Bachelor i byggeledelse Studieplan (utkast pr. 08.11.12)
INNLEDNING I juni d.å. la Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp sentrale utfordringer for byggebransjen i de nærmeste årene. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet meir energieffektive bygg med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap Stortingsmeldingen fokuserer på at bransjen må utvikle mer bærekraftige bygg og mer kostnadseffektive byggeprosesser som gir bedre kvalitet på de ferdige bygg. Bachelorutdanning i Byggeledelse tar utgangspunkt i disse utfordringene, og legger vekt på å gi studentene en grunnleggende forståelse for teknologiske utfordringer knyttet til bygg og byggeprosesser kombinert med økonomi- og ledelsesfag. Dette vil gi studenten en kompetanse som gjør han/ henne til en attraktiv aktør i en byggeprosess hvor man kan inneha lederoppgaver på ulike nivåer. STUDIETS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Studieprogrammet er et treårig heltidsstudium (180studiepoeng) i 1. syklus. Etter bestått studium tildeles kandidaten graden Bachelor i byggeledelse. Studiet er organisert som en fleksibel deltidsutdanning over 4 år. Dette innebærer en forventet arbeidsinnsats på rundt 25-30 timer pr uke i undervisningsperioden. Studiet kvalifiserer til opptak ved ordinære masterutdanninger, inkludert HiGs Master in Sustainable Manufacturing. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Etter gjennomført studium skal studentene ha en grunnleggende forståelse for hva det innebærer å gjennomføre byggeprosesser og hvilke aktører som inngår samt deres ansvar. Det legges vekt på hvordan man kan gjennomføre bærekraftige byggeprosesser ved å ta både økonomiske-, sosiale- og miljømessige perspektiver ved planlegging og utførelse. KUNNSKAP Etter endt utdanning skal studenten ha kunnskap om De grunnleggende byggtekniske problemstillinger og hvordan disse kan løses Gjennomføring av byggeprosesser, hvilke aktører som inngår og deres roller Bærekraft som begrep og den betydning det har for byggebransjen Forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet Fagets historikk Side 2 av 6
Lederrollen Innovasjon og betydningen dette har for utvikling av bransjen Grunnleggende økonomiske forhold i en bedrift De forvaltningsmessige sider av byggesak FERDIGHETER Etter endt utdanning skal studentene ha ferdigheter innen Planlegging og organisering av byggeprosjekter Vurdering av byggeprosjektenes innvirkning på miljø og samfunn Bruk av metoder for å karakterisere byggverk egenskaper mht bærekraft Saksbehandling av byggesøknader Skriftlig og muntlig kommunikasjon GRUNNLEGGENDE KOMPETANSE Etter endt utdanning skal studentene ha kompetanse innen Bruk av ulike kilder til egen kunnskapsutvikling Akademisk redelighet Planlegge og gjennomføre prosjekter For studenter med fordypning mot entreprenør- og leverandørindustrien vil man etter fullført studium i tillegg ha ervervet seg kunnskap til å lede byggeprosjekter og fungere som mellomledere i bedriften. Studenter med fordypning innen offentlig byggesak skal ha ervervet seg ferdigheter i offentlig byggesaksbehandling i tillegg til kunnskap om bærekraft. Studenter med fordypning innen bygningsmodellering (BIM) skal ha ervervet seg kunnskap og ferdigheter i bruk av BIM som verktøy for å skape mer effektive byggeprosesser. MÅLGRUPPE Utdanningen retter seg mot personer som tenker seg å arbeide med ledelse av - eller i tilknytning til byggeprosjekter. Dette kan være på flere områder, både hos byggherrer, entreprenører og rådgivere. Felles er at man på ulike nivåer kan ha ansvar for gjennomføringen av hele, eller deler byggeprosjekter, og at man må ha kunnskap om lovverk, prosesser, grunnleggende byggteknikk, økonomi og ledelse. Studiet retter seg primært mot mennesker som allerede er i en yrkessituasjon og som mangler en formell bachelorutdanning, men av ulike årsaker ikke ønsker en ingeniørutdanning i ht forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Dette kan dreie seg om utøvende med fagbrev innen byggfag, administrative mellomledere med ansvar for byggforvaltning både i privat og offentlig sektor, ulike typer saksbehandlere innen offentlige etater og personer som innehar rollen som ansvarlig søkere. Side 3 av 6
Sammenlignet med ingeniørutdanning (i ht forskrift om rammeplan) vil bachelorutdanningen i byggeledelse ha større fokus på samfunnsvitenskapelige emner som f.eks. økonomi, ledelse og kommunikasjon, og dermed ikke gi den samme naturvitenskaplige fordypningen som ingeniørutdanningen. Utdanningen følger således ikke den nevnte rammeplan, og gir dermed ikke rett til tittel som høgskoleingeniør. Studiet er tilrettelagt for studenter som vil kombinere studier med jobb, og normert studietid er 4 år Det vil imidlertid være mulig å tilrettelegge det på fortere tid dersom enkeltstudenter har behov for det. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptakskrav er generell studiekompetanse/ realkompetanse. STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Studiet består av grunnleggende byggteknologiske emner og samfunnsfagmessige emner innen områdene økonomi, ledelse, kommunikasjon og rettslære. Samfunnsfagene bygger på et teknologisk perspektiv, og bidrar til at studenten ser teknologien i et større perspektiv. Videre gis det en innføring i matematikk som redskap, uten at dette utgjør en stor del av studiet. Faginnholdet bygger opp under den kompetansen som er nødvendig for å lede byggeprosesser på ulike nivåer. Det legges opp til at studentene kan velge ulik faglig fordypning basert på om man ønsker å arbeide med ledelse av byggeprosjekter hos utførende entreprenører, mer generell prosjektledelse hos større byggherrer eller offentlige forvaltningsoppgaver knyttet til byggesaker. I tabellene under fremkommer dette ved at studenter som velger å arbeide med ledelse av byggeprosjekter hos utførende entreprenører følger planen som angitt uten å ta hensyn til emner markert med rødt. I «Tabell 1: Fordypning Byggesak» angis med rødt hvilke emner som kan innpasses med studieprogrammet Byggesakskolen. Tilsvarende vises i «Tabell 2: Fordypning BIM» hvilke emner som kan innpasses ved studieprogrammet Bygningsinformasjonsmodellering. Studentene får i første studieår en innføring i byggfaget, sammen med en innføring i matematikk som verktøy. Andre studieår omfatter ledelsesemner, økonomi og geografiske informasjonssystemer. Dette er emner som vil være viktige redskapsfag på bygge- og anleggsplasser. I tredje studieår fokuseres det på ledelse og økonomi, mens siste året fokuserer mer på bærekraftsbegrepet generelt. Side 4 av 6
Studiet inneholder følgende emner: 1 BYG1261Byg g-teknikk 2 BYG2211 Byggeprosjektet 3 SMF1212 Prosjektledelse 4 SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelig metode 5 BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming 6 Effektiv byggeprosess 7 BYG1341 Tilstandsanalyse i bygninger 8 TØL3991 Bacheloroppgave REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk BYG1101 Universell utforming SMF1042 Økonomistyring GEO1271 Geografisk datafangst 1 SMF3011F Endringsledelse SMF2111 Investering og finansiering Bærekraftig bygging SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss Geo1121 GIS Intro Tabell 1: Fordypning Byggesak 1 BYG1261Byg g-teknikk 2 BYG2211 Byggeprosjektet 3 SMF1212 Prosjektledelse 4 SMF1181 Kvalitetsledelse med vitenskapelig metode 5 BYG1091 Byggeskikk, estetikk og stedsforming 6 Effektiv byggeprosess 7 BYG1341 Tilstandsanalyse i bygninger 8 TØL3991 Bacheloroppgave REA1131 Grunnleggende matematikk og statistikk BYG1101 Universell utforming SMF1042 Økonomistyring GEO1271 Geografisk datafangst 1 SMF3011F Endringsledelse SMF2111 Investering og finansiering Bærekraftig bygging SMF2051 Ledelse med arbeidslivsjuss Geo1121 GIS Intro Tabell 2: Fordypning BIM Studentene kan søke om å få innpasset andre enkeltemner enn vist i tabellene over dersom det gir samme fagprofil. TEKNISKE FORUTSETNINGER For å kunne gjennomføre utdanningen, må studentene ha tilgjengelig datamaskin med lydkort og tilkobling til internett samt headset med mikrofon. Studenten må videre ha nødvendige rettigheter på datamaskinen må kunne laste ned programfiler uten at eventuell brannmur hindrer dette. FLEKSIBEL UTDANNING Studieprogrammet er organisert «fleksibelt». Dette innebærer at det vil være mulig å gjennomføre studiet uten å måtte følge forelesninger på campus. De enkelte emner vil ha ulik Side 5 av 6
pedagogisk tilnærming til hvordan de er tilrettelagt for studenter, men generelt kan opplegget beskrives som følger: Læringsmateriell distribuert gjennom læringsplattform Opptak av viktige forelesninger som distribueres gjennom læringsplattformen i ettertid Forhåndsinnspilte forelesninger Veiledning enten asynkront i læringsplattformen eller synkront ved webkonferanseverktøy Det er viktig å påpeke at en slik læringsform er krevende for studentene, og betinger en realistisk arbeidsplan og selvdisiplin. SENSORORDNING Alle eksamener har 1-2 interne sensorer eller kombinasjon av intern/ ekstern sensor. Bacheloroppgaven sensureres alltid av ekstern sensor i tillegg til intern sensor. INTERNASJONALISERING For studenter som ønsker å erstatte deler av studietilbudet med et opphold ved universiteter i utlandet, vil det bli lagt til rette for dette i femte semester. Side 6 av 6