ID AktivitetsmAktivitetsnavn Varighet Start Slutt 1 Planprogram 10 dager ma 05.12.11 sø 18.12.11 2 Kartlegging av behov 11 dager ma 05.12.11 sø 18.12.11 3 Forenket forprosjekt 186 dager ma 19.12.11 ma 03.09.12 4 Bearbeidelse av konkurranseutk. 30 dager ma 19.12.11 fr 27.01.12 des 11 jan 12 feb 12 mar 12 apr 12 mai 12 jun 12 jul 12 aug 12 sep 12 okt 12 nov 12 des 12 jan 13 feb 13 mar 13 apr 13 mai 13 jun 13 jul 13 aug 13 28 05 12 19 26 02 09 16 23 30 06 13 20 27 05 12 19 26 02 09 16 23 30 07 14 21 28 04 11 18 25 02 09 16 23 30 06 13 20 27 03 10 17 24 01 08 15 22 29 05 12 19 26 03 10 17 24 31 07 14 21 28 04 11 18 25 04 11 18 25 01 08 15 22 29 06 13 20 27 03 10 17 24 01 08 15 22 29 05 12 19 26 0 5 Miljøkartleggingsrapport 30 dager ma 02.01.12 fr 10.02.12 6 Risikoanalyse ammoniakkutslipp 37 dager ma 02.01.12 ma 03.09.12 7 Viktige datoer 8 Kuldeanlegg avslått (2012) 0 dager ma 02.04.12 ma 02.04.12 9 Islegging (2012) 0 dager ma 24.09.12 ma 24.09.12 10 Kuldeanlegg avslått (2013) 0 dager ma 01.04.13 ma 01.04.13 11 Påskeferie 6 dager ma 02.04.12 ma 09.04.12 12 Fellesferie 15 dager ma 09.07.12 fr 27.07.12 13 Politisk behandling 45 dager ma 12.03.12 fr 11.05.12 14 Entreprise: Teknisk bygg 190 dager ma 30.01.12 fr 19.10.12 15 Konkurransegrunnlag bygg 30 dager ma 30.01.12 fr 09.03.12 (byggherreprosjektert) 16 Kunnjøring Doffin 0 dager ma 12.03.12 ma 12.03.12 17 Konkurransepeiode 25 dager ma 12.03.12 fr 13.04.12 18 Evaluering og innstilling 5 dager ma 16.04.12 fr 20.04.12 19 Klageperiode 10 dager ma 23.04.12 fr 04.05.12 20 Kontrahering 0 dager ma 07.05.12 ma 07.05.12 21 Detaljprosjektering bygg 25 dager ma 12.03.12 fr 13.04.12 22 IG teknisk bygg 10 dager ma 07.05.12 fr 18.05.12 23 Nytt teknisk rom og traforom 60 dager ma 21.05.12 fr 10.08.12 24 Montering av trafo 20 dager ma 13.08.12 fr 07.09.12 25 Garasje 40 dager ma 13.08.12 fr 05.10.12 26 Midlertidig brukstillatelse 10 dager ma 08.10.12 fr 19.10.12 27 Entreprise: Kuldeanlegg 190 dager ma 30.01.12 fr 19.10.12 28 Konkurransegrunnlag 40 dager ma 30.01.12 fr 23.03.12 "Kuldeanlegg" (Leverandørprosjektert) 29 Kunnjøring Doffin 0 dager ma 26.03.12 ma 26.03.12 30 Konkurransepeiode 25 dager ma 26.03.12 fr 27.04.12 31 Evaluering og innstilling 5 dager ma 30.04.12 fr 04.05.12 32 Klageperiode 10 dager ma 07.05.12 fr 18.05.12 33 Kontrahering 0 dager ma 21.05.12 ma 21.05.12 34 IG kuldeanlegg 10 dager ma 21.05.12 fr 01.06.12 35 Riving av eksisterende anlegg 30 dager ma 04.06.12 fr 13.07.12 36 Montering av Kuldeanlegg 60 dager ma 16.07.12 fr 05.10.12 37 Midlertidig brukstillatelse 10 dager ma 08.10.12 fr 19.10.12 38 Entreprise: Varmeanlegg + SD 255 dager ma 26.03.12 fr 15.03.13 anlegg 39 Konkurransegrunnlag 100 dager ma 26.03.12 fr 10.08.12 "Varmeanlegg" (Leverandørprosjektert) 40 Kunnjøring Doffin 0 dager ma 13.08.12 ma 13.08.12 41 Konkurransepeiode 20 dager ma 13.08.12 fr 07.09.12 42 Evaluering og innstilling 5 dager ma 10.09.12 fr 14.09.12 43 Klageperiode 10 dager ma 17.09.12 fr 28.09.12 44 Kontrahering 0 dager ma 01.10.12 ma 01.10.12 45 IG Varmeanlegg + SD anlegg 10 dager ma 01.10.12 fr 12.10.12 46 Varmeanlegg 60 dager ma 15.10.12 fr 04.01.13 47 SD anlegg 40 dager ma 07.01.13 fr 01.03.13 48 Midlertidig brukstillatelse 10 dager ma 04.03.13 fr 15.03.13 49 Entreprise: Banedekke 305 dager ma 18.06.12 fr 16.08.13 50 Konkurransegrunnlag nytt 50 dager ma 18.06.12 fr 24.08.12 banedekke og vant (Leverandørprosjektert) 51 Kunnjøring Doffin 0 dager ma 27.08.12 ma 27.08.12 52 Konkurransepeiode 20 dager ma 27.08.12 fr 21.09.12 53 Evaluering og innstilling 5 dager ma 24.09.12 fr 28.09.12 54 Klageperiode 10 dager ma 01.10.12 fr 12.10.12 55 Kontrahering 0 dager ma 15.10.12 ma 15.10.12 56 IG Banedekke 10 dager ma 15.10.12 fr 26.10.12 57 Riving eksisterende vant og 30 dager ma 29.04.13 fr 07.06.13 banedekke 58 Nytt banedekke og vant 50 dager ma 10.06.13 fr 16.08.13 59 Byggesak 396 dager ma 13.02.12 ti 20.08.13 60 Utarbeidelse av søknad 5 dager ma 13.02.12 fr 17.02.12 61 Nabovarsling 10 dager ma 20.02.12 fr 02.03.12 62 Rammesøknad behandling 45 dager ma 05.03.12 fr 04.05.12 63 Ferdigmelding 0 dager ti 20.08.13 ti 20.08.13 12.03 26.03 02.04 07.05 21.05 13.08 27.08 24.09 01.10 15.10 01.04 20.08 Prosjekt: Dalgård idrettsanlegg N Dato: fr 23.03.12 Aktivitet Deling Milepæl Sammendrag Prosjektsammendrag Eksterne aktiviteter Ekstern milepæl Inaktiv aktivitet Inaktiv milepæl Inaktivt sammendrag Manuell aktivitet Bare varighet Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag Bare start Bare slutt Tidsfrist Fremdrift Side 1
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer... 4 1.3 Metodikk... 4 1.4 Begrensning og forutsetninger... 5 2. Utførte undersøkelser... 5 2.1 Undersøkt eiendom... 5 2.2 Befaring... 5 2.3 Eksisterende informasjon... 6 2.4 Eiendomsbeskrivelse... 6 2.5 Bygningsbeskrivelse... 7 2.6 Beskrivelse av tiltak... 8 3. Miljøsanering og avfallshåndtering... 8 3.1 Fibre... 8 3.1.1 Asbest... 8 3.1.2 Mineralull... 9 3.2 Kjemikalier... 9 3.2.1 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK)... 9 3.2.2 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 10 3.2.3 Klorparafiner (CCP)... 10 3.2.4 Brom (Br)... 11 3.3 Maling og puss... 11 3.4 Tungmetaller... 11 3.4.1 Bly (Pb)... 11 3.4.2 Sink... 12 3.4.3 Kobber... 12 3.4.4 Krom Kobber Arsen (CCA)... 12 3.4.5 Kvikksølv... 12 3.5 Andre forbindelser... 13 3.5.1 Olje... 13 3.5.2 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)... 13 3.5.3 Ftalater... 13 3.5.4 Radioaktive forbindelser... 14 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall... 14 4. Sammendrag... 15 415247/ørb 17. februar 2012 Side 2 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Vedlegg A: Helse- og miljøfarlige stoffer B: Fotodokumentasjon C: Oversikt over prøvetaking og resultater D: Plantegning E: Analyserapport Eurofins AS F: Analyserapport ALS 415247/ørb 17. februar 2012 Side 3 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 1. Innledning Dalgård ishall i Trondheim kommune skal bygges om. I tillegg skal deler av det tekniske anlegget i klubbhuset skiftes og trafo ved ishallen rives. Multiconsult er engasjert av Asplan Viak AS for å utføre nødvendig kartlegging av helse- og miljøskadelige komponenter i bygningsmassen. Foreliggende rapport inneholder en beskrivelse av bygningsmassen, gjennomført kartlegging og prøvetaking, samt resultater og vurderinger av helse- og miljøfarlige stoffer. 1.1 Bakgrunn I Plan- og bygningsloven 29-8, med utfyllende beskrivelse i Byggeteknisk forskrift kapittel 9, stilles det krav om miljøkartlegging og utarbeidelse av en avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse ved rehabilitering eller riving av bygninger. Kravet gjelder dersom tiltaket berører del av bygningen som overskrider 100 m 2 bruksareal. Formålet med miljøkartleggingen er å avdekke og rapportere sikre påvisninger av, eller mistanke om, forekomster av helse- og miljøfarlige komponenter og materialer i bygningsmassen. Miljøkartleggingen utføres som et grunnlag for å utføre forsvarlig miljøsanering, som et første trinn i rivearbeidene. Ved riving gjelder generelt sett at potensielt helse- eller miljøskadelige komponenter og materialer skal sorteres i de respektive fraksjonene, og leveres til et godkjent mottak. Byggherre er ansvarlig for korrekt håndtering av avfall, bl.a. utsortering, og i praksis betyr dette at bygningseieren er forpliktet til å opplyse hva som finnes av farlig avfall i bygningen. Miljøsanering må foretas i henhold til gjeldende regelverk, av et firma som har den nødvendige kompetansen for dette. All materialhåndtering, også eventuell ombruk og gjenvinning, skal dokumenteres. 1.2 Helse- og miljøskadelige stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i en rekke bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største forbruket av kjente miljø- og helsefarlige stoffer, var i perioden fra 1950-tallet til 1980-tallet. Regelverk fra 1970 og -80-tallet har forsøkt å avvikle stoffer som for eksempel asbest og PCB. En oversikt over kjente helse- og miljøfarlige stoffer er gitt i vedlegg A. 1.3 Metodikk Det er utført en vurdering og kartlegging av potensielt helse- og miljøfarlige stoffer i de aktuelle bygningene. Kartleggingen er basert på en visuell registrering, samt stikkprøvetaking. Miljøkartleggingen forutsetter at stikkprøver av et gitt materiale er representative for bygningen som helhet. Det tas imidlertid forbehold om at sammensetningen av visuelt like materialer kan variere. Det er laget fotodokumentasjon for byggene, se vedlegg B. Kjemiske analyser er utført av Eurofins og ALS. Plassering av prøvepunktene vises i plantegningen, vedlegg D. Kartleggingen er utført av en kvalifisert rådgiver iht. regelverk, samt veiledning utarbeidet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). 415247/ørb 17. februar 2012 Side 4 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 1.4 Begrensning og forutsetninger Multiconsult AS har gjennom befaring og på basis av tilgjengelig informasjon, forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige komponenter og materialer i bygningene som skal ombygges/rives. Miljøkartleggingen er basert på befaring og undersøkelse av tilgjengelige bygningsdeler. Med tilgjengelig menes bygningsdeler som det er fysisk mulig å komme til med prøvetakingsutstyr, uten større destruktive inngrep. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer som ikke ble avdekket under denne miljøkartleggingen. Enhver som utfører rive- eller rehabiliteringsarbeider må fortløpende vurdere risikoen for at helse- og miljøfarlige komponenter og materialer er tilstede. Dersom potensielt helse- eller miljøskadelige materialer avdekkes, må man enten stanse arbeidet eller ta nødvendige forholdsregler ved videre sanering. Multiconsult AS er ikke ansvarlig for økonomiske eller andre følger av eventuelle forekomster av potensielt miljøskadelige komponenter eller materialer som avdekkes under rivingen, og som ikke er identifisert i denne rapporten. 2. Utførte undersøkelser 2.1 Undersøkt eiendom Undersøkt eiendom Adresse Dalgårdvegen 10 Gnr 97 Bnr 910 Kommune Trondheim Fylke Sør-Trøndelag Oppdragsgiver Firma Postadresse Kontaktperson Asplan Viak AS Postboks 6723, 7490 Trondheim Frode Dyrhaug Miljøkartlegger Firma Multiconsult AS Kontaktperson Øystein R. Berge (411 61 787) 2.2 Befaring Miljøkartlegging av Dalgård ishall ble utført 23. januar 2012 av Øystein R. Berge fra Multiconsult. Før dette var Frode Dyrhaug fra Asplan Viak AS og Øystein Berge fra Multiconsult på befaring. Forhåndsbefaringen ble utført 17. januar 2012. Byggene ble gjennomgått for å få en oversikt over konstruksjonene, samt potensielt helse- og miljøskadelige materialer og komponenter. Trafoen ble ikke befart innvendig, da den var låst. Det var ikke mulig å få tilgang til banedekket i skøytebanen, da dette var islagt. Ved befaringen ble det registrert en del løsøre. Disse er ikke omtalt i denne rapporten. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 5 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 2.3 Eksisterende informasjon Ishallen er bygget på slutten av 1980-tallet. Ishallen ble bygget på dugnad, og materialbruken i bygget kan derfor tenkes å være noe eldre enn byggeåret. Ishallen ble sist rehabilitert i 2008, da blant annet vinduer ble skiftet og det ble bygget garderober, toalett osv. i den vestlige delen av bygget. Det er uvisst når trafoen ble bygget, men sannsynligvis er den bygget i samme tidsrom som ishallen. Klubbhuset er bygget på 1970-tallet. 2.4 Eiendomsbeskrivelse Figur 1 viser beliggenheten til Dalgård ishall (Dalgårdvegen 10), mens Figur 2 viser skråfoto av byggene. Utvendige og innvendige bilder av kan ses i fotobilaget i vedlegg B. Plantegning over ishallen, samt kart som viser trafoen, er gitt i vedlegg D. Figur 1 Oversiktskart som viser beliggenhet av Dalgård ishall. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 6 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Dalgård ishall Trafo Klubbhus Figur 2 Skråfoto over Dalgård ishall. I fotoet vises også klubbhuset og trafo. Skråfotoet er tatt fra øst (Kilde: Gulesider.no). 2.5 Bygningsbeskrivelse Selve hallen har reisverk av stål, med kledning av korrugerte stålplater. Bak stålplatene er det mineralull. Taket på ishallen antas å være tekket med korrugerte stålplater. Vinduer i ishallen er fra 1989. Figur 3 Bilde som viser ishallen og tilbygg. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 7 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Tilbygget består av u-element av leca, med isopor som isolasjon. Vinduene er fra 2008. Innvendige vegger er også av leca. Taket er tekket med takpapp. I tilbygget er det teknisk rom, lager og kafé. Rørene i ishallen er hovedsakelig isolert med cellegummi. Gulvene i bygget er dekket av belegg, treverk, flis og malt betong. Trafoen består av betong, som er påført skvettpus og er malt gråhvit (utvendige vegger) og svart (tak). Rør og utstyr i det tekniske utstyret som skal skiftes ut i klubbhuset er av nye dato, med unntak av varmtvannsberederen. 2.6 Beskrivelse av tiltak I første omgang skal det tekniske utstyret i ishallen skiftes ut, samt at trafoen skal rives og deler av det tekniske utstyret i klubbhuset skal skiftes. I tillegg skal banedekket skiftes. Etter hvert skal tilbygget ved den sørlige delen av ishallen rives. 3. Miljøsanering og avfallshåndtering Dette kapittelet gir en oversikt over potensielt helse- og miljøfarlig stoffer som ble funnet ved miljøkartleggingen. En detaljert beskrivelse av aktuelle stoffer ved miljøsanering og hvor de kan opptre, samt risiko og krav til avfallshåndtering, er gitt i vedlegg A. Helse- og miljøfarlige stoffer er presentert under kategoriene vist i tabell 2. Tabell 2. Aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsavfall. Fibre Kjemikalier Maling og Tungmetaller Andre EE-avfall puss forbindelser Kap. 3.1 Kap. 3.2 Kap. 3.3 Kap. 3.4 Kap. 3.5 Kap. 3.6 Asbest Mineralull HKFK / KFK PCB Klorparafin Brom PCB/ tungmetaller/ olje Bly Sink Kobber Kobber-Krom- Arsen (CCA) Kvikksølv Olje PAH Ftalater Radioaktiveforbindelser Elektrisk og elektronisk avfall En oversikt over materialer som er prøvetatt, lokalisering og resultat av kjemiske analyser er gitt i vedlegg C, mens fullstendig analyserapport fra laboratoriene er gitt i vedlegg E og F. All væske (kjølemedium, olje osv.) må tømmes av entreprenør som er godkjent for de aktuelle arbeidene. 3.1 Fibre 3.1.1 Asbest Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som gjennom innånding kan øke risikoen for kreft. Asbest ble brukt i en rekke bygningsmaterialer, og hadde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Skjøter på ventilasjonskanal I ishallen er det brukt grålig fuge mellom skjøtene på ventilasjonskanalene. Disse ble analysert med hensyn på asbest. Det ble ikke påvist asbest i skjøtene (DPR6). 415247/ørb 17. februar 2012 Side 8 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Gulvbelegg Gulvbeleggene i ishallen er vurdert til å være for nye til å inneholde asbest. Det tas forbehold om at det kan foreligge asbest i bygningsmassen som ikke ble avdekket i miljøkartleggingen. Det må derfor utvises aktsomhet i forhold til eventuell asbest i underliggende/skjulte materialer under rivingen. Avfallshåndtering - asbest Asbestholdige materiale som avdekkes må saneres av godkjent firma for asbestsanering og i henhold til de gjeldende asbest- og avfallsforskriftene. Asbestavfall leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. 3.1.2 Mineralull Mineralull kan virke irriterende på hud, luftveier og øyne. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Isolasjonsmateriale Det ble ikke utført destruktive inngrep for å undersøke bruk av isolasjon i ishallen. Det er observert mineralull i yttervegger og i taket i ishallen. Mineralull håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering mineralull Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er ren håndteres som restavfall. 3.2 Kjemikalier 3.2.1 Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Disse kjemikaliene er kraftige klimagasser gjennom sin påvirkning på ozon. De ble brukt som kjølemedium og til produksjon av isoleringsskum. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Skumplast Det ble registrert noe skumplast rundt isolerte rør. Skumplast brukes også ofte i tettemiddel rundt dører og vinduer. All skumplast som påvises under ombyggingen behandles som beskrevet under. Kjøleanlegg Ventilasjonsutstyr kan inneholde KFK-gasser. Det må påses at eventuell tapping av kjølemedium utføres av en godkjent kuldeentreprenør. Komponenter leveres om mulig inn hele til godkjent mottak. Se for øvrig kapittel 3.6 for mer informasjon. Leddporter Leddporter kan inneholde HKFK/KFK-holdig skumplast. Leddportene skal håndteres som beskrevet under. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 9 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Avfallshåndtering HKFK/KFK Materialer som inneholder HKFK / KFK skal sorteres ut under miljøsanering og leveres til godkjent mottak som farlig avfall: HKFK/KFK-holdig. Kjølemedium må kun håndteres av godkjent kuldeentreprenør. 3.2.2 Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. De ble forbudt i Norge i 1979 men finnes likevel i ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Isolerglassruter Det ble ikke observert isolerte vinduer produsert før 1981. Isolervinduer produsert fram til og med 1980 må antas å inneholde PCB. Umerkede vinduer skal håndteres som PCBholdige. De fleste vinduene er stemplet med produsent og produksjonsår, på avstandsskinna av metall mellom glassene. For hvert isolervindu må riveentreprenøren kontrollere merkingen, og sortere vinduer produsert før og etter 1980. Vinduer som ikke er isolerte inneholder ikke PCB. Isolerglassvindu kan også inneholde klorparafiner, se kapitel 3.2.3 for mer informasjon. Kondensatorer Lysarmaturer kan inneholde PCB-holdige kondensatorer. Sanering av PCB-holdige kondensatorer ivaretas ved at armaturene håndteres som EE-avfall. Avfallshåndtering PCB Isolerglassvinduer fra før 1981 og umerkede vinduer fjernes under miljøsanering og samles i egen container og leveres til godkjent mottak som egen fraksjon: PCB-holdige isolerglassvinduer. 3.2.3 Klorparafiner (CCP) Klorparafiner er en gruppe meget giftige stoffer som er spesielt farlig for alt liv i vann og kan forårsake uønskede langtidseffekter i miljøet. Undersøkelser har påvist bruk av klorparafiner i lim og tetningslister i isolerglass laget fra midten av 1970-tallet og fram til rundt 1990. Klorparafiner er en miljøgift og kasserte ruter med mer enn 0,25 prosent klorparafiner er farlig avfall (avfallsnummer 7158) som skal leveres godkjent mottak for miljømessig forsvarlig behandling. Under miljøkartleggingen ble følgende registrert: Isolerglassruter Det ble observert vinduer som er produsert på 1980-tallet. Isolervinduer produsert i tidsrommet 1981 til 1990 må antas å inneholde klorparafiner. For hvert isolervindu må riveentreprenøren kontrollere merkingen i avstandsskinna. Vinduer produsert mellom 1981 og 1990 håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering CCP Isolerglassvinduer produsert mellom 1981 og 1990 fjernes under miljøsanering og samles i egen container og leveres til godkjent mottak som egen fraksjon: klorparafinholdige isolerglassvindu. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 10 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.2.4 Brom (Br) Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for helse og miljø. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Cellegummi Cellegummi som benyttes som isolasjon rundt rør har vist seg å inneholde høye nivå av bromerte flammehemmere. Flere av rørene i ishallen er isolert med cellegummi. All cellegummi som påtreffes i forbindelse med ombyggingen skal håndteres som BFH-holdig avfall. Materialer av EPS og XPS Deler av isolasjonen består av ekspandert polystyren / isopor. I tillegger det benyttet isopor som isolasjon i u-elementer i tilbygget. Alle materialer av EPS (deriblant isopor) og XPS som berøres av ombyggingen skal håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering brom Materiale som inneholder bromerte flammehemmere skilles ut under miljøsanering som egen fraksjon (farlig avfall med bromerte flammehemmere) og leveres til godkjent mottak. 3.3 Maling og puss Det er innhentet og analysert 4 prøver av leca/betong fra ishallen; innvendig vegg tilbygg (DPR3), gulvmaling tilbygg (DPR4), ren betong fra ishallen (DPR7) og utvendig maling og puss fra tilbygget (DPR8). I tillegg er det analysert 2 prøver fra trafoen; gråhvit maling og puss (DPR9) og svart maling på tak (DPR10) Det er ikke påvist PCB eller tungmetaller i noen av prøvene. Avfallshåndtering maling og puss Leca/betong håndteres som ren. Unntak gjøres for betong som er forurenset med olje, jfr. kapittel 3.5.1. Isopor i lecablokkene og armeringsjern i betong skal sorteres ut. Banedekket håndteres i henhold til påvist forurensningsnivå. Malt trevirke leveres til godkjent mottak som behandlet trevirke (ikke farlig avfall). Unntaket er treverk som er brukt på gulvet i ishallen. Håndtering av dette er omtalt i kapittel 3.4.4. 3.4 Tungmetaller 3.4.1 Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøskadelig effekter. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert (i tillegg til maling): Takbeslag Bly forekommer ofte i beslag på tak. Dette er ikke blitt kontrollert og verifisert her, men det må tas høyde for at slike blyholdige materialer kan forekomme. Avfallshåndtering bly Ved sanering av bygningsbeslag sorteres dette ut og leveres til materialgjenvinning. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 11 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.4.2 Sink Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert (i tillegg til maling): Bygningsbeslag Bygningsbeslag og -detaljer av sink skal håndteres som angitt nedenfor. Avfallshåndtering sink Ved sanering skal metallisk sink sorteres ut som egen fraksjon og leveres til gjenvinning. 3.4.3 Kobber Kobber finnes blant annet i vannrør, bygningsbeslag og elektriske installasjoner. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert (i tillegg til maling): Elektrisk utstyr og produkter Se EE-avfall, kap 3.6. Kobberrør Det er vannrør av kobber i bygget. Avfallshåndtering kobber Ved sanering skal metallisk kobber sorteres ut som egen fraksjon og leveres til materialgjenvinning. 3.4.4 Krom Kobber Arsen (CCA) CCA har blitt brukt i trykkimpregnering av trevirke for å beskytte mot forråtnelse og soppdannelse. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Trykkimpregnerte materialer På gulvet i deler av ishallen er det registrert trematerialer. Disse antas å være impregnerte. CCA-impregnert materiale skal håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering CCA Trykkimpregnerte materialer med Krom-Kobber-Arsen (CCA) skal det samles i egen container. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg som egen fraksjon. 3.4.5 Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og skader på sentralnervesystemet. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert (i tillegg til maling): Lysrør og sparepærer Det ble registrert lysrør i ishallen. Lysrør og sparepærer håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering kvikksølv Lysrør og sparepærer sorteres ut som egen fraksjon under miljøsanering og samles i egen container / kasse slik de er beskyttet mot knusing. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 12 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 3.5 Andre forbindelser 3.5.1 Olje Oljeforurensning kan medføre miljøskader blant annet for akvatisk liv. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Oljesøl Det er registrert oljesøl på betongklossene i det tekniske rommet. Det ble tatt stikkprøver av betongklossene (DPR1). Betongen inneholder nivå av oljeforbindelser som tilsvarer farlig avfall. Avfallshåndtering olje Eventuell gjenværende olje i rør skal fjernes og leveres til godkjent mottak for destruering eller gjenvinning. Rør må rengjøres av godkjent firma. Oljeforurensede betongklosser, samt gulv i nærheten av blokkene som er synlig forurenset, leveres til mottak med godkjenning for denne typen avfall (farlig avfall). Armering skilles først ut fra betongen. 3.5.2 Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser, noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Takbelegg Taket på tilbygget er tekket med takpapp. Dette inneholder PAH og skal håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering PAH (inkludert kreosot) PAH er å betrakte som miljøfarlig avfall. Bygningsmaterialer som inneholder PAH skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til godkjent avfallsmottak. 3.5.3 Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen kan være reproduksjonsskadelige og noen miljøskadelige. Ftalater brukes i hovedsak som mykgjørere i plast. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg Det er belegg på deler av gulvet i ishallen. De mest vanlige materialene i gulvbelegg er lineoleum og polyvinylklorid (PVC). Gulvbelegg av lineoleum inneholder ikke ftalater, mens de fleste gulvbelegg av PVC, spesielt myke produsert før 2000, ofte inneholder ftalater. Harde gulvbelegg med strievev på baksiden kan antas å være linoleum. Alle beleggene som ble observert antas å være av vinyl. Disse skal i utgangspunktet behandles som ftalatholdig. Hvis det utføres analyse av gulvbeleggene med hensyn på ftalater, vil analyseresultatet bestemme videre håndtering. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 13 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- Avfallshåndtering ftalater Samtlige gulvbelegg av vinyl håndteres som ftalatholdig avfall og leveres til mottak med konsesjon for denne typen avfall. Unntak gjøres kun for evt. belegg som dokumenteres fri for ftalater (med analyse) og belegg som er av lineoleum, som leveres som ordinært avfall. 3.5.4 Radioaktive forbindelser Det ble observert brannvarslere/røykdetektorer i bygget. Brannvarslere / røykdetektorer skal håndteres som beskrevet under. Avfallshåndtering radioaktive forbindelser Brannvarslere / røykdetektorer demonteres og leveres hele til mottak for EE-avfall. 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) omfatter i følge Avfallsforskriftens (FOR 2004-06- 01 nr 930) 1-3a... produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt.... Dette betyr at el-tavler / sikringsskap, ventilasjonsaggregater, sirkulasjonspumper, lysbrytere, lysarmaturer, lysstoffrør, stikkontakter, elektriske ledningsanlegg, brannvarslingsanlegg, etc. er EE-avfall, og skal håndteres i henhold til dette. Vanlige gruppering av EE-avfall er vist i vedlegg A. EE-avfall skal demonteres og samles opp som en del av miljøsaneringen, og leveres inn til godkjent mottaker for denne type avfall. Videre demontering og utsortering av potensielt miljøskadelige komponenter og materialer fra EE-avfallet utføres ved mottaksanleggene, som innehar kompetanse på dette. Dette gjelder blant annet eventuelle PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer og i annet elektrisk utstyr. En forsvarlig håndtering av EE-avfallet er essensielt for en vellykket miljøsanering. EE-avfallet må sorteres i ulike delfraksjoner (f.eks. må lysstoffrør, lysarmaturer og ledninger legges i separate beholdere), og håndteres på en slik måte at ikke unødig brekkasje oppstår. Lysstoffrør, som inneholder kvikksølv, må åpenbart håndteres særdeles skånsomt, og emballeres godt, for at disse skal kunne leveres uskadde til avfallsmottaket. EE-avfall finnes spredt utover i hele bygningsmassen, spesielt i form av det ordinære elektriske anlegget (armaturer, bryter, stikkontakter, ledninger). Avfallshåndtering EE-avfall: Alt elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut ved miljøsaneringen, og leveres til godkjent mottak. EE-avfallet sorteres i ulike fraksjoner: lysrør og sparepærer, kabler og ledninger, små enheter, stor enheter og hvit- og brunvarer. Se nærmere informasjon i vedlagg A. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 14 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Dalgård ishall, Trondheim Miljøsaneringsbeskrivelse- 4. Sammendrag Gjennom miljøkartlegging av bygningene ved Dalgård ishall, har forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet blitt vurdert. Tabell 3 oppsummerer funnene som er gjort. Tabell 3. Oppsummering av forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. Lokalitet Stoff Materiale Vegger og tak ishall Mineralull Isolasjon Isolasjon, i leddporter og tettemiddel rundt dører og vinduer Tak tilbygg og teknisk rom. HKFK/KFK HKFK/KFK Skumplast Kjøleanlegg Fasade ishall Klorparafin Isolerglassvindu produsert mellom 1981-1990 Hele bygget Bromerte flammehemmere Cellegummi, EPS og XPS Taket Bly Bygningsbeslag Fasade/tak Sink Bygningsbeslag Hele bygget Kobber Vannrør Gulv ishall CCA Impregnert trevirke Hele bygget Kvikksølv Lysstoffrør/sparepærer (EE-avfall) Teknisk rom Olje Oljeforurenset betong teknisk rom Taket tilbygg PAH Takbelegg Ishall Ftalater Gulvbelegg Hele bygget Radioaktiveforbindelser Brannvarslere/røykdetektorer (EE-avfall) Hele bygget Elektrisk utstyr EE-avfall Det henvises til kapittel 3 og vedlegg A for anbefalinger om håndtering av stoffene som ble påvist under miljøkartleggingen. 415247/ørb 17. februar 2012 Side 15 av 15 z:\o415\415247\415247-03 arbeidsområde\415247-01 rigm\415247-03 tekniske programfiler\415247-rigm-rap-001 dalgård ishall msb.docx
Miljøkartlegging Vedlegg A Vedlegg A Helse- og miljøfarlig stoffer Helse- og miljøfarlige stoffer finnes i et stort antall bygningsmaterialer og tekniske installasjoner. Det største omfanget finnes i bygninger fra 1950-tallet til 1970-tallet. Fra 1980-tallet har regelverket forhindret ny bruk av slike stoffer, slik som f.eks. asbest og PCB. Dette vedlegget gir en oversikt over de ulike stoffene som vurderes ved en miljøkartlegging, inndelt i følgende kategorier: Fibre Kjemikalier Tungmetaller Andre forbindelser EE-avfall Grenser for farlig avfall Fibre Asbest Arbeidstilsynet definerer asbest som en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur som bl.a. kan øke risikoen for kreft. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde plater. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale allerede i det forrige århundre, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og 1980. Asbest er benyttet som isolasjon i røravslutninger og -bend, likeså rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Asbest er også brukt som armering i vinylfliser, og lydog brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger inne og ute. Eldre typer gulvfliser og lim, samt gulvbelegg, kan inneholde asbest. Det er gjerne i harde typer gulvfliser og sort lim at man finner asbest. Andre eksempler av områder der asbest kan finnes er: Varmeisolering av varmtvannsrør (særlig bend, t-stykker osv). Eternitkanaler til ventilasjon, til innvendige vegger og utvendig på tak og vegger. Vegger inn i sikringsskap. Innvendig vindusbrett (ifm radiatorer) Akustikkplater i tak / himlinger. Vinyl fliser og lim til vinylbelegg (samt flislim). Avrettingsmasser under vinylbelegg Bremsebånd på heismotor. Asbest kan ligge skjult i lukkede konstruksjoner som man ved en kartlegging i en tidlig fase ikke kan avdekke. Sprøyteasbest er påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest er i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmegjenvinnere. Fra begynnelsen av 1980-årene fikk man et generelt import- og bruksforbud for asbest i Norge. Sanering av asbest skal utføres av godkjent firma og asbestholdig avfall skal leveres til godkjent mottak.
Miljøkartlegging Vedlegg A Arbeid med asbest er regulert i en egen forskrift om asbest, FOR 2005-04-26 nr 362: Forskrift om asbest. Alle virksomheter som skal utføre rivings-, reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt. Dette er med unntak av bl.a. riving, reparasjon og rehabilitering samt prøvetaking. I tillegg er bruk av asbestholdig produkter som var montert eller tatt i bruk før 26.april 2005 i samsvar med tidligere regler unntatt fra forbudet, inntil de når slutten av sin levetid. At materialene fortsatt kan være i bruk, forutsetter att asbestfibrene er bundet i produktet og ikke kan bli frigjort til omgivelsene. Grenseverdi for farlig avfall: Asbest er alltid farlig avfall Mineralull De to vanligste mineralulltypene de siste 30-40 årene er steinull (Rockwool) og glassull (Glava). I 2001 har WHO besluttet at mineralull skal klassifiseres i gruppe 3 (representerer ikke kreftrisiko for mennesker). Arbeid med glassull og steinull kan likevel gi hudirritasjon, derfor anbefales bruk av hansker. Der det er vanskelig å få til god utlufting under arbeidet, anbefales støvavvisende, langermet og løstsittende arbeidstøy og eventuelt P-2-støvmaske, beskyttelsesbriller og lue med skygge. Bruk støvsuger til å fjerne leire og løs isolasjon. Helt ren mineralull kan gjenvinnes, mens mineralull som ikke er ren legges i restavfallsbeholder. Støvsuger brukes, slik at en unngår tørrfeiing av gulv med mineralullfibre på. Mineralull kan gjerne brukes om igjen, dersom den ikke er/har vært fuktig. Fuktig mineralull kan føre til utvikling av muggsopp. Kjemikalier Klor Klor og klorforbindelser har mange anvendelser. De viktigste anvendelsene er til framstilling av PVC, i vannrensing, løsemidler og blekemidler. Klor benyttes dessuten i store kvanta ved bleking av papirmasse og også ved gjenvinning av papir. For nesten alle farmasøytika benyttes klorholdige kjemikalier under produksjonen. Hydroklorfluorkarboner (HKFK/KFK) Produktforskriften angir at det er forbudt å omsette/ etterfylle med ny (ikke brukt/gjenvunnet) HKFK fra og med 1.januar 2010. Utfasing må dermed gjennomføres i løpet av 2009. Det er imidlertid tillatt å etterfylle med brukt eller gjenvunnet HKFK frem til 31.desember 2014. Fra 1.januar 2010 skal reduksjonen på importert HKFK være 100 %. Det er etablert et gebyr- og pantesystem for kjølemedium av typen KFK og HKFK. Både selve kjølemediet og isolasjonen rundt kjøleskap og frysere inneholder KFK, isolasjonen inneholder opptil fem ganger så mye som kjølekretsen. Alle gamle kjøleskap og frysere (med unntak av de riktig gamle, lydløse ammoniakkskapene) inneholder KFK. På fastmonterte anlegg skal det stå et skilt som forklarer hvilken type KFK-gass som er brukt. De aller fleste kjølemidlene i gamle anlegg er leveringspliktige. Det er leveringsplikt for KFK og haloner etter paragraf 12 i KFK-forskriften. Ved sanering må kjølemedie fjernes av kuldeentreprenør og leveres til spesialmottak. Løse enheter (kjøleskap og frysere) fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Unngå tøff behandling som kan føre til lekkasje på kjølekretsen. Fastmonterte anlegg må tappes av en kuldeentreprenør. Kjøleanlegg uten KFK er EE-avfall (se eget avsnitt). Metallrør (som er fri for EE-avfall) leveres som metall til gjenvinning. Neoprencellegummi leveres i egen fraksjon som farlig avfall (se eget avsnitt).
Miljøkartlegging Vedlegg A Skumplast (kjølerom, foldeporter etc) Veggelementer i kjøle- og fryserom samt leddporter kan inneholde isolasjonsskum som er fylt med klorfluorkarboner (KFK). Dette gjelder bl.a. portene til Crawford, men sannsynligvis alle porter produsert før 01.12. 1992. Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Isolasjonsmaterialer Kjøleanlegg Polyklorerte Bifenyler (PCB) PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger fra tidsperioden 1950-1980, eller i bygg som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden, kan det finnes PCB i bl.a. kondensatorer i lysrørarmaturer, isolèrglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Ettersom PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert ved rehabilitering, ombygging eller riving. Sanering av PCB skal utføres av godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om farlig avfall og Forurensningsloven. Styret for Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall har utarbeidet en PCB-veileder i samarbeid med Klif (daværende SFT) (4.utgave revidert mai 2009) og dette dokumentet gir viktig opplysninger over PCB i bygningsmasse og tilknyttet regelverk. Fugemasser Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene fordelt etter bindemiddel. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen PCB ble brukt som mykner i fuger som skulle holde seg elastiske. Slike fuger kan forekomme både inne og ute. PCB kan "vandre" fra fugen til omkringliggende bygningsdeler. Etter utskifting av PCB-holdig fugemasse kan PCB trenge inn i ny fugemasse fra betongen som omga den gamle, derfor kan nyere fugemasse også inneholde PCB. Fjerning av PCB-holdig fugemasse skjer ved utfresing. Dette arbeidet setter strenge krav til sikkerhetstiltak for å verne mannskap, tredjeperson og miljø. Mange forskjellige stoffer har vært i bruk som mykgjørere (i gulvbelegg, fuger o.a.). Tidligere ble PCB brukt som mykgjører. Senere ble klor benyttet (se eget avsnitt). I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere (se eget avsnitt). Isolèrglassruter PCB kan finnes i norske isolèrglassruter produsert fra 1966 til og med 1975 eller utenlandske isolèrglassruter produsert frem til 1980. PCB-holdige isolèrglassruter skal håndteres forskriftsmessig og leveres godkjent mottak. Trerammer og karmer som omslutter PCB-holdige isolerglass er som regel "smittet" fordi PCB "vandrer" til omkringliggende materialer. Treverk fra isolèrglassruter er klassifisert som PCBforurenset avfall, og forbrennes i anlegg som er godkjent for forbrenning av klororganiske forbindelser. Treverk forurenset med PCB må ikke leveres til biobrenselanlegg.
Miljøkartlegging Vedlegg A Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden 1965-1980 inneholder PCB. Det samme gjelder for damplampearmaturer fra perioden 1960-1990. Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer skal være skiftet ut innen 1. januar 2005 evt. med utsettelse til januar 2008, og at siden 2008 er det forbudt å ha i bruk PCB-holdige kondensator i lysarmatur. Det kan ikke utelukkes at kondensatorer fra nevnte tidsrom benyttet i elektriske motorer eller i andre sammenhenger inneholder PCB. Ved fjerning av PCB-holdige armaturer skal armaturene leveres hele til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Maling og lakk I bygninger fra perioden 1960-1975 eller som har blitt rehabilitert eller ombygget i denne perioden kan det finnes PCB i maling. Det understrekes at PCB fra maling kan vandre til utenpåliggende maling, inn i vegg av murpuss/betong og til underliggende gulv. Det kan ha blitt brukt mange ulike typer maling på en vegg, deler av eller i hele rommet. Det er derfor ikke mulig å fastslå om et positivt analyseresultat indikerer PCB i malingen, undeliggende puss, eldre underliggende malinglag, betongtilsetninger eller annet. Videre er det sjelden samme konsentrasjon av PCB flere steder på en vegg selv om samme type maling er benyttet. Det betyr at analyseresultatene ikke fastslår en absoluttverdi for hele rommet, men en veiledende verdi. Murpuss På 1960 og -70 tallet ble til tilsatt PCB i mørteltilsetning og brukt bl.a. i avretting på betong- og tre gulv, puss på fasaden til plasstøpte betongbygg, sårutbedring og reparasjoner i murpuss, under skiferheller på betongtrapper, flissetting og fuging, pussende betongtrapper og bassenger og fontener. Gummilister Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Sum PCB-7 > 50 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 = 0,01 50 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Sum PCB-7 < 0,01 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Lavforurenset material kan ikke disponeres fritt. Ved levering til deponi gjelder følgende: - For deponering av avfallsmaterialer som inert avfall, må nivået ligge mellom 0,01 og 1,0 mg/kg. - For deponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall, må nivået ligge mellom 1,0 og 50 mg/kg. Pentaklorfenol (PCP) Pentaklorfenol er en gruppe meget giftige stoffer som er spesielt farlig for alt liv i vann. Inntak av forgiftet fisk kan føre til kreft hos mennesker. Stoffet brytes langsomt ned og opphopes i organismer. Pentaklorfenol utvikler nye farlige stoffer ved forbrenning (f.eks. dioksiner), og mottas ikke ved forbrenningsanlegg av avfall. Avfall inneholdende pentaklorfenol leveres som egen fraksjon til godkjent mottak.
Miljøkartlegging Vedlegg A Impregnering av trevirke Pentaklorfenol ble i en viss utstrekning bruk til impregnering av trevirke fram til ca. 1980, bl.a. på bord til terrasser og utvendig kledning, stolper, brygger, laftet tømmer. Pentaklorfenol kunne også benyttes til bestrykning av soppbefengt trevirke. Pentaklorfenolen ble løst i fyringsolje, noe som gir en brun overflate på trevirket. Et produkt som het Bernakré ble brukt til rundt 1995 til impregnering av brygger, kaipåler, laftet tømmer og utvendig kledning. Dette ga en stålgrå-brun farge. Levetiden på klorfenolimpregnert trevirke er anslått til 25 år. Alt slikt trevirke legges for seg selv og leveres om én fraksjon på fylling, evt sammen med annet impregnert eller malt trevirke. Treverket skal ikke brennes. Baderomspanel Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til 1992. Slike plater har ofte, men ikke alltid, marmor-imiterte overflater. Platene demonteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1000 mg/kg (ppm) for pentaklorfenol Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif. Polivinylklorid (PVC) PVC benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg, gulvlister, trappeneser mm. og kan inneholde stabilisatorer som kadmium, bly, krom, flammehemmere og mykgjørere. Materialer bestående av PVC utvikler saltsyre ved forbrenning. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Tungmetaller Arsen (Ar) Arsenforbindelser har vært benyttet som pigmenter/fargestoffer i maling, bl.a. gul og grønn. Fargestoffer av arsen har også vært brukt i tapeter. Disse fargestoffene er ikke bestandige, og ved fukt dannes det fort mugg som reagerer med kobberarsenatene. Resultatet er flyktige forbindelser som metylarsin som kan gi opphav til kronisk arsenforgiftning ved lang eksponering. Arsenforbindelser kan være dødelige. Videre ble arsen brukt sammen med kobber og krom til trykkimpregnering av treverk (se kobber krom arsen under). Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Miljøskadelig stoff i produktet Oljebasert Akrylat Ftalater Polysulfid PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Polyuretan Isocyanater, PAH Butyl Klorparaffiner Silikon Osky-bis-fenoksy-arsen Silikonfugemasser for våtrom inneholder ofte oksy-bis-fenoksy-arsen, et giftstoff som skal forhindre alger å gro på silikonen. Slike fugemasser bør, om mulig, plukkes ut og leveres som farlig avfall.
Miljøkartlegging Vedlegg A Takbelegg Plastbaserte takbelegg har til nå vært laget av PVC, som kan inneholde bla. oksybis-fenoksy-arsen. Takbelegget sorteres ut og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Grenseverdi for farlig avfall: 1.000 mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Bly (Pb) Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Anvendelsen av bly er derfor sterkt redusert i de siste årene. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. En av de tidligste kjente bruksområdene av bly er som fargepigment. Flere blymineraler og blysalter har vært benyttet gjennom tidene i blant annet maling, til farging av tekstiler og i kosmetikk. Forskjellige blysalter kan benyttes for å få hvit, svart, gul, rød og oransje farge. De fleste blyfargene har stor dekkevne, men er som alle blysalter giftige. For eksempel er blyhvitt, et basisk blykarbonat, mye anvendt som fargestoff i maling. I dag benyttes bly hovedsakelig til bilbatterier og til skjermig av røntgen og radioaktiv stråling. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i forskrifter i Norge. Blyskjøter Blyskjøter var vanlig i bruk før 1975. Ved sanering av evt. støpejernsrør med blyskjøter må blyskjøtene sorteres ut og fortrinnsvis leveres til gjenvinning. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde stabilisatorer som bl.a. bly. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Batteri Maling (fargepigmenter) Grenseverdi for farlig avfall: 2.500 mg/kg Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Brom (Br) Di-brom-etan, C 2 H 4 Br 2, tilsettes blyholdig bensin. Denne forbindelsen sørger for å fjerne blyet som dannes i motoren ved forbrenning. Behovet for denne forbindelsen avtar imidlertid gradvis fordi flere og fler land forbyr bensin med bly. Andre organobromforbindelser benyttes som pesticider, i brannslukningsapparater og som brannhemmende stoffer i tekstiler og plast. Halogenpærer inneholder dibrommetan. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. De er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. Flere av stoffene har vist seg å ha alvorlige skadevirkninger for miljø og helse. Stoffene er vanskelig å bryte ned, og samler seg opp i både mennesker og natur. Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste. Målsettingen er at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010.
Miljøkartlegging Vedlegg A Neoprencellegummi Cellegummi er isolasjon som hovedsakelig benyttes til rørisolasjon i bygninger og rørgater. Cellegummien innholder bromerte flammehemmere med egenskaper som gjør at cellegummien holder fasongen, gjøres mindre brennbar og ikke trekker inn vann eller smuldrer opp. Fra ca år 2004 fantes det imidlertid alternativer av cellegummi uten bromerte flammehemmere. Bromerte flammehemmere er definert som farlig avfall og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Rør/kabler PVC (polyvinylklorid) benyttes i rør, slanger, folier, kabler, gulvbelegg mm. og kan inneholde flammehemmere. PVC leveres som egen fraksjon til gjenvinning eller til godkjent deponi. Teppegulv Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan inneholde flammehemmere. Dette gjelder både skumplasten på undersiden av teppet og oversiden av teppet. Iht. forskrift om farlig avfall skal heldekkende gulvtepper leveres inn som farlig avfall i egen fraksjon, med mindre det kan dokumenteres at de ikke inneholder flammehemmere. Tekstiler Halogenpærer Grenseverdi: >2500 mg/kg (ppm) av en eller flere av de fem bromerte flammehemmere nevnt i vedlegg 3 i forskrift om farlig avfall. Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Kadmium (Cd) De fleste kadmiumforbindelser er akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. En av hovedgrunnene er den kjemiske likheten med det essensielle grunnstoffet sink. Svært høye konsentrasjoner kan gi nedsatt reproduksjonsevne og fosterskader. Kadmium mistenkes også for å være kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kadmium er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bortsett fra som fargepigment var anvendelsen av kadmium ganske begrenset fram til midten av 1900- tallet, men fra ca 1950-årene fikk metallet og dens forbindelser flere nye anvendelser. Metaller ble mye benyttet som korrosjonsbeskyttende belegg på jern og stål. Kadmiumforbindelser kan også benyttes til å stabilisere plast, samt i fosfor i bilderør i fjernsynsapparater. Legert med sølv danner kadmium et loddemetall som pga lavt smeltepunkt er godt egnet til å sammenføye rør og elektriske komponenter. Kadmiumbaserte loddinger må behandles med forsiktighet for å hindre forgiftning. For eksempel må man unngå å drikke vann fra rør hvor kadmiumholdig loddemetall har vært benyttet, da noe av det giftige metallet vil lekke ut i vannet. Batterier Grenseverdier: Vurderingskriterier mht til karakterisering og disponering av Kadmium-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier fastsatt av Klif Farlig avfall (spesialavfall) Cd > 2500 mg/kg + Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Cd = 1,5 2500 mg/kg + Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) Cd < 1,5 mg/kg + + mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million).
Miljøkartlegging Vedlegg A Kadmiumsulfid Kadmiumforbindelser ble produsert som fargepigment, hovedsakelig gul kadmiumsulfid. Maling Kadmium i maling forekommer som regel i lave konsentrasjoner (< 3 mg/kg) og er først og fremst et problem ved disponeringen av rivemassene, se avsnitt nedenfor om håndtering av Cd-holdig avfall. Evt. spann/bokser med uherdet maling, lim eller lakk skal før riving leveres til godkjent avfallsmottak. I flg. Klif skal all maling som ikke har herdet, leveres som farlig avfall. For å redusere volumet kan flere halvtomme spann samles opp i ett, men forskjellige typer maling må ikke blandes (f.eks. ikke acrylmaling i oljemaling). Spesielt eldre maling inneholder en rekke tvilsomme stoffer: Bly, Kadmium, Kobber, Krom, Kvikksølv, Nikkel, Tinnorganiske stoffer og Mykgjørere. Nikkel-kadmium (NiCd) NiCd batterier kan finnes i nød-/ledelys, brann- og alarmsentraler. Installasjoner som inneholder NiCd demonteres og leveres separat til mottak for farlig avfall evt. mottak for EE-avfall. Kobber-Krom-Arsen (CCA) Trykkimpregnert trevirke Det har lenge blitt brukt store mengder arsenikk til trykkimpregnering av tre mot forråtnelse og soppdannelse. I dag er denne bruken ikke tillatt; i stedet trykkimpregneres tre med kopperforbindelser som gir opphav til den kjente grønne fargen på slikt trevirke. Selv om undersøkelser viste at arsen ble vasket ut og dermed forhøyet arsenkonsentrasjoner i områder nær tømmer behandlet på denne måten, er hovedproblemet bruk av dette trevirket til oppvarming. Asken inneholder store mengder arsen og fatale ulykker har funnet sted hvor buskap eller mennesker har fått i seg slik aske. Etter 2002 blir treverket impregnert med kobber alene. Trykkimpregnerte materialer med CCA skal ikke brennes på bygg- eller anleggsplass. Materialene skal leveres på godkjent avfallsanlegg i egne fraksjon. Krom I naturen foreligger krom stort sett som tre- og seksverdig. Krom danner lett forbindelser med andre stoffer. Kromforbindelser er tungt nedbrytbare og kan i varierende grad bioakkumuleres i organismer. Enkelte forbindelser kan være meget giftige for vannlevende organismer. Spesielt heksavalent krom (kromvi) er kreftfremkallende og allergifremkallende. Grenseverdi: Krom III 25.000 mg/kg (ppm) / Krom VI 1.000 mg/kg (ppm) CCA impregnert trevirke er alltid farlig avfall Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009).
Miljøkartlegging Vedlegg A Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet. Kvikksølv har evne til å oppkonsentreres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene skal reduseres vesentlig, senest innen 2010, og kvikksølv er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser har vært benyttet bl.a. i elektriske kontakter og batterier, i utstyr og instrumenter som barometer, termometer, luftpumper, UV-lamper o.a. Lysstoffrør og sparepærer Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølv og skal ved demontering leveres til returordning for elektrisk og elektronisk avfall. Det er viktig at lysstoffrør ikke knuses ved demontering. Vippebryter Vannlås/sluk I de arealene hvor det er / har vært lokaler til kjemiundervisning på skoler kan knuste termometer med kvikksølv være skylt ut via vannlås/sluk. Vannlåser og sluk er ikke prøvetatt, men det tas forbehold om at det kan forekomme kvikksølv. Alle vannlåser/sluk (foruten sluk til dusj) som skal rives må tømmes og rengjøres. Firmaet som skal utføre jobben må dokumentere at de har tidligere erfaringer med tømming og rengjøring av vannlåser/sluk mhp. kvikksølv. Tømmingen og rengjøring bør foregå etter SFTs prosedyrer: Tømming av vannlås: a) Plassér en oppsamlingsbeholder under vannlåsen, for eksempel en litersbøtte. b) Åpne låsen forsiktig og bruk gummihansker. Det er ofte uunngåelig å få vann og slam på hendene. c) Tøm ut resterende innhold fra vannlåsen. Bruk gjerne en oppvaskbørste for å ta bort løstsittende slam i vannlåsen og tilsluttede rør. Samle opp alt slam og løst materiale. Hvis det er metallisk kvikksølv i det som tas ut av vannlåsen, vil man sjelden se dette. Innholdet i vannlåsen skal behandles som kvikksølvforurenset avfall. Vask vannlåsen grundig. d) Åpne vannkranen forsiktig for å få med eventuelt slam. e) Montér vannlåsen igjen. Ved behov byttes ødelagte eller dårlige pakninger. f) Tøm innholdet i en uknuselig beholder med tett lokk, for eksempel en plastbeholder. Merk beholderen slik at det tydelig vises at det er kvikksølvholdig avfall. g) Merk vannlåsen slik at det framgår når denne er tømt og av hvem. h) Avfallet fra vannlåsene skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Tømming av gulvsluk: a) Åpne gulvsluket, tøm ut vannet i sluket med en kopp eventuelt en svamp. Bruk gummihansker. En svamp eller børste kan benyttes for å fjerne løstsittende materiale. I blant er bunnen av sluket dekket med en mer eller mindre porøs skorpe. Denne skorpen skal løsnes og samles opp. Vær oppmerksom på at det kan ligge glass på bunnen. b) Ofte er det vanskelig å få med seg siste rest av slam. Hvis det oppdages metallisk kvikksølv, kan det være nødvendig å benytte en sprøyte for å få fjernet dette. c) For å få med siste rest av vann bør det etterfylles med litt vann som samles opp sammen med slammet. d) Merk sluket slik at det framgår når dette er tømt og av hvem. e) Avfallet fra sluket skal leveres til godkjent mottak eller innsamler. Den som utfører arbeidet må bruke nødvendig verneutstyr. Dette omfatter: Beskyttelsesdress Gummihansker Åndedrettsvern der det er fare for aerosoldannelse
Miljøkartlegging Vedlegg A Saneringsarbeidet innebærer også at man kommer i kontakt med avløpsvann slik at det må tas de nødvendige hensyn i forhold til smittefare. Grenseverdi: 1.000 mg/kg (ppm) Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Andre forbindelser/forekomster Ftalater I dag er det hovedsakelig de såkalte ftalatene som brukes som mykgjørere. Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige, noen er også klassifisert som miljøskadelige. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Ftalat komponent DEHP står oppført på myndighetenes prioritetsliste. Et generelt forbud mot DEHP i forbrukerprodukter vurderes av Miljøverndepartementet. DEHP og flere andre komponenter er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Det skal gis instruks om dette før riving. Gulvbelegg leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra Klif. Grenseverdi for farlig avfall: >5000 mg/kg (ppm) for DEHP og DBP >2500 mg/kg (ppm) for BBP Norsas: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall, utgave 2009 Polysykliske aromatiske Hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser. Noen av disse er giftige, arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Norske miljøvernmyndigheter har vedtatt en målsetning om at utslippene av PAH skal reduseres vesentlig innen 2010. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Det er viktig at nødvendige forholdsregler tas for personer som skal utføre saneringen ved evt. riving, samt ved disponering av rivemassene. Massene må leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Takpapp All takpapp antas å inneholde PAH-fraksjoner, og er å betrakte som miljøfarlig avfall. Kravet ved riving er at belegget skal sorteres ut som separat fraksjon og leveres til kontrollert deponering ved godkjent avfallsmottak. Rørisolasjon og bygningsplater av sort kork Tidligere ble kork innsatt med tjære og brukt som rørisolasjon. Korken er tydelig sortfarget og det sitter gjerne pappkledning utenpå som beskyttelse. Pappkledning Sort pappkledning ble tidligere brukt rundt rørisolasjon, inne i vegger og på tak. Pipestein Sot på innsiden av piper inneholder PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) som er klassifisert som farlig avfall. Eventuell tegl og betong som har vært i kontakt med pipeløpet og inneholder PAH. Stoffet er klassifisert, og skal behandles som, forurenset masse dersom innholdet
Miljøkartlegging Vedlegg A av PAH overstiger 2 mg/kg, ref SFT normverdi for mest følsom arealbruk (Klif veileder TA- 2553/2009). Asfalt, sotrester med mer Grenseverdi for farlig avfall: 2.500 mg/kg (ppm) for sum PAH 16 Benso(a)pyren alene er på 100 mg/kg (ppm) Grenseverdi baseres på SFT sin nye veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurderinger og tilstandsklasser for jord. - For disponering av avfallsmaterialer som inert avfall må nivået ligge mellom 2,0 20 mg/kg for PAH 16 og mellom 0,1-2,0 mg/kg for Benso(a)pyren. - For disponering av avfallsmaterialer som ordinært avfall må nivået ligge mellom 20 2500 mg/kg for PAH 16 og mellom 2,0-100 mg/kg for Benso(a)pyren. Olje Fugemasse Figuren nedenfor viser inndeling av fugemassene etter bindemiddelet de er basert på. Type fugemasse Oljebasert Akrylat Polysulfid Polyuretan Butyl Silikon Miljøskadelig stoff i produktet Ftalater PCB, blydioksid, dibutylftalat, klorparaffiner Isocyanater, PAH Klorparaffiner Osky-bis-fenoksy-arsen Polyuretanbaserte tjæreholdige fugemasser er olje- og drivstoffbestandige og brukes derfor i betongkonstruksjoner hvor bensin, olje eller dieselsøl forekommer, for eksempel i fuger i bruer, bilverksteder og flyplasser. Samme type fugemasse benyttes rundt oljeutskillere og renseanlegg for oljeprodukter. Fugemassene skal skjæres ut av konstruksjonen, samles opp og innleveres som farlig avfall. Oljesøl Evt. overflater med oljesøl som avdekkes ved riving skal rengjøres før videre riving. Oljesøl gjelder til dels også veggflater, men i mindre grad enn gulv/dekker. Deretter tas det nye prøver for å se hvor dypt oljen har trukket ned i betonggulvet. Erfaringsmessig vil betong i områder hvor det kun har vært tilfeldige oljespill bare være påvirket i noen cm dybde, mens det i betong som stadig er påvirket av olje kan påvirke hele dybden. Maling Grenseverdi: 25.000 mg/kg (grenseverdien gjelder både for alifater C5-C10, C10-C12 og C12-C35). Grenseverdi for arsen baseres på Klif veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009). Radioaktive forbindelser Brannvarslere/ røykdetektorer Det er to typer røykdetektorer; ioniske og optiske. I de ioniske røykdetektorene er det radioaktive forbindelser, og disse må håndteres som farlig avfall. I optiske røykdetektorer er det ikke radioaktive forbindelser, men disse regnes likevel som elektronisk avfall og må derfor leveres inn
Miljøkartlegging Vedlegg A til godkjent mottak evt. som retur til leverandør (det er betalt miljøavgift og leverandøren har plikt til å ta imot kasserte røykdetektorer). Det er mange ulike røykdetektorer, og det kreves inngående kjennskap til de ulike for å kunne se på avstand om de er ioniske eller optiske. Ved åpning av ioniske røykdetektorer sees imidlertid et gult merke med symbolet for radioaktivitet. Riveentreprenøren må være oppmerksom på dette ved riving og sortere ut røykdetektorer og levere disse til godkjent mottak.
Miljøkartlegging Vedlegg A Elektrisk og elektronisk avfall Elektrisk og elektronisk avfall kan inneholde miljøskadelige stoffer og skal ved riving eller utskifting demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Elektronisk avfall kan være kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, elektriske apparater etc. EE-produkter og EE-avfall deles inn i følgende grupper og undergrupper: Produktgruppe Beskrivelse 1 Store husholdningsapparater A Kuldemøbler B Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2 Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykjern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3 Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr A B Datamonitorer Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PCer, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4 Lyd- og bildeutstyr A Fjernsynsapparater B Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 5 Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art. 6 Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art. 7 Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art. 8 Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art. 9 Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende 10 Overvåknings- og kontrollinstrumenter A Røykvarslere B Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Som andre overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes, termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art. 11 Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter. 12 Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art. 13 Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art. 14 Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art Alt elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving eller utskifting leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall eventuelt direkte til skraphandler dersom det er rent metall. Ledninger og kabler sorteres ut for levering direkte til skraphandler som sørger for gjenvinning av disse.
Miljøkartlegging Vedlegg A Grenser for farlig avfall Grenser for farlig avfall er tatt fra Klif sin veileder Helsebaserte tilstandsklasse for forurenset grunn. Stoff Konsentrasjon (mg/kg) Arsen 1 000 Bly 2 500 Kadmium 1 000 Kvikksølv 1 000 Kobber 25 000 Sink 25 000 Krom (III) 25 000 Krom (VI) 1 000 Nikkel 2 500 Cyanid 1 000 Sum PCB-7 50 Sum PAH16 2 500 Benzo(a)pyren 100 Alifatiske hydrokarboner C5-C10 20 000 Alifatiske hydrokarboner C10-C12 20 000 Alifatiske hydrokarboner C12-C35 20 000
Miljøkartlegging Vedlegg B Vedlegg B Fotodokumentasjon Foto1. Bilde av Dalgård ishall. Bildet er tatt fra sør. Det er ikke påvist PCB eller tungmetaller i utvendig maling på tilbygg (DPR8). Leddporter inneholder HKFK/KFK-holdig skumplast. Foto2. Bilde av Dalgård ishall. Bildet er tatt fra vest. Takpapp inneholder PAH. Foto 3. Bilde av Dalgård ishall. Bildet er tatt fra nord. Isolerglassvindu håndteres i henhold til produksjonsår. Foto 4. Teknisk rom. Blokker for motorene skal håndteres som farlig avfall (DPR1), også omliggende gulv som har synlig oljesøl skal håndteres som farlig avfall. Vegger (DPR2) og øvrige gulv er funnet til å være fri for PCB og tungmetaller. Cellegummi, samt materialer av EPS og XPS, håndteres som bromholdig avfall.
Miljøkartlegging Vedlegg B Foto 5. Bilde som viser kaféen i tilbygget. Foto 6. Bildet av det ene lageret i tilbygget. Foto 7. Treverk på gulv antas å bestå av impregnert trevirke. Malt trevirke leveres til mottak som behandlet trevirke (ikke farlig avfall). Gulvbelegg i ishallen antas å være av vinyl, vinylbelegg leveres til godkjent mottak som ftalatholdig avfall. Betong fra selve ishallen (DPR7) er funnet til å være fri for PCB. Foto 8. Bilde tatt fra tribunen. Tribune og garderober ble bygget i 2008.
Miljøkartlegging Vedlegg B Foto 9. Det er ikke påvist asbest i skjøtene på ventilasjonskanalene (DPR6). Foto 10. Alt av elektrisk utstyr, deriblant varmtvannsberedere, ledninger, armaturer osv., skal leveres inne hele som EE-avfall. Ventilasjonsutstyr kan inneholde KFK-gasser. Tapping av kjølemedium og andre væsker må utføres av autoriserte entreprenører. Foto 11. Bilde av trafo. Det er ikke påvist PCB eller tungmetaller i utvendig maling og puss (DPR9 og DPR10). Trafoen er ikke befart innvendig. Foto 12. Bilde av teknisk rom i klubbhuset. Elektrisk utstyr leveres inne hele som EE-avfall. Cellegummi håndteres som bromholdig avfall.
Miljøkartlegging Vedlegg C Vedlegg C Oversikt over prøvetaking og resultater For å avdekke eventuelle forekomster av PCB (polyklorerte bifenyler), tungmetaller og olje i bygningsmassen er ut utvalgt av bygningsmaterialer analysert. I tilegg er skjøt på ventilasjonskanal i ishallen analysert med hensyn på asbest. Analyse med hensyn på asbest er utført av analyselaboratoriet Eurofins, mens PCB-, olje- og tungmetallanalysene er utført av ALS. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg E og F. Tabell 1. Oversikt over prøver og analyseresultater. Resultat, (mg/kg) Prøve nr. Beskrivelse av prøve og plassering As Pb Cd Cu Cr Hg Ni Zn PCB Olje Asbest DPR1 Blokk for motor, malt betong. Oljelukt. 35000 DPR3 Hvitmalt vegg. <3 4,9 <0,1 19,2 27,5 <1 20,9 29 <0,01 DPR4 Grønn over hvitmalt betonggulv. 4,59 7,8 0,2 43,5 27,1 <1 18,5 91,6 <0,01 DPR6 Skjøt ventilasjon. Ikke asbest DPR7 Betong ishall (ren betong). <0,01 DPR8 Utvendig maling/puss ishall. Grønnlig maling. <3 2,4 <0,1 12,2 20,8 <1 18,6 26,9 <0,01 DPR9 Hvit/gråmaling trafo. <3 6,1 <0,1 16,5 22,4 <1 21,2 39,9 <0,1 DPR10 Svart maling trafo (tak). <1 Normverdi 8 60 1,5 100 50 1 60 200 0,01 100 Tilstandsklasse 1 <8 <60 <1,5 <100 <50 <1 <60 <200 <0,01 <100 Tilstandsklasse 2 <20 <100 <10 <200 <200 <2 <135 <500 <0,5 <300 Grenseverdier hentet fra publikasjon TA-2553/2009 fra Klima- og Tilstandsklasse 3 <50 <300 <15 <1000 <500 <4 <200 <1000 <1 <600 forurensningsdirektoratet (Klif), "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" Tilstandsklasse 4 <600 <700 <30 <8500 <2800 <10 <1200 <5000 <5 <2000 Tilstandsklasse 5 <1000 <2500 <1000 <25000 <25000 <1000 <2500 <25000 <50 <20000 "Farlig avfall" >1000 >2500 >1000 >25000 >25000 >1000 >2500 >25000 >50 >20000
Miljøkartlegging Vedlegg D Vedlegg D Plantegning DPR7 DPR1 DPR8 DPR3 DPR4 DPR6 Figur 1 Plantegning for Dalgård ishall. Det er ikke påvist tungmetaller i analyserte prøver av betong/leca (DPR3, DPR4, DPR7 og DRP8). Blokker på teknisk rom (DRP1) inneholder nivå av olje som tilvarer farlig avfall. Det er ikke påvist asbest i ventilasjonsskjøtene (DRP6).
Miljøkartlegging Vedlegg D DPR10 DPR9 Figur 2 Kart som viser Dalgård ishall, klubbhus og trafo. Det er ikke påvist PCB eller tungmetaller i betong fra trafoen (DRP9 og DPR10).