VG3 ELEKTRIKER Automatiske brannalarmanlegg E/skolen kap. 15.1 og15.2 FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (FG Brann)
Mål for dagens tema: 2 Brannalarm i næringsbygg: Kjenne til FG-regelverk for automatiske brannalarmanlegg Kjenne til forskjellen på konvensjonelle og analoge adresserbare brannalarmanlegg Kjenne til forskjellige branndetektorer Kjenne til forskjellige prinsipper for alarmering Kjenne til installasjonsregler for automatiske brannalarmanlegg Kunne dokumentere et automatisk brannalarmanlegg Enlinjeskjema Koblingsskjema Samsvarserklæring
Brannalarmanlegg i nærings- og offentlige bygg 3 Regulert av: Plan og bygningsloven Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 2010) Norm: FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (2008) Godkjenningsorganer: Norsk Brannvernforening Kommunene Forsikringsselskapene Men! Det lokale brannvesen er tilsynsmyndighet
Risikoklassifisering av bygninger 4 Byggteknisk forskrift 11.2 og 11.12 (2) Basert på virksomheten i bygget, og personers evne til å bringe seg selv i sikkerhet ved brann Risikoklasse Virksomhet 1 Driftsbygning i landbruk, garasje, trelastopplag 2 Industri, lager og kontor 3 Barnehage, skole 4 Boliger (bl.a. internat/barnehjem/omsorgsbolig ) 5 Forsamlingslokaler, salgslokaler 6 Overnatting, sykehus Krav om automatisk brannalarmanlegg (m/batteribackup) for risikoklasse 2-6, vanligvis også for klasse 1 Gjelder også bolig!
5 Brannalarmanlegg, eksempel Optisk røkdetektor Ioniserende røkdetektor Manuell melder Varmedetektor Brannklokke (ESMI FX Systembeskrivelse, pkt. 1.3)
Brannalarm, detektortyper 6 Ioniserende detektor Reagerer raskt på flammebrann, sent på ulmebrann Radioaktiv kilde Spesialavfall Optisk detektor Reagerer raskt på ulmebrann, sent på flammebrann Anbefalt i bolig (som regel ulmebrann) Varmedetektor Reagerer på rask temperaturendring Klasse 1 (55 C og 5 C/4 min) Klasse 2 (65 C) Klasse 3 (75 C)
Detektorplassering 7 FG Brann, kap. 331 og 333.7 Min. 0,5m fra vegg og 1m fra luftventil Avstand fra drager minst lik høyde på drager eller 0,5m Øverst i trapperom og min. i hver tredje etasje Manuelle meldere: I alle rømningsveier Ved brannsentral 1,4m over gulv Maks 30m til nærmeste manuelle melder (FG Brann, kap. 324) (Maks 25m til nærmeste slukkeutstyr)
8 Hvor langt skal det maksimalt være til en manuell melder? 1. Ikke noe minstekrav, skal stå i rømningsvei 2. 10m 3. 15m 4. 20m 5. 25m 6. 30m 7. 35m 8. 40m
Detektorplassering 9 Røykdetektorer (FG Brann, kap. 333.1): Deteksjonsradius 7,5m Men: maks 80m 2 pr. detektor Dvs. maks 8,9m mellom detektorer Varmedetektorer (FG Brann, kap. 332): Deteksjonsradius 3,5m Men: maks 20m 2 pr. detektor Dvs. maks 4,4m mellom detektorer Gjelder flatt uoppdelt tak, opp til 6m takhøyde, med behov for mange detektorer
Oppgave 10 Hvor mange optiske røykdetektorer trenger du i en korridor på 3m x 25m? Tegn skisse. Optisk røykdetektor
Brannalarm, detektortyper 11 Multikriteriedetektor Optisk- og Varmedetektor Meget sikker mot feilalarmer Spesialdetektorer Linjedetektorer (lysstråle) Flammedetektor (IR) Laserdetektor Mini aspirasjonsdetektor Svært følsom
Brannalarm, detektortyper 12 Aspirasjonsdetektor, konvensjonell (ESMI)
Brannalarm, detektortyper 13 Aspirasjonsdetektor, laser (ESMI) Inntil 8/15 rør Inntil 100/50m rørlengde Laser detekterer røyk eller branngasser Noen bruksområder: Kontroll- og datarom Verneverdige bygg Tunneller Idrettshaller Kjøpesenter Lagerhaller Landbruk
Brannalarmanlegg 14 Konvensjonelle anlegg: Ikke adresserbare detektorer Kun sløyfealarm, vet ikke hvilken detektor som har løst ut Analoge adresserbare anlegg: Detektorene adresseres Alarm angis med detektornummer (og evt. -navn) Sentralen kommuniserer med detektorene hele tiden Detektorene måler miljøet Ved røyk/temperatur gis først Forvarsel, deretter Alarm
Brannalarmanlegg 15 Adressering av detektorer med dial-switch (titallsystem): Noen systemer har dial-switcher i detektorene Nummeradresse settes med to hjul Et hjul for tierverdi Et hjul for enerverdi Dial-switcher kan stå i detektor eller i sokkel
Brannalarmanlegg 16 Adressering av detektorer med dip-switch (binærkode): Noen systemer har dip-switch i detektorene Hver dip-switch har en verdi i hht. binærtallsystemet Bryter nr. 1 2 3 4 5 6 7 Binærtall 2 0 2 1 2 2 2 3 2 4 2 5 2 6 Tallverdi 1 2 4 8 16 32 64 Nummeradressen er summen av brytere som er av
Brannalarmanlegg 17 Adressering av detektorer med dip-switch (binærkode): Bryter nr. 1 2 3 4 5 6 7 Binærtall 2 0 2 1 2 2 2 3 2 4 2 5 2 6 Tallverdi 1 2 4 8 16 32 64 Bryterstilling Osv.: Sum / adresse Av På På På På På På 01 På Av På På På På På 02 Av Av På På På På På 03 På På Av På På På På 04 Av På Av På På På På 05 På Av Av På På På På 06 Av Av Av På På På På 07
Brannalarmanlegg 18 Adressering av detektorer med hullkort (binærkode): Plastkort der hullene angir adressenummer Kortet stikkes inn i «kortslot» på detektorsokkelen Hull aktiverer dip-switcher på detektoren når den monteres i sokkelen Muliggjør detektorbytte uten å tenke på adressering
Brannalarmanlegg 19 Adressering av detektorer med programmerer: Adressenummer programmeres i minnebrikke i detektoren EEPROM: Electrically Erasable Programmable Read-Only Memory Hvis detektorer må byttes, må man programmere nye detektorer
Tilkoblinger brannalarmsentral (Eltek) 20 Utganger for ekstern styring/varsling (dørmagneter, vifter, takluker, alarmsender,...) Pre-utgang (forvarsel) Direkte utgang (alarm) Detektorsløyfer for detektering av brann Innganger f.eks. for ekstern aktivering av brannalarm Alarmsløyfer for varsling av brann Hjelpespenning til f.eks. hjelpereléer Nettspenning (Egen kurs merket BRANN (FG Brann, kap. 362)) Batteribank (Min. 24t normaldrift) (FG Brann, kap. 365)
Dørmagnet 21 Holder branndører åpne i normaldrift Mister spenningen slik at branndører lukkes (dørpumpe) ved alarm Tilkobles pre-utgang eller egen utgang Branndører kan lukkes manuelt eller via adgangskontrollanlegg når bygget ikke er i bruk
Detektorsløyfe (enkeltsløyfe) 22 Endemotstand i siste detektor Detektorer parallellkoblet Ved brudd mister sentralen noen detektorer Maks. 32 detektorer pr. sløyfe Ved brudd gir sentralen feilalarm Vanligvis Ikke-adresserbart anlegg
Detektorsløyfe (dobbeltsløyfe) 23 Sløyfe via alle detektorer og tilbake Detektorer parallellkoblet Ved brudd forsynes detektorer fra begge ender Maks. 127 detektorer pr. sløyfe (FG Brann, kap. 325) Ved brudd gir sentralen feilalarm Vanligvis adresserbart anlegg
Varsling av brann i næringsbygg 24 FG Brann, kap. 37 og FG Innbrudd, kap. 3.1 Brannsignalet skal Skille seg fra andre akustiske signaler Være kraftig nok til å vekke sovende personer Lydstyrken skal verifiseres på sovestedet til å være minst 60dB når døren er lukket Vanligvis brannklokker Talevarsling kan benyttes i stedet for brannklokker
25 Hvor høy lydstyrke skal en brannklokke gi på et soverom når døren er lukket? 1. 45dB 2. 60dB 3. 75dB
Alarmsløyfe med senket spenning 26 Normal funksjon: Lav spenning (f.eks. 3V) på alarmutgangen Hvilestrøm gjennom klokker avhengig av antall klokker Endring i hvilestrømmen angir feil Alarm: Høy spenning (12V) på alarmutgangen Klokkene ringer
Kabler til brannalarm, noen typer 27 Detektorsløyfe: PVXP 250V 2x1mm 2 Skjermet brannalarmkabel EXXP 50V 2x1mm 2 Uskjermet brannalarmkabel PFLP 250V 2x1mm 2 /3 stk. 0,6mm (NB! Diameter 0,28mm 2 ) Skjermet brannalarmkabel PXXP 250V 3X1mm 2 for brann og talevarsling Alarmsløyfe: Dimensjoneres etter belastning Min. 1mm 2 Vanligvis PR 2x1,5mm 2 Kombialarmkabel. AF 75 4 (el. 6 el. 8) x 0,22 + 2 x 0,75 mm² Bruk kabler anbefalt av produsenten av alarmanlegget!