen blir nå plassert midt i det kirkelige sentrum i Norge, samstemmer de. Idet jeg takker for meg og svinger ned mot riksvegen igjen, tenker jeg: Skiltet er borte, men vitnesbyrdet om den treenige Gud lever videre hos våre venner i de ortodokse kirker. JOR
Diktet mitt Jeg har valgt et dikt av Kåre Holt. Det gir håp for framtida: De unge slekter En gang i fjerne tider trellet i andres jord fedre som møtte sulten uten et ord. Nådeløs lå en vinter over vårt nakne land. Da så de våren komme kvinne og mann. Den gang da far min løftet fanen i tro og tross, sådde han korn og frihet, sådde for oss. Over ham sprang en stjerne, under ham sang en jord. Slik ble mann en såmann for barn og mor. Over deg sprang en stjerne, dypt i deg sang et hav! Dyr var din drøm om freden som krigen gav. 6 Du er den unge skaper, kornet ditt våpen, bror. Så la din sang få klinge vidt over jord. Barn skal bli født og vokse inn i en ufødt tid. La dem da modig møte den gode strid! Landet ble ditt, og kornet duver i sol og vind. Nå skal de unge slekter høste det inn. Til neste gang vil jeg utfordre en daling, Herleiv Dahlen. Nils Johan Alstad
Miljøhjørnet Mat på bordet Det er ingen selvfølge å spise seg mett. Det er derfor en god skikk å synge eller be bordbønn før måltidet. I mange lag og forsamlinger er dette sedvane fortsatt, for eksempel ved minnesamvær. Da er det godt å samles om et felles bordvers hvor vi takker for maten vi skal spise. Det mest kjente bordverset her i vår bygd er Gud signe maten på vårt bord. I noen sammenhenger, som her skal være unevnt, blir derimot en del bordvers direkte banale. Dette skjer når vi ikke kommer lenger enn til å takke kua for melka eller jorda for brødet. For står det ingen kraft eller guddom bak naturen? Er jorda en automat? Dess nærmere vi lever innpå naturen, desto større innsikt får vi også i naturens under og fantastiske egenskaper. Mange mennesker lever i dag ganske fjernt fra natur og matproduksjon, og har kanskje heller ikke den nærhet til maten på bordet som mange av oss andre har. Mat og drikke har ikke laget seg selv. Produsenter og arbeidere står bak, og har bearbeidet jord og fôret dyr for å mette munnene til dem som kjøper produktet. Å sette pris på mat og drikke innebærer også å ta vare på og ikke kaste fullt brukbar mat. I mange tilfeller er datostemplingen bare veiledende! Om datoen har gått ut, kan produktet være like godt. Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rett tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det gode. (Salmenes bok, 145,15-16) JOR 7
Glimt fra menighetslivet Liv på gammelt tun: Fra friluftsmessen med påfølgende liv i stuguom søndag 21. juli i Uppigard Streitlien. Mange var kledd i gammel stil (tilsvarende ca 1860). Etter messa var det kunngjøringer ved lensmannens representant på kirkebakken. Deretter var det kaffe og kaker til folk fra både embetsstanden og allmuen... Spørrekonkurranse og demonstrasjon av ulike håndverk og matlaging hørte også med til arrangementet. (Foto: Solvor Alstad og Jens Jørgen Jensen) 8
Glimt fra menighetslivet 9
Fra kjøkkenvinduet Under denne vignetten skriver vår spaltist om stort og smått fra sitt utsiktspunkt på kjøkkenet. Ja, så er nok en sommer forbi snart, og høsten rykker stadig nærmere. Men enda (august) kan man glede seg over varm luft og blomster. Det har vært en flott juli med mye sol og varme, ja, faktisk så varmt at en måtte trekke inn i skyggen. Ikke noe sted er finere enn når det er strålende sol og blå himmel. I juni var det voldsomt med nedbør. Regnmåleren rant full rett som det var, men det var god temperatur. Været skapte de frodigste grøftekantene jeg kan huske. Det bugnet av de nydeligste markblomster i alle slags farger. Jeg har fylt blomstervasene, så det har vært sommer inne også. Nå har geiteramsen tatt over med sin røde fargeprakt, prestekrager og blåklokker synger på siste verset. Kanskje er det Kirsti Sparbos: «En sommer er over, men vi ses igjen til neste år». Og det håpet får vi slutte oss til. Det var et sterkt skille mellom by og land den Sommeren er ofte en travel tid. En skal rekke gangen. Vi visste ikke så mye om livet i byen, over så mye i denne lyse årstiden, og da kan og jeg tror ikke de få turistene som kom visste det ofte bli ganske hektisk. Derfor har jeg alltid så mye om seterlivet heller. Jeg husker en likt høsten veldig godt. De lange, mørke morgen min onkel hadde fått kua over elva for høstkveldene roer ned og en kan kose seg de skulle beite på andre sida den dagen. Siste inne med bøker og håndarbeid. Alt faller liksom kua var i elva da to bydamer kom og fikk se mer til ro. For 60 år siden var de første kua i elva med vann oppunder juret. Den ene dagene i september tid for å flytte ned fra setra utbrøt forskrekket: «Gid nå kommer det vann i i Rendalen. Da var det slutt på ysting, kjerning melka». Onkelen min klarte å holde seg alvorlig av smør og et rikt seterliv. Det var alltid vemodig og forklarte dem at det var derfor melka å legge de gamle, værbitte tømmer- ble separert for å skille vann og melk. Dette veggene bak seg. Livet på de gamle setrene i godtok de uten videre og min onkel fikk en Misterdalen er noe jeg alltid minnes med god historie å fortelle. glede. Jeg var der en tur i sommer, men nå er fjøsdørene stengte og seterhusene er leid ut til Jeg har tenkt mye på dette skille mellom by og turister eller de står og forfaller. Der det var land. Det var veldig vanskelig for meg å finne kubjeller og sauebreking høres nå bare suset meg til rette i Oslo da jeg kom dit som tiåring. fra elva. Det var turister den gangen og, men For det første så snakket jeg dialekt, og det var de gjorde ikke så mye av seg. På de gamle ikke bra den gangen. På skolen var det rene kjente stiene møter jeg nå fremmede med jente- og gutteklasser. Jeg kom fra blandet propper i ørene og allslags avansert utstyr for klasse og var vant til å leke med gutter, klatre å ta fisken. Vi lagde våre egne fiskestenger i trær, ake på låvetaket, seile på flåter på flomvannet med senn og krok. Agnet var «gørsild» som vi om våren og omgås mange dyr. Vi var fanget i småbekkene. Det hendte vi fikk små- aldri så rene og pene og en sommer uten 10 ørret og da var ikke veien hjem lang for fangsten måtte stekes med en gang. Der melkesåene ble satt i bekken til avkjøling, lå nå ølbokser for å bli kalde. Den gamle badekulpen var fremdeles i bruk heldigvis. Alle trøene ble slått, hesjet og fôret ble lagret i de små løene. Det måtte kjøres ned til bygda før det ble for mye snø. Jeg var ikke så glad i hesjinga, for det var hoggorm i graset og de er jeg livredd den dag i dag. I stedet fikk jeg ofte den tunge og kjedelige jobben med å dra slipesteinen. Det ble slått i hjel mye hoggorm på setervollene om somrene. Jeg husker min far fortalte om en gammel original som hadde ei hytte helt nede ved elvekanten. Han hadde orm i hytta si. De lå rundt peisen og varmet seg. Foran senga si hadde han tegnet en strek. Hvis ormen kom over streken, var han nødt til å slå den i hjel. I dag ligger den gamle stua hans i ruiner og ingen har sett orm der på mange år.
skrubbsår på knærne var en bortkastet sommer. Bare det å bo i fjerde etasje i en blokk var et mareritt for meg som var vant til å gå rett ut på bakken. Da jeg flyttet til byen, fikk jeg streng instruks av min gamle mormor som bodde på Majorstuen om at pene piker hverken skulle løpe eller plystre, og de måtte passe på å gå med bena utover. For meg var det jo som å komme i et fengsel de første årene. Men heldigvis ble alle ferier tilbrakt i min barndoms dal. Etter hvert som jeg ble eldre, ble jo bylivet ganske morsomt, men jeg kunne aldri tenke meg å bo der. Det er fint med en liten bytur, men du verden hvor godt det er å komme til igjen. Jeg fikk et spørsmål av en gammel venn i vår om hva som var meningen med livet. Jeg klarte ikke å gi han et godt svar, men jeg har tenkt mye på det. Hvis jeg snur litt på det og sier hva gir livet mening, så er det litt lettere. For jeg har helt klart for meg hva som gir mitt liv mening. Det er når familien er frisk og fornøyde, når en kan våkne og ha en ny dag å bruke på noe en liker å drive med. Det er når en liten barnehånd stolt overrekker et par halvvisne blomster som bare lengter etter vann og sier: «Se, mommo, jeg har plukket fine blomster til deg». Å drikke formiddagskaffe ved kjøkkenbordet og møte to øyne som bare vil meg vel. Det er også å gå tur med hunden høyt oppi lia her og se mot Rondane og utover bygda. Det er også å ha gode venner som kommer på besøk eller ber oss ta en tur innom. Kort sagt så er det alt det som gjør meg varm innvendig og får meg til å fryde meg over livet. Så håper jeg på en fin bærhøst og mange fine bærturer og at værgudene kan ødsle litt sol og varme over oss utover høsten. Solvor Alstad 11
Ny salme Herren kler oss i sin kraft! Av Morten Chr. Abrahamsen Herren kler oss i sin kraft! Alt som han må ville, fremgår fra den ene akt, hjertets angst å stille. Intet kan vi selv forstå, kjærlighet han lover, oss som reises for å gå, mens en verden sover. Jesus fyller oss med tro! Lysets ord han taler. Veien, sannhet, frem til liv, som han varmt befaler. Engler bringer kraften frem til de mørke steder. Og vår Gud er hjertets venn, slik han kjærlig leder. Gjennom farer, sorg og savn, alt som vi må lære. Det er kraft i Jesu navn, bønnen vår vil ære; Herrens seier, korsets lys, kraftens dag på jorden. Vi vil reises, løftes til væren og til vorden. Mektig herre lover alt som han skjønt vil holde. Om vi bare jevnlig lar våre hender folde. Med den bønn som evig står - det kan hjertet like - når vi hører Fader vår! nær til vår Guds rike. Forfatteren av denne salmen bodde i Tynset en periode for få år siden. Han holdt også konserter. bl.a. i kirke. 12
- selskapslokale med særpreg - Kvebergsøya Gard Velkommen til oss! Møte- og konferanselokaler med digitalt utstyr For 20 til 48 personer Overnatting i miljø fra oldemors tid Kjøreoppdrag og kanefart Ring for menyforslag og priser Fjøset er et unikt lokale velegnet til feiring for lag, foreninger, firma, jaktlag, bursdager, barnedåp og konfirmasjon. Eris Davids & Martin Kjønsberg 2582 Grimsbu Telefon 62 49 03 33 Mob: 4161 3941 / 9524 1571 www.kvebergsoeya.com post@kvebergsoeya.com 50-årskonfirmantfesten blir arrangert lørdag 14. september. Etter gudstjeneste og fotografering i kirke blir det samling i Rondaheim, Atndalen (ikke Rondeslottet, som forrige menighetsblad kunne melde). Innsamlingen av klær fortsetter. Nøkkel til lageret på Verket gamle skole kan hentes på kommunens servicekontor. Klærne, som må være hele og rene, sendes til Estland. Vi er takknemlige for støtte til frakt. Denne kan betales inn til konto 1822.14.11621. Småplukk Giroblanketten innlagt i dette bladet gjelder, som vanlig i høstnummeret, givertjenesten i menigheten. Formålet er arbeidet blant barn og unge. Barnelaget har ikke vært i drift siden i fjor, men det arbeides med å få dette i gang igjen. I tillegg er det to faste samlinger for barn og unge som menigheten har innarbeidet: Lys Våken, overnatting i kirken for 11-åringer første helga i advent. Dessuten vil det på vårpar- 13 ten igjen bli arrangert Tårnagenthelg for 8- og 9-åringer (ikke nevnt på selve giroblanketten). På forhånd takk for ditt bidrag! Ny salmebok. Som det framgår av ord til ettertanke på side 3, lanseres ny salmebok for Den norske kirke 1. søndag i advent. Innføringen av salmeboka vil imidlertid ikke skje samtidig i alle menigheter. Det koster ganske mye å kjøpe inn nye sett med bøker til alle kirker. Dette må derfor forberedes i budsjettsammenheng. Det er menighetsmøtet (avholdes vanligvis etter en gudstjeneste) som avgjør saker vedrørende innføring av ny salmebok og liturgi.
Folldøler besøkte Bergstadens Ziir Menighetsturen i år gikk til Røros. På veien var det kaffestopp på Malmplassen på Tolga, hvoretter turen gikk videre til Bergstaden og besøk med omvisning i den store og vakre kirka, som er temmelig nyrestaurert. Etterpå var det middag på Vertshuset før hjemreisa. Det var diakoniutvalget og menighetene i som arrangerte turen, som gikk 12. august. Røroskirka kalles gjerne Bergstadens Ziir. Ordet sir betyr pryd, og det er et meget treffende ord om dette fantastiske kirkebygget. Det er andre kirka på Røros, bygd i åra 1780-84. Den første vart bygd få år etter at gruedrifta kom i gang og smeltehytta vart bygd ved Hitteråa midt i 1640-åra. Den storslåtte katedralen, om vi så skal bruke det ordet, har ikke mindre enn om lag 1600 sitteplasser og er ei av landets største kirker. Den første kirka på Røros var bygd i tre, mens Bergstadens Ziir er bygd i stein. Og det er utallige steinlass i de tjukke veggene. Det var Rørosverket som bygde kirka, og den kosta 23.000 riksdaler, noe som tilvarte Vår egen organist, Irina Grechaniuk, spilte et par stykker på klaveret i Bergstadens Ziir. Under: Folldølene ser seg om i den flotte kirka. omtrent 450 årslønninger for en vanlig gruvearbeider. Lokal byggmester var Svend Aspaas, som også stod bak noen andre kirker, blant anna Sør- Fron. AA Mot alteret, med prekestolen midt over. Under: Bakover, mot inngangen, med den såkalte kongelosjen over. 14
Grimsbu Turistsenter Motell og Camp **** Hverdager kl 08.00 - kl 22.00 Søndager kl 09.00 - kl 19.00 Middag kl 13.00 - kl 19.00 Grillmat til kl 22.00 Selskapslokaler - Møtelokaler - Kafeteria - Hytter - Rom - Camping 2582 Grimsbu e-mail: mail@grimsbu.no Telefon 62 49 35 29 Fax 62 49 35 62 Ta kontakt, vi hjelper til med arrangementer! Utleie Kurs Salg www.grimsbu.no/fritid tlf. 915 74 134 roar@grimsbu.no Totalleverandør av trykksaker og grafiske tjenester Trykksaker, aviser og tidsskrifter - Brosjyrer, hefter og bøker - Fargekopiering - Salg av papir og konvolutter med/uten trykk - Gravsanger i farger og med personlig preg - Konfirmasjons- og bryllupssanger Abonnér på s Marked - så får du vite hva som rører seg i bygda. Telefon 62 49 05 55 E-post: post@infotek.as 15
Velkommen til kirke! FOLLDAL FOLLDAL MENIGHETSBLAD MENIGHETSBLAD Ansvarlige Ansvarlige utgivere: utgivere: menighetsråd menighetsråd og og Øvre Øvre sokneråd sokneråd Returadresse: Returadresse: prestekontor, prestekontor, 2580 2580 Utforming: Utforming: Infotek Infotek AS, AS, 2580 2580 8.. sept 16. søndag i treenighetstiden Matt 11, 16-19 11.00 Egnund kpl. Ryen. Høymesse med nattverd. 14. sept (lørdag) 18.00 krk. Ryen. Kveldsmesse med 50-årskonfirmanter. festsamvær i Rondaheim. 15. sept 17. søndag i treenighetstiden Mark 5, 35-43 11.00 Dalen krk. Ryen. Høsttakkefest. Presentasjon av nye konfirmanter. Kirkekaffe. Offer: Menighetsarbeidet. 19.00 krk. Ryen. Høsttakkfest. Presentasjon av nye konfirmanter. Offer: Kirkelig pedagogisk senter (IKO). 22. sept 18. søndag i treenighetstiden Mark 1,40-45 11.00 Rondaheim. Ryen. Gudstjeneste med kirkekaffe. 6. okt 20. søndag i treenighetstiden Ef 6,1-4 11.00 Dalen krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 4-årsbok. 13. okt 21. søndag i treenighetstiden. Luk 12,13-21 11.00 krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 4-årsbok. Offer: TVaksjonen. 20. okt 22. søndag i treenighetstiden Luk 10,125-37 19.30 Dalen krk. Ryen. Sangkveld. 3. nov Allehelgensdag Luk 6,20-23 11.00 Dalen krk. Ryen. Allehelgensmesse. Nattverd. Kirkekaffe. Offer: Menighetsarbeidet. 10. nov 25. søndag i treenighetstiden. Luk 6, 20-23 11.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd. Kirkekaffe. Offer: Musikkråd. 24. nov Domssøndag / Kristi kongedag Joh 9, 39-41 11.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd. 1.des 1. søndag i advent Matt 21,1-11 11.00 krk. Ryen. Familiegudstjeneste. 6. klassinger deltar (Lys våken). Offer: Menighetsarbeidet. Kirkekaffe. 6. des (fredag) 19.30 krk. Konsert "Rett og Slett" (klokkeslett med forbehold). 8. des 2. søndag i advent Joh 14, 1-4 11.00 Dalen krk. Ryen. Høymesse. Nattverd. 21. des (lørdag) 12.00 Dalen krk. Vi synger og spiller julen inn. 19.00 krk. Vi synger og spiller julen inn. 16