Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1889

Like dokumenter
Rådgivende Biologer AS

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2620

Rådgivende Biologer AS

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Fiskebiologiske undersøkelser i Ramstaddalselva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1877

Ungfiskundersøkelser i Suldalslågen i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2691

Ungfiskundersøkelser i Etnevassdraget i Hordaland høsten 2014 R A P P O R T

Fiskebiologiske undersøkelser i Korsbrekkelva 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1888

Fiskeundersøkelse i Riksheimelva, 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2587

Fiskebiologiske undersøkelser i Ervikelva, Dalsbøvassdraget, 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2101

Fiskebiologiske undersøkelser i Aureelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1851

Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2635

Ungfiskundersøkelser i Håelva R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2706

MILJØVERNAVDELINGEN. Gausa v/myrebrua. Foto: Erik Friele Lie. Gausavassdraget. Overvåking

Fiskeundersøkelser i Gloppenelva i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2680

Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2210

Fiskeundersøkelser i Sogndalselva i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2903

Lenaelva. Område og metoder

Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2442

ä Rådgivende Biologer AS

Lenaelva. Område og metoder

Dokka-Etna (Nordre Land)

MILJØVERNAVDELINGEN. Nedstrøms Hersjøene. Foto: Erik Friele Lie. Vinstra elv. Overvåking

MILJØVERNAVDELINGEN. Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie. Dokka-Etna. Overvåking

Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla i 2017 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2634

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Hadelandsvassdragene. Område og metoder

Omvikdalselva. Effektar av gjødselutslepp våren 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1450

Rådgivende Biologer AS

Fiskebiologiske undersøkelser i Herreelvavassdraget, R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2174

Fiskebiologiske undersøkelser i Bortneelva i 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2910

Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2209

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Trondheim Omland Fiskeadministrasjon. Tilstandsundersøkelse i Tangstadelva Vegard Ambjørndalen & Hans Mack Berger

Fiskebiologiske undersøkelser i Førreåna 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2062

Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2441

MILJØVERNAVDELINGEN. Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie. Lenavassdraget. Overvåking

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Prøvefiske i Sævellavatnet og vurdering av anadrom fisk og elvemusling i Hopselva i 2007 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1024

Dokka-Etna BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Stasjon 7. Foto: Erik Friele Lie

Våla BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking 2016

Rådgivende Biologer AS

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Trøndelag og Møre & Romsdal våren 2018 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2651

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014

Lenavassdraget BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Håjendammen. Foto: Erik Friele Lie

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hemsil i 2016 og 2017

Rådgivende Biologer AS

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

Rådgivende Biologer AS

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Fiskebiologiske undersøkingar i Guddalselva, Kvinnherad, i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1588

Bestandssammensetning og tetthet av fisk i Hallingdalselva 2014 og 2015

Fiskeundersøking i Roslandsåna i 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2406

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Mork Kraftverk, Erdalselva, Lærdal kommune. Tema: fisk. Konsekvensvurdering,

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Biologiske undersøkelser i sjøørretvassdrag. Gulen og Hyllestad, 2017

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fiskebiologiske undersøkelser i Ulla 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2063

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Hunnselva (Vestre Toten)

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Notat nr Overvåkning av fiskebestandene i Tokkeåi i Telemark. Resultater fra undersøkelsene i 2016

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

Fiskeundersøking etter fiskedød i Vatnaelva i Ådlandsvassdraget, Stord kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1119

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014

Kraftverk i Kjørstadelva Konsekvensutgreiing - Fisk R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1197

Rådgivende Biologer AS

Prøvefiske i Buvann, Gjerdrum kommune 2006

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS

Fiskeundersøkelser i Årdalsvassdraget 2006

Rådgivende Biologer AS

Fiskeundersøkingar i Vetlefjordelvi i 2015 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2260

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Gimsdalselva kraftverk i Sykkylven kommune. Fiskeundersøkelser i 2014, med konsekvensutredning for fisk

Fiskeundersøkingar i Vetlefjordelva i 2013 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1978

Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2015

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

Fiskebiologiske undersøkelser i Søre Vartdalselva i Ørsta i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2068

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Gudbrandsdalslågen BEDRE BRUK AV FISKE- RESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND MILJØVERNAVDELINGEN. Overvåking Lågen v/langteinlaget

Fiskeundersøkelser i Årdalsvassdraget 2007

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Stårheim kraftverk i Stårheimselva, Eid kommune

Rådgivende Biologer AS

MILJØVERNAVDELINGEN. Lågen v/langteinlaget. Foto: Erik Friele Lie. Gudbrandsdalslågen. Overvåking

Fiskeundersøkelser i Årdalsvassdraget i 2005

Rådgivende Biologer AS

RAPPORT NTE ENERGI AS. Temperatur og ungfisk i Åbjøravassdraget i 2016

Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte biotopforbedrende tiltak i Matreelva

Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 2013 September 2013 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2017

Rapport Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rødneelva. 1 Områdebeskrivelse. 1.1 Nøkkeldata. 1.2 Kalkingsstrategi. Fylke, kommune: Rogaland fylke. Vindafjord kommune.

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2016

Rådgivende Biologer AS

Transkript:

Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1889

Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 FORFATTER: Bjart Are Hellen OPPDRAGSGIVER: Vikeelva Elveeigarlag v/ Ole Tommas Kulseth. 6230 Sykkylven OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 12. september 2013 Oktober 2013 mai 2014 05.05.2014 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1889 12 ISBN 978-82-8308-073-5 EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Laks - Aure - Elektrofiske RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75

FORORD Rådgivende Biologer AS gjennomførte ungfiskundersøkelse på den lakseførende delene av Vikeelvavassdraget i Sykkylven i oktober 2013 etter oppdrag fra Vikeelva Elveeigarlag. Etter avtale med oppdragsgiver blir det bare gitt en enkel beskrivelse av innsamlingsmetode og det innsamlede materialet i denne rapporten. Bestandene av ungfisk ble undersøkt med elektrisk fiske i elvene. Ungfiskmaterialet er oppgjort av Steinar Kålås og Guro Igland Eilertsen mens Marius Kambestad har aldersbestemt ungfiskmaterialet. Takk til Ole Thomas Kulseth, Kim Andre Grøtting og Jan Melseth for god hjelp og tilrettelegging i forbindelse med feltarbeidet og for informasjon om vassdraget. Rådgivende Biologer AS takker Vikeelva Elveeigarlag v/ Ole Thomas Kulseth for oppdraget. Bergen, 5. mai 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 2 Vikeelvavassdraget i Sykkylven... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Vannkjemi og vanntemperatur... 6 Ungfisk... 6 Tetthet av presmolt... 6 Alder, størrelse og lengdefordeling i 2013... 7 Kjønn og Kjønnsmodning... 7 Andre observasjoner... 7 Litteratur... 8 Vedlegg... 9 REFERANSE HELLEN, B. A. 2014 Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013 Rådgivende Biologer AS rapport 1889. 12 sider, ISBN 978-82-8308-073-5. Rådgivende Biologer AS 2014 2

VIKEELVAVASSDRAGET I SYKKYLVEN Vikeelvavassdraget (vassdrag-nr. 097.721Z, figur 1) har et nedbørfelt på 34,1 km², og renner ut i Sykkylvsfjorden ved Vikøyra i Sykkylven kommune. Det er små jordbruksareal i nedbørsfeltet. Langnesvatnet (0,62 km², 376 moh.) er den eneste innsjøen av betydning i nedbørfeltet, som ellers kun har små innsjøer og tjern. Nedbørfeltet har omtrent 45 % skog, 43 % snaufjell, 2 % innsjøer, 8 % myr, og 0,6 % dyrket mark og 0,8 % bebyggelse (NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon). Ved utløpet til sjøen er det en middelvannføring på ca. 2,6 m³/s, alminnelig lavvannføring er beregnet til 0,14 m²/s (NVE- Lavvann). Figur 1. Kart over nedre del av Vikeelvavassdraget i Sykkylven kommune der stasjoner for elektrofiske er markert med røde punkt. Rådgivende Biologer AS 2014 3

METODE Vannkvalitet og vanntemperatur Det ble samlet inn en vannprøve nederst i vassdraget, denne ble analysert for surhet (ph), kalsium (mg Ca/l) og farge (mg Pt/l). På en del av elektrofiskestasjonene ble det også målt surhet (ph), ledningsevne (µs/cm) og temperatur i felt med et multimeter. Ungfisk Ungfisktellinger ble utført med elektrisk fiskeapparat 14. oktober 2013. På anadrom strekning ble fire stasjoner overfisket tre omganger etter en standardisert metode som gir tetthetsestimater (Zippin 1958, Bohlin mfl. 1989) (figur 1 og 2). All fisk ble avlivet og artsbestemt, lengdemålt og veid. Alderen ble bestemt ved analyse av otolitter (øresteiner) og/eller skjell, og kjønn og kjønnsmodning ble bestemt. Elektrofiskestasjonene dekket enten halve eller hele elvebredden. Inntrykket under elektrofiske var at stasjonene i stor grad var typisk for elven, og det er sannsynlig at representativiteten på det innsamlede materiale er god i forhold til det som finnes av fisk i elven. Beskrivelse av elektrofiskestasjonene finnes i vedleggstabell D. Estimert tetthet av enkelte årsklasser og totaltettheter er oppgitt med konfidensintervall i vedleggstabell A-C. Dersom konfidensintervallet overstiger 75 % av tetthetsestimatet, regner vi at fangsten utgjør 87,5 % av antallet fisk på det overfiskede området. Bakgrunnen for dette er at vi regner med at 50 % av fisken som er til stede på området blir fanget i hver fiskeomgang, selv om fangstforløpet varierer fra stasjon til stasjon. I de tilfellene det ikke er mulig å beregne fangbarheten, vil den estimerte tettheten være et minimumsanslag. Samlet estimat for flere stasjoner er snitt ± 95 % konfidensintervall av verdiene på hver stasjon, og tettheten er estimert ved en modell som gir gjennomsnittlig tetthet og feilgrenser for hver enkelt årsklasse. Summen av disse estimatene trenger imidlertid ikke bli lik totalestimatet for den enkelte stasjon, og gjennomsnittet av totalestimatene for hver stasjon trenger ikke bli lik totalestimatet for elven. Presmolttetthet er et mål på tettheten av fisk som er forventet å gå ut som smolt førstkommende vår. Smoltstørrelse, og dermed også presmoltstørrelse, er korrelert til vekst. Rasktvoksende fisk har i gjennomsnitt mindre smoltstørrelse en saktevoksende fisk (Økland mfl. 1993). Presmolt er regnet som: Årsgammel fisk (0+) som er 9 cm eller større; ett år gammel fisk (1+) som er 10 cm og større; to år gammal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større (Sægrov mfl. 2001). Rådgivende Biologer AS 2014 4

Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 Stasjon 4 Figur 2. Stasjoner for elektrofiske i Vikeelva 14. oktober 2013. Stasjonene er avmerket i figur 1. Rådgivende Biologer AS 2014 5

Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) Tetthet (ant/100 m²) RESULTATER Vannkjemi og vanntemperatur På elektrofiskestasjonene var vanntemperaturen i elven fra 5,1 til 9,5 C, ledningsevnen var fra 21 25 µs/cm og ph mellom 7,1 og 6,8 den 14. oktober. Vannføringen var moderat til lav, vanndekningen på stasjonene varierte fra 70 til 95 %. En vannprøve tatt nederst i vassdraget den 16. oktober 2013 ble analysert av det akkrediterte laboratoriet Eurofins. Vannprøven hadde ph på 6,7, farge på 17 mg Pt/l og kalsiuminnhold på 1,4 mg/l. Ungfisk På de 4 stasjonene i Vikeelva ble det fanget totalt 44 lakseunger, fordelt på 43 ettåringer og en fireåring, det ble ikke fanget årsyngel. For ettåringene var gjennomsnittlig tetthet 10,2 per 100 m². Fireåringen ble fanget på stasjon 2 (figur 3, vedleggstabell A). Den nederste stasjonen hadde høyest tetthet av lakseunger. 20 15 2013 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ Laks 20 15 2013 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ Aure 10 10 5 5 0 1 2 3 4 0 1 2 3 4 Figur 3. Estimert tetthet (/100 m²) av de ulike aldersgruppene av laks (venstre) og aure (høyre) på hver elektrofiskestasjon ved ungfiskundersøkelser i Vikeelva oktober 2013. Stasjon 1 øverst i elven. Tettheten av aure var i snitt litt høyere enn tettheten av laks. Det ble ikke fanget årsyngel på den øverste stasjonen. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel var 2,2 per 100 m², for ett-, to- og treåringene var gjennomsnittlig tetthet hhv. 5.9, 2.0 og 4,8 per 100 m². Av fireåringene var tettheten 0,5 per 100 m² (figur 3, Vedleggstabell B). Tetthet av presmolt De raskestvoksende ettåringen av laks kom inn i presmoltkategorien. Størst tetthet av presmolt laks var det på den nederste stasjonen, med 5 per 100 m² (figur 4). Gjennomsnittlg tetthet av presmolt laks var 1,5 per 100 m². Av aure varierte presmolttettheten fra 4,6 til 10,2, gjennomsnittlig presmoltetthet av aure var 7,1 per 100 m². De fleste lakseungene i elven vil bli presmolt i 2014 og smolt i 2015 20 15 2013 Aure Laks Presmolt Figur 4. Tetthet av presmolt laks (rød) og aure (blå) på de ulike stasjonene i Vikeelva i oktober 2013. 10 5 0 1 2 3 4 Rådgivende Biologer AS 2014 6

Antall (n) Antall (n) Lengde (mm) Alder, størrelse og lengdefordeling i 2013 I gjennomsnitt var ettåringene av laks 87 mm i Vikeelva, fireåringen som ble fanget var 131 mm. Det var en tendens til at gjennomsnittlig størrelse på ettåringene økte nedover elven (vedleggstabell A). Årsyngel av aure var 47 mm i gjennomsnitt. Ett- og toåringene var i gjennomsnitt 97 og 116 mm, mens treåringen var 138 mm, også for aure var det en tendens til økende størrelse av de samme aldersklassene nedover elven (figur 5, vedleggstabell B)). Figur 5. Gjennomsnittlig lengde (mm) for årsyngel, ettåringer, toåringer og treåringer av aure og laks i Vikeelva i oktober 2013. 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Aure Laks 0+ 1+ 2+ 3+ Alder Lengdefordelingen av ettårig laks viser at disse er fra 68 til 107 mm. Av aure er det ikke overlapp mellom årsyngel og eldre årsklasser, mens det for eldre årsklasser er overlapp i lengdefordelingen (figur 6). 14 12 10 8 6 4 2 0 Laks, n=44 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Lengde (cm) Lengde (cm) Figur 6. Lengdefordeling til lakseunger (venstre) og aureunger (høyre) som ble fanget ved elektrofiske på fire stasjoner Vikeelva oktober 2013. 14 12 10 8 6 4 2 0 Aure, n=55 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Kjønn og kjønnsmodning Både av laks og aure ble det fanget omtrent like mange hanner som hunner. Den fire år gamle laksen var en kjønnsmoden hannlaks. Av auren ble det fanget tre kjønnsmodne individer, alle var hanner og var fra 146 til 152 mm (tabell 1). Tabell 1. Kjønnsfordeling og andel kjønnsmodne hannlaks og fordeling av kjønnsmodne og umodne aure eldre enn årsyngel fanget under elektrofiske i Vikeelva i oktober 2013. Laks Aure Hunner Hanner Sum Kjønnsmodne hanner Umodne Modne Umodne. Modne Antall % hunner hunner hanner hanner 20 24 44 1 4,2 21 0 22 3 Andre observasjoner Det ble ikke fanget ål på noen av de undersøkte stasjonene. Rådgivende Biologer AS 2014 7

LITTERATUR BOHLIN, T., HAMRIN, S, HEGGBERGET, T.G., RASMUSSEN, G. & SALTVEIT, S.J. 1989. Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, 9-43. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. 2009 (DV 2009). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009, 181 sider. SÆGROV, H. & B.A. HELLEN. 2004. Bestandsutvikling og produksjonspotensiale for laks i Suldalslågen. Sluttrapport for undersøkingar i perioden 1995-2004. Suldalslågen Miljørapport nr. 13, 55 sider. SÆGROV, H., URDAL, K., HELLEN, B.A., KÅLÅS, S. & SALTVEIT, S.J. 2001. Estimating carrying capacity and presmolt production of Atlantic salmon (Salmo salar) and anadromous brown trout (Salmo trutta) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: 99-108. ZIPPIN, C. 1958. The removal method of population estimation. - Journal of Wildlife Management 35. 269-275. ØKLAND, F., B. JONSSON, J. A. JENSEN & L. P. HANSEN. 1993. Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: 541-550. Databaser, nettsider: NVE Atlas - Lavvannsapplikasjon Rådgivende Biologer AS 2014 8

VEDLEGG VEDLEGGSTABELL A. Laks, Vikeelva 14. oktober 2013. Fangst per omgang og estimat for tettleik med konfidensintervall. Lengde(mm), med standard avvik (SD), og maks. og minimumslengder og biomasse (g) for kvar aldersgruppe på kvar stasjon og totalt. Dersom konfidensintervallet overstig 75 % av estimatet, nyttar ein eit estimat som går ut frå at fangsten utgjer 87,5% av det som var av fisk på det overfiska området, konfidensintervall er då ikkje gitt opp. Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0 0 0,0 0 120 m² 1 9 9 7,5 0,0 1,00 86,3 4,8 78 94 41 2 0 0,0 0 4 0 0,0 0 Sum 9 0 0 9 7,5 0,0 1,00 86,3 4,8 78 94 41 Sum >0+ 9 0 0 9 7,5 0,0 1,00 41 Presmolt 0 0,0 0 2 0 0 0,0 0 100 m² 1 8 2 10 10,1 0,5 0,82 78,9 7,1 68 88 45 2 0 0,0 0 4 1 1 1,0 0,0 1,00 131,0-131 131 21 Sum 9 2 0 11 11,0 0,5 0,84 83,6 17,1 68 131 66 Sum >0+ 9 2 0 11 11,0 0,5 0,84 66 Presmolt 1 1 1,0 0,0 1,00 131,0-131 131 21 3 0 0 0,0 0 127 m² 1 3 4 1 8 7,2 0,32 83,4 5,8 73 93 31 2 0 0,0 0 4 0 0,0 0 Sum 3 4 1 8 7,2 0,32 83,4 5,8 73 93 31 Sum >0+ 3 4 1 8 7,2 0,32 31 Presmolt 0 0,0 0 4 0 0 0,0 0 100 m² 1 14 2 16 16,0 0,3 0,89 94,2 8,8 80 107 118 2 0 0,0 0 4 0 0,0 0 Sum 14 2 0 16 16,0 0,3 0,89 94,2 8,8 80 107 118 Sum >0+ 14 2 0 16 16,0 0,3 0,89 118 Presmolt 5 5 5,0 0,0 1,00 104,2 1,9 102 107 49 Samla 0 0 0,0 0,0 0 1-4 1 34 8 1 43 10,2 6,5 87,0 9,3 68 107 56 447 m² 2 0 0,0 0,0 0,0 0 4 1 1 0,3 0,8 131,0-131 131 5 Sum 35 8 1 44 10,4 6,5 88,0 11,3 68 131 56 Sum >0+ 35 8 1 44 10,4 6,5 61 Presmolt 6 6 1,5 3,8 108,7 11,1 102 131 16 Rådgivende Biologer AS 2014 9

VEDLEGGSTABELL B. Aure, Vikeelva 14. oktober 2013. Fangst per omgang og estimat for tettleik med konfidensintervall. Lengde(mm), med standard avvik (SD), og maks. og minimumslengder og biomasse (g) for kvar aldersgruppe på kvar stasjon og totalt. Dersom konfidensintervallet overstig 75 % av estimatet, nyttar ein eit estimat som går ut frå at fangsten utgjer 87,5% av det som var av fisk på det overfiska området, konfidensintervall er då ikkje gitt opp. Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0 0 0,0 0 120 m² 1 2 1 3 2,6 0,6 0,71 91,0 3,6 88 95 19 2 3 3 2,5 0,0 1,00 110,7 11,1 99 121 32 3 6 1 7 5,8 0,2 0,87 139,0 7,0 128 146 143 4 0 0,0 0 Sum 11 2 13 10,9 0,3 0,86 121,4 22,1 88 146 194 Sum >0+ 11 2 13 10,9 0,3 0,86 194 Presmolt 9 1 10 8,3 0,2 0,91 129,6 17,8 90 146 174 2 0 2 1 3 3,4 0,41 45,0 4,0 41 49 3 100 m² 1 3 3 3,0 0,0 1,00 94,3 14,2 78 104 25 2 3 1 4 4,0 0,5 0,78 111,5 3,4 107 115 58 3 2 2 4 4,4 2,1 0,57 136,3 8,2 125 144 98 4 1 1 1,0 0,0 1,00 152,0-152 152 35 Sum 11 3 1 15 15,4 1,6 0,71 104,1 35,9 41 152 218 Sum >0+ 9 3 12 12,1 0,8 0,78 215 Presmolt 7 3 10 10,2 1,1 0,74 124,1 17,9 101 152 197 3 0 3 1 4 3,2 0,4 0,78 48,5 4,0 43 52 4 127 m² 1 6 3 2 11 10,6 6,1 0,44 96,5 9,8 86 118 80 2 1 1 2 1,8 138,5 29,0 118 159 43 4 0 0,0 0 Sum 10 4 3 17 15,6 5,6 0,48 90,1 29,5 43 159 127 Sum >0+ 7 3 3 13 13,5 9,8 0,38 123 Presmolt 3 1 1 5 4,6 3,3 0,47 121,0 22,3 102 159 74 4 0 2 2 2,0 0,0 1,00 49,0 1,4 48 50 2 100 m² 1 4 2 6 6,1 1,0 0,71 101,3 7,3 91 112 63 2 1 1 1,0 0,0 1,00 104,0-104 104 10 4 1 1 1,1 152,0-152 152 37 Sum 7 3 10 10,2 1,1 0,74 96,2 29,9 48 152 113 Sum >0+ 5 3 8 8,3 1,5 0,67 111 Presmolt 3 2 5 5,2 1,3 0,65 114,4 21,5 100 152 84 Samla 0 7 1 1 9 2,2 2,5 47,4 3,7 41 52 2 1-4 1 15 6 2 23 5,6 5,9 96,7 9,3 78 118 48 447 m² 2 8 1 1 10 2,3 2,0 115,9 16,5 99 159 36 3 8 3 11 2,6 4,8 138,0 7,2 125 146 60 4 1 1 2 0,5 1,0 152,0 0,0 152 152 16 Sum 39 12 4 55 13,0 4,6 102,4 31,5 41 159 86 Sum >0+ 32 11 3 46 11,2 3,5 160 Presmolt 22 7 1 30 7,1 4,2 123,8 18,9 90 159 131 Rådgivende Biologer AS 2014 10

VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Vikeelva 14. oktober 2013. Fangst per omgang og estimat for tettleik med konfidensintervall. Lengde(mm), med standard avvik (SD), og maks. og minimumslengder og biomasse (g) for kvar aldersgruppe på kvar stasjon og totalt. Dersom konfidensintervallet overstig 75 % av estimatet, nyttar ein eit estimat som går ut frå at fangsten utgjer 87,5% av det som var av fisk på det overfiska området, konfidensintervall er då ikkje gitt opp. Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Biomasse Nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. (g/100 m²) 1 0 0 0,0 0 120 m² 1 11 1 12 10,0 0,1 0,92 59 2 3 3 2,5 0,0 1,00 32 3 6 1 7 5,8 0,2 0,87 143 4 0 0,0 0 Sum 20 2 22 18,3 0,2 0,92 235 Sum >0+ 20 2 22 18,3 0,2 0,92 235 Presmolt 8 1 9 7,5 0,2 0,90 168 2 0 2 1 3 3,4 0,41 3 100 m² 1 11 2 13 13,0 0,4 0,86 70 2 3 1 4 4,0 0,5 0,78 58 3 2 2 4 4,4 2,1 0,57 98 4 2 2 2,0 0,0 1,00 55 Sum 20 5 1 26 26,3 1,4 0,76 284 Sum >0+ 18 5 23 23,2 0,9 0,81 281 Presmolt 8 11 8,0 0,0 1,00 218 3 0 3 1 4 3,2 0,4 0,78 4 127 m² 1 9 7 3 19 19,5 11,1 0,39 112 2 1 1 2 1,8 43 4 0 0,0 0 Sum 13 8 4 25 24,1 9,5 0,43 158 Sum >0+ 10 7 4 21 22,6 14,6 0,36 155 Presmolt 3 5 2,4 0,0 1,00 74 4 0 2 2 2,0 0,0 1,00 2 100 m² 1 18 4 22 22,1 0,7 0,84 181 2 1 1 1,0 0,0 1,00 10 4 1 1 1,1 37 Sum 21 5 26 26,1 0,8 0,83 231 Sum >0+ 19 5 24 24,2 0,9 0,81 228 Presmolt 8 10 8,0 0,0 1,00 134 Samla 0 7 1 1 9 2,2 2,5 2 1-4 1 49 14 3 66 16,2 8,9 104 447 m² 2 8 1 1 10 2,3 2,0 36 3 8 3 11 2,6 4,8 60 4 2 1 3 0,8 1,5 21 Sum 74 20 5 99 23,7 5,9 142 Sum >0+ 67 19 4 90 22,1 4,1 221 Presmolt 28 7 1 36 6,5 4,3 147 Rådgivende Biologer AS 2014 11

Vedleggstabell D. Lokalisering og beskrivelse av elektrofiskestasjonene i Vikeelvvassdraget 2013. Stasjon (nr) UTM koordinat WGS 84 Areal (m² -lxb) Elve- Bredde (m) Våt- Bredde (m) Vann- Dekning (%) Type Elveklasse Dyp (cm) Snittdyp (cm) Begroing Substrat 1 32 V 377169 6916247 120 (20x6) 7,5 6 80 Glattstr 0-50 15 < 5% mose Stein/småst/grus 2 32 V 376997 6917373 100 (20x5) 11-15 11 70 Glattstr 0-30 10 ingen Stein/småst/ 126,5 3 32 V 375411 6918410 (23x5,5) 14 13,3 95 Glatt/Grunnomr 0-50 20 < 5 % Småst/grus/sand 4 32 V 374446 6918695 100 (20x5) 12-15 10-13 95 Glattstr 0-20 10 ingen Stein/småstein Rådgivende Biologer AS 2014 12