Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Siggerud skole, Scene(rom) Ski kommune i Akershus Akershus musikkråd, rapport dato: 07.11.2013 Siggerud skole har blitt utvidet, renovert og fornyet. Den nye skolen skal være et kultursentrum på Siggerud som skal brukes aktivt av alle i nærmiljøet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
(ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Kort om bruk evt ønsket(e) bruksområdet/bruksområder Målingen er bestilt for å få en samlet vurdering av alle øvingslokaler og fremføringslokaler for kor, korps og band i Ski kommune. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband, symfoniorkester med blåsere) er 10 m3 romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 1300 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper er 25 m3 romvolum per person, dog minimum 750 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Norsk musikkråds norm for konsertlokaler for lydsvake grupper (kor med over 20 utøvere, strykeorkester) er 7 m3 (anbefalt 10 m3) romvolum per person inkl utøvere, dog minimum 750 m3. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for lydsvake grupper er 20 m3 romvolum per person, dog minimum 600 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korøving (øving med lydsvake grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Norsk musikkråds norm for konsertlokale for forsterket musikk (band) er minimum 250 m3, ønsket takhøyde 4-5 meter. Norsk musikkråds norm for øverom for forsterket musikk (band) er 60 m3 romvolum, netto takhøyde skal være minst 2,7 meter. Om etterklangstid og bakgrunnsstøy I et rom på ca 1335 m3, slik dette rommet er, gjelder følgende: Konsertlokale lydsterke grupper: ca 1,1-1,5 sekunder Øvingslokale lydsterke grupper: ca 0,7-1,3 sekunder Konsertlokale lydsvake grupper: ca 1,5-1,8 sekunder Øvingslokale lydsvake grupper: ca 1,1-1,6 sekunder Konsertlokale forsterket musikk: ca 0,6-0,9 sekunder Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk bør være 1,3 eller høyere. For forsterket musikk skal bassfaktor 1 være max 1,3, bassfaktor 2 være max 1,0. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk (både lydsvake og lydsterke grupper). For forsterket musikk er maksverdien 30 dba. De samme grenseverdier brukes også for øvingslokaler. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR0213_31
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangsmålingene viser en buet kurve fra ca 0,7 sek etterklang i bassområdet stigende til 1,35 sek ved 1000hz og som faller ned til 0,87 sek ved 4000hz. Gjennomsnittlig bakgrunnsstøy er på 43 dba med ventilasjon påslått. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1). Det er benyttet høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280 samt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. KONKLUSJON Rommets størrelse er god for øving med lydsterke og lydsvake grupper. Rommets gjennomsnittlige målte etterklang gjør det egnet for konsert og øving med lydsterke grupper (korps), samt for øving med lydsvake grupper (kor). Men den lave bassfaktoren i rommet vil gjøre at lyden vil oppfattes som noe «kald» og tynn/spinkel. Rommets utforming og akustikk med forskjellig takhøyde gjør det mer egnet for øving uten tepper. Teppene kan brukes som akustiske fleksible absorbenter, men da må plasseringen endres (langs veggene). Rommet bør måles på nytt dersom dette installeres. For forsterket musikk (band) er etterklangstiden for lang både med og uten tepper. Bakgrunnsstøyen når ventilasjon er påslått er helt uakseptabelt høy i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR0213_31 Side 3 av 12
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0213_31 Dato for målingen 18.10.2013 Oppdragsgiver Ski musikkråd Utarbeidet av Roy Botten Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Ski, Akershus Hus, rom Siggerud skole, Scene(rom) Type Rom bak foldevegg scene Publikumskapasitet Antall konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Scene, noe øving med foldevegg front scene. Volum 1335 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,3 x 11,7 x 7,0 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Klatrevegger to sider, et område av taket vesentlig høyere enn resten av rommet, med glasstak. En del av rommet lar seg kapsle inn ved hjelp av tepper. Dekker scenens åpning og syv meter tilbake i rommet. Det høye taket kommer da bakenfor/utenfor teppets bakre kant. Overflate Tak: lydplater og noe glass. Vegg: gips og klatrevegger, samt foldedør. Gulv: Linoleum. Etterklangstid, tom sal 1,21 sek Bassfaktor 1: 0,60 Bassfaktor 2: 0,69 Kommentar til etterklangtid Gjort to sett med målinger, med og uten tepper i rommet. Bakgrunnstøy 42 dba Kommentar til Noe hørbar ventilasjon og biltrafikk. bakgrunnstøy Kommentarer vedr Ingen spesielle. målingen Øvrige kommentarer TR1-TR6: uten tepper. TR7-TR10: med tepper. Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR0213_31
TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0213_31 Side 5 av 12
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR0213_31
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,72 0,67 0,79 0,83 0,86 1,02 1,02 1,01 1,07 1,19 1,15 1,26 1,35 1,25 1,21 1,15 1,10 0,98 0,87 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 46 40 38 34 34 43 38 32 27 33 33 31 31 30 28 27 26 25 24 Akustikkrapport NMR0213_31 Side 7 av 12
BILDER Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR0213_31
Akustikkrapport NMR0213_31 Side 9 av 12
Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR0213_31
Akustikkrapport NMR0213_31 Side 11 av 12
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no