1 2 LM-SAK 3.3/12 VEDTEKTSENDRINGER 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Saksutredning 3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter Innledningsvis vil sentralstyret opplyse om at det sentrale styret for pensjonister allerede i 2011 sendte inn forslag om en rekke vedtektsendringer. Disse forslagene ble behandlet først i utvalg for organisasjonssaker og deretter i sentralstyret (april 2012). På bakgrunn av denne behandlingen fremmer sentralstyret enkelte forslag til endringer i vedtektene. I tillegg har pensjoniststyret sendt forslagene til fylkesstyrene med ønske om behandling på fylkeslagenes årsmøter. Flere årsmøter har vedtatt å fremme forslagene slik at de kan behandles på landsmøtet. Det er gjengitt nedenfor hvilke fylkeslag som har fremmet hvilke forslag. Mange av forslagene som gjelder pensjonistene handler om utvidet representasjon, og til dels også stemmerett i enkelte saker. Sentralstyret vil minne om at pensjonistene i Utdanningsforbundet organisasjonsmessig har fulle rettigheter de kan møte opp på lokallagsårsmøtene og stemme der, og ev. også la seg velge til ulike verv. Pensjonistmedlemmene er dermed en del av det representative demokrati i organisasjonen, på linje med yrkesaktive medlemmer. Sentralstyret mener dette både er naturlig og nyttig, men har ikke funnet det naturlig at pensjonistmedlemmene skal ha rettigheter ut over det ordinære yrkesaktive medlemmer har. Sentralstyret minner også om at pensjonistene i dag ikke har en egen organisasjon med et representativt demokrati, slik f.eks. studentene har, og dermed heller ikke selv velger sine «representanter» disse utpekes av Utdanningsforbundets styrer på ulike nivåer. Mange av forslagene handler også om å vedtektsfeste modeller for organiseringen av pensjonistarbeidet i lokal- og fylkeslag. I dette spørsmålet som i organisasjonsutviklingssaker for øvrig mener sentralstyret at vedtektene bør åpne for fleksibilitet og tilpasning til lokale forhold. Ikke minst bør dette gjelde et område som pensjonistarbeidet, der forutsetningene for å få til gode ordninger kan variere veldig fra lag til lag. LM-sak 3.3/12 - versjon 3 26. oktober 2012 1
Gjeldende vedtekter 2 FORMÅL 2 FORMÅL 2.2 Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. Forslag fra Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Telemark, Østfold: Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål. 26 27 28 29 30 31 32 33 Forslaget innebærer at formålsparagrafen endres slik at «pensjonsvilkår» tilføyes i tillegg til det tradisjonelle «lønns- og arbeidsvilkår». Begrunnelsen er at dette vil «synliggjøre organisasjonens ansvar for en så stor medlemsgruppe». Normalt vil nok de fleste mene at pensjon er en del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og da ikke nødvendigvis det ene elementet det vil være naturlig å trekke fram dersom ett element skal nevnes særskilt. Å presisere pensjonsvilkår på denne måten innebærer dermed at «lønns- og arbeidsvilkår» tolkes innskrenkende, mens det etter sentralstyrets skjønn er korrekt fortsatt å inkludere pensjonsvilkår i lønnsog arbeidsvilkårene til Utdanningsforbundets medlemmer. Gjeldende vedtekter 3 MEDLEMSKAP 3 MEDLEMSKAP 3.1.4 Pensjonister og trygdede som har vært medlemmer som yrkesaktive. Forslag fra Hordaland, Nordland, Oslo, Telemark: Pensjonister og trygdede som var medlem da de gikk av som yrkesaktive. 34 35 36 37 38 39 40 Den formuleringen som ligger i dagens vedtekter er, slik sentralstyret oppfatter det, et bevisst valg for ikke å stenge pensjonistmedlemskapet for tidligere medlemmer. Det er allerede i dag en forutsetning at du har vært medlem i forbundet tidligere. Spørsmålet er om det er så store fordeler med å være pensjonistmedlem at det er urimelig at du kan være det selv om du var uorganisert eller medlem i annen fagforening da du trådte ut av arbeidslivet. Dette vil f.eks. kunne gjelde pedagoger som var i annet arbeid da de avsluttet yrkeskarrieren de vil i dag kunne være pensjonistmedlemmer i Utdanningsforbundet, men ikke dersom dette forslaget vedtas. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 2
Gjeldende vedtekter 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13.2 I tillegg skal det legges til rette for egne styrer for pensjonistmedlemmer på alle nivåer i organisasjonen. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. Forslag fra Hordaland, Oslo, Telemark: I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt mulig opprettes egne styrer for pensjonistmedlemmer på kommunalt eller interkommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå og kan selv legge frem saker for fellestyrene. Forslag fra Østfold: I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt mulig på kommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget organisasjonsnivå. 41 Sentralstyret viser her til de innledende bemerkningene i saken. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 3
Gjeldende vedtekter 28 LANDSMØTE 28 LANDSMØTE 28.5 Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og to representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 29.1.2. Forslag fra Hordaland, Oslo, Telemark: Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat/samisk utvalg, tre representanter for Pedagogstudentene Forslag fra Hordaland, Oslo, Telemark: og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 29.1.2. Forslag fra Hordaland, Oslo: Representantene for Sami Ossodat/ samisk utvalg, Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe. 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Sentralstyret viser her til de innledende bemerkningene i saken. Sentralstyret kan ikke anbefale å gi enkelte grupper medlemmer som har innflytelse også gjennom det representative demokrati «dobbel» stemmerett i enkelte saker. Det vil også være et stort diskusjonstema hvilke saker «som angår egen medlemsgruppe» hvilke saker angår f.eks. ikke medlemmer med samisk bakgrunn? I tillegg brukes begrepet «medlemsgruppe» her annerledes enn i vedtektene for øvrig. Sentralstyret vil også påpeke at vedtektene i dag er «nøytrale» mht. navn på student-organisasjonen, mens det her foreslås å vedtektsfeste i Utdanningsforbundets vedtekter navnet på denne. Dette mener sentralstyret ikke vil være riktig. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 4
Gjeldende vedtekter 31 REPRESENTANTSKAP 31 REPRESENTANTSKAP 31.4 Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Aust-Agder, Hordaland, Oslo: Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat/ samisk utvalg, leder av Pedagogstudentene og to representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. 31.1. Sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i 32.1.2. Representantene for Sami Ossodat/samisk utvalg, Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe. Sentralstyret kan innby andre som observatører. 51 Sentralstyret viser til bemerkningene under forslaget til endring i 28. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 5
Gjeldende vedtekter 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.3 Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Hordaland, Telemark: Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av Pedagogstudentene og en representant for det sentrale styret for pensjonistene med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Oslo: Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av Pedagogstudentene og leder for det sentrale styret for pensjonistene med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 Også dette forslaget strider mot representasjonsprinsippet, idet pensjonistene jo deltar i det representative demokrati som leder fram til valg av sentralstyret på landsmøtet i motsetning til det som gjelder for studentmedlemmene. Mens alle pensjonistmedlemmer i prinsippet er valgbare til sentralstyret, gjelder dette ikke noen representanter for studentorganisasjonen. Til dette forslaget er det naturlig å se hen til hvem som skal utnevne pensjonistenes representant. Det er sentralstyret som oppnevner pensjoniststyret, og er dermed indirekte det organ som også oppnevner pensjonistenes talsperson i sentralstyret. Det vises også til at pensjonistenes «røst» inn i sentralstyret vil bli ivaretatt gjennom forslaget til endring i 38.5 fra Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark et forslag sentralstyret støtter. For øvrig har sentralstyret i henhold til denne bestemmelsen anledning til å innby f.eks. representanter for pensjoniststyret til møter i sentralstyret ved behov. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 6
Gjeldende vedtekter 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.5 Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Forslag fra Østfold: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjoniststyret. til fordel for alternativt forslag Forslag fra Hordaland, Nordland, Oslo, Telemark: Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Et sentralstyremedlem oppnevnes som kontakt for det sentrale styret for pensjonistene. 63 64 Forslagene med ulik ordlyd innebærer en vedtektfesting av dagens praksis, og sentralstyret er enig i at det vil være riktig å vedtektsfeste dette «kontaktpunktet» mot det sentrale styret for pensjonistene. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 7
Gjeldende vedtekter 44 ÅRSMØTE (FYLKENE) 44 ÅRSMØTE (FYLKENE) 44.3 Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles eventuelt én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. Forslag fra Hordaland, Oslo: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én representant for Pedagogstudentene og to representanter for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. Representantene for Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen medlemsgruppe. til fordel for sentralstyrets eget forslag. Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i 45.1.2. 65 66 67 68 69 Når det gjelder forholdene omkring stemmerett og navnfesting av studentorganisasjonen vises det til omtale under 28. Når det gjelder forslaget om å ta bort «eventuelt» i paragrafen støtter sentralstyret intensjonen i dette, men foreslår at det settes inn «om mulig» bl.a. for å ta høyde for at det ikke nødvendigvis vil være studentorganisasjon og pensjoniststyre i alle fylkeslag. Men finnes dette, skal de også innkalles. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 8
Gjeldende vedtekter 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg kan eventuelt innkalles en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra Hordaland, Nordland, Oslo, Telemark: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles en representant for Pedagogstudentene og en representant fra fylkeslagets pensjoniststyre med taleog forslagsrett når det behandles saker som vedrører disse medlemsgruppene. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. til fordel for sentralstyrets eget forslag Forslag fra Aust-Agder: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg kan til vanlig innkalles en representant for studentorganisasjonen og en representant for pensjoniststyret med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge taleog forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. til fordel for sentralstyrets eget forslag Forslag fra sentralstyret: Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. 70 71 Forslaget innebærer tale- og forslagsrett for en pensjonistrepresentant i fylkesstyret i saker som angår «medlemsgruppen». Her vises det til vurdering under 33.3. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 9
72 73 74 75 76 77 78 79 80 Forslaget innebærer også en omformulering av studentenes rettigheter utvidet ved at et «eventuelt» tas bort, men innsnevret ved at tale- og forslagsrett kun knyttes opp mot studentsaker. Dette siste mener sentralstyret er en avgjørende svakhet ved forslaget slik det foreligger. Når det gjelder bortfallet av «eventuelt» er dette drøftet i 44.3 om fylkesårsmøtet, og spørsmålet er om det her vil være riktig å erstatte dette med «om mulig». Etter sentralstyrets syn innebærer «eventuelt» her også en mulighet for fylkesstyret til å vurdere hensiktsmessigheten ved å innkalle PS til alle fylkesstyremøter, noe som kan være hensiktsmessig. Det foreslås derfor å bytte ut «eventuelt» med «til vanlig», slik at det blir rom for ikke å innkalle PS til fylkesstyremøter dersom dette ikke vurderes som hensiktsmessig, f.eks. dersom PS har en svak fylkesorganisasjon. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 10
Gjeldende vedtekter 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG) 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG) 52.2 Forslag fra Aust-Agder, Hordaland, Oslo, Telemark: Fylkesstyret kan oppnevne et styre for Fylkesstyret oppnevner et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter fylkeslaget. Oppnevningen skal skje pensjonistmedlemmer innenfor forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagssnivå. pensjonistkontakter på etter forslag fra pensjoniststyrer/ lokallagssnivå Forslag fra Aust-Agder, Hordaland, Nordland, Oslo, Telemark, Østfold: Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjoniststyret i fylket. til fordel for sentralstyrets eget forslag Forslag fra Østfold: Fylkesstyret skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagssnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjoniststyret. Forslag fra Oslo: Der pensjoniststyrene ikke har egen valgkomité, oppnevner fylkesstyret et styre for pensjonister. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/ pensjonistkontakter på lokallagssnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjoniststyret i fylket. 81 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 11
Gjeldende vedtekter 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG) 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG) [forts. fra forrige side] Forslag fra sentralstyret: Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget. Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på lokallagssnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket. 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Det foreligger ulike varianter av dette forslaget, men med samme realitet. Når det gjelder forslaget om å gjøre pensjoniststyret på fylkesplan obligatorisk, vises det til innledende bemerkninger om frihet og fleksibilitet for organisasjonsleddene til å velge selv hva som er en hensiktsmessig organisering av pensjonistarbeidet. Endringsforslaget som implisitt opererer med «egen valgkomite» for pensjoniststyret beskriver dette som om dette er hjemlet i vedtektene, det er det ikke. Styret for pensjonistene er et rådgivende organ der medlemmene oppnevnes. Når det gjelder oppnevning av kontaktperson for pensjoniststyret støtter sentralstyret dette forslaget, og foreslår en formulering som ikke forutsetter at det er opprettet et pensjoniststyre for at det skal utnevnes slik kontakt. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 12
Gjeldende vedtekter 66 UTVALG, RÅD OG FORA (LOKALLAG) 66 UTVALG, RÅD OG FORA (LOKALLAG) 66.2 Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Forslag fra Hordaland, Oslo, Telemark: Lokallagsstyret skal oppnevne en pensjonistrepresentant/et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, Forslag fra Aust-Agder, Hordaland, Nordland, Oslo, Telemark: eventuelt i samarbeid med andre lokallag. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Et medlem av lokallagsstyret oppnevnes som kontakt for pensjonistene/pensjoniststyret i lokallaget. til fordel for sentralstyrets eget forslag Forslag fra Østfold: Lokallagsstyret skal oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det kan opprettes felles pensjoniststyre for flere lokallag. Et lokallagsstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjoniststyret. Forslag fra sentralstyret: Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget, eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre som nevnt i første punktum skal et styremedlem i lokallaget oppnevnes som kontakt for dette pensjoniststyret. 92 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 13
93 94 95 96 97 98 99 100 101 Det vises her til innledende bemerkninger om nødvendig fleksibilitet for organisasjonsleddene til selv å velge organisering av pensjonistarbeidet. To av forslagene innebærer også former for interkommunal organisering av pensjonistarbeidet. Sentralstyret ser mange gode elementer i at pensjonistarbeidet i flere lokallag samordnes, men mener at arbeidet i så fall må ta utgangspunkt i styremedlemmer/kontakter utpekt av det enkelte lokallagsstyre. Et interkommunalt pensjoniststyre slik det er skissert vil ikke ha en naturlig plass i organisasjonen, og dette reiser en del prinsipielle spørsmål: Hvem skal f.eks. utpeke dette styret og bestemme hvem som skal lede det? Hvilket ansvar har pensjoniststyret overfor hvilke lokallagsstyrer? 3.3.2. Tema 2: Valgbarhet for studentmedlemmer m.fl. ( 12, 16B) Gjeldende vedtekter 12 STUDENTMEDLEMMER 12 STUDENTMEDLEMMER 12.2 Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold, har fulle rettigheter som arbeidstakermedlem. Forslag fra Akershus (endring): Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold, kan ikke velges som tillitsvalgt etter hovedavtalene eller organisasjonstillitsvalgt før de oppfyller kompetansekravene for fast tilsetting. til fordel for sentralstyrets eget forslag Forslag fra sentralstyret (tilføyelse): Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold, har fulle rettigheter og plikter som arbeidstakermedlem i ansettelsesforholdet. Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper denne bestemmelsen. 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 Bakgrunnen for at forslaget fremmes er en endring i 12.2 på landsmøtet i 2009. Intensjonen i dette forslaget, som også framgår av forarbeidene til vedtektsendringen, var at PS-medlemmer som arbeider i utdanningssystemet har fulle rettigheter knyttet til arbeidsforholdet. Det var aldri meningen å gi disse medlemmene utvidete rettigheter i organisasjonen for øvrig. Medlemskap, stemmerett og valgbarhet er regulert i vedtektenes 56.1, der det slås fast at medlemmer som har sitt hovedansettelsesforhold i lokallaget er medlem i lokallaget. PS-medlemmer har sitt hovedansettelsesforhold, slik dette er definert i Utdanningsforbundet, på sitt studiested, og er følgelig ikke medlem i lokallaget. Det følger av vanlig organisasjonspraksis at de dermed heller ikke er valgbare til verv i lokallaget eller på overordnet nivå som bygger på representasjon fra lokallagene. Det er dermed ikke nødvendig å vedtektsfeste at studentmedlemmer ikke er valgbare i lokallag og høyere. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 14
112 113 114 115 Derimot vil et studentmedlem være valgbar på klubbnivå. Etter sentralstyrets vurdering bør det ikke vedtektsfestes et forbud mot dette. Dersom klubben, utfra en vurdering av den aktuelle kandidaten og kandidater for øvrig, finner at den ønsker å velge vedkommende til et verv i klubben, bør det være anledning for klubben til å gjøre det. Gjeldende vedtekter 16B ORGANISASJONSTILLITSVALGT OG TILLITSVALGT ETTER HOVED- AVTALENE (NY) Forslag fra Akershus: Som organisasjonstillitsvalgt og tillitsvalgt etter hovedavtalene kan kun de som fyller kravene til medlemskap etter 3.1.1 og 3.1.2 velges 116 117 118 119 120 Forslaget innebærer at en rekke medlemmer i lokallagene vil fratas rett til å bli valgt til tillitsverv. I dag følger det implisitt av bestemmelsene om representasjon i vedtektene at alle medlemmer som er medlem i lokallag i praksis alle unntatt studentmedlemmer kan velges til verv. En rekke medlemmer som arbeider f.eks. i PPT/PPO og kompetansesentre vil ikke være valgbare, og det vil heller ikke de være som har fått innvilget medlemskap gjennom søknad. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 15
121 3.3.3. Tema 3: Kjønnskvotering ( 15.1) Gjeldende vedtekter 15 KVOTERING 15 KVOTERING 15.1 Det skal tilstrebes en kvinneandel på minst 50 % i alle valgte organisasjonsledd. Når dette ikke oppnås over klubbnivå, skal det gis begrunnet melding til nærmeste overordnede fellesorgan, som kan kreve omvalg. Forslag fra Aust-Agder og Sogn og Fjordane: Det skal være en andel på minst 40 % av hvert kjønn i alle valgte organisasjonsledd. Forslag fra Hedmark: Ved valg og oppnevninger av styrer, representantskap, råd og utvalg skal hvert kjønn ha minst 40 % av representantene der det er mulig. Forslag fra Telemark: Det skal være en kvinneandel på minst 40 % i alle valgte organisasjonsledd og det skal tilstrebes en andel på 40 % menn. Forslag fra Troms og Østfold: Likestillingsloven 21 skal brukes ved valg. Forslag fra Rogaland: Likestillingslovens 21 skal brukes ved valg til sentral- og fylkesstyret. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 16
[forts. fra forrige side] Forslag fra Møre og Romsdal: Når man oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte, lik likestillingslova 21: 1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 Selv om det er fremmet flere ulike forslag til formulering, er forslagene i hovedsak like 40 % av hvert kjønn såfremt dette er mulig. Forslaget fra Telemark er noe moderert mht. kravet om mannsrepresentasjon. Etter sentralstyrets mening er det lite hensiktsmessig å bruke bestemmelsene i likestillingsloven i Utdanningsforbundet. Loven fungerer i et samfunn med tilnærmet 50 % av begge kjønn, mens det i Utdanningsforbundets medlemsmasse er ca. 2/3 kvinner. Å bruke likestillingslovens bestemmelser innebærer at styrene ikke kan bli representative for medlemsmassen, men at kvinner nødvendigvis må bli underrepresentert. I praksis betyr det altså at man innfører en kvotering som sikrer menn en representasjon som er større enn det medlemsmassen tilsier. Til orientering kan det nevnes at det for styrene i Idrettsforbundets organisasjonsledd er bestemmelser som sier at disse skal sammensettes representativt for organisasjonsleddets medlemsmasse, dog med minst to av hvert kjønn der det er mulig å få til. Dersom det er viktig å sikre representativitet også for menn mener sentralstyret at dette vil være et mer hensiktsmessig spor å følge. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 17
135 3.3.4. Tema 4: Gjenvalg i verv ( 16 A) Gjeldende vedtekter 16A GJENVALG AV TILLITSVALGTE 16A GJENVALG AV TILLITSVALGTE Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. Forslag fra Nordland: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. Forslag fra Sogn og Fjordane: Paragrafen slettes Forslag fra Møre og Romsdal: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på fylkes- og sentralnivå kan som hovedregel ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. Forslag fra Hedmark: Styremedlemmer og hovedtillitsvalgte på kommunalt-* og fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i ni år. * Fotnote: Lokallag som ikke får valgt nye tillitsvalgte på grunn av mangel på nye kandidater, kan søke fylkesstyret om unntak fra denne bestemmelsen. 136 137 138 139 140 141 Gjenvalgsregelen var gjenstand for stor diskusjon på landsmøtet i 2009, og flere forslag ble behandlet og nedstemt da. De forslagene som er kommet inn fra fylkeslagenes årsmøter i år er alle ulike. Det anbefales at gjeldende 16A får virke mer enn én periode før landsmøtet tar stilling til om regelen bør endres. Sentralstyrets forslag om et tillegg til 23 åpner for at sentralstyret kan innvilge dispensasjon fra vedtektene. Dette vil kunne avhjelpe situasjoner der gjenvalgsregelen har vist seg umulig å praktisere, og dette imøtekommer bl.a. forslaget fra Hedmark. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 18
142 143 3.3.5. Tema 5: Kontaktforaene valg og sammensetning ( 29, 38A m.fl.) Gjeldende vedtekter 29 LANDSMØTETS OPPGAVER 29 LANDSMØTETS OPPGAVER 29.1.6.2 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer til sentralstyret, jf. 33.2. Forslag fra Nordland: Valg av styremedlemmer, varamedlemmer og kontaktpersoner for medlemsgruppe barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, universitet og høgskole og faglig administrativt støttesystem til sentralstyret, jf. 33.2. Forslag til merknad fra Hordaland: Leder for de ulike kontaktfora jf. 38 og lederrepresentant velges ved særskilt valg før valg av andre styremedlemmer. 144 33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 33.2 Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast møtende varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. Forslag fra Nordland: Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, kontaktpersoner for medlemsgruppe barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, universitet og høgskole og faglig administrativt støttesystem og øvrige styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast møtende varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. 145 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 19
38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag. Forslag fra Nordland: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av kontaktperson for medlemsgruppe barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, universitet og høgskole og faglig administrativt støttesystem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag. 146 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.2 Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Forslag fra Nordland: Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig 16.5. I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. Dersom fylkeslaget velger en ordning med kontaktpersoner for respektive medlemsgrupper, eller oppretter kontaktfora med en leder, skal disse velges på årsmøtet. Forslag til merknad fra Hordaland: Kontaktpersoner for de ulike medlemsgruppene og lederrepresentant kan velges ved særskilt valg før valg av andre styremedlemmer. 147 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 20
58 ÅRSMØTETS OPPGAVER (LOKALLAG) 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER (LOKALLAG) 58.1.6.3 Valg av medlemmer og varamedlemmer til lokallagsstyret, jf. 61.2. Forslag fra Nordland: Valg av medlemmer og varamedlemmer til lokallagsstyret, jf. 61.2. Dersom lokallaget som velger en ordning med kontaktpersoner for respektive medlemsgrupper, eller oppretter kontaktfora med en leder, skal disse velges på sine årsmøter. 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 Forslagene som gjelder fylkes- og lokallag foreslås avvist fordi de er ufullstendige idet det angir at det velges kontaktpersoner eller leder for kontaktfora, mens vedtektene ellers ikke operer med slikt verv på fylkesnivå. Forslaget fra Hordaland når det gjelder sentralt nivå er også ufullstendig. Når det gjelder forslaget fra Nordland om sentralt valg av kontaktpersoner strider dette mot intensjonen i den strukturendringen som ble gjort i 2009, der sentralstyret fikk videre rammer for å fordele arbeidsoppgaver i en helhetsvurdering framfor at dette i stor grad bindes opp av landsmøtevalg. «Kontaktperson» er ikke i dag noe verv i vedtektsmessig forstand, og å være leder for et kontaktforum gir ikke noen fullmakter til å opptre på vegne av organisasjonen ut over den arbeidsdeling og delegering som skjer innad i sentralstyret. Det har også vært et grunnleggende ønske i den organisasjonsutviklingen som har skjedd de siste årene at saker fra medlemsgruppene i større grad skal være «felleseie» enn det var i det tidligere seksjonssystemet. Denne utviklingen kan fort reverseres dersom det vedtektsfestes at kontaktperson skal velges på landsmøtet. Rett nok valgte landsmøtet i 2009 å velge kontaktpersoner. Dette var imidlertid et langt svakere signal om «særeie» enn dersom dette vedtektsfestes som eneste mulige prosedyre for valg/oppnevning. Forslaget fra Hordaland på fylkesplan innebærer også at ett av styremedlemmene skal være lederrepresentant. I dagens vedtekter er det kun slik at minst ett av styremedlemmene skal ha lederbakgrunn, fordi det har vært et avgjørende poeng at ingen representerer en spesiell gruppe medlemmer i styrene. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 21
167 3.3.6. Tema 6: Kontaktfora for øvrig utvalg ( 38.1, 38A) Gjeldende vedtekter 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen: 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår. 2. Utvalg for utdanningspolitikk. 3. Sami Ossodat / samisk utvalg. 4. Utvalg for organisasjonssaker. Forslag fra Vestfold: Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen: 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår. 2. Utvalg for utdanningspolitikk. 3. Sami Ossodat / samisk utvalg. 4. Utvalg for organisasjonssaker. 5. Medlemsgruppe FAS 6. Medlemsgruppe UH 168 38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag. Forslag fra Vestfold: Det opprettes et kontaktforum for medlemsgruppene B, G og V, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag. 169 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 22
Gjeldende vedtekter 38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag. Forslag fra Hedmark: Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11, og for lederrepresentantene, jf. 15.2. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert fylkeslag. Kontaktforum for ledere skal også bestå av to representanter fra sentralt lederråd. Forslag fra Vestfold til 38A.3 (NY): Det opprettes et kontaktforum for ledermedlemmer. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én lederrepresentant fra hvert fylkeslag. 38.2 Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av et sentralstyremedlem, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike virksomhetsområder og avtaleområder. Subsidiært forslag til endring i 38.2 fra Vestfold dersom ny 38A.3 faller: Det opprettes et sentralt lederråd. Rådet ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én lederrepresentant for hvert fylkeslag. 170 171 Til alle disse forslagene viser sentralstyret til omtale i saken om organisasjonsutvikling, der landsmøtet inviteres til å ta stilling til ulike forsøksordninger som omfatter lederrådet og kontakt-forumene. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 23
Gjeldende vedtekter 38A KONTAKTFORUM 38A KONTAKTFORUM Forslag fra Hedmark til ny 38A.3: Kontaktforum er rådgivende og kan ikke fatte vedtak på vegne av organisasjonen. 172 173 174 175 176 177 178 En slik formulering bør være unødvendig, all den stund det følger av vanlig organisasjonspraksis at kun de besluttende organisasjonsledd som er nevnt i 14, pluss de underliggende ledd som det ev. delegerer fullmakter til, kan fatte vedtak på vegne av organisasjonen. I motsetning til fylkeslederne er medlemmene i et kontaktforum heller ikke valgt av noe års- eller landsmøte, og det bør derfor være mindre behov for å presisere dette enn for ledermøtet. 3.3.7. Tema 7: Opprykk til styrene ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret Gjeldende vedtekter 28 LANDSMØTE 28 LANDSMØTE 28.5 Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles ( ) Forslag fra sentralstyret: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles ( ) 179 31 REPRESENTANTSKAP 31 REPRESENTANTSKAP 31.4 Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles ( ) Forslag fra sentralstyret: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles ( ) 180 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 24
33 SENTRALSTYRE 33 SENTRALSTYRE 181 33.2 33.3 Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast møtende varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. 15. I tillegg velges tre fast møtende varamedlemmer og fem øvrige varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. Forslag fra sentralstyret: Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge taleog forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som observatører. 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET (NY) Sentralstyrets forslag: Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at bestemmelsene i 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen. 182 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 25
49 OPPRYKK I FYLKESSTYRET (NY) Forslag fra sentralstyret: Dersom et medlem av fylkesstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at en medlemsgruppe mister sin representasjon i fylkesstyret, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen. 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 I utgangspunktet velges varamedlemmer til sentralstyret og fylkesstyret i prioritert rekkefølge. Sentralstyret foreslår nå en endring som medfører at dersom en medlemsgruppe faller ut av styret på grunn av varig forfall, og det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen, rykker det høyest prioriterte varamedlemmet fra denne gruppen opp. Dette vil imidlertid bare skje dersom medlemsgruppen da ikke er representert i styret ved øvrig uttreden følges prioritert rekkefølge. Sentralstyret foreslår også å utvide vararekken til sentralstyret med fem medlemmer som ikke skal være fast møtende. Dette begrunnes delvis med å gi bedre mulighet til å velge varamedlemmer også fra de mindre medlemsgruppene (for å kunne supplere ved varig uttreden), og delvis med å kunne supplere sentralstyret med faste medlemmer dersom det blir stort frafall i løpet av perioden. Det understrekes at disse ikke vil bli innkalt ved sporadiske forfall, og det vil ikke være frikjøp, kontorordninger e.l. knyttet til disse varamedlemmene. 3.3.8. Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet Gjeldende vedtekter 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [FYLKESLAG] 45.1.6 Valg og nominasjoner 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [FYLKESLAG] Forslag fra sentralstyret: Valg 45.1.6.6 Nominasjon av kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité. Forslag til kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité. 195 LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 26
58 ÅRSMØTETS OPPGAVER [LOKALLAG] 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER [LOKALLAG] 58.1.6 Valg og nominasjoner: Forslag fra sentralstyret: Valg 196 59 VALGMØTE 59 VALGMØTE 59.1.3 Nominasjon av kandidater til fylkesstyret og til valgkomiteen i fylkeslaget. Forslag fra sentralstyret: Forslag til kandidater til fylkesstyret og til valgkomiteen i fylkeslaget. 197 73 VALG- OG NOMINASJONSMØTER 73 VALGMØTER 73.3 Klubben kan nominere delegater til fylkesårsmøte og kandidater til lokallagsstyre. Forslag fra sentralstyret: Klubben kan foreslå delegater til fylkesårsmøte og kandidater til lokallagsstyre. 198 199 200 201 202 Forslaget fra sentralstyret er begrunnet i et ønske om å rydde opp i begrepsbruken omkring forslag til og nominasjon av kandidater til valg: Så lenge det ikke er avklart om en kandidat stiller til valg eller ikke, vil det være korrekt å bruke begrepet «forslag». Begrepet «nominasjon» brukes normalt der vedkommende allerede er kandidat til et verv, og bør også begrenses til å brukes på et tidspunkt der man har oversikt over alle aktuelle kandidater som stiller til valg. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 27
203 3.3.9. Tema 9: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) Gjeldende vedtekter 14 BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD 14 BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD Forslag fra sentralstyret til ny 14.2 Dersom et styre ikke er i stand til å ivareta sine oppgaver etter vedtektene, kan overordnet organisasjonsledd vedta å løse styremedlemmer og varamedlemmer fra sine verv, og oppnevne nye styremedlemmer og varamedlemmer. Slikt vedtak fattes av lokallagsstyret når det gjelder klubber, fylkesstyret når det gjelder lokallag og sentralstyret når det gjelder fylkeslag. Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper denne bestemmelsen. 204 205 206 207 208 Forslaget om tillegg tar utgangspunkt i at organisasjonen har erfaring med at styringsorganene mangler et formelt og forutsigbart beslutningsrom til å gripe inn hvis et underliggende organ ikke fungerer. Dette kan det bøtes på ved at vedtektene åpner for en slik plikt/rett for overliggende ledd til inngripen når situasjonen krever det. Det er en forutsetning at det vedtas retningslinjer som bl.a. regulerer hvilke forhold et overliggende styre kan gripe inn i, for å sikre at dette virkemiddelet ikke misbrukes. Gjeldende vedtekter 23 STRUKTURFORSØK 23 DISPENSASJON FRA VEDTEKTENE Forslag fra sentralstyret: Sentralstyret kan, med 2/3 flertall, dispensere fra disse vedtektene når det gjelder forhold på fylkesnivå og under. Representantskapet kan, med 2/3 flertall, dispensere fra disse vedtektene når det gjelder forhold som omfatter sentralt nivå eller mer enn ett fylkeslag. Slik dispensasjon gis for en avgrenset periode. Sentralstyret fastsetter nærmere regler for saksbehandlingen ved slike saker. 209 210 Sentralstyret mener at det kan være grunner til å åpne for en dispensasjonsadgang også dersom dette ikke gjøres som et strukturforsøk. For det første kan det tenkes at dispensasjonen ikke har noe LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 28
211 212 213 214 215 216 217 218 219 «forsøksvist» ved seg, enten fordi den er situasjonsbestemt eller fordi ordningen har vært prøvd før. Og for det andre kan det tenkes at endringen bør gjelde for en lengre periode enn det dagens 23 åpner for. En har i vedtektene forsøkt å være minst mulig bastant på hvordan organiseringen skal være på fylkes- og lokallagsplan, ved i hovedsak å beskrive minimumsordninger, og ved å bruke begreper som «til vanlig», «om mulig», «eventuelt» osv. Det kan likevel være behov for å dispensere fra enkelte bestemmelser i vedtektene som blir for absolutte i gitte situasjoner. Det kan være grunn til å tro at vedtektene brytes allerede i dag, men uten at dette på noen måte er registrert og uten at det er noen prosedyre for at dette skal godkjennes av overordnet instans. Med det framlagte forslaget vil det etableres en prosedyre for håndtering av slike spørsmål. Gjeldende vedtekter 34 SENTRALSTYRETS OPPGAVER 34 SENTRALSTYRETS OPPGAVER 34.8 tilsette personale i sekretariatene. Sentralstyret kan delegere tilsettingsmyndighet til leder av sentralt sekretariat. Fotnote: Personale som pr. 31.12.2009 er valgt iht. tidligere 34.8, kan gjenvelges av sentralstyret i landsmøteperioden 2010 2012. Forslag fra Oslo: tilsette personale i sekretariatene. Sentralstyret kan delegere tilsettingsmyndighet til leder av sentralt sekretariat. Fotnote: Personale som per 31.12.2012 er valgt i henhold til tidligere 34.8, kan gjenvelges av sentralstyret i landsmøteperioden 2013 2015. 220 221 222 223 224 Sentralstyret viser til at denne paragrafen ble endret på landsmøtet 2009. Sentralstyret har tatt til etterretning den prinsipielle politiske avklaringen om utfasing av ordningen, og har fått en grundig orientering om konsekvensene av overgangsordningen for denne gruppa ansatte. Det er lagt til rette for en bedriftsintern ordning for de berørte som ikke utfordrer gjeldende lov- og regelverk. Sentralstyret anser at dette ivaretar intensjonen i forslaget fra Oslo og innstiller på å avvise forslaget. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 29
Gjeldende vedtekter 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen: 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår. 2. Utvalg for utdanningspolitikk. 3. Sami Ossodat / samisk utvalg. 4. Utvalg for organisasjonssaker. Forslag fra Akershus og Oslo: Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. Utvalgene skal ledes av et sentralstyremedlem og for øvrig settes sammen med tillitsvalgte fra ulike medlemsgrupper, arbeids- og avtaleområder, tillitsvalgtfunksjoner og nivåer i organisasjonsstrukturen: 1. Utvalg for lønns- og arbeidsvilkår. 2. Utvalg for utdanningspolitikk. 3. Sami Ossodat / samisk utvalg. 4. Utvalg for organisasjonssaker. 5. Utvalg for likestilling 225 226 227 228 229 Arbeidet med likestilling er viktig, men det er ikke nødvendigvis slik at det er gjennom et utvalg dette arbeidet best ivaretas. Dette bør det være opp til sentralstyret å vurdere. Ved landsmøtet i 2009 ble det også bestemt å redusere antall vedtektsfestede utvalg til et minimum, og åpner man for dette forslaget kan det være en rekke andre utvalg på viktige saksområder man også kan tenke seg at det kan fremmes forslag om å opprette. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 30
Gjeldende vedtekter 43 KONTROLLKOMITE 43 KONTROLLKOMITE 41.2 Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og regnskap for kontrollkomiteen. Forslag fra Buskerud: Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og regnskap for kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen skal fortolke vedtekter. Videre foreslår Buskerud innsatt i Kontrollkomiteens retningslinjer (vedtas av landsmøtet): Om det oppstår ulik fortolkning av vedtektene i organisasjonen, er det Kontrollkomiteens fortolkning som gjelder. Uenighet om vedtektsfortolkninger mellom sentralstyret og underliggende organisasjonsledd kan bringes inn for Kontrollkomiteen av alle parter. 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 I retningslinjene for kontrollkomiteens arbeid står følgende: (...) I rapporten til representantskapet skal kontrollkomiteen uttale seg om sentralstyret har ledet Utdanningsforbundet i samsvar med organisasjonens vedtekter og vedtak fattet på landsmøtet. Kontrollkomiteens mandat er å kontrollere om beslutninger og vedtak er i tråd med landsmøtets vedtak og gjeldende vedtekter. Kontrollkomiteen er ikke i seg selv et styringsorgan med beslutningsmyndighet. se f.eks. 14 om besluttende organisasjonsledd. Når spørsmål om tolkning og praktisering av vedtektene dukker opp, behandles sakene som regel i utvalg for organisasjonssaker før de går til sentralstyret for endelig behandling. Forslaget innebærer en vesentlig endring av «maktfordelingsprinsippene» i Utdanningsforbundet. Kontrollkomiteens opprinnelige mandat foreslås endret til også å bli et styringsorgan, og dette bryter grunnleggende med organisasjonens prinsipper for hvilke organisasjonsledd som har hvilke fullmakter. Dersom kontrollkomiteen selv skulle ha beslutningsmyndighet er det jo heller ikke noen annen kontrollkomite som kan se til at «den første» kontrollkomiteen fatter vedtak som er innenfor vedtekter og vedtak. LM-sak 3.3/12 versjon 3 26. oktober 2012 31