2014 Et BIM prosjekt om Berikelse, høsting og bearbeiding av data Av Morten Wang Kingell BIM-K
1
2 1. EKSAMENSTEKST 4 1.1 OPPGAVETEKST 4 1.2 TIDSFRISTER 5 1.3 VURDERINGSKRITERIER 5 2. PROSJEKTBESKRIVELSE 6 2.1 PROSJEKTGRUPPEN 6 2.2 PROSJEKTPLAN 7 2.3 PROBLEMSTILLING 7 2.4 FREMDRIFTSPLAN 8 3. SAMMENDRAG 9 4. BERIKELSE 10 4.1 PLASSERING 10 4.2 KONSTRUKSJONER 14 5. HØSTING 16 5.1 KLASSIFISERING 16 5.2 INFORMASJONSUTTAK 17 5.3 LISTER 18 6. BEARBEIDING 19 6.1 SJEKK MOT KRAV 19 6.2 UTTAK AV FARGEKODER FRA INFORMASJONSUTTAK 19 7. OPPSUMMERING, PROBLEMSTILLING 21 8. FREMDRIFT 22 8.1 GEOREFERERING 22 8.2 TERRENG 29
3 8.3 MODELLERING 31 8.4 FILSIKKERHET 34 8.5 SAMMENSTILLING AV MODELLER 35 8.6 ARCHICAD SOLIBRI MODEL CHECKER 39 8.7 HJELP UNDER PROSJEKTET 39 9. EGENVURDERING 40 10. KILDEHENVISNING 42 11. TAKK TIL 43 12. VEDLEGG 43
4 BIM EKSAMEN Eksamensperiode: Torsdag 15.mai onsdag 28.mai, fremføring 4.-6.juni. Det er satt opp følgende tema for BIM-K og BIM-I: «Berikelse, høsting og bearbeiding av data». Det foreligger også underlagsfiler som skal benyttes. Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet. Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egne valg i forhold til utforming. Vi vil særlig gjøre oppmerksom på følgende: Prosjektet skal georefereres. Redegjør for plasseringen av origo. Det du ønsker visualisert på layoutene du leverer skal gjenspeile problemstillinga du har valgt. Lesbarhet er et nøkkelord her. Vis det tverrfaglige arbeidet ditt gjennom en BCF-rapport. Vi oppfordrer til samarbeid mellom klassene. Det skal leveres to papirrapporter. Rapporten bør inneholde: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Dette arket 4. Fremdriftsplan(er) med problemstilling 5. Sammendrag med konklusjon 6. Logger med bilder og fotografier. Legg vekt på å verifisere resultatene. 7. Oppsummering av prosjektet, svar på problemstillingen(e); refleksjoner! 8. Kildehenvisning / Takk til 9. Egenvurdering/gruppevurdering (svar på punkt A-F under) 10. Vedlegg (bl.a. tegninger)
5 Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert på papir og på Fronter) Tidsfrist: Fredag 16.mai kl.13:15 Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og på Fronter. Rapport leveres i PDF og på papir. Modellfilene leveres i eget format (fx PLN, RVT, SMC, IFC osv.) inni en zippa pakke: Ditt navn Eksamen BIM-K (eller I) 2014. Det leveres minst én IFC-fil. Tidsfrist: Onsdag 28.mai kl. 15:00 Framføring skjer onsdag 4.- fredag 6.juni fra kl.08:00. Hver student får ca. 20 minutter. Rekkefølgen på framføring blir trukket mandag 2.juni før kl. 10 og lagt ut på Fronter under mappa Prosjekter Eksamen. Det skal framføres individuelt. A. Skriftlig planlegging, plan for backup, dokumentasjon av backup, kommunikasjon, samarbeid, hjelp, bruk av Byggeweb eller tilsvarende måter for filutveksling. B. Verifisering av resultatene, uttak av mengder/data fra modell, kommentarer til informasjonen som hentes ut fra modellen, kontroll og sammenstilling av arbeidet i Solibri/Navisworks, modellstruktur, kreativitet, testing, løsningsorientering, bruk av de ulike programmene. C. Rapportens utforming og refleksjoner over eget arbeid, egenvurdering, levering innen tidsfrister, bruk av Byggforsk/Standarder/dokumentasjon knyttet opp mot modellen. D. Hvordan har du svart på problemstillingen? E. Framføringa. F. BIM-Modellen/tegningene med målsetting og teksting. Lykke til! Fagskolen i Oslo BIM-tekniker
6 Dette prosjektet har fokus på berikelse, høsting og bearbeiding av data. Berikelse av data i prosjektet gjør det mulig å hente ut flere typer informasjon, som kan benyttes til flere formål. Vi fikk tildelt underlag til eksamen, som vi skulle plassere ut i koordinater som beskriver hvor det ligger i verden. Dette er også en berikelse av informasjon i modellen, da man kan hente ut koordinater hvor man vil i prosjektet. Hver eksamenskandidat definerer en egen problemstilling basert på temaet, som de individuelle prosjektene vil omhandle. I forkant av eksamen gikk jeg sammen med tre andre studenter jeg tidligere har vært på prosjekt med. Vi bestemte oss for å samarbeide på eksamen, da vi fungerte bra sist, men prosjektgruppen endte med tre av oss. Jeg har bakgrunn som murer, Axel Udland som tømrer, og Lars Johansen som elektriker. I tillegg har alle gått to år på Fagskolen med byggteknisk eller elkraft.
7 I forkant laget jeg en BIM-manual med krav til modelleringen under eksamen. Prosjektgruppens medlemmer fikk se manualen dagen før prosjektstart, og kunne komme med forslag til revideringer. Lars Johansen kom med forslag til RIE for MagiCAD for Revit. I tillegg kom Lars Rune Skrei med revideringsforslag for RIV til beskrivelsen for MagiCAD. Prosjektgruppens plan for modelleringen blir å modellere begge byggene. Der jeg bygger den felles parkeringskjelleren og det minste bygget (BYGG-B), og Axel Udland bygger det største bygget (BYGG-A). Lars Johansen vil modellere noe elektrisk i begge byggene. Plasseringen til byggene defineres ut i fra et felles georeferert prosjektnullpunkt. Dette er definert i BIMmanualen. Mot eksamenstema har jeg tenkt til å berike modellen med informasjon om brannmotstand og lydisolasjon der det er mulighet. I tillegg navngis komponentene på en slik måte at det synes om de er i henhold til TEK10 eller NS3700 (Passivhus) u-verdi krav. Videre skal jeg ta ut informasjonen i Solibri v.9.1 med de nye klassifiserings innstillingene der det er mulighet å gi elementene flere klassifiseringer. Informasjonen skal jeg videre ta ut i Excel og se hvilke muligheter jeg har til å sjekke mot krav. Hvordan bruke informasjon i modellen til å klassifisere elementene etter flere egenskaper, og sjekke dette mot krav?
8
9 Prosjektets tema handler om berikelse, høsting og bearbeidelse av BIM data. Prosjektgruppens medlemmer har hatt ansvar for individuelle deler av modelleringen, som skal samsvare med hverandre under sammenstilling. Jeg har tatt for meg en delt garasje og et av byggene, og basert på tema utformet jeg problemstillingen: Hvordan bruke informasjon i modellen til å klassifisere elementene etter flere egenskaper, og sjekke dette mot krav? Jeg fokuserer på å utforme oversiktlige modeller som lettvint kan omgjøres til maler, og ut i fra et strukturert system legges til nye elementer. Elementene har jeg beriket med informasjon om brannmotstand og lydisolasjon. Denne informasjonen bruker jeg til å klassifisere elementer i Solibri, og hente ut informasjonen i form av en rapport. Jeg lager også en mal til rapporten i Excel, som kan ta imot informasjonen fra rapporten, og bearbeide dette. Informasjonen i modellen, vises også i tegningene. Dokumentet skal være levert som en rapport, og inneholder derfor ikke logging av alt jeg tester. Rapporten tar opp det jeg føler er viktig, og skal være beskrevet slik at det er mulig å forstå hvorfor jeg tok de forskjellige valgene. I tillegg viser rapporten fremgangsmåten ved valgene. I rapporten har jeg kommet frem til at en gjennomtenkt plassering av informasjon i modellen gjør høstingen av informasjon mer lettvint og effektiv, og gir en bedre struktur å jobbe med videre i bearbeidelsen av data. Det er da veldig hensiktsmessig å vite hvilken data man skal hente ut i starten av modelleringen, og gjerne bruker maler (templates) som er tilpasset formålet.
10 Første delen av problemstillingen min handler om informasjon i modellen. Dette kan være alt fra elementets tykkelse, komponentoppbygging, koordinater, modellens sol/skygge data, EPD informasjon (Environmental Product Declaration) og mye mer. Jeg har gjort mye U-verdi beregninger tidligere prosjekter, derfor valgte jeg å se på brann og lydisolasjon denne gangen. Her har jeg brukt veiledninger til beregninger eller pre-aksepterte løsninger, som f.eks. dette utdraget fra «Sintef Byggforsk 523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger» Når modellene skal berikes med informasjon, bør man se hvordan dette hentes best frem i programformatet til uthøstingen. Jeg sjekket tidlig hvordan jeg best kunne hente frem informasjonen i Solibri. Her kan man se en uferdig klassifikasjon i Solibri, hvor det blir veldig mange steder å hente informasjon fra, som også blir tungvint å bearbeide videre.
11 Ved å legge informasjonen i en gruppe som er lik for alle elementer, kan man hente den samme informasjonen fra en ifc gruppe istedenfor der det vanligvis havner under «PsetWallcommon, PsetColumncommon, PsetWindowcommon» osv. I elementets «Manage IFC Properties» kan man legge til egne egenskaper som vil legge seg under lik fane hvis dette samsvarer mellom elementer. Dette er en tungvint måte som må gjøres i hvert enkelt element, og skriveforskjeller merkes. Dersom informasjonen legges inn under «IfcObjectDefinition» i «IFC Scheme Setup», vil disse egenskapene kunne velges og hentes frem i alle objekter. Videre har jeg sett på «Ifctype» som vist her, og hvilken effekt endringer på dette har.
12 Jeg fant forklaringer fra «AEC3» på de forskjellige ifc-egenskapstypene. For effektivt og enkelt kunne forandre på egenskapene til nye elementer som opprettes basert på eksisterende, fant jeg «IfcPropertyEnumeratedValue» som den mest hensiktsmessige. Ved bruk av «Enumerated value» i «IFC Scheme Setup» blir det mulig å hente frem de forskjellige klassene i elementene. Om nye elementer er opprettet basert på eksisterende elementer med utfylte verdier, vil dette også bli med videre. Man haker da kun av den verdien som er rett for den nye konstruksjonen.
13 Som Ifc-verdi valgte jeg «IfcLabel» i feltene hvor verdiene skal fylles inn da det fungerte bra mot Solibri. For dokumentasjonsfeltene hvor jeg ønsket at nettadressene skulle fungere som linker ved valg i Solibri, var jeg nødt til å bruke IfcText.
14 Under modelleringen så jeg det som en nødvendighet å finne og verifisere høyden på det utvendige betongdekket ut i fra beregninger med nødvendig fall på oversiden. Tykkelsen på betongdekket var oppgitt i utdelt underlag, og videre bygde jeg opp overliggende dekke etter «Byggforsk 525.306 Terrasser med beplanting på bærende betongdekker» og «Byggforsk 525.207 Kompakte tak». Da parkeringskjelleren ikke er et oppvarmet areal, velger jeg fallforhold på minimum 1:60 (den største flaten) og ut mot terrenget. Setter først det underliggende betongdekket i ca. forventet høyde. Bygger videre opp et komponent med oppbygging til overkant av flatt tak med plen (se kilder). Da meningen er å legge fall fra membran og ned, bruker jeg et overdimensjonert avretningsskift som kuttes med bolsk operasjon mot betongdekket. Slik kan terrengdekket ha fall, samtidig som betongdekket ligger vannrett. Velger et punkt som topp terreng, og deler opp arealet i tre fallretninger. Den midterste justeres brattere til å samsvare med de andre. Når valgt fall mot veggenes ytterkanter er gjort, kan betongdekket justeres opp mot membran på det laveste punktet. Jeg føler dette var en nyttig prosess, og ved denne metoden kan man avdekke feil i høyden til betongdekket, samtidig som man får en visualisering av fallet som her er tegnet i tre retninger. Det kan hende fallforholdet burde vært 1:40, men da måtte første etasje vært hevet, eller terrenget rundt senket.
15 Taket over blokkene er kompakte flate tak og mot varm konstruksjon. Det flate taket skal da kun ha innvendig nedløp (utenom nødoverløp) for å unngå is problemer. Dette kan løses på samme måte som ved det utvendige dekket, bare i flere fall mot sluk. Som en detalj modellerer jeg opp ytterveggene over tak. Til dette bruker jeg veiledning fra «Byggforsk En temaveileder. Flate tak». Her har jeg modellert detalj vegg over tak som jeg inkluderte i modellen. Profilen vises også bra i IFC.
16 Andre delen av problemstillingen min handler om å klassifisere etter flere egenskaper. Nytt i Solibri v.9.1 er at man i en enkelt «classification» kan tildele et element flere klasser. Dette skulle jeg se om jeg kunne bruke til noe nyttig. Informasjonen var mye lettere å klassifisere enn tidligere, ettersom jeg testet tidlig og fant ut hvor jeg ville berike modellen. Selve klassifiseringen ble derfor enklere og mer oversiktlig. Ved å huke på «all matching» (Solibri v.9.1) kan elementene nå bli tildelt flere klasser. Videre kunne man klassifisert etter spesifikke lydisolasjonsverdier. Men verdiene kan være veldig sprikende, og jeg valgte derfor å kun spesifisere at de innehold lydisolasjons data. Derfor satt jeg «db» på slutten av trinn/-luftlyd-tallene i Archicad.
17 I vedleggene har jeg lagt ved tegninger som passer til klassifiseringene, og med ID som vises under kapittel «Bearbeiding». I Solibri har jeg laget en informasjonsuttaks-mal som henter informasjon fra egenskapene jeg har beriket elementene med, i tillegg til å legge inn data fra klassifikasjonen. Her kan man se at elementene har fått flere forskjellige klasser. Det nederste elementet i listen er en leca lydblokk, som har «R-180» og «EI-240» ut i fra om den er bærende eller ikke. Videre kunne jeg utviklet klassifiseringslisten, til å definere om elementet er bærende eller ikke.
18 På plantegningene ønsket jeg også vegglister, som linkes direkte inn i underlaget til tegningene (master). Små enkle lister med elementinformasjon i tegningene blir oversiktlig. Skulle gjerne hatt fargen jeg har valgt til elementene, men etter det jeg har sett er det ingen mulighet for dette i Archicad enda. Likevel gjør veggtykkelsen det mulig å måle på tegningen, og fargekoden og strukturen i veggen gjør det mulig å skille elementene fra hverandre. Listene legger seg automatisk inn i tegningsunderlaget, og viser informasjon basert på modellen. Her med kjellerplan som «trace reference»
19 Siste del av problemstillingen min er å sjekke informasjonen jeg får i modellen mot krav. I Excel har jeg laget en mal som tar imot informasjonen fra uttaksmalen (ito). I Vedlegg ligger Excel malen side for side. Her har jeg brukt kilder fra «Byggforsk» om beregning av en utvendig vegg med vinduer, og «Direktoratet for Byggkvalitet» for brannklassifisering. I Excel malen har jeg satt opp formler og formateringer av celler som automatisk genererer farger til modellens ID nummere etter den valgte klassifiseringen.
20 Listene i Excel kan jeg sortere etter id eller klassifisering, og dermed gruppere fargene i egne lister. Fargelistene kan jeg bruke i Solibri 3Dtegninger tatt inn i Archicad for visualisering etter klassifiseringen. Ved uttak til pdf fra Excel og redusering av pdf-størrelsen blir listene i høy kvalitet, og ødelegges ikke ved skalering (se vedlegg).
21 Hvordan bruke informasjon i modellen til å klassifisere elementene etter flere egenskaper, og sjekke dette mot krav? Gjennom eksamensperioden har jeg kontinuerlig testet koblinger mellom Archicad, Solibri og Excel. Som jeg gir uttrykk for i rapporten gjør en gjennomtenkt plassering av informasjon i modellen fremtidige datauttak og bearbeidelser mer lettvint og effektiv. På den annen side vil det ta tid å plassere informasjonen i modellen, og dette spesielt hvis det gjøres i ettertid. Det kan forenkle og effektivisere berikelsen av informasjonen ved å bruke maler med ferdigutfylte valgmuligheter. Utfylt «IfcPropertyEnumeratedValue» i «IFC Scheme Setup» som mal mot oppretting av nye elementer gir en god struktur videre mot bearbeidelse av data. Her kan det fylles inn mengder av informasjon som ved valg enkelt kan hentes inn i elementets «IFC management». Det er da derfor hensiktsmessig å vite hvilken data man skal hente ut i starten av modelleringen. Klassifisere elementene etter flere egenskaper går veldig bra. Det er slik jeg fikk fargekodet automatisk i Excel malen. Hvis elementet har en av klassifiseringene blir den farget deretter. I Solibri gjør funksjonen med å klassifisere etter flere egenskaper at man kan kutte ned på mengden «classification» filer. Bearbeidelsen av data og sjekken mot krav går fint i Excel malen, men ved oppretting av Excel mal som skal kunne ta imot «Solibri.ito eksport», bør man lagre sikkerhetskopier ofte. Dette grunnet at ved enkelte valg vil ikke Solibri eksportere ut mot malen.
22 Kapittelet tar for seg enkelte punkter av fremdriften og modelleringen under eksamen. 1. Setter inn dxf/dwg fil som xref i et worksheet for kartunderlag Kartunderlag 2. Skrur opp grid til 10x10m og tegner inn prosjektnullpunkt i xref slik at hele prosjektet får positive x og y koordinater, som vist med røde linjer i bildet over
23 3. Setter på koordinat på prosjektnullpunktet, navngir det etter koordinatsystemet vi bruker, for å ha god oversikt. Bygningsunderlag 4. Importerer pdf underlag i «Adobe Illustrator» eller til et annet program som kan eksportere til dwg. 5. Åpner i DDSCAD viewer for å rydde opp i underlaget, og sette nullpunkt til hjørnet på tegningen.
24 6. Åpner en ny worksheet med etasjenavn, og setter inn dwg med «place external drawing» på nullpunktet. Velger «trace reference» på kartunderlaget, og dobbeltklikker på musehjulet for å finne kartet. Drar videre etasjeunderlaget til kartet med «ctrl+d». 7. Forstørr/forminsk etasjeunderlaget etter et mål fastsatt i pdf 8. Plasserer etasjeunderlaget mot et valgt hjørne på underlaget, og roterer etter en valgt vegg.
25 9. Sett på koordinat i nullpunktet til dette arbeidsarket også (trace reference nullpunkt følger ikke med) 10. Dette underlaget er georeferert, og kan lagres som dwg som kan åpnes i en annen Archicad eller Autocad, DDSCAD viewer eller lignende. For Archicad se punkt 12. Dette fungerer ikke i Revit. For Revit se punkt 13 til 15. 11. Overliggende etasjer settes inn med «trace reference» på underlaget. På samme måte som punkt 7-10. 12. Archicad Gå i valgt etasje, og velg «trace reference» på arbeidsarket med underlaget (importer inn i et arbeidsark/ worksheet hvis ny fil). Referanseunderlag Dobbeltklikk med musehjulet for å se alt, og bruk «drag reference» verktøyet fra underlagets nullpunkt, til tegnearkets nullpunkt.
26 13. Revit Be om underlag med origo x/y = 0 Om ikke dette er gjort så redefiner origo i DDSCAD. (Om ikke GEO referering er nødvendig, gå videre: punkt 15) 14. Revit - Spesifiser nullpunktet i prosjektet
27 15. Importer dwg underlag «origin to origin»
28 16. Lag et prosjektspesifikt nullpunkt i «location weather and site», og spesifiser koordinatene til x/y =0 Nå kan modellen bytte mellom globale og prosjektspesifikke koordinater. IFC eksport skal gjøres i prosjektets nullpunkt.
29 Setter ut terreng fra stikningsdata. Dette fikk vi i en.txt fil som så slik ut. Denne importerer jeg inn i Excel for å rydde opp i. Gule felt er navngiving og slettes da det ikke brukes i utsetting av terreng. Oransje felt er øst/vest koordinater og skal være nummer en i listen og settes først Lilla felt er nord/sør koordinater og skal settes som nummer to. Blå felt er høydekoordinater over valgt nullpunkt og settes sist. Velger først en annen etasje å sette inn terrenget i. Bruk «trace reference» på kartunderlaget og sett på et koordinat i nullpunktet.
30 Åpner terrengetasjen og bruker etasjen med det foreløpige terrenget som underlag. Drar videre underlaget til etasjens origo, og setter et nytt terreng med «define graphically» over referansen.
31 I dette avsnittet tar jeg opp deler av modelleringen min jeg ikke allerede har nevnt. Flere steder i underlaget er det skeivheter. Etter å kjapt ha modellert opp veggene etter underlaget, ser jeg at flere av hjørnene ikke er vinkelrette. Da jeg går ut i fra at dette er forprosjekt ved et nybygg, ønsker jeg ikke å modellere opp med unøyaktige vinkler. Setter derfor ut en vinkelrett firkant med dekkeverktøyet ut fra det ene hjørnet.
32 For å kjøre en «bolsk operasjon» (bruke et eller flere objekt til å redigere et andre) mot terrenget, fant jeg ut at det ble veldig mange elementer å kjøre operasjon på. I tillegg hendte det at redigeringen ble dårlig mellom spesielt elementer med sirkelradius. Dette løste jeg ved å lage egne bolske operatør elementer på lag som jeg kunne skru av i ettertid.
33 Etter hvert som modellen ble større, ble modellen ganske tung å jobbe i. Da nytter det å bruke lagene i Archicad til det fulle. Skulle jeg for eksempel bruke søkeverktøyet og bare legge inn informasjon i dekke og yttervegger, skjulte jeg alle andre lag og modellen ble kjapp igjen. Søkeverktøyet er kjekt å bruke både i 2d og 3d. I valgt etasjeplan merkes lett alt innenfor samme etasje (2d), men om man skal gjøre flere endringer raskt kan det lønne seg å bruke søkeverktøyet i 3d.
34 Vi valgte hovedsakelig å dele over Dropbox, men har lagt ut noen ifc oppdateringer, underlag osv. på prosjekthotellet «Byggeweb». Til sikkerhetskopiering av prosjektfilene bruker jeg kopieringsprogrammet Synctoy. Programmet har jeg tidligere automatisert pc en til å aktivere av seg selv ved bruk av Windows planlegger til å kjøre Synctoy hver time. Jeg mener fortsatt at det er genialt å bruke automatisk oppdatering av underlags og ifc filer til en felles mappe i Dropbox. Da vil Solibri automatisk oppdateres når samarbeidspartnere oppdaterer filene. Jeg sikrer også prosjektmappen ved at den jevnlig kopieres til en annen mappe på pc-en, som ikke sletter filene hvis det skjer i prosjektmappen, i tillegg til eksterndisk ved endt arbeidsdag. Prosjektet oppdateres også mot en egen mappe i Dropbox, men denne overskriver forandrede filer for å spare plass. Kombinasjonen av dette gir en ganske sikker fillagring, og ikke minst en sikkerhet over at samarbeidspartnere alltid bruker siste oppdatering. I tillegg har jeg jevnlig kopiert ut sikkerhetskopier av modellfilen, Excel mal osv.
35 Selv om alle har vært til stede, har vi sendt ut møteinnkallinger. Møtereferater har blitt i form av «.bcf» rapporter, som er et filformat som fungerer som et verktøy for å kommunisere mellom modellsjekk program og modelleringsprogram. Bilde fra sammenstillingsmøte med alle modellene i Solibri. Fotograf: Patrick Hem
36 Ut av modellsjekkene har vi laget en kollisjonsrapport. De forskjellige problemene (issues) i rapporten merkes videre, og eksporteres til fagspesifikke BCF filer. Filformatet skal åpnes i modelleringsprogrammet, for å gi en link til problemet som effektiviserer og forenkler løsningen av feilen. Når problemet er rettet opp og besvart, eksporteres den fagspesifikke BCF filen tilbake til BIM-koordinator som synkroniserer med kollisjonsrapporten. Neste møte starter vanligvis med å se på at alle har rettet tidligere feil. Til Archicad har jeg lastet ned CADimage BCF. Denne er gratis, men gratisversjonen kan kun lese to problemer om gangen. CADimage BCF legges i Add-Ons mappen til Archicad, og kan finnes under «Document» fanen i programmet.
37 BCF tatt inn i Archicad med CADimage Kollisjonsrapport i Solibri med merknad og svar etter at jeg har rettet opp i Archicad.
38 For at linkingen til elementet skal fungere i modelleringsprogrammet, er det viktig at problemet tildeles et eller flere komponenter. I Solibri gjøres dette ved å ta elementet inn i «Selection Box» før man legger til under problemets «issue details». Til slutt ble sammenstillingen mot RIE feilfri
39 For raskere sjekk av egen modell lastet jeg ned «Archicad Solibri Model Checker». Tillegget til Archicad lager en direkte link til Solibri uten å måtte oppdatere noen IFC fil. Her ble jeg positivt overrasket. Det var veldig raskt å sjekke diverse man ønsket å se resultatet i Solibri. Samtidig kan man fortløpende ta unna feil, som er god grunn til at jeg ikke fikk noen feil under siste sammenstillingsmøte. Enkelte ting var ikke helt perfekt, blant annet viste søylene i Solibri som «IFCtype» grønt teppe, men dette var ikke noen krise og det ble rett når Solibri leste eksportert IFC senere. Under prosjektet har jeg hjulpet mange medstudenter med hovedsakelig Excel, Archicad og GEO-referering, men også fått hjelp til å forstå noe som jeg vet noen medstudenter har jobbet med tidligere. Da prosjektgruppene hovedsakelig har vært på skolen under eksamensperioden, har det derfor vært enkelt å formidle direkte. Lærerne har ikke vært tilgjengelige for hjelp under eksamen, men det har vært mulig å ta opp problemer på BIMfag.no. Her har jeg sett andre studenter har lagt ut problemer de møter. Noen har jeg gått og hjulpet direkte, og noen har allerede funnet ut av det selv eller ved hjelp av andre. Jeg har også forklart Excel formler over telefon.
40 Jeg la selv ut en post på forumet da jeg startet en ny liste i Archicad. Jeg la ut to spørsmål, hvor det ene (mest sannsynlig) ikke er tilgjengelig i programmet (enda), og det andre ble besvart med feilinformasjon. Men jeg fant ut av det ene problemet selv og besvarte min egen post for andre som sitter fast på samme sted. Litt flaut var det da jeg bare hadde oversett en avhakning. a. Skriftlig planlegging, plan for backup, dokumentasjon av backup, kommunikasjon, samarbeid, hjelp, bruk av Byggeweb eller tilsvarende måter for filutveksling. Planleggingen av prosjektet har vært bra. BIM manualen var klar for Arkitekt og delvis for andre fag. Det definerte starten på prosjektet, så vi var raskt ute med å starte å georeferere. La til en ekstra mappe i backup en til eksamensprosjektet og føler meg ganske sikker på at jeg ikke ville miste noe. Til modellfilen og Excel malen tok jeg jevnlig kopier i tilfelle noe hadde gått galt, slik at jeg skulle ha en sjanse til å gå tilbake et lite hakk. Vi brukte Byggeweb litt, men hovedsakelig Dropbox til fildeling slik at vi alltid var sikre på å ha oppdatert modell. Se kap 8.4. Samarbeidet har vært bra i gruppen, vi har alltid hjulpet hverandre hvis noen lurte på noe. Jeg har vært veldig behjelpelig mot medstudenter, og noen ganger synes jeg det har tatt litt for mye tid.
41 b. Verifisering av resultatene, uttak av mengder/data fra modell, kommentarer til informasjonen som hentes ut fra modellen, kontroll og sammenstilling av arbeidet i Solibri/Navisworks, modellstruktur, kreativitet, testing, løsningsorientering, bruk av de ulike programmene. Har brukt mye tid på å sjekke modellen min opp mot Solibri, og «Archicad Solibri model checker» har hjulpet mye til dette. Jeg kjører en hard modellstruktur, for gjenkjennbarhet og mulighet til å legge til elementer i ettertid uten mye problemer. Det ligger mye testing bak flere av valgene jeg har tatt, og jeg synes flere av dem er kreative og jeg er løsningsorientert både med egne problemer, og ved hjelp med andres. c. Rapportens utforming og refleksjoner over eget arbeid, egenvurdering, levering innen tidsfrister, bruk av Byggforsk/Standarder/dokumentasjon knyttet opp mot modellen. Jeg er veldig fornøyd med rapportens utforming, synes den er delikat å se på, det er lett å orientere seg rundt eller referere til poster. Byggforsk og andre veiledninger har jeg brukt mye, både til oppbygning av komponenter, løsninger og beregninger. Tidsfristene har jeg holdt, og beregnet å bli ferdig i god tid til å jobbe litt ekstra med pdf innleveringen. Om noe, så skulle jeg gjerne lagt til enda flere poster i klassifikasjonen i Solibri. d. Hvordan har du svart på problemstillingen? Mener jeg har svart godt. Se kap.7 e. Framføringa. Det går nok greit. f. BIM-Modellen/tegningene med målsetting og teksting. Jeg har brukt mye tid på å optimalisere modellen og er veldig fornøyd, men jeg skulle gjerne hatt med «pen override» i listene i Archicad, og lagt inn fargekodene i elementlisten.
42 Sintef Byggforsk 525.207 Kompakte tak 2007 Sintef Byggforsk En temaveileder. Flate tak 2008 Sintef Byggforsk 525.306 Terrasser med beplanting på bærende betongdekker 2009 Sintef Byggforsk 520.320 Brannteknisk klassifisering og dokumentasjon av materialer og bygningsdeler 2007 Sintef Byggforsk 520.321 Brannmotstand for etasjeskillere 2008 Sintef Byggforsk 520.322 Brannmotstand for vegger 2008 Sintef Byggforsk 520.323 Brannmotstand for bjelker og søyler av betong, mur og tre 2009 Sintef Byggforsk 511.101 Byggegrunn og terreng 2012 Sintef Byggforsk 421.402 Romakustikk og lydisolering. Grunnbegreper 2004 Sintef Byggforsk 421.421 Grenseverdier for innendørs og utendørs lydnivåer 2010 Sintef Byggforsk 523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger 1998 Sintef Byggforsk 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger 2000 Sintef Byggforsk 534.151 Brannklassifiserte dører. Krav og montering 2006 Sintef Byggforsk 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere 2002 Sintef Byggforsk 533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer 2013 Sintef Byggforsk 421.425 Isolering mot utendørs støy. Beregningsmetode 2000 Direktoratet for byggkvalitet dibk.no Risiko/brann-klasse, brannmotstand AEC3 WS1_5_User_Defined_Property_Sets.pdf Veiledning til IFC Property
43 Axel Udland Lars Johansen Henning Habberstad Henning Langsrud Joakim Hjort Andreas Bergsmark Vodde Lars Holden Anders Gangnes Kristian Løbben Rune Huse Karlstad Omar Azzouz Steffen Sandvik Ruben Myreng Tommy Svensson Tommy Veiby Stian Eggen Ness Lars Rune Skei Patrick Hem BIM lærerne for et lærerikt år! Ingolf Sundfør Harald Selvaer Lars Dagalid Magnus Edvardsen Tegninger Excel ark BIM Manual BCF - Rapport
Tegninger Morten Wang Kingell 2014
2 964 75,0 32 450 20 672 20 243 9 573 V-204 120,5 B 11 x 12 V-202 12 x 11 33 5 047 6 938 33 10 x 21 ID-07 A60 V- 13 x 12 Bh. 703 Bh. 703 40db 3 629 120,5 10 x 21 ID-07 A60 40db 74,1 73,4 3 703 1 636 1 115 5 340 1 375 7 220 5 378 90,0 A60 40db ID-01 9 x 20 ID-07 10 x 21 29 856 28 468 3 274 3 291 1 625 3 029 6 760 3 108 1 482 5 764 2 179 Stue 113 Bh. 703 33 Soverom 101 A: 12,4 m 2 A: 22,9 m 2 90,0 9 x 21 YD-101 V-202 12 x 11 Bh. 703 Soverom 102 9 x 20 ID-01 A15 A: 6,8 m 2 ID-01 9 x 20 Gang 109 A15 33 ID-01 9 x 20 A: 11,3 m 2 Sjakt 114 A: 0,5 m 2 A15 A A A15 A60 40db ID-01 ID-07 10 9 x 20 21 2 661 3 489 9 789 33 Bad 115 Bh. 703 33 29 145 24 223 24 223 5 137 3 442 2 529 9 733 3 997 12 x 11 V-202 V-203 6 x 11 Bh. 703 Bod 103 A: 6,0 m 2 Kjøkken 116 A: 12,1 m 2 A: 3,2 m 2 ID-01 9 x 20 A15 A15 Heis 104 A: 6,8 m 2 Soverom 117 V-201 A: 11,8 m 2 15 x 11 Bh. 703 9 x 20 ID-01 33 A15 A15 ID-01 9 x 20 YD-101 9 x 21 YD-101 9 x 21 A15 ID-01 9 x 20 A15 9 x 20 ID-01 Bh. 703 15 x 11 V-201 V-203 28 333 6 x 11 Bh. 703 Trappegang 105 A: 15,9 m 2 Korridor 110 A: 9,5 m 2 Bod 118 Gang A: 3,1 m 2 119 ID-01 9 x 20 120,5 B A15 6 938 2 179 33 A15 ID-01 9 x 20 90,0 Bh. 703 12 x 11 V-202 V-203 6 x 11 Bh. 703 Bad A: 5,7 m 2 120 A: 5,5 m 2 Stue 121 Kjøkken A: 25,6 m 2 122 A: 25,6 m 2 2 515 A A 28 468 2 661 3 489 9 789 33 V-201 15 x 11 Bh. 703 ID-01 9 x 20 ID-01 9 x 20 Bh. 703 12 x 11 V-202 33 Soverom 106 A: 7,3 m 2 Gang 111 A: 7,2 m 2 Bad 123 A15 A: 4,7 m 2 Sjakt 124 A15 A: 0,3 m 2 Kjøkken 125 A: 38,0 m 2 33 Bod 107 A: 3,5 m 2 Soverom ID-01 9 x 20 9 x 20 ID-01 A15 Bh. 703 12 x 11 V-202 A15 Stue 126 A: 38,0 m 2 Bh. 703 110,1 6 x 11 V-203 ID Tykkelse (mm) 231- Bærende yttervegger YV-103 317 YV-103 376 YV-207 200 YV-209 400 241- Bærende innervegger IV-201 200 IV-303 195 242- Ikke-bærende innervegger IV-401 98 IV-402 110 IV-403 123 IV-405 220 ID-01 9 x 20 9 x 21 YD-101 108 A: 14,3 m 2 A15 69,9 2 515 Bh. 703 69,9 Bh. 703 11 820 12 x 11 33 33 110,1 V-202 12 x 11 10 184 69,9 V-202 B 11 820 B NTM10 E/W = 67 050 000 N/S = 1 197 000 000 GSEducationalVersion 72 750 Prosjekt: MALL_Eksamen Adresse: Støperigata 21 Hokksund Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Prosjekterende: BIM-K Arkitekt: Morten Wang Kingell Tegning: Kjeller 1. Etasje Prosjektnr: 001 Dato: 15.05.2014 Målestokk: 1:200 1:100 Tegningsnr: P-200-01 P-100-01 P-100-02
Nord Øst GSEducationalVersion Prosjekt: MALL_Eksamen Adresse: Støperigata 21 Hokksund Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Prosjekterende: BIM-K Arkitekt: Morten Wang Kingell Tegning: Fasade Nord og Øst Prosjektnr: 001 Dato: 15.05.2014 Målestokk: 1:100 Tegningsnr: F-100-01
Sør Vest GSEducationalVersion Prosjekt: MALL_Eksamen Adresse: Støperigata 21 Hokksund Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Prosjekterende: BIM-K Arkitekt: Morten Wang Kingell Tegning: Fasade Sør og Vest Prosjektnr: 001 Dato: 15.05.2014 Målestokk: 1:100 Tegningsnr: F-100-02
+15,60 4 Taket +12,50 3 Et.3 Snitt B 1:100 +9,50 2 Et. 2 +6,50 1 Et. 1 +3,00-1 P.kjeller +15,60 4 Taket 01 Detalj +12,50 3 Et.3 Detalj 01 1:10 Snitt A 1:100 +9,50 2 Et. 2 Prosjekt: MALL_Eksamen GSEducationalVersion +6,50 1 Et. 1 +3,00-1 P.kjeller Adresse: Støperigata 21 Hokksund Tiltakshaver: Fagskolen i Oslo Prosjekterende: BIM-K Arkitekt: Morten Wang Kingell Tegning: Snitt & Detalj Prosjektnr: 001 Dato: 15.05.2014 Målestokk: 1:100, 1:10 Tegningsnr: S-100
ID TEK10 GSEducationalVersion A-60 NS3700 A-90 Luftlyddata Luftlyd R'w 4db 32db 32db 32db 32db 56db 56db 40db 42db 44db 53db 33db 33db 33db 33db 33db 50db 50db 63db 120db A-120 A-240 Trinnlyddata ID D 103 D 202 D 203 D 204 D 204 IV 201 IV 303 IV 401 IV 402 IV 403 IV 405 V V 201 V 202 V 203 V 204 YV 103 YV 103 YV 207 YV 209 A-Total A-30 NS3700 TEK10 Brannmotstand IDDekke TEK10 Trinnlyd L n,w YV 103 Yttervegg NS3 IDD 103 D 201 [Brann D 103Dekke TEK10 A 30 D 103 23db D 202 A 240 [Brann D 202 D 20352db A 240 [Brann D 20470db A 240 [Brann D 203 D 20470db A 240 [Brann D 204 IV 201 A 180 [Brann D 204 70db IV 303 IV 401 IV 402 IV 403 IV 405 S 201 T 201 YV 103 YV 103 YV 207 YV 209 A 240 A 30 A 30 A 60 A 90 A 240 A 90 A 30 A 30 A 240 A 240 [Brann [Brann [Brann [Brann [Brann Brann A Brann A [Brann [Brann [Brann [Brann Prosjekt: MALL_Eksamen Adresse: Støperigata 21 Hokksund Tiltakshaver: Prosjektnr: Fagskolen i Oslo 001 Prosjekterende: Dato: BIM-K 15.05.2014 Arkitekt: Morten Wang Kingell Tegning: Tegningsnr: Brann Luftlyd Trinnlyddata TEK NS 3700 10data A-30 A-60 A-90 A-180 A-240 Total L T TEK10 NS3700
Excel dokument Morten Wang Kingell 2014
Elementliste Solibri versjon 9.1 MALL_Sammenstillt Morten Wang Kingell ved Fagskolen i Oslo Dato: 27.05.2014 16:48:20 Beskrivelse ID Farge Trinnlyd L n,w Luftlyd R'w R Bæreevne E Integritet I Isolasjon M Mekanisk motstandelse Sa Røyktetthet W Strålingsmotstand C klasse Brann/Lyd/Standard Dekke TEK10 Kjellertak 211 D 103 23db 4db 30 30 [Brann A 30, Lydisolasjon luftlyd, Lydisolasjon trinnlyd, TEK10] Dekke TEK10 Gulv på grunn 302 D 201 TEK10 Dekke Etasjeskiller Plasstøpt betong 320 D 202 52db 32db 240 240 240 240 [Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd, Lydisolasjon trinnlyd] Dekke Plasstøpt 250 D 203 70db 32db 240 240 240 240 [Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd, Lydisolasjon trinnlyd] Dekke Plasstøpt med terrasse 320 D 204 70db 32db 240 240 240 240 [Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd, Lydisolasjon trinnlyd] Dekke Himling 20 D 401 Unclassified Dekke Vekstlag over flatt tak 445 D 402 Unclassified Fundament på xps 450 F 201 Unclassified ID A ID 01 Unclassified ID A ID 07 EI₂ 30 Sa Rw 15 C 3 Unclassified Innervegg Betong 200 IV 201 56db 180 180 180 [Brann A 180, Lydisolasjon luftlyd] Innervegg Leca 175mm lydblokk 195 IV 303 56db 180 240 240 180 [Brann A 180, Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd] Innervegg Stålprofil 72mm 1+1 gips 98 IV 401 40db 30 30 [Brann A 30, Lydisolasjon luftlyd] Innervegg Stålprofil 72mm 1+2 gips 110 IV 402 42db 30 30 [Brann A 30, Lydisolasjon luftlyd] Innervegg Stålprofil 97mm 1+1 gips 123 IV 403 44db 60 60 [Brann A 60, Lydisolasjon luftlyd] Innervegg Stålprofil 72mmX2 2+2 gips 220 IV 405 53db 90 90 [Brann A 90, Lydisolasjon luftlyd] Rail Post with Panels R 101 Unclassified Betong D400 S 201 240 Brann A 240 Trapp T 201 90 Brann A 90 Vindu 01 V 33db Lydisolasjon luftlyd Vindu 01 V 201 33db Lydisolasjon luftlyd Vindu 01 V 202 33db Lydisolasjon luftlyd Vindu 01 V 203 33db Lydisolasjon luftlyd Vindu 01 V 204 33db Lydisolasjon luftlyd YD A YD 101 Unclassified Yttervegg NS3700 Bindingsverk 48mm utforet innv. 317 YV 103 50db 30 30 30 [Brann A 30, Lydisolasjon luftlyd, NS3700 Passivhus] Yttervegg NS3700 Bindingsverk topp 376 x 571 YV 103 50db 30 30 30 [Brann A 30, Lydisolasjon luftlyd, NS3700 Passivhus] Yttervegg Betong 200mm 200 YV 207 63db 180 240 240 180 [Brann A 180, Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd] Yttervegg Betong 400mm 400 YV 209 120db 240 240 240 240 [Brann A 240, Lydisolasjon luftlyd]
Brannkrav Virksomhet Risikoklasse Etasje Brannklasse Bolig 4 3 og 4 BKL 2 Bærende hovedsystem Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp Bærende bygningsdeler under øverste kjeller Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Krav til brannmotstand R 60 R 60 R 30 R 90 A2 s1,d0 R 30 eller A2 s1,d0 [ubrennbart ] Funksjon REI(M) REI REI(M) REI(M) REI(M) ID R E I M Funksjon D 103 30 30 EI D 201 D 202 240 240 240 240 REIM D 203 240 240 240 240 REIM D 204 240 240 240 240 REIM D 204 240 240 240 240 REIM D 401 D 402 F 201 ID 01 ID 07 IV 201 180 180 180 REI IV 303 180 240 240 180 REIM IV 401 30 30 EI IV 402 30 30 EI IV 403 60 60 EI IV 405 90 90 EI S 201 240 R T 201 90 R V V 201 V 202 V 203 V 204 YD 101 YV 103 30 30 30 REI YV 103 30 30 30 REI YV 207 180 240 240 180 REIM YV 209 240 240 240 240 REIM
Lydisolasjon mot utvendig støy Bygningstype Oppholds og soverom i boliger, senge eller beboerrom i sykehus, pleieinstitusjoner o.l. T = 24 h Lydklasse Maksimum innendørs lydnivå Maksimum lydnivå natt Klasse C 30 45 Forhold yttervegg Over 10db Beregnet utendørs lydnivå og vindu forskjell 65 db Krav vindu 33 Ytterveggens luftlydisolasjon Vinduets luftlydisolasjon 50 R'w 33 R'w GODKJENT GODKJENT ID Luftlyd isolasjon D 103 4db D 202 32db D 203 32db D 204 32db D 204 32db IV 201 56db IV 303 56db IV 401 40db IV 402 42db IV 403 44db IV 405 53db V 33db V 201 33db V 202 33db V 203 33db V 204 33db YV 103 50db YV 103 50db YV 207 63db YV 209 120db
Farge etter classification ID Brannmotstand Trinnlyd Luftlyd Standard ID Brannmotstand ID Trinnlyd L n,w ID Luftlyd R'w ID TEK10 ID NS3700 D 103 A 30 23db 4db Dekke TEK10 Kjellertak 211 D 103 A 30 [Brann D 103 23db D 103 4db D 103 Dekke T D 103 Dekke TE D 201 A Dekke TEK10 Gulv på grunn 302 D 201 A TEK10 D 201 D 201 D 201 Dekke T D 201 Dekke TE D 202 A 240 52db 32db Dekke Etasjeskiller Plasstøpt betong 320 D 202 A 240 [Brann D 202 52db D 202 32db D 202 Dekke E D 202 Dekke Eta D 203 A 240 70db 32db Dekke Plasstøpt 250 D 203 A 240 [Brann D 203 70db D 203 32db D 203 Dekke P D 203 Dekke Pla D 204 A 240 70db 32db Dekke Plasstøpt med terrasse 320 D 204 A 240 [Brann D 204 70db D 204 32db D 204 Dekke P D 204 Dekke Pla D 401 A Dekke Himling 20 D 401 A Unclassif D 401 D 401 D 401 Dekke H D 401 Dekke Hi D 402 A Dekke Vekstlag over flatt tak 445 D 402 A Unclassif D 402 D 402 D 402 Dekke V D 402 Dekke Ve F 201 A Fundament på xps 450 F 201 A Unclassif F 201 F 201 F 201 Fundam F 201 Fundame ID 01 A ID A ID 01 A Unclassif ID 01 ID 01 ID 01 ID A ID 01 ID A ID 07 A ID A ID 07 A Unclassif ID 07 ID 07 ID 07 ID A ID 07 ID A IV 201 A 180 56db Innervegg Betong 200 IV 201 A 180 [Brann IV 201 IV 201 56db IV 201 Innerve IV 201 Innervegg IV 303 A 240 56db Innervegg Leca 175mm lydblokk 195 IV 303 A 240 [Brann IV 303 IV 303 56db IV 303 Innerve IV 303 Innervegg IV 401 A 30 40db Innervegg Stålprofil 72mm 1+1 gips 98 IV 401 A 30 [Brann IV 401 IV 401 40db IV 401 Innerve IV 401 Innervegg IV 402 A 30 42db Innervegg Stålprofil 72mm 1+2 gips 110 IV 402 A 30 [Brann IV 402 IV 402 42db IV 402 Innerve IV 402 Innervegg IV 403 A 60 44db Innervegg Stålprofil 97mm 1+1 gips 123 IV 403 A 60 [Brann IV 403 IV 403 44db IV 403 Innerve IV 403 Innervegg IV 405 A 90 53db Innervegg Stålprofil 72mmX2 2+2 gips 220 IV 405 A 90 [Brann IV 405 IV 405 53db IV 405 Innerve IV 405 Innervegg R 101 A Rail Post with Panels R 101 A Unclassif R 101 R 101 R 101 Rail Pos R 101 Rail Post S 201 A 240 Betong D400 S 201 A 240 Brann A S 201 S 201 S 201 Betong S 201 Betong D T 201 A 90 Trapp T 201 A 90 Brann A T 201 T 201 T 201 Trapp T 201 Trapp V A 33db Vindu 01 V A Lydisolas V V 33db V Vindu 0 V Vindu 01 V 201 A 33db Vindu 01 V 201 A Lydisolas V 201 V 201 33db V 201 Vindu 0 V 201 Vindu 01 V 202 A 33db Vindu 01 V 202 A Lydisolas V 202 V 202 33db V 202 Vindu 0 V 202 Vindu 01 V 203 A 33db Vindu 01 V 203 A Lydisolas V 203 V 203 33db V 203 Vindu 0 V 203 Vindu 01 V 204 A 33db Vindu 01 V 204 A Lydisolas V 204 V 204 33db V 204 Vindu 0 V 204 Vindu 01 YD 101 A YD A YD 101 A Unclassif YD 101 YD 101 YD 101 YD A YD 101 YD A YV 103 A 30 50db Yttervegg NS3700 Bindingsverk 48mm utforet innv. 317 YV 103 A 30 [Brann YV 103 YV 103 50db YV 103 Ytterveg YV 103 Yttervegg YV 103 A 30 50db Yttervegg NS3700 Bindingsverk topp 376 x 571 YV 103 A 30 [Brann YV 103 YV 103 50db YV 103 Ytterveg YV 103 Yttervegg YV 207 A 240 63db Yttervegg Betong 200mm 200 YV 207 A 240 [Brann YV 207 YV 207 63db YV 207 Ytterveg YV 207 Yttervegg YV 209 A 240 120db Yttervegg Betong 400mm 400 YV 209 A 240 [Brann YV 209 YV 209 120db YV 209 Ytterveg YV 209 Yttervegg
533.109 Lydisolerende egenskaper for vinduer år 2013 gjeldene 11 2 Tabell 1: Ulike virksomheter og 11 3 Tabell 1: Brannklasse (BKL) for byggverk. tilhørende risikoklasse. Risikoklasse Etasje Virksomhet Risikoklasse Bruksområder med støy fra utendørs lydkilder Oppholds- og soverom i boliger, senge- eller beboerrom i sykehus, pleieinstitusjoner o.l. T = 24 h Undervisnings-/møterom i skoler, oppholdsrom i barnehager, SFO, førsteklasserom, T = brukstid Klasse B Klasse C 1 2 3 og 4 5 eller flere Arbeidsbrakke 1 L p,aeqt db L p,aeqt db 1 BKL 2 BKL 2 Båtnaust 1 1 - BKL 0 25 30 2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 Carport 1 28 32 3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 Flyhangar 1 Gjesterom og fellesarealer for overnattingssteder, T = 30 35 4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 Fryselager 1 24 h Garasje og parkeringshus I kontorer, T = brukstid 35 40 5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3 1 med én etasje L p,afmax db L p,afmax db 6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3 Sagbruk 1 Soverom i boliger, sengeeller beboerrom i sykehus, pleieinstitusjoner o.l., natt kl. 23 07 40 45 Skur 1 11 4 Tabell 1: Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse. Lydnivå utendørs, frittfelt, Nødvendig lydisolasjon, R w + Brannklasse L p,aeq.24h C tr (db), til vindu 1) Når vindu og Når veggen har vegg har minst 10 db bedre omtrent db lydisolasjonsverdi samme Bygningsdel BKL 1 BKL 2 BKL 3 enn vinduet (relativt lydisolasjonsv vanlig situasjon) erdi R 90 A2-55 23 28 Bærende hovedsystem R 30 R 60 s1,d0 Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner R 60 A2-60 28 33 R 30 R 60 som ikke er del av hovedbæresystem s1,d0 eller stabiliserende R 30 A2-65 33 38 Trappeløp - R 30 s1,d0 Bærende bygningsdeler under R 60 A2- R 90 A2- R 120 A2-70 38 43 øverste kjeller s1,d0 s1,d0 s1,d0 R 30 eller A2-s1,d0 Utvendig trappeløp, beskyttet mot A2-s1,d0 75 43 48 - [ubrennbar flammepåvirkning og strålevarme [ubrennbar t ] t ] Over 10db Under 10db forskjell forskjell Trelastopplag 1 Brannstasjon 2 uten Driftsbygning 2 med husdyrrom Industri 2 Kantine beregnet for egne ansatte 2 til og med 150 personer Kjemisk fabrikk og 2 kjemikalielager Kontor 2 Laboratorium 2 Lager 2 Parkeringshus og garasje med 2 to eller flere Parkeringskjeller og garasje under 2 terreng Sprengstoffindus 2 tri Trafo eller 2 fordelingsstasjon Barnehage 3 Skole 3 Barnehjem 4 Bolig 4 Boligbrakke 4 Brannstasjon med 4 døgnbemanning Fritidsbolig, inkl. selvbetjente hytter, campinghytter og campingenheter 4 Internat 4 Studentbolig 4 Forsamlingsloka 5 e Idrettshall 5 Kantine beregnet for utleie eller for 5 mer enn 150 personer Kinolokale 5 Kirke 5 Kongressenter 5 Messelokale 5 Museum 5 Salgslokale 5 Teaterlokale 5 Trafikktermina 5 Tribuneanlegg for mer enn 150 5 personer Arrestlokaler og 6 fengsel Asylmottak og 6 transittmottak Bolig beregnet for personer med behov for 6 heldøgns pleie og omsorg Bolig spesielt tilrettelagt og beregnet for personer med 6 funksjonsnedsett else, inkl. aldersog seniorboliger Feriekoloni og 6 leirskole Overnattingssted 6 og hotel Pleieinstitusjon 6 Sykehus og 6 sykehjem Turisthytte og 6 vandrerhjem
Sammenstilling 21.05 Model Name MALL_Sammenstillt Version: 9.1 Checker Morten Wang Kingell Organization Fagskolen i Oslo Time 5/28/14 11:38 AM MALL_A-1 (A) Time: 2014-05-27 16:18:08 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 MALL_A_2 (B) Time: 2014-05-26 09:02:59 Application: ArchiCAD-64 IFC: IFC2X3 MALL_E (C) Time: 2014-05-28 11:09:32 Application: MagiCAD For Revit 2013.11 IFC: IFC2X3 Sammenstilling 21.05
28 MWK, May 21, 2014: dør krasjer med vegg (B) Plan 03 1.etasje
23 MWK, May 21, 2014: A-2 bruk 250mm betongdekke (A) Et.3, (A) Et. 2, (B) Plan 03 1.etasje, (B) Plan 04 2.etasje, (A) Et. 1, (A) P.kjeller
MWK, May 21, 2014: flytt sikringsskap Lars - Tlf 98495560, May 21, 2014: Nå er det fikset 25
Morten Wang Kingell, May 21, 2014: Da er duplikatene fjernet MWK, May 21, 2014: Duplikater av trapper etter kopiering i første og andre etasje
(A) Et. 2, (A) Et. 1 27 MWK, May 21, 2014: 2 el komponenter i vegg
BIM-Manual Eksamen 2014
1 1. REVISJON 2 2. PROSJEKTSPESIFIKK BIM-MANUAL 2 3. FILDELING 3 4. UNDERLAG 3 5. MODELLOPPBYGGING 3 5.1 Elementinformasjon 4 5.2 Oppbygging av komponenter 5 5.3 Bygningsdeltabell 5 5.4 Etasjer 5 6. PROSJEKTINFORMASJON 6 6.1 Prosjektnavn og fagansvarlige 6 6.2 Prosjektlokasjon 6 6.3 Prosjektspesifikt nullpunkt 7 6.4 Etasjer 7 7. FIL LOKASJON 7 8. BIM MILEPÆLER 8
2 BIM MANUAL Manualen gir informasjon om hvordan BIM verktøyet skal brukes, og inneholder spesifikk informasjon om individuelle prosjekter. Dette er et interaktivt dokument, bruk knappene på side 3. Manualens Revisjonsnummer settes i tabell 1, øverste versjon er gjeldende. Prosjektspesifikke revisjoner i manualen noteres øverst i tabell 1.1 og starter på versjon 50. Tabell 1 Versjon Dato Kort revisjonsbeskrivelse Manualen spesifiseres etter individuelle prosjekter fra punkt «5. Prosjektinformasjon» og ut, der endringene noteres i «Tabell 1». Filnavnet til manualen navngis: BIM-Manual_Prosjektnavn
3 Underlag leveres i «dwg» format Modellfiler mot sammenstilling skal leveres i det åpne formatet «ifc» (Industry Foundation Classes). Tegninger leveres på «pdf» og papir Arkitekten har ansvar for å levere et «dwg» underlag med aksesystem. Bygget skal være plassert slikt at alle byggets sider skal være i positiv retning fra det lokale nullpunktet. Det lokale nullpunktet er definert i kapittel 6.3 Fortrinnsvis brukes maler som har vanlige bygningselementer med utfylt informasjon innenfor kravene til manualen. Oppretting av nye objekter gjøres i henhold til kapittel fire, og objektene tildeles så mye informasjon som mulig fra starten av. Dette for at det skal være lettere å skille elementene, og tildele mer informasjon i ettertid. De forskjellige fagfeltene har individuelle krav til modelloppbyggingen. Valg av fagfelt får effekt på kapittel 5
4 Tilgjengelig informasjonen skal defineres i elementet når det opprettes. Minimum informasjon er «IfcExternal» True/False, og «IfcName» defineres: A-B A. Typenavn etter Tabell 5.1 B. Nummer etter Tabell 5.2 Tabell 5.1 Bygningsdel IFC klasse Typenavn Pset = IsExternal Innervegg IfcWall IV False Yttervegg IfcWall YV True Utvendig Støttevegg IfcWall UV True Glassvegg IfcCurtainWall GV True/False Dekke IfcSlab D True/False Fundament IfcSlab F True Utvendig plate IfcSlab UP True Tak IfcRoof TAK True Himling IfcCovering H False Søyle IfcColumn S True/False Bjelke IfcBeam B True/False Ytterdør IfcDoor YD True Innerdør IfcDoor ID False Trapp IfcStair T True/False Vindu IfcWindow V True Rampe IfcRamp R True/False Rekkverk IfcRailing RV True/False Rom IfcSpace (Forskjellige definisjoner) True/False Objekter IfcObject (Forskjellige definisjoner) True/False Nummerering med 501,502 brukes ved usikkerhet om konstruksjonsoppbygging. Tabell 5.2 Konstruksjonsoppbygging Tre (Bindingsverk) Betong Lettklinker Annet Uspesifisert Nummerering 101,102,103 201,202,203 301,302,303 401,402,403 501,502,503 Eksempel: YV-101, IV-303
5 Nye komponenter/ typer bygges med riktige materialer uten overflatebehandling. Komponentene skal defineres på følgende måte: AA BB CC DD AA = Bygningsdel (Tabell 5.1) BB = Krav TEK10 / NS3700 (Passivhus) BB - Kun for konstruksjoner som skiller mellom utvendig og innvendig areal, med mindre det er tatt hensyn for lydkrav ved innvendige konstruksjoner. CC = Kort beskrivelse av oppbyggingen DD = Komponentets tykkelse (Dette gjøres automatisk i Archicad) Eksempel: Yttervegg TEK10 Bindingsverk utforet innv. 305 Bygningsdelene skal defineres i henhold til NS 3451 med en tresifret kode som i tabell 5.3 Archicad Elementet defineres etter NS3451 layers. Revit Defineres i «Assembly Code» under elementets egenskaper «Identity data». Ved bruk av andre programmer tas dette opp med BIM Koordinator. Tabell 5.3 NS 3451 Konstruksjon 215 Pelefundamentering 216 Direkte Fundamentering 222 Søyler 223 Bjelker 231 Bærende yttervegger 232 Ikke-bærende yttervegger 234 Vinduer, dører, porter 235 Utvendig kledning og overflate 243 Systemvegger, glassfelt 251 Frittbærende dekker 252 Gulv på grunn 253 Oppforet gulv, påstøp 255 Gulvoverflate 261 Primærkonstruksjon (tak) 262 Taktekking 265 Gesimser, takrenner og nedløp 266 Himling og innvendig overflate 27- Inventar 281 Innvendige trapper 282 Utvendige trapper 283 Ramper 284 Balkonger og verandaer 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere Bygget skal deles opp i etasjer etter overkant gulv. Komponenter tildeles etasjen de ligger innenfor (IfcStorey), utenom gulv legges i negativ retning fra etasjen over.
6 Modellansvarlig for de individuelle fagfeltene har også ansvar for at modellfilen leveres med riktig navn. Modellnavnet defineres fra prosjektforkortelsen i tabell 4 kombinert med fagforkortelsen i tabell 5. Prosjekt MALL eksamen Tabell 6.1 Prosjektnavn Prosjektforkortelse MALL_ Tabell 6.2 Rolle Firma Modellansvarlig Fagforkortelse BIM - FIO Morten Wang Kingell K Koordinator ARK FIO Morten Wang Kingell A-1 Axel Udland A-2 RIB B LARK L RIVv V RIVr FIO Lars Rune Skei R RIE FIO Lars Johansen E Støperigata 21 3300 Hokksund
7 Prosjektet skal koordineres etter Euref 89 NTM, med et lokalt nullpunkt med runde koordinater plassert slik at hele bygget vil få positive koordinater i x og y retning. Bygget skal også være orientert etter Nord retning slik at bygget vil få en rotasjon. Høyden (Z) skal også settes til første etasje (se kap. 6.4) med avstand over havet. Tabell 6.3 Orientering Lokalt nullpunkt Euref 89 NTM X 67 050 000 Y 1 197 000 000 Z 0,0 Rotasjon i grader 0,0 Etasjene tildeles etasjenavn etter «Tabell 6.4» og etasjehøyder defineres for overkant dekke. Hoved-inngangsparti settes som første etasje med overkant dekke på null millimeter. Tabell 6.4 Etasjenavn Høyde i millimeter Taket 15600 Et. 3 12500 Et. 2 9500 Et. 1 6500 P.Kjeller 3500 Deling av filene gjøres over Byggeweb Fagansvarlige laster ned mappen til den faggruppen de representerer. Prosjektadministrasjon brukes som felles mappe for diverse filer. Modellfilnavnet holdes lik beskrivelsen i punkt 3. i BIM-manualen. Revisjoner navngis med et lite versjonsnotat under filstatus på hva som er endret/lastet opp, samtidig som ferdighetsgraden må settes til gjeldene eller foreløpig. Det skal også brukes en felles Dropbox mappe for å gjøre fildelingen litt mer fleksibel.
8