Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Handel og tjenester sysselsetter mer enn 7 av 1 personer. I tillegg til at denne delen av arbeidsmarkedet utgjør en stor del av verdiskapingen, spiller den en viktig rolle også på andre områder. Arbeidsmarkedet i varehandelen og deler av tjenesteytende næringer er fleksibelt når det gjelder muligheter for deltidsarbeid og/eller arbeid utenom det vi kaller ordinær arbeidstid. Det er særlig den delen av tjenestenæringene som retter seg mot privatpersoner som har denne fleksibiliteten. Mange unge jobber her enten ved siden av utdanning eller på heltid. 62 prosent av ungdom i alderen 15-19 år som er i arbeid, jobber i handels- og tjenesteytende næringer. Samtidig kjennetegnes handelsnæringen men også deler av andre tjenesteytende næringer av å være et inkluderende arbeidsmarked der formelle kvalifikasjoner i mindre grad stenger folk ute. Ved å se på blant annet sysselsetting, ledige stillinger og ledighetsutvikling vil vi følge utviklingen i arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene. Figur 1. Antall ansatte fordelt etter næring: 6 5 4 3 2 1 Kilde: SSB
Handels- og tjenestenæringene basert på SSBs standard for næringsgruppering (SN27): NACE- Kode NACE-beskrivelse 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 85 Undervisning 86-88 Helse- og sosialtjenester 9-99 Status Personlig i arbeidsmarkedet tjenesteyting sysselsetting og ledige stillinger Sysselsetting: Fra 2. kvartal 214 til 2. kvartal 215 ble det 33 flere sysselsatte i handels- og tjenestenæringene i følge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). 1 Størst vekst i antall ansatte var det innen varehandel (15 personer) og forretningsmessig tjenesteyting (18 personer). Innen helse- og sosiale tjenester ble det 8 færre sysselsatte. Til sammenligning var den samlede sysselsettingsveksten i alle næringsgrupper på 15 personer. Figur 2. Endring i antall sysselsatte i handels- og tjenesteytende næringer. 2. kvartal 214 2. kvartal 215. 1 personer. Personlig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Undervisning Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Finansiering og forsikring Informasjon og kommunikasjon Overnatting, serveringsvirksomhet Transport,lagring Varehandel -8-6 -5-3 4 5 5 8 15 18-1 -5 5 1 15 2 Kilde: SSB 1 Nasjonalregnskapet viser imidlertid ingen endring i sysselsettingen i varehandelen.
Varehandel Transport, lagring Overnatting, Info, komm Finanstjenester Omsetning, drift av Faglig, vitensk og Forr.messig Undervisning Helsetjenester Pleie/omsorgstj i inst. Sosiale omsorgstj Kulturell virks, Personlig tj.yting Antall ledige stillinger Prosentpoeng Nesten 8 prosent av alle ledige stillinger i 2. kvartal 215 var i handels- og tjenestenæringene. Dette reflekterer jo også at det er her de fleste arbeidsplassene er. Etter helse- og sosialtjenester var det flest ledige stillinger innen undervisning som også hadde en vekst sammenlignet med 2. kvartal 214. Det er likevel verdt å merke seg at det har vært en nedgang i ledige stillinger i flere av næringsgruppene. Samlet sett er det en nedgang på om lag 2 ledige stillinger eller 4,3 prosent i handels- og tjenestenæringene. Selv om det ikke er en direkte sammenheng mellom ledige stillinger og klimaet i arbeidsmarkedet, peker det i retning av at sysselsettingsveksten avtar. Figur 3. Antall ledige stillinger og endring i prosentpoeng. 2. kvartal 215 sammenlignet med 2. kvartal 214. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 1,5 1,5 -,5-1 -1,5-2 Antall ledige stillinger 2. kvartal 215 Endring i prosentpoeng 2. kvartal 215 sammenlignet med 214 Status i arbeidsmarkedet arbeidsledighet: Kilde: SSB Nedgang i ledigheten for flere yrker som kan relateres til handel og tjenester De siste tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser 12 arbeidsledige ved utgangen av juli 215, noe som utgjør 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Tallene for 2. kvartal 215 viste at den økningen kom blant ungdom av begge kjønn (15-24 år) og blant menn i alderen 25-54 år sammenlignet med 2. kvartal 214. AKU-tallene forteller oss ikke hvordan ledigheten er spredd regionalt eller hvilke yrkesgrupper det blir flere eller færre ledige innenfor. Tall om registrerte arbeidsledige i NAV gir oss denne informasjonen. Siden denne statistikken omfatter personer som har meldt seg arbeidsledige, er tallet på arbeidsledige og arbeidsledighetsprosenten i forhold til arbeidsstyrken lavere enn målt ved AKU. Tall for registrerte helt ledige for september 215 viser størst økning i arbeidsledigheten blant personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag og industriarbeid.
Figur 4. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. September 215 5, % 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % I alt I antall personer er det flest arbeidsledige med yrkesbakgrunn fra industriarbeid, bygg og anlegg og butikk- og salgsarbeid. Arbeidsledighetsprosenten for personer med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid og serviceyrker gikk imidlertid ned i september 215. Sammenlignet med september 214 er det nedgang i ledighetsprosenten blant personer med yrkesbakgrunn som kan relateres til handel og tjenesteyting i flere grupper. Personer med yrkesbakgrunn som meglere og konsulenter, innenfor kontorarbeid og i akademiske yrker har derimot en økning. Antall ledige stillinger gir oss en indikasjon på "trøkket" i arbeidsmarkedet, men har som nevnt ingen direkte sammenheng med utviklingen i arbeidsledigheten. Normalt er det slik at vi ser en viss arbeidsledighet samtidig med et visst antall ledige stillinger. Figur 5. Endring i arbeidsledige etter yrkesbakgrunn. September 215 sammenlignet med september 214. Serviceyrker og annet arb Industriarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Kontorarbeid Barne- og ungdomsarbeid Akademiske yrker Ingeniør- og ikt-fag I alt -,8 -,6 -,4 -,2,2,4,6,8 1 1,2 Endring i prosentpoeng
Det regionale bildet Arbeidsledigheten som skyldes nedgang i oljeaktiviteten har i alle fall foreløpig hovedsakelig rammet ingeniører og IKT-yrker på Vestlandet og Sørlandet og aller mest i Rogaland. I andre deler av landet der vare- og tjenesteproduksjonen er rettet mot andre markeder, er arbeidsledigheten fremdeles lav. Det er også viktig å merke seg at selv om økningen på Vestlandet har vært stor, startet den på et svært lavt nivå. Det er imidlertid bare Aust-Agder som har en større andel arbeidsledige nå enn Rogaland. Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ligger under landsgjennomsnittet. Det har også vært nedgang i flere fylker på Østlandet det siste året. Figur 6. Andel registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken september215. Fylke. 4,5 % 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Helt ledige i % av arbeidsstyrken Gjennomsnitt for landet Figur 7. Endring i registrerte helt ledige september215 sammenlignet med september 214. Prosentpoeng. 2 1,5 1,5 1,5 -,5,2 -,5,1 -,2 -,1 -,1 -,2 -,1 -,5,7,5,4,2,5,2 -,1 -,1-1
Unges situasjon på arbeidsmarkedet Økende arbeidsledighet rammer i første rekke personer med svak tilknytning til arbeidslivet (personer som gjerne har kort erfaring, lavt kompetansenivå, dårlig helse, dårlige språkkvalifikasjoner). Unge er derfor en sårbar gruppe som det er grunn til å følge ekstra med på. Flere arbeidsledige med mer erfaring og utdanning kan også gjøre konkurransen om ledige jobber tøffere for unge. Halvparten av økningen i antall arbeidsledige i 2. kvartal 215 kom blant unge under 25 år i følge AKU. Det er blant menn at økningen er størst. Arbeidsledigheten blant menn 15-24 år er på 13 prosent av arbeidsstyrken i 2. kvartal 215. En tredjedel av økningen gjaldt ungdom under utdanning som ønsker arbeid på mellom 1 og 3 timer i uken, resten ønsker seg heltidsjobb. Handels- og tjenesteytende næringer er svært viktige arbeidsgivere for unge. Arbeidsmarkedet i varehandelen og deler av tjenesteyting fungerer på en noe annen måte enn i andre deler av arbeidsmarkedet. Det er mer åpent (færre formelle krav til kompetanse og større innslag av deltidsarbeid tilpasset ulike livsfaser og behov). Utviklingen i disse delene av arbeidsmarkedet er derfor ekstra viktig å følge med på. Hva kan vi vente oss framover? Den lave oljeprisen vi nå ser, har ført til fall i etterspørselen fra oljeprodusentene; noe som gir negative impulser i økonomien. På den andre siden bidrar svak kronekurs til bedre tider for eksportørene og deler av reiselivet. Svakere krone gjør importvarer dyrere, mens turisters og andre utlendingers forbruk i Norge blir billigere. "Oljebremsen" har i første omgang rammet oljesektoren selv og de direkte leverandørene, dernest de som leverer til oljeleverandørene igjen. Handels- og tjenestenæringene finner vi både blant de som leverer til oljesektoren direkte og som underleverandører lenger ut i kjeden. Det er knyttet spenning til vår omstillingsdyktighet både på virksomhetsnivå og til den enkelte arbeidstaker. Hvor mange av dem som nå mister jobben vil kunne finne seg ny jobb i de bedriftene som nå nyter godt av den svake kronen (eksport- og importkonkurrerende virksomheter)? Det er i denne sammenheng vel kjent at både deler av industrien og også kommunesektoren har slitt med å få tak i ingeniører en tid. Forbruket står for om lag halvparten av etterspørselen i norsk økonomi. Vil vi få en moderat forbruksvekst fremover som de fleste venter eller vil forbrukerne "stramme inn" og øke sparingen? Som nevnt er dette siste ikke hovedscenarioet, men det finnes som alltid en viss risiko. Om det skjer vil det selvsagt være svært negativt for arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene. Samlet sett ligger det an til økonomisk vekst men svak vekst både ut 215 og videre inn i 216. Hverken virkningene av lavere oljepris eller av svakere krone er uttømt. Samlet sett er det ventet at arbeidsledigheten vil fortsette å stige det går raskere å kutte ned enn å bygge opp. Mange prognoser peker mot en topp på i underkant av 5 prosent arbeidsledighet i 216 eller 217.