SOSI standard Del 3 - versjon Databeskrivelse : N250 Kartdata

Transkript

1 1 Databeskrivelse : N250 Kartdata

2 Databeskrivelse : N250 Kartdata - Historikk og status 2 1 Historikk og status Versjon Dato Utført av Grunnlag for endringen Morten Borrebæk Knut Reisæter Inger Merete Bjerkerud N250 KARTDATA, PB-11-SKLD versjon Erik Steinar Lund Torgeir Gregersen Magni Busterud Knut Olav Sunde Johnny Andersen Erik Steinar Lund Torgeir Gregersen Knut Olav Sunde Johnny Andersen Revisjon av SOSI-manualen versjon 2.1 Revisjon av SOSI-manualen versjon SOSI-sekretariatet Revidert for SOSI versjon Øystein Dokken Revidert for SOSI versjon Inger Merete Bjerkerud Mindre rettelser jfr. versjon 3.1 Produktansvarlig Inger Merete Bjerkerud Landdivisjonen Tlf Fax SOSI-ansvarlig SOSI-sekretariatet Tlf Fax Endringslogg fra SOSI-versjon 3.1 Administrative områder fra N250 Kartdata leveres nå som to separate temagrupper, Kommune og Fylke. 2

3 Databeskrivelse : N250 Kartdata - Innledning 3 2 Innledning N250 Kartdata inneholder et utvalg av topografisk informasjon på vektorform og dekker fastlands-norge begrenset av grunnlinja og riksgrensen. Informasjonen er kartografisk redigert og bl.a. tilpasset standard kartsymbolikk for topografiske kart i 1: N250 Kartdata er primært tilpasset kartfremstilling, men er også egnet til GIS-relatert bruk f.eks. innenfor planlegging, statistikk og forvaltning på kommunalt og interkommunalt nivå. N250 Kartdata har en egnet detaljeringsgrad for fremstilling av kart og presentasjoner i målestokksområdet fra 1: til 1: N250 Kartdata ble etablert i perioden Informasjonen er hentet fra kartserien Norge 1:50000 og de beslektede dataproduktene N50 Kartdata og terrengmodellen DTED. Høydekurver er generert automatisk fra DTED. Kyst og innsjøer er generalisert automatisk fra N50 Kartdata. Temaene er dessuten kontrollert manuelt og rettet opp i forhold til Norge 1: Alle øvrige tema er generalisert manuelt og digitalisert fra Norge 1: I perioden ble N250 Kartdata hevet fra SOSI-nivå 2 til SOSI-nivå 4. Det ble etablert flatetopologi for alle flatetema og nettverkstopologi for alle linjetema. Det ble dessuten foretatt en innholdsmessig ajourføring og kvalitetsheving. Arbeidet med SOSI-beskrivelser av N250 Kartdata startet i forbindelse med versjon 2.0 av produktbeskrivelsen PB-11-SKLD og resultatet ble lagt inn i SOSI-versjon Beskrivelsen omfatter Beskrivelsen av N250 Kartdata har ingen kapittelinndeling. 2.2 Formål N250 Kartdata har siden etableringen vært i omfattende bruk både av, Statens vegvesen, Forsvaret, kommuner og av andre brukere både offentlige og private. 2.3 Ambisjonsnivå og fremtidige påbygninger Fra 1995 har ajourført N250 Kartdata årlig. De viktigste kildene for ajourføringen er Norge 1:50 000, GAB og VBASE. Det lages årlige versjoner av produktet. vil kontinuerlig vurdere behovet for å legge inn ny informasjon i N250 Kartdata eller gjøre andre innholdsmessige eller strukturelle forbedringer. Slike endringer vil kunne medføre avvik i forhold til denne beskrivelsen. 3

4 Databeskrivelse : N250 Kartdata - Innledning Logisk datastruktur N250 Kartdata organiseres i temagrupper som består av ett eller flare temalag som logisk hører sammen. To eller flere enkelttema som danner topologiske relasjoner med hverandre er gruppert innenfor ett og samme temalag. Topologiske sammenhenger på tvers av temalagene forekommer ikke. Gruppene er: Temagrupper Struktur SOSI-nivå Høyde/høydelag Høydepunkt Punkt 2 Høydekurver Linjer 3 Høydelag Flater 4 Vann Elver Linjer 3 Vann Flater 4 Areal Arealbruk Flater 4 Bygg og anlegg Bebyggelse Punkt 2 Andre kulturelement Linjer 3 Stedsnavn Navn Samferdsel Veger Linjer 3 Jernbane Linjer 3 Fylke Fylker Flater 4 Kommune Kommuner Flater 4 Restriksjonsområde Nasjonalparker Flater 4 Når to eller flere temagrupper er samlet i en enkelt SOSI-fil vil den holde det høyeste av SOSI-nivåene som beskrevet i tabellen over. Topologiske relasjoner på tvers av gruppene vil likevel ikke forekomme. For tilpasning til enklere dataprogrammer vil det i enkelte tilfeller kunne være lagt inn et regulært rutenett av fiktive delelinjer i temagruppene Areal og Vann. Alle objekter skal være kodet med attributtet DATO. I N250 Kartdata betyr dette attributtet det tidspunktet hvor objektet ble lagt inn i basen eller sist ble endret. Objekter som ble lagt inn i basen før skal være gitt DATO Det er ikke registrert kvalitetskode for enkeltobjekter. Generelle verdier for KVALITET skal forekomme i SOSI-filens hode. 4

5 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-basisnavn 5 3 SOSI-basisnavn 3.1 VANNBREDDE: Gjennomsnittlig bredde på elver: Definisjon Kodeverdi Forklaring..VANNBR H Bredde > 3m < 15m Bredde > 15m < 40m Bredde > 40m 3.2 BYGGTYP: Egenskapskode for bygninger...byggtyp H2 3.3 SKRIFTKODE: Skriftkode er en tilleggsklassifisering. Den gir entydig kobling mot skrifttype og skriftfarge som er laget for denne basen. For hver kombinasjon av TTEMA/NAVNTYPE er det en eller flere lovlige verdier for SKRIFTKODE...SKRIFTKODE T3 3.4 JUSTERING: JUSTERING er en egenskap som angir hvorvidt teksten er plassert til venstre, til høyre eller midtstilt i forhold til tekstplasseringspunktet..justering T1 3.5 VEGTYPE: Definisjon Kodeverdi Forklaring..VEGTYPE T1 E Europaveg R F K P Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg 3.6 MEDIUM: Definisjon Kodeverdi Forklaring..MEDIUM T1 L Bru (Luft) U Tunnel (Under) 5

6 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-basisnavn VEGNUMMER: Statens vegvesens offisielle vegnummer i Norge. Vegnummer skal alltid påføres europaveg og riksveg. For veger som har to eller flere vegnummer blir det vegnummeret med lavest verdi valgt. 3.8 VEGKLASSE:..VEGNUMMER H5 Definisjon Kodeverdi Forklaring..VEGKLASSE T1 V M Vanlig veg Motorveg A Veg under anlegg 3.9 VEGPRIORITET: Vegprioritet brukes foreløpig bare på europa- og riksveger. Definisjon Kodeverdi Forklaring..VEGPRI T1 S R Stamveg Regional veg L Lokal veg 6

7 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 7 4 SOSI-beskrivelser med definisjoner Trigonometrisk punkt : Punkt i trekantnett, inngår i s gradteigsarkiv. Vist med ca. 1 punkt pr. 250 km². Punkt som ligger på markerte detaljer i terrenget er prioritert. Terrengpunkt: Punktene viser markerte detaljer i terrenget som ikke kommer fram gjennom høydekurvene. Punktene angir høyeste punkt på markerte topper og dypeste punkt i forsenkninger i terrenget. Høydekurve: Høydekurve (isolinje) med ekvidistanse 100 meter på fastmark og isbre. Første nivå 100 meter over Normal null. Høydelag : Hjelpekurve: Innsjø: Flater som begrenses av høydekurver i terrenget. Alle areal som dannes mellom høydekurver med ekvidistanse 100 meter. Høydekurve (mellomkurve) på fastmark med verdiene 50, 150 og 250 meter. Brukt mellom to høydekurver for å framstille terrengdetaljer (rygger, avsatser og terrasser) som ikke gjengis tilfredsstillende med høydekurver. Innsjøer og tjern avlagt etter normalvannstand/normal høyvannføring. Ved oppdemte og regulerte vann er høyeste regulerte vannstand (HRV) registrert. Minste areal m², minste bredde 250 m. Mindre tjern er med dersom de er viktige for beskrivelsen av topografien. Minste areal "øy" m², minste bredde 200 m. Høydeangivelse på vann større enn 4 km². Stor elv: Rennende vann, bredere enn 40 m ved normal vannføring. Minste lengde 1000 m. (Beskrives med kantlinje og flate.) Middels elv: Rennende vann, bredere enn 15 m ved normal vannføring. Minste lengde (fri ende) 1000 m. (Beskrives med midtlinje.) Liten elv: Innsjøsperre: Elver og store bekker som er opp til 15 m brede. (De fleste er over 3 m brede.) Minste lengde (fri ende) 1000 m. (Beskrives med midtlinje.) Linje for begrensning av innsjø mot elvekant. Fiktiv delelinje: Linjer som kunstig deler opp store flateobjekter. Inndelingen er i utgangspunktet tilfeldig og linjen representerer derfor ikke noe objekt i terrenget. Skog: Myr, åpen: Bre: Alle typer skogsmark (barskog, lauvskog, blandingsskog) - også hogstflater. Omfatter alle slags skogboniteter, også storvokste vierkrattbelter i Nord-Norge. Grøftet myr som er blitt skogsmark er avlagt som skog. Minste område m², minste bredde 250 m. Minste areal åpning i skog m², minste bredde 250 m. Åpent - ikke skogvokst område - med myrvegetasjon. Myra kan være bevokst, men da av få eller små trær (1-4 meter høye). Grøftet myr som er blitt skogsmark er avlagt som skog. Enkeltmyrer: Minste område m², minste bredde 250 m. Minste areal åpning i myr m², minste bredde 250 m. Områder med mange myrer som er under minstemålet er registrert som ett område. Is og snø som ikke smelter i løpet av sommeren. Minste område m², minste bredde 600 m. Minste fjellblotning er m², minste bredde 400 m. Markslagsgrense: Begrensningslinje for alle typer flateobjekter i temagruppe Areal. Kyst: Grense for fast land mot hav, avlagt etter høyvann (flo sjø). Øyer, holmer og skjær større enn m², minste bredde 125 meter. Når landskapet er preget av mange øyer under minstemålet, er enkelte øyer forstørret i forhold til deres faktiske størrelse. 7

8 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 8 Havflate: Kystsperre: Stor bygning: Kirke: Hotell: Flate av saltvann. Linje for begrensning av kystkontur mot elvekant. Store dominerende bygninger (større industribygg, fabrikk, boligblokk, sykehus, skole, lager, brakke eller liknende). Hoved- eller soknekirke som tilhører statskirken. Hotell, motell, turisthytte og pensjonat som mottar overnattingsgjester. Gards-, villabebyggelse: Gard eller småbruk som har de hus som karakteriserer et gardsbruk. Bygning der en eller flere personer stort sett bor fast hele året. Omfatter også fraflyttet bolig (brukt som fritidsbolig), lite verksted, bensinstasjon, butikk, kontorbygg, barnehjem, aldershjem og sykestue når disse er eller ser ut som bolighus. Hyttebebyggelse, sæter: Vanlige feriehytter og små hus hvor det leilighetsvis bor folk. Sæter der husene er holdt vedlike, og setervollen brukes som beite eller slåttemark. Fabrikk, kraftverk, industriområde: Industribygninger, kraftverk og transformatorstasjoner. Punkt for områder mindre enn m². Areal for områder over m². Minste bredde 500 m. Bybebyggelse: Bymessig, mer eller mindre sammenhengende kvartalsbebyggelse (bykjerne). Bygninger med to (2) eller flere etasjer. Minste område m². Minste bredde 250 m. Tettbebyggelse: Område hvor boligene ligger tettere enn 50 meter. Minste område m². Minste bredde 250 m. Europaveg: Veg som av Statens vegvesen er klassifisert/definert som europaveg. Omfatter også europaveg på bru eller i tunnel. Riksveg: Bilveg som av Statens vegvesen er klassifisert som riksveg. Minste lengde 500 meter. Omfatter også riksveg på bru eller i tunnel, begge med minste lengde på 250 meter. Fylkesveg: Bilveg i fylkeskommunal eie som vedlikeholdes av Statens vegvesen. Minste lengde på stikkveger er 500 meter. Omfatter også fylkesveg på bru eller i tunnel, begge med minste lengde på 250 meter. Kommunal veg: Bilveg i kommunal eie (omfatter ikke privat veg som bare brøytes og/eller vedlikeholdes av kommunen). Minste lengde på stikkveger 500 meter. Omfatter også kommunal veg på bru eller i tunnel, begge med minste lengde på 250 meter. Privat veg: Traktorveg: Merket sti: Sti: Ikke-offentlig veg som er solid bygget og kjørbar for vanlig bil. Minste lengde på stikkveg 1000 meter. Omfatter også privatveg på bru eller i tunnel, begge med minste lengde på 250 meter. Veg som ikke trafikkeres med vanlig personbil. Vegen er opparbeidet og har tilstrekkelig bæreevne for vanlig landbrukstraktor. Vegen inngår i det lokale vegnettet (f.eks. eneste forbindelse mellom bebyggelse av ulike typer). Driftsveger i jord- og skogbruk av åpenbar midlertidig karakter er ikke med. Minste lengde på stikkveger 1000 meter. Sti beregnet for sommerbruk. Merket med steinvarder eller maling på trær eller steiner. Merkingen er sammenhengende for hele stien mellom naturlige endepunkt (stikryss, fritidsbebyggelse og tettsteder). Minste lengde (fri ende) 2000 meter. Lett framkommelige og tydelig opptråkkede stier som fører fram til bebyggelse eller forbinder andre veger, og som derfor kan betraktes som ledd i det lokale samferdselsnettet. Minste lengde (fri ende) 2000 meter. 8

9 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 9 Bilferge: Jernbane: Innenlands bilfergerute mellom faste hovedanløpssteder og/eller der fergestrekningen er en del av det offentlige kommunikasjonsnettet og er i drift jf. "Rutebok for Norge". "Hurtigruta" er ikke med. Offentlig eller privat jernbane med enkelt, dobbelt eller flere spor. Kun hovedspor er registrert. Banestrekningen behøver ikke nødvendigvis å ha regelmessig rutetrafikk. Minste lengde (fri ende) 1000 meter. Omfatter også jernbane på bru eller i tunnel, begge med minste lengde på 250 meter. Jernbanestasjon: Betjent/ubetjent stasjon på offentlig eller privat jernbane. Lufthavn : Offentlig og privat flyplass der rullebanen er lengre enn 1000 meter. Flyplass: Offentlig og privat flyplass der rullebanen er lengre enn 750 meter og kortere enn 1000 meter. Riksgrense: Grunnlinje: Grense mot Sverige, Finland og Russland (landegrense og sjøgrense), fastlagt gjennom traktat. Dokumentert gjennom grensebeskrivelse, grensemerkebeskrivelse og evt. kart. Den linjen som utgjøres av de geodetiske linjesegmenter man kan trekke gjennom samtlige grunnlinjepunkt. Territorialgrense: Grense ute i sjøen 1 geografisk mil parallelt med grunnlinjen. Fylkesgrense: Grense mellom eiendommer registrert (matrikulert) i forskjellige kommuner i hvert sitt fylke, eller grense fastsatt administrativt. Utenfor privat eiendom i sjø er fylkesgrenser registrert etter et modifisert geometrisk prinsipp og/eller etter et modifisert midtlinjeprinsipp evt. frem til grunnlinjen. Kommunegrense: Grense mellom eiendommer registrert (matrikulert) i forskjellige kommuner, eller grense fastsatt administrativt. Innen områder som er underlagt privat eiendomsrett (på land, i vassdrag og i sjøen) er grensen lagt etter fastsatte/ uomtvistede eiendomsgrenser. For vassdrag og sjø innebærer dette vanligvis at grensene er lagt etter Vassdragslovens bestemmelser. Utenfor privat eiendom i sjø er kommunegrenser lagt etter et modifisert geometrisk prinsipp og/eller etter et modifisert midtlinjeprinsipp evt. frem til grunnlinjen. Avgrensing/kommune: Linje som er laget for å lukke kommunegrensene i sjø uten å ta stilling til grensenes juridiske forhold. Fiktiv grenselinje, sjø: Hjelpelinje for usikre grenser i sjø der grenseforløpet ikke er bestemt, f.eks. fylkes- og kommunegrensa i Vestfjorden. Nasjonalpark: Områder vernet gjennom Lov om naturvern (19. juni nr ) 3-4. Fyr: Dam: Fyr med sektorinndeling (sektorfyr). Overløpsdam med fallhøyde eller kronedam. Gruve: Store og mindre gruvehull, skjerp. Klippekant for utsnitt: Avgrensning av tilfeldig utsnitt. Delelinje for store polygon: Linje som kunstig deler opp store flateobjekter. Inndelingen er i utgangspunktet tilfeldig. Linjen representerer således ikke noe objekt i terrenget. 9

10 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner Kodeliste og detaljeringsgrad SOSI- SOSI- Grafisk Beskrivelse navn verdi element Merknader Temagruppe Høyde / høydelag Høydekurve LTEMA 2001 KURVE HØYDE Hjelpekurve LTEMA 2004 KURVE HØYDE Trigonometrisk punkt PTEMA 1000 PUNKT HØYDE Høydepunkt PTEMA 2101 PUNKT HØYDE Høydelag Temagruppe Vann FTEMA HØYDE 2001 FLATE Kystkontur LTEMA 3001 KURVE Kystsperre LTEMA 3009 KURVE Mellom..FTEMA 3001 og 3201 Hav FTEMA 3001 FLATE Innsjøkontur LTEMA 3101 KURVE Innsjøflate FTEMA 3101 FLATE HØYDE Innsjøsperre LTEMA 3109 KURVE Mellom..FTEMA 3101 og 3201 Stor elv, kontur LTEMA 3201 KURVE Stor elv, flate FTEMA 3201 FLATE VANNBR 5 Middels elv LTEMA 3211 KURVE VANNBR 4 Liten elv LTEMA 3211 KURVE VANNBR 3 Klippekant for utsnitt LTEMA 9111 LTEMA Avgrenser..FTEMA 3001, 3101 eller 3201 ved klipping av utsnitt Delelinje for store LTEMA 9130 KURVE polygon Temagruppe Areal Markslagsgrense LTEMA 4201 LINJE Bregrense LTEMA 3311 LINJE Bre FTEMA 3311 FLATE Skoggrense LTEMA 4401 LINJE Skog FTEMA 4401 FLATE Myrgrense LTEMA 4461 LINJE Myr FTEMA 4461 FLATE Bebyggelsesgrense LTEMA 5021 LINJE Bybebyggelse FTEMA 5021 FLATE Tettbebyggelsesgrense LTEMA 5022 LINJE Tettbebyggelse FTEMA 5022 FLATE Industriområdegrense LTEMA 5090 LINJE Industriområde FTEMA 5090 FLATE Lufthavngrense LTEMA 7900 LINJE Lufthavn FTEMA 7900 FLATE Klippekant LTEMA 9111 KURVE Delelinje for store LTEMA 9130 KURVE polygon 10

11 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 11 Temagruppe Bygg og anlegg Gruve PTEMA 4103 PUNKT Stor bygning LTEMA 5001 LINJE Stor bygning, flate FTEMA 5001 FLATE Kirke PTEMA 5001 PUNKT BYGGTYP 64 Hotell, turisthytte PTEMA 5001 PUNKT BYGGTYP 50 Gård, villa, grend PTEMA 5201 PUNKT Hytte, seter PTEMA 5211 PUNKT Industri/kraftverk PTEMA 5090 PUNKT Dam LTEMA 6501 KURVE Fyr PTEMA 6701 PUNKT Jernbanestasjon PTEMA 5001 PUNKT BYGGTYP 49 Flyplass PTEMA 7900 PUNKT Temagruppe Samferdsel Europaveg LTEMA 7001 KURVE MEDIUM L/U LINJE VEGTYPE E VEGKLASSE V/M/A VEGNUMMER VEGPRI S Riksveg LTEMA 7001 KURVE MEDIUM L/U LINJE VEGTYPE R VEGKLASSE M/V/A VEGNUMMER VEGPRI S/R/L Fylkesveg LTEMA 7001 KURVE MEDIUM L/U LINJE VEGTYPE F VEGNUMMER Kommunal veg LTEMA 7001 KURVE MEDIUM L/U LINJE VEGTYPE K Privat veg LTEMA 7001 KURVE MEDIUM L/U VEGTYPE P Bilferge LTEMA 7201 KURVE VEGTYPE E/R/F/K VEGNUMMER VEGPRI S/R/L Jernbane LTEMA 7101 KURVE MEDIUM L/U Traktorveg LTEMA 7401 KURVE Merket sti / fotrute LTEMA 7413 KURVE Sti LTEMA 7414 KURVE Temagruppe Fylke Riksgrense LTEMA 4001 LINJE Fylkesgrense LTEMA 4002 LINJE Grunnlinje LTEMA 4091 LINJE Territorialgrense LTEMA 4031 LINJE 11

12 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 12 Fiktiv grenselinje, sjø LTEMA 4096 LINJE Rike FLATE 4001 FLATE Fylke FTEMA 4002 FLATE Klippekant LTEMA 9111 KURVE Avgrensing av..ftema 4002 ved klipping av utsnitt Temagruppe Kommune Riksgrense LTEMA 4001 LINJE Fylkesgrense LTEMA 4002 LINJE Kommunegrense LTEMA 4003 LINJE Grunnlinje LTEMA 4091 LINJE Territorialgrense LTEMA 4031 LINJE Fiktiv grenselinje, sjø LTEMA 4096 LINJE Kommune FTEMA 4003 FLATE Kommuneavgrensing i LTEMA 4099 KURVE Lofoten Klippekant LTEMA 9111 KURVE Avgrensing av..ftema 4003 ved klipping av utsnitt Temagruppe Restriksjonsområde Nasjonalparkgrense LTEMA 4022 KURVE Nasjonalpark FTEMA 4022 FLATE Klippekant LTEMA 9111 KURVE Avgrensing av..ftema 4022 ved klipping av utsnitt Brukte objekttyper i Stedsnavn fra N250 Kartdata: SSR objekttyper TTEMA Navntype Skriftkode N250Kartdata Fjell N, 11N, 10N, 9N Fjellområde N, 13N, 12N,11N Landskapsområde N, 13N, 12N, 11N Ås N Dal N, 13N, 12N, 11N Innsjø N, 19N, 18N, 17N Vann N, 19N, 18N Elv N, 19N, 18N Øy i vann N, 13N, 12N, 11N Bre N, 21N Skog N, 13N Fjord N, 19N, 18N, 17N Havområde N, 16N, 15N Sund i sjø N, 19N, 18N Vik i sjø N, 19N, 18N Øy i sjø N, 13N, 12N, 11N Halvøy i sjø N, 13N, 12N, 11N Renne N Dyp (havdyp) N By N, 2N, 1N Tettsted N, 4N, 3N Bygdelag (bygd) N 12

13 Databeskrivelse : N250 Kartdata - SOSI-beskrivelser med definisjoner 13 Gard N Seter N Fabrikk (Bedrift) N Hotell N Kirke N Fyr N Stasjon (jernbane) N Flyplass N Land N Fylke N Kommune N Restriksjonsområde N Verneområde N, 27BN, 27CN Annen kulturdetalj N, 7N 13

14 Databeskrivelse : N250 Kartdata - Eksempler 14 5 Eksempler Her er eksempel på bruk av SOSI-syntaks. Eksempel 1. Innsjø_kant og innsjø som flate..kurve 1:..LTEMA DATO KVALITET NØ KP 1..NØ KP 1 Merk..FLATE 2:..FTEMA REF :1..NØ Merk 14