Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk

Bioforsk Rapport Vol. 9 (113), 2014 Miljøundersøkelse og tiltaksvurdering av Breisjøbekken ved Huken pukkverk Ketil Haarstad*, Trond Bremnes**, Svein Jakob Saltveit** *Bioforsk Jord og Miljø, **LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo o ṇ k rs fo io ḅ w w Settinn bilde her 20 x 7,5-8 cm

Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Tel.: 03 246 post@bioforsk.no Bioforsk Jord og miljø Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås Tlf: 03 246 jord@bioforsk.no Tittel: Miljøundersøkelse ogtiltaksvurderingav Breisjøbekken vedhukenpukkverk Forfatter e: Ketil Haarstad, Trond Bremnes, Svein Jakob Saltveit Dato: Tilgjengelighet: Prosjekt nr. Arkiv nr. 15. november 2014 Lukket 8557.01 Rapport No.: ISBN-nr.: Antall sider/: Antall vedlegg: 9 (113), 2014 23 2 Oppdragsgiver: Åsland pukkverk Stikkord: Ikke-forurensende industri, miljøovervåking, bekkeundersøkelse Kontaktperson: Roar Kristiansen Fagområde: Miljø Sammendrag Rapporten omhandler en undersøkelseav Breisjøbekken ved Huken pukkverk i Oslo. Det er tatt fysiske, kjemiske og biologiske prøver av sedimenter i bekken. Sedimentvolumet i en lengde på 30 m nedstrøms Huken er anslått til ca. 26 m 3 finere i sedimentet nedstrøms er mindre enn 1 %. Oppstrøms er sedimentet mye mer finkornet med en andel silt eller finere på over 80 prosent. De kjemiske analysene av sedimentet viste at alle parametere er under normverdi nedstrøms. Sedimentprøven oppstrøms viste konsentrasjoner i tilstandsklasse 2 for tungmetallene Cd, Cu og Pb, samt for PAH, og klasse 3 for Zn. Det var ikke mulig å spore effekter på bunndyr i Breisjøbekken/Alna nedenfor Huken pukkverk. Det er heller ikke indikasjoner på at utbredelsen og sammensetningen av ørretbestanden var påvirket av Huken pukkverk. Undersøkelsenutelukker imidlertid ikke at effekter fra pukkverket på bunndyr og fisk kan inntreffe som følge av nedbør med etterfølgende utvasking av partikler til bekken. Land/fylke: Kommune: Sted/Lokalitet: Oslo Oslo Huken pukkverk/grorud Godkjent Prosjektleder Trond Mæhlum/ Seksjonssjef Ketil Haarstad/Seniorforsker

2 Haarstad,K. Bioforsk Rapport 9 (113) 2014

Forord Denne rapporten sammenstiller arbeidet med en tilstandsvurdering av Breisjøbekken ved Huken utført i september - oktober 2014. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes fra Universitet i Oslo (Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Naturhistorisk museum) har bistått med biologiske undersøkelser i bekken ved å ta prøver av bunndyr i bekken og fiskeundersøkelser. Ås, 14. november 2014 Logger i bekken nedstrøms Huken. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 3

Innhold 1. Innledning... 5 2. Lokaliteten... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Lokalisering... 6 3. Metoder... 9 4. Resultater og diskusjon... 11 4.1 Sedimentdyp og kornfordeling... 11 4.2 Kjemiske analyser... 12 4.3 Biologiske analyser... 14 4.3.1 Mandat... 14 4.3.2 Stasjonsbeskrivelser... 14 4.3.3 Resultater og kommentarer... 14 5. Konklusjoner... 21 6. Referanser... 22 7. Vedlegg... 23 4 Haarstad,K. Bioforsk Rapport 9 (113) 2014

1. Innledning Bynære vassdrag påvirkes av en rekke andre faktorer enn vannkvalitet og som har konsekvenser for fisk og biologisk mangfold. Slike faktorer er fysiske inngrep, som bekkelukking og endrete habitatforhold, mangel på steinbunn og lave vannhastigheter. Formålet med denne rapporten er å gi en vurdering av tilstanden i Breisjøbekken ved Huken pukkverk i Oslo og evt. tiltak for å bedre tilstanden. Breisjøbekken tilhører øverste del av Alna-vassdraget. Alna inngår i programmet til Oslo kommune for overvåkning av de bynære vassdrag. Biologisk tilstand i Alna ble undersøkt senest i 2013, og en av stasjonene som da ble undersøkt inngår i undersøkelsen av Huken; stasjon 4. Undersøkelsen av Alna i 2013 viste generelt sett en forverring av økologisk tilstand. Fra å ha en god økologisk tilstand siden 1996, er nå økologisk tilstand helt øverst i Alna moderat, mens resten av Alna har dårlig eller svært dårlig økologisk tilstand. Det var ingen positive endringer i utbredelse av fisk etter 1996. Det ble bare funnet ørret og kun på de to øverste stasjonene i et lite antall. Ørekyt, som tidligere hadde en fast bestand øverst i elva, ble ikke påvist. Endringer ble ikke knyttet til Huken pukkverk (Bremnes et al. 2014). Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 5

2. Lokaliteten 2.1 Bakgrunn Breisjøbekken går i kulvert gjennom Huken pukkverk. Huken pukkverk produserer pukk og stein, foruten asfalt og betong. Virksomheten ved Huken pukkverk drives i dag av konkursboet etter Oslo Vei, c/o Kvale Advokatfirma. Åsland pukkverk bistår konkursboet i anledning driften og ansvarlig for daglig oppfølging er Roar Kristiansen. Breisjøbekken, som renner gjennom pukkverket, overvåkes ved å ta stikkprøver av jord, overflatevann og grunnvann. I tillegg logges vannkvaliteten kontinuerlig både oppstrøms og nedstrøms anlegget. Det er gjennomført en rekke tiltak ved lokaliteten for å redusere støv, støy og utslipp til vann, og den siste rensedammen for overvann ble ferdig til sommeren 2014. En eventuell forurensning i bekken kan derfor skyldes tidligere aktiviteter mer enn dagens drift. Miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttrykte på møte med Oslo Vei AS konkurboet et ønske om en kartlegging av miljøtilstanden i bekken nedstrøms Huken pukkverk i Oslo, samt om bekken eventuelt bør eller kan oppgraderes til en bedre tilstand. 2.2 Lokalisering Resipienten for utslipp av vann fra Huken er Breisjøbekken som nedstrøms Huken løper sammen bekk fra Steinbruvann og får da navnet Alna. Breisjøbekken har utspring i Breisjøen (0,213 km 2 ), ca. 245 moh. (Oslo kommune, 1998). En beskrivelse av virksomheten og omgivelsene ved Huken er gitt i Haarstad ( 2013 a, b, c). 6 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

Figur 1. Breisjøbekkens løp mellom Breisjøen og Alna (pil). Utløp kulvert Bekkeløp nedstrøms Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 7

Innløp kulvert (venstre) og bekken oppstrøms. 8 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

3. Metoder Det er tatt sedimentprøver fra Breisjøbekken nedstrøms og oppstrøms Huken pukkverk, ved sonde nedstrøms, 15 og 30 m nedstrøms, og ved sonde oppstrøms. I tillegg er sedimentdypet midt i bekken loddet for hver meter nedstrøms. På hver stasjon bestemmes maksimalt sedimentdyp, og på dette stedet er det tatt en jordprøve over hele dypet. Denne er analysert for tungmetaller og utvalgte organiske parametere (soilpack 2 som består av 8 tungmetaller, olje og PAH), foruten kornfordeling. Kornfordelingen er bestemt ved våtsikting. Prøver er tatt fra seks stasjoner i oktober 2014 for å beskrive økologisk tilstand i bekken, en oppstrøms, to i Breisjøbekken nedstrøms Huken og i Alnaelven. I tillegg til referansen oppstrøms Huken, er det tatt prøver i bekk fra Alunsjøen og bekk fra Steinbruvann som referanse. Til innsamling av bunndyr ble den såkalte sparkemetoden benyttet (Hynes 1961, Frost et al. 1971). Det ble anvendt en håv med maskevidde 0,45 mm med åpning 30 x 30 cm montert på et skaft. Ved innsamling i rennende vann holdes håven vertikalt med rammens nedre kant mot substratet slik at strømmen går rett inn i åpningen. Med en fot blir substratet i forkant av håven rotet opp slik at dyr, planter og organisk materiale blir ført med strømmen inn i håven. Innsamlingsprosedyre er mer utførlig beskrevet i (Veileder 01: 2009). Innsamlingstiden var 1 minutt pr. prøve. Alle prøvene ble fiksert med etanol i felt. Bunndyrene ble plukket ut, sortert og bestemt i laboratoriet. Til registrering og innsamling av fisk ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat konstruert av ing. Steinar Paulsen, Trondheim. Maksimum spenning er 1600 V og pulsfrekvensen er 80 Hz. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt etter hver omgang. På hver stasjon ble en lengde på ca. 30 m overfisket. Stasjoner med mye fisk ble overfisket tre ganger og tettheten av fisk ble beregnet ut fra avtak i fangst (successive removal) (Zippin 1958, Bohlin et al. 1989). Der det var lite fisk ble det bare fisket én omgang og bestanden beregnet basert på fangbarhet. En beskrivelse av den biologiske tilstand vil trolig bli gjentatt i 2015. Ved behov for tiltak vil det mest sannsynlig dreie seg om å fjerne slam og sedimenter fra bunnen av bekken, eventuelt også å stabilisere sidene. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 9

Motivering til å fjerne slam og sedimenter kan være forurensing i massene, eller at bekkevolumet ønskes øket. 10 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

4. Resultater og diskusjon 4.1 Sedimentdyp og kornfordeling Sedimentdypet (dyp fra bunn av bekken til fast undergrunn) sentralt i bekken er målt i en avstand på ca. 30 m nedstrøms utløpet av kulverten ved Huken, se figur 2. Figur 2. Profil av sedimentdyp nedstrøms (m) utløpet av kulvert ved Huken. Basert på midlere sedimentdyp på ca. 30 cm, en antatt midlere bredde på 3 m er sedimentvolumet anslått til 24-28 m 3. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 11

Prosent Kornfordling bekkesediment 120 100 80 60 40 20 0 0 10 20 30 40 50 60 70 kornstørrelse (mikrometer) 0m 15m 30m Oppstr Figur 3. Kornfordeling av bekkesediment i tre prøver nedstrøms og en prøve oppstrøms Huken. Det er også tatt kornfordekingsanalyse av sedientene (vedlegg 1). Sedimentprøvene nedstrøms var mye mere grovkornige enn prøven oppstrøms (figur 3). Prøvene nedstrøms hadde 98-99 % partikler grøvre enn 63 m (finsand), mens prøven oppstrøms kun hadde ca. 20 % finsand eller grøvre, og ca. 80 % i finfraksjonen <45 m (d 50 på ca. 25 m, dvs silt). 4.2 Kjemiske analyser Vannkvaliteten i Breisjøbekken er logget siden 2013. Siden sommeren 2014 er episoder med forhøyd partikkelinnhold redusert etter gjennomføring av tiltak for fjering av partikler i avreningen (figur 4). Figur 4. Måling av suspendert stoff nedstrøms Huken. 12 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

Analyser av stikkprøver av bekkesedimentet er vist i vedlegg 2, og tabell 1. Tabell 1. Kjemiske analyser* av sedimentprøvene. Parameter Ved sonde 15 m 30 m Oppstrøms Kornstørrelse >63 µm 99.9 98.2 98.9 19.4 Kornstørrelse <2 µm <0.010 0.076 0.052 1.76 Tørrstoff (E) 73.9 82.7 82.8 2.47 As (Arsen) 2.06 1.25 1.11 7.84 Cd (Kadmium) <0.10 <0.10 <0.10 3.3 Cr (Krom) 16.5 16.7 15.9 18.2 Cu (Kopper) 23 14.2 12.4 102 Hg (Kvikksølv) <0.20 <0.20 <0.20 <0.20 Ni (Nikkel) 19.9 16.7 14.8 25.2 Pb (Bly) 6.6 2.5 3.7 72.1 Zn (Sink) 92.2 86.4 102 925 Fraksjon >C10-C12 2.5 <2.0 <2.0 6.8 Fraksjon >C12-C16 27.8 <3.0 5.4 8.6 Fraksjon >C16-C35 476 53 120 32 Sum PAH-16 0.3 0.26 0.54 4.7 Sum PAH carcinogene^ 0.18 0.1 0.2 1.9 *Kornstørrelse i %, kjemiske parametere i mg/kg tørrstoff. Analysene av sedimentprøvene viser ingen forhøyde konsentrasjoner i prøvene nedstrøms Huken. Sedimentprøven oppstrøms viste konsentrasjoner i tilstandsklasse 2 for tungmetallene Cd, Cu og Pb, samt for PAH, og klasse 3 for Zn. En del av forklaringen av dette kan ligge i den høyere andel av finstoff i prøven oppstrøms. Tungmetaller er dessuten en naturlig del av mineraliseringen i området. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 13

4.3 Biologiske analyser 4.3.1 Mandat Hensikten med undersøkelsen av bunndyr og fisk var å beskrive biologisk tilstand i Breisjøbekken ovenfor og nedenfor Huken pukkverk, og å påvise eventuelle effekter fra pukkverket. 4.3.2 Stasjonsbeskrivelser Bunndyr ble innsamlet på tre stasjoner i Breisjøbekken og en stasjon i Alna. Det ble også tatt prøve i Alnsjøbekken og i Steinbrubekken. Prøvene ble samlet inn på strykpartier med steinbunn. Koordinater i UTM 32. Stasjon 1: Breisjøbekken oppstrøms Huken. (N:6649972 Ø:604423) Stasjon 2: Breisjøbekken rett nedstrøms Huken. Prøve tatt rett nedenfor dammen nedenfor veien ved Huken. (N:6649647 Ø:604635) Stasjon 3: Breisjøbekken ca. 50 m oppstrøms samløp med Steinbrubekken. (N:6649357 Ø:604873) Stasjon 4: Alna ca. 50 m nedstrøms samløpet med Steinbrubekken (N:6649300 Ø:604879) Stasjon A: Alnsjøbekken ca. 100 m oppstrøms samløpet med Breisjøbekken. (N:6649576 Ø:604627) Stasjon B: Steinbrubekken ca. 50 m oppstrøms samløp med Breisjøbekken. (N:6649368 Ø:604902) 4.3.3 Resultater og kommentarer På alle lokalitetene var bunnfaunaen sammensatt med mange arter døgnfluer, steinfluer og vårfluer (Tabell 2 og 3, Figur 5 og 6). Det var stor tetthet av fjærmygglarver på stasjon 3 og 4, som skyldes mange små larver i begroing av mose. Det samme gjaldt fåbørstemark, som primært besto av små individer fra familiene Naididae og Enchytraeidae, og dette indikerer ikke organisk belastning. Det ble ikke observert vesentlige endringer i bunnfaunaen i Breisjøbekken nedstrøms Huken pukkverk. Det var ingen forskjell ovenfor og nedenfor i sammensetning av dyr som lever av å filtrere næring og som kan bli påvirket av steinstøv i driv (knott, nettspinnende vårfluer fra familiene Hydropsychidae og Polycentropodidae). 14 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

Imidlertid hadde det i en lang periode før undersøkelsen vært liten vannføring i bekken, noe som har medført liten utvasking og derved lite partikulært uorganisk materiale fra Huken før innsamling. Dette kan ha ført til at det i en lengre periode før innsamling har vært mulig å etablere en bunnfauna gjennom driv fra ovenforliggende strekninger uten stor påvirkning av partikulært materiale. Effekter fra pukkverket på faunaen kan inntreffe som følge av nedbør og med utvasking av partikler til bekken, noe som det ikke er mulig å belyse med denne undersøkelsen. Figur 5. Prosentvis sammensetning av hovedgruppene av bunndyr på seksstasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St 1 er ovenfor Huken pukkverk. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 15

Figur 6. Prosentvis sammensetning av hovedgruppene av bunndyr utenom fjærmygg på seks stasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St 1 er ovenfor Huken pukkverk. Fjærmygg var den dominerende bunndyrgruppen antallsmessig (Figur 5). Årsaken var store mengder små larver. For å synliggjøre fordelingen av de øvrige bunndyrgruppene er fjærmygglarvene fjernet i Figur 6. Tabell 2. EPTog ASPT-verdier for seks stasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St. 1 er ovenfor Huken pukkverk. 1 2 3 4 A B EPT 17 19 18 15 14 13 ASPT 6,28 6,26 5,82 6,12 5,68 6,07 Figur 7. Antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT-arter) på seks stasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St 1 er ovenfor Huken pukkverk. 16 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

Både EPT og ASPT-verdiene er om lag de samme ovenfor og nedenfor Huken pukkverk (Tabell 2, Figur 7), og begge indekser viser at den økologiske tilstanden er god. Rett før samløp med Steinbrubekken var forholdene noe dårligere og ble karakterisert som moderat økologisk tilstand. Det samme gjaldt Alnsjøbekken. Tabell 3. Tettheter av ulike arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer pr. 1 min sparkeprøve på seks stasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St. 1 er ovenfor Huken pukkverk. DØGNFLUER (EPHEMEROPTERA) Breisjøbekken Breisjøbekken Breisjøbekken Alna Alnsjøbekken Steinbrubekken 1 2 3 4 A B Alainites muticus 44 296 172 128 64 140 Baëtis rhodani 144 312 1120 1040 616 268 Centroptilum luteolum 4 4 - - - - Leptophlebia marginata 20 8 - - - - Nigrobaëtis niger 20 40 304 112 48 40 STEINFLUER (PLECOPTERA) Amphinemura sulcicollis 12 8 4-24 12 Brachyptera risi 4 12 8-8 4 Capnopsis schilleri - - - 32 - - Isoperla sp. (små) 8 12-16 - - Leuctra hippopus 4 32 10 32 16 56 Leuctra nigra 4-4 - - - Nemoura avicularis - 2 - - - - Nemoura cinerea - 2 - - - - Nemoura sp. (små) - 8 4 - - 8 Nemurella pictetii - - - - 1 - Protonemura meyeri 44 20 8 32 8 - VÅRFLUER (TRICHOPTERA) Hydatophylax infumatus - - 4 1 - - Hydropsyche pellucidula 1 - - - - - Hydropsyche siltalai 1 24 28 16-7 Hydropsyche sp. (små) 4 36 32-24 12 Hydroptila sp. - 1 - - - - Ithytrichia lamellaris - - 4 16 2 - Limnephilidae ubestemte 12 4 40 32 16 36 Lype reducta - - 4 16 - - Philopotamus montanus - 4 4 - - 4 Plectrocnemia conspersa - - - - 1 4 Polycentropodidae ubestemte (små) 20 16-32 - 12 Polycentropus flavomaculatus 1 36 4 16 - - Rhyacophila nubila 12 32 108 112 120 20 Sericostoma personatum 8 2 20 16 24 16 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 17

Tabell 4. Tettheter av øvrige bunndyr pr. 1 min sparkeprøve på seks stasjoner i Breisjøbekken, Alna, Alnsjøbekken og Steinbrubekken 7. oktober 2014. St. 1 er ovenfor Huken pukkverk. Breisjøbekken Breisjøbekken Breisjøbekken Alna Alnsjøbekken Steinbrubekken 1 2 3 4 A B NESLEDYR (HYDRA) - - 4 - - - RUNDORMER (NEMATODA) 20 12-48 16 4 FÅBØRSTEMARK (OLIGOCHAETA) 4 Meitemark (Lumbricidae) - - 32-56 - Ubestemte 28 84 3880 1890 424 48 Ubestemte kokonger 8 12 16-8 3 MUSLINGER (BIVALVIA) Ertemuslinger (Pisidium sp.) - - - - 5 - SNEGL (GASTROPODA) Høy toppluesnegl (Ancylus fluviatilis) - - - - 8 - Vanlig skivesnegl (Gyraulus acronicus) 8 40 - - 24 - Remsnegl (Bathyomphalus contortus ) - - - - 1 - Vanlig damsnegl (Radix baltica) - - 4 1 - - KREPSDYR (CRUSTACEA) Hoppekreps (Copepoda Cyclopoida) - 4 - - - 4 Hoppekreps (Copepoda Harpacticoida) 4 - - - - - Muslingkreps (Ostracoda) - - 4 - - 16 VANNMIDD (HYDRACARINA) 16 200 372 368 104 1 SPRETTHALER (COLLEMBOLA) 4 4 4 16-4 BILLER (COLEOPTERA) Elmis aenea (larver) 36 4 8 64 8 - Elmis aenea (voksne) 4 1 8 2 - - Elodes sp. (larver) 4 - - - 1 8 Hydraena sp. (voksne) 40 4 20 48 40 8 TOVINGER (DIPTERA) FJÆRMYGG (CHIRONOMIDAE) 484 3580 10700 17150 6160 572 SVIKNOTT (CERATOPOGONIDAE) 12 40 272 272 88 64 KNOTT (SIMULIIDAE) 60 112 552 848 168 108 SOMMERFUGLMYGG (PSYCHODIDAE) Pericoma sp. - 4-32 8 - U-MYGG (DIXIDAE) - - - 3-4 SMÅSTANKELBEIN (LIMONIDAE) Dicranota sp. - - 52 16-16 Eloeophila sp. - 1 1 2 1 8 STANKELBEIN (TIPULIDAE) Tipula sp. - 4 4 - - - DANSEFLUER (EMPIDIDAE) 4 12 12 80 32 - VANNFLUER (EPHYDRIDAE) 4 16-16 - - MØKKFLUER (MUSCIDAE) Limnophora sp. - 4 - - - 1 BEINFISK (OSTEICHTHYES) Ørret (Salmo trutta ) - - - - 1 1 18 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

Tetthet Prosent 20 15 0+ Eldre N= 74 10 5 0 45 55 65 75 85 95 105 115 125 135 145 155 165 175 mm Figur 8. Prosentvis lengdefordeling av ørret fanget i Breisjøbekken, bekk fra Alunsjøen og bekk fra Steinbruvatn i oktober 2014. Det ble påvist to fiskearter, ørret og ørekyt. Ørret var til stede på alle stasjoner, mens kun ett individ av ørekyt ble funnet på stasjon 4. Det ble fanget til sammen 74 ørret, der ørretbestanden besto av minst tre årsklasser, årsunger (0+), 1+ og 2+. Årsunger (0+) var mellom 50 og 77 mm (Fig. 8). Eldre ørret var fra 96 til 175 mm. 75 0+ Eldre 50 25 0 1 2 3 4 A B Figur 9. Beregnet tetthet av ørret på ulike stasjoner i Breisjøbekken, bekk fra Alunsjøen og bekk fra Steinbruvatn i oktober 2014. St 1 er ovenfor Huken pukkverk. Årsunger (0+) av ørret ble funnet på alle stasjoner og tilstedeværelse viser at det sannsynligvis foregår gyting både ovenfor og nedenfor pukkverket. Ørret eldre enn 0+ Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 19

ble ikke funnet i Breisjøbekken ovenfor pukkverket og heller ikke i bekken fra Steinbruvatn. De høyeste tettheter av 0+ ble beregnet på stasjonen nedenfor pukkverket, men tettheten av eldre var høyest i bekken fra Alunsjøen. Undersøkelsen viser at det er ørret både ovenfor og nedenfor pukkverket i relativt høye tettheter. Variasjoner i tetthet kan skyldes tilstedeværelse av egnet substrat som foretrekkes av 0+ og eldre fisk. Undersøkelsen av Alna i 2013 (Bremnes et al. 2014), viste at bunndyrsamfunnet øverst i vassdraget (her stasjon 4) var dominert av fjærmygg og av døgnfluen Baëtis rhodani, men med en ganske variert fauna med mange EPT-arter til stede. Videre nedover var faunaen i 2013 svært forenklet, med dominans av forurensningstolerante grupper. Fravær av ørekyt på denne stasjonen i 2013 og lav tetthet av ørret lot seg ikke forklare ut fra økologisk tilstand (organisk forurensning). Sammensetningen av bunndyr var tilnærmet den samme nå som i 2013. ASPT verdien var svakt høyere i 2014, men det var færre EPT arter tilstede nå. Imidlertid dominerer i hovedsak de samme artene av bunndyr. Sammenlignet med undersøkelsen i 2013, var imidlertid tettheten av ørret langt høyere i 2014. I 2013 ble bare funnet årsunger (0+) og tettheten beregnet til kun 5 fisk pr. 100m 2, mens tettheten av 0+ i 2014 var 27, 6 fisk pr. 100m 2. Eldre ørret ble ikke funnet her i 2013, mens tettheten av eldre ørret i 2014 beregnes til 18,3 fisk pr. 100m 2. Den store variasjonen mellom år kan skyldes mer ustabile forhold forut for undersøkelsen i 2013, og at tilførsler fra Huken ikke kan utelukkes å ha en effekt på utbredelsen og forflytning av fisk. Undersøkelsen i 2013 tok imidlertid ikke sikte på å vurdere effekter av Huken på biologiske forhold da ingen flere stasjoner ble undersøkt, men de store forskjellene i fisketetthet på denne ene stasjonen mellom år understreker behovet for en undersøkelse etter en periode med mer ustabile hydrologiske forhold. 20 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

5. Konklusjoner Følgende konklusjoner er basert på de observasjoner som er gjort: Det er tatt stikkprøver samt brukt logger i bekken nedstrøms og oppstrøms Sedimentvolumet i bekken 30 m nedstrøms Huken er estimert til knapt 30 m 3 Det er ikke påvist forhøyde konsentrasjoner av de målte parametrene i sedimentet nedstrøms Huken Bekken har trolig en selvrensende effekt etter større nedbørmengder Det var ikke mulig å spore effekter på bunndyr i Breisjøbekken/Alna nedenfor Huken pukkverk Det er heller ikke indikasjoner på at utbredelsen og sammensetningen av ørretbestanden er påvirket av Huken pukkverk Undersøkelsen utelukker imidlertid ikke at effekter fra pukkverket på bunndyr og fisk kan inntreffe som følge av nedbør med etterfølgende utvasking av partikler til bekken Det virker ikke nødvendig å gjennomføre noen spesielle tiltak når det gjelder sedimentet nedstrøms Huken pukkverk På det nåværende tidspunkt kan det ikke konkluderes med at det vil være fordelaktig å fjerne slam og sedimenter fra bunnen av bekken eller å stabilisere sidene. Nye undersøkelser vil bli foretatt i 2015, hvor dette på nytt vurderes. Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 21

6. Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Bremnes, T., Brabrand, Å., Pavels, H. og Saltveit, S.J. 2014. Tilstand for bunndyr og fisk i Alna og Sognsvannsbekken-Frognerelva i 2013. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 33, 36s + vedlegg. Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W. E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J. Zool. 49: 167-173. Haarstad, K. 2013a. Miljøundersøkelse ved Huken pukkverk i Oslo. Bioforsk-rapport 8/66, 27 s. Haarstad, K. 2013b. Tiltak for å håndtere påviste forurensede masse og utslipp til vann ved Huken pukkverk i Oslo. Bioforsk-rapport 8/104, 11 s. Haarstad, K. 2013c. Fremdrift og plan for tiltak mot avrenning fra Huken. Bioforsk-notat datert 27. september 2013. Hynes, H. B. N. 1961. The invertebrate fauna of a Welsh mountain stream. Arch. Hydrobiol. 57: 344-388. Zippin, C. 1958. The removal method of population estimation. J. Wildl. Mgmt. 22: 82 22 Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113), 2014

7. Vedlegg Nr Emne 1 Kornfordelingsanalyse 2 Analysebevis kjemiske parametere Haarstad, K. Bioforsk-rapport 9 (113) 2014 23