ROS-ANALYSE for DETALJREGULERINGSPLAN for BRÅSTADVIKA VESTRE i GJØVIK KOMMUNE

Like dokumenter
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERINGSPLAN FOR Trabelia Øst trinn 3

Detaljreguleringsplan for Vedteigen Sjøsjålia Nord i Sør-Fron kommune - PlanID:

Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-analyse. REGULERINGSPLAN FOR GANG-/SYKKELVEG TJØNNLYKKJA AURVOLL SKOLE Planid

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. Reguleringsplan for Øvre Klokkehaugen steinbrudd Vardø kommune

H4 Svinslåa med F7.4

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

SENTRUM P HUS LILLEHAMMER KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØYGARDSJORDET PÅ DOKKA I NORDRE LAND KOMMUNE

DEL AV KLEVSTADLYKKJA

ROS-ANALYSE FOR BERG OG DAHL MASSETAK I GAUSDAL KOMMUNE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROSANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGAN VEST

ROS-ANALYSE I AREMARK KOMMUNE FOR TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK. Areal+, p , pmo

KANTVEGEN 15 SKÅRSETSAGA 16 LILLEHAMMER KOMMUNE

Detaljreguleringsplan for Holmenga sør Lundgård skog, KBA5, KBA8 og G1 i Eidsvoll kommune. ROS-analyse. PlanID:

REGULERINGSPLAN FOR BRATTSTØLEN HYTTEGREND 2

Øyer kommune. Reguleringsplan for. Hafjelltoppen hyttegrend. ROS-analyse. Omfatter. Byggeområdet H2 Som følge av reguleringsplan datert sept.

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan for Landmovegen, Dokka. Oppdragsgiver: Nordre Land kommune v/teknisk Drift og Eiendom

ROS-ANALYSE. Reguleringsendring for del av Reguleringsplan for Flugsrud skog, Galtrud skog og Søre Ål skole (B13, B14 og B15)

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

TROSTERUD NORDRE ÅRUNGEN UTEDRIFT

ROS-ANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKOLEGATA 8, GJØVIK

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HANSEBRÅTHAGAN YTRE ENEBAKK

Høghaugen Øvre i Hafjell

Detaljreguleringsplan for Holmenga sør Lundgård skog: felt KBA5, KBA8 og G1 i Eidsvoll kommune. ROS-analyse. PlanID:

Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROSANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ENGEMARK

ROS ANALYSE. Detaljregulering for Skavika i Lindesnes kommune Planid; Pål Dalhaug AS & Ing. Geir Gjertsen AS. Oppdragsgiver: Grunneierne i området

OMRÅDEREGULERINGSPLAN STOKKE KOMMUNE FOR STOKKE SENTRUM ROS-ANALYSE ILL. Areal+, p. 2307, ew, pmo

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE FOR FORSETSETERLIA KALKBRUDD

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan for Del av Utstrand boligområde. PlanID Oppdragsbeskrivelse: Reguleringsendring i eksisterende boligområde.

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR GNR 177 BNR 4 PÅ FÅBERG

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR STJERNÅSEN 2 VESTBY KOMMUNE

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Reguleringsplan for Amsrud masseuttak Gjøvik kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Planid: 2015p229 ROS-ANALYSE FOR FOR LANGBAKKEN 60. Areal+,p , PML

DETALJPLAN FOR NYE ØLSJØLIEN HYTTEOMRÅDE ETNEDAL KOMMUNE. PLAN-ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROSANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ENGEMARK

Rønningen Boligfelt AS. ROS-analyse for Rønningen boligområde. Utgave: 1 Dato:

Block Watne AS. ROS-analyse for Vestre Nedenes Panorama. Utgave: 1 Dato:

REGULERINGSPLAN FOR VEIKLEDALEN

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan for Panoramavegen boligområde. Gjøvik kommune. Vedtatt i i sak 39/16 i KOM. Oppdragsgiver: Nordbohus Gjøvik AS

JULSUNDVEGEN 91 OG 93

Risiko- og så rbårhetsånålyse

Detaljreguleringsplan for Bagn i Sør-Aurdal kommune. ROS-analyse Plan id. 0540R072 ROS-ANALYSE

ROS-ANALYSE for DETALJREGULERINGSPLAN for ØVERVOLL 7/9 m.fl. - SKITTENELV CAMPING i Tromsø kommune

TYNSET KOMMUNE. Arealplan-ID:0437_ Detaljreguleringsplan for. Arnemo. Risiko- og sårbarhetsanalyse Arnemo

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

1 Risiko og sårbarhet

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDRE LABO I SON I VESTBY KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN-ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for Cap Clara RA1

Detaljregulering Hatlelia barnehage

Gjøvik kommune ROS-ANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. BAKKEVEIEN 7 Plan-ID

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

Detaljregulering for Nord- Nesje hyttefelt

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SUNDMOEN Os Kommune Os

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Sjøkanten Senter Skoleveien i Harstad kommune. ROS-analyse Planid. PID 525. Risiko- og sårbarhetsanalyse DETALJREGULERINGSPLAN.

Detaljregulering for Elgåslia

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for busslommer på Øvre Eikrem

DETALJPLAN FOR KONGEHAUGEN. PLAN NR. 65 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ØYER KOMMUNE. for. Hafjell. Ilsetra. Risiko

Raudalen del av S2 og S4

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE STENSETH HYTTEFELT OS Kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Detaljregulering for gang- og sykkelveg fra kryss til Dragvågen til Bolsøys skole

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR SYLLING YSTERI OG BOLSTADGÅRDEN PLAN ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript:

Plan ID.: 0502 0390. ROS-ANALYSE for DETALJREGULERINGSPLAN for BRÅSTADVIKA VESTRE i GJØVIK KOMMUNE Forslagsstiller: Areal+ AS på vegne av grunneier Haldor Braastad og Blomsterkroken AS Vedtatt i Gjøvik kommunestyre 04.05.2017, sak 38/2017 Areal+ AS, p. 12203, pml

Oppdragsgiver: Haldor Braastad, Bråstad Øvre i Gjøvik kommune, i samarbeid med Blomsterkroken AS. Berørte eiendommer: GBnr. 80/77, del av 80/1, del av 78/15, del av 1172/8 og del av 257/14. Rapportnavn: Risiko- og sårbarhetsanalyse for endring av detaljreguleringsplan for Bråstadvika vestre. Prosjektnr: 12203 Oppdragsbeskrivelse: Forslag til endring av detaljreguleringsplan for Bråstadvika vestre i Gjøvik kommune Oppdragsleder: Petter Mogens Lund Kvalitetskontroll: Hege Ingul Areal + AS - www.arealpluss.no FORORD Areal+ AS er engasjert av Haldor Braastad, Bråstad Øvre i Gjøvik for å fremme endring av detaljreguleringsplan for Bråstadvika vestre del. Endringen er til nordvestre del av godkjent plan for Bråstadvika, godkjent 27.06.2001. Endringen berører eiendommene Gnr./Bnr.: 80/77, del av 80/1, del av 78/15 og del av 117/8. Eiendommene som berøres av planforslaget er vist på plankart. ROS-analysen inngår som et vedlegg til reguleringsplanforslaget og vedlagt dokumentasjon. Lillehammer, den 17.06.2016, revidert 18.10.2016. Petter Mogens Lund Petter Mogens Lund Oppdragsleder Hege Ingul Hege Ingul Kvalitetssikrer 2

Innholdsfortegnelse: Side 1. SAMFUNNSIKKERHET OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 4 2. METODE 4 3. SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK 6 4. KONKLUSJON: 12 5. DE AKTUELLE HENDELSENE ER: 14 Utsnitt av detaljreguleringsplanen. 3

1. SAMFUNNSIKKERHET OG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningslovens 4-3 skal planmyndigheten påse at det blir gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet i forbindelse med areal- og samfunnsplanlegging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som knyttes til planområdet og eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den. Formålet med 4-3 er å gi et grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og andre materielle verdier mv. Således kan en ved å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser prioritere risikoområder og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå. Bakgrunnen for kravet om risiko- og sårbarhetsanalyse retter seg spesielt mot å forhindre at det gjennom arealdisponeringen skapes særlig risiko. I utgangspunktet bør det unngås å bruke arealer som inneholder uønsket risiko og sårbarhet. 2. METODE Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er systematisk kartlegging av farer basert på en metode for innsamling av data. Denne ROS-analyse er i hovedsak basert på en kvalitativ risikovurdering som er bygget på flere undersøkelser og forskjelling kildemateriale. Styrken ved å benytte en slik kvalitativ metode er at den gir et helhetsbilde av risiko- og sårbarhetsvurderingen for planen. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når systemet utsettes for påkjenninger. For å etablere en felles systematikk som letter kommunikasjonen og forståelsen mellom de impliserte partene i planprosessen, har analysen tatt utgangspunkt i flere ulike sjekklister som er fremlagt som eksempler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sjekklisten er et supplement med hensyn til ny plan- og bygningslov og utvidet med flere aktuelle hendelser som kan medføre virkninger for miljø og samfunn. I sjekklisten er det listet opp flere mulige hendelser som både isolert sett og helhetlig synliggjør risiko- og sårbarhet med hensyn til konsekvenser for og konsekvenser av planen. Forhold som er vurdert til ikke å være tilstede kviteres ut i egen kolonne. Hendelser som kan påvirke planområdet kommenteres i egen kolonne. Sannsynlighet, konsekvenser og risiko vurderes etter følgende kriterier: 4

Vurdering av sannsynlighet for hendelse er delt i: 5. Svært sannsynlig / forholdet kan være kontinuerlig tilstede 4. Meget sannsynlig / periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig / flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig / kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig / ingen tilfeller. Vurdering av konsekvenser av hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader. 2. Mindre alvorlig / en viss fare: Få / små person- eller miljøskader. 3. Betydelig / kritisk: 4. Alvorlig / farlig: Alvorlig person- eller miljøskader 5. Svært alvorlig / katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige eller varige miljøskader. Risikomatrise Konsekvens: 1. Sannsynlighet: 5. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig/en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4. Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5 10 15 20 25 Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt, eventuelt endringer i plan. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes eventuelt endringer i plan. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes om de skal gjennomføres. 5

3. SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i sjekklisten under. pk t Hendelse/Situasjon Tilsted e Sannsynlig. Kons ekve ns Risik o Kommentar/tiltak Naturgitte forhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: 1. Snø- eller steinskred? Ja 1 1 1 Helning på terreng i nordre område mot Bråstadelva er meget bratt, fjellskrent. I naturområdet langs Bråstadelva er det en viss skredfare for steinras. Snøskred kan også forkomme. Områdene for bebyggelse og anlegg ligger utenfor fareområdet. Det vises til notat fra Multiconsult av 07.07.2016 om Stabilitetsvurdering av bergskrent. 2. Fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Ja 1 1 1 De planlagte områder for bebyggelse og anlegg har geotekniske stabile forhold. Mot Bråstadelva er det kjent erosjonsrisiko, men skrenten skal sikres som naturområde. Det nordre området er undersøkt av geolog. Det vises til notat fra Multiconsult av 07.07.2016 om Stabilitetsvurdering av bergskrent. Grunnundersøkelser er utført av Akershus Grunnboring AS i samarbeid med Løvlien Georåd AS, rapport 16 211 nr. 1 av 06.09.2016. Det er vist hensynssone i plankartet her, samt byggegrense. De geotekniske forhold tilsier at planlagt tiltak til Blomsterkroken AS kan gjennomføres i det øvre med tilfredsstillende stabilitetsforhold. 6

3. Flom/oversvømmelse i grunn? Overflatevann er registrert i hele planområdet. Gode veggrøfter, dreneringsgrøfter og overvannsledning håndterer overvannet. Normal mengde med overflatevann i området. Mindre kritisk fare for oversvømmelser. 4. Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Ja 1 1 1 En 200-årsflom med 20 % klimapåslag i Bråstadelva og Mjøsa vil ikke kunne påvirke tiltak i planområdet. Nederste område ved campingplassen ligger 7 høydemeter over Bråstadelva og Mjøsa. Hensynssone for flomfare er vist i plankartet langs Bråstadelva og i grøntstrukturområde GF1 nedenfor opparbeidet campingplass. Dette er tilstrekkelig i hht NVE sin Retningslinje 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplaner», revidert 22.05.2014. 5. Avrenning til bekker 6. Er det radon i grunnen? Ikke kjent 7. Annet? (Angi) Alunskifer Teknisk forskrift stiller krav til radonsikring/sperre. Sporfilm vil bli utlagt i drivhusområdet. Radon håndteres i hht gjeldende teknisk forskrift på søknadstidspunktet. Planområdet ligger utenfor fare-område for alunskifer. Vær, vindeksponering. Er området 8. Vindutsatt 9. Nedbørutsatt (ekstremnedbør) Ved ekstremnedbør vil en følge nøye med på avrenningen. 10. Kuldegrop 7

Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora/fauna/fisk/dyr Ja 1 1 1 I område mot Bråstadelva er det en verdifull bekkekløft og bergvegg med rik vegetasjon. Bråstadelvas nedre del er angitt som gytestrekning for mjøsørret, ca 250 meter oppover fra Mjøsa. Denne lokaliteten er sikret ved at det er regulert til naturområde, samt avsatt hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det er ikke tillatt med skogsdrift i dette området. Tiltak i vannstrengen er heller ikke tillatt. 12. Verneområder 13. Vassdragsområder 14. Kulturminner (automatisk freda kulturminner). 15. Kulturmiljø Ja 1 1 1 Kulturlandskap og landskapsbilde vil bli berørt ved planering av området. Landskapet vil bli endret. Det er avsatt et naturområde, som vil fungere som et vegetasjonsbelte mot elva. 16. Naturressurser, skog 17. Naturressurser for øvrig Infrastruktur Strategisk områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18. Vei, bru, bane, knutepunkt (terminal, stasjon) Ja 1 1 1 Vegen Bråstadvika går i bru over Rv. 4. Det er satt krav om at brukarene skal stå urørt i en avstand på min. 5 meter. 19. Sykehus/-hjem, kirke 20. Brann/politi/sivilforsvar 21. Kraftforsyning 22. IKT-installasjoner 23. Vannforsyning (1000 m 3 ) 8

24. Drikkevannskilder 25. Tilfluktsrom 26. Område for idrett/lek Strandsonen mot Bråstadelva er sikret i planen som naturområde. Lek og bading i både elva og i strandsonen mot Mjøsa. (Utenfor planområdet). 27. Park, rekreasjonsområder Rekreasjonsområder i elvekanten og i strandsonen mot Mjøsa. (Utenfor planområdet). 28. Vannområder for friluftsliv. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: 29. Hendelser på veg? 30. Hendelser på jernbane? 31. Hendelser på vann/elv? Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 32. Påvirkes området av magnetisk felt fra ellinjer? 33. Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det - innenfor området - spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende 34. Til forretning, serviceanlegg, skole, barnehage? 35. Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? 36. Til ski-/turløyper? 37. Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: 38. Omfatter området spesielt farlige anlegg? 39. Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? 40. Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Ja Ja Tilstrekkelig brannvann i området både mht trykk og mengde. Det er kun en adkomst fra vegen Bråstadvika. 9

Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 41. Akutt forurensing 42. Permanent forurensing 43. Støv og støy, industri 44. Støv og støy fra trafikk Ja 4 2 8 Støy fra Rv. 4 i området G/N/F1. Rv. 4 har ÅDT på 11.500. Det gir rød støysone (over 65 dba) i et belte på 100-50 meter fra Rv. 4, beregnet i 4 m. høyde. Med beregningshøyde 1,5 m er rød støysone i et belte på 50 m. fra Rv. 4. 45. Støv og støy fra andre kilder. 46. Forurenset grunn 47. Forurensing i sjø/vassdrag 48. Risikofylt industri (kjemi / eksplosiver og lignende) 49. Avfallsbehandlingsanlegg 50. Oljekatastrofeområde Gul støysone (over 55 dba) strekkes seg noe lenger ned i området. Det er kun forretningsområde F1 som berøres av støy, men det er ikke krav om støytiltak. Støyskjerm kan eventuelt kombineres med sikringsgjerde mot Rv.4. Campingplassen ligger skjermet til ned i lia, i en avstand på 100 meter fra Rv. 4 og mer enn 10 høydemeter lavere enn Rv.4, slik at gul støysone ikke når ned dit. Det vises til støyvurdering fra Berg Knudsen AS av 07.07.2016. Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 51. Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? 10

52. Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? 53. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? 54. Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet 55. Sabotasje og terrorhandlinger: 56. Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? 57. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? OMGIVELSENE Kan planen medføre risiko (for omgivelsen) m.h.t: 58. Fare for akutt forurensing 59. Forurensning av grunn eller vassdrag Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for 60. Ulykke med farlig gods? 61. Kan vær/føre begrense tilgjengeligheten til området? 62. Er det risiko for ulykke i av- /påkjørsler? 63. Ulykke med gående/syklende? Andre risikoposter i omgivelsene 64. Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 65. Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 66. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Ja 1 1 1 I området mot Bråstadelva er det en terrengformasjon med meget bratt skrent, som skal sikres med gjerde. 67. Annet? (Angi) 11

Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 68. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 69. Uhell som kan påvirke jernbanen 70. Undergrunnsledning/-kabler 71. Støv og støy fra trafikk 72. Annet Foto: Det aktuelle bergpartiet mot Bråstadelva. Bilde tatt mot øst. (Kilde: Pål Kolstad). 12

4. KONKLUSJON: Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen under konkludert med at det er liten til ingen risiko knyttet til de aktuelle hendelser. Risikonivået er svært lavt (grønn rubrikk i matrisen) for alle de aktuelle hendelsene. Det vil derfor ikke bli krevd tiltak i forbindelse med planen for hendelsene. Dette følger av at det er lite til mindre sannsynlig at hendelse vil inntreffe samtidig som konsekvensen av en slik hendelse er mindre alvorlig dersom den skulle inntreffe. Risikomatrise m/ konklusjon m/ punkt for hendelsene fra sjekklisten over: Konsekvens: 1. Ubetydelig Sannsynlighet: 2. Mindre alvorlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvorlig/ farlig 5. Svært alvorlig/ katastrofalt 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 44 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1 2 4 11 15 18 66 13

5. DE AKTUELLE HENDELSENE ER: De aktuelle hendelsene er listet opp nedenfor i stigende rekkefølge etter sannsynlighet/konsekvens PKT. 1 Snø- eller steinskred? 1 x 1 = 1 Helning på terreng i nordre område mot Bråstadelva er meget bratt bergskrent. Her er det skredfare for steinras. Snøskred kan også forkomme. Det vises til notat fra Multiconsult AS av 07.07.2016. Stabilitetsvurdering av bergskrenten viser at bergpartiet ikke har mulighet for å kunne gli ut. Det er ikke nødvendig med noen form for bergsikring. Noe steinsprang og mindre nedfall av løs stein fra skrenten er mulig. Liten sannsynlighet for steinskred og dette kan gi ubetydelig konsekvens eller en liten fare. PKT. 2 Fare for utglidning, er området geoteknisk ustabilt? 1 x 1 = 1 De planlagte områder for bebyggelse og anlegg har geotekniske stabile forhold. Mot Bråstadelva er det kjent erosjonsrisiko, men der skal skrenten sikres som naturområde. Det nordre området er undersøkt av geolog. Det vises til notat fra Multiconsult av 07.07.2016 om stabilitetsvurdering av bergskrent. Stabilitetsvurdering av bergskrenten viser at bergpartiet ikke har mulighet for å kunne gli ut. Grunnundersøkelser er utført av Akershus Grunnboring AS i samarbeid Løvlien Georåd AS, rapport 16 211 nr. 1 av 06.09.2016. De er geotekniske stabile forhold for tiltak på øvre platå, der Blomsterkroken AS ønsker å bygge. Det er vist hensynssone i plankartet her, samt byggegrense. Planlagt tiltak kan gjennomføres med tilfredsstillende stabilitetsforhold. Liten sannsynlighet for utglidning og dette kan gi ubetydelig konsekvens eller en liten fare. PKT. 4 Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 1 x 1 = 1 En 200-årsflom med 20 % klimapåslag i Bråstadelva vil ikke kunne påvirke tiltak i planområdet. Elvekanten kan bli utsatt for erosjon der det ikke er fjell. Nederste område ved campingplassen ligger hele 7 høydemeter over Bråstadelva og Mjøsa. Dette er tilstrekkelig i hht NVE sin Retningslinje 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplaner», revidert 22.05.2014. Plankartet viser hensynssone for flomfare i nordøstre område mot Bråstadelva. Liten sannsynlighet for flom opp til bebyggelsesområdene. Flom i elva er derimot meget sannsynlig, men ingen stor konsekvens da sidearealene til elva er naturområde. 14

PKT. 11 Sårbar flora/fauna/fisk/dyr? 1 x 1 = 1 I område mot Bråstadelva er det en verdifull bekkekløft og bergvegg med rik vegetasjon. Bråstadelvas nedre del er angitt som gytestrekning for mjøsørret, ca 250 meter oppover fra Mjøsa. Denne lokaliteten er sikret ved at det er regulert til naturområde, samt hensynssone for bevaring av naturmiljø. Det er ikke tillatt med skogsdrift i dette området. Tiltak i vannstrengen er heller ikke tillatt. Naturtypen skal bevares. Det er lite sannsynlig tilfelle med skade på flora og fauna - ubetydelig konsekvens. PKT. 15 Kulturmiljø? 1 x 1 = 1 Kulturlandskap og landskapsbildet vil bli berørt ved planering av området. Landskapet vil bli endret til det bedre. Grustaket er foreslått endret til hagesenter. Det er avsatt et naturområde, som vil fungere som et vegetasjonsbelte mot elva. PKT. 18 Kan planen få konsekvenser for vei eller bru? 1 x 1 = 1 Vegen Bråstadvika går i bru over Rv. 4. Det er satt krav om at brukarene skal stå urørt i en avstand på min. 5 meter. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Lite sannsynlig at brukarene blir berørt. En evt. ubetydelig konsekvens. PKT. 44 Støv og støy fra trafikk? 4 x 2 = 8 Det er vegtrafikkstøy fra Rv. 4 i området G/N/F1. Rv. 4 har ÅDT på 11.500 og det gir rød støysone (over 65 dba) i et belte på 50-100 meter fra Rv. 4. Gul støysone (over 55 dba) kun i forretningsområde F1, hvor drivhus og hagesenter er planlagt. Det er ikke krav for støytiltak, men et støyskjermingsgjerde kan eventuelt kombineresmed sikringsgjerde mot Rv.4. Campingplassen ligger skjermet til nede i lia, i en avstand på 100 meter fra Rv. 4 og mer enn 10 høydemeter lavere enn Rv.4, og gul støysone når ikke ned dit. Det vises til støyvurdering fra Berg Knudsen AS av 07.07.2016. Meget sannsynlighet med støyforurensning, men med mindre alvorlig konsekvens. PKT. 66 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør 1 x 1 = 1 spesiell fare (stup etc.)? I området mot Bråstadelva er det en terrengformasjon med meget bratt bergskrent, som skal sikres med gjerde. Det er lite sannsynlig med ulykker så lenge gjerdet er intakt. PML, p. 12206. 17.06.2016, revidert den 18.10.2016. 15