Krav til universell utforming av nettsider Konsekvensvurdering av WCAG 2.0 AA

Krav til universell utforming av nettsider Konsekvensvurdering av WCAG 2.0 AA

Innhold 1 Sammendrag... 1 2 Innledning...3 2.1 Bakgrunn... 3 2.2 Formål... 3 2.3 Oppgaveramme... 4 3 Grunnlagsmateriale og metodikk...4 4 Gjennomgang av temaet - føringer og avgrensninger...5 4.1 Anvendelsesområde for forskriften...5 4.1.1 Websider rettet mot allmennheten...5 4.1.2 Websider rettet mot norske borgere uavhengig av hvor nettsiden driftes fra...5 4.1.3 Uforholdsmessighet...6 4.1.4 Omfatter offentlige og private virksomheter...6 4.1.5 4.1.5 Del av virksomhetens hovedløsning...6 4.2 Offentlige nettsteder... 7 4.3 Private virksomheters nettsteder...7 4.4 Andre nettsteder... 7 4.5 Intranett... 8 4.6 Sosiale medier (Facebook, Twitter mv)...8 4.7 Skolenes læringsplattformer og nettsider...8 4.8 Multinasjonale nettsider... 8 5 Alternative modeller... 9 5.1 Ingen spesifikke krav til nettsidene...9 5.2 Flere standarder og/eller WCAG på nivå AAA...9 6 Gevinster og administrative konsekvenser...10 6.1 Gevinster... 10 6.1.1 Gevinster for brukerne...10 6.1.2 Gevinster for tjenesteeiere...11 6.1.3 Gevinster for samfunnet...12 6.2 Administrative kostnader for virksomhetene...13 7 Kostnadselementer...14 7.1 Generelle kostnadselementer...14 7.1.1 Anskaffelse og etablering av ny publiseringsløsning...14 7.1.2 Kostnader knyttet til løpende publisering av innhold...15 7.1.3 Kostnader knyttet til overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning...16 7.1.4 Opplæring av de som publiserer innhold på nettstedet...17 7.2 Offentlige virksomheters nettsteder...18 7.3 Private nettsteder...19 7.4 Multimediainnhold (lyd og video)...19 8 Samlede resultater...21 9 Usikkerhet... 23

1 Sammendrag Denne rapporten vurderer konsekvensene av å forskriftsfeste krav til universell utforming av nettsider. I forslag til forskrift til 11 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) foreslås det å stille krav om at websiders innhold skal som et minimum utformes tilsvarende standarden Web Content Accessability Guidelines 2.0 (WCAG) fra W3C på nivå AA. Både økonomiske, administrative og andre konsekvenser for de som blir berørt av forskriften er vurdert. Universelt utformede nettsider vil medvirke til store gevinster, både for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet. Dette gjelder både økonomiske gevinster og et mer tilgjengelig og åpnere samfunn for mange mennesker. I denne konsekvensvurderingen er det redegjort for gevinster uten å tallfeste dem. Dette grunnet stor usikkerhet knyttet til innhenting og måling av data. Gevinstene er beskrevet i kap 6.1. Kostnadene ved å forskriftsfeste krav om at websidene som et minimum skal utformes tilsvarende WCAG 2.0 på nivå AA er estimert til ca. 460 millioner for alle virksomheter. Av dette utgjør kostnadene for offentlig sektor ca. 60 millioner. Dette inkluderer kostnaden for anskaffelse av ny publiseringsløsning, overføring av gammelt innhold til ny publiseringsløsning og opplæring av de som publiserer på nett. I tillegg kommer kostnader knyttet til publisering av multimedia på nettsidene. Kostnadene er beskrevet i kap 7. Det er ikke mulig å anslå omfang på bruk av multimedia i dag og i årene fremover, men det vurderes som sannsynlig at denne type innhold vil øke betydelig i årene som kommer. Med mindre det utvikles lett tilgjengelig teknologi eller ikke ansees for å være en del av virksomhetens hovedløsning eller at det gis dispensasjon fra plikten til å følge kravene, jf diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) 11, antas det at dette kravet vil bli langt mer kostnadskrevende enn de øvrige kostnadselementene knyttet til WCAG. Multimedia er behandlet i kap 7.4. Det er stor usikkerhet knyttet til estimatene som fremkommer i denne konsekvensvurderingen. Dette gjelder spesielt publisering av multimediainnhold. Kostnadene vil avhenge av hvor strengt DTL 11 og forskriften fortolkes. Dette gjelder særlig privat sektors bruk av multimedia på sine nettsider. Det anbefales derfor at det rettes stor oppmerksomhet på denne problemstillingen i høringen til forskriftsutkastet. Usikkerhetsvurdering er behandlet i kap 9. Det ikke tvil om at gevinstene for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet vil være store. Standard Norge 1 hevder at gevinstene vil bli større enn kostnadene. Denne vurdering støttes her. NTNU går langt i 1 Se Standard Norges konsekvensvurdering kap 10.1 1

den samme retning i sin konsekvensvurdering 2, og understreker at nytteverdien ikke må undervurderes samtidig som kostnadene ikke må overvurderes med tanke på de store grupper som vil ha nytte av mer tilgjengelige nettsider. Samlede vurderinger er behandlet i kap 8. 2 NTNUs konsekvensvurdering, kap om Økonomiske konsekvenser 2

2 Innledning 2.1 Bakgrunn Stortinget vedtok i 2008 lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne - diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL). Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd og bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes 3. Lovgiver valgte å skille ut IKT, jf 11 (samt bygninger og anlegg jf DTL 10), fra lovens øvrige krav når det gjelder tilsyn og ansvar for gjennomføringen av loven, som er lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, jf 16. Difi har fått i oppgave å være tilsynsmyndighet etter DTL 11, og bistå FAD med å lage utkast til forskrift etter 11. Denne konsekvensvurdering er en del av dette arbeidet. 2.2 Formål Denne rapporten vurderer konsekvensene av å forskriftsfeste krav til universell utforming av nettsider. I forskriften foreslås det å stille krav om at websiders innhold skal som et minimum utformes tilsvarende standarden Web Content Accessability Guidelines 2.0 (WCAG) 4 fra W3C 5 på nivå AA. Både økonomiske, administrative og andre konsekvenser for de som blir berørt av forskriften er vurderes. Internett blir i stadig større grad en viktig kanal for innbyggernes kontakt med både offentlige virksomheter og næringslivet. For innbyggerne innebærer virksomhetenes nettsider bedre dybdeinformasjon, kontekstuell forståelse, høyere kvalitet på informasjonen og bedre forutsetninger for likebehandling. Når hovedkanalen for informasjonen blir skjermbasert, øker risikoen for diskriminering av de som ikke kan nyttegjøre seg denne informasjon. I utgangspunktet vil de fleste personer ha behov for, og glede av, universelt utformede nettsider. Gode nettsider øker brukervennligheten for alle. Nettsidenes utforming er for enkelte grupper svært viktig. Dette gjelder personer med funksjonsnedsettelser. Dersom offentlig informasjon og tjenester ikke er tilgjengelig for disse, innebærer det forskjellsbehandling og kan føre til redusert rettssikkerhet. I ytterste konsekvens innebærer dette en svekkelse av demokratiet. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 11 med forskrift har som 3 Se DTL 1: http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/nl-20080620 042.html&emne=diskriminering*&#11 4 http://www.w3.org/tr/wcag20/ 5 http://www.w3.org/ 3

formål å sikre lik tilgang for alle til både nettsidenes informasjon og tjenester. 2.3 Oppgaveramme Det som er konsekvensvurdert i denne rapporten er forslaget om å forskriftsfeste krav om at WCAG 2.0 på nivå AA skal være oppfylt på norske virksomheters og offentlig sektors nettsider. Dette gjelder "hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten" hvor plikten gjelder nye løsninger fra og med tolv måneder etter at denne forskriften har trådt i kraft. For eksisterende løsninger skal nettsidene være universelt utformet innen 1. januar 2021. Dette vil i praksis bety at krav til universell utforming ikke vil gjelde før man anskaffer ny publiseringsløsning, såfremt dette skjer før 2021. 3 Grunnlagsmateriale og metodikk Det er utarbeidet to rapporter som danner viktig grunnlag for denne rapporten. Den ene er laget som en del av Standardiseringsrådets arbeid med universell utforming av offentlige virksomheters nettsider i 2009 6. Rapporten har et kortere tidsperspektiv for innføring av obligatoriske krav til nettsidene. Rapporten vurderer konsekvensene av å stille krav om at både WCAG 2.0 AA og ATAG 1.0 (AAA) skal følges. Dette innebærer at rapporten har et noe annet perspektiv enn formålet med denne konsekvensvurdering, men mye av de grunnleggende vurderingene er anvendbar i denne sammenheng. Standard Norge har på oppdrag fra Difi utarbeidet rapporten "Universell utforming - samfunnsmessige konsekvenser ved innføring av pliktige standarder for web". Dette er et viktig bidrag for de vurderinger som gjøres i denne konsekvensvurderingen. Begge rapportene er lagt ved som vedlegg til denne konsekvensvurderingen. På oppdrag fra FAD fikk NTNU i oppdrag å lage en "Konsekvensanalyse av tilgjengelighetskrav til IKT i forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov" i 2007 7. Rapport ble utarbeidet før loven ble vedtatt, og er også benyttet i forbindelse med denne konsekvensvurderingen. Som metodisk tilnærming er det valgt å basere seg på disse tre konsekvensvurderingene. Disse konsekvensvurderingene utgjør samlet sett en omfattende vurdering av konsekvensene ved å stille krav til universell utforming på virksomhetenes nettsider. Konsekvensvurderingene har vurdert noe delvis forskjellige elementer og perspektiv. Dette vurderes som en styrke i grunnlagsmaterialet. I den 6 "Konsekvensvurdering av universell utforming på offentlige virksomheters nettsider" - Standardiseringssekretariatet (2009) 7 http://www.regjeringen.no/upload/aid/publikasjoner/horing/2007/universell_ikt/konsekvensanalyse_un iversell_ikt.pdf 4

grad de avviker fra hverandre i er dette tatt hensyn til i denne konsekvensvurderingen. 4 Gjennomgang av temaet - føringer og avgrensninger I dette kapittel gjennomgås en del føringer og avgrensninger knyttet til lovtekst i DTL og forslaget til forskrift. Disse føringene og avgrensingene har betydning for konsekvensene av forslaget. 4.1 Anvendelsesområde for forskriften 4.1.1 Websider rettet mot allmennheten Ifølge forskriften skal webløsninger som er av interesse for allmennheten, underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og helt eller delvis kan betraktes som virksomhetens hovedløsning, være pålagt kravene i WCAG 2.0. Denne avgrensningen gir rom for noen gråsoner, slik at plikten til webløsninger som faller inn under disse, kan være vanskelig avgjøres. For eksempel en norsk bloggtjeneste drevet av en privatperson rettet mot allmennheten vil normalt ikke være omfattet av kravene. Spørsmålet blir da om den samme bloggtjenesten vil være omfattet hvis den blir reklamefinansiert? Dette vil typisk være en oppgave som tilsynsmyndigheten må utdype etter hvert. 4.1.2 Websider rettet mot norske borgere uavhengig av hvor nettsiden driftes fra Det kan tenkes at enkelte virksomheter rettet mot det norske markedet, opererer fra utlandet. Det kan være multinasjonale bedrifter med datterselskaper i og utenfor Norges grenser. Eller det kan være norske virksomheter som bruker utenlandske nettløsninger for å formidle sine tjenester. For eksempel offentlige virksomheter som bruker Facebook eller Twitter for å nå ut med sitt budskap. I forskriftsforslagets 1 andre ledd står det: "Forskriften gjelder norske virksomheters websider rettet mot allmennheten i det norske markedet, selv om websiden driftes fra utlandet." Hensikten med denne formuleringen i forskriften er å omfatte flest mulig virksomheter som retter seg mot det norske folket og samtidig begrense omfanget av virksomheter som enten flytter sine servere eller deler av virksomheten til utlandet for å unnslippe krav om universell utforming. Utenlandske virksomheter kan ikke omfattes av kravene, uten nærmere tilknytning til Norge. 5

4.1.3 Uforholdsmessighet Det er i forarbeidene til loven uttrykt at det ikke skal foretas noen uforholdsmessighetsvurdering i forbindelse med 11. Dette begrunnes med at en slik vurdering av uforholdsmessighet skal allerede være ivaretatt i de oppstilte kravene. Det kan reises spørsmål om krav til multimediainnhold i WCAG 2.0 retningslinjenes punkt 1.2 vil være problematisk i forhold til uforholdsmessighetsvurderingen, jf kapittel 8 og 9 nedenfor. 4.1.4 Omfatter offentlige og private virksomheter Det kan være tvil om forskriften også omfatter offentlige virksomheter, siden det i siste punkt i DTL 11 andre ledd står at "Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning". Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning 8 (Standardiseringforskriften) gjelder for både stat og kommune. Dersom bestemmelsen også omfatter Standardiseringsforskriften vil hverken kravene i forskriften eller tilsynsmyndigheten omfatte offentlig sektor. Innenfor skoleverket er det lovregulering i opplæringsloven kap 9a 9 som gjør at nettløsninger ikke omfattes. 4.1.5 Del av virksomhetens hovedløsning Etter DTL 11 andre ledd gjelder plikten til universell utforming kun hovedløsninger. Dette innebærer at mindre viktige løsninger på virksomhetenes nettsider ikke er omfattet. Det er vanskelig å fastslå om en tjeneste eller funksjon på en nettsider skal betraktes som hovedløsning. Av momenter som fremheves i Ot.prp. 44 (2007-2008) er hvor mange som bruker løsningen og betydning for samfunnsdeltakelse løsningen innebærer for personer med nedsatt funksjonsevne. I forhold til nettsider vil det være aktuelt å vurdere om tilleggsinformasjon og innhold vil være innenfor begrepet "hovedløsning". For kommuner vil for eksempel videooverføring/opptak fra kommunestyremøtene være i grensesonen i forhold til hovedløsning. Saksdokumentene er tilgjengelige på forhånd og det skrives referat fra møtene. Det viser seg at videoen ble sett av få, samtidig som det ikke er en pålagt oppgave for kommunene. For næringslivet vil instruksjonsvideoer knyttet til produkter kunne være eksempel på funksjoner som i er grensesonen i forhold til hovedløsning. Virksomhetene legger ofte ut eller lenker til videoer som illustrerer bruk av produktene. Disse er gjerne laget av produsenten på engelsk. Samtidig er bruksanvisninger tilgjengelig for kundene. Det kan virke urimelig å måtte pålegge virksomheten plikt til å tekste eller transkribere instruksjonsvideoer, når det foreligger fullgode bruksanvisninger. 8 http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html 9 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19980717-061.html#map011 6

Det er ikke praktisk mulig å trekke et klart skille over hvilke funksjoner eller tjenester som må betraktes som hovedløsning, og dermed omfattet av forskriften. Dette gjør det ekstra vanskelig å estimere konsekvensene av forskriften. 4.2 Offentlige nettsteder I Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering er det lagt til grunn at det er 688 offentlige virksomheter, herunder 430 kommuner og 18 fylkeskommuner. Det er stor forskjell på nettstedenes omfang og kompleksitet. Innenfor statlig sektor er forskjellene svært store. Fylkeskommunene har noenlunde like nettsteder både i omfang og kompleksitet, da de har samme tjenestespekter. Innenfor kommunene er det store forskjeller til tross for at de har det samme tjenestespekter. På generelt grunnlag er det en sammenheng mellom kommunenes befolkningsstørrelse og nettstedenes størrelse og kompleksitet. Skolenes læringsplattformer er ikke tatt med, da disse omfattes av unntaket i DTL 11 andre ledd siste punkt, se kapittel 4.7 nedenfor. Det er identifisert ca 62 10 forskjellige leverandører av publiseringsløsninger for offentlig sektor, hvorav under 10 av disse leverandører står for en stor for en stor andel av offentlig sektors nettløsninger. Forøvrig vises det til Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering kap 3.2 når det gjelder offentlige virksomheter og deres nettsider. 4.3 Private virksomheters nettsteder Standard Norges konsekvensvurdering har en grundig vurdering av omfang av private nettsteder som vil være omfattet av forskriften 11. Totalt er det registrert 481 720 virksomheter. 75 % av alle virksomheter med flere enn 10 ansatte hadde egne hjemmesider i 2009. Standard Norge har estimert at det er 29 745 nettsteder for virksomheter som har alminnelig interesse. Standard Norge estimerer at private virksomheters hjemmesider har en femtedels størrelse sammenlignet med gjennomsnittlig offentlig virksomhet. 4.4 Andre nettsteder Interesseorganisasjoner vil kunne være omfattet av forskriften. Av ca 115 000 slike organisasjoner legger Standard Norge til grunn at kun at 3 200 av disse kan bli berørt, jf Standard Norges konsekvensvurdering kap 5.3. 10 Se kap 6.2.1 i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering 11 Se kap 5.2 og 5.3 i Standard Norges konsekvensvurdering 7

4.5 Intranett Virksomhetenes intranett vil ikke omfattes av forskriften. Eventuelle krav til tilgjengelighet reguleres av arbeidsmiljøloven, og arbeidsgiver ansvar for tilrettelegging av arbeidsplassen. Mange virksomheter har samme publiseringsløsning for intranett som internett, og vil ved å stille krav til internettløsningen få en gevinst ved at virksomhetens intranett blir universelt utformet. 4.6 Sosiale medier (Facebook, Twitter mv) I utgangspunktet vil nettsamfunn og blogger omfattes av forskriften, forutsatt at de eies, brukes eller driftes av norske virksomheter. Imidlertid er det ikke mulig å estimere omfang og konsekvenser for denne gruppen nettløsninger i denne sammenheng. Ut fra et tilgjengelighetshensyn er det viktig at også disse er universelt utformet. Det er derfor viktig at organisasjoner og virksomheter er seg bevisste tilgjengelighetshensyn når man velger tekniske løsninger eller leverandører. 4.7 Skolenes læringsplattformer og nettsider Som nevnt i kap 4.2 ovenfor er ikke skolenes læringsplattformer ikke tatt med, da disse omfattes av opplæringsloven kap 9a. Det er et begrenset antall leverandører (tre leverandører dekker det meste av markedet), og det burde ikke være særlig kostnadskrevende å sørge for at disse er universelt utformet. Skolene omfatter svært mange innbyggere. I følge statistikk fra Utdanningsdirektoratet var det i 2008/2009 3 060 grunnskoler med 614 033 elever og 64 098 lærere i grunnskolen 12. Det er 446 videregående skoler med 183 802 elever og 24 820 lærere i 2008/2009 13. Totalt omfatter dette nær 900 000 innbyggere, hvor mange vil ha nytte av universelt utformede læringsplattformer. Skolenes nettsider er rettet mot allmennheten og vil være omfattet av forskriften. Dette omfatter både private og offentlige skoler. I kommunene benyttes ofte samme publiseringsverktøy for skolenes nettsider. 4.8 Multinasjonale nettsider Mange virksomheter har norske nettsider som en del av sine internasjonale nettsider, og det kan derfor innebære et problem å foreta endringer kun på den norske delen av nettsidene. Forskriften gir ikke 12 http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=fed 86d60-df13-45c8-a544-457b84fc8216&skoletype=0 13 http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/rapportvisning.aspx?enhetsid=00&vurderingsomrade=fed 86d60-df13-45c8-a544-457b84fc8216&skoletype=1 8

unntak for denne type problemstillinger. Imidlertid er WGAG 2.0 en åpen internasjonal standard. WCAG 1.0 har lenge vært den rådende standarden for nettsider i alle fall i Europa, og er i ferd med å stille krav om bruk av WCAG 2.0. Dette tilsier at valg av standard ikke burde føre til store problemer for denne type virksomheter, selv om en del land har laget egne nasjonale versjoner av standarden. 5 Alternative modeller I forslaget til forskrift pekes det kun på WCAG 2.0 på nivå AA som krav til nettsidene. I dette kapittelet vurderes alternative løsninger. For øvrig vises det til Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering kap 4.3 og Standard Norges konsekvensvurdering del III. 5.1 Ingen spesifikke krav til nettsidene DTL forutsetter langt på vei at det pekes på standarder eller retningslinjer som virksomhetene kan forholde seg til for å oppfylle kravene i DTL og forskriften. I dag stilles det ingen formelle krav til nettsidenes utforming. For offentlige virksomheter er det anbefalt at nettsidene oppfyller WCAG 1.0, men det er ingen plikt. Dette alternativet er langt på vei et 0-scenario. Dersom man kun stiller funksjonelle krav i forskriften, for eksempel at nettsidene skal være tilgjengelig for alle, vil det være svært vanskelig for tjenesteeierne å vite om kravene i DTL og forskriften er oppfylt. Videre vil det være svært vanskelig å føre tilsyn på et slikt generelt nivå. Det ville være urimelig å ilegge tvangsmulkt når det for tjenesteeierne mangler klare retningslinjer. For brukerne vil også situasjonen kunne bli svekket, da det vil være langt videre fortolkninger av hva som er universelt utformet. Dette alternativet ville innebære at man kun stilte funksjonelle krav til nettsidene. Fordelen med funksjonelle krav er at det ikke avgrenser mulighetsrommet for virksomhetene og leverandørene, så lenge man ansvarlige for tilgjengeligheten. Imidlertid er kravene i WCAG 2.0 så fleksible at det neppe vil hemme mulighetsrommet i vesentlig grad. Dette alternativet vil gi hovedsaklig negative konsekvenser, sammenlignet med de krav som foreslås i forskriften. 5.2 Flere standarder og/eller WCAG på nivå AAA I både Standardiseringssekretariatets og Standard Norges konsekvensvurdering er Authoring Tool Accessibility Guidelines 1.0 14 (ATAG) fra W3C vurdert som obligatorisk/forskriftsfestet standard. I forslag til forskrift er ikke ATAG 1.0 tatt med da ATAG 2.0 mest sannsynlig blir vedtatt i løpet av 2010. Å peke på en eldre standard vil kunne føre til økte kostnader for tjenesteeierne, uten at man får en fullgod løsning. ATAG 2.0 er tilpasset WCAG 2.0 og vil dermed gi bedre effekt enn å peke på ATAG 1.0. Det vil være naturlig å komme med 14 http://www.w3.org/tr/wai-autools/ 9

forskriftsendring slik at ATAG 2.0 også skal gjelde når den er blitt en etablert standard. Se forøvrig kap 13 i Standard Norges konsekvensvurdering og kap 4.3.5 i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering. ISO 9241-20 er også vurdert som standard i forskriften. Det er flere grunner til at den ikke anbefalt tatt med forskriften. Dette er en omfattende standard som er tung å forholde seg til. Dels skyldes det at den er av generell karakter, dels skyldes det at den er lite benyttet. Se forøvrig vurderingene i kap 11 i Standard Norges konsekvensvurdering. Det kunne vært stilt krav om å følge WCAG på nivå AAA. Viktigste grunn til at dette ikke foreslås er at en del av kriteriene vil innebære store kostnader for tjenesteeierne og at enkelte av kravene forutsetter teknologi som er relativt umoden i dag. For eksempel kreves det at streaming i sanntid skal tekstes. Så lenge talegjenkjenning er såpass uferdig teknologi, vil det i mange tilfeller være umulig å oppfylle kravet. Uansett vil WCAG 2.0 på nivå AA langt på vei dekke de flestes behov for universelt tilgjengelige nettsider. 6 Gevinster og administrative konsekvenser Gevinstene omtales i kapittel 6.1 og administrative konsekvenser i kapittel 6.2. Kostnadene behandles i kapittel 7. 6.1 Gevinster I det følgende vil de viktigste gevinstene bli gjennomgått. Det vurderes som lite ønskelig å forsøke å tallfeste gevinstene, da dette innebærer stor grad av usikkerhet. Det er uansett ingen tvil om at universelt utformede nettsider vil medvirke til å gi store gevinster, både for brukere, tjenesteeiere og samfunnet som helhet. Dette gjelder både økonomiske gevinster og et mer tilgjengelig og åpnere samfunn for mange mennesker 15. Gevinster er også behandlet i Standard Norges konsekvensvurdering kapittel 6, og i forhold til offentlige virksomheters nettsider i kapittel 7.1 i Standardiseringssekretariatets konsekvensvurdering. 6.1.1 Gevinster for brukerne Tidsbesparelser Universelt utformede nettsteder øker ikke bare tilgjengeligheten for folk med funksjonsnedsettelser, men også brukervennligheten for alle. Gode tilgjengelige nettløsninger hvor informasjonen er lett å finne, gjør at brukere kan utføre oppgaver raskere. Dette gjelder både offentlige nettsteder hvor det ofte dreier seg om å finne fram til ønsket informasjon eller fylle ut et skjema, og private nettsteder som yter tjenester gjennom 15 Se forøvrig Ot.prp. 44 (2007-2008) kap 17.2.2.4 (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2007-2008/otprp-nr-44-2007-2008 /17.html?id=505730) 10

nettbank eller nettbutikk osv. At disse tjenestene er elektronisk tilgjengelige gjør at brukere vil spare tid hvis de er utformet med utgangspunkt i WCAG 2.0. Økt selvstendighet og samfunnsdeltakelse En de fundamentale forutsetningene for et selvstendig og fritt menneske er å kunne mestre sin egen hverdag, uten å være avhengig av ekstern hjelp. WCAG 2.0 vil ikke løse alle problemer personer med nedsatt funksjonsevne møter i sin hverdag. Når det gjelder bruk av offentlige webbaserte tjenester vil den allikevel bidra til at mange vil oppleve det som mer demokratisk å kunne benytte tjenester som i varierende grad er viktige for å utføre samfunnsrelaterte oppgaver. Dette kan være deltakelse i offentlige debatter, partipolitisk arbeid eller engasjement i frivillige organisasjoner. WCAG 2.0 vil også bidra til mindre sosial isolasjon ved at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i sosiale nettverk og dermed få større følelse av samhørighet. På privat sektor siden vil denne gruppen få samme markedstilgang til å handle varer og tjenester over nett. Dette er svært viktig da vi ser at varer og tjenester ofte er billigere å anskaffe gjennom internett enn gjennom andre kanaler. Bedre kommunikasjon med hjelpemidler og mindre behov for personlig assistanse Mennesker som er avhengige av hjelpemidler og personlig assistanse for å kunne navigere i en nettleser vil ha stor glede av WCAG 2.0. Standarden har stort fokus på alternative navigeringsformer og særlig kommunikasjon mellom hjelpemidler og nettløsninger. Bedre kommunikasjon med hjelpemidler kan i noen tilfeller føre til at enkelte personer vil ha mindre behov for personlig assistanse. Økt mulighet for arbeidsmarkedsdeltakelse Universell utforming av nettløsninger er et av mange tiltak som vil bidra til å få mennesker med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet. For å nå dette målet fullt ut, må andre samfunnsområder som f. eks bygninger (arbeidsplasser), uteområder, utdanning, transport (samferdsel) også være universelt utformet. Vi antar at når disse forutsetningene er på plass, vil bruk av WCAG medvirke til at personer med nedsatt funksjonsevne lettere vil kunne komme inn på arbeidsmarkedet enn de gjør i dag. 6.1.2 Gevinster for tjenesteeiere Tidsbesparelser Tjenesteeiere (virksomhetene) vil i følge forskriften være ansvarlige for at nettløsningene de forvalter, oppfyller kravene i WCAG 2.0. Ved å følge standarden og lage gode tilgjengelige nettløsninger som fører til at flere kan bruke informasjonen, antar vi at virksomhetene på sikt vil merke effektene i form av tidsbesparelser ved at det blir færre forespørsler og mindre behov for direkte kontakt med publikum. Tidsbesparelser vil bidra til frigjøring av ressurser som normalt er satt av 11

til brukerstøtte og kundekontakt og kan overføres til andre viktige oppgaver. Potensielt vil dette også redusere behovet for eksponering gjennom flere kanaler da nettjenestene blir bedre og mer effektive. Flere brukere, økt omsetning En god universell utformet nettløsning vil kunne brukes av flere i motsetning til en nettløsning som ikke er det. Virksomheter i privat sektor som f. eks driver med e-handel, vil få økt omsetning på nett. For offentlige virksomheter vil dette gi utslag i at deres tjenester blir brukt av flere. Økt tillit Nettløsninger som tilfredsstiller kravene i WCAG 2.0 vil skape mer tillit hos brukere. Som en analogi til dette kan det vises til miljøprofiler. Varer som f. eks er svanemerket, skaper mer tillit hos bruker enn en umerket vare 16. Nettløsninger vil på lik linje med miljøprofiler, kunne markedsføre seg som WCAG 2.0 konforme. Bedre score på søkemotorer En stor utfordring for mange nettsteder er å få til god rangering på søkemotor resultater. Nettløsninger som oppfyller WCAG 2.0, vil score høyre på søkemotorer jfr. krav i WCAG 2.0 som omhandler riktig semantisk merking av webinnhold og struktur. For virksomhetene vil dette være en stor fordel da deres nettløsninger blir mer synlige, uten at det brukes for mye ressurser på søkemotor optimalisering. 6.1.3 Gevinster for samfunnet Tidsbesparelser De samlede gevinstene for samfunnet bør sees i sammenheng med hva hver enkel offentlig virksomhet vil spare i tid ved at deres nettsider blir bedre og enklere å bruke. Økt bruk av nettsidene vil innebære at innbyggerne kan hente informasjon uten å måtte ta direkte kontakt med de offentlige virksomhetene uten å måtte skrive brev, bruke telefonen eller ved besøk. Dette forutsetter at informasjonen er tilgjengelig og forståelig. Tilgjengelighet for alle WCAG vil gjøre offentlig informasjon lettere tilgjengelig for et flertall av brukere av det offentliges nettjenester, ikke bare de som har spesielle behov. Kristin Fuglerud ved Norsk Regnesentral viser til at 60 prosent av befolkningen i USA sannsynligvis vil ha nytte av «tilgjengelig teknologi» 17. Dette innebærer at det er svært mange brukere som vil ha glede av godt utformede nettsider og tjenester. Dette vil også medvirke til at flere innbyggere tar i bruk offentlige tjenester på nettet, som vil innebære en betydelig gevinst for offentlig sektor som helhet. 16 http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.5408394 17 http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00013/notabene2006-04_13374a.doc 12

Lik mulighet og rettighet til samfunnsdeltakelse for alle Følelsen av å kunne delta i og økt livskvalitet er effekter som ikke kan måles i kroner og øre. Å innføre WCAG som standard vil være viktig tiltak for at alle skal få like muligheter og rettigheter. Skatt, trygd og mindre personligassistanse Virksomhetene som oppfyller kravene i WCAG 2.0 vil nå ut til større kundegrupper. Som en følge av dette vil gevinster til staten også bestå av inntekter i form av skatter og avgifter fra private virksomheter som øker salget i forbindelse med netthandel. I den grad personer med nedsatt funksjonsevne blir yrkesaktive og selvgående som følge av universell utformede nettløsninger, vil dette også utgjøre skatteinntekter i tillegg til reduksjon i utgifter til trygd og personlig assistanse. Nettavhengigheten øker (kan skape nye skiller) Utviklingen på nettet går i en retning hvor både digital inkludering og digital kunnskap gir makt. Dette gir grobunn for at digitale skiller vil skape demokratiske og sosiale problemer i situasjoner hvor bruk av teknologi er nødvendig for å delta fullt ut. WCAG 2.0 forsøker å minke gapet i skillene ved å ha et sterkt fokus på brukergrensesnitt rettet mot personer med forskjellige former for nedsatt funksjonsevne og eldre. Tilrettelegging av grensesnittene til nettstedene er et tiltak som vil sørge for at mange grupper kan inkluderes i den digitale hverdagen på lik linje med resten av befolkningen. Økt mulighet for å realisere nett som digitalt førstevalg Regjeringen har store ambisjoner om å gjennomføre sitt løfte om Digitalt Førstevalg de kommende årene. En av forutsetningene for at dette målet kan nåes, er økt fokus på universell utforming og brukervennligheten på de offentlige tjenestene. Det handler om å gjøre de digitale tjenestene til de viktigste samtidig som de er tilgjengelige for alle. Mange personer i dag er ekskludert fra denne muligheten. Universell utforming av nettløsninger gjennom WCAG 2.0 er et av mange grep som vil bidra til å stoppe denne utviklingen. 6.2 Administrative kostnader for virksomhetene Kostnadselementer og modell blir nærmere behandlet i kapittel 7 nedenfor. Universelt utformede nettsider innebærer økte kostnader, ikke minst fordi de krever større fokus hos tjenesteeier. Økt tilgjengelighet og dermed kanskje økt bruk av nettsidene vil også påvirke kostnadsfordelingen internt i virksomhetene, samtidig som det ligger potensial til besparelser andre steder i organisasjonene. I forslag til forskriftens 7 stilles det krav til internkontroll for etterlevelse av forskriften. Dette er et kostnadselement som kommer som følge av forskriften. Det samme gjelder krav om dokumentasjon i forskriftens 8. Kravene i 7 og 8 er så generelle at det er vanskelig å fastsette konkrete kostnader knyttet til disse kravene. Det anses at dette ikke vil medføre merkostnader utover kravet som allerede gjelder ved DTL 16 3. ledd: Organet utpekt etter annet ledd kan kreve de opplysningene 13