13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/197 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 1999/96/EF 21/EØS/46/33 av 13. desember 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøyer og utslipp av forurensende gasser fra motorer med elektrisk tenning som bruker naturgass eller flytende petroleumsgass, til bruk i kjøretøyer, og om endring av rådsdirektiv 88/77/EØF(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen( 1 ), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité( 2 ), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251( 3 ) og ut fra følgende betraktninger: 1) Tiltak bør treffes innenfor rammen av det indre marked. 2) Det europeiske fellesskaps første handlingsprogram for vern av miljøet( 4 ), godkjent av Rådet 22. november 1973, oppfordrer til å ta hensyn til vitenskapens seneste framskritt i kampen mot luftforurensning som skyldes gassutslipp fra motorvogner, og til å endre tidligere vedtatte direktiver tilsvarende. I det femte handlingsprogrammet, som i store trekk ble godkjent av Rådet i dets resolusjon av 1. februar 1993( 5 ), er det fastsatt at det skal gjøres ytterligere anstrengelser med henblikk på en vesentlig reduksjon av dagens utslipp av forurensende stoffer fra motorvogner. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 44 av 16.2.2, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 72/2 av 2. oktober 2 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 59 av 14.12.2, s. 7. ( 1 ) EFT C 173 av 8.6.1998, s. 1, og EFT C 43 av 17.2.1999, s. 25. ( 2 ) EFT C 47 av 28.12.1998, s. 27. ( 3 ) Europaparlamentsuttalelse av 21. oktober 1998 (EFT C 341 av 9.11.1998, s. 74), Rådets felles holdning av 22. april 1999 (EFT C 296 av 15.1.1999, s. 1) og europaparlamentsbeslutning av 16. november 1999 (ennå ikke offentliggjort i EFT). ( 4 ) EFT C 112 av 2.12.1973, s. 1. ( 5 ) EFT C 138 av 17.5.1993, s. 1. 3) Det erkjennes at transportutviklingen i Fellesskapet har medført en betydelig belastning for miljøet. Flere offisielle beregninger av økningen i trafikktettheten har vist seg å være lavere enn de faktiske tallene. Av denne grunn bør det fastsettes strenge utslippsnormer for alle motorvogner. 4) Ved direktiv 88/77/EØF( 6 ) ble det fastsatt grenseverdier for utslipp av karbonmonoksid, uforbrente hydrokarboner og nitrogenoksider fra dieselmotorer til bruk i motorvogner på grunnlag av en prøvingsmetode som er representativ for de aktuelle kjøretøyenes kjøreforhold i Europa. Dette direktiv ble først endret ved direktiv 91/542/EØF( 7 ) i to trinn, der det første trinnet (1992/1993) faller sammen med ikrafttredelsesdatoene for de nye europeiske utslippsnormene for personbiler. Ved det andre trinnet (1995/1996) ble det fastlagt en mer langsiktig retningslinje for den europeiske bilindustrien ved fastsettelse av grenseverdier på grunnlag av de forventede resultatene av teknologi som fremdeles var under utvikling, samtidig som industrien fikk en frist til å perfeksjonere slik teknologi. Ved direktiv 96/1/EF( 8 ) ble det fastsatt at grenseverdien for partikkelutslipp fastsatt ved direktiv 91/542/EØF, skal gjelde fra 1999 for små dieselmotorer med slagvolum på mindre enn,7 dm 3 per sylinder og nominelt turtall på mer enn 3 min -1. Det er imidlertid godt teknisk grunnlag for å opprettholde forskjeller i kravene til partikkelutslipp for små dieselmotorer med høyt turtall og med slagvolum på mindre enn,75 dm 3 per sylinder og nominelt turtall på mer enn 3 min -1, men bare til 25. 5) Etter artikkel 5 nr. 3 i direktiv 91/542/EØF skal Kommisjonen innen utgangen av 1996 i en rapport til Rådet redegjøre for de framskritt som er gjort med hensyn til revisjon av grenseverdiene for forurensende utslipp, eventuelt med en revisjon av prøvingsmetoden. De nye grenseverdiene får ikke anvendelse før 1. oktober 1999 for nye typegodkjenninger. ( 6 ) EFT L 36 av 9.2.1988, s. 33. ( 7 ) EFT L 295 av 25.1.1991, s. 1. ( 8 ) EFT L 4 av 17.2.1996, s. 1.
Nr. 46/198 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave 6) Med sikte på å oppfylle kravene i artikkel 4 i direktiv 94/12/EF( 1 ) har Kommisjonen iverksatt et europeisk program for luftkvalitet, utslipp fra veitrafikk, drivstoffer og motorteknologi (auto-olje-programmet). En kostnadseffektivitetsanalyse innenfor rammen av autoolje-programmet har vist at det kreves en ytterligere forbedring av dieselmotorteknologien for tunge kjøretøyer dersom luftkvalitetsmålene skal nås i 21 som beskrevet i kommisjonsmeldingen om auto-oljeprogrammet. 7) Skjerpingen av kravene til nye dieselmotorer i direktiv 88/77/EØF inngår i en global fellesskapsstrategi, som også omfatter en revisjon av standardene for lette nyttekjøretøyer og personbiler fra år 2, en forbedring av motordrivstoffer og en mer nøyaktig vurdering av utslipp fra kjøretøyer i bruk. 8) Direktiv 88/77/EØF er et av særdirektivene i typegodkjenningsrutinen fastsatt ved rådsdirektiv 7/156/EØF av 6. februar 197 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere( 2 ). Målet om reduksjon av utslippsnivået for forurensende stoffer fra motorvogner kan ikke nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene hver for seg og kan derfor i større grad nås ved en tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot luftforurensning fra motorvogner. 9) I auto-oljeprogrammet er reduksjoner i utslippsgrenseverdiene som gjelder fra år 2, og som tilsvarer en nedsettelse på 3 % av utslippene av karbonmonoksid, hydrokarboner i alt, NO x og partikler, utpekt som hovedtiltak for at det kan oppnås en tilfredsstillende luftkvalitet på mellomlang sikt. En reduksjon på 3 % av røyktettheten i forhold til den som måles på motorer i dag, og som supplerer rådsdirektiv 72/36/EØF( 3 ), vil bidra til å redusere mengden av partikler. Ytterligere reduksjoner av utslippsgrenseverdiene fra 25 på 3 % for karbonmonoksid, hydrokarboner i alt og NO x samt på 8 % for partikler vil i betydelig grad bidra til å forbedre luftkvaliteten på mellomlang sikt. I reduksjonene er det tatt hensyn til virkningen av nye prøvingssykluser som er mer representative for det faktiske kjøremønsteret for kjøretøyer i bruk. Den nye NO x -grenseverdien som gjelder fra 28, vil medføre en ytterligere reduksjon på 43 % av utslippsgrenseverdien for dette forurensende stoffet. Kommisjonen vil innen utgangen av 22 vurdere den teknologien som er tilgjengelig med sikte på å bekrefte den obligatoriske NO x -standarden for 28 i en rapport til Europaparlamentet og Rådet, om nødvendig ledsaget av passende forslag. 1) Det innføres tillatte utslippsgrenseverdier for kjøretøyer som er definert som «mer miljøvennlige kjøretøyer» (EEV). 11) Innebygde diagnostiseringssystemer er ennå ikke fullt utviklet for tunge kjøretøyer, men vil bli innført fra 25, slik at eventuelle feil ved kjøretøyets utslippskritiske deler og -systemer raskt kan påvises, og slik at det ved hjelp av bedre inspeksjon og vedlikehold blir mulig å opprettholde kjøretøyenes opprinnelige utslippsnivå i betydelig høyere grad. Det bør fra 25 innføres særskilte krav til holdbarheten til nye tunge nyttekjøretøyers motor og til samsvarsprøvingen av tunge nyttekjøretøyer som er bruk. 12) Det er innført nye prøvingssykluser for utslipp av gasser og partikler og for røyktetthet som gir mulighet for en mer representativ evaluering av utslippene fra dieselmotorer ved prøvingsforhold som er mer lik forholdene for kjøretøyer i bruk. Det er innført en ny kombinert prøvingsmetode (med to sykluser) for konvensjonelle dieselmotorer og dieselmotorer med oksidasjonskatalysator. Det er innført en ny kombinert prøvingsmetode (med to sykluser) for gassdrevne motorer, og dessuten for dieselmotorer med avanserte forurensningsreduserende systemer. Fra 25 skal alle dieselmotorer prøves med begge gjeldende prøvingssykluser. Kommisjonen vil overvåke framdriften i forhandlingene i retning av en prøvingsmetode som er harmonisert på verdensbasis. 13) Medlemsstatene bør gis anledning til å påskynde markedsføringen av kjøretøyer som tilfredsstiller bestemmelsene vedtatt på fellesskapsplan, gjennom avgiftslettelser som må være i samsvar med traktatens bestemmelser og oppfylle visse vilkår som har som mål å unngå vridninger på det indre marked. Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke medlemsstatenes rett til å inkludere utslipp av forurensende stoffer og andre stoffer i beregningsgrunnlaget for veiavgifter på motorvogner. 14) I utarbeidingen av Fellesskapets regelverk om utslipp fra motorvogner bør det tas hensyn til resultatene av den forskning som pågår vedrørende partiklers egenskaper. 15) Kommisjonen skal innen 31. desember 2 framlegge en rapport om utviklingen av forurensningsreduserende utstyr til tunge dieselkjøretøyer og sammenhengen med drivstoffkvaliteten, behovet for å forbedre partikkelmålingens og prøvetakingsmetodenes nøyaktighet og reproduserbarhet og utviklingen av en prøvingssyklus som er harmonisert på verdensbasis. 16) Direktiv 88/77/EØF bør derfor endres ( 1 ) EFT L 1 av 19.4.1994, s. 42. ( 2 ) EFT L 42 av 23.2.197, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlamentsog rådsdirektiv 98/91/EF (EFT L 11 av 16.1.1999, s. 25). ( 3 ) EFT L 19 av 2.8.1972, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 97/2/EF (EFT L 125 av 16.5.1997, s. 21).
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/199 VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I direktiv 88/77/EØF gjøres følgende endringer: 1. Tittelen skal lyde: «Rådsdirektiv 88/77/EØF av 3. desember 1987 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende gasser og partikler fra motorer med kompresjonstenning til bruk i kjøretøyer og utslipp av forurensende gasser fra motorer med elektrisk tenning som bruker naturgass eller flytende petroleumsgass, til bruk i kjøretøyer.» 2. Ny artikkel 1 skal lyde: «Artikkel 1 I dette direktiv menes med: kjøretøy, ethvert kjøretøy som definert i vedlegg II del A til direktiv 7/156/EØF, som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, med unntak av kjøretøyer i gruppe M 1 med største teknisk tillatte totalmasse på høyst 3,5 tonn, motor med kompresjonstenning eller gassmotor, framdriftsinnretningen til et kjøretøy som kan typegodkjennes som teknisk enhet, som definert i artikkel 2 i direktiv 7/156/EØF, EEV, mer miljøvennlige kjøretøyer, det vil si kjøretøyer som drives fram av en motor som overholder de tillatte utslippsgrenseverdiene angitt i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I.» 3. Vedlegg I-VIII erstattes med vedlegg I-VII i vedlegget til dette direktiv. Artikkel 2 1. Fra og med 1. juli 2 kan ikke medlemsstatene med begrunnelse i utslipp av forurensende gasser og partikler fra og røyktettheten i eksosen fra motoren: nekte å gi EF-typegodkjenning eller å utstede det dokument som er fastsatt i artikkel 1 nr. 1 siste strekpunkt i direktiv 7/156/EØF, eller å gi nasjonal typegodkjenning for en kjøretøytype som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, eller forby at nye kjøretøyer av denne type registreres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes, eller nekte å gi EF-typegodkjenning for en type motor med kompresjonstenning eller gassmotor, eller forby salg eller bruk av nye motorer med kompresjonstenning eller nye gassmotorer, dersom de oppfyller kravene i vedleggene til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv, særlig når utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren oppfyller grenseverdiene oppført enten i rad A eller rad B1 eller B2 eller grenseverdiene oppført i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 2. Fra og med 1. oktober 2: kan medlemsstatene ikke lenger gi EF-typegodkjenning eller utstede dokumentet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 siste strekpunkt i direktiv 7/156/EØF, og skal medlemsstatene nekte nasjonal typegodkjenning, for en type motor med kompresjonstenning eller gassmotor og for en type kjøretøy som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad A i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 3. Fra og med 1. oktober 21 skal medlemsstatene, med unntak av kjøretøyer og motorer som er beregnet på eksport til tredjestater, og reservemotorer for kjøretøyer som er i bruk: anse samsvarssertifikatene som ledsager nye kjøretøyer eller nye motorer i henhold til direktiv 7/156/EØF, som ugyldige for formålet nevnt i artikkel 7 nr. 1 i samme direktiv, og forby at nye kjøretøyer som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, registreres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes, og forby salg eller bruk av nye motorer med kompresjonstenning eller nye gassmotorer, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad A i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 4. Fra og med 1. oktober 25: kan medlemsstatene ikke lenger gi EF-typegodkjenning eller utstede dokumentet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 siste strekpunkt i direktiv 7/156/EØF, og skal medlemsstatene nekte nasjonal typegodkjenning,
Nr. 46/2 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave for en type motor med kompresjonstenning eller gassmotor og for en type kjøretøy som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad B1 i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 5. Fra og med 1. oktober 26 skal medlemsstatene, med unntak av kjøretøyer og motorer som er beregnet på eksport til tredjestater, og reservemotorer for kjøretøyer som er i bruk: anse samsvarssertifikatene som ledsager nye kjøretøyer eller nye motorer i henhold til direktiv 7/156/EØF, som ugyldige for formålet nevnt i artikkel 7 nr. 1 i samme direktiv, og forby at nye kjøretøyer som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, registreres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes, og forby salg og bruk av nye motorer med kompresjonstenning eller nye gassmotorer, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad B1 i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 6. Fra og med 1. oktober 28: kan medlemsstatene ikke lenger gi EF-typegodkjenning eller utstede dokumentet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 siste strekpunkt i direktiv 7/156/EØF, og skal medlemsstatene nekte nasjonal typegodkjenning, for en type motor med kompresjonstenning eller gassmotor og for en type kjøretøy som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad B2 i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 7. Fra og med 1. oktober 29 skal medlemsstatene, med unntak av kjøretøyer og motorer som er beregnet på eksport til tredjestater, og reservemotorer for kjøretøyer som er i bruk: anse samsvarssertifikatene som ledsager nye kjøretøyer eller nye motorer i henhold til direktiv 7/156/EØF, som ugyldige for formålet nevnt i artikkel 7 nr. 1 i direktivet, og forby at nye kjøretøyer som drives fram av en motor med kompresjonstenning eller en gassmotor, registreres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes, og forby salg og bruk av nye motorer med kompresjonstenning eller nye gassmotorer, dersom utslippene av forurensende gasser og partikler og røyktettheten fra motoren ikke oppfyller grenseverdiene oppført i rad B2 i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 8. I samsvar med nr. 1 skal en motor som oppfyller de relevante krav i vedleggene til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv, og som overholder grenseverdiene oppført i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv, anses å oppfylle kravene i nr. 2-7. Artikkel 3 1. Medlemsstatene kan fastsette avgiftslettelser bare for kjøretøyer som oppfyller bestemmelsene i direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. Slike lettelser skal oppfylle traktatens bestemmelser og dessuten oppfylle vilkårene fastsatt i bokstav a) eller b) nedenfor: a) de skal gjelde for alle nye kjøretøyer som tilbys for salg på markedet i en medlemsstat, og som på forhånd oppfyller grenseverdiene oppført i rad A i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv, og deretter fra 1. oktober 2 oppfyller grenseverdiene oppført i rad B1 eller B2 i de samme tabellene. De skal opphøre fra det tidspunkt utslippsgrenseverdiene nevnt i artikkel 2 nr. 3 blir obligatoriske for nye kjøretøyer, eller innen den dato da utslippsgrenseverdiene oppført i rad B1 eller B2 i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, som endret i dette direktiv, blir obligatoriske, b) de skal gjelde for alle nye kjøretøyer som tilbys for salg på markedet i en medlemsstat, og som oppfyller de tillatte utslippsgrenseverdiene oppført i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv. 2. For hver kjøretøytype skal lettelsene ikke overstige tilleggskostnaden for det tekniske utstyret som innføres for å oppfylle grenseverdiene oppført i enten rad A eller rad B1 eller B2 eller grenseverdiene oppført i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i vedlegg I til direktiv 88/77/EØF, endret ved dette direktiv, samt for montering på kjøretøyet. 3. Kommisjonen skal i god tid underrettes om planer om å innføre eller endre avgiftslettelsene nevnt i denne artikkel for å kunne avgi sine uttalelser.
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/21 Artikkel 4 Fra 1. oktober 25 (for nye typer kjøretøyer) og fra 1. oktober 26 (for alle typer kjøretøyer) skal disse kjøretøyene være utstyrt med et innebygd diagnostiseringssystem eller et innebygd målesystem til kontroll av eksosutslippene. Kommisjonen skal foreslå bestemmelser om dette for Europaparlamentet og Rådet. Disse skal omfatte: ubegrenset og standardisert tilgang til det innebygde diagnostiseringssystemet med henblikk på inspeksjon, diagnostisering, service og reparasjon, standardisering av feilkodene, reservedelenes forenlighet for å lette reparasjon, utskiftning og service på kjøretøyer som er utstyrt med innebygd diagnostiseringssystem. Artikkel 5 Fra 1. oktober 25 (for nye typer kjøretøyer) og fra 1. oktober 26 (for alle typer kjøretøyer) skal det ved typegodkjenning av kjøretøyer og motorer også attesteres at de forurensningsreduserende innretningene vil fungere riktig i hele kjøretøyets eller motorens normale levetid. Kommisjonen skal undersøke forskjellene i normal levetid for ulike kategorier tunge nyttekjøretøyer og eventuelt foreslå passende holdbarhetskrav for hver enkelt kategori. Artikkel 6 Fra 1. oktober 25 (for nye typer kjøretøyer) og fra 1. oktober 26 (for alle typer kjøretøyer) skal det ved typegodkjenning av kjøretøyer også attesteres at de forurensningsreduserende innretningene vil fungere riktig i hele kjøretøyets normale levetid under normale bruksforhold (samsvar når det gjelder kjøretøyer i bruk som vedlikeholdes og brukes riktig). Denne bestemmelse skal bekreftes og utfylles av Kommisjonen i samsvar med artikkel 7. Artikkel 7 Senest 12 måneder etter at dette direktiv trer i kraft eller 31. desember 2 dersom denne dato er tidligere, skal Kommisjonen framlegge for Europaparlamentet og Rådet et forslag som bekrefter eller utfyller dette direktiv. I forslaget skal det tas hensyn til: revisjonsprogrammet fastsatt i artikkel 3 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF( 1 ) og artikkel 9 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/7/EF( 2 ), ( 1 ) EFT L 35 av 28.12.1998, s. 1. ( 2 ) EFT L 35 av 28.12.1998, s. 58. utviklingen innen forurensningsreduserende teknologi for motorer med kompresjonstenning og gassmotorer, herunder etterbehandlingsteknologi, med hensyn til denne teknologiens gjensidige avhengighet av drivstoffkvaliteten, behovet for å forbedre de gjeldende måle- og prøvetakingsmetodenes nøyaktighet og repeterbarhet når det gjelder svært lave nivåer av partikler fra motorer, utviklingen av en prøvingssyklus for typegodkjenningsprøving som er harmonisert på verdensbasis, og forslaget skal omfatte: regler for innføring av et innebygd diagnostiseringssystem for tunge nyttekjøretøyer fra 1. oktober 25 i samsvar med artikkel 4 i dette direktiv, og tilsvarende i samsvar med direktiv 98/69/EF om reduksjon av eksosutslipp fra personbiler og lette nyttekjøretøyer, bestemmelser om holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger fra 1. oktober 25 i samsvar med artikkel 5 i dette direktiv, bestemmelser for å sikre samsvar for kjøretøyer i bruk i typegodkjenningsrutinen for kjøretøyer fra 1. oktober 25 i samsvar med artikkel 6 i dette direktiv idet det tas hensyn til den særskilte motorprøving som foretas på disse kjøretøyene, og de særskilte opplysningene som innhentes fra de innebygde diagnostiseringssystemene som ledd i en kostnadseffektiv strategi, relevante grenseverdier for forurensende stoffer som det på det nåværende tidspunkt ikke er fastsatt regler for, som følge av den omfattende innføringen av nye alternative drivstoffer. Kommisjonen skal senest 31. desember 21 avgi en rapport om framdriften i forhandlingene om en prøvingssyklus som er harmonisert på verdensbasis. Kommisjonen skal senest 3. juni 22 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om driftskravene til et innebygd målesystem. Kommisjonen skal på grunnlag av rapporten framlegge et forslag til tiltak som skal tre i kraft senest 1. januar 25 og omfatte de tekniske spesifikasjoner og tilsvarende vedlegg med sikte på typegodkjenning av innebygde målesystemer som sikrer minst tilsvarende overvåkingsnivåer som innebygde diagnostiseringssystemer, og som skal være forenlige med disse. Kommisjonen skal senest 31. desember 22 vurdere den teknologi som er tilgjengelig, med sikte på å bekrefte den obligatoriske NO x -standarden for 28 i en rapport til Europaparlamentet og Rådet, eventuelt ledsaget av passende forslag.
Nr. 46/22 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave Artikkel 8 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen 1. juli 2. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 9 Dette direktiv trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 1 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 13. desember 1999. For Europaparlamentet For Rådet N. FONTAINE S. HASSI Formann Formann
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/23 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE VEDLEGG I VIRKEOMRÅDE, DEFINISJONER OG FORKORTELSER, SØKNAD OM EF TYPEGODKJENNING, KRAV OG PRØVING SAMT PRODUKSJONSSAMSVAR... 26 1. Virkeområde... 2. Definisjoner og forkortelser... 3. Søknad om EF-typegodkjenning... 4. EF-typegodkjenning... 5. Merking av motor... 6. Krav og prøving... 7. Montering i kjøretøyet... 8. Motorfamilie... 9. Produksjonssamsvar... 26 26 212 213 216 217 219 219 221 Tillegg 1 Tillegg 2 Tillegg 3 VEDLEGG II Tillegg 1 Framgangsmåte ved kontroll av produksjonssamsvar når standardavviket er tilfredsstillende... Framgangsmåte ved kontroll av produksjonssamsvar når standardavviket ikke er tilfredsstillende eller ikke foreligger... Framgangsmåte ved kontroll av produksjonssamsvar på produsentens anmodning... OPPLYSNINGSDOKUMENT... (Den representative) motorens hovedkjennetegn og opplysninger om gjennomføringen av prøvingen... 223 226 228 23 231 1. Beskrivelse av motoren... 2. Tiltak mot luftforurensning... 3. Drivstofftilførsel... 4. Ventilinnstilling... 5. Tenningssystem (bare motorer med elektrisk tenning)... 6. Motordrevet utstyr... 7. Tilleggsopplysninger om prøvingsvilkårene... 8. Motorytelse... 231 232 233 236 236 236 237 238 Tillegg 2 Motorfamiliens hovedkjennetegn... 24 1. Felles parametrer... 2. Fortegnelse over motorfamilien... 24 24 Tillegg 3 Hovedkjennetegn for motortypene innen familien... 242 1. Beskrivelse av motoren... 2. Tiltak mot luftforurensning... 3. Drivstofftilførsel... 4. Ventilinnstilling... 5. Tenningssystem (bare motorer med elektrisk tenning)... 242 242 244 247 247 Tillegg 4 Kjennetegn ved de deler av kjøretøyet som er forbundet med motoren... 248
Nr. 46/24 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave VEDLEGG III PRØVINGSMETODE... 1. Innledning... 2. Prøvingsvilkår... Tillegg 1 ESC- og ELR-prøvingssykluser... 1. Innstilling av motor og dynamometer... 2. Gjennomføring av ESC-prøvingen... 3. Gjennomføring av ELR-prøvingen... 4. Beregning av utslipp av forurensende gasser... 5. Beregning av utslipp av partikler... 6. Beregning av røyktetthet... Tillegg 2 ETC-prøvingssyklus... 1. Framgangsmåte for utarbeiding av motorens effektdiagram... 2. Utarbeiding av referanseprøvingssyklusen... 3. Utslippsprøving... 4. Beregning av utslipp av forurensende gasser... 5. Beregning av utslipp av partikler (bare dieselmotorer)... 249 249 25 252 252 253 255 257 26 262 264 264 264 265 269 273 Tillegg 3 Tillegg 4 Dynamometerskjema for ETC-prøving... Måle- og prøvetakingsmetoder... 275 285 1. Innledning... 2. Dynamometer og prøvingsstand... 3. Bestemmelse av gassens bestanddeler... 4. Bestemmelse av partikkelutslipp... 5. Bestemmelse av røyktetthet... 285 285 286 288 29 Tillegg 5 Kalibreringsmetode... 292 1. Kalibrering av analyseinstrumentene... 2. Kalibrering av CVS-systemet... 3. Kalibrering av partikkelmålingssystemet... 4. Kalibrering av utstyr til måling av røyktetthet... VEDLEGG IV TEKNISKE SPESIFIKASJONER FOR REFERANSEDRIVSTOFF TIL BRUK VED GODKJENNINGSPRØVING OG VED KONTROLL AV PRODUKSJONSSAMSVAR... 1. Dieselolje... 2. Naturgass (NG)... 3. Flytende petroleumsgass (LPG)... 292 298 3 31 32 32 33 34 VEDLEGG V ANALYSE- OG PRØVETAKINGSSYSTEMER... 35 1. Bestemmelse av gassutslippene... 2. Fortynning av eksos og bestemmelse av partikkelinnhold... 3. Bestemmelse av røyktetthet... VEDLEGG VI EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT... VEDLEGG VII EKSEMPEL PÅ BEREGNINGSMÅTE... 35 312 327 331 333
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/25 FIGUROVERSIKT Figur 1 Figur 2 Figur 3 Figur 4 Figur 5 Figur 6 Figur 7 Figur 8 Figur 9 Figur 1 Figur 11 Figur 12 Figur 13 Figur 14 Figur 15 Figur 16 Detaljert beskrivelse av prøvingssyklusene... Diagram over prøving av produksjonssamsvar... Sekvens ved ELR-prøving... Interpolasjon av NO x -kontrollpunkt... ETC-dynamometerskjema... Skjematisk framstilling av en innretning for bestemmelse av NO x -omformerens virkningsgrad... Skjema over analysesystem for råeksos for måling av CO, CO 2, NO x og HC... Skjema over analysesystem for fortynnet eksos for måling av CO, CO 2, NO x og HC... Skjema over gasskromatografisk analyse av metan... Skjema over analyse av metan med metanseparator (NMC)... System med delstrømsfortynning med isokinetisk sonde og (SB-regulering)... System med delstrømsfortynning med isokinetisk sonde og (PB-regulering)... System med delstrømsfortynning med måling av CO 2 - eller NO x -konsentrasjon og delprøvetaking... System med delstrømsfortynning med måling av CO 2 - konsentrasjon karbonbalanse og totalprøvetaking... System med delstrømsfortynning med enkelt venturi, konsentrasjonsmåling og delprøvetaking... System med delstrømsfortynning med dobbelt venturi eller dobbelt dyse, konsentrasjonsmåling og delprøvetaking... Figur 17 System med delstrømsfortynning med deling med flere rør, konsentrasjonsmåling og delprøvetaking... Figur 18 Figur 19 Figur 2 Figur 21 Figur 22 Figur 23 Figur 24 System med delstrømsfortynning med strømningsregulering og totalprøvetaking... System med delstrømsfortynning med strømningsregulering og delprøvetaking... System med fullstrømsfortynning... Partikkelprøvetakingssystem... Totrinnsfortynningssystem (bare fullstrømssystem)... Fullstrømsopasimeter... Delstrømsopasimeter... 28 223 256 259 284 295 35 36 39 311 313 313 314 314 315 316 317 318 318 322 325 325 328 329 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Grenseverdier ESC- og ELR-prøving... Tabell 2 Grenseverdier ETC-prøving... Tabell 3 Antall godkjente og ikke-godkjente resultater for prøvetakingsplanen i tillegg 1... Tabell 4 Antall godkjente og ikke-godkjente resultater for prøvetakingsplanen i tillegg 2... Tabell 5 Antall godkjente og ikke-godkjente resultater for prøvetakingsplanen i tillegg 3... Tabell 6 Regresjonslinjenes toleranser... Tabell 7 Punkter som det er tillatt å slette fra regresjonsanalysen... Tabell 8 Måleinstrumentenes nøyaktighet... Tabell 9 Anbefalte filterbelastninger... 218 218 225 227 229 268 269 285 289
Nr. 46/26 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave VEDLEGG I VIRKEOMRÅDE, DEFINISJONER OG FORKORTELSER, SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING, KRAV OG PRØVING SAMT PRODUKSJONSSAMSVAR 1. VIRKEOMRÅDE Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med kompresjonstenning, og for forurensende gasser fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med elektrisk tenning og bruker naturgass eller LPG, og for motorer med kompresjonstenning og elektrisk tenning som definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N 1, N 2 og M 2 som er typegodkjent i samsvar med rådsdirektiv 7/22/EØF( 1 ), sist endret ved kommisjonsdirektiv 98/77/EF( 2 ). 2. DEFINISJONER OG FORKORTELSER I dette direktiv menes med: 2.1. prøvingssyklus, en sekvens av prøvingspunkter som hvert er definert ved et bestemt turtall og dreiemoment som motoren skal overholde i stasjonær driftstilstand (ESC-prøving) eller ikke-stasjonær driftstilstand (ETC- og ELR-prøving), 2.2. typegodkjenning av en motor (motorfamilie), typegodkjenning av en motortype (motorfamilie) med hensyn til utslipp av forurensende gasser og partikler, 2.3. dieselmotor, motor som fungerer etter kompresjonstenningsprinsippet, gassmotor, motor som bruker naturgass (NG) eller flytende petroleumsgass (LPG), 2.4. motortype, motorer som ikke skiller seg fra hverandre når det gjelder vesentlige egenskaper som motorkjennetegnene definert i vedlegg II til dette direktiv, 2.5. motorfamilie, produsentens gruppering av motorer som ved sin konstruksjon, som definert i vedlegg II tillegg 2 til dette direktiv, har samme eksosutslippsegenskaper; alle medlemmer i motorfamilien må oppfylle de gjeldende grenseverdiene for utslipp, 2.6. representativ motor, motor som er utvalgt fra en motorfamilie på en slik måte at utslippsegenskapene er representative for motorfamilien, 2.7. forurensende gasser, karbonmonoksid, hydrokarboner (i forholdet CH 1,85 for diesel, CH 2,525 for LPG og CH 2,93 for naturgass (NMHC)), metan (i forholdet CH 4 for naturgass) og nitrogenoksider, sistnevnte uttrykt i nitrogendioksid(no 2 )ekvivalenter, forurensende partikler, materiale som samles opp på et fastsatt filtermateriale etter at eksosen er fortynnet med ren, filtrert luft slik at temperaturen ikke overstiger 325 K (52 C), 2.8. røyk, partikler som føres med i eksosstrømmen fra en dieselmotor, og som absorberer, reflekterer eller bryter lys, ( 1 ) EFT L 76 av 6.4.197, s. 1. ( 2 ) EFT L 286 av 23.1.1998, s. 1.
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/27 2.9. nettoeffekt, effekten på veivakselenden eller tilsvarende del, i kw «EF», bestemt i prøvingsbenk og målt i samsvar med målemetoden fastsatt i kommisjonsdirektiv 8/1269/EØF( 1 ), sist endret ved direktiv 97/21/EF( 2 ), 2.1. oppgitt største effekt (P maks ), den største effekten i kw «EF» (nettoeffekt), som oppgitt av produsenten i søknaden om typegodkjenning, 2.11. belastningsgrad, andelen av høyeste dreiemoment ved et gitt motorturtall, 2.12. ESC-prøving, en prøvingssyklus som består av 13 stasjonære faser som skal gjennomføres i samsvar med nr. 6.2 i dette vedlegg, 2.13. ELR-prøving, en prøvingssyklus som består av en sekvens av belastningstrinn ved konstante motorturtall som skal gjennomføres i samsvar med nr. 6.2 i dette vedlegg, 2.14. ETC-prøving, en prøvingssyklus som består av 1 8 ikke-stasjonære faser som går over i hverandre sekund for sekund og gjennomføres i samsvar med nr. 6.2 i dette vedlegg, 2.15. motorens driftsturtallsområde, det turtallsområde som motoren oftest bruker mellom lavt og høyt turtall, som angitt i vedlegg III til dette direktiv, 2.16. lavt turtall (n lo ), det laveste motorturtall der motoren yter 5 % av oppgitt største effekt, 2.17. høyt turtall (n hi ), det høyeste motorturtall der motoren yter 7 % av oppgitt største effekt, 2.18. motorturtall A, B og C, de prøvingsturtall i motorens driftsturtallsområde som skal brukes til ESC-prøving og ELR-prøving, som angitt i vedlegg III tillegg 1 til dette direktiv, 2.19. kontrollområde, området med motorturtall mellom A og C og belastning mellom 25 og 1 prosent, 2.2. referanseturtall (n ref ), den 1 prosents turtallsverdi som skal brukes til å denormalisere de relative turtallsverdiene i ETC-prøvingen, som angitt i vedlegg III tillegg 2 til dette direktiv, 2.21. opasimeter, et instrument som kan måle røykpartiklenes opasitet ved hjelp av lysekstinksjonsprinsippet, 2.22. naturgassområde, ett av områdene H eller L som definert i Europeisk standard EN 437, datert november 1993, 2.23. selvtilpasningsevne, en motors evne til å holde forholdet luft/drivstoff konstant, 2.24. rekalibrering, en finjustering av en naturgassdrevet motor med det formål å gi motoren samme ytelse (effekt, drivstofforbruk) i et annet naturgassområde, 2.25. wobbetall (nedre W l eller øvre W u ), forholdet mellom den ekvivalente brennverdien for en gass per volumenhet og kvadratroten av gassens relative densitet ved samme referansevilkår: ( 1 ) EFT L 375 av 31.12.198, s. 46. ( 2 ) EFT L 125 av 16.5.1997, s. 31.
Nr. 46/28 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave 2.26. λ-forskyvningsfaktor (S λ ), et uttrykk som beskriver motorstyringssystemets nødvendige fleksibilitet med hensyn til en endring av luftoverskuddstallet λ dersom motoren bruker en gass med en annen sammensetning enn ren metan (se vedlegg VII vedrørende beregningen av S λ ), 2.27. EEV, mer miljøvennlige kjøretøyer, det vil si kjøretøyer som drives av en motor som overholder de tillatte grenseverdiene for utslipp oppført i rad C i tabellene i nr. 6.2.1 i dette vedlegg, 2.28. manipulasjonsinnretning, ethvert konstruksjonselement ved motoren eller kjøretøyet som måler eller registrerer kjøretøyets hastighet, motorturtall, gir i bruk, temperatur, innsugingstrykk eller enhver annen parameter for å aktivere, modulere, forsinke eller deaktivere driften av en vilkårlig komponent av utslippskontrollsystemet, slik at utslippskontrollsystemets effektivitet reduseres under forhold som det er rimelig å forvente at kjøretøyet utsettes for ved normal bruk. En slik innretning anses ikke som en manipulasjonsinnretning dersom: innretningen er nødvendig for midlertidig å beskytte motoren mot periodiske driftsforhold som kan føre til skade eller feil, og det ikke kan benyttes andre tiltak med samme formål som ikke reduserer effektiviteten til utslippskontrollsystemet, innretningen fungerer når det er nødvendig ved start og/eller oppvarming av motoren, og det ikke kan benyttes andre tiltak med samme formål som ikke reduserer effektiviteten til utslippskontrollsystemet. Figur 1 Detaljert beskrivelse av prøvingssyklusene Nettoeffekt (% av netto P maks ) Pmaks 5 % av Pmaks 7 % av Pmaks Kontrollområde Tomgang Motorturtall 2.29. Symboler og forkortelser 2.29.1. Symboler for prøvingsparametrer Symbol Enhet Betegnelse A p m 2 Tverrsnittsareal av den isokinetiske prøvetakingssonden A T m 2 Tverrsnittsareal av eksosrøret CE E Virkningsgrad for etan CE M Virkningsgrad for metan C1 Hydrokarbon uttrykt som karbon 1-ekvivalent kons ppm/vol% Tall som angir konsentrasjon D m 3 /s PDP-kalibreringskurvens skjæring med ordinataksen
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/29 Symbol Enhet Betegnelse DF Fortynningsfaktor D Konstant i Bessel-funksjonen E Konstant i Bessel-funksjonen E Z g/kwh Interpolert verdi av NO x -utslipp i kontrollpunktet f a Laboratoriets atmosfæriske faktor f c s -1 Bessel-filterets avreguleringsfrekvens F FH Drivstoffspesifikk faktor for omregning av konsentrasjon fra tørr til våt F S Støkiometrisk faktor G AIRW kg/h Massestrøm av innsugingsluft, våte forhold G AIRD kg/h Massestrøm av innsugingsluft, tørre forhold G DILW kg/h Massestrøm av fortynningsluft, våte forhold G EDFW kg/h Ekvivalent massestrøm av fortynnet eksos, våte forhold G EXHW kg/h Massestrøm av eksos, våte forhold G FUEL kg/h Massestrøm av drivstoff G TOTW kg/h Massestrøm av fortynnet eksos, våte forhold H MJ/m 3 Brennverdi H REF g/kg Referanseverdi av absolutt fuktighet (1,71 g/kg) H a g/kg Absolutt fuktighet i innsugingsluften H d g/kg Absolutt fuktighet i fortynningsluften HTCRAT mol/mol Forholdet hydrogen/karbon i Indeks som angir en prøvingssekvens K Bessel-konstant k m -1 Lysabsorpsjonskoeffisient K H,D Fuktighetskorreksjonsfaktor for NO x for dieselmotorer K H,G Fuktighetskorreksjonsfaktor for NO x for gassmotorer K V CFV-kalibreringsfunksjon K W,a Korreksjonsfaktor for innsugingsluft fra tørr til våt basis K W,d Korreksjonsfaktor for fortynningsluft fra tørr til våt basis K W,e Korreksjonsfaktor for fortynnet eksos fra tørr til våt basis
Nr. 46/21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave Symbol Enhet Betegnelse K W,r Korreksjonsfaktor for råeksos fra tørr til våt basis L % Dreiemoment i prosent av største dreiemoment for prøvingsmotoren L a m Effektiv optisk veilengde m PDP-kalibreringskurvens helling masse g/h eller g Indeks som angir massestrøm av utslipp M DIL kg Masse av fortynningsluftprøve som føres gjennom partikkelprøvetakingsfiltrene M d mg Masse av partikkelprøve fra oppsamlet fortynningsluft M f mg Masse av oppsamlet partikkelprøve M f,p mg Masse av oppsamlet partikkelprøve på primærfilter M f,b mg Masse av oppsamlet partikkelprøve på sekundærfilter M SAM kg Masse av den fortynnede eksosprøven som føres gjennom partikkelprøvetakingsfiltrene M SEC kg Masse av sekundær fortynningsluft M TOTW kg Samlet CVS-masse i løpet av prøvingssyklusen, våt basis M TOTW,i kg Øyeblikkelig CVS-masse, våt basis N % Opasitet N P PDPs samlede antall omdreininger i syklusen N P,i PDPs omdreininger i et tidsintervall n min -1 Motorturtall n p s -1 PDPs turtall n hi min -1 Høyt motorturtall n lo min -1 Lavt motorturtall n ref min -1 Referansemotorturtall for ETC-prøving P a kpa Metningsdamptrykk i innsugingsluften i motoren P A kpa Absolutt trykk P B kpa Totalt atmosfærisk trykk P d kpa Metningsdamptrykk i fortynningsluften P s kpa Atmosfærisk trykk, tørre forhold P l kpa Trykkfall ved pumpeinntak
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/211 Symbol Enhet Betegnelse P(a) kw Effekt absorbert av hjelpeutstyret som skal være montert under prøving P(b) kw Effekt absorbert av hjelpeutstyret som skal være demontert under prøving P(n) kw Nettoeffekt, ukorrigert P(m) kw Effekt målt i prøvingsbenk Ω Bessel-konstant Q s m 3 /s CVS-volumhastighet q Fortynningsforhold r Forhold mellom tverrsnittsareal i isokinetisk sonde og eksosrør R a % Relativ fuktighet i innsugingsluft R d % Relativ fuktighet i fortynningsluft R f FID-responsfaktor ρ kg/m 3 Densitet S kw Dynamometerinnstilling S i m -1 Øyeblikkelig røyktetthet S λ λ-forskyvningsfaktor T K Absolutt temperatur T a K Absolutt temperatur i innsugingsluft t s Måletid t e s Elektrisk reaksjonstid t f s Filterreaksjonstid for Bessel-funksjon t p s Fysisk reaksjonstid t s Tidsrom mellom etterfølgende røyktetthetsdata (= 1/prøvetakingsfrekvens) t i s Tidsintervall for øyeblikkelig CFV-strøm τ % Røyktransmittans V m 3 /omdr. PDPs volumhastighet ved faktiske forhold W Wobbetall W act kwh Faktisk arbeid utført under ETC-prøvingssyklus
Nr. 46/212 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave Symbol Enhet Betegnelse W ref kwh Referansearbeid utført under ETC-prøvingssyklus WF Vektfaktor WF E Effektiv vektfaktor X m 3 /omdr. Kalibreringskurve for PDPs volumhastighet Y i m -1 1 s Bessel-gjennomsnitt av røyktetthet 2.29.2. Symboler for kjemiske komponenter CH 4 Metan C 2 H 6 Etan C 3 H 8 Propan CO Karbonmonoksid DOP Dioktylftalat CO 2 Karbondioksid HC Hydrokarboner NMHC Hydrokarboner unntatt metan NO x Nitrogenoksider NO Nitrogenmonoksid NO 2 Nitrogendioksid PT Partikler 2.29.3. Forkortelser CFV CLD ELR ESC ETC FID GC HCLD HFID LPG NDIR NG NMC Kritisk strømningsventuri Kjemiluminiscensdetektor Europeisk belastningsresponsprøving Europeisk stasjonær syklus Europeisk ikke-stasjonær syklus Flammeionisasjonsdetektor Gasskromatograf Oppvarmet kjemiluminiscensdetektor Oppvarmet flammeionisasjonsdetektor Flytende petroleumsgass Ikke-dispersiv infrarød absorpsjonsanalysator Naturgass Metanseparator 3. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING 3.1. Søknad om EF-typegodkjenning av en motortype eller motorfamilie som betraktes som en teknisk enhet 3.1.1. Søknad om typegodkjenning av en motortype eller motorfamilie med hensyn til utslipp av forurensende gasser og partikler for dieselmotorer og med hensyn til utslipp av forurensende gasser for gassmotorer skal innsendes av motorprodusenten eller en representant med behørig fullmakt. 3.1.2. Med søknaden skal det følge tre eksemplarer av dokumentene nevnt nedenfor med følgende opplysninger: 3.1.2.1. en beskrivelse av motortypen eller eventuelt motorfamilien, med alle kjennetegnene oppført i vedlegg II til dette direktiv i henhold til artikkel 3 og 4 i direktiv 7/156/EØF. 3.1.3. En motor som er i samsvar med kjennetegnene for «motortype» eller «representativ motor» definert i vedlegg II, skal innleveres til den tekniske instans som har ansvaret for typegodkjenningsprøvingen fastsatt i nr. 6.
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/213 3.2. Søknad om EF-typegodkjenning av en kjøretøytype med hensyn til dens motor 3.2.1. Søknad om typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til utslipp av forurensende gasser og partikler fra dets dieselmotor eller dieselmotorfamilie og med hensyn til utslipp av forurensende gasser fra dets gassmotor eller gassmotorfamilie, skal innsendes av kjøretøyprodusenten eller en representant med behørig fullmakt. 3.2.2. Med søknaden skal det følge tre eksemplarer av dokumentene nevnt nedenfor med følgende opplysninger: 3.2.2.1. en beskrivelse av kjøretøytypen, av de deler av kjøretøyet som er tilknyttet motoren, og eventuelt av motortypen eller motorfamilien, med kjennetegnene oppført i vedlegg II samt dokumentasjonen påkrevd i henhold til artikkel 3 i direktiv 7/156/EØF. 3.3. Søknad om EF-typegodkjenning av en kjøretøytype med typegodkjent motor 3.3.1. Søknad om typegodkjenning av et kjøretøy med hensyn til utslipp av forurensende gasser og partikler fra dets typegodkjente dieselmotor eller dieselmotorfamilie og med hensyn til utslipp av forurensende gasser fra dets typegodkjente gassmotor eller gassmotorfamilie, skal innsendes av kjøretøyprodusenten eller en representant med behørig fullmakt. 3.3.2. Med søknaden skal det følge tre eksemplarer av dokumentene nevnt nedenfor med følgende opplysninger: 3.3.2.1. en beskrivelse av kjøretøytypen og av de deler av kjøretøyet som er tilknyttet motoren, med kjennetegnene oppført i vedlegg II dersom disse er relevante, samt kopi av EF-typegodkjenningsdokumentet (vedlegg VI) for motoren eller eventuelt motorfamilien som en teknisk enhet montert i kjøretøytypen, og dokumentasjonen påkrevd i henhold til artikkel 3 i direktiv 7/156/EØF. 4. EF-TYPEGODKJENNING 4.1. Tildeling av drivstoffuavhengig EF-typegodkjenning Drivstoffuavhengig EF-typegodkjenning tildeles på følgende vilkår: 4.1.1. For dieseldrivstoff oppfyller den representative motoren kravene i dette direktiv til referansedrivstoffet fastsatt i vedlegg IV. 4.1.2. For naturgass skal den representative motorens evne til å tilpasse seg alle drivstoffsammensetninger som kan forekomme på markedet, være dokumentert. For naturgass er det vanligvis to typer drivstoff, med henholdsvis høy brennverdi (H-gass) og lav brennverdi (L-gass), men med betydelig spredning innenfor begge områder. De avviker betydelig i energiinnhold, uttrykt ved wobbetall, og λ-forskyvningsfaktor (S λ ). Formlene for beregning av wobbetall og S λ er gitt i nr. 2.25 og 2.26. Referansedrivstoffets sammensetning gjenspeiler variasjonene i disse parametrene. Den representative motoren skal oppfylle kravene i dette direktiv til referansedrivstoffene G2 og G25 som angitt i vedlegg IV, uten at drivstoffsystemet omjusteres mellom de to prøvingene. Imidlertid tillates én tilpasningskjøring gjennom én ETC-syklus uten måling etter at drivstoffet er skiftet. Før prøvingen skal den representative motoren innkjøres etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i tillegg 2 til vedlegg III. 4.1.3. For motorer som drives av naturgass og er selvtilpassende dels til H-gassområdet og dels til L-gassområdet, og som kan veksle mellom H-gassområdet og L-gassområdet ved hjelp av en bryter, skal den representative motoren prøves i begge bryterstillinger på de to relevante referansedrivstoffene som angitt i vedlegg IV for hvert område. Som drivstoff brukes G2 (drivstoff 1) og G23 (drivstoff 2) for H-gassområdet, G23 (drivstoff 1) og G25 (drivstoff 2) for L-gassområdet. Den representative motoren skal i begge bryterstillinger oppfylle kravene i dette direktiv uten at drivstoffsystemet omjusteres mellom de to prøvingene. Imidlertid tillates én tilpasningskjøring gjennom én ETC-syklus uten måling etter at drivstoffet er skiftet. Før prøvingen skal den representative motoren innkjøres etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i tillegg 2 til vedlegg III.
Nr. 46/214 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave 4.1.3.1. Motoren kan på produsentens anmodning prøves på et tredje drivstoff (drivstoff 3) dersom λ-forskyvningsfaktoren (S λ ) ligger mellom verdiene for drivstoffene G2 og G23, henholdsvis mellom G23 og G25, f.eks. når drivstoff 3 er et kommersielt drivstoff. Resultatene av denne prøvingen kan danne grunnlag for vurderingen av produksjonssamsvar. 4.1.3.2. For hvert forurensende stoff bestemmes utslippsforholdet «r» på følgende måte: r = eller r a = og r b = utslippsresultat med referansedrivstoff 2 utslippsresultat med referansedrivstoff 1 utslippsresultat med referansedrivstoff 2 utslippsresultat med referansedrivstoff 3 utslippsresultat med referansedrivstoff 1 utslippsresultat med referansedrivstoff 3 4.1.4. For LPG skal den representative motorens evne til å tilpasse seg alle drivstoffsammensetninger som kan forekomme på markedet, være dokumentert. For LPG forekommer det variasjoner i C 3 /C 4 -sammensetningen. Disse variasjonene gjenspeiles i referansedrivstoffene. Den representative motoren skal oppfylle utslippskravene på referansedrivstoff A og B som angitt i vedlegg IV, uten at drivstoffsystemet omjusteres mellom de to prøvingene. Imidlertid tillates én tilpasningskjøring gjennom én ETC-syklus uten måling etter at drivstoffet er skiftet. Før prøvingen skal den representative motoren innkjøres etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i tillegg 2 til vedlegg III. 4.1.4.1. For hvert forurensende stoff bestemmes utslippsforholdet «r» på følgende måte: r = utslippsresultat med referansedrivstoff 2 utslippsresultat med referansedrivstoff 1 4.2. Tildeling av drivstoffavhengig EF-typegodkjenning På det nåværende trinn i den tekniske utvikling er det ennå ikke mulig å gjøre naturgassmotorer med mager forbrenning selvtilpassende. Slike motorer har imidlertid fordeler med hensyn til virkningsgrad og CO 2 -utslipp. En bruker som har en garantert forsyning av drivstoff med ensartet sammensetning, kan satse på en motor mager forbrenning. En slik motor vil kunne få en drivstoffavhengig typegodkjenning. Av hensyn til den internasjonale harmonisering er internasjonal typegodkjenning av et eksemplar av denne typen motor ønskelig. Varianter med et begrenset utvalg av drivstoffer må da være identiske, bortsett fra innholdet i databasen i drivstoffsystemets elektroniske styreenhet samt de delene av drivstoffsystemet (for eksempel innsprøytingsdysene) som nødvendigvis må tilpasses etter drivstoffstrømmen. Drivstoffavhengig EF-typegodkjenning tildeles på følgende vilkår: 4.2.1. Typegodkjenning med hensyn til eksosutslipp fra en motor som bruker naturgass og er innstilt på å kjøre på gass enten i H-området eller L-området Den representative motoren skal prøves på de to relevante referansedrivstoffene som angitt i vedlegg IV for det relevante området. Som drivstoff brukes G2 (drivstoff 1) og G23 (drivstoff 2) for H-gassområdet, G23 (drivstoff 1) og G25 (drivstoff 2) for L-gassområdet. Den representative motoren skal oppfylle utslippskravene uten at drivstoffsystemet omjusteres mellom de to prøvingene. Imidlertid tillates én tilpasningskjøring gjennom én ETC-syklus uten måling etter at drivstoffet er skiftet. Før prøvingen skal den representative motoren innkjøres etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3 i tillegg 2 til vedlegg III.
13.9.21 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/215 4.2.1.1. Motoren kan på produsentens anmodning prøves på et tredje drivstoff (drivstoff 3) dersom λ-forskyvningsfaktoren (S λ ) ligger mellom verdiene for drivstoffene G2 og G25, henholdsvis mellom G23 og G25, f.eks. når drivstoff 3 er et kommersielt drivstoff. Resultatene av denne prøvingen kan danne grunnlag for vurderingen av produksjonssamsvar. 4.2.1.2. For hvert forurensende stoff bestemmes utslippsforholdet «r» på følgende måte: r = utslippsresultat med referansedrivstoff 2 utslippsresultat med referansedrivstoff 1 eller r a = utslippsresultat med referansedrivstoff 2 utslippsresultat med referansedrivstoff 3 og r b = utslippsresultat med referansedrivstoff 1 utslippsresultat med referansedrivstoff 3 4.2.1.3. Ved levering til kunden skal motoren være påført et merke (se nr. 5.1.5) som angir hvilket gassområde motoren er typegodkjent for. 4.2.2. Typegodkjenning med hensyn til eksosutslipp fra en motor som bruker naturgass eller LPG og er innstilt på å kjøre på en bestemt drivstoffsammensetning 4.2.2.1. Den representative motoren skal oppfylle utslippskravene på referansedrivstoffene G2 og G25 for naturgass eller på referansedrivstoffene A og B for LPG, som angitt i vedlegg IV. Mellom prøvingene er det tillatt å fininnstille drivstoffsystemet. Denne fininnstillingen består av en rekalibrering av drivstoffsystemets database uten endring av verken den grunnleggende reguleringsstrategien eller den grunnleggende strukturen i databasen. Eventuell nødvendig utskiftning av deler som er direkte knyttet til drivstoffstrømmen (for eksempel innsprøytingsdyser), er tillatt. 4.2.2.2. Dersom produsenten ønsker det, kan motoren prøves på referansedrivstoffene G2 og G23, henholdsvis G23 og G25. I slike tilfeller er typegodkjenningen gyldig bare for gasser i henholdsvis H-området eller L-området. 4.2.2.3. Ved levering til kunden skal motoren være påført et merke (se nr. 5.1.5) som angir hvilken drivstoffsammensetning motoren er kalibrert for. 4.3. Typegodkjenning av et medlem av en motorfamilie med hensyn til eksosutslipp 4.3.1. Med unntak av tilfellet nevnt i nr. 4.3.2, skal typegodkjenningen av en representativ motor uten ytterligere prøving utvides til å gjelde alle medlemmer av motorfamilien og gjelde for alle drivstoffsammensetninger innenfor det området den representative motoren er typegodkjent for (for motorer beskrevet i nr. 4.2.2), eller samme drivstoffområde (for motorer beskrevet i nr. 4.1 eller 4.2) som den representative motoren er typegodkjent for. 4.3.2. Sekundær prøvingsmotor Dersom godkjenningsmyndigheten finner at den innsendte søknaden om typegodkjenning av en motor eller av et kjøretøy når det gjelder motoren med hensyn til den valgte representative motoren ikke fullt ut representerer motorfamilien definert i vedlegg I tillegg 1, kan godkjenningsmyndigheten velge en alternativ og om nødvendig en ekstra referanseprøvingsmotor. 4.4. Typegodkjenningsdokument Et dokument i samsvar med mønsteret oppført i vedlegg VI skal utstedes for godkjenningene nevnt i nr. 3.1, 3.2 og 3.3.
Nr. 46/216 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.9.21 NORSK utgave 5. MERKING AV MOTOR 5.1. En motor som er typegodkjent som teknisk enhet, skal ha følgende merking: 5.1.1. motorprodusentens varemerke eller handelsnavn, 5.1.2. produsentens handelsbetegnelse, 5.1.3. nasjonalitetsbokstav(er) for den stat som har utstedt EF-typegodkjenningen, etterfulgt av EF-typegodkjenningsnummeret( 1 ), 5.1.4. for NG-motorer, ett av følgende merker som plasseres etter EF-typegodkjenningsnummeret: «H» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for H-gassområdet, «L» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for L-gassområdet, «HL» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for både H- og L-gassområdet, «H t» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for en bestemt gassammensetning i H-gassområdet og kan omstilles til en annen bestemt gass i H-gassområdet ved å fininnstille motorens drivstoffsystem, 5.1.5. Merker 5.1.5.1. I n n h o l d «L t» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for en bestemt gassammensetning i L-gassområdet og kan omstilles til en annen bestemt gass i L-gassområdet ved å fininnstille motorens drivstoffsystem, «HL t» for motorer som er typegodkjent og kalibrert for en bestemt gassammensetning i enten H- eller L-gassområdet og kan omstilles til en annen bestemt gass i H- eller L-gassområdet ved å fininnstille motorens drivstoffsystem. Naturgass- og LPG-drevne motorer med drivstoffavhengig typegodkjenning skal ha følgende merking: Følgende opplysninger skal oppgis: I tilfellet nevnt i nr. 4.2.1.3 skal merket ha ordlyden «KAN BARE BRUKES MED NATURGASS I H-OMRÅDET». «H» erstattes eventuelt med «L». I tilfellet nevnt i nr. 4.2.2.3 skal merket ha ordlyden «KAN BARE BRUKES MED NATURGASS MED SPESIFIKASJON...» eller eventuelt «KAN BARE BRUKES MED LPG MED SPESIFIKASJON...». Alle opplysningene i de(n) aktuelle tabellen(e ) i vedlegg IV skal oppgis med de enkeltbestanddeler og grenser som oppgis av motorprodusenten. Bokstavene og tallene skal være minst 4 mm høye. Merk: Dersom plassmangel hindrer slik merking, kan det brukes en forenklet kode. I slike tilfeller skal forklarende merknader som inneholder alle opplysningene ovenfor, være lett tilgjengelige for den person som fyller drivstofftanken eller foretar vedlikehold eller reparasjoner på motoren og dens hjelpeutstyr, samt for vedkommende myndigheter. Plasseringen av og innholdet i disse forklarende merknadene fastsettes ved avtale mellom produsenten og godkjenningsmyndigheten. 5.1.5.2. E g e n s k a p e r Merkene skal vare i hele motorens levetid. De skal være lett leselige, og bokstaver og tall skal ikke kunne slettes. Videre skal de være festet på en måte som varer hele motorens levetid, og de må ikke kunne fjernes uten at de ødelegges eller gjøres uleselige. ( 1 ) 1 = Tyskland, 2 = Frankrike, 3 = Italia, 4 = Nederland, 5 = Sverige, 6 = Belgia, 9 = Spania, 11 = Det forente kongerike, 12 = Østerrike, 13 = Luxembourg, 16 = Norge, 17 = Finland, 18 = Danmark, 21 = Portugal, 23 = Hellas, FL = Liechtenstein, IS = Island, IRL = Irland.