NORSK-URDU HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE SEVGI ØZALP MELTEM AFAK LUNDSTEN ISBN 978-82-300-0362-6 9 788230 003626
FORORD er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse. Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette lærernes arbeid. anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke heftet i voksenopplæringen. Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det. Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i ere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for og
for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske loso : Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av ere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser. Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. ble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for ere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse for opplæringen av språklige minoriteter. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av Kamil Øzerk Prosjektleder
Høytidsdager I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale. I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser. Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager. Jul RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE Juleforberedelsene starter fra fjerde søndag før juleaften og finner sted 24. desember hvert år. Den fjerde søndagen før julen heter 1. søndag i advent.
1
Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og mange familier bruker adventskalender som nedtelling til juledagen. Adventstiden er en viktig førjulstid som ofte består av handling, baking av julekaker og til julerengjøring. Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og varer i tre dager. Julen er den mest tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen familier har egne juletradisjoner de følger, men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få gaver og å få besøk av julenissen. I mange familier leses det religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien organiserer og planlegger julen sammen. De besøker
2
hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler, barnhager og gater blir også pyntet til jul. Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle dager varte julen fra 13. desember til 13. januar. Man festet og spiste og feiret at innhøstingen var ferdig. Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land. Like før og under julehøytiden ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeidere og naboer. Mange pleier å sende julekort med gode ønsker til familie og venner. I de senere årene er det også vanlig å sende julehilsener per sms eller e- post.
3
Dagene mellom 3. juledag og nyttårsaftenen kalles romjulen. I romjulen holdes skoler stengt, men offentlige kontorer og butikker er åpne. Påsken Påske er en religiøs høytidsdag i Norge. Den omtales også som helligdag. I den kristne tradisjonen feires påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Første påskedag kan tidligst falle på 22. mars og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager. I tillegg til disse tre påskedagene, regnes palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.
4
Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige symboler i påsken er påskeliljen, fastelavnsris og påskekylling. Gult og lilla blir regnet som påskefarger. Viktige mattradisjoner i påsken er ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten. Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest. Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag. Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes stengt i 8-10 dager.
Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser kryssord. Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og da helst til varmere land. En annen tradisjon som har utviklet seg i Norge, er at man ser på kriminalserier på TV og leser kriminal- og spenningsromaner. Like før påskeferien og i påskeferien ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS. Pinse Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde. Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger
6 Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia!