1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT... 3 2. SAMMENDRAG... 6 3. DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET... 9

1. UTVALGETS OPPNEVNING OG MANDAT.... 3 1.1 OPPNEVNING AV ARBEIDSGRUPPEN.... 3 1.2 MANDAT.... 3 1.3 METODE.... 5 2. SAMMENDRAG.... 6 3. DAGENS ORGANISERING AV NIVÅ 2 I DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET.... 9 3.1 FAKTA OM DE ENKELTE EMBETER.... 10 3.1.1 Troms og Finnmark statsadvokatembeter... 10 3.1.2 Nordland statsadvokatembeter... 11 3.1.3 Trøndelag statsadvokatembeter... 12 3.1.4 Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter... 13 3.1.5 Hordaland statsadvokatembeter... 14 3.1.6 Rogaland statsadvokatembeter... 15 3.1.7 Agder statsadvokatembeter... 16 3.1.8 Vestfold og Telemark statsadvokatembeter... 17 3.2.9 Hedmark og Oppland statsadvokatembeter... 18 3.2.10 Oslo statsadvokatembeter... 20 3.2.11 Det nasjonale statsadvokatembetet... 21 3.1.12 Økokrim... 21 4. STATSADVOKATENES ARBEIDSOPPGAVER.... 22 4.1 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN.... 22 4.2 FAGLEDELSE AV POLITIET.... 23 4.3 UTADRETTET VIRKSOMHET.... 24 4.4 EMBETSLEDERNES PRIORITERING MELLOM STRAFFESAKSBEHANDLING, FAGLEDELSE OG UTADRETTET VIRKSOMHET.... 24 5. EMBETSKRETSENES ANTALL OG STØRRELSE... 25 5.1 FOSHEIM UTVALGETS RAPPORT AV 4. APRIL 2001.... 25 5.2 HVOR STORT BØR ET EMBETE VÆRE?... 28 5.3 VIL FOSHEIM-UTVALGETS (FLERTALLETS) FORSLAG TIL ORGANISERING GI EN BEDRE OPPGAVELØSNING, UAVHENGIG AV HVILKEN DISTRIKTSSTRUKTUR SOM MÅTTE BLI VALGT FOR POLITIET?... 32 5.4 AVDELINGSKONTORER.... 35 6. POLITIANALYSENS MODELLER OG ARBEIDSGRUPPENS VURDERING AV DE ULIKE MODELLENES INNVIRKNING PÅ 1

ORGANISERINGEN AV DEN HØYERE PÅTALEMYNDIGHET PÅ DET REGIONALE PLAN.... 36 6.1 REGIONMODELLEN.... 36 6.1.1 Politidistriktene Øst og Stor-Oslo.... 38 6.1.2 Arbeidsgruppens anbefalinger.... 42 6.2 MELLOMMODELLEN.... 42 6.2.1 Sammenslåing av statsadvokatembeter.... 43 6.2.2 Arbeidsgruppens anbefalinger.... 45 6.3 FYLKESMODELLEN.... 46 6.4 ARBEIDSGRUPPENS KONKLUSJON PÅ DE FORSKJELLIGE MODELLER.... 46 7. ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER.... 47 7.1 Stevne- og berammelsesfunksjoner.... 48 8. ØKONOMISKE KONSEKVENSER.... 49 9. ARBEIDSFORDELINGEN MELLOM NAST OG DE REGIONALE EMBETENE.... 50 2

1. Utvalgets oppnevning og mandat. 1.1 Oppnevning av arbeidsgruppen. Ved brev av 11. november 2013 nedsatte riksadvokaten en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan nivå 2 (de regionale statsadvokatembetene) i Den høyere påtalemyndighet best burde organiseres med utgangspunkt i Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet, jf. NOU 2013:9. Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: Førstestatsadvokat Siri S. Frigaard (leder), Det nasjonale statsadvokatembetet Førstestatsadvokat Jørn S. Maurud, Oslo statsadvokatembeter Førstestatsadvokat Arne I. Dymbe, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Statsadvokat Asbjørn Eritsland, Rogaland statsadvokatembeter Statsadvokat Hugo Henstein, Troms og Finnmark statsadvokatembeter Kontorsjef Wenche Løberg Wraalsen, Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Statsadvokat Carl F. Fari, Statsadvokatenes forening (Det nasjonale statsadvokatembetet) Kontorsjef Cathrine Hollum, Parat (Trøndelag statsadvokatembeter). Etter oppnevningen ble statsadvokat Hugo Henstein konstituert som politimester i Midtre Hålogaland politidistrikt, men fortsatte som medlem av arbeidsgruppen. 1.2 Mandat. I sitt brev av 11. november 2013 fastsatte riksadvokaten følgende mandat for gruppen: I Politianalysen, NOU 2013: 9, foreslås en ny struktur for norsk politi. Bl a foreslås det en endret inndeling av politidistriktene. Utvalget som har avgitt rapporten, anbefaler en geografisk organisering av norsk politi i seks politidistrikter (regionsmodellen), men har også utarbeidet to alternative modeller med henholdsvis 10 (mellommodellen) og 18 politidistrikter (fylkesmodellen). Både regionsmodellen og mellommodellen får konsekvenser for regionsinndelingen i Den høyere påtalemyndighet. 3

Foranstående er den umiddelbare bakgrunn for oppnevnelsen av arbeidsgruppen. Gruppen gis i oppdrag å utrede hvordan nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet påtalemyndighet (statsadvokatembetene) best bør organiseres etter Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet. I hovedsak vil oppdraget bestå i å utrede hvor mange embeter som bør bestå etter de alternative forslag til endret struktur i politiet, og grensene mellom dem. I den forbindelse kan gruppen vurdere om de ansatte ved ett og samme embete bør være lokalisert samlet på ett tjenestested, eller om det kan være aktuelt med andre ordninger, f eks avdelingskontorer, i en overgangsfase eller mer permanent. I tilfelle gruppen foreslår avdelingskontorer, bes den identifisere administrative funksjoner som bør beholdes, respektive overføres til kontorstedet for det sammenslåtte embetet. Gruppen skal også vurdere enkelte, spesifikt angitte endringer i regionsinndelingen av statsadvokatembetene uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet,jf.politiet, jf nedenfor. Konsekvenser for stevne- og berammelsesfunksjoner ved embetene må utredes. Gruppen skal samtidig nærmere vurdere arbeidsfordelingen mellom Det nasjonale nasjonale statsadvokatembetet og de regionale embetene, dvs. en vurdering av om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre embetene. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i følgende: Inndelingen av påtalemyndigheten i tre nivåer skal legges til grunn. Ingen politimester skal måtte forholde seg til mer enn ett statsadvokatembete. Statsadvokatembetet skal plasseres på samme sted som politimesteren i distriktet, med mindre det er flere politimestere i samme statsadvokatregion. Det nasjonale statsadvokatembetet skal bestå i sin nåværende form. Det skal legges vekt på en organisering av statsadvokatembetene som ivaretar fagledelsen av straffesaksbehandlingen i politiet i den nye distriktsstrukturen. Innenfor de begrensninger som følger av ovenstående, skal gruppen ta stilling til hvilken organisering som antas å gi best oppgaveløsning i Den høyere påtalemyndighet. 4

Blant de spørsmål som arbeidsgruppen må utrede er om det bør opprettes et eget embete for politidistrikt Øst i regionsmodellen (Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold) eller om Oslo statsadvokatembeter bør være overordnet dette foreslåtte politidistrikt. Det samme gjelder for politidistriktene Østland (Akershus og Østfold) og Innland (Oppland og Hedmark) i mellommodellen; med andre ord, en drøftelse av og tilråding om hvor mange fra ett til tre embeter som skal dekke de foreslåtte distrikter Stor-Oslo, Østland og Innland. Et flertall i Fosheim-utvalget, som var nedsatt av Justisdepartementet, anbefalte i rapport av 4. april 2001 å redusere antallet (regionale) statsadvokatembeter fra 10 til 6 ved følgende sammenslåinger: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Rogaland sammen med Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter. Riksadvokaten valgte den gang å tilrå overfor departementet at man ikke gikk videre med forslaget. Skulle anbefalingen i Politianalysen om en regionsmodell for politiet bli vedtatt, og lagt til grunn forutsetningen om at én politimester ikke kan være underordnet to statsadvokatembeter, vil de ovennevnte sammenslåinger nødvendigvis bli en realitet. For Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter gjelder det samme for mellommodellen (med virkning også for Hordaland og Trøndelag statsadvokatembeter). Arbeidsgruppen bes imidlertid vurdere om Fosheim-utvalgets anbefaling vil kunne gi en bedre oppgaveløsning for Den høyere påtalemyndighet, også uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet. Som nevnt, jf. ovenfor om forslag til sammenslåing av politidistrikter på Østlandet, skal gruppen i tillegg vurdere om Hedmark og Oppland statsadvokatembeter bør opprettholdes i sin nåværende form. Sistnevnte bes også gjort uaktet fremtidig politidistriktsstruktur. Gruppen bes vurdere de økonomiske konsekvenser av mulige endringer i organisering av embetene (administrative virkninger antas dekket av mandatet som sådan). Arbeidsgruppen bes levere sin rapport til riksadvokaten innen 1. april 2014. I ettertid er fristen blitt utvidet til 1. juni 2014. 1.3 Metode. 5

Arbeidsgruppen har avholdt til sammen syv møter. Samtlige møter har funnet sted i lokalene til Det nasjonale statsadvokatembetet. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte mandag 25. november 2013 og det siste torsdag 15. mai 2014. Arbeidsgruppen har innhentet noe fakta fra og om de enkelte embetene. Det vises her til kapittel 3.2. Arbeidsgruppen har ikke hatt møter med statsadvokater fra de andre nordiske land om deres erfaringer med embetstrukturen i de øvrige land. Dette har sammenheng med manglende kapasitet. Blant annet av samme grunn har arbeidsgruppen sett seg nødt til å utarbeide en forholdsvis kortfattet rapport, som i liten grad berører detaljer knyttet til en omorganisering av statsadvokatembetene. 2. Sammendrag. Som det fremgår av mandatet har arbeidsgruppens hovedoppdrag vært å utrede hvordan statsadvokatene best bør organiseres etter Politianalysens tre alternative modeller for distriktsstruktur i politiet. I tillegg har arbeidsgruppen vurdert enkelte, i mandatet spesifikt angitte endringer i regionsinndelingen av statsadvokatembetene uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet. Arbeidsgruppen har i begge sammenhenger tatt stilling til hvilken organisering som antas å gi den beste oppgaveløsning i Den høyere påtalemyndighet. I rapporten redegjøres innledningsvis for dagens organisering av nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet (kapittel 3), med en faktisk beskrivelse av de enkelte statsadvokatembeter, samt for statsadvokatenes arbeidsoppgaver (kapittel 4). I kapittel 5 (under punkt 5.1) gjengis hovedpunktene i Fosheimutvalgets vurdering av organiseringen av statsadvokatembetene, der flertallet i utvalget foreslo å redusere antallet embeter fra 10 til 6. Som utgangspunkt for utredningen av hvor mange statsadvokatembeter som bør bestå både etter Politianalysens tre alternative forslag til endret struktur i politiet og uaktet fremtidig politidistriktsstruktur har arbeidsgruppen diskutert hvor stort et statsadvokatembete ideelt sett minst bør være (punkt 5.2). En samlet arbeidsgruppe mener at det bør være færre og større embeter enn i dag, med anslagsvis minst 8-10 statsadvokathjemler. En best mulig oppgaveløsning fordrer at de regionale embetene har tilstrekkelig kapasitet og robusthet. De fleste av dagens statsadvokatembeter er i betydelig grad sårbare med tanke på topper i straffesaksbehandlingen, avviklingen av ferie, fleksitid og permisjoner, og ved sykefravær. Større embeter vil gi økt fleksibilitet i straffesaksbehandlingen, samt bedre forutsetninger for statsadvokatenes fagledelse overfor politiet og utadrettede virksomhet. 6

Såfremt regionsmodellen (punkt 6.1) skulle bli vedtatt vil som allerede påpekt i mandatet følgende sammenslåinger nødvendigvis bli en realitet, gitt forutsetningen om at ingen politimester skal måtte forholde seg til mer enn ett statsadvokatembete: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Rogaland sammen med Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Arbeidsgruppens flertall (alle unntatt Dymbe) foreslår at Oslo statsadvokatembeter overordnes politidistriktene Stor-Oslo og Øst i regionsmodellen, slik at Hedmark og Oppland slås sammen med Oslo statsadvokatembeter. Antallet regionale statsadvokatembeter vil i så fall bli redusert fra 10 til 5. Flertallet mener at vektige grunner taler mot en deling av statsadvokatansvaret særlig for de geografiske områder som i dag må karakteriseres som ett kriminalitetsområde; Oslo, Akershus (politidistriktene Romerike, Follo og Asker og Bærum) og de nordlige deler av Østfold. Arbeidsgruppens mindretall (Dymbe) mener at den beste oppgaveløsningen oppnås ved at det opprettes et eget embete for politidistrikt Øst i regionsmodellen. Dersom det etableres to politidistrikt bør utgangpunktet være at man etablerer to statsadvokatregioner svarende til politidistriktenes grenser. Hensynet til det flertallet beskriver som ett kriminalitetsområde kan ikke være avgjørende, og mindretallet peker blant annet på at statsadvokatenes rolle i koordineringen av etterforsking mellom politidistrikter i praksis har vært liten. Både under politianalysens øvrige distriktsmodeller mellommodellen (punkt 6.2) og fylkesmodellen (punkt 6.3) og uavhengig av hvilken distriktsstruktur som måtte bli valgt for politiet, anbefaler arbeidsgruppens flertall (alle unntatt Dymbe hva gjelder en sammenslåing av Hedmark og Oppland med Oslo statsadvokatembeter, og med slik forbehold som nevnt nedenfor hva gjelder fagforeningenes representanter) at antallet statsadvokatembeter reduseres fra 10 til 6 ved følgende sammenslåinger: Nordland sammen med Troms og Finnmark statsadvokatembeter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane sammen med dels Trøndelag, dels Hordaland statsadvokatembeter Agder sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Hedmark og Oppland sammen med Oslo statsadvokatembeter Også i mellommodellen må Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter nødvendigvis slås sammen med dels Trøndelag, dels 7

Hordaland statsadvokatembeter, gitt nevnte forutsetning om at en politimester ikke kan være underordnet to statsadvokatembeter. For øvrig krever verken mellommodellen eller fylkesmodellen i seg selv noen endring i statsadvokatembetenes nåværende arrondering. Arbeidsgruppen mener likevel at særlig ovennevnte behov for økt kapasitet og robusthet tilsier at det må etableres større embeter enn i dag. Arbeidsgruppens anbefaling er således i prinsippet i tråd med flertallet i Fosheim-utvalgets forslag, men slik at regionsinndelingen på to punkter skiller seg fra Fosheim-utvalgets lagdømmealternativ. For det første taler tungtveiende hensyn mot en sammenslåing av Rogaland og Hordaland statsadvokatembeter (punkt 5.3), og for det andre mener arbeidsgruppen at Hedmark og Oppland ikke bør videreføres som et eget embete. Hva gjelder mellommodellen mener et mindretall (Dymbe) at det som under regionsmodellen bør være to statsadvokatembeter på Østlandet. Fagforeningenes representanter i arbeidsgruppen (Fari og Hollum) mener at gode grunner taler for en reduksjon av antallet statsadvokatembeter, men at det likevel er for tidlig å ta endelig standpunkt til de foreslåtte sammenslåinger. En eventuell sammenslåing av embeter vil også avhenge av at hensynet til berørte ansatte og til fremtidig rekruttering blir tilfredsstillende ivaretatt. I arbeidsgruppens mandat forutsettes det at statsadvokatembetet skal plasseres på samme sted som politimesteren i distriktet (med mindre det er flere politimestere i samme statsadvokatregion). I Politianalysen tas ikke stilling til den stedlige plasseringen av politimestrene, og arbeidsgruppen har derfor ikke tatt standpunkt til plasseringen av statsadvokatembetene. Ved en sammenslåing av embeter oppstår spørsmålet om de ansatte ved ett og samme embete bør samlokaliseres på ett tjenestested, eller om det nedlagte embetet bør bestå som avdelingskontor (punkt 5.4). Etter arbeidsgruppens syn er en ordning med avdelingskontorer ikke ideell, og bør i utgangspunktet kun etableres i en overgangsfase. Arbeidsgruppen har vurdert hvilke administrative funksjoner som kan ivaretas fra et hovedkontor (punkt 5.4 og kapittel 7), og peker blant annet på sentralbord, personalansvar, økonomistyring, registrering av saker og saksutsetting, registrering av post, arkiv og IA-oppfølgning. Hva gjelder stevne- og berammelsesfunksjoner bør imidlertid disse utføres på det kontor der statsadvokaten har sitt arbeidssted. I mandatet bes arbeidsgruppen vurdere om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre 8

embetene. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet til at spørsmålet bør utstå til en utredning av særorganenes fremtidige rolle og den endelige regionsinndelingen av statsadvokatembetene har funnet sted (kapittel 9). Arbeidsgruppen er endelig bedt om å vurdere de økonomiske konsekvenser av mulige endringer i organisering av embetene. Utover å peke på enkelte forhold som særlig antas å få betydning for økonomien husleie, lønnsutgifter og reisekostnader har arbeidsgruppen funnet det vanskelig å foreta mer eksakte beregninger (kapittel 8). 3. Dagens organisering av nivå 2 i Den høyere påtalemyndighet. Påtalemyndigheten er hierarkisk oppbygget og består av tre nivåer hvor nivå én er integrert i det ordinære politi, nivå to er statsadvokatembetene mens nivå tre er riksadvokaten og assisterende riksadvokat. Den høyere påtalemyndighet omfatter nivå to og tre. Den hierarkiske oppbygging kommer særlig til uttrykk ved at politimestrene er faglig underlagt statsadvokatene i alle spørsmål som gjelder straffesaksbehandlingen, og ved at statsadvokatene i alle faglige spørsmål er underlagt riksadvokaten. Styringen, både i forholdet mellom riksadvokat og statsadvokatene og i forholdet mellom statsadvokatene og politimestrene, skjer i form av instruksjon og avgjørelser i enkeltsaker og ved generelle direktiver. Med virkning fra 1. januar 2004 overtok Riksadvokaten fra Justisdepartementet også det overordnede administrative ansvaret for statsadvokatembetene, herunder ansvaret for tildeling av stillinger og behandling av det enkelte statsadvokatembetes budsjett- og ressursbehov. Nivå 2 i påtalemyndigheten (statsadvokatembetene) er delt inn i 10 statsadvokatregioner og to nasjonale statsadvokatkontorer (Økokrim og Det nasjonale statsadvokatembetet), til sammen 12 selvstendige enheter ledet av en førstestatsadvokat/embetsleder. Statsadvokatregionene følger stort sett fylkesgrensene og grensene for politidistriktene. De enkelte statsadvokatembetene omfatter imidlertid et varierende antall fylker og politidistrikt. Ansvarsområdet for de nasjonale statsadvokatkontorene reguleres i påtaleinstruksens kapittel 35 (Økokrim) og kapittel 38 (Det nasjonale statsadvokatembetet). Økokrim kan enten etter anmodning fra stedlig politimester eller statsadvokat, eller etter anmodning fra Økokrim til stedlig statsadvokat overta sak fra lokal politimyndighet og påbegynne etterforskning av eget tiltak og med egen overordnet påtalemessig ledelse. Det nasjonale statsadvokatembetet har den overordnede påtalemessige ledelse av straffesaksbehandlingen ved Kripos og PST, og har også 9

påtaleansvaret på statsadvokatnivå for straffesaker som etterforskes ved disse enhetene. En nærmere redegjørelse for de nasjonale statsadvokatembetene antas å falle utenfor denne arbeidsgruppes mandat. I den videre fremstilling vil derfor betegnelsen statsadvokatkontor eller statsadvokatembete knytte seg til de regionale statsadvokatembeter med mindre annet fremgår av sammenhengen. En nærmere beskrivelse av enkelte faktorer ved de regionale statsadvokatkontorene følger i kapittel 3.2. Det som først og fremst kjennetegner det enkelte statsadvokatkontor med unntak av Oslo statsadvokatembeter er at det er små enheter med få faste stillingshjemler (fra 4 til 8 statsadvokater, inkludert embetsleder). 3.1 Fakta om de enkelte embeter. 3.1.1 Troms og Finnmark statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Tromsø Lokalene er på 370 m 2 Årlige leieutgifter er på totalt 733.993 Leieavtalen løper til 01.12.25 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Nord-Troms, Finnmark og Svalbard Politidistriktene er Troms, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark i tillegg til Sysselmannen på Svalbard Befolkningen er på ca.198.000. Særskilte oppgaver: Embetet har et særskilt ansvar for fiskerisaker fra Nord-Trøndelag til Grense Jakobselv inklusive fiskevernsonen rundt Svalbard og rundt Jan Mayen. I tillegg har embetet et særlig ansvar for grenserelaterte spørsmål med Russland. Domstoler i embetskretsen Tingrett: 10

Rett settes i Tromsø, på Finnsnes, i Alta, Hammerfest, Vadsø og på Tana Bru (Indre.Finnmark(Indre Finnmark tingrett) For 2012 og 2013 ble det aktorert i Nord-Troms tingrett (Tromsø) hhv. 19 og 13 saker Senja tingrett (Finnsnes) hhv. 4 og 2 saker Alta tingrett hhv. 2 og 1 saker Hammerfest tingrett hhv. 4 og 1 sak Indre Finnmark tingrett (Tana Bru) hhv. 5 og 4 saker Øst-Finnmark tingrett (Vadsø) hhv. 3 og 1 sak Sør-Trøndelag tingrett 2 saker i 2013. Lagmannsrett: Lagmannsretten kan sette rett i Vadsø, Hammerfest, Alta og Lakselv, i tillegg til Tromsø Lagmannsretten satte rett i 2012 i Tromsø 30 ganger og en gang i Vadsø i 2013 i Tromsø 23 ganger, en gang i Hammerfest og to ganger i Vadsø. Reiseavstand: Til Senja tingrett reises det med båt som tar ca. halvannen time fra Tromsø. Til øvrige steder utenom Tana Bru brukes fly, avstand fra to til tre timer. Til Tana Bru tar det om lag tre til fire timer da en må både fly og leie bil. 3.1.2 Nordland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Bodø Embetets lokaler er på 348,55 m 2 Årlige leieutgifter er på totalt 761.240 pr. år Leieavtalen løper til 01.11.17, men kan forlenges til 01.10.22 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Nordland og Sør-Troms. Politidistriktene er Helgeland, Salten og Midtre Hålogaland Befolkningsgrunnlaget er ca. 350.000. Særskilte oppgaver: Embetet har et særskilt ansvar for Statens Innkrevingssentral. Domstoler i embetskretsen 11

Tingrett: Rett settes i Mo i Rana, Harstad (Trondenes tingrett, Sør-Troms), Mosjøen, Svolvær, Narvik, Bodø, Sortland og i Brønnøysund. For 2012 og 2013 ble det aktorert i Rana tingrett (Mo i Rana) hhv. 7 og 7 saker Trondenes tingrett (Harstad) hhv. 4 og 4 saker oalstahagualstahaug tingrett (Mosjøen) hhv. 2 og 6 saker Lofoten tingrett (Svolvær) hhv. 3 og 2 saker Ofoten tingrett (Narvik) hhv. 5 og 2 saker Salten tingrett (Bodø) hhv. 9 og 8 saker Vesterålen tingrett (Sortland) hhv. 1 og 2 saker Nord-Troms tingrett (Tromsø) hhv.1 og 0 saker Brønnøy tingrett (Brønnøysund) hhv. 2 og 0 saker. Formatert: Punktmerking og nummerering Lagmannsrett: Lagmannsretten kan sette rett i Tromsø, Bodø, Mo i Rana, Narvik og Mosjøen. Lagmannsretten satte rett i 2012 i Bodø 23 ganger, Tromsø 3 ganger, Mo i Rana 1 gang og Mosjøen 2 ganger i 2013 i Bodø 12 ganger, Tromsø 4 ganger og Narvik 1 gang. Reiseavstand: Primært med fly, ca 2-4 timer samlet reisetid til rettsteder der det brukes fly. Ellers tog, båt eller bil. 3.1.3 Trøndelag statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embete har sete i Trondheim Embetets lokaler er på 389 kvm Årlige leieutgifter er på totalt kr. 1.144.000 Leieavtalen utløper i november 2015 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, fire statsadvokater og 3 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Politidistriktene er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Befolkningsgrunnlaget er ca 436.000. Særskilte oppgaver: Ingen. 12

Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Trondheim, Steinkjer, Namsos og Brekstad. I 2012 og 2013 ble det aktorert i Sør-Trøndelag tingrett (Trondheim) hhv. 41 og 37 saker Inntrøndelag tingrett (Steinkjer) hhv. 2 og 4 saker. Namdal tingrett (Namsos) hhv. 2 og 4 saker Fosen tingrett (Brekstad) hhv. 1 og 1 sak. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes i hovedsak i Trondheim. I 2012-37 saker I 2013-33 saker. Reiseavstand: De fleste av embetets aktorater utføres i Trondheim, med gåavstand til tingrett og lagmannsrett. Lengste reisetid er til Namdal tingrett i Namsos (ca 3 timer med bil). Reisemåte for statsadvokatene er privatbil, tog eller båt. Antall reisedager i tilknytning til aktorater utgjorde 23 dager i 2012. 3.1.4 Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Molde Lokalene er på totalt 363 kvm Årlige leieutgifter er på 525.349 Leieavtalen løper ut i 2018 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og 2,8 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane med unntak av Solund og Gulen kommune som er lagt til Hordaland statsadvokatembeter Politidistriktene er Sogn og Fjordane, Sunnmøre samt Nordmøre og Romsdal Befolkningsgrunnlaget er ca 369.000. Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: 13

Rett settes i Kristiansund, Molde, Ålesund, Volda (Møre og Romsdal), og i Førde og Sogndal (Sogn og Fjordane). For 2012 og 2013 ble det aktorert for Nord-Møre tingrett (Kristiansund) hhv. 6 og 3 saker Romsdal tingrett (Molde) hhv. 9 og 7 saker Sunnmøre tingrett (Ålesund) hhv. 9 og 12 saker Søre Sunnmøre tingrett (Volda) hhv. 6 og 2 saker Fjordane tingrett (Førde) hhv. 2 og 2 saker Sogn tingrett (Sogndal) hhv. 1 og 1 sak. Lagmannsrett: Frostating kan sette rett i Kristiansund, Molde og Ålesund Gulating setter rett i Bergen for Sogn og Fjordane-sakene Lagmannsrettene satte rett i 2012 i Kristiansund 1 gang, Molde 5 ganger og Ålesund 8 ganger og i Bergen 6 ganger i 2013 i Kristiansund 7 ganger, Molde 14 ganger, Ålesund 8 ganger og i Bergen 5 ganger. Reiseavstand: Reisetid og reisemåte til Kristiansund - bil eller buss, 1,5 timer Ålesund - bil eller buss 1,5 til 2 timer Volda - bil eller buss 2,5-3 timer Førde - bil 4,5 timer, hurtigruta over natta eller fly via Bergen 3-5 timer Sogndal - bil 5 timer, 4-8 timer fly om Oslo eller Bergen. 3.1.5 Hordaland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Bergen Lokalene er på 569 kvm Årlige leieutgifter er på totalt 1 497 000 Leieavtalen gjelder ut august 2023 med opsjon på fem års forlengelse Bemanningen er på en førstestatsadvokat, seks statsadvokater og 4,5 administrative stillinger. Formatert: Punktmerking og nummerering Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Hordaland fylke med unntak av kommunene Bømlo, Fitjar, Stord, Etne, og Sveio (Haugaland og Sunnhordland politidistrikt) som er lagt til Rogaland statsadvokatembeter, men med tillegg av Solund og Gulen kommune fra Sogn og Fjordane 14

Underliggende politidistrikt er Hordaland Befolkningsgrunnlaget er ca 453 800. Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Bergen, Odda, Nordheimsund og Leirvik på Stord En har ikke statistikk over hvor mange saker som føres av statsadvokatene i hvilke tingretter pr år Statsadvokatene hadde 32 reisedager til rettsmøte i 2012. Lagmannsrett: Ankesaker føres for Gulating lagmannsrett lokalisert i Bergen. Reiseavstand: Reisetid til Hardanger tingrett; 1,5 timer til Nordheimsund, 3 timer til Odda (bil) Reisetid til Sunnhordland tingrett : 2 timer med bil og ferge. 3.1.6 Rogaland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Rogaland statsadvokatembeter har sete i Stavanger Lokalene er på totalt ca. 467 m2 Årlige leieutgifter er kr. 933.800 Leieavtalen gjelder til 1.1.2018 Rogaland statsadvokatembeter har pr. 1.1.2013 11 faste stillingshjemler Bemanningen er på en førstestatsadvokat, 7 statsadvokater og 4 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen for vanlige straffesaker omfatter Rogaland fylke, en kommune fra Vest Agder fylke (Sirdal kommune) og 5 kommuner fra Hordaland fylke (Bømlo, Fitjar, Stord, Etne og Sveio) To underliggende politidistrikt: Rogaland samt Haugaland og Sunnhordland Befolkningsgrunnlaget er ca 480.000. Særskilte oppgaver: Rogaland statsadvokatembeter har påtalemyndighet for alle straffbare handlinger med tilknytning til kontinentalsokkelvirksomhet, jf. 15

påtaleinstruksen 33-1, og i saker vedrørende overtredelse av Norges økonomiske sone for hele Sør-Norge (t.o.m. Trøndelag), jf. påtaleinstruksen 33-2. Embetet har således ansvaret for fiskerisaker fra og med Trøndelag til svenskegrensen i tillegg til oljesaker. Rogaland statsadvokatembeter har og et overordnet faglederansvar for det ansvar Rogaland politidistrikt har for å etablere spesialkompetanse for etterforskning og påtale av sjøulykker. Domstoler i embetskretsen Tingrett: For vanlige straffesaker settes rett i Egersund, Sandnes, Stavanger, Haugesund og Stord For 2012 og 2013 var antallet aktorater i: (tallene for antall saker i 2012 og 2013 i parentes) Dalane tingrett (Egersund) hhv. 0 og 4 saker Jæren tingrett (Sandnes) hhv. 14 og 13 saker Stavanger tingrett hhv. 35 og 22 saker ohaugaland tingerett (Haugesund) hhv. 7 og 11 saker Sunnhordland tingrett (Stord, Hordaland) hhv. 1 og 2 saker. Formatert: Punktmerking og nummerering Sakene fra Sirdal kommune i Vest-Agder aktoreres i Dalane tingrett, Egersund, Rogaland. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes i Stavanger (Gulating). Som følge av særansvar for fiskerisaker er det i de senere år og prosedert saker for Frostating og Agder lagmannsrett. Reiseavstand: Reisetid og reisemåte: Dalane tingrett: 1 t (tog eller bil) Jæren tingrett: 25-30 min (tog eller bil) Stavanger tingrett: 1 min (nabobygning) Haugaland tingrett: 2 t (bil eller båt) Sunnhordland tingrett: 3 t (bil) Antall reisedager i tilknytning til aktorat (selve rettsdagene ikke medregnet) utgjorde i 2012, 21 dager. 3.1.7 Agder statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Kristiansand Lokalene er på totalt 406 kvm 16

Årlige leieutgifter er på kr 805.764 Leieavtalen utløper den 31.12.2022 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, 4 statsadvokater og 3,4 administrative stillinger. Formatert: Punktmerking og nummerering Embetskretsen: Embetskretsen omfatter Aust-Agder og Vest-Agder fylker med unntak av Sirdal kommune som er lagt inn under Rogaland Politidistriktet er Agder Befolkningsgrunnlaget er ca 292.000,- pr. 01.10.2013 Særskilte oppgaver Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Farsund (Lister tingrett) Kristiansand Arendal (Aust-Agder tingrett) 47 saker ble aktorert i tingrett i 2013, de fleste i Kristiansand med unntak av 4 saker i Farsund i 2013 (3 i 2012) 14 saker i Arendal i 2013 (11 i 2013) Lagmannsrett: Lagmannsretten settes i Kristiansand og Arendal 25 saker bli aktorert i lagmanssrett i 2013, herav 8 saker i Arendal i 2013 mot 10 i 2012 Reiseavstand: Ca. 60% av aktoratene uføres i Kristiansand Farsund, reisetid ca 1 ½ timer én vei (bil). Arendal, reisetid ca. 50 minutter én vei (bil). Antall reisedager i tilknytning til aktorater i 2012 var 20. 3.1.8 Vestfold og Telemark statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Skien sentrum Lokalene er på 616 kvm Årlige leieutgifter er på totalt 790.164 Leieavtalen utløper 31.12.2018 17

Bemanningen er på en førstestatsadvokat, fem statsadvokater og tre administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskrets omfatter Telemark og Vestfold politidistrikter Befolkningsgrunnlaget er ca 410.000 hvorav 239.000 i Vestfold og 171.000 i Telemark. Særskilte oppgaver: Ingen Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i (antall dager i henholdsvis 2012 og 10132013 i parentes) Skien (Nedre Telemark tingrett) (11 og 11) Notodden (Aust-Telemark tingrett) (2 2) Kviteseid (Vest-Telemarks tingrett) (0 0) Tønsberg (Tønsberg tingrett) (8 5) Larvik (Larvik tingrett) (4 5) Sandefjord (Sandefjord tingrett) (2 4) Horten (Nordre Vestfold tingrett) (3 2) Lagmannsrett: Lagmannsretten setter rett i Skien og Tønsberg. I 2012 i Skien 6 dager og i Tønsberg 8 dager I 2013 i Skien 12 dager og i Tønsberg 11 dager. Reiseavstand: Skien: ca 15. min. gange. Kviteseid ca 2 timer hver vei med bil. Til øvrige steder er det fra 0,5 til 1,5 timers kjøring hver vei. 3.2.9 Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embetet har sete i Hamar Lokalene er på 609 kvm Årlige leieutgifter 832.000 Leieavtalen utløper i september 2027 Bemanningen er på en førstestatsadvokat, tre statsadvokater og 2,5 administrative stillinger. 18

Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Hedmark og Oppland Politidistriktene er Hedmark, Vestoppland og Gudbrandsdal. Befolkningsgrunnlaget er 380.973, herav Hedmark 193.719 Oppland 187.254. Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik, Lillehammer, Vågå, Fagernes og Kongsvinger. Fordeling av aktorater i henholdsvis 2012 og 2013 er Hamar (Hedmark tingrett) 3-4 saker Elverum (Sør-Østerdal tingrett) 1-2 saker Tynset (Nord-Østerdal tingrett) 0-0 saker Gjøvik (Gjøvik tingrett) 2-2 saker Lillehammer (Sør-Gudbrandsdal tingrett) 3 2 saker Vågå (Nord-Gudbrandsdal tingrett) 1-1 sak Fagernes (Valdres tingrett) 2-0 saker Kongsvinger (Glåmdal tingrett) 2-2 saker. Lagmannsrett: Lagmannsrett settes på Hamar, i tillegg til Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger og Eidsvoll. Antall saker i 2012 er 23 hvorav 17 på Hamar 3 på Gjøvik 2 på Lillehammer og 1 på Eidsvoll. Antall saker i 2013 er 31, hvorav 28 på Hamar og 3 på Lillehammer. Reiseavstand: Reisemåte til de enkelte domstolene utenfor Hamar er med bil. Reiseavstanden er som følger: Elverum 30 minutter Tynset 4 timer Gjøvik 1 time Lillehammer 1 time Vågå 3, 5 timer Valdres 3 timer Kongsvinger 1,5 time. 19

3.2.10 Oslo statsadvokatembeter Embetets plassering og bemanning: Embete har sete i Oslo Lokalene er på ca 2.700kvm Årlige leieutgifter er på totalt ca. 4.801.000 Leieavtalen utløper i september 2018 (med mulighet for forlengelse på visse vilkår i ytterligere 5 år) Bemanningen utgjør 6 førstestatsadvokater (inkl. embetsleder), 25 statsadvokater og 21 administrative stillinger. Embetskretsen: Embetskretsen omfatter fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud Politidistriktene er Oslo, Romerike, Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Asker og Bærum, Follo og Østfold Antallet politijurister i regionen utgjør ca 300 fordelt på 22 påtaleenheter/grupper Befolkningsgrunnlaget er ca 1 741.368 (34,5% av landets befolkning). Særskilte oppgaver: Ingen. Domstoler i embetskretsen Tingrett: Rett settes i 16 tingretter Tingrettene er fordelt over hele distriktet fra Hallingdal tingrett i vest til Halden tingrett i Øst, fra Øvre Romerike tingrett (Eidsvoll) i nord til Drammen tingrett i sør I 2013 var antallet saker 256. Lagmannsrett: Embetet fører ankesaker for Borgarting lagmannsrett og Eidsivating lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett setter rett i Halden, Sarpsborg, Oslo og Drammen. Eidsivating lagmannsrett setter rett på Eidsvoll ogpå Hamar. I 2013 var antallet saker 216. Formatert: Punktmerking og nummerering Reiseavstand: De fleste av embetets aktorater utføres i Oslo, med gåavstand til hhv. Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Lengste reisetid ellers er til Hallingdal 20

tingrett i Nesbyen (ca 3 timer med bil). Reisemåte for statsadvokatene er privatbil, tog eller buss. Antall reisedager i tilknytning til aktorater utgjorde 54 dager i 2013. 3.2.11 Det nasjonale statsadvokatembetet Det nasjonale statsadvokatembetet for organisert og annen alvorlig kriminalitet har sete i Oslo, og har ansvaret for fagledelse og straffesaksbehandling ved Kripos, som er et særorgan i politiet, og tilsvarende for Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste. Embetet har et særskilt ansvar for behandling av saker innenfor organisert kriminalitet, datakriminalitet og særskilte internasjonale forbrytelser, herunder folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Embetet aktorerer således saker ved domstoler i hele landet. Bemanningen består av en førstestatsadvokat, fem statsadvokater og to administrative stillinger. Ifølge mandatet skal Det nasjonale statsadvokatembetet bestå i sin nåværende form og berøres således ikke av resultatene av Politianalysen og dens eventuelle betydning for organiseringen av de regionale statsadvokatembetene. Arbeidsgruppen er imidlertid blitt bedt om å vurdere arbeidsfordelingen mellom Det nasjonale statsadvokatembetet og de regionale embetene, dvs. en vurdering av om Det nasjonale statsadvokatembetet i større grad bør ta saker som hører under de andre embetene. 3.1.12 Økokrim Økokrim er den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet og er både et statsadvokatembete med nasjonal myndighet og et sentralt politiorgan. Embetet har sete i Oslo, og bemanningen består av i alt 143 personer, hvorav 17 førstestatsadvokater inklusive leder og nestleder, 5 statsadvokater, 14 politiadvokater, 72 etterforskere og 35 administrative stillinger. Som statsadvokatembete avgjør Økokrim om det skal reises tiltale i straffesaker og fører sakene for retten i hele landet, og som politiorgan etterforsker de sine egne straffesaker. Som Det nasjonale statsadvokatembetet berøres heller ikke Økokrim av resultatene av Politianalysen og dens eventuelle betydning for organiseringen av de regionale statsadvokatembetene. Formatert: Punktmerking og nummerering 21

4. Statsadvokatenes arbeidsoppgaver. De sentrale styringsdokumenter for virksomheten ved statsadvokatkontorene er, foruten Riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv for politiet og statsadvokatene, den årlige budsjettproposisjon, regjeringens politiske plattform og Justis- og beredskapsdepartementets årlige tildelingsbrev til Den høyere påtalemyndighet. I mål- og prioriteringsrundskrivet for 2013 er hovedmål og hovedutfordringer angitt slik: Redusert kriminalitet, god rettssikkerhet og en mer effektiv justissektor er blant de hovedmål Regjeringen har satt for justissektoren, og som er særlig relevante for straffesaksbehandlingen. I 2013 videreføres det sentrale mål om en målrettet og effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet som ivaretar rettssikkerhet og menneskerettigheter. Hovedutfordringer for politiets straffesaksbehandling i 2013 er å bedre oppklaringsprosenten både generelt og spesifikt i voldsaker, og å oppfylle Regjeringens og Stortingets mål om styrket etterforskningsinnsats på flere kriminalitetsområder, jf. blant annet punkt III. I tillegg må effektiviteten i straffesaksbehandlingen på de andre områder opprettholdes uten at dette går på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet. Videre uttales det i samme skriv for 2014 blant annet: «En langt mer effektiv inndragning av utbytte av straffbare handlinger representerer en viktig utfordring i 2014. Det sammen gjør bekjempelsen av alvorlig, organisert kriminalitet; her bør det særlig satses på å øke antallet etterforskede grove narkotikaforbrytelser. En annen utfordring er de økende restanser i politiet, både ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskriftige,rettskraftige, saker eldre enn 12 måneder.» Stikkordsmessig kan statsadvokatenes hovedoppgaver oppsummeres slik: Straffesaksbehandling Fagledelse overfor politiet Utadrettet virksomhet 4.1 Straffesaksbehandlingen. Statsadvokatenes oppgaver i straffesaksbehandlingen er i hovedsak å påtaleavgjøre forbrytelser der påtalekompetansen ligger hos statsadvokaten, avgi innstilling til riksadvokaten i de saker hvor påtalekompetansen er lagt til denne, behandle klager over påtalevedtak og andre straffeprosessuelle 22

beslutninger truffet av politiet og behandle klager over gjennomføringen av politiets etterforsking (for eksempel over mangelfull fremdrift eller utilstrekkelig målretting). Statsadvokatene skal videre forberede og utføre aktorater. I førsteinstansdomstolene skal statsadvokatene først og fremst aktorere saker der strafferammen er høyere enn fengsel i 6 år eller hvor det kan være aktuelt å nedlegge påstand om forvaringsstraff eller strafferettslig særreaksjon. For ankedomstolene (lagmannsrettene og Høyesterett) skal statsadvokatene i utgangspunkt aktorere alle saker, dog slik at politiaktor i egnede saker kan oppnevnes for lagmannsrettene når særlige grunner foreligger, jf strpl. 76, tredje ledd. 4.2 Fagledelse av politiet. Formålet med statsadvokatens fagledelse av straffesaksbehandlingen i politiet er å bidra til å redusere kriminaliteten. Gjennom fagledelsen skal statsadvokatene medvirke til at politidistriktene kan nå de mål som er satt for straffesaksbehandlingen (høy kvalitet, høy oppklaringsprosent, kort saksbehandlingstid og adekvat reaksjon) og bidra til at straffesaksbehandlingen i politidistriktene er effektiv og ivaretar hensynet til rettssikkerhet. Fra Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2012, Krav til straffesaksbehandlingen i politiet og ved statsadvokatembetene, hitsettes for så vidt gjelder temaet fagledelse : Statsadvokatene skal bidra til at politiet når sine mål, og herunder: delta i beslutningsprosessen når prioriteringer og mål for straffesaksbehandlingen i politiet fastsettes i dialog med Politidirektoratet og politidistriktene, politidistriktene, gi retningslinjer for og følge opp straffesaksbehandlingen i politiet, herunder foreta tilsyn og kvalitetskontroll av politiets etterforskning og påtaleavgjørelser og bidra til å heve kompetansen i politiet gjennom instruksjon, veiledning og opplæring Nærmere bestemt ligger det i det ovennevnte at statsadvokatenes fagledelse skal innebære faglig veiledning til påtalemyndigheten i politiet når det er behov for det (i metodespørsmål, lovanvendelse, reaksjonsvalg og straffutmåling), at statsadvokatene utarbeider generelle retningslinjer og lokale påtaledirektiver når det er behov for det, at den enkelte embetsleder sikrer en god dialog og hensiktsmessig møtestruktur mellom statsadvokatene og ledelsen av den lokale påtalemyndighet, at resultatutviklingen i det enkelte politidistrikt monitoreres og sammenholdes med sentrale og lokale 23

mål, at statsadvokatene gjennomfører stedlige inspeksjoner med det formål å kontrollere at straffesaksbehandlingen både generelt og for konkrete sakskategorier holder tilstrekkelig kvalitet, føre tilsyn med at påtalemyndigheten i politiet har tilstrekkelig kompetanse og om nødvendig bidra med kompetansehevende tiltak (herunder gjennomføre årlige påtalemøter med politijuristene i regionen). I praksis prioriteres og utføres fagledelsen av politiet forskjellig fra region til region, både som følge av lokale forhold, men også som en konsekvens av lokal tradisjon ved det enkelte statsadvokatkontor. Størrelsen på statsadvokatdistriktet, målt i antall politidistrikter og antall påtaleavgjorte saker i politidistriktene, har og betydning for hvor stor ressurs det er behov for til fagledelse, likeledes kvalitative forhold, blant annet hvor godt arbeidet med straffesakene er organisert i det enkelte politidistrikt og hvilken kompetanse og erfaring politijuristene har. 4.3 Utadrettet virksomhet. Statsadvokatenes utadrettede virksomhet skal være et bidrag til den overordnede målsetting om å bekjempe kriminalitet. Mer konkret ligger det i dette at statsadvokatene bidrar til å sikre en effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom samarbeid med domstolene, kriminalomsorgen og andre aktører i strafferettspleien. Videre vil statsadvokatenes utadrettede virksomhet innbefatte utarbeidelse av høringsuttalelser til lovforslag, deltagelse i forskjellige arbeidsgrupper og deltagelse i den offentlige kriminalpolitiske debatt (deltagelse i radio- og fjernsynsdebatter, utarbeidelse av avisinnlegg, kronikker m.m.) En stor del av statsadvokatenes utadrettede virksomhet vil ordinært også skje i form av foredragsvirksomhet. 4.4 Embetsledernes prioritering mellom straffesaksbehandling, fagledelse og utadrettet virksomhet. Riksadvokaten har ved flere anledninger tidligere fremholdt at når det ikke er tilstrekkelige ressurser både til straffesaksbehandlingen og til fagledelsen, må straffesaksbehandlingen gå foran. Det har tradisjonelt fra Riksadvokatenriksadvokaten også blitt formidlet en oppfatning om at fagledelsen av politiet normalt må gå foran utadrettet virksomhet. I de senere år er denne prioritetsangivelsen avdempet. I Riksadvokatensriksadvokatens rundskriv nr. 2/2012 s. 3 (som har gyldighet også for 2013), heter det nå om dette: 24

Statsadvokatembetene må innrette virksomheten slik at det blir en hensiktsmessig balanse mellom de ulike virksomhetsområdene (straffesaksbehandling, fagledelse og utadrettet virksomhet). Fristreglene for aktorater må selvsagt overholdes, men for øvrig må statsadvokatembetene sørge for at det både blir plass til annen straffesaksbehandling og forhåndsplanlagte tiltak i fagledelsen. Dette kan føre til at aktorater uten frist berammes senere enn domstolene ønsker, fordi statsadvokatene må sørge for at aktoratene ikke i for stor grad går ut over andre oppgaver. 5. Embetskretsenes antall og størrelse. Organiseringen av de regionale statsadvokatembetene i Den høyere påtalemyndighet har vært uendret siden 1. januar 1996 da daværende Eidsivating statsadvokatembeter ble delt. Fylkene Hedmark og Oppland ble skilt ut i et eget embete, og Hedmark og Oppland statsadvokatembeter ble opprettet med sete i Hamar. Hensiktsmessigheten av dagens organisering av Den høyere påtalemyndighet har imidlertid vært vurdert en gang etter dette tidspunkt, nemlig av det såkalte Fosheim-utvalget. 5.1 Fosheim utvalgets rapport av 4. april 2001. Fosheim-utvalget ble nedsatt av Justisdepartementet ved brev av 15. desember 1999. Foranledningen var det sentrale mål om å fornye og effektivisere justissektoren. Den sentrale politiledelsen var på dette tidspunkt flyttet ut av Justis- og politidepartementet til det nyopprettete Politidirektoratet, og det var i tillegg besluttet å opprette en egen domstolsadministrasjon. Dessuten var det foreslått endringer i så vel domstolsstrukturen som politi- og lensmannsetaten ved at enheter skulle slås sammen. For å sikre en balansert ressursutnyttelse ønsket Justisdepartementet i denne forbindelse en nærmere vurdering av den høyere påtalemyndighets organisering og arbeidsoppgaver. Blant de endringer som Fosheim-utvalget viste til i denne sammenheng var blant annet forslaget om en reduksjon av antallet politidistrikter fra 54 til 27, og antall domssogn fra 87 til 63. Fosheim-utvalget avga sin rapport 4. april 2001. Om organiseringen av Den høyere påtalemyndighet, ble det uttalt: I dag er påtalemyndigheten på regionnivå organisert med mange og små statsadvokatembeter. Dette er i hovedsak geografisk begrunnet: Avstanden til politidistriktene og til rettsstedene bør ikke være for stor. I tillegg til avstand må det også legges vekt på reisetiden. I enkelte deler av landet er 25

reisetiden betydelig selv om reiseavstanden målt i kilometer ikke er så lang. I dagens distrikter er reisebelastningen størst i Troms og Finnmark, i Nordland og i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane. Videre ble det uttalt: De fleste og mest tidkrevende reisene foretas i forbindelse med utførelse av aktorater i herred- og byrett. Når det gjelder lagmannsrettene ble det uttalt: Aktoratene i lagmannsretten medfører få reiser, fordi statsadvokatembetene gjennomgående ligger der lagmannsretten har sete eller fast rettssted. Unntaket er her Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane hvor statsadvokatene enten må reise til Bergen (Gulating lagmannsrett) eller til Ålesund, Kristiansund eller Trondheim (der Frostating lagmannsrett setter rett). Den fremtidige reisebelastning vil således henge nær sammen med hvor mange aktorater statsadvokatene skal utføre og hvordan disse er fordelt mellom lagmannsrett og herreds-/byrett. Fosheim-utvalget vurderte tre alternative distriktsinndelinger for den høyere påtalemyndighet, nemlig den daværende eksisterende inndeling, et såkalt utjevningsalternativ og et lagdømme-alternativ. Daværende inndeling var tilsvarende dagens, med 10 regionale distrikter fordelt på tilsvarende byer som i dag. Det vises her til kapittel 3. Utjevningsalternativet innebar en vurdering av om det skulle gjøres endringer i de distriktene som hadde færrest saker, dvs. Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter, Nordland statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter. De viktigste problemstillingene i dette alternativet var om Hedmark og Oppland statsadvokatembeter skulle få styrket sitt arbeidsgrunnlag ved at Kongsvinger og Romerike politidistrikt ble plassert i dette statsadvokatdistriktet, om Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter skulle deles og tilbakeføres til henholdsvis Hordaland og Trondheim statsadvokatembeter, og 26

om Nordland og Troms og Finnmark statsadvokatembeter skulle slås sammen. Videre var det aktuelt å vurdere om Oslo statsadvokatregion, som i antall politidistrikter var vesentlig større enn alle de andre statsadvokatregionene, burde deles. Lagdømmealternativet innebar et forslag om å slå sammen embeter slik at statsadvokatdistriktene falt sammen med lagdømmene og at statsadvokatembetene ble plassert samme sted som lagmannsretten hadde sitt sete. Dette ville gi seks statsadvokatembeter, nemlig Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland. Etter denne modellen ville endringene i tilfelle bli følgende: Agder statsadvokatembeter ville bli slått sammen med Vestfold og Telemark statsadvokatembeter. Det nye Agder statsadvokatembeter ville få sete i Skien. Rogaland, Hordaland og deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter ville bli slått sammen til Gulating statsadvokatembeter med sete i Bergen. Deler av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter ville bli slått sammen med Trondheim statsadvokatembeter til Frostating statsadvokatembeter med sete i Trondheim. Nordland statsadvokatembeter og Troms og Finnmark statsadvokatembeter ville bli slått sammen til Hålogaland statsadvokatembeter med sete i Tromsø. Fosheim-utvalget vurderte det slik at det var to alternativer som pekte seg ut, enten å beholde dagens ti regionale statsadvokatembeter, eller å slå sammen embetene slik at disse falt sammen med lagdømmene og ble plassert samme sted som disse. Konklusjonen ble at utvalgets flertall valgte lagdømmemodellen, og foreslo en reduksjon i antallet statsadvokatembeter til seks. Dette innebar et regionalt embete i følgende byer; Tromsø, Trondheim, Bergen, Hamar, Skien og Oslo. 27

Ved den vurdering som ble gjort var blant annet følgende momenter trukket frem: geografigeografi og kommunikasjon, lokalkunnskap, saksmengde, kontrollspenn, sårbarhet, fagmiljø og kompetanse, variasjon i arbeidsoppgaver, lønns- og karriereutvikling, rekruttering, kostnadseffektivitet og økonomisk fleksibilitet, intern administrasjon, kriminalitetsgeografi, og omstillingskostnader. I henhold til Fosheim-utvalgets rapport måtte hensynet til at statsadvokatene skulle nå de mål som var satt for virksomheten være avgjørende for valg av organisering, herunder at alt arbeid skulle ha høy kvalitet, samtidig som de ressurser som denden høyere påtalemyndighet fikk tildelt måtte utnyttes best mulig. Videre ble det anført at denden høyere påtalemyndighets organisasjon ikke hadde en verdi i seg selv, men var et middel til å løse de pålagte oppgaver best mulig. Et annet argument som ble trukket frem var at embetene måtte ha nødvendig fleksibilitet. Man måtte være i stand til å håndtere topper i straffesaksbehandlingen, for eksempel i form av flere store aktorater samtidig, uten at dette rammet fagledelsen og den utadrettede virksomhet. Hensynet til oppgaveløsning var etter Fosheimutvalgets oppfatning det mest tungtveiende hensyn som talte for færre og større statsadvokatembeter. I dette lå at hvert embete både skulle ha bred kompetanse og spisskompetanse og dette kunne bare oppfylles dersom det var et visst antall statsadvokater som kunne dele oppgavene. 5.2 Hvor stort bør et embete være? Arbeidsgruppen har vurdert hvilken størrelse et statsadvokatembete ideelt sett minst burde ha dersom man var ubundet av dagens organisering. Gitt en slik situasjon mener en samlet arbeidsgruppe at det bør være færre og større (Oslo statsadvokatembeter unntatt) regionale statsadvokatembeter enn i dag. Flertallet i Fosheim-utvalget hadde et tilsvarende utgangspunkt i sin vurdering av embetsgrensene. Fra rapporten s 16 hitsettes: «Utvalgets flertall (alle unntatt Aartun og Tveit) mener at de beste grunner taler for at det bør være færre og større statsadvokatembeter enn i dag. Flertallet er lite i tvil om at dersom man hadde tenkt seg de nåværende statsadvokatembetene borte og skulle organisere den høyere påtalemyndighet på distriktsnivå på fritt grunnlag ut fra de oppgaver etaten har og de utfordringer den nå står overfor, ville man ikke valgt dagens struktur.» Ved vurderingen av hvilken størrelse et statsadvokatembete ideelt sett bør ha er det naturlig nok - hensynet til best mulig oppgaveløsning som er avgjørende. Dette legges til grunn i arbeidsgruppens mandat innenfor de 28