GENERELL INFORMASJON Ubrennbare konstruksjoner De tper Norgips-plater som benttes til vegger er klassifiserte i henhold til NS-EN 0 som er den felleseuropeiske standarden for gipsplater. De er klassifiser i Euroklasse A- S D0, som tilsvarer den gamle nasjonale norske betegnelsen K-A In. Vegger med Norgips-plater på stålstenderverk betraktes som ubrennbare konstruksjoner selv om det er forutsatt at det kan benttes trekarmer, blindkarmer, spikerslag for oppheng m.m. Brannklassifiserte vegger o C 000 00 00 0 0 0,,0,,0 Timer Temperatur på eksponert side Temperatur på motsatt side Over vises temperaturkurven ved en standardisert brannprøve, f.eks. for vegggruppe. Etter timer er det nesten 000 o C på den eksponerte siden, mens det fremdeles er mindre enn 00 o C på motsatt side. Brannklasen for veggen blir A0 (EI 0). Brannbestemte detaljer Detaljene er utformet slik at gipsplateveggenes brannmessige egenskaper kan opprettholdes ved tilslutning til andre bgningsdeler. Det er ikke tatt stilling til hvordan de tilstøtende bgningsdeler skal oppflle andre brannmessige krav. lag plater eller fler Alle skjøter i -lags kledninger skal være understøttet. Losholter (skinner) mellom stenderne kan derfor være nødvendige. Ved flerlagskledning er dette ikke aktuelt. Her forskves skjøtene en stenderavstand i bredden og min. 00 mm i høden. Beskttelse av bjelker og søler Innkledning med Norgips-plater er en lett og sikker metode til brannbeskttelse av bærende bjelker, søler og hulprofiler i stål. Se Norgips sin anvisning om dette. Norgipsplater er også velegnet til beskttelse av bærende stålkonstruksjoner. Ld, gips og stål Vegger av gips og stål forener lav vekt med effektiv luftldsisolering, og resultatet kan forbedres tterligere ved å bentte mineralull i hulrommet. Norgips-plater har i seg selv gode ldmessige egenskaper. Konstruksjoner med gipsplater skrudd på profiler av tnnplatestål er idéelle i ldteknisk sammenheng, fordi det spinkle stålstenderverket gir et lite transmisjonsareal f.eks. i forhold til stenderverk i tre. Ldklasser Norgips har valgt å følge Sintef Bggforsk sin praksis med å oppgi forventede feltverdier til å være - db lavere enn de laboratoriemålte. Ved f.eks. å oppgi - db reduksjon for en vegg, kan man under prosjektering gjøre den utførende oppmerksom på at tilslutningene må utføres nøe dersom man ligger i det nedre sjikt. Det er ikke tatt hensn til gjennomføring av installasjoner og lign. Gjennomføringer kan redusere resultatet med -0 db, og bør derfor unngås hvor det ønskes en hø ld-isolering. Se også avsnittet ang. installasjoner. db 0 Plasseringen i ldklasser er utført med god sikkerhetsmargin. 0 0 0 0 0 Hz Resultat av ldmåling, vegg-gruppe., dobbelvegg med lag Norgips-plater på adskilt stenderverk og 0 mm hulromsisolering. Ldklasse: R w db Ldbestemte detaljer Detaljene i denne veiledningen er utformet slik at gipsplateveggenes ldmessige egenskaper bevares ved tilslutning til andre bgningsdeler. Det er ikke tatt stilling til hvordan de tilstøtende bgningsdeler må utføres for å oppflle andre krav, f.eks. til trinnldsisolering. Dører Ldisoleringen blir dårligere når det settes inn dører og andre åpninger. Se nærmere på side. Flanketransmisjon God ldisolering kan ikke oppnås bare ved å etablere en ldisolerende vegg. For å unngå at lden transmitteres gjennom gulv, tak eller flankerende vegger, må disse være av minst samme ldmessige kvalitet som veggen. Hvor dette ikke er tilfellet, er det nødvendig å brte de tilsluttende bgningsdeler, slik det er vist i detaljene. Eksempel Vegg i ldklasse db mot gulv. Min 0 mm betong. Min. 0 mm fuge utfllt med mineralull. Ikke nødvendig ved betongtkkelse > 0 mm. Ldtetting, fugemasse. Flanketransmisjon God ldisolering kan ikke oppnås bare ved å etablere en ldisolerende vegg. For å unngå at lden transmitteres gjennom gulv, tak eller flankerende vegger, må disse være av minst samme ldmessige kvalitet som veggen. Hvor dette ikke er tilfellet, er det nødvendig å brte de tilsluttende bgningsdeler, slik det er vist i detaljene. Tetting For at den forventede ldisolering skal oppnås, må alle tilslutninger til andre bgningsdeler være ldtette. Ved tilslutning mot andre gipsplatekonstruksjoner vil forskriftsmessig sparkling etter Norgipssstemet normalt gi tilstrekkelig ldtetting. Mot andre materialer benttes det filt, EP-duk eller elastisk fugemasse Ved tetting med fugemasse må det ikke benttes oljeholdige masser. Fugemassen må være tilstrekkelig elastisk. Hvor det monteres flere lag plater utføres tettingen best ved det innerste platelaget. Andre tettingsmetoder kan benttes under forutsetning av at tilstrekkelig tetting oppnås.
GENERELL INFORMASJON Hovedregel for ldtettingen Følgende regel vil normalt gi tilfredsstillende resultat: Mot gipsplatekonstruksjoner Alle ldklasser og veggtper Norgips sparkling med sparkeltape Mot andre konstruksjoner Ldklasse 0- db Enkeltvegger med lag plater Filt ved stenderverkets tilslutninger Ldklasse 0- db Enkeltvegger med lag plater Filt ved stenderverkets tilslutninger og elastisk fugemasse ved platenes tilslutninger langs en veggside. Ldklasse - db Dobbeltvegger Filt ved stenderverkets tilslutninger og elastisk fugemasse ved platenes tilslutninger langs begge veggsider. Maks. 0% relativ luftfuktighet Vegger med Norgips-plater på stålstenderverk angripes ikke av råte, sopp og andre mikroorganismer ved normalt forekommende fuktighet. Gipsplater skal imidlertid ikke benttes i miljøer hvor den relative luftfuktigheten permanent er over 0%. Ligger luftfuktigheten i lengre perioder over 0% reduseres platenes strke, men etter uttørking oppnår de full strke igjen. Ved bruk i våtrom og andre steder med hø fuktbelastning må Norgips sin spesielle anvisning for våtrom følges. Maks. C Gipsplater bør ikke benttes hvor temperaturen konstant er over C. Høere temperaturer er akseptable i kortere tidsrom, opp til 0 C i -0 minutter. Elektriske varmeovner og andre armaturer som avgir sterk varme skal ikke festes direkte i platene, men i stenderverket eller i innsatte spikerslag eller forsterkninger. Se avsnittet: OBS - varmebelastning over lang tid på side XX. Hulromsisolering generelt Veggene skal utføres med den hulromsisolering som er nødvendig av hensn til de brann- og ldmessige egenskapene. Ved vegghøder over 00 mm skal mineralullen sikres mot å sige. Det kan f.eks. settes inn losholter (skinneprofiler). Tpe og tkkelse hulromsisolering fremgår av veggtpeoversikten og beskrivelsen for den enkelte vegg-gruppe. Brannmessig / Fastholdt mineralull Brannmessig hulromsisolering skal være fastholdt og utført med den tpe og densitet mineralull som er beskrevet for den enkelte vegg-gruppe i veggtpeoversikten og i det enkelte vegg-gruppeskjema. Mineralullen kan f.eks. fastholdes med skruer med min. lengde mm som skrues inn i stenderrggen med en innbrdes avstand på maks 0 mm. Se Norgips Montasjehåndbok side. Ldisolering Alle tper mineralull kan benttes. Ldteknisk er mineralullens kvalitet av liten betdning. Tilstøtende bgningsdeler Når detaljene viser isolering i de tilstøtende bgningsdeler skal denne utføres som beskrevet, eller slik at den gir minst samme isoleringsverdi som hulromsisoleringen i gipsplateveggen. Fleksible tilslutninger Tilslutning av veggene må utføres slik at eventuelle bevegelser og setninger kan tas opp. Sprekker Sprekkdannelse i overflatebehandlingen er nesten aldri til å unngå ved tilslutning til bgningsdeler av andre materialer. Det kan oppnås mer presise sprekker ved å sparkle med sparkeltape (flattaping) inn mot de tilstøtende bgningsdeler. Metoden krever at de tilstøtende bgningsdelene har noenlunde jevn overflate. Sprekkdannelser kan helt unngås, dersom tilslutningene utføres med fuger med elastisk fugemasse. Metoden er også velegnet ved tilslutning mot ujevne overflater, f. eks. teglsteinsvegger med dpe fuger. NB! Fuging av innvendige hjørner, gips mot gips med elastisk fugemasse, akrl eller tilsvarende er ikke å anbefale, her skal det altid benttes brettet papirtape lagt i egnet sparkelmasse. Se Norgips Montasjehåndbok. Bevegelige fuger Er det snakk om bevegelser eller setninger på opp til 0 mm kan det etableres bevegelige fuger. 0 mm er grensen for de bevegelser som kan tas opp når det benttes vanlige stålprofiler. Fugen må planlegges slik at det blir plass til den sammenpressede fugemassen. Ved 0 mm bevegelse bør fugen utføres i mm bredde, altså med mm ekstra plass. Bevegelige fuger må kun ha to hefteflater. For å unngå vedheft i bunnen, legges det inn en slipptape, f.eks. bunnfllingslist i neopren som ikke fester til underlaget. Det bør benttes kantbeslag på gipsplatene.
GENERELL INFORMASJON, bevegelser, setninger Større setninger Ved større setninger eller bevegelser i etasjeskiller eller takkonstruksjoner, kan det benttes forskjellige teleskopløsninger. Her er vist to prinsippløsninger som kan ta opp setninger på henholdsvis maks. 0 mm og 0 mm. Brann- og ldklassifiseringen gjelder etter full nedbøing. Det er ikke vist hulromsisolasjon. For vegger med hulromsisolasjon skal isolasjonen gå helt til tak. Sprekker Bevegelige fuger Før Etter Sparkeltape inn mot bgningsdeler i andre materialer (flattaping) medvirker til at sprekker i overflatebehandlingen blir mer presise. Sprekker kan helt unngås ved å utføre overgangen med en fuge med elastisk fugemasse. Det bør benttes kantbeslag på gipsplatene. Fuge med plass for 0 mm setning/bevegelse. * mm opprinnelig fugebredde gir plass for mm fugemasse etter at sammenpressing er oppstått. * Slipptape i bunnen hindrer fugemassen å feste til stålprofilen. * Stenderne må ha et undermål på mm. * Gipsplater og stendere festes ikke til skinneprofilen i topp. Teleskoptilslutning > 0 mm Før nedbøing Teleskoptilslutning maks. 0 mm Før nedbøing Løsningen innehar brannklasse også før nedbøing. Teleskoptilslutning > 0 mm Før nedbøing Brannklasse A 0 Ldklasse db Brannklasse A 0 Ldklasse db Brannklasse A 0 Ldklasse db 0 Forsterkningsskinne med filt Stenderavslutning med aktuell avstand fra skinnebunn, maks. 0 mm. Platene festes kun til stenderne, min. 0 mm fra takskinnens flenser. Maks. 0 mm. Min. 0 mm. lag, mm gipsplate Forsterkningsakinne Stenderne avsluttes i aktuell avstand fra skinnens bunn, maks mm. Platekledningen skal overlappe platene i toppen med minst 0 mm. De festes kun til stenderne, og det må være minst 0 mm avstand til taket. Maks. 0 mm. Min. 0 mm. Forsterkningsskinne med filt. Ldtetting med fugemasse. Plater i skjørt, festes kun i skinne, ikke i stendere. Stenderavslutning med aktuell avstand fra skinnebunn, maks. 0 mm. Platene festes kun til stenderne, min 0 mm fra takskinnens flenser. Maks. 0 mm. Min. 0 mm.
GENERELL INFORMASJON, bevegelser, setninger, gjennomføringer Teleskoptilslutning som dekker ld og brannkrav uavhengig av bevegelse. Ved bruk av nedenforstående teleskopløsning opprettholdes brann og ldkrav uansett bevegelse. Prinsippet er f. eks en forsterkningsskinne som holder stenderne på plass og en bred skinne (eller to vinkler) hvor gipsremser festes som skjørt på hver side. Løsningen kan benttes på alle vegger (SE) (SD). Forsterkningsskinnen i topp må dimensjoneres ut fra nedbøingshøde og veggens høde og dimensjon. De mest brukte vegghøder dekkes av en, mm forsterkningsskinne. Flensene skal normalt være det dobbelte av nedbøingshøden., mm gipsplater som skjørt festet kun i den brede skinnen. Forsterkningsskinne med innvendig bredde lik aktuell veggtkkelse. (Alternativt kan to vinkler benttes.) Forsterkningskinne med filt i aktuell bredde. Platekledningen skal gå halvveis opp i forsterkningsskinnen. Kledningen festes kun i stenderne som ikke skal festes i toppskinnen. Maks. 0% av forsterkningsskinnens flensbredde. Dilatasjonsfuger Ved vegglengder over 0- meter bør det settes inn dilatasjonsfuger. Gjennomføringshull Stenderprofilene har som regel gjennomføringshull i begge ender. Dette gjelder ikke forsterkningsstenderne. Det kan lokkes ut ekstra hull eller de eksisterende kan utvides. Av hensn til stabiliteten bør hullbredden ikke overstige 0% av stendernes rggbredde. Utsparinger Ved større rør eller kanaler kan det utspares i stenderverket, bl.a. ved å klippe bort litt av stenderne. Utsparinger må planlegges slik at de ikke vil redusere veggens stabilitet. Det må aldri fjernes så me av stendergodset at veggens samlede stabilitet svekkes. El-installasjon, brann I brannklassifiserte vegger må hulrommet utflles med mineralull i de stenderfag hvor det installeres elbokser. Gjelder ikke vegger i klasse A 0 (EI 0) hvor el-bokser krever spesialprosjektering. Settes det inn el-bokser i brannklassifiserte vegger, må det stenderfakket som boksen er plassert i flles med mineralull. El-installasjon, ld I vegger som skal oppflle bestemte krav til ldisolering er det nødvendig å unngå ldtransmisjon gjennom el-bokser og rør. Fra veggside til veggside må el-bokser forskves horisontalt med min. 00 mm eller vertikalt med min 00 mm. El-bokser som ikke benttes må proppes. Rør og kanaler, brann Skal det trekkes installasjoner gjennom brannklassifiserte vegger må gjennomføringen tettes med brann- messig egnet tetningsmateriale. Husk at selve installasjonen må ut- føres slik at den resulterende brannklassen blir lik krevet/dimensjonerende brannklasse. I brannklassifiserte vegger skal det utføres brannmessig tetting rundt rør og kanaler. Branntetting Ldtetting Rundt rør og kanaler tettes det med fugemasse mot en bunnflling av stiv tape. Rør og kanaler, ld Dårlig ldisolasjon skldes ofte ventilasjonskanaler og rør. Årsaken er at det blir kontakt mellom de to veggsidene eller at gjennomføringen ikke er tilstrekkelig tett. Ldtetting kan utføres med fugemasse som presses inn mot en bunnflling av f.eks. stiv tape som plasseres på det innerste platelaget. Stenderavstand og stabilitet Den generelle stenderavstand er c/c 00 mm når det benttes 00 mm brede plater og 0 mm når 00 mm brede plater benttes. Hvor det ønskes tterligere strke og stabilitet kan avstanden reduseres tterligere. Ved å montere et ekstra lag plater på en eller begge veggsider vil også stabilitet og strke øke. Skal overflatebehandlingen helt eller delvis bestå av fliser, anbefales det at stenderavstanden reduseres til maks. c/c 00 mm ved ettlagskonstruksjoner. For flisebekledning på vegger i våtrom gjelder egne regler. Se Norgips prosjekteringsveiledning for våtrom. Dilatasjonsfuger kan Det finnes også utføres ved hjelp av spesielle elastisk fugemasse. dilatasjonsbånd. Legg merke til at det er brukt kantbeslag på platene for å unngå riss mellom gipsplate og fugemasse. I ldisolerende vegger må el-bokser forskves fra veggside til veggside med min. 00 mm horisontalt eller 00 mm vertikalt. Rør og kanaler Det bør altid vurderes om særlige foranstaltninger er nødvendige av hensn til de brann-, ld- og strke-messige egenskapene når det skal føres rør, kanaler og lignende inne i eller gjennom veggene. Det anbefales å søke informasjon hos bransjespesialister og produsenter av rør og kanaler. Vegghøder Vegger med Norgips-plater på stålstenderverk har stor strke og stabilitet, og kan utføres i høder på opp mot 000 mm. Vegghøden kan økes tterligere ved å bentte redusert stender avstand, sammenføde stendere eller forsterkningsstendere. De anbefalte maks. høder for vegger i vanlig utførelse fremgår av konstruksjonsbeskrivelsen for de enkelte vegg-grupper, side -.
GENERELL INFORMASJON, forsterkning, oppheng De anbefalte vegghødene er veiledende og satt ut i fra de to utbøningskriteriene: - Maks0 mm opp til en vegghøde på 000 mm og på vegghøder over dette maks. H/00. Se side. Sammenføde stendere Standard stendere har normalt en asmetrisk form, dette betr at de kan sammenføes to og to, enten i deler av stenderens lengde eller over hele lengden slik som vist nedenfor. Dette gir større strke og dermed mulighet for øke vegghøden. / forsterkning Stenderne er sammenføet over minst halve vegghøden. /forsterkning Stenderne er sammenføet over hele vegghøden. Oppheng på gipsplatevegger De aller fleste opphengsoppgaver kan utføres direkte i Norgips-platene. Ikke bare lette ting som bilder, speil og lamper, men også tngre gjenstander som skap, radiatorer, reoler m.m. så lenge disse ikke utsettes for bevegelige og varierende belastninger. Oppheng med forsterkning I de tilfeller hvor dnamiske belastninger kan oppstå anbefales det at feste utføres til forsterkninger som settes inn bak platekledningen, eller at stenderverket benttes. Eksempler på utstr som vil kreve denne tpe forsterket innfesting er, bordplater, benker og håndvasker. Det kan benttes forsterkningsstendere som erstatning for de vanlige stenderprofilene eller det kan settes inn lastfordelende plater. Det finnes dessuten ferdige konsoller beregnet for oppheng av håndvasker, hengeklosetter og lign. Se nærmere i Våtromskapittelet. Lastfordelende plater, stål Forsterkningsplater i stål kan leveres i forskjellige formater og godstkkelser. Forsterkningsplater festes med min stk skruer til hver stender. Selve opphenget kan utføres med plugger eller bolter. Lastfordelende plater, tre Forsterkning med plater i krssfiner eller lignende festes til dobbelstendere, sammensatt av stender- og skinneprofil. Forsterkningsplaten bør gå fra gulvet og min. 00 mm opp over den aktuelle opphengshøden. Gipsplatene skrus til forsterkningsplaten med en innbrdes avstand på 00-0 mm. Selve opphenget utføres med franske skruer eller med gjennomgående bolter med trkkfordelende skiver. Beslag for innfesting av spikerslag For å lette innfestingen av spikerslag i veggen er det utviklet et beslag, spikerslagholder, som festes til stålstenderne med stål til stålskruer, SS. Er det behov for en rekke spikerslag i samme høde, f. eks til montering av overskap på et kjøkken, monteres det en spikerslagholder i ønsket høde på den delen av veggen som er aktuell. Spikerslag av krssfiner, OSB eller bord kappes til i ønsket lengde og henges opp i spikerslagholderen. Om ønskelig og nødvendig kan spikerslagene festes til holderen. Spikerslagholder OSB eller annet egnet platemateriale til spikerslag Ved behov kan en større spikerslagsplate settes inn over en større del av veggen ved hjelp av spikerslagsholdere. Spesialutstr for hengeklosetter og annet våtromsutstr Konsoller for oppheng av hengeklosetter kan benttes i alle tper gipsplate- vegger, og er spesielt utformet for nettopp dette formålet. Konsollen til venstre er for oppheng av klosett, men det finnes også konsoller som er spesielt utformet for oppheng av håndvasker. Denne tpe konsoller leveres også med hlser for sikker rørgjennomføring. I institusjonsbgg og andre offentlige bgg hvor belastningene antas å være store benttes alltid konsoller for denne tpe utstr. Se forøvrig Våtromskapittelet. Direkte i platene Alle lette gjenstander kan henges opp ved hjelp av X-krok eller skråstillet stift. Det finnes dessuten en lang rekke plugger og beslag som er beregnet til oppheng i gipsplater. Kun et lite utvalg av mulighetene er nevnt i tabellene på de neste sidene. Lastkapasitetene i tabellene viser den maks. last som anbefales av Norgips. Denne maks. last er mindre enn halvparten av den gjennomsnittlige bruddgrense som er funnet ved en rekke belastningsforsøk. Opp til 00 kg/m Forsøk har vist at en vegg med Norgipsplater lett kan bære 00 kg/m pr. veggside. Ved denne belastning var setning og utbøing ubetdelig 0- mm. Økning av lasten til 00 kg/m veggside gav ikke brudd, men noe større setning og utbøing. I praksis vil f.eks. en reol full av bøker gi en belastning på 0-00 kg/m veggside. Brukslast Vegger med lag mm gipsplater må maksimalt belastes med et moment på 0, knm mellom hver stender. Ved lag kan momentet økes til 0, knm.