Like dokumenter
NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Varmforsinking AS

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2018

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

KLIMA- REGNSKAP 2017

Miljørapport - GETEK AS

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

KLIMA- REGNSKAP 2016

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - KLP Banken AS

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP Lillehammer Kommune

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

8. samlede utslippsrapport Klimapartnere Agder. Klimaregnskap 2015 KLIMA PARTNERE

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Transkript:

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter Renholdssoners virksomhet i Norge. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Kristin Viko Rasmussen, rådgiver Dato: 8.mai 2015 1

Energi og klimaregnskap Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Transport 110.2 28.2 37.1% Diesel (B5) 10 871.0 liter 107.8 27.6 36.3% Bensin 260.0 liter 2.4 0.6 0.8% Scope 1 total 110.2 28.2 37.1% Elektrisitet 87.5 8.0 10.5% Elektrisitet Nordisk miks 87 524.0 kwh 87.5 8.0 10.5% Scope 2 total 87.5 8.0 10.5% Flyreiser - 6.9 9.1% Fly kontinentalt 10.0 Ant.reiser - 1.0 1.3% Fly nordisk 82.0 Ant.reiser - 5.9 7.8% Andre reiser - - - Tog Norden - kwh - - - Godstransport - 4.8 6.3% Lastebil 7.5-17t 4.8 tco2-4.8 6.3% Transporttjenester (diesel) - tco2 - - - Avfall - 28.0 37.0% Restavfall,forbrenning - kg - - - Restavfall,forbrenning Forbrenning 22 590.0 kg - 11.3 14.9% Restavfall,forbrenning Usortert 33 120.0 kg - 16.6 21.9% Papir,gjenvinning 1 533.0 kg - - 0.1% Glass,gjenvinning 189.0 kg - - - Organisk,gjenvinning 281.0 kg - - - Plast,gjenvinning 157.0 kg - - - EE-avfall,gjenvinning 372.0 kg - - - Scope 3 total - 39.7 52.4% Total 197.7 75.9 100.0% Samtlige data er samlet inn av Renholdssoner selv. Kommentarer til datainnsamling Samtlige data er samlet inn av Renholdssoner selv. Scope 1 Transport: Estimert forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eiet, leiet, leaset). Scope 2 Elektrisitet: Faktisk og estimert forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Faktisk antall reiser eller reiseavstand per region. 2

Avfall: Estimert mengde avfall i kg per avfallsfraksjon, samt behandlingsmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Transporttjenester: Faktisk forbruk av transporttjenester Kommentar til energi- og klimaregnskapet Renholdssoner hadde i 2014 et totalt klimautslipp på 75,9 tonn CO2-ekvivalenter (tco2e). Det er en liten nedgang på 4,3 tco2e, tilsvarende 5,4 %, sammenlignet med 2013. Totalt 28,2 tco2e er direkte utslipp (scope 1). Dette er en markert nedgang på 14,4 tco2e, tilsvarende 33,8 %, sammenlignet med 2013. Nedgangen skyldes reduksjon av forbruket av fossilt drivstoff, både diesel og olje. Utslippet i 2014 ligger litt høyere enn utslippet i 2012, og det kan synes som å være en del av en naturlig variasjon siden virksomheten begynte med klimarapportering i 2009. I scope 2 finner vi utslipp fra energibruk, i dette tilfellet kun elektrisitet. Også her har det vært stor variasjon siden 2009, og utslippet i 2014, på 8 tco2e, er en nedgang på 1,6 tco2e sammenlignet med 2013. I scope 3 finner vi indirekte utslipp fra innkjøp av varer og tjenester, for Renholdssoner er det flyreiser, avfall og transporttjenester. Det er foretatt markert flere flyreiser i 2014 enn året før, 92 reiser i 2014 mot 42 reiser i 2013 og 89 i 2012. Igjen ser vi en stor variasjon over de siste årene. Fra avfall har utslippet økt med 7,8 tco2e sammenlignet med året før For transporttjenester har utslippet økt med 0,6 tco2e sammenlignet med året før For 2014 er alle ansatte i virksomheten, totalt 19 årsverk, tatt med i utregningen av utslipp per årsverk. Tidligere har kun en eller noen av enhetene vært inkludert. 3

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Forklaring 2012 2013 2014 % endring fra forrige år Transport 21.2 42.6 28.2-33.9% Diesel (B5) 21.2 39.1 27.6-29.5% Bensin - 3.5 0.6-82.7% Scope 1 Utslipp 21.2 42.6 28.2-33.9% Elektrisitet 8.2 9.6 8.0-16.7% Elektrisitet Nordisk miks 8.2 9.6 8.0-16.7% Scope 2 Utslipp 8.2 9.6 8.0-16.7% Flyreiser 7.7 3.6 6.9 91.5% Fly kontinentalt 0.7 0.2 1.0 321.7% Fly nordisk 7.0 3.4 5.9 75.7% Avfall 26.2 20.2 28.0 38.6% Glass,gjenvinning - - - Organisk,gjenvinning - - - - Papir,gjenvinning - - - - Plast,gjenvinning - - - - Restavfall,forbrenning 26.2 20.2 - -100.0% Restavfall,forbrenning Forbrenning 11.3 100.0% Restavfall,forbrenning Usortert 16.6 100.0% EE-avfall,gjenvinning - - - Andre reiser - - - - Tog Norden - - - - Godstransport 5.8 4.2 4.8 15.2% Transporttjenester (diesel) 5.8 4.2 - -100.0% Lastebil 7.5-17t 4.8 100.0% Scope 3 Utslipp 39.7 28.0 39.7 41.9% Total 69.1 80.1 75.9-5.4% Prosentvis endring 16.1% -5.4% 4

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Navn Enhet 2012 2013 2014 % endring fra forrige år Totale utslipp(s1+s2+s3) (tco2e) 69.1 80.1 75.9-5.3% tco2e/omsetning 0.6 1.3 0.7-46.4% Totale tco2e/årsverk 5.8 16.0 4.0-75.1% Årsverk 12.0 5.0 19.0 280.0% Omsetning 49.1 41.0 53.0 29.3% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per Scope 2012 2013 2014 2012 2013 2014 5

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: DEFRA (2013). Environmental reporting guidelines: Including mandatory greenhouse gas emissions reporting guidance. https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/206392/pb13944-env-reporting-guidance.pdf DEFRA (2014). 2014 guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated 19.11.2014). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). IEA (2014). CO2 emission from fuel combustion: Highlights (2014 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IEA (2014). Electricity information (2014 edition). International Energy Agency (IEA), Paris. IMO (2014). Reduction of GHG emissions from ships - Third IMO GHG Study 2014 (Final report). International Maritime Organisation, http://www.iadc.org/wp-content/uploads/2014/02/mepc-67-6-inf3-2014-final-report-complete.pdf IPCC (2014). IPCC fifth assessment report: Climate change 2013 (AR5 updated version November 2014). http://www.ipcc.ch/report/ar5/ OFV (2014). Bilstatistikk 2001-2014. Opplysningsrådet for Veitrafikken, http://www.ofv.no/ SCB (2014). Fordon 2006-2013. Statistiska centralbyrån, www.scb.se SimaPro (2014). Ecoinvent (3.version). SimaPro life cycle analysis version 8 (software). WBCSD/WRI (2004). The greenhouse gas protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 116 pp. WBCSD/WRI (2011). Corporate value chain (Scope 3) accounting and reporting standard: Supplement to the GHG Protocol corporate accounting and reporting standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 149 pp. WBCSD/WRI (2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corportate standard. World Business Council on Sustainable Development (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA, 117 pp. Wintergreen, J. & Delaney, T. (2009). ISO 14064: International standard for GHG emissions inventories and verification (2009 review). Raleigh, NC: 16th Annual International Emissions Inventory Conference. 6