Scandcam viltkamera i Aust-Agder

Like dokumenter
NINA Prosjektnotat 37. Innhold. 1 Innledning Metode Resultat og diskusjon Referanser Vedlegg Prosjektregnskap...

SCANDCAM: Viltkamera i viltforskningen Muligheter og utfordringer. Neri Horntvedt Thorsen

NINA et miljøinstitutt

SCANDCAM Oppland & Hedmark. John Odden

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Bruk av viltkamera i overvåking av gaupe

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Jonas Kindberg Leder - Rovdata

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

2/9/2016. Scandlynx Midt-Norge (2012 ) Rovdyrkompetanse på NINA. Status Scandlynx Midt-Norge. Scandlynx (1994 >) Individbaserte data

Miljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Bidra til å kartlegge rovviltbestandene!

Viltovervåking med viltkamera

Avslag på søknad om skadefellingstillatelse på en kongeørn i Åfjord, Osen, Verran, Roan, Indre Fosen og Ørland/Bjugn kommuner

Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilrådning

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Klager på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilrådning

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Henrik Brøseth Mari Tovmo

Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat. for gaupe i Norge i Henrik Brøseth John Odden John D. C. Linnell

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2012

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat. for gaupe i Norge i John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell

Stian Philip Andersen. Kamerafelletaksering av gaupe (Lynx lynx) - en metodeutredning

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Forslag til ny erstatningsforskrift for tamrein

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Mari Tovmo John Odden Henrik Brøseth Erlend B.

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2011

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat. for gaupe i Norge i Henrik Brøseth John Odden John D. C. Linnell

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat. for gaupe i Norge i Henrik Brøseth John Odden

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort»

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Deres ref Vår ref Dato

Rovdata. Rovviltnemnd Bodø 30. Mai Jonas Kindberg Leder - Rovdata. ROVDATA

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Svar på søknad om uttak jerv i Åsnes/Våler kommune - Lauvdalen beitelag

Aksjonen rovviltets røst Postboks TEXAS 2405 ELVERUM

KLIMAENDRINGER & ROVDYR

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Avgjørelse av klage over vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i region 1 i 2018

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 6 i faglig tilråding

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Betingede skadefellingstillatelser på ulv i 2015

Deres ref Vår ref Dato

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Tillatelse til skadefelling av gaupe i Borggrend, Fyresdal kommune i Telemark

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Fellingstillatelse på gaupe i Skæhekeren Sijte i Snåsa kommune - Nord-Trøndelag

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Mari Tovmo John Odden Henrik Brøseth Erlend B.

Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Henrik Brøseth Mari Tovmo Erlend B. Nilsen

Aksjonen rovviltets røst Postboks TEXAS 2405 ELVERUM

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2014

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Søknad. Sogndal kommune Plan og næring Pb Sogndal. Barsnes Barsnes Jaktsameige Leiar Frode Andreas Hågvar Barsnes 6856 Sogndal

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Avgjørelse i klagesak avslag på søknad om å felle jerv i kommunene Vinje og Tokke Telemark fylke

Rovdata. Stiklestad. 24. Januar Jonas Kindberg Leder - Rovdata. ROVDATA

Framdriftsrapport for Scandlynx Norge 2010

for gaupe i Norge i 2010

Gauperegistrering i utvalgte fylker Henrik Brøseth

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

Informasjon fra Jervprosjektet

NINA Minirapport 199. Status for Scandlynx i Norge 2006/07. John Linnell John Odden Jenny Mattisson

Fellingstillatelse på bjørn i Nord-Aurdal og Etnedal kommuner

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

AREALKRAV TIL EN HUNNBJØRNBESTAND MED 20 YNGLINGER ÅRLIG I NORGE

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ULV I SKANDINAVIA VINTEREN

Statens naturoppsyn (SNO)

Deres ref Vår ref Dato

Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2015/2016

ULV I NORGE PR. 15. FEBRUAR 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i rovviltregion 2 i 2019

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Fellingstillatelse på gaupe på Tjeldøya i Tjeldsund kommune - Nordland fylke

Kvote for betinget skadefelling på ulv - mai hele landet

Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift for erstatning av tamrein

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Gauperegistrering i utvalgte fylker Mari Tovmo Henrik Brøseth

Seminar om lokal forvaltning av elg og fisk

Gauperegistrering i utvalgte fylker John Odden Henrik Brøseth John D. C. Linnell

Transkript:

Scandcam viltkamera i Aust-Agder OPPLYSNINGER OM SØKER: Norsk institutt for naturforskning (NINA) Postadresse: NINA, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim Org.nr. 950 037 687 Bank/postgiro: 4200.22.50505 Merkes Prosjekt 12856000 Scandlynx - Viltkamera Prosjektleder John Odden, NINA E-postadresse: john.odden@nina.no Telefon: 918 97 175 Omsøkt beløp 2017 er kr 238.000,- Bakgrunn En fremtid med kortere snøsesong i over hele landet vil skape store utfordringer for dagens snøbaserte overvåking av gaupe, og en forvaltning av gaupe som er basert på konkrete målsettinger om antall familiegrupper. Bruk av viltkameraer har vist seg å fungere som et godt supplement til dagens snøbaserte overvåking av familiegrupper ii. Et design med relativt høy tetthet av godt plasserte kamera over store sammenhengende areal gir oss også mer informasjon enn kun tall på antall familiegrupper. Det kan lokalt være store diskusjoner om bestandstallene på gaupe og de andre rovviltartene. Viltkamera gir oss også et mål på observasjonsinnsatsen i motsetning til dagens overvåkingssystem som er basert på tilfeldige meldinger fra publikum, og kan dermed også gi informasjon om områder med lite gaupeaktivitet. En utstrakt involvering av lokale folk i oppsett og drift av viltkamera virker utvilsomt konfliktdempende i mange områder. I dag estimeres det totale antall gauper ved at man multipliserer antall familiegrupper med en omregningsfaktor iii. Omregningsfaktorene er beregnet ved hjelp av data på reproduksjon og dødelighet fra radiomerkede gauper i Skandinavia, og er kun ment å gi et grovt estimat av antall gauper på nasjonal skala [1]. Individgjenkjenning basert på bilder av gaupenes flekkmønster og romlig fangst-gjenfangst analyser kan gi oss direkte estimater på det totale antall gauper i et område med et mål på presisjonen i estimatene iv [3,5-9]. Hovedmålet med dette studiet er å evaluere den pågående overvåkingen av gaupe ved å se på oppdagbarhet av familiegrupper i deler av Aust-Agder (kart nedenfor). Dataene vil gå inn som en del av det storskala studiet SCANDCAM (viltkamera.nina.no) i regi av NINA og SLU som har viltkamera i et titalls studieområder i Norge og Sverige. SCANDCAM består av flere delprosjekter som blant annet har som mål å 1. Evaluere den pågående overvåkingen av gaupe i ulike studieområder i Skandinavia 2. Vurdere viltkamerametodikken som verktøy i overvåking av ulv og gaupe i snøfattige strøk.

3. Utvikle viltkamerametodikken som verktøy i langtidsstudier av demografiske parametere hos gaupe, som overlevelse og rekruttering. 4. Utvikle viltkamerametodikken som verktøy for overvåking av flere arter (hjortevilt, rovvilt, hare, invasive arter) og viltsjukdommer i skogøkosystemet. 5. Studere effekter av menneskelig forstyrrelser på struktur i ulike pattedyrsamfunn 6. Studere ulike arters bruk av ulike veikryssingsstrukturer Metodikk Eksakt studieområde diskuteres med Fylkesmannen i Aust-Agder etter følgende kriterier: Området bør være sammenhengende Et rutenett på 50 km 2 legges over området En lokalitet velges innenfor hver rute for å sikre at alle gauper i bestanden har en viss sannsynlighet for å bli detektert. Ruter med sammenhengende fjellområder og tettbefolkede områder utelates. Et forslag til studieområde er vist i Figur 1. Figur 1. Forslag til studieområde Rutiner skissert her samstemmes med SCANDCAMs pågående prosjekter andre steder i Skandinavia. Viltkameraene benyttes er av typen Bushnell Trophy Cam HD Aggressors. Kameraene tar bilde når dyr passerer foran kamera, og trigges av en kombinasjon av varme og bevegelse. I tillegg kan

kameraene programmeres til å ta bilder ved fastsatte intervaller. Bushnell Trophy Cam er et rimeligere alternativ til tidligere benyttede Reconyx viltkamera. Generelt benyttes et viltkamera per lokalitet. Kameraene programmeres til å ha høyest mulig sensitivitet, ta en serie på minst tre bilder og ta bildene i raskest mulig rekkefølge. Neste bildeserie startes umiddelbart etter en bildeserie har blitt tatt. Vi vil i tillegg programmere kameraene til å ta ett bilde hver dag. Dette er viktig for å få tall på nøyaktig hvilke dager kameraene har fungert, eksempelvis når batteri går tomt eller kamera snør ned. Kamera plasseres på steder hvor man lokalt vet at gaupene ferdes. Dette er kjerreveier og stier i bratt lende, fjellhyller, skogsbilveier og viltstier. På hver lokalitet skrues kamera, i den grad det er mulig, fast i trær med innretning 90 grader på forventet fartsretning, ca. 70 cm over bakkenivå, og ca. 2 meter fra veien eller tråkket. Grunneiers tillatelse vil alltid bli innhentet på alle lokaliteter, og alle kamera merkes med navn og kontaktinformasjon. Viltkameraene vil være aktiverte hele året. Kamera kontrolleres ca. 1 gang per måned av lokale hjelpere på vinterstid (oktober-mars), og ca. annenhver måned sommerstid (april-september). Personvernhensyn er ivaretatt. NINA har dialog med Datatilsynet lagd rutiner for kameraovervåkning, og har i samarbeid med firmaet Epigram utviklet egen programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi til automatisk sletting av menneskebilder. Alle minnekortene må derfor prosesseres av NINA. NINA har ansvar for bildeanalyser. Alle bilder av alle arter gjøres tilgjengelige via nettsiden http://viltkamera.nina.no/. Andelen familiegrupper oppdaget av viltkamera i studieområdene Det er vanskelig å estimere hvor stor andel av familiegruppene i de ulike studieområdene som blir oppdaget av viltkamera da ingen kjenner fasiten på hvor mange familier som er i området eller deres arealbruk. Vi vil se andelen kameraobservasjoner som inngår i grupperingen gjort av Rovdata i de aktuelle mrådene og tidsrom. Varighet Vi ser for oss er treårig prosjekt der kamera står opp fra Vår/sommer 2017 til sommer 2020. Vinter 2017/18 benyttes til planlegging og innkjøp av kamera Informasjonsflyt og rapportering Alle bilder av familiegrupper av gaupe rapporteres til Statens naturoppsyn og Rovdata på vanlig måte (http://www.rovdata.no/). I tillegg publiseres alle bilder av rovdyr og andre arter fortløpende på nettsiden http://viltkamera.nina.no. Nettsiden er åpen for alle. Vi publiserer årlige underveisrapporter. Budsjett Budsjett for treårig prosjekt med oppstart i felt våren 2018 angitt i tabell 1.

Budget 2017 2018 2019 2020 Post Specification Price/unit Unit Sum Unit Sum Unit Sum Unit Sum Lønn (NINA): NINA forsker Timepris 1 460 15 21 900 22,5 32 850 37,5 54 750 37,5 54 750 NINA Tekniker Månedsverk 90 000 0 0 1,5 135 000 1 90 000 1 90 000 Lønn og drift lokale hjelpere: Honorar Per kamera 1 500 0 0 60 90 000 60 90 000 60 90 000 Prosjektmøter/feltbesøk NINA Reise og opphold 10 000 10 000 10 000 Feltutstyr Viltkamera Browning m boks og lås 2 250 60 135 000 Drift viltkamera Batteri 250 60 15 000 60 15 000 60 15 000 Div. utgifter Porto, poser, trykksaker, minnekort 65 000 20 000 20 000 20 000 Total 236 900 302 850 279 750 264 750 Kommentar Planlegging, analyser og rapportering Oppsett, håndtering av minnekort, sortering av bilder Referanser

i Hanssen-Bauer mfl. 2015. Klima i Norge 2100 - Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015, Norsk klimaservicesenter: NCCS report. ii Odden 2015. Bruk av viltkamera i overvåking av gaupe - Et pilotstudie i tre områder på Østlandet. NINA Rapport 1216. iii Andren mf. 2002 Estimating total lynx Lynx lynx population size from censuses of family groups. Wildlife Biology 8:299-306. iv Balme mfl. 2009 Evaluating Methods for Counting Cryptic Carnivores. Journal of Wildlife Management 73:433-441. Blanc mfl. 2013. Abundance of rare and elusive species: Empirical investigation of closed versus spatially explicit capturerecapture models with lynx as a case study. Journal of Wildlife Management 77:372-378. Burton mfl. 2015 Wildlife camera trapping: a review and recommendations for linking surveys to ecological processes. Journal of Applied Ecology 52:675-685. Rodgers mfl. 2014 Comparison of noninvasive genetics and camera trapping for estimating population density of ocelots (Leopardus pardalis) on Barro Colorado Island, Panama. Tropical Conservation Science 7:690-705. Bashir mfl. 2013 Estimating leopard cat Prionailurus bengalensis densities using photographic captures and recaptures. Wildlife Biology 19:462-472.