Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Gjøvik Kino & Scene, Friscena Gjøvik kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 21.10.2013 Det regionale kulturhuset, Gjøvik kino og scene ligger i Elvegata 2-4, med felles inngang med Strand Hotel. Blackboxen er en del av en nybygd kulturhusdel, som ble innviet i mars 2011. Der finnes kino, Kafe scene og en amfitrapp for publikum. I gangavstand fra Gjøvik Kino & Scene finnes de kommunale kulturarenaene: Gjøvik Bibliotek, Gjøvik Gård og Kauffeldtgården. Sammen med det regionale kulturhuset utgjør disse Gjøvik Kultursenter. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Rommet er i bruk både til konsert og øving, og vurderes som konsertlokale (klubbscene) for forsterket musikk, siden rytmisk musikk/jazz + teater er oppgitt som hovedbruksformål. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Relevante utdrag fra Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for forsterket musikk: Romvolum bør være minimum 250 m 3, ønsket takhøyde 4-5 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 730 m 3, slik Friscena er,skal etterklangen ligge i området 0,5-0,7 sekunder. NB Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for forsterket musikk skal bassfaktor 1 være max 1,3, bassfaktor 2 være max 1,0, slik at lyden ikke farges i vesentlig grad av rommet. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 30 dba i rom som brukes til framføring av forsterket musikk. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Gjennomsnittlige etterklangstider er middels lange, med en markant topp rundt 400 Hz, som kan skyldes et klapreekko mellom de parallelle veggene. Meget markant demping i lys diskant (over 2 KHz), trolig på grunn av teppene. Nøytral til lav bassfaktor gir et spinkelt lydbilde. Bakgrunnsstøyen er tydelig, også uten ventilasjonsanlegget i gang,og målt til 39 dba med ventilasjon og 35 dba uten ventilasjon. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 11 Dato: 20.06.2013
KONKLUSJON Romvolum og areal gjør dette til et godt utgangspunkt for en liten sal eller klubbscene for forsterket musikk. Arealet er beskjedent for det antallet publikum som oppgis som kapasitet (200 stå/120 sittende). Etterklangstiden er mellom anbefalte verdier for lydsterk akustisk musikk og forsterket musikk. Salen kan derfor også fungere godt som øvingsrom for lydsterke akustiske ensembler som korps og storband. Bakgrunnsstøyen er den største utfordringen ved framføring og øving, og det bør gjøres tiltak for å fjerne eller isolere kildene (trafo i naborom og ventilasjonsanlegg). Vi vil anbefale at fagakustiker med erfaring fra romakustikk og musikk kontaktes for å gi råd om målrettet tilpasning til ønsket bruksområde. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X Friscena Side 3 av 11 Dato: 20.06.2013
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0502_01 Dato for målingen 20.06.2013 Oppdragsgiver Musikkregion Gjøvik Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Erik Wang Sign Kommune, fylke Gjøvik, Oppland Hus Gjøvik Kino & Scene Rom Friscena Type Framføring Publikumskapasitet 200 Antall konserter/år 150 Sjanger Hovedsaklig rytmisk, jazz, teater Hovedbruksformål Faste, ukentlige øvinger man-lørdag og konserter/arrangementer 2-3 dager i uka. Volum 730 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 13,3 x 9,5 x 5,8 m Scene 4,7 x 9,5 x 5,8 m Beskrivelse av lokalet Blackbox med oppheng for moltontepper fra tak til gulv på alle vegger, samt forteppe 4,7 m ut fra bakveggen (gir en mulighet for å lage et fleksibelt proscennium). I taket; flere lystrekk og synlige ventilasjonskanaler. Scene kan etableres på den ene kortveggen ved tverrgående teppetrekk og løse sceneelementer (se bilde). Overflate Tak: Glatte plater (trolig trefiber) Vegger: Trepanel, malt. Skrudd på stenderverk. Gulv: Tregulv, 36 mm på flytende underlag (dansegulv). Etterklangstid, tom sal 1,12 sek Bassfaktor 1: 1,06 Bassfaktor 2: 0,84 Kommentar til Merkbart klapreekko registreres etterklangtid Bakgrunnstøy 39 dba med ventilasjon, 35 dba uten ventilasjon. Kommentar til bakgrunnstøy Bakgrunnsstøyen er over anbefalt verdi for musikklokaler, og med ventilasjonen i gang, helt oppe i 39 dba, og ved 63Hz, helt oppe i 50 dba. Noe av bakgrunnsstøyen kommer trolig fra trafo/lysdimmere. Kommentarer vedr målingen En vogn med sceneelementer stod i ett hjørne (se forsidebilde). Veistøy fra utsiden kan ha påvirket målingen av bakgrunnssøy (se fig 2.1 og 2.2). Øvrige kommentarer Temperatur: 21 /Relativ fuktighet: 52% Side 4 av 11 Dato: 20.06.2013
7 TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 5 av 11 Dato: 20.06.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 11 Dato: 20.06.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 2a. Bakgrunnstøy målt med ventilasjonen i normal drift Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 2a. Bakgrunnstøy målt med ventilasjonen avslått Fig 2.2: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Side 7 av 11 Dato: 20.06.2013
3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,06 0,87 0,73 0,83 0,96 0,90 1,03 1,13 1,50 1,20 1,09 1,13 0,92 0,85 0,87 0,75 0,66 0,66 0,59 3b. Tabell bakgrunnsstøy med ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 50 37 34 37 39 37 36 36 34 34 33 31 29 24 23 21 17 16 14 3c. Tabell bakgrunnsstøy uten ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 36 32 31 22 17 28 20 23 23 22 24 26 24 20 24 23 23 23 21 Side 8 av 11 Dato: 20.06.2013
BILDER Sett fra stedet der scenen bygges opp Detalj som viser proscennie-teppet Side 9 av 11 Dato: 20.06.2013
Veggkonstruksjon og hjørne Takdetaljer over scenen Side 10 av 11 Dato: 20.06.2013
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no