I standard - versjon 2.2 ide 205 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag
I standard - versjon 2.2 ide 206 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Historikk og status Denne side er blank 206
I standard - versjon 2.2 ide 207 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Historikk og status 1 Historikk og status pesifikasjon av Innsjøer og vassdrag ble første gang utgitt av FKB arbeidsgruppe høsten 1991. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittel Dato Utført av Grunnlag for endringen. Versjon 1 1992-01-28 Langerak Høringsseminar FKB/GEVEKT. Møte med NVE v/. Homstvedt. 1993-03-23 Langerak Rettet skrivefeil. Justering etter NF-kurs. 1.1 1993-12-14 Langerak Justeringer / endringer. Framnes Wethal 2.0 1995-03 I Arbeidsgr. 4 Justeringer Aktuell ansvarlig: I-sekreteriatet IT-tjenesten Tlf 32 11 81 00 1.1 Endringslogg fra I-versjon 2.1 tørrelsen til elver og bekker klassifiseres grovt gjennom egenskapen..vannbr. Vannbredde skal legges til elv/bekk på representasjonspunktet når elva/bekken er representert som flate, og på midtlinje når elv/bekk er representert ved midtlinjen. (Tidligere ble vannbredde lagt til elvekanten når elva/bekken var representert som flate). tatus (foreldet) er innført for innsjøer og elv/bekk der det er viktig å ha informasjon om tidligere forløp. Tidligere Isbre heter nå nø_isbre. Isbre har fått ny temakode. Kapitlet er supplert med objektene Tørrfall, tryk, Foss, Flomløp,Tørrlagt innsjø, elv og fiktiv elvelinje. Begrepet terskel er byttet til sperrelinje, men det har samme kode og bruk i I - nemlig som en del av en flateavgrensning. (Elveterskel som bygningsmessig anlegg er behandlet i bygningskapitlet.) tikkrenne er beskrevet i kapitlet for vegsituasjon. Kapitlet er supplert med objektene Nedbørsfelt og Nedbørsfeltgrense. 207
I standard - versjon 2.2 ide 208 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Innledning 2 Innledning 2.1 pesifikasjonen omfatter Kapitlet om innsjøer og vassdrag beskriver geografisk beliggenhet, forløp og form for bekker, elver, kanaler, grøfter, innsjøer og isbreer. bjektene skal ha angitt høyde når datafangsten tillater dette. Dybdekurver og dybdepunkt i vann er beskrevet i kapitlet Terrengform. Høydeinformasjon knyttet til vannobjektene er beskrevet her. Kystkontur og objekter i havet er beskrevet i kapitlet Kyst. Nedbørsfelt er tatt med slik de er definert i NVEs REGINE, dog med et minimum av egenskaper i I-formatet: vassdragsnummer og areal på flater og hierarkinøkkel på grenser. 2.2 Formål pesifikasjonen skal presentere informasjon og gjøre utveksling av vektordata for innsjø- og vassdragsobjekter mulig. amme elv/bekk kan være representert både som en flate (kantlinjer og representasjonspunkt) og/eller som en kurve (midtlinje av elva). 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger bjeketer fra Innsjøer og vassdrag vil i enkelte sammenhenger inngå som avgrensning for andre datasett. Beskrivelsene skal i fremtiden også kunne benyttes som basis for et integrert informasjonsystem, for eksempel koblet opp mot NVEs dataregistre. NVEs vassdragssoner er ikke beskrevet i dette kapitlet. Dette kapitlet kan utvides med objektet vassdrag som kan binde sammen ulike vassdragsobjekter som: Innsjø, Elv/bekk, Kanal/grøft, Isbre. 208
I standard - versjon 2.2 ide 209 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Definisjoner og presisering av begrep 3 Definisjoner og presisering av begrep Rennende vann Rennende vann er elv/bekk og kanal/grøft. Disse kan både være representert ved sin midtlinje, og/eller med sine kantlinjer. Når rennende vann er representert med kantlinjer, skal det kunne dannes flater. trekninger av rennende vann klassifiseres grovt i fem breddeklasser etter en gjennomsnittlig bredde langs en lengre strekning. Hensikten med breddeklassifiseringen er å kunne velge ut hva som skal presenteres i ulike målestokker, og om f.eks. presentasjonen av elva skal være en flate- eller midtlinjerepresentasjon. Rennende vann avgrenses mot innsjøer og hav med henholdsvis innsjøsperre og kystsperre (kystsperre er beskrevet i kapitlet Kyst). Rennende vann som renner ut i annet rennende vann avgrenses av elvesperre. Rennende vann, representert ved midtlinje eller kantlinjer,skal knyttes til andre rennende vann, innsjø og kyst ved knutepunkt. Rennende vann danner flater over elvestrekninger med lik vannbreddeklassifisering. Der hvor en velger å skifte vannbreddeklassifiseringen fra en vannbredde til en annen, skal elva deles av en linje, fiktiv elveavgrensing. Flater av rennende vann avgrenses av kantlinje (elv/bekk eller kanal/grøft), innsjøsperre, kystsperre, elvesperre eller fiktiv elvekant. Gammelt elveforløp har kode for vanlig elveforløp med tillegg av egenskapen..tatu F (foreldet)...tatu er definert i den generelle delen i I. Høyder på rennende vann skal registreres som når datafangsten tillater dette. Innsjø/vann Det skal kunne dannes flate av innsjø. Innsjø skal lukkes mot elver der disse renner inn i (eller ut av) innsjøer. Dette gjøres med innsjøsperre (tidligere kalt innsjøterskel). Regulerte vann kan ha egen linjetemakode. Gammel vannkant kan registreres som vannkant med egenskap..tatu F (foreldet). Høyden på innsjø kan ligge på flaten/representasjonspunktet eller på vannkanten som egenskapen..høyde. Høydeangivelse for regulert vann skal referere til høyeste regulerte vannstand. Høyde for vann som ikke er regulert, refererer til fotovannstand. Nedbørsfelt Vi henviser til NVE for nærmere definisjoner og dokumentasjon av Regine. 209
I standard - versjon 2.2 ide 210 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Definisjoner og presisering av begrep Vannkant generelt skal ha samme geometri i X,Y som situasjonsdetaljer som den følger (massive kaier, murer, etc). Der f.eks. innsjøkant følger omrisset av en kai, vil de to objektene (kai og innsjøkant), ha samme geometri (overlappe hverandre) i grunnriss. Innsjøkant Høyde = 19,5 meter "Parallelle" objekter Kai Høyde = 22.0 meter Når vannkanten går inn under kai/brygge, f.eks. v/mindre trebrygger, skal vannkanten være gjennomgående. Innsjøkanten registreres uten hensyn til kaia over. Kaia og innsjøkanten er helt uavhengige objekter. (Kai m.m. er beskrevet i bygningskapitlet.) Innsjøkant Høyde = 19,5 meter Kai Høyde = 22.0 meter 210
I standard - versjon 2.2 ide 211 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Definisjoner og presisering av begrep Rennende vann (alle bredder) som går under bakken registreres med egenskap..medium U. Dette gjelder ikke ved bru. Her registreres elv/bekk på vanlig måte. Når en bruker..medium U på rennende vann representert ved kantlinjer, må også flaten som elvestrekningen danner under bakken kodes med..medium U. Dette betyr at en elv/bekk representert med flate (kantlinje), som går under bakken, blir splittet opp i tre flater - en flate på hver side, f.eks. elv i rør, - og en for flaten under bakken. * Elv i rør Fiktiv elvelinje * Representasjonspunkt for elveflate,..medium U. Elvekant med..medium U (under bakken) Elvekant * Representasjonspunk for elveflate 211
I standard - versjon 2.2 ide 212 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - Datamodell 4 Datamodell I tillegg til de objekttypene som er vist i grafen ovenfor, er det enda noen til som kan være mindre tatt relatert til dem, se nedenfor. 212
I standard - versjon 2.2 ide 213 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - I-basisnavn definisjoner 5 I-basisnavn definisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle I-basisnavn som er spesielle for Innsjøer og vassdrag. 5.1 VANNBR Vannbredde gir informasjon om hvordan elv/bekk og kanal/grøft grovt er klassifisert etter bredde. Det er fem breddeklasser. Vannbredde skal benyttes på representasjonspunkt/flate når elv/bekk eller kanal/grøft er representert med kantlinje og på kurven når elv/bekk eller kanal/grøft er representert med midtlinje. Definisjon Kodeverdi Forklaring.DEF..VANNBR H1 1 2 3 4 5 (Cirka. bredde over en lengre strekning) Bredde < 1m. Bredde > 1m < 3m. Bredde > 3m < 15m. Bredde >15m < 40m. Bredde > 40m. 5.2 HREG, LREG, HFLM, HVANN, LVANN Definisjon Kodeverdi.DEF..HREG D10 verdi.def..lreg D10 verdi.def..hflm D10 verdi.def..hvann D10 verdi.def..lvann D10 verdi Forklaring HREG er høyeste regulerte vannstand, gitt i meter. LREG er laveste regulerte vannstand, gitt i meter. HFLM er høyeste registrerte vannstand i regulerte vann, gitt i meter. HVANN er høyeste registrerte vannstand i uregulerte vann, gitt i meter. LVANN er laveste registrerte vannstand i uregulerte, vann gitt i meter. (Når høydereferansen på innsjøer er fotovannstand, brukes den generelle egenskapen..høyde). 5.3 TATU TATU er definert i den generelle delen. TATU gir informasjon om objektets historie når f.eks. foreldet benyttes. 213
I standard - versjon 2.2 ide 214 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objektklassene Innsjø: Den del av vassdraget som ikke heller mer enn at vannet kan strømme i flere retninger. En innsjø skal også ha en overfordypning i forhold til utløpet. Innsjø er representert ved innsjøkant som kan ha en høydeinformasjon. Høydeverdien kan også være egenskap på flaten. Høydeverdien er gitt i..høyde eller i I-navn HREG, LREG, HFLM for regulerte vann i tillegg til HVANN og LVANN i uregulerte vann. Innsjøkant med status F (foreldet) er gammel innsjøkant. Linjen skal representere innsjøen slik den var f.eks. før oppdemming/regulering. Innsjø avgrenses av innsjøkant, regulert innsjøkant, innsjøsperre eller fiktiv innsjølinje. Tørrlagt innsjø: Periodevis tørr innsjø. Elv/bekk og Kanal/grøft: Elv/bekk og Kanal/grøft er representert ved flate (elvekant og rep.pkt) og/eller midtlinje og er klassifisert grovt etter bredde. VANNBR benyttes på midtlinje av elva og på elveflate når elvekanten er er registrert. Elv/bekk og Kanal/grøft er delt i følgende breddeklasser: - Bredde over 40 meter - Bredde fra 15 til 40 meter - Bredde fra 3 til 15 meter - Bredde fra 1 til 3 meter - Bredde mindre enn 1 meter Flater av Elv/bekk og Kanal/grøft kan avgrenses av henholdsvis Elv/bekkant og Kanal/grøftkant i tillegg til kystsperre, innsjøsperre, elvesperre og fiktiv elvelinje. Elveflater deles i flere flater der disse renner ut i andre elver. I tillegg kan elveflater deles opp med fiktiv elvelinje der egenskaper på elva skifter eller hvis elveflaten blir for stor. Høydereferanser: beskriver høyden på elvekant og midtlinje. Høydereferanse kantlinje Elv/bekk er terrengnivå ved elvekant. Høydereferanse kantlinje Kanal/grøft er terrengnivå ved kanalkant. Høydereferanse for midtlinje Elv/bekk er lavest synlig vannspeil/bekkebunn. Det samme gjelder for Kanal/grøft. Tørrlagt elv: Periodevis tørr elv. Flomløp: Elver, bredere enn 3 meter, hvor det en sjelden gang kan bli vannføring. (Ikke spylerenner.). Brukes bl.a. i N50. 214
I standard - versjon 2.2 ide 215 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Tørrfall i vassdrag: andbanker og avleiringer i elv/bekk som oversvømmes ved normal høyvannsføring. Hvis det skal dannes flater av tørrfall ved vassdrag, skal flatene avgrenses av tørrfallkant og elve- eller kanalkant som grenser inn til tørrfallet. Foss: Vann i tilnærmet fritt fall. Representeres med punkt eller linjemellom topp og bunn av foss. Foss kan angis med multippel koding på vassdrag beskrevet med midtlinje. Når vassdraget er angitt ved kantlinje (flater), registreres fossen som et eget objekt (linje midt i elva.) tryk: Parti i elv der vannet går i stryk og derved skiller seg tydelig ut fra resten av elva. tryk registreres på samme måte som foss. perre: Linjer som legges inn i for å få definert naturlige vassdragsobjekter. perrelinje skal danne knutepunkt med tilstøtende tema (se mulige koplinger i presiseringen av hvert tema). Kystsperre: Linje som beskriver avgrensing mellom sjø og Elv/bekk (der denne er representert ved kantlinjer). Denne er identisk med kystsperre beskrevet i Kyst/sjø-kapitlet. (tidligere kalt kystterskel). Innsjøsperre: Linje som beskriver avgrensing mellom Innsjø og Elv/bekk (der denne er representert ved kantlinjer). Elvesperre: Linje som beskriver avgrensing mellom to eller flere Elv/bekk eller kanal/grøft (der disse er representert ved kantlinjer). nø_isbre: En blanding av snø og is som ikke smelter i løpet av sommeren. Isbre kan også være en del av evig snø, særlig når breens kantlinje ikke kan defineres (og registreres) som Isbre. Den gamle koden for isbre er overført til dette objektet! Flate for evig snø kan avgrenses av nø_isbre kant og isbrekant. Isbre: En ismasse som er blitt så tykk at den blir plastisk og er i stand til å bevege seg. Isbre kan avgrenses av isbrekant. Fiktiv innsjølinje: Fiktiv delelinje i innsjøer. Fiktiv elvelinje: Fiktiv delelinje i rennende vann. 215
I standard - versjon 2.2 ide 216 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Elv/bekk, midtlinje Elv/bekk, kantlinje Innsjøsperre Innsjø, kantlinje Elv/bekk, kantlinje Elv/bekk, kantlinje Elvesperre Elv/bekk, kantlinje Kystsperre 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objektene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan Innsjø og vassdrag blir kodet i I. Innsjø bjektklasse:..bjtype Innsjøkant I-koding Grafisk I-navn element/ objekt FLATE FTEMA HØYDE HREG LREG HFLM HVANN LVANN TATU KMM KURVE LINJE LTEMA HØYDE TATU - verdi 3101 F 3101 F std / opsjon Merknad 3101 brukes også på flate for regulert vann Kan være multipelt kodet med 3104, øykant. 216
I standard - versjon 2.2 ide 217 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Innsjøkant_reg KURVE LTEMA 3102 LINJE HØYDE Innsjølinje_fikt LINJE LTEMA 3199 Tørr_innsjø Tørr_innsjøkant FLATE FTEMA HØYDE KMM KURVE LINJE LTEMA HØYDE 3107 3107 Elv_bekk Elv_bekk_kant FLATE FTEMA VANNBR MEDIUM TATU KMM KURVE LINJE LTEMA MEDIUM TATU 3201 1-5 U F 3201 U F Elvelinje_fiktiv LINJE LTEMA 3299 psjon: 3204 på kant av øy. Kanal_grøft Kanal_grøft_kant FLATE FTEMA VANNBR MEDIUM TATU KMM KURVE LINJE LTEMA MEDIUM TATU 3203 1-5 U F 3203 U F psjon: 3204 på kontur av øy. Elv_bekk_midt Kanal_grøft_midt KURVE LTEMA VANNBR MEDIUM TATU KURVE LTEMA VANNBR MEDIUM TATU 3211 1-5 U F 3213 1-5 U F Midtlinje Kan være multippelt kodet med foss og stryk. Midtlinje multippelt kodet med foss og stryk. Tørr_elv Tørr_elvekant Flomløp Flomløp_kant Flomløp_midt FLATE FTEMA HØYDE KMM KURVE LTEMA LINJE HØYDE FLATE FTEMA HØYDE KURVE LTEMA HØYDE KURVE LTEMA HØYDE 3207 3207 3216 3216 3215 Tørrfall FLATE FTEMA 3221 217
I standard - versjon 2.2 ide 218 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Tørrfallkant KURVE LTEMA 3221 Foss_pkt PUNKT PTEMA HØYDE 3222 Foss LINJE LTEMA 3222 KURVE HØYDE tryk LINJE KURVE LTEMA 3223 Kystsperre e KYT Innsjøsperre LINJE LTEMA 3109 For å danne FLATE Elvesperre LINJE LTEMA 3209 For å danne FLATE nø_isbre FLATE FTEMA 3311 Tidligere isbre! nø_isbre_kant KURVE LTEMA 3311 Isbre FLATE FTEMA 3310 Isbre er alltid nø_isbre Isbrekant KURVE LTEMA 3310 Nedbørsfelt FLATE FTEMA 3251 Nedbørsfeltgr LINJE KURVE LTEMA NVEAREAL VADRAGNR 3251 <verdi> <verdi> 6.3 I-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på de vanligste I-datagrupper med vanndata. Eksempler: Innsjø som kantlinje (KURVE).KURVE <serienummer>:..ltema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <målem.> <nøy.> <nord> <øst> <h> <knutepkt> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <knutepkt> Kommentar 218
I standard - versjon 2.2 ide 219 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Innsjø som areal (FLATE).FLATE <serienummer>:..ftema <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <målem.> <nøy.>.. :<ref a> :<ref b> <nord> <øst> <h> Kommentar Elv/bekk som areal (FLATE).FLATE <serienummer>:..ftema <temanummer>..vannbr <vannbredde>..dat <dato>..kvalitet <målem.> <nøy.>.. :<ref a> :<ref b> <nord> <øst> <h> Kommentar Elv/bekk, Kanal/grøft som kantlinje.kurve <serienummer a >:..LTEMA <temanummer>..dat <dato>..kvalitet <målem.> <nøy.> <nord> <øst> <h> <knutepkt> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <nord> <øst> <h> <knutepkt> Kommentar 219
I standard - versjon 2.2 ide 220 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Elv/bekk, Kanal/grøft som midtlinje.kurve <serienummer b>:..ltema <temanummer>..vannbr <vannbredde>..dat <dato>..kvalitet <målem> <nøy.> <nord> <øst> <h> <knutepkt> <nord> <øst> <h> <knutepkt> Kommentar 220
I standard - versjon 2.2 ide 221 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse 6.4 Eksempler Eksempel på Innsjø(flate), Elv/bekk(flate), Elv/bekk midtlinje, Elv/bekk kant og Innsjøsperre Lin 1. Lin 2. B C E Lin 5. D Lin 4. A Lin 3. Innsjøkant (Lin 1) Merk. Innsjøsperre (Lin 2) Merk.KURVE 1:..LTEMA 3101..HØYDE 37..KVALITET 20 100..DAT 19950211..NØ 14289 18120...KP1 14285 18125 --koordinater i kurven-- 14647 18377...KP1 A B.LINJE 2:..LTEMA 3109..HØYDE 37..KVALITET 82..DAT 19950512..NØ 14647 18377...KP1 14638 18369...KP1 B C Innsjøkant (Lin 3) Merk. Innsjøflate Merk.KURVE 3:..LTEMA 3101..HØYDE 37..KVALITET 20 100..DAT 19950211..NØ 14638 18369...KP1 --koordinater i kurven-- 14289 18120...KP1 C A.FLATE 13:..FTEMA 3101..HØYDE 37..KVALITET 20 100..DAT 19950211.. :1 :2 :3..NØ 14456 18237 D 221
I standard - versjon 2.2 ide 222 Databeskrivelse : Innsjøer og vassdrag - bjektbeskrivelse Lin 1. B E Lin 5. Lin 2. C D Lin 4. A Lin 3. Bekk midtlinje (Lin 4).KURVE 4:..LTEMA 3211..VANNBR 2..KVALITET 20 100..DAT 19950211 14289 18120 37...KP 1 osv Merk. A Elvekant (Lin 5) Merk. Elveflate Merk.KURVE 5:..LTEMA 3201..KVALITET 20 100..DAT 19950211 14638 18369 37...KP 1 osv C.FLATE 14:..FTEMA 3201..VANNBR 3..KVALITET 20 100..DAT 19950211.. :5 :2 osv..nø..14715 18481 E 222