28.02.2017 2017/126/FMMRMATO/542.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår dato Vår ref. Lerøy Midt AS 7247 Hestvika Vedtak om midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til Lerøy Midt AS for lokalitet 31677 Sandholmane i Sandøy kommune. Varsel om gebyr for saksbehandling. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtar å gi Lerøy Midt AS midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til økt produksjon ved matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret på lokalitet 31677 Sandholmane fra 3120 tonn til 4680 tonn MTB, jf. søknad fra Bindalslaks AS av 04.01.2017. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Virksomheten skal betale et gebyr på 19.700,- for saksbehandlingen. Tillatelsen trer ikke i kraft før det er gitt tillatelse etter akvakulturloven og nødvendig tillatelse fra Mattilsynet er innhentet. Vedtak om tillatelse Det vises til søknad fra Bindalslaks AS av 04.01.2017. Bindalslaks AS søker om midlertidig utvidet tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret med økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn på Lerøy Midt AS sin lokalitet Sandholmane. Dette for å «røkte fisken fram til normal slaktestørrelse». Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette midlertidig tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Sandholmane med MTB på 4680 tonn, fram til 30.06.2017, på visse vilkår. Tillatelsen med de vilkår som hører med følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i Lov 1981-03-13 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16. Lokaliteten vil drives med samlokalisering av konsesjoner fra Bindalslaks AS og Lerøy Midt AS. Denne tillatelsen gjelder for alle konsesjonene som drives på lokaliteten. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE - 71 25 84 00 - fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr.: 974 764 067
Begrunnelse for vedtak om tillatelse Det søkes om tillatelse til å øke maksimal MTB fra 3120 tonn til 4680 tonn. Dette for at fisken som skal bli flyttet til Sandholmane fra lokaliteten 34917 Tosen i Bindal kommune skal få vokse seg til slakteklar størrelse. All fisken på Sandholmane vil være ferdig slaktet ut i løpet av juni 2017. Fisken fra lokalitet Tosen ble bekreftet smittet med sykdommen PD (SAV 2) den 24.11.2016. Nordland skal være fritt for PD, så om fisken skal kunne røktes fram til slakteklar størrelse må den flyttes. Lerøy Midt AS har sagt seg villige til å ta imot den smittede fisken til sin lokalitet Sandholmane for å røkte den fram til slakting, sammen med fisken de allerede har på anlegget. For å få til dette trenger de en midlertidig økning i MTB, da det er forventet at den samlede biomassen vil overstige dagens MTB i april. Sandholmane har tidligere vært gitt en midlertidig tillatelse på 4680 tonn. Den 01.05.2015 fikk Salmonor AS en midlertidig tillatelse til å øke MTB på Sandholmane til 4680 tonn grunnet en liknende problemstilling som nå. Det ble da gjort full behandling av saken, og vi anser den nå omsøkte endringen til å være såpass begrenset og lik som den gang at disse tidligere vurderingene fortsatt er dekkende for lokaliteten. Fylkesmannen anser søknaden om endring av tillatelsen som en mindre endring over en begrenset tidsperiode, og vi støtter oss på vurderingene som ble utført ved forrige midlertidige tillatelse til økt MTB. Det er derfor ikke gjort nye vurderinger av grunnlaget for tillatelsen med tilhørende vilkår. Endret opprinnelig tillatelse og vedtaksbrev med begrunnelse for forrige midlertidige tillatelse er vedlagt. Mindre endringer gjort i tillatelsesdokumentet I forbindelse med arbeidet med midlertidige tillatelsen er det samtidig gjort et par mindre oppdateringer i tillatelsen: - Data om virksomheten er oppdatert. - Tillatelsesnummeret (2010.0585.T) er satt inn i tillatelsen. Vedtak om gebyr for saksbehandlingen Vi viser til Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser mv. Forskriften kan leses på www.miljodirektoratet.no under fanen «regelverk». På bakgrunn av de opplysningene som virksomheten har gitt i søknaden, er saksbehandlingen plassert under gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften 39-3, 39-4. Det betyr at Lerøy Midt AS skal betale et gebyr på kr 19 700,- for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil bli sendt ut fra Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klagerett mv. Vedtaket om midlertidig tillatelse etter forurensningsloven kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet etter reglene i kapittel VI i forvaltningslova av partene i saken
eller andre med rettslig klageinteresse. Klage skal sendes Fylkesmannen innen 3 uker fra vedtaket har trådd i kraft. Klagen skal vise til det vedtaket som klagen gjelder og den eller de endringer som klageren ønsker. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger som kan ha innvirkning på saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklagd, kan Fylkesmannen eller Klima- og forurensningsdirektoratet etter forespørsel vedta at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. 42 i forvaltningslova. Partene i saken har rett til å se saksdokument etter forvaltningslova 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om saksbehandlingen. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Magnus Tornes Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Vedlegg: 1. Løyve etter forureiningslova for oppdrett av matfisk på lokaliteten Sandholmane i Sandøy kommune, Lerøy Midt AS. 2. Oversendelsesbrev til «Midlertidig tillatelse etter forurensningsloven for oppdrett av matfisk på lokalitet 31677 Sandholmane i Sandøy kommune, Salmonor» av 04.05.2015. Kopi: Møre og Romsdal Fylkeskommune Postboks 2500 6404 MOLDE Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Sandøy kommune Steinshamnvegen 112 6487 HARØY Sinkaberg Hansen AS Marøya 7900 RØRVIK Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal
Løyve etter forureiningslova for oppdrett av matfisk på lokaliteten Sandholmane i Sandøy kommune, Lerøy Midt AS. Løyvet er gitt i medhald av lov av 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forureiningslova) 11, jf. 16. Det er satt vilkår i løyvet (side 2 5). Løyvet er gitt på grunnlag av opplysningar i søknadane av 22.9.2010, og 04.01.2017 samt opplysningar som har kome fram under handsaming av søknaden. Løyvet gjeld først frå det tidspunktet anlegget har fått løyve etter akvakulturlova. Data om verksemda: Eigar av anlegget Postadresse Lokalitet Lokalitetsnummer 31677 Kommune og fylke Kartreferanse EUREF89 i UTM-sone 32 Maks. tillaten biomasse (MTB) Lerøy Midt AS 7247 Hestvika Sandholmane Sandøy i Møre og Romsdal Nord: 6965019 Aust: 381160 3120 tonn laks, ørret og regnbueørret (4680 tonn laks, ørret og regnbueørret i perioden frå 01.03.2017 til 30.06.2017) Fylkesmannens referanse: 2017/126 Risikoklasse: 3 Løyve gitt: 17.12.2010 Løyvenr: 2010.0585.T Endring nr: 1 Anne Melbø fagansvarlig Magnus Tornes overingeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: 71 25 84 43 Telefax: 71 25 85 10 E-post: postmottak@fmmr.no Web: www.fylkesmannen.no
1. Ramme for løyvet Løyvet gjeld frå det tidspunktet anlegget har fått løyve etter akvakulturlova. Løyvet gjeld for ein produksjon med maksimal tilleten biomasse (MTB) som er angjeven på side 1. Dette løyvet gjeld for alle konsesjonane som nyttast på lokaliteten, også når desse er utstedt til anna verksemd. 2. Utslepp til vatn 2.1 Fôr Ved fôring av fisken skal tap og spill av fôr reduserast mest mogleg. Det er berre lov med bruk av tørrfôr. Definisjon av tørrfôr: Tørrstoffinnhald > 90 %. 2.2 Medisin/kjemikaliar Bruk og utslepp av medisin, insekticid, desinfeksjonsmidlar mm. skal skje i samsvar med gjeldande regelverk/retningsliner frå forureiningsstyresmaktene. Ved fôring med medisinfôr skal mest mogleg av fôrspill og ekskrement samlast opp. Oppsamla fôrspill/ekskrement skal handterast i samsvar med pkt. 5. 2.3 Sanitæravløpsvatn Utslepp av sanitæravløpsvatn frå personalrom med meir må godkjennast av kommunen i samsvar med gjeldande reglar for utslepp. 3. Utslepp til luft Fôrlagring og fôrtillaging, spyling, reingjering og tørking av nøter, handtering av avfall samt andre aktivitetar ved anlegget skal skje på ein slik måte at dei ikkje fører til urimelege luktulemper for naboar. 4. Støy Verksemda sitt bidrag til utandørs støy ved omkringliggande bustader, fritidsbustader, utdanningsinstitusjonar, sjukehus, pleieinstitusjonar, barnehagar og rekreasjonsområde skal ikkje overskride følgjande grenser, utrekna som frittfeltsverdi ved fasade som er mest ramma av støy: Dag (kl. 07-19) LpAekv12h Kveld (kl.19-23) LpAekv4h Natt (kl. 23-07) LpAekv8h Søn- /heilagdagar (kl. 07-23) LpAeq16h Natt (kl. 23-07) LA1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 50 db(a) 60 db(a) Støygrensene gjeld all støy frå verksemda si ordinære drift, inkludert intern transport på verksemda sitt område og lossing/lasting av råvarer og produkt. Støy frå bygg- og anleggsverksemd og frå ordinær persontransport av tilsette ved verksemda er likevel ikkje omfatta av grensene.
5. Avfall og slam 5.1 Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrestar, slam, feitt o.l. skal handterast slik at det ikkje oppstår forureiningsmessige ulemper. Død fisk skal, så langt det er mogleg, takast opp av produksjonseiningane kvar dag. Når det døyr meir fisk i anlegget enn vanleg, skal frekvensen aukast tilsvarande. Avfallet skal behandlast slik at det i størst mogleg grad kan utnyttast. Oppsamla død fisk skal konserverast straks ved ensilering, frysing e.l. og førast til eige lager. Ved ensilering skal fisken kvernast. Alt avfall skal leverast til handteringsanlegg som er godkjend av fylkesmannen. 5.2 Medisin- og kjemikalierestar Unytta restar av medisinfôr, antibiotika, insekticid samt andre spesielt miljøfarlege stoff inkludert emballasje skal samlast og lagrast forsvarleg før henting ved produsent eller annan instans som er godkjend av styresmaktene. Det same gjeld for oppsamla fôrrestar og ekskrement som inneheld antibiotika. 5.3 Anna avfall Emballasje o.l. samt alt anna avfall som ikkje er omfatta av pkt. 5.1 og 5.2 skal leverast til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstypar. 6. Lagring av medisin og kjemikaliar Medisin, insekticid, kjemikaliar med meir skal lagrast forsvarleg og avlåst slik at dei ikkje er tilgjengelege for uvedkomande. Lagerlokalet skal utformast slik at spill ved uhell e.l. ikkje blir slept ut, men kan samlast opp. Dette kan f.eks. sikrast ved hjelp av oppsamlingstankar eller ved å lage kantar som gir eit stort nok volum. 7. Kontroll 7.1 Internkontroll Verksemda pliktar å etablere internkontroll i samsvar med gjeldande forskrift om dette 1. Internkontrollen skal mellom anna sikre og dokumentere at verksemda overheld krava i dette løyvet, forureiningslova, produktkontrollova og relevante forskrifter til desse lovene. Verksemda pliktar å halde internkontrollen oppdatert. Internkontrollen skal sikre at det ikkje oppstår synleg avfall eller partiklar som stammar frå verksemda langs med strandlina. Verksemda pliktar til ei kvar tid å ha oversikt over alle aktivitetar som kan føre til forureining og kunne gjere greie for risikotilhøve. 1 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (internkontrollforskrifta)
7.2 Rutinar for vedlikehald Verksemda pliktar å føre jamleg tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle reinseanlegg med meir, slik at desse alltid blir drivne mest mogleg effektivt. For å sikre dette, skal verksemda drive rutinemessig førebyggjande vedlikehald og ha eit rimeleg reservelager av dei mest utsette komponentane. 7.3 Kontroll Verksemda skal til ei kvar tid registrere og journalføre følgjande data: biomasse talet på død fisk fôrtype og fôrforbruk bruk av: - antibiotika, type og mengd - insekticid, type og mengd - andre kjemikaliar mengde og samansetning av oppsamla slam samt vidare handtering avfallsmengder og vidare behandling Journalen må takast vare på ved anlegget i minst 5 år og vere tilgjengeleg ved kontroll/- inspeksjon. Verksemda pliktar å la representantar for fylkesmannen og kommunen inspisere anlegget når dei måtte ynskje det. 7.4 Årsrapport Dersom fylkesmannen krev det, skal det utarbeidast ein rapport som viser siste års produksjon, utsleppsmålingar, avfallsmengder og handtering, samt forbruk av fôr, medisin med meir. Årsrapporten skal leverast på standard skjema. 8. Resipientundersøkingar 8.1 Standard overvaking Det skal i samsvar med akvakulturdriftsforskriften 35 gjennomførast B-undersøkingar etter Norsk Standard 9410 2 ved den første maksimale belastinga, og vidare etter intervall som går fram av NS 9410. På hardbotnslokalitetar der organisk avfall frå anlegg akkumulerast i groper, lommer og ved foten av skråningar, skal dette registrerast, og prøver skal hentast frå dei registrerte områda. C-undersøking skal utførast før lokaliteten blir teken i bruk og deretter med ein frekvens som den uavhengige faglege instansen vurderer som tilfredstillande, men minst kvart 6. år. 2 Norsk Standard 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra akvakulturanlegg
Undersøking av litoral- og sublitoralsona skal utførast med utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007 3 før lokaliteten blir teken i bruk og deretter i ein frekvens som den uavhengige, faglege instansen vurderer som tilfredstillande, men minst kvart 6. år. Undersøkingane skal utførast av ein uavhengig, kompetent faginstans og resultata skal ha ei fagleg vurdering i forhold til miljøverknad. Resultata av undersøkningane skal registrerast i databasen http://vannmiljo.klif.no. Nærare informasjon om registrering blir gitt på eit seinare tidspunkt. 8.2 Utvida overvaking Verksemda pliktar å gjennomføre meir omfattande granskingar og overvaking dersom fylkesmannen finn at dette er nødvendig for å kartleggje forureiningseffekten anlegget har på resipienten, jf. forureiningsloven 51. Verksemda kan og påleggast å betale ein forholdsmessig del av kostnadene ved ei felles resipientundersøking saman med andre verksemder med utslepp i området. 9. Generelt 9.1 Eigenkontroll og ansvar Verksemda pliktar, gjennom instruksar, kontroll og andre tiltak, å syte for at drifta av anlegget skjer slik at ulemper og skadeverknader blir minst mogleg. 9.2 Akutte utslepp Verksemda pliktar å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslepp av t.d. antibiotika, kjemikaliar o.l. Dersom det oppstår akutte utslepp skal fylkesmannen varslast så snart som mogleg. 9.3 Forureiningsgebyr og straffeansvar Forureiningsstyresmaktene kan etter 73 i forureiningslova vedta forureiningsgebyr for å sikre at reglane i loven og vilkåra i dette løyvet blir følgde opp. Brot på vilkåra i løyvet er straffbart etter kapittel 10 i forureiningslova. 9.4 Endring av utsleppsløyvet Utsleppsløyvet kan endrast i samsvar med vilkåra i forureiningslova 18. 9.5 Eigarskifte, konkurs og nedlegging Dersom verksemda blir overdregen til ny eigar, eller endrar namn, skal melding sendast fylkesmannen så snart som mogleg, og seinast 1 månad etter eigarskiftet/endringa. Ved nedlegging av drifta, t.d. på grunn av konkurs, skal det også gjevast melding til fylkesmannen, jf. 20 i forureiningslova. 3 NS-EN ISO 19493:2007 Vannundersøkelse Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn
Verksemda er ansvarleg for rydding og istandsetjing av det området som har vore i bruk.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 04.05.2015 2015/247/FMMRMATO/542.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 02.01.2015 Vår ref. Salmonor AS Postboks 23 7901 RØRVIK Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til Salmonor AS for lokalitet 31677 Sandholmane i Sandøy kommune. Vedtak om gebyr for saksbehandling. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtar å gi Salmonor midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til økt produksjon ved matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret på lokalitet 31677 Sandholmane på inntil 4680 tonn MTB, jf. søknad av 02.01.2015. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Saksbehandlingen er plassert under gebyrsats 4, og virksomheten skal betale et gebyr på kr 21 000,-. Tillatelsen trer ikke i kraft før det er gitt tillatelse etter akvakulturloven. Vedtak om tillatelse Vi viser til oversendelse fra Møre og Romsdal fylkeskommune av 11.02.2015 med søknad av 02.01.2015. Salmonor søker om utvidet tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret med økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4680 tonn. Dette for «å kunne la fisken vokse til slakteklar størrelse». Fylkesmannen i Møre og Romsdal gir med dette midlertidig tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret på lokalitet Sandholmane med MTB på 4680 tonn, fram til 01.11.2015, på visse vilkår. Tillatelsen med de vilkår som hører med følger vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i Lov 1981-03-13 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11 og 16. Lokaliteten vil drives med samlokalisering av konsesjoner fra Salmonor AS og Lerøy Midt AS. Denne tillatelsen gjelder for alle konsesjonene som drives på lokaliteten. Tillatelsen erstatter (midlertidig fram til 01.11.2015) tidligere gitte tillatelser med endringer for lokaliteten Sandholmane, jf. forurensningsloven 18. Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: 71 25 84 43 Telefax: 71 25 85 10 E-post: postmottak@fmmr.no Web: www.fylkesmannen.no
Kommunens behandling og uttaler fra andre myndigheter I den kommunale uttalen fra Sandøy kommune påpeker formannskapet at lokaliteten er foreslått regulert for akvakulturvirksomhet i kommuneplanen. Formannskapet har ingen innvendinger til søknaden. Fiskeridirektoratet har ikke innvendinger til at det blir gitt tillatelse, men påpeker nærheten til et rekefelt, samt passive fiskeplasser etter breiflabb og sjøkreps. Det påpekes også at det er at gytefelt for lysing og hyse ca. 3 km sør for lokaliteten. Grunnet nærheten til reke- og sjøkreps-feltene anmoder Fiskeridirektoratet om at «avlusningsmidler med kitinhemmere ikke benyttes eller eventuelt benyttes med stor grad av aktsomhet». Fylkesmannen i Møre og Romsdal har gitt sin uttale om natur- og miljøinteresser i brev datert 28.04.2015. Begrunnelse for vedtak om tillatelse Det søkes om tillatelse til å øke maksimal MTB fra 3120 tonn til 4680 tonn. Dette for at fisken som ble flyttet til Sandholmane fra lokaliteten Bondøya i Nord-Trøndelag skal få vokse seg til slakteklar størrelse. Det forventes at dagens tillatelse på 3120 tonn MTB vil overstiges rundt 01.05.2015. Utslakting planlegges påbegynt i juli 2015, og anlegget vil være ferdig slaktet ut i oktober 2015. Det er planlagt en produksjon av 6000 tonn fisk pr generasjon, og et forbruk av fòr på 6600 tonn. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfòr og fekalier), svevepartikler og oppløste stoff. De største partiklene vil sedimentere i umiddelbar nærhet av anlegget og påvirke bunnforholdene her. Mindre partikler og oppløste næringsstoffer vil kunne gi virkninger lengre ut i resipienten. Den store økningen av fiskeoppdrett de siste årene har ført til en stor økning av utslipp av næringssalter langs kysten vår. Fra Lindesnes og opp til den russiske grensen er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter. En regional overgjødsling av kystvannet vil ha store konsekvenser for miljøkvaliteten i våre kyststrøk, men basert på tilgjengelig kunnskap vurderes generelt sannsynligheten for at dette skal skje som lav, med dagens produksjonsvolum. Overvåkning rundt anleggene og av marine økosystemer er nødvendig for å avdekke risikoområder som krever at det tas spesielle hensyn. Miljøtilstand Det er utført B-undersøkelse ved lokaliteten Sandholmane den 01.11.2012. Ved undersøkelsen var det 800 tonn fisk i anlegget, som var under utslakting ned fra 3000 tonn. B-undersøkelsen sier noe om påvirkning som følge av sedimentering rett under anlegget. Tilstanden ble gitt grad 1 - meget god. Det er også gjennomført MOM-C-undersøkelse ved anlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). C-undersøkelsen tar blant annet prøver av bunndyr og sammensetning av bunnfaunaen sier noe om belastningen over tid. Ved undersøkelse utført 23.03.2012 hadde anlegget kun vært i drift i 3 måneder (siden desember 2011). Det hadde av den grunn vært begrenset med fórforbruk på lokaliteten. Både nærsonen og fjernsonen fikk tilstandsklasse 1 svært god. Det ble registrert et høyt antall Capitella capitata i nærsonen, noe som tyder på tilført organisk materiale.
Strøm Det er gjennomført strømmålinger i perioden 06.07.2010-03.08.2010. Målingene viser en god strøm i overflaten med et gjennomsnitt på 8,6 cm/sek og 3,4 % strøm under 1 cm/sek. I overflaten er hovedstrømretning sør. Strømmen på 15 m dyp er god med et gjennomsnitt på 8,4 cm/sek og 19,4 % strøm under 1 cm/sek. Dominerende retning på 15 meter er sør. Ved bunnen (45 m) er strømmen middels med et snitt på 4,7 cm/sek og 40,2 % strøm under 1 cm/sek. Strømforholdene vurderes som akseptable til å kunne tillate den omsøkte biomassen. Vannforvaltning Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) stiller krav om at tilstanden i vann skal beskyttes mot forringelse, og at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Ny eller utvidet aktivitet kan tillates selv om det medfører forringelse, såfremt miljøtilstanden fortsatt er minst god. Tilstanden i vannforekomsten Harøyfjorden er i dag beskrevet som antatt god (vann-nett.no). Klassifiseringen er basert på faglige vurderinger og det foreligger ikke måledata fra vannforekomsten. Det er vanskelig å forutsi hvordan utvidet aktivitet ved lokaliteten vil påvirke vannforekomsten. Ut fra tilgjengelig kunnskap om fiskeoppdrett generelt, ansees risikoen for at tilstanden reduseres til dårligere enn god som liten. Naturmangfold Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) stiller krav til kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet. Søknaden med vedlegg, undersøkelser av miljøtilstand (MOM-B og MOM-C) og strømmålinger vurderes å oppfylle kravet til kunnskapsgrunnlaget sammen med tilgjengelige data i nasjonale databaser (Naturbase og Fiskeridirektoratets kart). Saken ansees som rimelig godt opplyst. Tilgjengelig kunnskap gir ikke fullstendig svar på hvilke effekter utslipp av næringssalt og medisiner kan ha på naturmangfoldet. Vurdering av samlet påvirkning på økosystemet er derfor også noe usikkert. I slike tilfeller skal prinsippet om føre-var vurderes. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å legge vesentlig vekt på dette prinsippet i dette tilfellet. Grunnen til dette er at fjorden i området er vurdert til å kunne omsette det organiske materialet som slippes ut i området, og ut fra dagens kunnskap er det liten risiko for alvorlig eller irreversible effekter. Det må presiseres at det ikke finnes miljøundersøkelser fra lokaliteten ved maks produksjon. I Fiskeridirektoratets kart er det registrert et passivt fiskefelt etter Breiflabb helt inntil anlegget. Det er også registrert et rekefelt og fiskefelt for sjøkreps tett inntil anlegget østlig retning. I overkant av en km sør for anlegget er det registrert et fiskeområde for torsk, mens det 2,5 km sydover også er registrert fiskeområde for sei og lysing, samt gyteområde for hyse. Rundt 3 km nord-vest for anlegget er det også registrert to fiskeplasser for torsk. I Naturbase er det registrert yngleområde for oter i overkant av en km øst for anlegget, samt hekkeområder for svartbak rundt 3 km øst for anlegget. Det er også registrert noen marine arter av særlig stor forvaltningsinteresse like øst for anlegget, men som ikke er på rødlisten. Det foreligger ikke opplysninger om økosystemet eller naturverdier som tyder på uakseptabel risiko for skade som følge av en utvidelse.
Konklusjon Basert på det foreliggende kunnskapsgrunnlaget vurderes lokaliteten som egnet for oppdrett innenfor forurensningslovens virkeområde. Sammenholdt med de positive samfunnsmessige virkningene av oppdrettsnæringen, finner Fylkesmannen det rimelig å gi tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen stiller videre en del krav til miljøforsvarlig drift for å unngå eller begrense skadene på naturmangfoldet. Det stilles blant annet krav om miljøundersøkelser for å øke kunnskapen om oppdrett generelt og for å dokumentere om anlegget har uønskede effekter på resipienten. Dersom slike uønskede effekter blir avdekt, vil denne tillatelsen kunne trekkes tilbake. Krav om miljøundersøkelser For å overvåke påvirkninger oppdrettsanlegg har på bunnforholdene, er det i Norsk standard 9410 (NS 9410) utarbeidet en B- og en C-undersøkelse. B-undersøkelsen skal vise hvordan bunnen under og helt i nærheten av anlegget påvirkes. C-undersøkelsen skal gi et bilde av bunnpåvirkning utover i resipienten i anleggets fjernsone. For å overvåke effekter på dyreog algesamfunn i fjæresonen og nedover i sjøen (litoral- og sublitoralsonen), er det utarbeidet en standard miljøundersøkelse i NS-EN ISO 19493:2007. Etter forurensningslovens 16 settes det som vilkår for tillatelsen at det gjennomføres B- undersøkelse og C-undersøkelse etter NS 9410. Virksomheten skal videre dokumentere miljøtilstanden i litoral- og sublitoralsone i området som mest sannsynlig påvirkes av anlegget. Undersøkelser av litoral- og sublitoralsone skal ta utgangspunkt i NS-EN ISO 19493:2007. Alle undersøkelsene må utføres av en uavhengig, kompetent faglig instans som er i stand til å tolke resultatene i forhold til miljøpåvirkning. Kravene er spesifisert i vilkår 8.1 i vedlegg til dette brev. Krav til miljøundersøkelser: B-undersøkelser skal gjennomføres i samsvar med NS 9410. C-undersøkelse skal utføres med en frekvens som en uavhengig, faglig instans vurderer som tilfredsstillende, men minst en gang hvert sjette år. C-undersøkelsen skal utføres når belastning på resipienten er på sitt høyeste. Undersøkelse av litoral- og sublitoralsone skal utføres i en frekvens som en uavhengig, faglig instans vurderer som tilfredsstillende, men minst en gang hvert sjette år. Virksomheten skal gjennom sin internkontroll sikre at det ikke forekommer synlig avfall eller synlige partikler som stammer fra virksomheten langs strandlinjen. Dette er spesifisert i vilkår 7.1. Virksomheten må forvente å delta i og delfinansiere overvåking som blir satt i gang i området i forbindelse med gjennomføring av Vanndirektivet. Kopi av alle miljøundersøkelser som ikke registreres via Altinn skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alle resultater skal registreres på http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/. Nærmere informasjon om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kapittel 8. Plassering i risikoklasse Virksomhet med tillatelse etter forurensningsloven skal plasseres i risikoklasse, jf. forurensningsforskriften 39-3 og 39-6. Ved plassering i risikoklasse blir det tatt hensyn til utslippets art og størrelse samt til resipientforhold ved virksomheten. Risikoklassen legger føringer for regelmessig kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen og for gebyrstørrelse ved framtidig tilsyn. Salmonor sin virksomhet ved 31677 Sandholmane plasseres i risikoklasse 3. Plasseringen i risikoklasse er begrunnet med at anlegget vil bidra med store utslipp av organisk materiale og næringssalter samt at resipientens evne til å omsette dette materialet er regnet som god. Vedtak om gebyr for saksbehandlingen. Vi viser til Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 39 om gebyr til statskassen for arbeid med tillatelser mv. Forskriften er lagt ut på internett under fanen regelverk på www.miljodirektoratet.no. Papirversjon av forskriften kan fås ved henvendelse til Fylkesmannen. På bakgrunn av de opplysningene som virksomheten har gitt i søknaden, er saksbehandlingen plassert under gebyrsats 4, jf. forurensningsforskriften 39-3 og 39-4. Det betyr at Salmonor skal betale et gebyr på kr 21 000,- for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett vil bli sendt ut fra Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Klagerett Vedtaket om tillatelse etter forurensningsloven og gebyr kan påklages til Miljødirektoratet etter reglene i kapittel VI i forvaltningsloven av partene i saken eller andre med rettslig klageinteresse. Klage skal sendes til Fylkesmannen i Møre og Romsdal innen 3 uker fra vedtaket har trådd i kraft, dvs. fra det tidspunktet anlegget har fått konsesjon etter akvakulturloven. Klagen skal vise til det vedtaket som klagen gjelder og den eller de endringer som klageren ønsker. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger som kan ha innvirkning på saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklagd, kan Fylkesmannen i Møre og Romsdal eller Miljødirektoratet etter forespørsel vedta at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. 42 i forvaltningsloven. Klagen på gebyr blir ikke gitt oppsettende virkning. Det fastsatte gebyret må derfor betales i samsvar med ovenstående. Dersom Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløpet bli refundert.
Partene i saken har rett til å se saksdokument etter forvaltningslova 18 og 19. Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om saksbehandlingen. Med hilsen Anne Melbø (e.f.) fagansvarlig Magnus Tornes Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.