Helline VS Skyteklump Skrevet av Tom Larsen FREDAG 17. JULI 2009 11:25 For et effektivt fluefiske er valg av snøre minst like viktig som valg av stang. Det er tross alt fluesnøret som presenterer fluen for fisken, og som er verktøyet vi bruker for å kaste kort eller langt, fiske dypt eller grunt, til overhodekast eller vannkast. Allikevel ser vi at stangvalg ofte gis mye mer oppmerksomhet i fiskeblader. Når så du sist en stor test av fluesnører sammenlignet med når så du sist en stor test av fluestenger i et fiskeblad? Ved valg av fluesnøre må du ta hensyn til både snøreklasse (AFTM), snøreprofil og synkegrad (fra flytende til de mest hurtigsynkende som brukes til sjøfiske og junifiske etter laks). I tillegg blir du stilt overfor valget mellom et skyteklumpsystem eller en helline. Det er det siste jeg tar for meg i denne artikkelen. Blant fluefiskere er det en vanlig oppfatning at skyteklumper gir lengre kast, men dårligere presentasjon og dårligere strekk. Vi ville teste om disse oppfatningene stemmer ved å måle lengdekast, og hvor godt snøret strekker seg, innendørs med skyteklump og helline. For å se om det er forskjeller mellom skyteklump og helline med hensyn på hvor godt snøret strekker seg i kastet og hvilket snøreoppsett som gir de lengste kastene, som kan relateres til kasteferdigheter, så delte vi denne gangen testkasterne inn i to grupper: eksperter og normale fluekastere (referansegrupper).
Er det mer krevende å kaste langt med helline ettersom det krever at man klarer å holde mye snøre i luften, slik at normalgruppen vil ha relativt lengre kast med skyteklump? Er det mer krevende å strekke et klumpsnøre i kastet, slik at ekspertgruppen vil ha bedre strekk med klumpsnøret? Vi kan tenke oss at små feil i kasteteknikken gir store utslag i strekken med skyteline med liten motstand. SELVE TESTEN Testen ble gjennomført over to dager i den store hallen på Norges Idrettshøgskole i Oslo. Vi valgte å bruke en stang på 10 fot anbefalt for AFTM 7, ettersom dette er en snøreklasse der mange fluefiskere benytter både skyteklump og helline til sitt fiske. Stang: Stangen som ble benyttet i testen var en Zpey Switch FW 1007 på 10 fot beregnet for AFTM 7. Stangen ble målt til en ERN= 9,4 og AA=71 grader. ERN = Effective Rod Number. Dette tallet gir et mål på hvor kraftig, eller stiv, stangen er. AA = Action Angle eller aksjonsvinkel på norsk. Jo større aksjonsvinkelen er, jo raskere er aksjonen i stangen. AA over 66 tilsvarer toppaksjon (eng. fast action). En ERN på 9,4 betyr at stangen i følge CCS er en 9 erstang. I praksis vil det si at det kan være en stang som er godt egnet for lange kast med et 7 ersnøre eller for kastere som liker at stanga ikke bøyer seg for mye under kasting. En AA på 71 grader forteller videre at stangen har toppaksjon. Helline: Hellinen som ble benyttet var en LTS Ultimate Longbelly WF7F med klumplengde på 12,5 meter Skyteklump: Scientific Anglers SSD 8/9 flytende skyteklump, kappet til 11,3 meter og 19 gram. En helt vanlig lengde og vekt for en skyteklump til praktisk sjøørretfiske. Skyteline: Vogg, flat monofilament, 35 lbs. Fortom: Ferdigtapert monofilamentfortom på 9 fot med en busteflue med avklipt krok av samme typen som i 5 ercupen og i vanlige castingkonkurranser. CCS (The Common Cents System) er utviklet av dr. William Hanneman og ble første gang publisert i en artikkelserie i Rodmaker Magazine i 2005. CCS er utviklet for å kunne klassifisere stenger på en mer objektiv måte enn det vi gjør i dag. I motsetning til hva mange tror, så finnes det faktisk ikke noe som heter en stang i for eksempel AFTM-klasse 5, selv om det sies og skrives hele tiden. AFTM-systemet klassifiserer fluesnører etter
vekten på de første 9,14 meterne, mens den påtrykte AFTM-klassen på stangen kun er stangdesignerens egen anbefaling. Jeg prøver derfor å være bevisst på å skrive stenger for, eller anbefalt for, AFTM-klasse 5, for det er faktisk det det er, stenger anbefalt for AFTM-klasse 5. Derfor er det viktig at man prøver nye stenger før kjøp, og helst også med det snøret man skal fiske med, for ikke bare skal man trives med stangen, men også føle at den passer til det fluesnøret den skal brukes med. Når det er sagt, så skal det også sies at dagens moderne stenger ofte er fleksible nok til å kunne håndtere flere snøreklasser. For mer informasjon, les på www.common-cents.info. Kasterne i ekspertgruppen er blant Norges beste fluekastere og alle har hevdet seg i toppen nasjonalt, noen også internasjonalt, i fluekaste- og castingkonkurranser. Det var meningen at normalgruppen skulle inneholdt helt vanlige norske fluefiskere, men i ettertid ser vi at kasterne i denne gruppen nok gjennomsnittlig er litt bedre enn planlagt. Alle testkasterne fikk et prøvekast med hvert snøre før vi målte tre lengdekast med begge kombinasjonene. Mellom hver kaster ble WF-snøret smurt med Tiemco Fly Line Dressing, for å sikre at alle testkasterne hadde nysmurt snøre. Den ene halvdelen av kasterne begynte testen med å kaste med WF-snøre, mens den andre begynte med skyteklump. Dette ble gjort for å unngå som feilkilde i favør av det ene snøreoppsettet at kasterne for eksempel presterte bedre utover i testen enn i starten. Etter at utkastet var sluppet skulle kasterne stå helt i ro til snøret landet, og så legge ned stangen på startplanken (tapemerket på gulvet). Når måleansvarlig holder i fluen på nedslagspunktet og det måles hvor mye snøre som må trekkes inn før snøret ligger strakt, så får vi et mål på hvor godt snøret strekker seg i kastet. Vi vil da ha mål på både totallengden og strekken for hvert kast. Testen er foretatt innendørs i den store idrettshallen på Norges Idrettshøgskole, og dermed under identiske, vindstille forhold for alle testkasterne. Dette er helt avgjørende for å kunne klare å skille snørekombinasjonen ved hjelp av målinger av lengdekast. Utendørs ville selv moderate endringer i vindstyrken medføre at kastelengdene økte eller avtok med flere meter. RESULTATER Tabellen er basert på 90 målte kast med 15 testkastere og viser gjennomsnittlige kastelengder med WF-line og med skyteklump for alle kasterne, normalgruppen og ekspertgruppen. Testkasterne ble plassert i normalgruppen eller ekspertgruppen basert på gjennomsnittlig kastelengde med WF-linen. Gruppene ble delt omtrent på midten, der det var det største spranget i gjennomsnittlig lengde slik at 6 kastere havnet i normalgruppen og 9 kastere i ekspertgruppen. Høye tall i Strekk-kolonnen angir at man etter kastet må trekke fluen langt før hele fluesnøret og fortommen ligger helt utstrakt på gulvet.
Helline (WF) Skyteklump Kastelengde (m) Strekk (m) Kastelengde (m) Strekk (m) Alle kastere 28,8 5,4 29,2 7,4 Normalgruppe
26,3 5,4 28,1 7,2 Ekspertgruppe 30,5 5,4 29,9 7,6 Det lengste kastet som ble oppnådd med WF-linen i testen var på 33,9 meter, mens det lengste kastet med skyteklumpen var på 33,5 meter. I praksis ingen forskjell om det relateres til praktisk fiske. Noen synes kanskje kastelengdene i testen høres litt korte ut. Jeg skrev tross alt tidligere i artikkelen at flere av testkasterne er blant landets desidert beste fluekastere og kast på 30 meter hører man ofte om også oppnådd med lett ørretutstyr. Man skal da huske på at denne testen ble gjennomført innendørs i vindstille forhold og at lengdene i tabellen er gjennomsnittslengde og ikke det lengste målte kast i løpet av en halvtimes treningsøkt. Dessuten viser det seg at de fleste som forteller om enkle kast på over 30 meter med lett ørretutstyr sjelden har målt noen av kastene med målebånd, de er estimert på bakgrunn av øyemål, mengde snøre utenfor snella og ønsketenkning. Selv etter over 20 år med måling av kast både med vanlig fiskeutstyr og castingutstyr, tar jeg meg alltid i å estimere kastene til lengre enn det de i virkeligheten er. 30 meter er et uhyre langt kast med vanlig fiskeutstyr. I god medvind og med tilpasset skyteklump er det selvfølgelig mulig å kaste betraktelig lenger, det lengste kastet som er oppnådd i Guideline Cup er på smått ekstreme 55 meter. Med spesialtilpasset utstyr i castingsporten er det mulig å kaste enda 20 meter til, men da har vi også beveget oss så langt bort fra vanlig fluefiskeutstyr som det er mulig å komme. For sammenligningens skyld lot vi også noen av testkasterne prøve lengdekast med en mer typisk Guideline Cup/NM fluekasting skyteklump på 17,1 meter og 26 gram. Med denne klumpen oppnådde kasterne lengstekast mellom 33,5 og 38 meter. Ikke overraskende viser dette at en lengre og tyngre skyteklump har større potensiale for lange kast.
DISKUSJON Begge de to gruppene oppnådde nøyaktig like god strekk med WF-snøret og omtrent like god strekk med skyteklumpen. Begge gruppene oppnådde, ikke overraskende, litt dårligere strekk med skyteklumpen enn med WF-snøret. Den største forskjellen mellom gruppene så vi når det gjaldt kastelengdene. Naturlig nok, ettersom det var bakgrunnen for inndelingen i gruppene, så oppnådde ekspertgruppen de lengste kastene. Med WF-snøret var den gjennomsnittlige forskjellen mellom de to gruppene 4,2 meter, mens den med skyteklumpen var redusert til 1,8 meter. I praksis betyr dette at en normalt god fluekaster, som ønsker lange kast på fisketur, vil tjene på å bruke en skyteklump mens en ekspertkaster kaster litt lengre med helline under forutsetning at det er plass nok til å holde mye snøre i luften på den aktuelle fiskeplassen. Den korte klumpen setter større begrensning på hvor langt det er mulig å kaste i seg selv enn WF. De aller største lengdene ble derimot oppnådd med den ekstreme NM i fluekasting-skyteklumpen, som det bare ble kastet noen få kast med for sammenligningens skyld. En kort klump kan imidlertid ha sin berettigelse i mange fiskesituasjoner, ettersom den er lett og vinkle under elvefiske og krever generelt mindre plass for å kaste med. I noen fiskesituasjonen er det viktig at kastene har best mulig strekk. For en laksefisker er det viktig at både fluesnøret og fortommen ruller helt ut slik at flua fisker fra den treffer vannet. Dersom det ytterste av delen av fluesnøret og fortommen lander i en haug, vil ikke fluen fiske skikkelig før halve svingen er unnagjort. Det er lite effektiv fisking! Selv om jeg vet om noen kastentusiaster som bruker skyteklump til sitt tørrfluefiske, så vil de fleste fluefiskere i de fleste fiskesituasjoner oppnå best kontroll
på strekken med en helline. Ved tørrfluefiske i elv ønsker man ikke alltid at fluesnøre lander med full strekk, men det er alltid best om det er fiskeren som selv kontrollerer graden av strekk gjennom ulike presentasjonskast, og ikke snørekombinasjonen. Når det gjelder hvor pent snøret lander på vannet, er det mer avhengig av fronttaperingen, snøreklassen og kasteren, enn hvorvidt det er en WF, DT eller skyteklump. En stor takk til: Norges Castingforbund som stiller hallen på NIH til rådighet, slik at vi kastenissene får muligheten til å gjennomføre disse testene/forsøkene. Stein Grønberg, Karoline Olsen, Lars Erik Marcussen, Ole Anton Engen, Arve Evensen, Tommy Skog Josefsen, Dennis Olaussen, Eirik Hernes Larsen, Jarle Strandberg, Per Grønberg, Jarl Gjessing, Jan Vidar Josephsen, Martin Nøkleberg, og Mathias Lilleheim som alle stilte som testkastere. Grunde Løvoll for hjelp med CCS-målingen og gode fluekastediskusjoner.