Magasin for Evangelisk Orientmisjon 03 / 2012 96. årgang India for Kristus Synergi i misjonen
leder japan Synergi Roald Føreland Daglig leder, Evangelisk Orientmisjon Ordet synergi betyr gjensidig forsterkning gjennom å virke sammen. Det er dette vi håper å oppnå gjennom samarbeid med andre misjonsorganisasjoner. I fjor etablerte vi en samarbeidsavtale med Evangelistens Misjonstjeneste, som driver et stort misjonsarbeid i India. andakt Åndens frukt I dette bladet kan du lese om Evangelistens Misjonstjenestes arbeid. På samme måte vil bladet Evangelistens lesere bli informert om våre prosjekter i Japan, Kina og Nord Korea. Vi tror at dette vil skape synergieffekter og øke misjonsengasjementet for alle parter. Det er inspirerende å lese om hva Gud gjør også i andre land enn der vi tradisjonelt har drevet arbeid. Arnfinn Løyning Synodeformann, Den Evangelisk Lutherske Frikirke På samme måte ser vi at Jesus passer inn i alt det fine som sies om kjærligheten i det vi kaller kjærlighetens kapittel i 1. Korinterbrev 13: Kjær- all annen jordisk kjærlighet. Det er agape, som er ÅNDENS FRUKT. I Romerbrevet 5, 5 sier apostelen om agapekjærligheten at Guds kjærlig- Visjon Evangelisk Orientmisjon (EOM), tidligere kjent som Den Norske Kinamisjon, er en felleskristen misjonsorganisasjon grunnlagt i 1889, som i lydighet mot Jesu misjonsbefaling har som oppgave å uttbre Guds rike blant Østens folkeslag og andre områder Gud måtte lede til. administrasjon Adr: Slemdalsveien 1, Postboks 5369 Majorstua, 0304 Oslo Tlf: 22 60 94 40 Mob: 90 13 80 20 Epost: eom@eom.no Org.nr: 00971.433841 Web: www.eom.no Daglig leder: Roald Føreland (roald@eom.no) Bankgiro: 3000.15.76719 Regnskapsfører: David Sjøen Revisjon: BDO, Lillestrøm styret Styreformann: Trygve Jordan Faste medlemmer: Allan Nesset, Arild Nordlie, Ivan Wiik, Doris Brekkå, Øyvind Dovland Vara: Svein Løvdal, Harald Kjevik, Anne Johanne Botterud asias millioner Asias Millioner er organ for Evangelisk Orientmisjon og kommer ut 6 ganger i året. Gjeldende årgang: 96 Ansvarlig redaktør: Roald Føreland Trykk: Birkeland Trykkeri Layout: Mediatiger.no Forsidebilde: Indisk jente Noen er kanskje redd for at dette vil ta bort fokus fra det opprinnelige arbeidet vårt, men all erfaring, til nå, viser det motsatte. Vi har økt antall abonnenter på bladet og økt gaveinntektene også til arbeidet i Japan og Kina. Det er dette vi kaller synergieffekt. Små organisasjoner må samarbeide for å nå videre ut. På årsmøte i år fikk vi virkelig oppleve hvor kraftfullt og inspirerende et slikt samarbeid kan være. Vi fikk glimt fra både Japan, Kina, India og Nord Korea. Det var spesielt oppmuntrende å lytte til vitnesbyrdet fra en kinesisk lege som har vært med på å etablere den aller første kristne menighet i Tibet, et land hvor det er drevet misjon gjennom mange år og fremdeles betraktes som unådd med evangeliet. (Av sikkerhetsmessige grunner kan vi ikke gjengi dette i bladet) Vi har utvidet vårt misjonsarbeid til å gjelde både Nord Korea og India. Vi bør kanskje omdøpe vårt blad Asias Millioner til Asias Milliarder Det bor mer enn 3 milliarder mennesker i Asia. I våre grunnregeler står det: Evangelisk Orientmisjon har som oppgave i lydighet mot Jesu misjonsbefaling å utbre Guds rike blant Østens folk, og i andre områder som Gud måtte lede oss til. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gal 5, 22-23 Åndens frukt har blitt beskrevet slik, med utgangspunkt i at kjærligheten er Åndens fremste frukt: Glede er jublende kjærlighet Fred er hvilende kjærlighet Overbærenhet er raus kjærlighet Vennlighet er smilende kjærlighet Godhet er aktiv kjærlighet Trofasthet er utholdende kjærlighet Tålsomhet, eller tålmodighet er lidende kjærlighet Selvbeherskelse er forsakende kjærlighet Åndens frukt er også blitt kalt Kristus-egenskaper. Og ser vi nærmere på dem, ser vi at denne tiltalende og fristende drueklasen passer så godt på Jesus, vi gjenkjenner dem i hans liv. ligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå. Åndens frukt er KJÆRLIGHET. Det greske språket har flere ord for kjærlighet: storgé - kjærlighet mellom foreldre og barn, filía - kjærlighet mellom venner, éros - kjærlighet mellom mann og kvinne. Her i Gal 5,22-23 er det brukt ordet agápe - den betingelsesløse, givende, selvoppofrende kjærlighet. Agape - begrepet brukes alltid om Guds kjærlighet. Den er fra evighet av, den er sterk og den er vedvarende. Med denne kjærlighet elsker Gud verden. Med denne kjærlighet elsker Gud oss evig. Det er denne kjærlighet, agapekjærligheten, som overgår het er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. Ved selv å motta denne agapekjærlighet fra Gud, ved selv å leve i den daglig, ved selv å undres over den i takk og lovprisning, så preges våre liv også av den. Som et ekko, som et gjensvar, som en frukt av Guds gjerning i våre liv. Denne kjærlighet vokser ikke fram ved at vi TAR oss sammen, men ved at vi ER sammen med Jesus Kristus. Sigvart Engeset sier det slik i sangen: Bli i meg. v.2: Han som kjærligheten er, ild i deg kan tenne. Lever du hans hjerte nær, også ditt vil brenne. Bli i ham, bli i ham da gror kjærligheten fram. Asias Millioner 03/2012 3
norge Einar Sjøen holdt brennende appell om fortsatt misjon til Japan. Einar er engasjert som fritidsforkynner i EOM. Margot og David Sjøen blir takket for stor innsats for misjonen. Margot har sittet 9 år i styret. David fører EOMs regnskap på dugnadsbasis. Glimt fra årsmøtet Det nye styret. Fra venstre: Øyvind Dovland, Trygve Jordan, Harald Kjevik, Anne Johanne Botterud, Ivan Wiik, Svein Løvdal, Arild Nordlie, Allan Neset og Roald Føreland. Representant fra Mori-familien, David, fortalte om hjelpearbeidet i Japan Allan Neset er tilbake i styret og bidro med sine slagferdige kommentarer og gode humør. Årsmøtet gikk av stabelen lørdag 21.april i Misjonskirken, på Majorstua i Oslo. Mange grupper og enkeltpersoner som støtter misjonen var representert og det var en god stemning. foto tom haug Det var glimt fra vårt arbeid i både Kina, Japan, Nord Korea, India og ikke minst Norge. I Norge har vi drevet et utstrakt foreningsarbeid siden 1889 og fire grupper som har støttet misjonen gjennom mer enn 100 år vår med. De er Trøgstad, Hedalen, Klund(ved Ørje) og Misjonskirken, Oslo. Nyere grupper, etablert de siste årene, fra Kristiansand, Karmøy og Songe, var også representert. Aslaug Brustad (101 år) imponerte ved å snakke litt kinesisk med vår gjest fra Kina. Aslaug var misjonær i Kina frem til 1952. Her sammen med Inger Johanne Jørgenrud og koreansk misjonær Duk sim Cho (Til høyre). Hyggelig gjensyn med tidligere misjonær Sven Ludvigsen. 4 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 5
india samarbeidspartner Evangelistens Misjonstjeneste driver barnehjem, institusjon for spedalske, utdanning for fattige mennesker og en klinikk. Man støtter også 362 pastorer og evangelister. EOM har fra 2011 etablert en samarbeidsavtale som gjør det mulig for oss å støtte disse prosjektene direkte. India for Kristus! Ja, dette er faktisk et mål som inspirerer våre unge evangelister i den sørindiske delstaten, Andhra Pradesh. tekst&foto Harald Kjevik, leder for Evangelistens Misjonstjeneste Med våre snakker vi om innfødte medarbeidere til Evangelistens Misjonstjeneste en stiftelse knyttet til bladet Evangelisten, som har hatt ett misjonsengasjement i Sør-India siden 1960-tallet. En virksomhet som har vokst i omfang både når det gjelder Ordets forkynnelse og diakoni. Derfor er vi svært glade for at også dere i Evangelisk Orientmisjon vil støtte den rivende, evangeliske utviklingen vi erfarer i denne delen av India. Det gir mening for Asias Millioner og være representert blant de 80 millioner telugutalende i Andhra Pradesh, Sør-India. Bibelen fremholder at arbeiderne er få på de hvite markene, som er ferdig til innhøsting, og vi som kjenner disse markene skal være de første til å innrømme at arbeiderne er for få i forhold til utfordringen, og slett ikke mange nok i forhold til mulighetene. Likevel i forhold til at Misjonstjenesten Harald Kjevik er en liten stiftelse som bruker noe over to millioner årlig i Sør-India (vår eneste misjonsmark) så er innsatsen fra våre innfødte medarbeidere imponerende nok for norske forhold. Vi har ca. 400 faste forkynnere, dvs. pastorer, evangelister og bibelkvinner. De fleste pastorer betjener mer enn en forsamling, slik at det samlede antall menigheter er langt over 500. Besøk på et av barnehjemmene. Stor stab I tillegg til den faste staben har Misjonstjenestens lokale ledelse knyttet til seg mellom 5 og 600 forkynnere som kan delta på arbeidersamlinger og få en støtte på 100 rupier (11 kr) til bussbilletten. Alle disse vil gjerne bli blant de faste, som i dag mottar 120 kr i måneden vår målsetting er 200 kr. Dette er langt fra nok til å brødfø en familie i et India der inflasjonen på drivstoff og matvarer er stor, men virksomheten blir et spleiselag mellom Misjonstjenesten i Norge og de lokale forsamlinger, som slik får eierforhold til sin pastor og sitt forsamlingshus. Misjonstjenesten driver i dag to bibelskoler, som utdanner evangelister. De uteksaminerte ungdommene drar gjerne tilbake til sine landsbyer for å plante menigheter. Derfor er nødropet om flere forsamlingshus til de nye menighetene en utfordring vi gjerne skulle møte bedre. Diakoni Evangelets gjerningsside diakonien har sin nødvendige plass i fattigdommens, nødens og sykdommenes India. Helt siden 1970-tallet har Misjonstjenesten drevet to boligfelt (spedalskekolonier) og et enkelt sykehus for spedalske. Om lag 140 personer nyter i dag omsorg og trygghet ved det arbeid som Misjonstjenesten har i Bommuru, Øst-Godavari. Det gir alltid et mektig inntrykk å møte de spedalske, som i Bibelen symboliserer hele den falne menneskeslekt. Vi møter takknemlighet og glede over at der er noen som bøyer seg ned og representerer Kristi kjærlighet blant de minste. Misjonstjenesten står foran en stor utfordring i Bommuru ved at hele stedet trenger renovering for et betydelig beløp. Det er liten tvil om at dersom vårt evangeliseringsarbeid skal være troverdig og bære frukter i nødens India, så er diakonien en nødvendig dør å åpne. Innenfor denne døren befinner barn og gamle seg som to grupper du aller først møter. Derfor har Misjonstjenesten engasjert seg med to barnehjem for ca. 150 barn og eldreomsorg med nytt eldresenter for over 100 personer. Avsluttende ord Arbeidet til Evangelistens Misjonstjeneste er stort og mangfoldig, og vi håper at vi vil kunne gjøre Orientmisjonens støttespillere kjent med dette misjonsarbeidet der Evangeliet har fremgang under gryende forfølgelse. En av menighetene som støttes av Misjonstjenesten. Mange vet at de møter store vansker i lokalmiljøet når de tar den kristne dåp. Vi er i hvert fall svært glade over at Orientmisjonen vil være med oss blant Indias del av Asias Millioner, og målet er det ambisiøse: India for Kristus! 6 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 7
japan japan Mitt furusato Mike McGinty og hans kone Rowena har tjent som misjonærer i Japan for OMF International (tidligere China Inland Mission, vår opprinnelige moderorganisasjon) i 28 år. tekst Mike McGinty foto EOM I september 2011 flyttet de fra Hok- til å føye våre røster til deres som kaido til Iwate fylke for å lede et hadde mistet så mye. spesielt toårig hjelpeprosjekt. Etter å ha arbeidet i Miyako en tid har de nå Jeg jaktet kaniner i de fjellene startet ny virksomhet ut fra en base i Jeg fanget fisk i elven Oversiktsbilde over Yamada. Jeg gråt da, og jeg gråter nå over min manglende evne til å hjelpe disse menneskene nabobyen Yamada. Med tiden håper de dette hjelpearbeidet skal danne basis for en menighet her. De sikter også mot en menighetsdannelse i nabobyen Kamaishi. Koret vårt den dagen kunne ikke framvise mange begavede sangere, men det som manglet i dyktighet ble rikelig kompensert av den dypfølte, hjertebevegede deltakelsen fra de hovedsaklig eldre stemmene til de som var samlet på et av de mange midlertidige boområdene langs nordøstkysten av Japan. Vi var vertskap for en café og serverte kaffe, te og hjemmelagede småkaker til dem som var blitt drevet bort fra sine hjem av tsunamien, mens noen frivillige med musikalsk talent ledet forsamlingen i den japanske folkesangen Furusato, oversatt Mitt hjemsted. Som min kone og jeg lyttet til de velkjente ordene, fant vi at vi følelsesmessig var ute av stand Jeg drømmer ennå av og til om de dager jeg var barn Hvor jeg lengter etter og savner mitt hjemsted! Hvordan er det med min far og mor? Har mine gamle venner det bra? Hver gang det er regnfullt og blåser kaldt Gjenkaller jeg minner fra min glade barndom på mitt hjemsted Når en gang jeg har fullført det jeg dro for å gjøre Vil jeg vende tilbake til det sted jeg kalte hjem Fjellene er grønne der på mitt hjemsted Sangen sies å reflektere hjertet av Japan, og den blir oftest sunget med lengselsfulle tanker tilbake til lykkelige dagter som forlengst er borte, men samtidig med et svakt håp om en gang å få oppleve de lykkeligere tider igjen. Men ordene syntes tom- me den dagen, siden de ble sunget av mennesker som hadde mistet sine hjem, sine kjære, sitt arbeid og endatil sin levemåte i løpet av noen få minutter den 11. mars 2011. Fjellene og elvene fra deres barndomsminner var der ennå, men der vil ikke kunne bli noen tilbakevending til det furusato de sang så entusiastisk om. Dette ene øyeblikket, blant de mange vi har opplevd så langt i vårt hjelpearbeid, syntes for oss å fange inn japanernes enestående egenskaper og deres forbausende robuste måte å reagere på ufattelige personlige katastrofer på. Uten mye klage, men med heltemodig innsatsvilje og besluttsomhet har de som bor i de katastroferammede områdene utholdt store vanskeligheter, og har allerede ryddet bort det enorme berget av vrakgods som tsunamien etterlot seg. Alt som nå står igjen etter mange byer og steder langs kysten er langstrakte områder med tomme grunnmurer som på en selsom måte ligner på urgamle arkeologiske ruiner. De synes heller å vitne om en eldgammel sivilisasjon som er gått til grunne enn om en katastrofe som nylig har hendt. De som sang Furusato var de som tidligere bodde der bare disse ruinene står igjen, og de er nå blitt forflyttet til nye lommer av bosetninger borte fra det furusato de kjente. Der håper man at de etter hvert skal begynne å bygge opp igjen livet sitt. Der er 903 slike bosetninger spredt utover langs kystlinjen. De inneholder 52 305 individuelle boliger, og grovt regnet 150 000 mennesker kaller nå disse for sine hjem. Disse leirene varierer i størrelse fra bare noen ganske få bygninger til opp mot 800, som dermed i noen tilfeller ligner en liten by for seg selv. Mens beboerne av disse midlertidige bosetningene kan synge drømmende om det furusato de har mistet, sliter de lokale og nasjonale myndighetene med å bestemme hva som blir de neste skritt i den langsiktige gjenoppbyggingsprosessen. Den vil utvilsomt måtte pågå over flere år, for ikke å si flere tiår. Jeg gråt da, og jeg gråter nå over min manglende evne til å hjelpe disse menneskene til å gjenfinne sitt furusato. Mange yngre familier drar bort for å finne jobb og etablere hjem på steder som ikke er utsatt for tsunami. De eldre fortsetter å klynge seg til minnene om sitt furusato, uten noe håp om levebrød, mens mange av dem sliter med å betale renter og avdrag på lån for boliger som ikke lenger eksisterer. De som 8 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 9
japan japan har ressurser til å bygge opp igjen hus, blir ofte hindret av smertelig langdrektige byråkratiske prosesser hos myndigheter som sliter med å komme fram til en samlet generalplan for gjenoppbygningen som kan hindre liknende katastrofale utfall i framtiden. Å komme fram til enighet i slike viktige saker med så mange forskjellige oppfatninger har vist seg å være en meget vanskelig oppgave. Mens der er en klar vilje til å komme videre, og opprydningsfasen stort sett er over, forblir livet likevel fastlåst uten noen framdrift for mange. Tingene er i tillegg langt mer kompliserte for de som bor i nærheten av de ødelagte atomreaktorene i Fukushima fylke. Når vi ser på realitetene i denne kompliserte og enorme gjenoppbyggingsprosessen, er det mange av oss som undrer oss over hvor midlertidige disse såkalte midlertidige bosetningene vil vise seg å bli når alt kommer til alt. Samtidig er det mange mennesker som fortsatt bor i områder av de delvis fraflyttede byene som opplevde at hjemmet deres ble spart for tsunamien, men som har lidd store tap på andre måter. De og deres problemer synes i overveiende grad å være oversette, både av myndigheter som har alt for mye å gripe fatt i fra før, og av hjelpeorganisasjonene. Vi har også hørt om tilfeller av misunnelse og sjalusi innenfor bosetninger mellom de som har midler og de som ikke har. Slike konflikter er dessverre ikke lette å unngå, men de fører til at prosessen med å gjenskape en følelse av furusato blir ytterligere underminert. Hvordan kan vi som kristne hjelpe til å bygge opp når omstendighetene er slik? er et spørsmål som daglig forfølger oss mens vi trør så forsiktig vi kan rundt omkring blant Provisoriske bygninger for de katastroferammede. mennesker som har fått sitt liv lagt begynnelsen har det derfor vært en i ruiner. Mange vil gjerne være den stor utfordring for kirken i Japan gode samaritan under disse vonde å formidle øyeblikkelig og effektiv omstendighetene, men det er ikke hjelp til de katastroferammede. Men lett å identifisere vår neste, og enda det ser ut til at Gud har brukt denne mer utfordrende å bli klar over hans katastrofen til å mobilisere sitt folk eller hennes til enhver tid skiftende rundt omkring i Japan og få fram behov. Hjelpearbeidet har nå stort nye nivåer av enhet og samarbeid sett beveget seg over fra den innledende fasen med opprydning og forståelig nok er opptatt med å be som ikke eksisterte før. Mens alle distribusjon av tiltrengte varer til det om vekkelse for dette tidligere så som mange kaller kokoro-omsorg, neglisjerte hjørnet av Japan, synes det vil si hjerteomsorg. Selv om vi det som om Guds Ånd først gjør et ikke kan gjenopprette furusato for markant verk innad blant Guds folk. de katastroferammede, er der mange Dette Åndens verk synes å ha spredd frivillige som kommer for å by fram seg også utenfor Japans grenser, idet et deltakende og lyttende øre som landet nå settes tilbake på agendaen ved Guds nåde kan bli brukt på en på bønnemøter verden rundt, i en eller annen måte til å bringe helbredelse og hjelp. Alle har en historie er den største unådde folkegruppen i erkjennelse av at japanerne fortsatt om sine tap, og vi registrerte en verden. Mens begivenhetene for mer markant økende vilje til å dele sin enn et år siden i økende grad blir et spesielle historie enda til med helt fjernt minne for verden utenfor og fremmede da ettårsmarkeringen for litt etter litt forsvinner fra nyhetsbildet, er det stadig kristne frivillige jordskjelvet og tsunamien nylig fant sted. som fortsetter å komme og offervillig melder seg til tjeneste for de som har Tsunamien som fulgte med det mistet sitt furusato. store jordskjelvet i Øst-Japan rammet et av landets absolutt minst Alle vi som kommer for å hjelpe evangeliserte områder, med bare spesielt i Iwate fylke er grundig klar noen få eksisterende kirker. Helt fra over at vi gjør dette som fremmede i et område i det som tidligere hadde vært et ganske lukket og isolert samfunn. Flesteparten av innbyggerne hadde en meget selvstendig livsstil. Våre tilbud om assistanse må ta dette med i betraktningen, og som en konsekvens av dette må også et hvert etterfølgende skritt i retning av menighetsplanting ta hensyn til dette. Likevel stoler vi på at det nye samarbeidet mellom menighetene og de mange nye forbindelser med mennesker ved kysten vil hjelpe oss Mori til Norge Akira og Anniken Mori, misjonærer for EOM i Japan, besøker Norge i sommer. De vil tale på følgende steder: Møter med Anniken Mori: Lørdag 2. juni kl 19, Betel, Langevåg Søndag 3.juni kl 18, Betel, Langevåg Tirsdag 5.juni kl 19, Kilden, Åsane, Bergen Onsdag 6.juni kl 19, Den Frie Evangeliske Forsamling Lervåg, Fonnes Onsdag 13. juni kl 19, Ørje Misjonsmenighet Torsdag 14.juni kl 18, Betel, Maura Fredag 15. juni kl 19, Moen Bedehus, Jaren Søndag 17.juni kl 16, Misjonsstevne Trøgstad Torsdag 21. juni kl 19, Vik Bibelsenter, Frelsesarmeens lokale Fredag 22. juni kl 19, Sogn Frimenighet, Fylkeshuset i Leikanger Søndag 24.juni kl 11, Misjonskirken Bethel, Bergen til å være med å bygge opp et nytt furusato med evige grunnvoller. Selv om sangen Furusato er kjent av hver eneste japaner, er det få som er klar over at melodien og teksten opprinnelig ble skrevet av kristne. De brukte metaforen fursato til å framstille Guds folk som reisende på jord, som venter på sitt evige, himmelske hjem. Dette kommer ganske klart fram i det siste verset, som lyder: Når en gang jeg har fullført det jeg dro for å gjøre Vil jeg vende tilbake til det sted jeg kalte hjem Det er godt å ha dette verdigere objektivet i tanken når vi søker å peke på veien til vårt evige furusato mens vi står skulder ved skulder med dem som har mistet sitt jordiske furusato. Møter med Akira Mori: Onsdag 27. juni kl 19, Moen Bedehus, Jaren Søndag 1. juli kl 11, Fløenkirken, Den Frie Evangeliske Forsamling, Bergen Fredag 6. juli kl 19.30, Berøa, Langåker, Karmøy Søndag 8. juli kl 19, Åkrehamn Bedehus, Karmøy 10 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 11
norge Tidligere EOM misjonær blir ny norge Stiftelse med syn for misjon generalsekretær i Misjonsforbundet Øyvind Haraldseid var misjonær i Japan i perioden 1994-2006. Vi gratulerer og ønsker ham lykke til i en viktig oppgave. Han har denne hilsen til oss i EOM. Tekst Øyvind Haraldseid Tiden i Japan har hatt og har stadig stor betydning for meg. Jeg har mange ganger sagt det i sammenhenger, i Misjonsforbundet, at jeg ikke kunne ha gjort den jobben jeg har gjort i Misjonskirken i Drammen uten ballasten fra Japan og EOM. Da vi etter endt språkskole kom til Iwaki var så priveligerte å få jobbe flere år sammen med pastor Kuroda og hans kone Michie. De hadde hovedansvaret for Uchigo-menigheten og vi fikk lov å slippe til der hvor det var naturlig til en hver tid etter hvert som vi utviklet våre språklige og kulturelle ferdigheter i menighetskonteksten. Å få gå denne skolen er det få forundt å gjøre. Som misjonær tar man det for gitt at man må oppgi eget språk og langt på vei også egen kultur for å nå det samfunn man er en Øyvind og Hilde Haraldseid, sammen med barna Frida (14 år) og Carina (12 år). del av. Det er en kostnad og man kan av de mange årene i Japan. Skal jeg ikke sette egne behov og ønsker om føye til en siste ting så kan det være hvordan ting skal være i høysetet. fristende å sitere biskopen som en Noe av dette er det jeg opplever mest gang ble spurt, i en sammenheng utfordrende i norsk menighetssammenheng hvor man ikke alltid evner hadde lært ham og han sa følgende: jeg var tilstede, hva livet som biskop å sette egne behov og eget (kirkelig) Jeg har lært at før hang de røveren språk tilside for å snakke et språk på korset, men nå henger de korset som samfunnet rundt kan forstå. på røveren. Videre handler det om betydningen av å leve misjonalt, leve som et vitne, Det er med stor takknemlighet til i alt man gjør og er. Noe av det viktigste jeg har med meg fra Japan er EOM kolleger jeg nå fra august tar hele EOM fellesskapet og tidligere utvilsomt tålmodighet. Ting tar tid. fatt på nye oppgaver som generalsekretær i Misjonsforbundet. Misjon handler ikke om oppgaver og aktiviteter, det handler om mennesker og skal man bevege et menneske kreves tillitt. Å bygge denne tillitten tar tid. Men, er det først etablert en tillitt ligger mange muligheter åpne. Dette er utvilsomt noe av det som har formet meg som leder i løpet Oslo lille Indremisjon (OLIM) ble stiftet som et lavkirkelig vennesamfunn av vakte lekfolk på Oslos østkant i 1864. Tekst Arne J. Eriksen, Styreleder Olim Forsamlingen ble nedlagt og omgjort til en stiftelse i 1994. Det gamle vennesamfunnet var i ferd med å dø ut. Deres etterkommere var blitt engasjert i andre sammenhenger som følge av tidens samfunnsutvikling og tunge kirkelige utviklingstrekk. Ulike aktører ønsket nok å overta vennenes verdier på Grünerløkka. Men de få gjenlevende så helst at verdiene ble forvaltet i pakt med de formål verdiene var blitt skapt for. Slik ble en relativt sammensatt gruppe av middelaldrende «arvinger», godt assistert av advokat Øivind Horn, satt til å forvalte OLIMs verdier gjennom en stiftelse. En eiendomsoverdragelse som ga Lise og Ludvig Karlsens Evangeliesenteret et rimelig fotfeste for sitt viktige arbeid i Oslo sentrum, utgjorde en vesentlig del av stiftelseskapitalen. OLIM-stiftelsen har overført nær 1 million kroner til Evangelisk orientmisjon (EOM) siden 1994. Eneste bakgrunn for dette var at «arvingene» i sin tid lovet sine mødre at de skulle fortsette å gi misjonsgaver til EOM. Men hvorfor EOM? Vi visste bare om mødrenes «Afrikamisjon»? Hvorfor skulle pengene tilgodeses misjon for «Asias millioner» og ikke «Afrikas millioner»? Dette spørsmålet ga etter hvert innblikk i spennende norsk misjonshistorie. Det var 235 norske misjonærer i Kina etter annen verdenskrig. De var utsendinger fra 10 norske misjonsorganisasjoner. En av dem var Den norske Kinamisjon som i dag er EOM og som ikke må forveksles med Norsk luthersk Misjonssamband. De historiske røttene til Den norske Kinamisjon (EOM) og Oslo lille Indremisjon er nærmest identiske, nemlig i det som kalles «Oslovekkelsene» rundt forrige århundreskiftet. Rundt personligheter som Otto Treider (med handelsskolen og Calmeyergatens misjonshus med sine 5000 sitteplasser), Hans Guldberg (bror av Cathinka) og etter hvert Albert G. Lunde (Møllergata 20 «tjue») samlet «brødre» og «søstre» seg til vekkelsesmøter preget av nye åndelige impulser og sterkt engasjement for misjonens rikssak så vel nasjonalt som internasjonalt. Allerede i 1889 etter et besøk av den engelske misjonspioneren James Hudson Taylor, stiftet «Treiders venner» Den norske Kinamisjon som en underavdeling direkte underlagt China Inland Mission (CIM). Dette kan godt kalles starten på en betydelig misjonsvekkelse i Norge. Misjonssambandet startet sitt misjonsarbeid i Kina i 1891, Misjonsforbundet i 1899, Misjonsselskapet i 1901 og Frikirken i 1903. Som nevnt, etter krigen var det hele 235 norsk misjonærer i Kina. Dannelsen av Den norske Kinamisjon i 1889 representerer etableringen av EOM og flere «søsken» i OLIM må ha deltatt helt fra starten. Så derfor, siden EOM nå igjen etablerer spennende misjonsprosjekter i Kina hva er mer naturlig enn at OLIMstiftelsen bidrar til EOMs arbeid? Spørsmålet om hvorfor OLIM-vennene drev «Afrika-misjon» gjenstår imidlertid. En teori går ut på at en av EOMs Kina-misjonærer som OLIMvennene understøttet, i sin tid giftet seg med en Afrika-misjonær og flyttet til Afrika. OLIM-vennene skal da ha forflyttet sitt misjonsengasjement etter henne. Men den Afrika-misjonæren som vi vokste opp med og som var våre besteforeldres store forbilde - het Dagny Iversen, og hun var visstnok ikke gift i det hele tatt. Misjonshistorie kan sannelig være spennende. 12 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 13
Bønn støt tepartnere Øystein Lindland forsyner seg av marsipankaken. kina japan norge Takk for at det er etablert en menighet i Tibet. Be om at denne må styrkes og grunnfestes i Ordet. Be for Helen som jobber med dette prosjektet. Be for de katastroferammede. At de må få en permanent løsning på boforhold. Be for Anniken og Akira Mori. Om styrke og engasjement i en hektisk hverdag. Takk for inspirerende årsmøte. Be om mange engasjerte misjonsvenner må få øynene opp for viktigheten av å nå de minst nådde med evangeliet india Be for mange hundre evangelister, pastorer og bibelkvinner som formidler evangeliet til ti-tusenvis av mennesker i Andra Pradesh provinsen nord-korea Innsamlingen til drivhus fortsetter. Be om at vi må kunne bli i stand til å finansiere og montere mange hundre drivhus i dette sultrammede landet 60 årsdag til inntekt for Nord Korea I april fylte Øystein Lindland (bildet) fra Songe 60 år. I stedet for gaver til seg selv, ønsket han seg pengegaver som går uavkortet til vårt prosjekt drivhus til Nord Korea. Vi gratulerer, post festum, og oppfordrer andre jubilanter til å velge samme gaveløsning. 14 Asias Millioner 03/2012 Asias Millioner 03/2012 15
Prosjekt India Siden 1960-tallet er det etablert ca 500 menigheter som dag teller mer enn 30.000 mennesker. Gjennom Evangelistens Misjonstjeneste støtter vi barnehjem, institusjon for spedalske, utdanning for fattige mennesker og helsearbeid. Vi støtter også pastorer, evangelister og bibelkvinner. Det koster eksempelvis 200 kroner å støtte en evangelist. Vil du være med på dette arbeidet? Støtt kristne i India Bruk gavekonto 3000.15.76719 Skattefritak Det er mulig å få skattefritak for gavene som er gitt til dette formålet. Da må vi ha fødselsnummer, 11 siffer. www.eom.no Det enkleste er om du sender dette på e-post til eom@eom.no. Du kan også sende til: Evangelisk Orientmisjon, Postboks 5369, 0304 Oslo