SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 21.01.2014 kl. 10:00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 14/252 TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDET 2/14 13/8171 SAMARBEIDSAVTALE SAMETINGET 3/14 13/5148 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN 4/14 13/8145 HØRING - BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 15 Oppsett til møtet: Orienteringer DU: Jordfallet i Raipas, aktivitet til Veidekke og Finnmark Sand v/ Trond Einar Uglebakken og Bengt Fjellheim (15 20 min) Sak 1/14 «Tiltaksanalyse for vannområdet» Elgstammen i Alta kommune v/jon Håvar Haukland (15-20 min) Orientering ved Veidekke region direktør Kurt Eriksen, ca kl 11:00 Deretter sak 2/14 4/14 Alta, 15.01.2014 Rut Olsen Leder Gro Anita Parken Sekretær
Sak 1/14 TILTAKSANALYSE FOR VANNOMRÅDET Saksbehandler: Bjørnar Strøm-Hågensen Arkiv: K00 &30 Arkivsaksnr.: 14/252 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 28.01.2014 1/14 Hovedutvalg for næring,drift og miljø 21.01.2014 Administrasjonens innstilling: Alta kommune tar til etterretning de foreslåtte tiltak for å oppnå godt vannmiljø i vannområdet. Alta kommune viser til gjeldende kommunedelplan for avløp 2007-2018, samt prioriteringer av investeringstiltak for avløp 2014-2017 hvor flere avløpstiltak med vannmiljøeffekt har prioritet. Alta kommune registrerer at spesielt Tverrelva har utfordringer med avrenning fra avløp og landbruk. Med de foreslåtte avløps- og landbrukstiltak vil miljøtilstanden bedres betraktelig. Likevel vil det være flere husstander som ikke vil bli tilknyttet nytt avløpsanlegg i Tverrelvdalen. Det vil derfor være behov for å dokumentere tilstand på private avløpsanlegg i Tverrelvdalen, og videre at kommunen gir eierne av mangelfulle anlegg pålegg om utbedringer for å hindre avrenning til Tverrelva. Alta kommune savner tiltaksutredning fra Miljødirektoratet for to vannforekomster i vår kommune. Den ene er Halselva hvor en fiskefelle som tas ut av drift vil utgjøre et vandringshinder for fisk. Den andre gjelder kystvann utenfor Alta lufthavn. Her er det en risiko for at den påviste miljøgiften PFOS kan påvirke vannmiljøet. SAKSUTREDNING: Vedlegg: 1. Tiltaksanalyse for Alta, Kautokeino, Loppa og Stjernøya vannområde 2. Tiltakstabell Andre saksdok.: Sak 11/1408-5 Kommunestyrets høringsuttalelse til planprogram for vannforvaltningsplan vannregion Finnmark Sak 12/4627-3 HNDMs høringsuttalelse til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Sak 12/1056-4 Kommunestyrets vedtak om samarbeid i vannområdet Sak 13/678-3 Formannskapets vedtak om prosjektplan for vannområdet Sak 13/6629 HNDMs prioritering av investeringstiltak avløp 2014 Side 3 av 15
Sak 1/14 Bakgrunn: Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet (VRM) i Finnmark og har etter vannforskriften ansvaret for å utarbeide en regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram gjeldende for 2016-2021. Alta kommune har i samarbeid med Kautokeino og Loppa kommuner laget et faglig innspill til forvaltningsplanen: en tiltaksanalyse. Denne er sendt VRM, og de berørte kommuner gis nå anledning til en politisk behandling av tiltaksanalysen. Kommentarer fra politisk behandling sendes VRM som supplerende innspill til arbeidet. VRM vil sende utkast til forvaltningsplan på offentlig høring innen 1. juli 2014, med høringsfrist minst 6 måneder. Forvaltningsplanen skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven, og den skal legges frem for Kongen til godkjenning innen utgangen av 2015. Om tiltaksanalysen Tiltaksanalysen beskriver miljøtilstand og miljøutfordringer i vannområdet rundt Kautokeino, Alta og Loppa kommuner. Dokumentet gir en oversikt over vannforekomster i risiko for ikke å oppnå miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. For vannforekomstene i risiko har den sektormyndighet som forvalter problemet foreslått tiltak (kapittel 4 om forslag til tiltak). Tiltak fra Alta kommune som sektormyndighet Alta kommune er ansvarlig myndighet for flere tiltak innen fagområdene landbruk og avløp. Alle avløpstiltakene er hentet fra Alta kommunes kommunedelplan for avløp 2007-2018, og justert etter vedtak i HNDM om prioritering av investeringstiltak avløp 2014, jf. investeringsplan 2014-2017. Disse ni tiltakene er oppsummert i tabellen under med påvirkningstype avløp, og er nærmere beskrevet i tiltaksanalysen s. 20-22. Landbrukstiltaket er knyttet opp mot forurensningssituasjonen i Tverrelva, og går på gjennomføring av tilsyn med landbrukets bruk av organisk gjødsel. Dette vil være forvaltning av lovverk som allerede er delegert kommunen, dvs. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Tiltak fra andre sektormyndigheter Tiltaksanalysen foreslår i tillegg fem tiltak for å utbedre vandringshinder for fisk, hvorav et tiltak er i Alta kommune (Raigoribekken, Tverrelvdalen). Videre foreslås det fire tiltak knyttet til anadrom fisk i vassdrag i Alta kommune (Mattiselva og Tverrelva). Et tiltak foreslås som følge av organisk forurensning fra akvakultur i Alta kommune (Øksfjord). Det er tatt med i tabellen generelle avløpstiltak i de to nabokommunene. Side 4 av 15
Sak 1/14 Oversiktstabell: Foreslåtte tiltak i vannområdet (fra Tiltaksanalysen s. 30 tabell 7.1) Vannforekomst Navn Påvirkningstyp e Tiltak Kostna d Myndighet 212-588-R Tverrelva nedre landbruk 212-63-R Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 29 Alta kommune Altaelva nedenfor Eiby avløp overføringsledninger 14,2 mill Alta kommune 212-588-R Tverrelva nedre avløp avløpsanlegg 15,2 mill Alta kommune 0420030300-5-C Talvikbukta avløp avløpsrensing 3,2 mill Alta kommune 0420030600-2-C Rafsbotn avløp avløpsanlegg 8,8 mill Alta kommune 0420030300-4-C 0420030300-4-C 0420030300-4-C 0420030300-4-C Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika Hjemmeluft, Bossekop og Tollvika 0420030102-2-C Øksfjorden indre avløp avløp avløp avløp oppdrett samling av avløp fra Skaialuft og Tollevika 8,5 mill Alta kommune samling av avløp fra Gakori og Bossekop 8,5 mill Alta kommune samling av avløp fra Apanes 3,9 mill Alta kommune samling av avløp fra Hjemmeluft 4,2 mill Alta kommune akvakulturdriftforskriften 35, 36, 40 Fiskeridirektoratet 212-553-R Roavotjohka fiskevandringshinder Heve vannspeilet 200 000 NVE/Fylkesmannen i Finnmark 212-592-R Raigoribekken fiskevandringshinder Kommunal veg: Kulvert må skiftes og vegen må sikres. Fv26: Bygge en 30 cm høy terskel. 212-530-R Rassegaljohka fiskevandringshinder Bruke gravemaskinskuffa til å banke ned «tunga» på kulverten. Terskel på 30 cm må bygges på brekket for å heve vannspeilet. Kommunal veg: 1 mill. +? Fv26: 100 000 NVE/Fylkesmannen i Finnmark 200 000 NVE/Fylkesmannen i Finnmark 212-1244-R Mohkkejohka fiskevandringshinder Heve vannspeilet 100 000 NVE/Fylkesmannen i Finnmark 212-547-R Aitejohka fiskevandringshinder Bygge en 40 cm høy terskel 10 meter fra kulvertutløp (på brekket). 200 000 NVE/Fylkesmannen i Finnmark Mattiselva - hele vassdraget Restaurering av fisketrapp Miljødirektoratet Side 5 av 15
Sak 1/14 Tverrelva - hele vassdraget Tverrelva - hele vassdraget Innkjøp av telleinnretning for registrering av fiskebestanden. Restaurering av fisketrapp 80 000 Miljødirektoratet 120 000 Miljødirektoratet Mattiselva - hele vassdraget Påleggsprosess igang Miljødirektoratet avløp Kartlegge status til vann og avløp i Loppa, beskrive hver enkelt kumpunkt, oppgradere kummer. Loppa kommune avløp Digitalisere avløp, spillvann, overvannsledninger, rehabilitere og oppgradere avløpsnettet Kautokeino kommune avløp kum- og sluseutskiftning 1 mill Alta kommune Økonomiske konsekvenser: Det forventes ikke at de foreslåtte tiltak vil påføre Alta kommune nye kostnader. Våre tiltak er forankret i gjeldende sektorregelverk og allerede vedtatte planer. Landbrukstiltaket vil være del av løpende forvaltning på saksområdet. Avløpstiltakene er forankret i politiske vedtak på avløpsområdet, herunder kommunedelplan avløp 2007-2018 og investeringsplan avløp 2014-2017, med tilhørende kostnadsberegninger. Vurdering: Alta kommune som sektormyndighet på avløp foreslår ingen tiltak som ikke tidligere er behandlet politisk. For Tverrelva vil avløps og landbrukstiltak være viktig for å oppnå god økologisk tilstand frem mot 2021. Elva er utsatt for avrenning fra landbruket, da særlig nedre del ligger tett opptil landbruksjord som gjødsles. Det faglige grunnlaget for hvordan elva er påvirket kan ikke si noe om forholdet avløp/landbruk, men antyder påvirkning fra avløp og/eller landbruk. Tilsyn med bruk av organisk gjødsel i landbruket i Tverrelvdalen er gjort tidligere. Det ble gjort tilsyn og tiltak mot avrenning fra landbruket i Tverrelvdalen på hele 90- tallet. De impliserte i dette var Fylkesmannen og Alta kommune. Gjødsel og forlager ble oppgradert og dimensjonert etter behov for nettopp å hindre avrenning. Det er nå behov for å gjøre nye tilsyn for å avklare hvordan bruk av organisk gjødsel påvirker Tverrelva. Side 6 av 15
Sak 1/14 Med de foreslåtte avløps- og landbrukstiltak vil miljøtilstanden bedres betraktelig. Likevel vil det være flere husstander som ikke tilknyttes nytt avløpsanlegg i Tverrelvdalen. Det vil derfor være behov for å dokumentere tilstand på private avløpsanlegg i Tverrelvdalen, og videre at vi gir eierne av mangelfulle anlegg pålegg om utbedringer for å hindre avrenning til Tverrelva. Statens vegvesen foreslår tiltak for å utbedre vandringshinder for fisk i Raigoribekken (gjelder fylkesveg 26). I tiltaket er det kommentert spesielt fra Statens vegvesen at også Borrasvegen utgjør et vandringshinder for fisk i Raigoribekken, ved at kulverten er ødelagt. Tiltaket på Fv 26 forutsetter at også kulverten under Borrasvegen settes i stand. Alta kommune og Statens vegvesen er uenig om hvor ansvaret for tiltaket på Borrasvegen ligger. Tiltaksutredninger fra de ulike sektormyndigheter danner grunnlag for tiltaksanalysen. Vi savner tiltaksutredning fra Miljødirektoratet for to vannforekomster i vår kommune. Den ene er Halselva hvor en fiskefelle som tas ut av drift vil utgjøre et vandringshinder for fisk. Den andre gjelder kystvann utenfor Alta lufthavn. Her er det en risiko for at den påviste miljøgiften PFOS kan påvirke vannmiljøet. Side 7 av 15
Sak 2/14 SAMARBEIDSAVTALE SAMETINGET Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: 020 &10 Arkivsaksnr.: 13/8171 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 10.02.2014 / Formannskapet 28.01.2014 2/14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø 21.01.2014 2/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 20.01.2014 3/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 21.01.2014 Administrasjonens innstilling: Alta kommune starter en prosess med mål å undertegne en avtale med Sametinget. Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske forhold i Alta kommune. Arbeidet mot en samarbeidsavtale ledes av rådmann og søkes å være avsluttet innen juli 2014. Arbeidet frem mot en slik avtale gjøres bredt, involverer alle hovedutvalg og hele Altas befolkning. SAKSUTREDNING: Sommeren 2013 startet et forarbeid med tanke på en prosess som skal lede frem mot en avtale mellom Sametinget og Alta kommune. Administrasjonen ved Oppvekst og Kultur fikk i oppgave å gjøre et forarbeid for å sondere tanker om innhold og hvordan prosessen rundt en slik avtale kunne være. Det har vært avholdt tre møter på administrativt nivå. Et i Alta og to i Kautokeino. Politisk ledelse har vært informert om prosessen. For Sametinget er det et mål å lage avtaler med flere bykommuner i Norge. Tromsø har allerede en slik avtale. Den naturlige neste ut er Alta. Tidsplanen i arbeidet mot en slik avtale kan være som følger: Januar 2014: behandling i Hovedutvalgene Februar 2014: behandling i Formannskapet Februar 2014: behandling i Kommunestyret Februar/mars 2014: fagdag/innspillsseminar i Alta Mars-april: innhold i avtalen ut på høring Mai-juni: endelig politisk behandling Side 8 av 15
Sak 2/14 August/september: signering av avtale. Bakgrunn: Alta er en av kommunene i Norge med flest samer. Undervisning i samisk språk og kultur blir gitt til mange. Grunnskolen i Alta er på tredjeplass i Norge med tanke på slik undervisning. Alta er ikke med i samisk forvaltningsområde, men følger plan og bygningsloven, har aktive samiske foreninger, samisk språksenter og et sterkt samisk kulturliv. Likevel og derfor ser vi behov for en avtale med Sametinget på forhold som berører samer og samisk språk og kultur, en avtale der kanskje den viktigste faktor vil være å skape møteplasser for diskusjoner om temaet. I de foreløpige diskusjoner på administrativt nivå er følgende lagt til grunn. 1. Formål Samarbeidets formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske forhold i Alta kommune. Alta kommune ser at det bl.a. er en stor sjøsamisk befolkning som i økende grad er bevisst sin bakgrunn. I Alta kommune brukes store deler av arealene til reinbeite. Partene skal arbeide for at samene skal erkjenne, bevare og utvikle sitt språk og sin lokale kultur. Alta kommune erkjenner at den samiske befolkning skal møte de kommunale tjenester tilpasset sine behov. Samarbeidet har et overordnet formål om å styrke tilbudet til den samiske befolkning. 2. Samarbeidets karakter Samarbeidet skjer på frivillig basis mellom to likeverdige parter. Avtalen er ikke til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i avtalen. 3. Kommunale planer Samisk språk og kultur er en ressurs for Alta. Det som har innflytelse for samisk språk og kultur skal ivaretas og integreres i alle relevante planer. Det skal gjenspeiles i kommunens overordnede planer at den samiske befolkning i Alta har rett til å ta vare på og utvikle sitt språk og sin kultur. Alta kommune plikter i sin planlegging å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. 4. Handlingsplan Det utarbeides en årlig handlingsplan for samisk språk og kultur i Alta, basert på denne avtalen. Det lages et årlig møtefora der slik handlingsplan diskuteres politisk og administrativt. 5. Temadel Side 9 av 15
Sak 2/14 Avtalen tar videre for seg følgende tema: - Helse - Språk - Kulturminner, Kulturmiljø og stedsnavn - Samisk kulturhistorie - Barn og unge, herunder barnehager, grunnskole og Den kulturelle skolesekk - Fritid, herunder Ungdommens Hus og Kulturskolens roller - Biblioteket - Festivaler - Etablering av et kultursenter med lokal samisk kultur i fokus. For å lage innholdet i temadelen settes det ned arbeidsgrupper som arbeider med ett eller flere tema. Det lages en dialogkonferanse der fagpersonell fra Sametinget, Alta kommune og andre møtes. Økonomiske konsekvenser: 50 000 kr - som nyttes i forbindelse med dialogkonferanse, bevertning, kursholdere mm. Pengene hentes fra formannskapets reservepost. Avtalen vil ikke i seg selv kunne forplikte økonomi. Det vil evt gjøres i handlingsplanen og etter søknader fra Alta kommune til Sametinget og andre. I forbindelse med signering av selve avtalen bør det være et større kulturarrangement der representanter for partene, regjeringen og evt kongehus inviteres. Slikt arrangement vil koste penger, dette fremmes i egen sak til og egen søknad til Sametinget. Vurdering: Alta kommune er kanskje den tredje største samiske kommunen i Norge i hvert fall i forhold til registrerte i samemantallet og med tanke på hvor mange som får undervisning i samisk. Den samiske befolkningen i Alta og spesiellt den sjøsamiske, er stadig mer bevisst sin bakgrunn. Prosessen i arbeidet mot en avtale og en evt årlig oppfølging med faglig og kulturelle møtepunkt, vil være både praktisk og symbolsk viktig for den samiske og øvrig befolkning i Alta. Nå og i fremtiden vil det også være viktig for Alta kommune å posisjonere seg i forhold til synlighet i utvikling og satsing på samisk språk og kultur. Side 10 av 15
Sak 3/14 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 13/5148 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø 21.01.2014 Administrasjonens innstilling: Søknad fra Fagtrykk Ide AS om forlenget opsjon for tomt på Aronnes industriområde avslås. Avslaget begrunnes med at opsjonstiden normalt ikke skal overstige ett år. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om forlengelse av opsjon for tomt på Aronnes industriområde. Bakgrunn: Fagtrykk Ide AS fikk 28.08.2012 opsjon til 01.03.2013 på tomt på Aronnes industriområde for bygging av nytt trykkeri. Tomta har et areal på 2.878 kvm og er regulert til kombindert industri/ forretning. 30.05.2013 søker bedriften om forlengelse av opsjonen til høsten 2013 da det planlegges byggestart. 13.06.2013 gis det forlegnelse av opsjonen til 01.11.2013. Samtidig gjøres det klart at det ikke vil bli gitt ytterligere fristforlengelse. 20.11.2013 fremmes søknad om 6 12 måneders forlengelse av opsjonen. Søknaden begrunnes med at utleie eller salg av nåværende lokaler har tatt lengre tid enn forutsatt. Status i byggeprosjektet er : Side 11 av 15
Sak 3/14 Byggetegningene er klare Arbeidstilsynet har godkjent tegningene Sparebanken har bekreftet finansiering muntlig Med opplysningene ovenfor søkes det altså om 6 12 måneders fristforlengelse. Vurdering: Bedriften har gjort en god jobb med avklaring av viktige forhold tilknyttet byggesaken, men har likevel ikke kommet i mål i forhold til opprinnelige planer. Utleie, eventuelt salg av eksisterende bygg i Bossekop antas å være en viktig brikke i totalvurderingen om nybygget lar seg realisere. Hovedutvalg for næring-, drift- og miljø har på grunn av anstrengt tomtesituasjon valgt å kjøre en restriktiv linje med hensyn til opsjonstidens lengde. Fagtrykk signaliserer behov for inntil 12 måneders fristforlengelse som gir en samlet opsjonstid på mer enn 2 år. Hovedutvalget har signalisert maksimal opsjonstid på 12 måneder, og adminstrasjonen innstiller derfor på at søkanden avslås. Side 12 av 15
Sak 4/14 HØRING - BESTEMMELSEN OM PRISKONTROLL I KONSESJONSLOVEN Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: V60 &13 Arkivsaksnr.: 13/8145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Hovedutvalg for næring, drift og miljø 21.01.2014 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø anmoder om at bestemmelsene i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 og tvangsfullbyrdelsesloven 11-44 består. Begrunnelse: Ved fjerning av bestemmelsene om prisregulering utsettes landbrukseiendommer for å bli investeringsobjekt, noe som igjen vil øke presset på omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD), datert 04.12. 2013 Høringsnotat; Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1, LMD 04.12. 2013 Andre saksdok. (ikke vedlagt): - Konsesjonsloven av 28.11. 2003 nr. 98. - LMD brev om praktisering av priskontrollen, datert 04.12. 2013 Bakgrunn: Landbruks- og matdepartementet (LMD) sendte 04.12. 2013 ut et høringsbrev og høringsnotat, med forslag om å oppheve bestemmelsen om «priskontroll» i konsesjonsloven, se vedleggene. Dagens «priskontroll» er hjemlet i konsesjonsloven 9, første ledd nr. 1, og gjelder for erverv av landbrukseiendommer: 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: Side 13 av 15
Sak 4/14 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Priskontrollen har sitt utspring i formålsparagrafen, 1: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet Regjeringen mener priskontrollen kan ha uheldige virkninger fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne, og videre svekke eiernes motivasjon for å selge. Videre nevnes at opphevelsen forenkler regelverket, slik at konsesjonsvurderingen blir lettere og mindre tidkrevende i mange tilfeller, og at en opphevelse vil frigi ressurser i kommune og fylke. Vurdering: Prisvurderingen av landbrukseiendommer skjer etter vurdering av kostnadsverdi på bygninger og avkastningsverdi på jord/skog. Boligen vurderes etter tilstand, mens driftsbygningen vurderes etter tilstand og hensiktsmessighet i forhold til driftsmuligheter. Det kan legges til en boverdi på inntil 1,5 millioner, og denne kommer i tillegg til selve prisfastsettelsen. Boverdien øker i attraktive boområder, bl.a. der det er gode oppvekstvilkår med nærhet til skole og barnehage, nærhet til butikker og alternative arbeidsplasser. Den kan betraktes som en slags utjevning mellom verdivurderingen av landbrukseiendommen og markedsverdien, der markedsverdien ligger høyst. Investeringer på landbrukseiendommer som gjelder driftsbygninger, grøftinger og lignende er tilskuddsberettiget. Eierne kan dermed få økonomisk drahjelp til investeringer. Det vi ser som er viktig for investeringslysten i vår kommune, er forutsigbarhet, både når det gjelder areal (usikkerhet for leiearealer, omdisponering av dyrket jord) og økonomi (f. eks pris på varer, tilskuddsatser, rentenivå). For de som ikke har noen i familien til å overta, ser vi helt klart at dette kan dempe investeringslysten, men det henger sammen med om noen i det hele tatt ønsker å kjøpe eiendommen, og ikke hvilken pris det er snakk om. Nedgangen i antall driftsenheter fortsetter, og noen fradeler bygningene på tunet og selger jorda som tilleggsjord. Når eiere av landbrukseiendommer nøler med å selge eiendommene sine, handler det ofte om pris. Spesielt der det er flere hjemmelshavere til samme eiendom kan det være vanskelig å få til salg. Dette skyldes ofte uenighet mellom eierne, hvor det er enkelte som ønsker /håper på å omregulere eiendommen til utbyggingsformål, for på den måten å kunne inkassere en størst mulig gevinst av eiendommen. I mellomtiden må eiendommen drives, enten av eierne selv eller som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. De fleste omsettinger av landbrukseiendommer skjer uten «priskontroll». Svært mange landbrukseiendommer omsettes konsesjonsfritt, og da foretas det ikke priskontroll. Dette kan skje der det er nær familie som overtar, eller at eiendommen er bebygd og er under 100 dekar (= 100 mål) totalt, og har mindre enn 25 dekar dyrket jord. I de tilfeller det søkes om Side 14 av 15
Sak 4/14 konsesjon for en landbrukseiendom som er bebygd med et beboelig bolighus, og prisen er avtalt til høyst 2,5 millioner kroner, skal det heller ikke foretas priskontroll. Som oftest finner kjøper og selger en pris som det ikke er grunn til å reagere på. Her går det mange år mellom hver gang konsesjon ikke innvilges pga for høy pris. En sjelden gang er eiendommer på tvangssalg, og hvor namsmannen ber om vurdering av høyeste tillatte pris som vil bli godkjent i forbindelse med konsesjonsbehandlingen (jfr tvangsfullbyrdelsesloven 11-44). Denne type saker tar således ikke nevneverdig mye tid og ressurser i kommunen. Bøndene er ikke tjent med å skulle by i et åpent marked for å få tilslag på eiendommen. Da kan de i stedet avvente salget og håpe at det er de som får drive arealene, enn så lenge, i og med at det er driveplikt på alt jordbruksareal. Den priskontrollen som gjelder i dag er antakelig med på å holde prisene på landbrukseiendommer nede på et nivå, som gjør at det faktisk kan la seg gjøre å kjøpe seg inn i næringen. Det viser alle de søknader som kommer til behandling, og hvor det ikke er noen grunn til å reagere på prisnivået. Priskontrollen bør bestå. Dersom den fjernes vil landbrukseiendommer lett bli sett på som investeringsobjekt. Det er store arealer, som ved omdisponering til utbyggingsformål vil kunne gi store gevinster. Dette vil være med på å øke presset på omdisponering av dyrket/dyrkbar jord. Side 15 av 15