Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Like dokumenter
Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

HØYLANDET KOMMUNE Næring og miljø

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET.

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

Overordna retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL tiltaksstrategi

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

jordbruket

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal

Miljøtiltak i landbruket

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune


RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2018

Miljøplan. Grendemøter 2013

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

SMIL. og litt drenering. S-T Bondelag Anne Grete Rostad Ivar Stokkan Fylkesmannen i Trøndelag

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2019

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

SMIL tiltaksstrategi For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

NMSK strategi

SMIL tiltaksstrategi

Tildeling og forvaltning av kommunenes midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017

Rødøy kommune Teknisk etat Denne tiltaksstrategi er utarbeidet i rullering av forrige utgave ved Teknisk etat, Rødøy kommune.

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Midtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

Transkript:

2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket Steinkjer kommune. Retningslinjer for prioritering, 11.11.2013

INNHOLDSFORTEGNELSE Generelle prioriteringer og presiseringer... 3 Søknad og søknadsfrist... 4 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter... 5 Kulturlandskapstiltak... 6 A) Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark... 6 B) Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer... 7 C) Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet... 8 D) Ta vare på freda og verneverdige bygninger... 10 Forurensningstiltak... 11 A) Hydrotekniske anlegg... 11 B) Særskilte bygningsmessige tiltak... 12 C) Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer... 14 D) Økologiske rensetiltak... 15 E) Miljøplantinger... 16 Prioritering.16 2

Generelle prioriteringer og presiseringer Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket, 1, 2 og 3 angir mål og avgrensinger for bruken av virkemidlene. Innenfor disse rammene kan kommunen foreta prioriteringer. Steinkjer kommune vil først prioritere søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter den generelle forskriften om produksjonstilskudd. Andre søkere vil også komme i betraktning når spesielle miljøverdier eller hensynet til allmennheten tilsier dette. Aktuelle søkere er: Foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom. Enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til å gjennomføre av aktuelle prosjekt/tiltak Alle som søker om tilskudd skal være registrert i Enhetsregistret. Unntatt fra dette er eiere av landbrukseiendom som ikke har et registrert jordbruksforetak. Disse kan benytte fødselsnummer. Tiltak for å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes ikke av denne ordningen med mindre det dreier seg om kulturminner knytta til jordbruksdrift, og når slike tiltak vil bidra til gode helhetsløsninger for kulturlandskapet. Det kreves at søkeren overholder aktuelle lover og forskrifter. Tiltak som er i strid med planer eller planvedtak etter plan- og bygningsloven kan ikke gis tilskudd. Det kan gis tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer i områder vernet etter naturmangfoldloven og/ eller kulturminneloven når vernebestemmelsene forutsetter skjøtsel ved aktivt landbruk. For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med regional kulturminneforvaltning. For områder som er vernet etter naturmangfoldloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeling. Tilsvarende gjelder i områder hvor det foreligger verneforslag eller hvor det er igangsatt arbeid med vern etter kulturminneloven eller naturmangfoldloven. Ved innvilgning av tilskudd til tiltak eller prosjekter kan kommunen stille vilkår som gjelder inntil 10 år fra tilskudd er utbetalt. Tilskuddsberettiget arbeid må ikke påbegynnes før plan, tegninger m.v. er godkjent og søknaden avgjort av innvilgingsmyndigheten. Videre må det, for freda kulturminner (inkludert freda bygninger), være gitt nødvendige tillatelser fra den regionale kulturminneforvaltningen (jfr. kulturminneloven). Tiltak på ikke-freda kulturminner bør vurderes i samråd med kulturminneforvaltningen. Kostnader til planlegging kan tas med i kostnadsoverslaget. Dersom slike kostnader utgjør mer enn 5 % av tilskuddsgrunnlaget må de kunne dokumenteres. 3

Vurdering av naturmangfoldlovens 8 12 skal gjennomføres som en del av saksvurderingen, jf. 7 i naturmangfoldloven. Enkeltvedtaket som gjøres i saken skal inneholde en begrunnelse på hvordan 8-12 er ivaretatt. Tiltaket må være i samsvar med de prioriteringer som er satt i forbindelse med gjennomføringen av vannforskriften. Det henvises i denne sammenheng til www.gint.no samt www.vannportalen.no hvor noe av relevant informasjon er tilgjengelig. Søknad og søknadsfrist Søknadsfrist er 1. mars 2013 Søknaden sendes kommunen Det skal nyttes særskilt søknadsskjema Søknader vil bli behandlet i samsvar med gjeldende retningslinjer Den som forplikter foretaket skal skrive under søknaden Det gis ikke tilskudd til tiltak som er påbegynt eller utført Søknaden skal inneholde 1. Beskrivelse av tiltak/ prosjekt Formål med tiltaket Planer: tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m. Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. Mva skal framgå av oppsettet Oversikts- og detaljkart som viser landbrukseiendommens beliggenhet Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementene det søkes tilskudd for 2. Områdets status i kommuneplanen 3. Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven 4. Skriftlige avtaler fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendommen) 5. Avtale om gjennomføring av fellestiltak 6. Miljøplan trinn 2 Se ellers rettledningen for utfylling av søknad på baksiden av søknadsskjemaet. 4

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter dekker formålene til de tidligere ordningene med områdetiltak og planlegging av fellestiltak. Formålet med ordningen er å legge forholdene til rette for større helhetlige prosjekter som leder fram til konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak. Fellestiltak gjennomføres av flere grunneiere/søkere i fellesskap, med gjensidige forpliktelser. Det skal foreligge skriftlig avtale med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Områdetiltak handler om planleggin g og lokalt mobiliseringsarbeid Det skal være knyttet til landskap og miljø i lokalsamfunnet Det skal være et geografisk avgrenset område (grend, dalside, nedslagsfelt, vassdrag) Det skal være i områder der det drives landbruksdrift Det skal bidra til å få til helhetlig miljøsatsing og landskapsutvikling i prosjektområdet Prosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av konkrete tiltak i området FMLA rapport 4/00 (Veileder for søknad på tilskudd til områdetiltak i 2000) vil være retningsgivende. Tiltak som innebærer oppfølging av et områdetiltak eller fellestiltak prioriteres høyt i Steinkjer kommune. Tilskudd Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. Bygging av kavlbru ved opprustning av Giltmarkveien i Kvam 5

Kulturlandskapstiltak Området omfatter tiltak som ivaretar natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapet. Ordningen omfatter A) Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark B) Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer C) Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet D) Ta vare på freda og verneverdige bygninger De enkelte tiltakene er nærmere beskrevet på de påfølgende sidene. A) Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark Det kan søkes på tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent eller særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres. Det kan søkes på tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskapet. Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Objekter som kommer inn under tema biologisk mangfold er for eksempel vegetasjonssoner, damanlegg, bekk og bekkefar, våtmarksområder m.m. Gammel kulturmark defineres som areal med vegetasjon som er utformet ved slått, beiting, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang Kulturlandskap på Toldnes Foto: Liv Janne Toldnes periode, ofte uten tilførsel av handels- og blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som ellers er i området. Objekter som kommer inn under gammel kulturmark kan være urterik slåtteng, lynghei, gamle beitemarker, strandeng mm. Følgende vilkår ligger til grunn for tildeling av midler Det skal ikke brukes kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene Oppslag av trær og busker som ikke holdes nede av dyra skal ryddes manuelt Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter skal være i samsvar med forskrift for AK-tilskudd Det skal tas vare på gamle trær og einer 6

Området skal i minst 10 år etter engangstiltaket er gjennomført, framtre som beitemark/ Tilskudd slåttemark Biologisk mangfold gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. Tilskudd til inngjerding av gammel kulturmark gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag, og rydding av gammel kulturmark inntil 70 % tilskudd. Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lågt prioritert, og føre til redusert tilskuddprosent. B) Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer Det kan søkes på tiltak som skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer. Tiltak kan være vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er en del av landbrukets kulturlandskap. Eksempler på kulturminner Boplasser, hustufter, ruiner Gravhauger, helleristninger, offersteder, bygdeborger Steingjerder, terrasseringer, fløtedammer, elveforbygninger Gamle stier, veier, bruer, klopper, vad Jakt/fiske og fangstinnretninger, jernvinner, kull/tjæremiler Hus; smier, tørkehus, høyløer, staurhus etc. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert Skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Kulturminner som ligger i områder som er med i Verneplan for kulturmiljø og/ eller Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag Kulturminner/ kulturmiljøer som er med i kommunale delplaner for kulturminner 7

Bautastein på Skeifeltet i Steinkjer Tilskudd Det kan gis tilskudd for denne ordningen på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. C) Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av jordbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape sammenhengende sti- og turveinett knyttet til landbruksveiene, til viktige linjedrag i landskap og forenkle adkomst til skog, utmark eller strandsoner. Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy. Det er imidlertid viktig å legge forholdene til rette for parkering ved inngangen til sti- og turveinettet som fører inn til kulturminner/ kulturlandskap. Tilskudd til P-plass vil kunne ytes i noen grad. Tilrettelegging og skjøtsel av kulturminner skal avklares med Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fylkesarkeologen. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert Gamle, verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk verdi. Stier med betydning for allmennheten og områder knyttet til næringsliv. Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. Merking av ferdselsårer og enkel informasjon. Vilkår 8

Det kreves skjøtselsplan for å sikre vedlikeholdet framover. Tilskudd Det kan gis tilskudd fra denne ordningen på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Skilt før utsetting langs Giltmarkveien i Kvam 9

D) Ta vare på freda og verneverdige bygninger Tiltak skal bidra til utvendig restaurering og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger på landbrukseiendommer. Målet med ordningen er å bevare helhetlige gårdsmiljø, byggeskikk, materialbruk og håndverksteknikker for ettertiden. Tiltak skal avklares med Nord- Trøndelag Fylkeskommune ved rådgivere kulturminnevern. Eksempler på tiltak og objekter Bygninger som inngår som viktige element i kulturmiljøer og kulturlandskapet Bygninger som er representative for lokal byggeskikk Bygninger som har tilknytning til tidligere driftsformer i landbruket Utvendig bygningsmessig restaurering av trønderlån Trønderlåna er et viktig element i det trønderske kulturlandskapet. Endringer i økonomisk regelverk gjør at vedlikehold av våningshus på gårdsbruk ikke lenger kan utgiftsføres i gårdsregnskapet og utgjør en økonomisk belastning. Dersom en eier av trønderlån ikke tar seg råd til nødvendig vedlikehold, kan vi på stå i fare for at hele eller deler av bygningen rives. For å motvirke en slik utvikling innføres tilskudd til restaurering av trønderlån, forutsatt at bygningen er i tradisjonell stil, en del av et tun og et viktig element for gårdmiljøet. Vilkår for å få tilskudd ved freda og verneverdige bygninger Ved støtte til bygning med næringsformål, stilles det vilkår om at bygningen brukes til næringsvirksomhet i minimum 10 år Mest mulig av bygningens opprinnelige elementer skal bevares, dvs. minst mulig endringer Reparasjon framfor hel utskifting Bruke tradisjonelle materialer, håndverksteknikker og farger for bygningen i historisk Det forutsettes at huset beholder sitt særpreg, evt. tilbakeføres til opprinnelig utseende For trønderlån støttes restaurering av grunnmur, bordkledning, vinduer, dører og tak Tilskudd Tilskudd kan gis med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller kan det gis tilskudd inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er 200.000 kr over en 10 års periode fra tilskudd er gitt. I særskilte tilfeller kan det gis tilskudd ut over beløpsgrensen. Søknader som gjelder mindre bygninger, som ikke skal brukes i landbruksdrift eller annen næring, behandles under ordningen bevaring av kulturminner og kulturmiljøer. 10

Forurensningstiltak Området omfatter tiltak for å redusere: Risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp Avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer Forurensende utslipp fra jordbruket til jord luft og vann Målsettinger kommunen har satt for ulike vannforekomster i sitt arbeid med vannforskriften skal ivaretas i behandling av disse søknadene. Tiltak hvor man tenker helhetlig for vassdrag med utfordringer bør prioriteres. Ordningen omfatter A) Hydrotekniske anlegg B) Særskilte bygningsmessige tiltak C) Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer D) Økologiske rensetiltak E) Miljøplantinger De enkelte tiltakene er nærmere beskrevet på de påfølgende sidene. A) Hydrotekniske anlegg Dette omfatter eksisterende anlegg for oppsamling og transport av vann, og som ikke fungerer tilfredsstillende mht. forurensingshensyn, erosjon og arealavrenning. Dette kan resultere i at vannet graver og fjerner jord og næringsstoffer fra dyrka mark eller i selve vannløpet. Eksempler på tiltak som kan prioriteres avskjæringsgrøfter terrengforming for bedre kontroll med overflatevann utforming og sikring av innløp til lukka løp nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp utforming og sikring av utløp fra lukka til åpent løp oppdimensjonering av eksisterende lukka løp åpne løp til erstatning for lukka løp forbygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forbygging) Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. erosjonsreduksjon og biologisk mangfold. I åpne vassdrag bør tiltakene bidra til å opprettholde vannspeil også ved låg vannføring. Det må stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse av tiltaket mht. å ta unna og tåle flomvannføring. Dette betyr bl.a. bruk av gjeldende standarder og typetegninger. 11

Tilskudd Det kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er 200.000 kr over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. B) Særskilte bygningsmessige tiltak Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning eller driftsopplegg. Følgende tiltak kan prioriteres Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus Anlegg for oppsamling av avrenning fra rundballelagring, utesilo, foringsplasser og utekveer Utbedring/utvidelse av gjødsellager. Formåle er å sikre at det ikke oppstår lekkasje fra gjødsellager, samt redusere høstspredning av husdyrgjødsel. Hvert år oppstår uhell med at gjødselporter kollapser eller at det oppstår annen form for lekkasjer fra gjødsellager og gjødsel renner ut og truer vassdrag med massiv forurensning. Et stort antall prefabrikkerte gjødselporter ble montert for 15 20 år siden og må nå skiftes. Flere gårdsbruk har ikke tilstrekkelig gjødsellagerkapasitet og må kjøre ut gjødsel om høsten. Dette øker risikoen for arealavrenning av gjødselrester og næringsstoffer ut i vassdrag. Det kan også gis tilskudd til høytørkeanlegg for høy fra erosjonsutsatt areal som permanent legges om fra åpen åker til gras, men dette vil bli lågt prioritert 12

Tilskudd Det kan gis inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til oppsamling av avløp fra veksthusanlegg, pressaftanlegg og høytørkeanlegg. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. Tilskudd til gjødsellager kan gis med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er 100.000 kr over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt Ved utvidelse av gjødsellagret beregnes tilskuddsgrunnlaget ut fra kostnad med å utvide lagret til 12 mnd kapasitet basert på dyretallet pr. 01.01.2014, eller gjennomsnitt av dyretallet for 3 siste år. 13

C) Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer Dette omfatter omlegging fra åpen åker til grasproduksjon med redusert gjødslingsintensitet, tilsvarende 70 % av normgjødsling og fravær av plantevernmiddelbruk. Det stilles som betingelse omlegging til grasproduksjon gjøres permanent. Ved fornying av enga skal det gjøres midtsommers slik at det er etablert nytt plantedekke innen høsten. Følgende tiltak kan prioriteres Inngjerding av omlagt og naturlig tilgrensende eller mellomliggende arealer Framføring av drikkevann Tilplanting for le eller skygge for beitedyr Prioritering bør avhenge av Høg erosjonsutsatthet (se retningslinjer for beregning av tilskudd til endra jordarbeiding) Forurensningstilstanden i nærmeste resipient/ vassdrag Ordningen vil bli lågt prioritert i Steinkjer kommune. Tilskudd Det kan gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag, begrenset oppad til 200 kr pr. dekar omlagt areal. Videre kan det gis et årlig tilskudd på 70 kr pr. daa i inntil 5 år. 14

D) Økologiske rensetiltak Dette omfatter etablering av vegetasjonssone for å fange opp matjord og næringsstoffer i overflateavrenning fra dyrka mark, fortrinnsvis langs vassdrag. Følgende tiltak kan prioriteres Vegetasjonssoner Fangdammer/rensedammer/våtmarker Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse, jfr. kommentar under hydroteknikk. Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet 1998. Tilskudd Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. 15

E) Miljøplantinger Dette omfatter etablering av varig vegetasjon i jordbruksområder, med tilplanting av busker og trær. Følgende tiltak kan prioriteres Klimaplantinger for bedring av lokal- og mikroklima for husdyrhold, planteproduksjon og bygninger Landskapsplantinger for å øke grønnstruktur og forbedring av landskapsbildet For alle tiltak skal økt biologisk mangfold være et viktig kriterium for prioritering. Det vises også til informasjons- og planleggingsmateriell fra Landbruksdepartementet 1998. Tilskudd Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fellestiltak, og inntil 60 % til enkelttiltak. Prioriteringer, tematisk og geografisk Det gjøres følgende prioriteringer for 2014: Tematiske prioriteringer. 1. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 2. Forurensningstiltak Hydrotekniske anlegg 16

Oppsamling av pressaft Utbedring/utvidelse av gjødsellager Oppsamling av avløp av veksthusanlegg 3. Kulturlandskapstiltak Bevare og fremme biologisk mangfold og gammel kulturmark Bevaring av kulturminner og kulturmiljøer Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet 4. Forurensningstiltak Økologiske rensetiltak Miljøplantinger 5. Kulturlanskapstiltak Ta vare på freda og verneverdige bygninger 6. Forurensningstiltak Omlegging til ekstensiv grasproduksjon på erosjonsutsatte arealer Geografiske prioriteringer. Hovedprioriteringene er etter tema. Innen temaene gjøres følgende geografisk prioritering: 1. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter ingen geografisk prioritering 2. Forurensningstiltak Følgende vassdrag prioriteres: Korsabekken, Mæreselva, Lorvikelva nedre, Loråsbekken, Stor-Aunbekken, Hoabekken, Tessem/Utvikelva, Kvarvingbekken, Moldelva, Lømsen Lundavatn, Børgin indre. 3. Kulturlandskapstiltak ingen geografisk prioritering 17