COWI AS Kobberslagerstredet 2 PB 123 1601 Fredrikstad Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Undervisningsbygg Miljøsaneringsbeskrivelse for Munkerud skole Oppdragsnummer hos COWI: 140264/A039110 Utgivelsesdato: 13.06.2013 Saksbehandler hos COWI: Mette Kjerre Kontrollør:Øystein Løvdal Oppdragsansvarlig: Mette Kjerre Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)
Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer for Munkerud skole. Kartleggingen ble foretatt 27.05.2013. I tillegg er det gjennomført to kartlegginger av skolen tidligere i henholdsvis 2007 og 2009. Resultater fra disse kartleggingene er også inkludert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Kartleggingene viser at skolen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly som forsegling i Thermophanevinduer Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg, vinyllister, vinylfliser Isolerglassvinduer med PCB, klorparafiner og ftalater Kjøleanlegg og kjølevæske Metaller, PCB og PAH i maling/puss/betong Oljetanker PAH i oljepapp og takpapp PAH i pipestein PCB i lim/avrettingsmasse PCB i terasso Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Enkelte rom var ikke tilgjengelig under kartleggingen, dette gjelder blant annet flere rom for høyspent og noen klasserom. Disse rommene må kartlegges før riving. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. 2
En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 3
Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 6 1.1 Kontaktinformasjon 6 2 Om skolen, kartleggingens omfang og merking 7 2.1 Hovedbygning og S-blokk 7 2.2 Paviljonger og SFO-bygg 8 2.3 Kartleggingens omfang 8 2.4 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 9 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 10 3.1 Asbest 10 3.2 Bly i kabelskinner 17 3.3 Bly i soilrør og Thermophane-vinduer 18 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi 20 3.5 CCA-impregnert trevirke 21 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 22 3.7 Gulvbelegg og gulvlister 23 3.8 Isolerglassvinduer 26 3.9 Kjøleanlegg og kjølevæske 27 3.10 Metaller, PCB og PAH i maling/puss/betong 28 3.11 Metaller og PCB i maling på trevirke 32 3.12 Oljetanker 34 3.13 PAH i pipestein 35 3.14 PCB-holdig puss, lim, avrettingsmasse/fugemasse mv. 36 3.15 PAH i og takpapp og vindtettingspapp 37 3.16 PCB i terasso 38 4 Oppsummering 39 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 40 4
5 Vedlegg 42 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat Vedlegg D - Sjekkliste for miljøsanering 5
1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 27.05.2013. I tillegg er et gjennomført to kartlegginger av COWI AS ved skolen tidligere, henholdsvis 07.12.2007 og 18.05.2009. Tilstede ved kartleggingen var Nina Rønning fra undervisningsbygg samt COWIs rådgivere Øystein Løvdal og Mette Kjerre. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved skolen i forbindelse med at denne skal rives. Skolens hovedbygning er oppført i 1959 og består av et hovedbygg og S-blokka. Paviljong A-C samt SFO-bygget er oppført på midten av 1990-tallet. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningskonstruksjonene både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Skolen var i bruk ved kartleggingstidspunktet. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Undervisningsbygg v/nina Rønning (41572445) Miljøkartlegger: COWI AS v/ Øystein (92898252) Løvdal og Mette Kjerre (40554794) Analysefirma: Eurofins 6
2 Om skolen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Hovedbygning og S-blokk Skolens hovedbygning er oppført i 1959 og består av et hovedbygg og S-blokka. Det er påbebygd et personalrom, et ventilasjonsrom samt gjennomført noe mindre oppussingsarbeider i senere tid, men generelt er store deler av bygningen slik den var når den ble bygd. Bygningen er oppført i betong og taket er tekket med papp. Innvendige vegger består av malt betong og gips og det er gipsplater i tak. Gulv består av vinylbelegg og vinylfliser, linoleum og malt betong. Originale vinduer er av typen Thermophane med blyforsegling, men disse er byttet ut flere steder i bygningen og det er derfor isolerglassvinduer fra flere ulike årstall i bygget. Det er fyrkjele og pipe i bygningen. Ventilasjonsanlegget er nytt og det er bygget et nytt rom i tilknytning til dette på taket. Bilde 1. Hovedbygning. 7
2.2 Paviljonger og SFO-bygg Paviljongene A-C samt SFO-bygg ble oppført på 1990-tallet. Disse er oppført i tre med takstein på taket. Innvendige vegger består av trefiberplater og det er belegg på alle gulv. Det er elektrisk oppvarming i bygningene. Bilde 2. Paviljong B. 2.3 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra tak, terrasse og bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter de områder som var tilgjengelig. Enkelte rom var ikke tilgjengelig under kartleggingen, dette gjelder blant annet rom for høyspent og noen klasserom. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen og 8
som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt. Skolen var ibruk ved kartleggingstidlspunktet. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.4 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. 9
3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg D. Prøver som ble tatt i 2007 er merket med rød farge, prøver som er tatt i 2009 er merket med blå farge. Prøver tatt i 2013 er merket med svart farge. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4 av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Det er tatt til sammen 20 prøver med hensyn på asbest og det er påvist asbest i 7 av disse. I tillegg ble det observert rør i tak innkapslet i asbestholdige plater i 1. etasje i hovedbygning. Tabellen under viser hvor det er tatt prøver samt analyseresultat. Oppsummert er det funnet asbest i følgende bygningsmaterialer: I rørbend på rørisolasjonen på rør tilknyttet sentralfyr Svarte vindusbrett Gjennomføringer for rør til sentralvarmeanlegg mellom rom og etasjer Svarte veggplater utenfor hovedygning (også observert svarte veggplater i klasserom i S-bygg. Usikkert om dette er tilsvarende plater og disse kan finnes i flere klasserom) I plater rundt rør i tak i 1. etasje i hovedbygning. Kan også finnes flere steder skjult i konstruksjonen. Mulig rundt kabler i EL-rom i kjeller i hovedbygning. Asbest kan også være skjult i konstruksjonen. Av de to prøvene som ble tatt av tilsynelatende like gjennomføringer for rør til sentralfyringsanlegget ble det kun påvist asbest i den ene prøven. Det er ikke mulig å skille mellom de utallige gjennomføringene i skolen uten en grundigere kartlegging. Dersom dette ikke gjøres, må alle rørgjennomføringer ansees som asbestholdige. Ventilasjonsanlegget skal være forholdsvis nytt og fra tiden etter forbudet mot asbest trådde i kraft. Det ble likevel observert ventilasjonsrør som så eldre ut på utvendige toaletter. Disse var malt og det var ikke mulig se hvorvidt det var skjøter som kan være asbestholdig på disse. Dersom det observeres ventilasjonsrør av eldre dato under riving skal disse kontrolleres for mulig innhold av asbest før de rives. 10
Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest. Rosa farge indikerer innhold av asbest. Sted Materiale Prøve Bilde Kommentar Hovedbygning Rørbend (rørisolasjon) P2 3 Amosittasbest Fyrrom Hovedbygning Gulvflis P3 4 Ikke påvist asbest 1.etasje Hovedbygning Gulvflis P4 5 Ikke påvist asbest Klasserom 11 Hovedbygning Gulvflis P5 6 Ikke påvist asbest Arbeidsrom Hovedbygning Rørbend (rørisolasjon) P7 - Amosittasbest Teknisk rom S-blokk Hovedbygning Blå veggplater P8 7 Ikke påvist asbest Utvendig Hovedbygning Rørbend over P1 - Brunasbest Fyrrom arbeidsbenk Hovedbygning Rørbend over fyrkjele P2 - Ikke påvist asbest Fyrrom Lite rør Hovedbygning Rørbend over fyrkjele P3 - Brunasbest Fyrrom S-blokk kjeller Lim under gulvbelegg P5 8 Ikke påvst asbest S-blokk kjeller Kitt rundt vindu P6 9 Ikke påvist asbest S-blokk 1. etg Kitt rundt vindu P7 10 Ikke påvist asbest Utenfor S-blokk Takplater P9 - Ikke påvist asbest S-blokk Lim/avretting P11 11 Ikke påvist asbest 1. etg. klasserom Under linoleum Hovedbygning Brun avretting under P13 12 Ikke påvist asbest Inngangshall nyere vinylbelegg og avretting Hovedbygning Svart vindusbrett P16 13 Krysotilasbest Musikkrom Hovedbygning Kitt rundt vindu P18 14 Ikke påvist asbest 2. etg Hovedbygning Gjennomføring for P20 15 Ikke påvist asbest 1. etg sentralfyr Hovedbygning Gjennomføring P21 15 Antofylittasbest 2. etg Hovedbygning Utenfor hovedinngang Hovedbygning. 1. etg. Tak Hovedbygning El-rom i kjeller sentralfyr Svart veggplate P24 16 Krysotilasbest Plater rundt rør - - Asbest «Strie» rundt el-kabler - 17 Mulig asbest 11
Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak. Bilder: Bilde 3. Fyrrom. Flere strl. rørbend. P2 og P1 og P3. Inneholder asbest. Bilde 4. Vinylfliser.P3. Ikke innhold av asbest. Bilde 5. Vinylfliser. P4. Ikke innhold av asbest. 12
Bilde 6. Vinylfliser. P5. Ikke innhold av asbest. Bilde 7. Blå veggplate. P8. Ikke innhold av asbest. Bilde 8. Lim under vinylbelegg. P5. Ikke innhold av asbest. 13
Bilde 9. Thermophanevindu med kitt rundt. P6. Ikke innhold av asbest. Bilde10. Thermophanevinduer med kitt rundt. P7. Ikke innhold av asbest. Bilde 11. Lim under linoleum. P11. Ikke innhold av asbest. 14
Bilde 12. Brun avretting under nyere avretting og belegg. P13. Ikke innhold av asbest. Bilde 13. Svarte vindusbrett. P16. Inneholder asbest. Bilde 14. Kitt rundt thermophanevindu. P18 Ikke innhold av asbest. 15
Bilde 15. Gjennomføring for rør i vegger og etasjer. P20/21. Inneholder asbest. Bilde 16. Svarte veggplater utenfor hovedinngang. P24. Inneholder asbest. Bilde 17. «Strie» rundt EL-kabel. Mulig innhold av asbest. 16
3.2 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Det er observert kabelskinner i store deler av de kartlagte arealene. Kabelskinner er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Levering: Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 18. Kabelskinner. Farlig avfall med bly. Bilde 19. Kabelskinner. Farlig avfall med bly. 17
3.3 Bly i soilrør og Thermophane-vinduer I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Det er benyttet blyforsegling i Tharmophane-vinduer. Funn: Det er registrert soilrør med blyskjøter i en rekke rom i hovedbygningen, samt i kulverter i kjeller. Det antas at hoveddelen av avløpssystemet i hovedbygningen består av soilrør (støpejern). De blyholdige skjøtene må leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. De originale vinduene i hovedbygningen er Thermopanvinduer med blyforsegling. Disse skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Levering: Blyet i soilrørene tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Thermophanevinduene leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Bilder: Bilde 20. Soilrør med bly. 18
Bilde 21. Thermophanevinduer med blyforsegling. 19
3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: Det er observert cellegummi som isolasjon rundt rør flere steder i bygningene. Særlig i tekniske rom og i himlinger. Det ble i 2007 tatt to materialprøver av cellegummi for analyse på bromerte flammehemmere (BFH). Analyseresultatene viste at det ikke var innhold av bromerte flammehemmere over grense for farlig avfall i disse. Dagens praksis er at det ikke tas prøver av cellegummi da kostnadene ved analyse ofte overskrider kostnadene med å levere alt inn som farlig avfall. I tillegg er det gjerne flere typer i et så stort bygg som dette. Celllegummien i de arealene som er prøvetatt kan håndteres som ordinært avfall, men cellegummi i resten av bygningen/bygningene skal håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Levering: All cellegummi fra før 2004, men unntak av cellegummi som er prøvetatt, skal deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Bilder: Bilde 22. Eksempel på cellegummi. Farlig avfall med bromerte flammehemmere. 20
3.5 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Funn: Det antas at alt impregnert trevirke registrert under kartlegging er fra før forbudet ble innført. Det er registrert impregnert trevirke følgende steder: Takterrasse utenfor spiserom Trapper og ramper på alle paviljonger Utendørs lekeapparater og kantstokker Levering: CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 23. Platting utenfor personalrom. CCA-impregnert materiale. 21
3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i alle de kartlagte arealene. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde 24. Eksempel på EE-avfall. Bilde 25. Eksempel på EE-avfall. 22
3.7 Gulvbelegg og gulvlister Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Gulvbelegg i linoleum kan inneholde store mengder bly. Funn: Det er gulvbelegg på store deler av gulvarealene på skolen, både som linoleumsbelegg, vinylbelegg og vinylfliser. I tillegg er det observert gulvlister i vinyl flere steder på skolen. Det ble tatt prøver av tre typer vinylbelegg med hensyn på ftalater under kartleggingen i 2009. I denne kartleggingen ble det tatt to prøver av linoleumsbelegg med hensyn på bly. Resultater og prøvesteder er vist i tabellen under. Ut i fra resultatene og observasjoner under den siste kartlaggingen er det mistanke om at P17 egentlig er en prøve av linoleum. Erfaringsmessig inneholder vinylbelegg og vinyllister fra før 2000 ftalater over grense for farlig avfall. Ut i fra resulatene, P18, ser en at det er funnet vinylbelegg observert i et begrenset areal i 2. etg i hovedbygning som er ordinært avfall. Med bakgrunn i resultater og erfaring oppsummeres funn av belegg slik: Alle linoleumsbelegg ansees som ordinært avfall. Alle vinyllister er farlig avfall med ftalater. Alle vinylbelegg og vinylfliser, med unntak av et begrenset areal i 2. etasje, er farlig avfall med ftalater. (Det er ikke asbest i vinylflisene, se kap 3.1). Tabell 3 viser en oversikt over hvor det er tatt prøver, et anslag for omfanget og prøveresultater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Prøve Resultat Bilde Kommentar S-blokk Korridor kjeller S-blokk 2.etg klasserom Hovedbygning 2.etg Korridor S-blokk 2.etg Klasserom Pavlinjong A korridor Vinylbelegg P16 DEHP:86700 mg/kg DBP:103 mg/kg BBP:Ikke påvist Vinylbelegg Trolig linoleum P17 DEHP:Ikke påvist DBP:Ikke påvist BBP:Ikke påvist 26 Farlig avfall med ftalater - Ordinært avfall Vinylbelegg P18 DEHP:464 mg/kg DBP:Ikke påvist BBP:20 mg/kg - Ordinært avfall Linoleum P10 0,98 mg/kg 27 Ordinært avfall Linoleum P23 0,89 mg/kg 28 Ordinært avfall 23
Levering: Vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser som beskrevet over deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. Linoleumsbelegg håndteres som ordinært avfall. Bilder: Bilde 26. Vinylbelegg i Kjeller i S-bygg. P16. Farlig avfall med ftalater. Bilde 27. Linuleumsbelegg. 1. etg. S-bygg. P10. Ordinært avfall. 24
Bilde 28. Linoleumsbelegg. Paviliong A. P23. Ordinært avfall. Bilde 29. Vinyllister. Farlig avfall med ftalater. 25
3.8 Isolerglassvinduer PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til 1979. Isolerglassvinduer fra 1975 til ca 1990 kan inneholde klorparafiner og ftalater i fugelimet som gjør isolerglassvinduene til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Isolerglassvinduer fra ca 1990 og fram til i dag kan inneholde ftalater i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Funn: Opprinnelige vinduer i hovedbygning og S-blokk er Thermophanevinduer med blyforing og er beskrevet i kapittel 3.3. Thermophane er blitt skiftet etter behov i løpet av bygningens levetid og det er derfor vinduer av ulike alder i bygningene. Vinduene i paviljongene og SFO-bygg er isolerglassvinduer fra 1990-tallet og frem til i dag. Tabell 4 viser en oversikt over hvordan hva de ulike isolerglassvinduene kan inneholde og hvordan de skal håndteres. Rosa farge indikerer farlig avfall. Produksjonsår Innhold Levering Norskprodusert 1965-1975 PCB Ruteretur Importert 1965-1979 PCB Ruteretur 1975 ca 1990 Klorparafiner og ftalater Farlig avfall med klorparafiner og ftalater Ca 1990 - Ftlater Farlig avfall med ftalater Levering: I henhold til tabellen over. Bilder: Bilde 30. Ulike isolerglassvinduer. 26
3.9 Kjøleanlegg og kjølevæske Det er observert kjøleanlegg i tilknytning til nyere tekniske rom på tak, se bilde 29. Levering: Kjøleanlegg leveres som EE-avfall etter at kjølevesken og/eller frostvesken er tappet av. Kjølevæsken skal leveres i henhold til gjeldende regelverk. Bilder: Bilde 31. Kjøleanlegg i tilknytning til teknisk rom på tak. 27
3.10 Metaller, PCB og PAH i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. I tillegg er det også benyttet PAH i svart «maling» ofte benyttet blant annet som fuktsperre på grunnmurer. Funn: Det er malt betong utvendig på hovedbygning og S-blokk samt på vegger og enkelte gulv og tak innvending. I tillegg er det svart «maling» nederst på utvendig vegg. Tabell viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings- eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normverdien. Oppsummert viser tabellen: Gulvmalingen i fyrrommet i hovedbygningen er farlig avfall Malingen i det nybygde personalrommet er ordinært avfall Alle andre flater med malt puss/betong er lettere forurenset med PCB og/eller metaller. Tabell 5 viser prøver og analyseresultater for metaller, PCB og PAH. Rosa farge indikerer farlig avfall. Gul farge indikerer verdier over normverdier i forurensningsforskriften.resulater i mg/kg. Sted Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar S-blokk Utvendig maling/puss Hovedbygning Utvendig maling/puss Hovedbygning Toalett jenter 1. etg S-blokk kjeller Maling vegg ved trapp S-blokk kjeller Tilfluktsrom gulvmaling S-blokk kjeller Tilfluktsrom veggmaling S-blokk 1 og 2. etg veggmaling Hovedbygning 1.etg korridor Hovedbygning 2.etg Personalrom Hovedbygning fyrrom Gulvmaling Hovedbygning Utvendig svart maling PCB Metaller PAH P13 0,055 - - - Forurenset med metaller P14 0,0055 Zn,Pb - 32 Forurenset med /P25 metaller P15 0,22 - - - Forurenset med PCB P1 0,76 Zn, Cr, - 33 Forurenset med Pb, Cd PCB og metaller P3 0,34 Under 34 Forurenset med normverdi PCB P4 0,12 Under - 34 Forurenset med normverdi PCB P8 1,2 Pb, Cd, Cr, - 35 Forurenset med Zn, Cu PCB og metaller P12 0,041 Under - - Forurenset med normverdi PCB P17 Ikke Under - 36 Ordinært avfall relevant normverdi P22 320 Under - 37 Farlig avfall med normverdi PCB P29 1,1 Under 7,3 38 Forurenset med normverdi PCB og PAH 28
Levering: Maling,puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilder: Bilde 32. Utvendig maling. Hovedbygg. P14/25. Over normverdi med metaller. Bilde 33. Maling på vegg i kjeller. S-blokk. P1. Forurenset med PCB og metaller. 29
Bilde 34. Tilfluktsrom, S-blokk. Gulv- og vegg maling. P3 og P4. Forurenset med PCB. Bilde 35. Veggmaling 1. og 1. etasje i S-blokk. P8. Forurenset med PCB og metaller. Bilde 36. Malte vegger på personalrom i hovedbygningen. P17. Ordinært avfall. 30
Bilde 37. Gulvmaling på fyrrom. P22. Farlig avfall med PCB. Bilde 38. Svart maling på grunnmur. P29. Forurenset med PCB og PAH. 31
3.11 Metaller og PCB i maling på trevirke Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Det er malt kledning på SFO-bygg, paviljongene samt på et skur tilknyttet skolen. Tabell 6 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingsprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Tabell 6 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Paviljong A og C Utvendig kledning Paviljong B Utvendig kledning Hovedbygning Rødt skur Utvendig kledning PCB Metaller (mg/kg) P26 Ikke Under relevant grense P27 Ikke Under relevant grense P28 0,02 Under grense 39 Ordinært avfall 40 Ordinært avfall 41 Ordinært avfall Levering: All malt trevirke skal leveres til godkjent mottak for forbrenning. Bilder: Bilde 39. Malt kledning på paviljong A. P26. Ordinært avfall. 32
Bilde 40. Malt kledning på paviljong B. P27. Ordinært avfall. Bilde 41. Malt kledning på utvendig skur. P28. Ordinært avfall. 33
3.12 Oljetanker Oljetanker kan finnes i forbindelse med oljefyrkjeler. Oljetanker er gjerne lokalisert i kjeller eller under bakkenivå utenfor bygninger. Funn: Det er registrert en 9.4m 3 oljetank i stål benyttet som oljeforsyning til sentralfyr. Oljetanken er plassert ved fyrrommet i kjelleren i hovedbygning 2. Det er også registrert en oljetank inneholdende anslagsvis 100 l hydraulikkolje tilknyttet heisanlegget. Levering: Oljetanker må tømmes av godkjent firma og leveres til gjenvinning. Bilder: Bilde 42. Oljetank i kjeller på hovedbygning. Bilde 43. Påfyllingsrør til oljetank. 34
3.13 PAH i pipestein Ved forbrenning vil det avsettes PAH på pipestein slik at denne steinen blir forurenset. Funn: Det er en pipe i tilknytning til oljefyren. Pipen består av tre pipeløp. Levering: Sotet pipestein leveres som forurenset masse til godkjent mottak. 35
3.14 PCB-holdig puss, lim, avrettingsmasse/fugemasse mv. Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: Det er belegg på store deler av gulvarealene. Det er tatt to prøver av lim under gulvbelegg, en prøve av lim under linoleum og en prøve av lim under vinyl. Disse prøvene antas å være representative for lim benyttet på gulv i skolen. Tabellen under viser hvor prøvene er tatt samt analyseresultater. Tabell 7 viser materialer/steder som er prøvetatt og analysert for PCB. Gul farge indikerer innhold over normverdi. Sted Materiale Prøve Resultat Bilde Kommentar S-blokk kjeller Lim under P5 Ikke påvist 44 Ordinært avfall vinylbelegg S-blokk 1. etg Lim/avretting under linoleumsbelegg P11 0,02 - Over normverdi Levering: Lim/avretting som henger fast på gulvbelegg som fjernes skal leveres sammen med gulvbelegget. Håndtering av gulvbelegg er beskrevet i kap 3.7. PCB-forurenset lim/avretting som er igjen på betong skal enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak i henhold til analyseresultater eller så skal betongen håndteres som PCB forurenset betong i henhold til analyseresultatene. Bilder: Bilde 44. Lim under vinylbelegg. P5. Ordinært avfall. 36
3.15 PAH i og takpapp og vindtettingspapp Takpapp og vindtettingspapp kan inneholde høye konsentrasjoner PAH. Funn: Det er papp på taket av hovedbygningen og S-blokk. Det ble ikke tatt prøver av denne pappen under kartleggingen. Det anbefales at det tas en prøve av takpappen i forkant/under rivearbeidene for å bekrefte eller avkrefte innhold av PAH. Dersom det ikke tas prøve av takpappen med hensyn på PAH skal all takpapp ansees å være farlig avfall. Levering: Takpapp og vindtettingspapp leveres som farlig avfall med PAH til godkjent mottak dersom det ikke tas en prøve som avkrefter innhold over grense for farlig avfall for PAH. Bilder: Bilde 45. Takpapp på tak på S-blokk. Farlig avfall med PAH dersom det ikke tas prøver som avkrefter dette. Bilde 46. Takpapp på hovedbygning. Farlig avfall med PAH dersom det ikke tas prøver som avkrefter dette. 37
3.16 PCB i terasso Terasso kan inneholde PCB som overskrider normverdiene gitt i forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1. Funn: Det er benyttet terasso i trapper og flere gulv på skolen. Tabell 8 viser at innholdet av PCB ligger over nomverdi. Tabell 8 viser prøven som er analysert for PCB. Gul farge indikerer innhold over normverdi. Sted Materiale Prøve Resultat Bilde Kommentar S-blokk Terassogulv P2 0,03 47 Over normverdi Levering: Terasso leveres som PCB forurenset masse til godkjent mottak. Bilder: Bilde 47. Terasso. P2. Forurenset med PCB. 38
4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når det skal fjernes, videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det var områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, disse må kartlegges før saneringen starter opp. 39
4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Tabell 9 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Asbest Lokalitet På rør i tilknytning til sentralfyr: fyrrom, teknisk rom i S-blokk, mulig i himlinger og ellers skjult i konstruksjonen De fleste vinduer ute og inne Gjennomføringer i vegger/gulv og tak for sentralfyringsanlegg Utvendig vegg ved hovedinngang (mulig også andre steder) Materiale Asbest i rørbend Asbest i svarte vindusbrett Asbest i foring for gjennomføringer av rør Svarte veggplater med asbest Rundt rør i tak i 1. etasje i Hovedbygning Takplater med asbest Bly i kabelskinner Over hele skolen Kabelskinner med bly Bly i soilrør og Observert i flere rom i Soilrør med bly Thermophanevinduer kjeller i den opprinnelige med blyforsegling bygningsmassen. Også ofte skjult i konstruksjonen Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Elektrisk/ Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Originale vinduer fra 1959 Tekniske rom og i himlinger Utenfor personalrom i 2. etasje i hovedbygning Utenfor paviljonger I alle rom Thermophanevinduer Cellegummi med bromerte flammehemmere Platting Trapper og ramper EE-avfall 40
Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinylister I flere arealer på skolen Gulvbelegg, gulvfliser og gulvlister Kjøleanlegg med kjøleveske Isolerglassvinduer med PCB, klorparafiner og ftalater Metall, PCB og PAH (verdier over Klifs normverdi) i maling/puss/betong PCB (verdier over grensen for farlig avfall) i maling/puss/betong På tak i tilknytning til nyere ventilasjonsrom Over hele skolen der de opprinnelige vinduene er byttet ut. Alle malte flater med unntak av gulv i fyrrom, malt betong i personalrom og svartmalt grunnmur ute Svartmalt grunnmur ute Gulv i fyrrom i kjeller i hovedbygning (gjelder alle tilsvarende malte betonggulv i tekniske rom i hovedbygning og S-blokk) Kjøleanlegg Isolerglassvinduer produsert på ulike tidspunkter PCB og/eller metallforurenset maling på betong/puss PCB og PAH forurenset svart maling på grunnmur ute PCB forurenset meling på betong under grense for farlig avfall Oljetank PAH i pipesten PAH i takpapp og vindtettingspapp PCB i terasso Kjeller i hovedbygning i tilknytnng til sentralfyringsanlegg I tilknytning til heisanlegg Pipe i tilknytning med oljefyr Tak på hovedbygg og S- blokk Trapper og en del gulv i hovedbygning og S-blokk Oljetank Oljetank med 100 liter hydraulikkolje En pipe med tre pipeløp Takpapp Terasso 41
5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Sjekklister for miljøsanering 42
Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer
Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.
4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.
4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.
PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: 170902 Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden 1960 1978. Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra 1.1.2005, ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.
4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: 170204 Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til 1980. Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode 200121 Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.
4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: 170403 Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: 170106 EAL kode øvrige materialer: 170903 Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: 130701 Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.
4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til 1960. Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.
4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg. 4.12 Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg
4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og 25 000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er 25 000 mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7051-7053 EAL-kode 170903 Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg.