Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!
Bruk av øks for å lokalisere råte
Bruk av tilvekstbor/kjernebor
Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen
Kontrollmerke/ årstall spiker Alle stolper som er kontrollert og funnet i orden, skal merkes med årstall spiker
Defekte stolper skal merkes
Områder hvor en skal være spesielt oppmerksom på råte: Nedbrytnings hastigheten er dobbelt så rask i dyrket mark som i mose og myrområder Stolper som står på fjell, som er skråskjært for å tilpasse terrenget, og som er perforert for å montere materiell som travers og barduner og lignende, er utsatt for råte Stolper som er uten topphette er utsatt for råte, siden toppen og bunnen av en stolpe er de to plassene hvor treverket suger til seg fukt Stolper som står i vann i myrområder er mindre utsatt for råte ( kommer ikke til oksygen) Asfalt, betong og annen tett belegging gir forhold som gir rask råteutvikling Stolper som står i godt drenert morenejord med sand og grus, er lite utsatt for råte I spesielle tilfeller kan en også oppleve at trestolpene er angrepet av stokkmaur. Disse bygger reir i stolper som er råteangrepet, og kan øke nedbrytnings hastigheten. For å fjerne maurene må en ødelegge dronningkammeret. Dette gjøres ved hjelp av gift
Fare for misvisning av råtekontroll, hvis bakkenivået er hevet rundt stolpen Stolpen har stått i flere år før bakkenivået ble hevet Kvaliteten på stolpen er svekket, pga at mesteparten av kreosoten er seget ned til opprinnelig jordlag Kreosoten over det opprinnelige terrenget er tørket bort i sol og vind Ved råtekontroll må den tilførte massen fjernes Jordbåndet blir flyttet høyere opp på masten, hvor masten er tynnere Vi har flere av denne typen master som står langs Prestmyra
Sjekkpunkt bæremast
Sjekkpunkt for master med bardun
Sjekkpunkt for A-master/master med strever
Sjekkpunkt for stolper med stag
Fremgangsmåte kontroll av stolper Slag med øksehammer fra terrengnivå og opptil ca.2 m høyde Området rundt bakkenivå må spesielt undersøkes, gjerne grav ut ca 10-20 cm rundt stolpen Med hamringen søker man de stedene, der stolpen er råteangrepet Observer lyden fra slagene, samt hammerens rikosjett Om råteskade oppdages, fastsettes omfanget gjennom tettere hammerslag Stolper som har naturlige sprekker i seg, kan gi en misvisende klang Også stolper hvor ytterveden har løsnet ifra kjerneveden, kan gi en misvisende klang
Frisk stolpe vil gi en massiv klang, og nesten ingen rikosjett Alvorlige råteskade med tynt skall, vil gi en trommelyd- hul klang- og sterk rikosjett Siden den alvorligste råteskaden lokaliseres med hammer, taes det borreprøver med tilvekstbor for å fastsette hvor mye råte det er i stolpen, og eventuelt tykkelsen på det friske skallet En stolpe kan være råteskadet uten at den er hul innvendig I slike tilfeller skal borreprøvens utseende og kvalitet studeres, og borrens inntregning sammenlignes med den uttatte borrekjernens lengde Husk å tette igjen kjerneborre hullet med impregnert treplugg, slik at det ikke kommer fukt inn i stolpen
Borreprøver
Linjebefaring! Hvorfor er det viktig med linjebefaring? Hva skal vi se etter i en linjebefaring? Hvilke krav settes til linjebefaring?
Hvorfor er det viktig med linjebefaring? For å oppdage feil og mangler i nettet som vil skape en uønsket hendelse For å ha en kontroll over at linjenettet er i forskriftmessig stand For å ivareta sikkerheten for de som skal vedlikeholde linjenettet Sikre en stabil strømtilførsel til kundene
Hva skal vi se etter i en linjebefaring? Fundament: fotbolter, fotplater, rust, kramper Stolper: hakkespetthull, stag, skilt, nummer, topphette, oppretting av skeive master ( råte) Travers: klaver, skråstag, pigg isolatorer eller skåler, splinter, hakkespett angrep Isolatorer: fester, splinter, pigger, bendsling Barduner: isolatorer, bardunanvisere, rust, fjellbolt/anker, stagtvinger/stagklemmer, bardunholder Liner: klemmer, skjøter, kordels brudd, bendsling til pigg isolatorene Brytere: Jording av bryterhåndtak, wire/rør, lås, merking
Jording: sjekk at jordingen er hel, tilkoblings punkt for arbeids jording, kordelbrudd, og klemmeforbindelser Ta alltid med kikkert, bardunanvisere og høyspentskilt når det skal gåes linjebefaring Linjetraseer: her er det veldig viktig at det blir rapportert om skog, slik at skogen kan ryddes før det blir ett stort problem Det stilles krav til de forskjellige spenningsnivåene for skogrydding. Lavspent linje skal ha ett ryddebelte på 3 meters bredde. D.v.s. at på hver side av tråen skal det ryddes 1,5 meter 22Kv linjen skal ha ett rydde belte på 12 meter 66Kv linjen skal ha ett rydde belte på 18 meter 132Kv linjen skal ha ett rydde belte på 30 meter
Hvilke krav settes til linjebefaring? DSB sier i 6-8 Linjebefaring må gjennomføres når linjer har vært utsatt for unormale påkjenninger, og minst en gang i året. Linjebefaringene skal dokumenteres med linjebefaringsrapporter. En ting det ikke står noe om, er hvem som skal gå linjebefaring. Men det sier seg vel selv at de som skal gå linjebefaring, bør/må ha litt kunnskap om linjer og stolper.