1 Tillatelse til Erling Rolstad as Behandling av ballastavfall fra jernbanen i Sembshagen massetak i Gjøvik kommune Tillatelsen er gitt i medhold av: lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11, 16 og 29 Tillatelsen er gitt på bakgrunn av søknadsdokumentene av 08.04.16 og senere opplysninger fra bedriften. Den gjelder for mottak, sortering og vasking av ballastavfall (pukk) for Jernbaneverket, med sikte på gjenbruk. Aktiviteten skal foregå i Sembshagen massetak på Biri. Tillatelsen til behandling av avfallet gjelder fra dags dato og fram til 1. november 2016. Bedriftsdata: (fra enhetsregisteret Brønnøysund) Navn/foretaksnavn Erling Rolstad as Postadresse Maskinvegen 1, 2640 Vinstra Org.nummer 999 217 354 Næringskode 08.120 - Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin Underenhet/virksomhet Erling Rolstad as sprenging/knusing av fjell Beliggenhetsadresse Maskinvegen 1, 2640 Vinstra Org. nummer bedrift 971 758 430 (underenhetsnummer) Næringskode 08.120 Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin Anleggsdata lokalitet Lokalitet Sembshagen massetak Gårds- og bruksnr Gnr/bnr 135/1, 135/5 og 131/1 Kommune og fylke 0502 Gjøvik i Oppland Kategori for virksomheten - Dato denne tillatelse Saksnr hos Fylkesmannen Risikoklasse Anleggsnummer 02.05.2016 2016/2475 3 Kategori for virksomheten, jf. forurensningsforskriften kap. 36 vedlegg I Risikoklasse, jf. 39-6 i forurensningsforskriften Anleggsnummer refererer til forurensningsmyndighetenes database Forurensning Ola Hegge avdelingsdirektør Elin Hilde saksbehandler* * Dette dokumentet er godkjent elektronisk og gyldig uten underskrift
2 Innhold 1. Produksjonsforhold 1.1 Anlegg 1.2 Aktivitet, produksjon 1.3 Driftstid mm 2 Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold 2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare 2.6 Internkontroll 3 Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger 3.2 Oljeholdig avløpsvann 3.3 Overflatevann 3.4 Sanitæravløpsvann 4 Utslippp til luft 4.1 Utslippsbegrensning støv 4.2 Støvdempende tiltak 5 Grunnforurensning og forurensede sediment 6 Kjemikal 7 Støy 8 Avfall 8.1 Generelle krav 8.2 Gjenvinning og bruk av ballastmasser 8.3 Farlig avfall 9 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 9.1 Miljørisikoanalyse 9.2 Forebyggende tiltak 9.3 Etablering av beredskap 9.4 Varsling av akutt forurensning 10 Overvåking, målinger og rapportering til forurensningsmyndigheten 10.1 Overvåking av resipient 10.2 Måleprogram 10.3 Kvalitetssikring av målingene 10.4 Rapportering 11 Undersøkelser og utredninger 12 Utskifting av utstyr 13 Eierskifte 14 Nedleggelse 15 Tilsyn Vedlegg: Liste over prioriterte miljøgifter
3 1 Produksjon og drift 1.1 Anlegg Tillatelsen gjelder for aktiviteter i regulert område for Sembshagen massetak på Biri i Gjøvik kommune. 1.2 Aktivitet, produksjon Tillatelsen gjelder for mottak, sikting og vasking av ballastpukk fra Dovrebanen og Gardermobanen, fram til 1. november 2016. 1.3 Driftstid a) Behandling av ballastavfall skal skje innenfor disse tidene på anlegget: Mandag - fredag kl. 07.00 22.00 b) Transport av masser inn (ballastavfall) og ut kan skje: Mandag - fredag kl. 07.00 22.00, lørdag 08.00 13.00 c) Det skal ikke være aktivitet søndager, helligdager og offentlige høytidsdager. Driftstiden tilsvarer reguleringsbestemmelsene for området angående drift i bruddet, og angående transport. 2 Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens punkt 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten betydning for miljøet. 2.2. Plikt til å overholde grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, som utslipp til luft, vann, støy og avfall, er uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten til å redusere utslipp omfatter også komponenter det ikke gjennom vilkår i punkt 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.
4 Det er lagt ved en liste over helse- og miljøskadelige stoffer som er prioriterte for redusert bruk, jf. vedlegg 1. Disse stoffene er kun tillatt å slippe ut dersom de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Det er en nasjonal målsetning at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. 5 punkt 7 i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). 2.5 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere miljømyndigheten om unormale forhold som har eller kan få betydning for forurensning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til punkt 9.4. 2.6. Internkontroll Bedriften skal ha en dokumentert internkontroll for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt, jf. krav i internkontrollforskriften. Internkontrollen skal sikre at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter knyttet til disse lovene. Internkontrollen skal være oppdatert til enhver tid. 5 i forskriften har krav til innhold i internkontrollsystemet, og hva som kreves skriftlig dokumentert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 3 Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger Det skal ikke slippes ut forurensning til vann ved aktiviteten. Vaskeanlegget for pukk skal være lukket, og vannet skal resirkuleres. Vaskevann som ikke kan gjenbrukes lenger, skal prøvetas og leveres til godkjent mottak. Det samme gjelder for slam som oppstår i forbindelse med vaskingen. 3.2. Oljeholdig avløpsvann Det skal ikke slippes ut oljeholdig avløpsvann i forbindelse med behandling av ballastavfallet.
5 3.3. Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. 3.4. Sanitæravløpsvann Bedriftens sanitæravløpsvann skal håndteres i samsvar med krav fra kommunen, jf. 15-4 i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensning støv Utslipp fra aktiviteten med behandling av ballastavfall skal sammen med den ordinære driften i massetaket ikke overskride begrensningene i forurensningsforskriften kap 30. Begrensningen er 5 gram støvnedfall pr m 2, målt som mineralsk andel ved nærmeste nabo eller den nabo som er mest utsatt. Jf 30-5 i forskriften. 4.2. Støvdempende tiltak Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og fra utearealer, for eksempel lagerområder, områder for lossing/lasting og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Det skal gjennomføres effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. 5. Grunnforurensning og forurensede sediment Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, ev. godkjenning fra forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. 6. Kjemikal Med kjemikal menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikal, f eks begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempingsmidler og annet som brukes på utstyr og anlegg. For kjemikal som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalenes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.6 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikal og råstoff, jf. krav i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 3 a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikal som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon,
6 bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, skal disse brukes så langt det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket, forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, og andre regelverk som gjelder for kjemikal. Vi viser også til produktkontrolloven 3 om plikt til aktsomhet ved lagring og håndtering av kjemikal. Forurensningsforskriften kap. 18 har krav til tanklagring av farlige kjemikal og farlig avfall. 7. Støy Støy i forbindelse med behandling av ballastavfall skal sammen med den ordinære driften i massetaket ikke overskride begrensningene i forurensningsforskriften kap 30. Disse må sammenholdes med driftstidsbegrensingene i reguleringsbestemmelsene. For definisjoner angående støy viser vi til T-1442/2012, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, og til veileder fra Miljøverndepartementet til retningslinjen, M-128 fra 2014. Grensene gjelder for all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Virksomheten skal overholde støygrensene innenfor alle driftsdøgn, og innenfor de tidsrom det er tillatt med ulike aktiviteter ved anlegget. Selv om støyen er innenfor de fastsatte grensene, skal det tas hensyn slik at støyulempene for omgivelsene blir minst mulige. 8. Avfall 8.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Det skal arbeides aktivt for å unngå forsøpling fra virksomheten. All håndtering av avfall, også farlig avfall, skal skje i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, jf. også forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Avfall som oppstår skal undersøkes for å kunne fastslå hvordan det skal disponeres, jf punkt 10.2. a).
7 8.2 Gjenvinning og bruk av ballastmasser I forbindelse med omsøkt aktivitet skal det tas sikte på størst mulig grad av gjenbruk av massene fra ballastavfallet. Gjenbruk/nyttiggjøring av massene må vurderes ut fra bl a forurensningspotensial, aktuell bruk og forholdene på stedet. Det må gjennomføres en miljørisikovurdering av dette. Med nyttiggjøring menes at avfallet tjener et nyttig formål ved å erstatte bruk av andre materialer som ellers ville ha blitt brukt til å fylle en bestemt funksjon. Nyttiggjøring som kan medføre fare for forurensning, er ulovlig uten tillatelse etter forurensningsloven 11, jf 7 første ledd i loven. Dersom det er aktuelt å gjenbruke eller foreta «annen disponering» av masser som kan være forurenset, så må det søkes Miljødirektoratet om dette, jf 32 første ledd annet punktum i forurensningsloven. 8.3 Farlig avfall Farlig avfall som oppstår ved bedriften skal håndteres forsvarlig og leveres til godkjent mottak, jf. reglene i avfallsforskriften kap. 11. Bedriften er ansvarlig for å identifisere sitt farlige avfall, skal ha en oversikt over dette, og ha skriftlige rutiner for håndtering m.v., jf. kravene til internkontroll angående ytre miljø. 9. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 9.1. Miljørisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet og her vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helseog/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 9.2. Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 9.3. Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. 9.4. Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift; forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også så snart som mulig underrette forurensningsmyndigheten i slike tilfeller.
8 10. Overvåking, målinger og rapportering til forurensningsmyndigheten 10.1. Overvåking av resipient Bedriften skal ha en plan for overvåking av vann og grunn, som følges opp for å kunne holde oversikt over situasjonen og kunne gjøre tiltak dersom det påvises påvirkning som skyldes omsøkte aktiviteter. Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll. 10.2. Måleprogram Det skal gjøres målinger for å kartlegge: a) forurensning av ballastavfallet, inkludert utsiktet finfraksjon, slam og vaskevann b) forurensning av oppsamlet vann i avskjæringsgrøft c) forurensning av oppsamlet vaskevann ved uhellsutslipp til kum d) forurensningspåvirkning av grunn og vann i området, inkludert bekken, som følge av den omsøkte aktiviteten Når bedriften utarbeider måleprogrammet, skal den: velge prøvetakingsfrekvenser som gir representative prøver vurdere usikkerhetsbidragene ved de forskjellige trinn i målingene og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå Måleprogrammet skal beskrive de forskjellige trinnene i målingene og begrunne valgte metoder. Valgt frekvens for tredjepartskontroll og for deltakelse i ringtester skal også fremgå av måleprogrammet. Det skal gå fram av måleprogrammet hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir. 10.3. Kvalitetssikring av målingene Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelser er forsvarlig kvalitetssikret bl.a. ved å: utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Miljødirektoratet kan videre godta at annen metode benyttes dersom særlige hensyn tilsier det. bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten. delta i ringtester for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier når bedriften selv analyserer jevnlig verifisere egne målinger med tredjepartskontroll for de parameterne som er regulert gjennom grenseverdier 10.4. Rapportering Bedriften skal rapportere til Fylkesmannen i forbindelse med avslutning av aktiviteten, oppsummering som viser a) gjenbruk av masser, avhending, formål b) avfallsdisponering, fast og flytende fra vasking av ballastavfall, andre avfallsfraksjoner c) resultat fra miljøovervåkingen med vurderinger
9 11. Undersøkelser og utredninger Forurensningsmyndigheten kan pålegge bedriften å sørge for ytterligere undersøkelser for å - finne ut om virksomheten fører til forurensning - klarlegge årsak til eller virkning av inntrådt forurensning - klarlegge hvordan forurensningen skal motvirkes. Vi viser til bestemmelsene i forurensningsloven 51. 12. Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal forurensningsmyndigheten på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 13. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes oss så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. 14. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til forurensningsmyndigheten. Vi kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning, og ev. pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende regler. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til forurensningsmyndigheten innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalrester og ubrukte kjemikal og navn på eventuelle kjøpere. 15. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
10 Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1. Utslipp av disse komponentene er bare omfattet av tillatelsen dersom det framgår uttrykkelig av vilkårene i punkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten betydning for miljøet. Metaller og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortelser As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmere: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser: 1,2-Dikloretan Klorerte dioksiner og furaner Heksaklorbenzen Kortkjedete klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkaner C 10 - C 13 ) Mellomkjedete klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkaner C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzener Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyler Tensidene: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Tris(2-kloretyl(fosfat Nitromuskforbindelser: Muskxylen Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater: Nonylfenol og nonylfenoletoksilater Vanlige forkortelser Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca- BDE HBCDD TBBPA EDC Dioksiner, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI TCEP NF, NP, NFE, NPE
11 Oktylfenol og oktylfenoletoksilater Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs): Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarboner Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Siloksaner: Dekametylsyklopentasiloksan Oktametylsyklotetrasiloksan Vanlige forkortelser OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser (PFOA) TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5 D4