Modum kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET innkalles til møte 18.12.2009 kl. 14.00 Sted: Kommunestyresalen Møteleder: Forfall: Varamedlemmer: Andre møtende:
SAKSLISTE FOR KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009 Saksnummer Innhold 70/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 71/09 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 72/09 STATUS HELTID-DELTID PROSJEKTET 73/09 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR 2010 74/09 REVIDERING AV FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MODUM KOMMUNE 75/09 AVTALE OM TILKNYTNING OG LEVERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTER FOR MODUM KOMMUNE 76/09 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2010-2013 77/09 SYSLE SKOLE BYGGETRINN II. FLERBRUKSHALL PÅ SYSLE 78/09 ØKONOMIRAPPORT - NOVEMBER 2009 79/09 BUDSJETT 2010 - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Eventuelle forfall til møtet må meldes i god tid til Denne innkallingen sendes også til vararepresentantene, men disse skal først møte etter nærmere innkalling. Vikersund, den MODUM KOMMUNE
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2372 033 Gro Asbjørnhus Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 70/09 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL ORDFØRERENS FORSLAG: Møteprotokoll for kommunestyret 26. oktober 2009 godkjennes. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 70/09 BEHANDLING: Ordførerens forslag med merknad til sak 67/09 ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Møteprotokoll for kommunestyret 26. oktober 2009 godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll KOMMUNESTYRET 26. oktober 2009 Saksopplysninger:
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2275 F30 Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/09 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 24.11.2009 71/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 71/09 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune bosetter 34 flyktninger inklusive enslige midreårige flyktninger og familiegjenforente. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN 24.11.2009, SAKSNR. 53/09 BEHANDLING: Ruth Bråthen (Ap) fremmet følgende forslag: Modum kommune bosetter 25 flyktninger inklusive enslige mindreårige flyktninger og familiegjenforente. Vedtatt med 6 mot 2 stemmer. INNSTILLING: Modum kommune bosetter 25 flyktninger inklusive enslige mindreårige flyktninger og familiegjenforente. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 71/09 BEHANDLING: Odd Georg Hansen (Frp) fremmet følgende forslag: Modum kommune bosetter 15 flyktninger inklusive enslige mindreårige og familiegjenforente. Forslaget falt med seks stemmer. Marianne Kaldestad (A) fremmet forslag om å opprettholde tidligere vedtak i sak 48/08. Forslaget ble vedtatt med 33 mot 10 stemmer. VEDTAK:
Sak 71/09 Modum kommune opprettholder vedtaket i sak 48/08 pkt. 1: Modum kommune bosetter sin forholdsmessige del av flyktninger for årene 2009-2011, som for 2009 utgjør 23 personer inklusive familiegjenforening. Det kan brukes skjønn, slik at antallet blir riktig over perioden. Vedlegg: Brev fra IMDi 23.09.09, delt ut i hovedutvalgets møte 06.10.09 Saksopplysninger: Bosetting av flyktninger er regulert gjennom samarbeidsavtale mellom KS og staten. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til å være på over 10 000 flyktninger. 1600 av disse er enslige barn og unge under 18 år. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har, eller er ventet å få oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har på bakgrunn av det økte bosettingsbehovet i brev av 23.09.2009 anmodet Modum kommune om å bosette 34 personer i 2010. IMDi anmoder også kommunen om å bosette 4 enslige mindreårige flyktninger i 2010, som en del av det totale tallet på 34 flyktninger. Kommunestyret fattet vedtak (sak 48/08) på at Modum bosetter sin forholdsmessige del av flyktninger for årene 2009 2011. I samme vedtak fikk formannskapet i oppdrag å sette ned ei gruppe som skulle se på muligheten til å bosette enslig mindreårige flyktninger. Kommunestyret fattet vedtak (sak 41/09) på at Modum oppretter et bofellesskap for fem enslig mindreårige våren 2010. 1. Fakta om bosetting av flyktninger i perioden 2006-2009 Pr. 1.11.2009 har det siden 1.1.2006 blitt bosatt 60 flyktninger i Modum 1.1 Bosetting pr. år Tabell 1.1 bosatte i perioden 2006-2009 Gj.snitt Pr. år Pr.1.11 16 60 15 År 2006 2007 2008 2009 Totalt Bosatte flyktninger 19 9 16 Tabell 1.2 Aldersfordeling for bosatte i perioden 2006 2009 År Voksne Barn under 18 2006 8 11 2007 7 2 2008 12 4 2009 pr 1.11 13 3 Totalt 40 20 1.2 Oppholdsgrunnlag Tidligere hadde de fleste flyktningene opphold på humanitært grunnlag, men i løpet av de 2 siste årene har de fleste som er bosatt asylstatus (høyeste form for beskyttelse).
Sak 71/09 1.3 Familiegjenforening Modum kommune har hatt praksis med å inkludere familiegjenforeninger i det totale bosettingstallet. Kommunen er pålagt å ta imot familiemedlemmer som får innvilget gjenforening. Kommunen får integreringstilskudd i tre år for alle som blir familiegjenforent med person med opphold på humanitært grunnlag eller asylstatus. De som kommer gjennom familiegjenforening har også rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. 1.4 Nasjonalitet Tabell 1.3 oversikt over bosatte etter nasjonaliteter i Modum kommune 2006-2009 Nasjonalitet Antall Eritrea 12 Irak 13 Palestina 16 Somalia 17 Tsjetsjenia 2 1.5 Statlige tilskudd for bosetting av flyktninger 2010 Tilskuddsbeløpet for bosetting av flyktninger er pr. 30.10.09 på 551 000 kr for voksne og 531 000 kr pr. barn fordelt over fem år. Særskilt tilskudd for enslig mindreårige: 115 850 kr pr. år inntil de er 20 år. Skoletilskudd. 9 500 kr pr elev pr år. Nedenforstående tabell viser forslag til økte integreringstilskudd for 2010. Tabell 1.4 Satser foreslått integreringstilskudd for 2010 Bosettingsår Satser for År 1 Kr.147 500(voksne) 127 500 (barn) År 2 Kr.146 400 År 3 Kr.130 400 År 4 Kr. 80 000 År 5 Kr. 70 000 2. Bosettingsarbeidet i kommunen Modum kommune har tatt imot flyktninger i mange år. Kommunen har bygget opp kompetanse i integreringsarbeidet og samarbeidet med interne og eksterne samarbeidspartnere fungerer godt. Skal kommunen lykkes med bosettingsarbeidet, er det en forutsetning at det er forutsigbart og kontinuitet i organiseringen og bemanningen når det gjelder mottaksapparatet. Dette er bakgrunn for at en har valgt å inkludere familiegjenforeninger i bosettingstallet. Flyktningarbeidet i kommunen er basert på sektoransvarsprinsippet som innebærer at samtlige resultatenheter har ansvar for flyktninger innenfor sitt fagområde på lik linje med tjenester til andre innbyggere i kommunen. Kommunen har innført mottaksklasse for flyktning- og innvandrerbarn fra 1 10 trinn. Dette for at barna skal stå bedre rustet til å møte ordinær klassesituasjon spesielt med tanke på norskkunnskaper. 2. Boliger I perioden 2006-2009 har boligbehovet vært på ca 4-8 boenheter pr. år av ulik størrelse. Behovet har vært økende da andelen enslige stiger. Tidligere var det mange familier i asylmottakene, mens det i dag stort sett er enslige flyktninger. Fremskaffing av boliger gjøres i
Sak 71/09 en kombinasjon av kommunens boliger og det private leiemarkedet. Tilgangen på leieboliger har blitt mindre og er en viktig begrensende faktor i forhold til antall flyktninger det er mulig å bosette. Samtidig ønsker flyktningene å eie egen bolig og de fleste kjøper bolig når har fått fast arbeid. Husbankens lån og kommunens startlån blir benyttet av de fleste flyktningene. 3. Kvalifiseringsarbeidet i kommunen/introduksjonsprogrammet Lov om introduksjonordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), ble vedtatt av Stortinget den 4. juli 2003. Loven ble iverksatt fra 01.09.2004 og gjelder for alle innvandrere som får opphold i Norge på humanitært grunnlag, asylstatus eller familiegjenforening. I Modum er det flyktningtjenesten (2,5 årsverk), som er ansvarlig for bosettingsarbeidet. I tillegg har tjenesten ansvaret for koordineringen av flyktningarbeidet i kommunen, samt kartlegging og oppfølging av deltakerne i introduksjonsprogrammet. Noen flyktninger har god yrkesfaglig bakgrunn som kan godkjennes, andre trenger realkompetansevurdering og tilleggsutdannelse før godkjenning. Alle kommuner som tar imot flyktninger plikter å tilrettelegge et introduksjonsprogram. Deltakelse i introduksjonsprogrammet tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, og deltakelse i utdanning og arbeidsliv. Programmet skal være heldags og helårig og som hovedregel vare inntil 2 år. Deltakerne får utbetalt en introduksjonsstønad tilsvarende 2 G pr år, hvilket pr 1.7.2009 utgjør kr. 145 762.- pr år. Stønaden er skattepliktig og utbetales gjennom kommunens lønnssystem. Voksenopplæringen har ansvaret for norskundervisningen med samfunnskunnskap og språkpraksis. Språkpraksis er en viktig del av norskopplæringen for flyktninger som ikke går i grunnskole. Tilgangen på språkpraksisplasser har vært noe varierende, men samarbeidet med helse- og sosial- og undervisningsetaten har vært bra. Det er viktig å være klar over at hele kommunen har ansvar når det gjelder å finne egnede praksisplasser. På voksenopplæringen går det nå i underkant av 60 personer som følger norskopplæringen. 22 personer er flyktninger. Lokalitetene/klasserommene er små og har liten kapasitet til å ta i mot mange nye elever. NAV arbeid er en viktig aktør i siste del av programmet og i overgang til fast arbeid. NAV er pålagt gjennom introduksjonsloven å tilby oppfølging og tiltak til flyktninger som er ferdig med grunnleggende norskopplæring. En forutsetning for at flyktninger så raskt som mulig kan komme seg i ordinært arbeid, er at NAV arbeid stiller sine ressurser til rådighet. Antall deltakere Modum kommune har hatt i introduksjonsprogram siden 1.4.2004 (oppstart) er 64 personer (22 personer deltar i program nå). Siden 1.9.2004 har 42 personer gått ut av programmet. Tabellen nedenfor viser hvilken aktivitet de har gått over i. Arbeid/utdanning NAV Trygd, Sykdom, Flyttet Svangerskap 19 7 6 10 Det finnes ingen oversikt over hvilke aktivitet flyktninger som har flyttet ut av kommunen har gått over i. 4. Vurdering Fra nasjonalt hold er det et stort behov for at kommunene tar imot flyktninger, og det synes derfor riktig at Modum kommune tar sin del av ansvaret. Klasserommene på voksenopplæringen er små og har liten kapasitet til å ta imot mange nye elever. Det er satt av
Sak 71/09 midler til utvidede lokaler i forslag til økonomiplan. Samtidig er det dokumentert at det er mange enslige flyktninger i mottakene og tilgangen på boliger kan være en viktig begrensende faktor i forhold til antall flyktninger det er mulig å bosette. Kommunestyretvedtaket om at Modum kommune bosetter sin andel av flyktninger for årene 2009-2011 tilsier at kommunen bosetter til sammen 34 flyktninger i 2010. IMDi i sitt brev av 23.09.09 forutsetter at familegjenforente kommer i tillegg. For at kommunenen faktisk skal kunne bosette konkrete flyktninger forutsettes det at det er tilgjengelige boliger.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2249 403 Tove Halvorsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/09 HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN 24.11.2009 72/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 72/09 STATUS HELTID-DELTID PROSJEKTET RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Det er vanskelig å forutsi kostnadene for den forsøksvirksomhet som omtales i saken og som planlegges igangsatt på Modumheimen. Omfang, varighet og kostnadsoverslag er ikke lagt frem. Kommunestyret ønsker i første rekke å se hva en innen for gitte rammer, kan få til av stillingsutvidelse gjennom tiltak som vikarpool og timebank. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN DEN 24.11.2009, SAKSNR. 49/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Saken tas til orientering. Det er vanskelig å forutsi kostnadene for den forsøksvirksomhet som omtales i saken og som planlegges igangsatt på Modumheimen. Omfang, varighet og kostnadsoverslag er ikke lagt frem. Kommunestyret ønsker i første rekke å se hva en innen for gitte rammer, kan få til av stillingsutvidelse gjennom tiltak som vikarpool og timebank. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 72/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Saken tas til orientering. Det er vanskelig å forutsi kostnadene for den forsøksvirksomhet som omtales i saken og som planlegges igangsatt på Modumheimen. Omfang, varighet og kostnadsoverslag er ikke lagt frem. Kommunestyret ønsker i første rekke å se hva en innen for gitte rammer, kan få til av stillingsutvidelse gjennom tiltak som vikarpool og timebank.
Sak 72/09 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Vedtak i kommunestyret av 12.12.2008 i sak 61/08 nr. 15 er det et mål at alle ansatt som ønsker heltidsstilling skal få mulighet til dette i løpet av 2009. Arbeidet med å redusere uønsket deltid har vært organisert gjennom en prosjektgruppe som har utarbeidet prosjektplan med mål, delmål og fremdriftsplan. Flere driftsledere med turnusansvar, tillitsvalgte og representant fra hovedutvalget i helse- og sosial (representanten Jan Hartz) har deltatt i prosjektgruppen. Prosjektledelsen hadde møte med ordfører 07.01.09 for å avklare vedtak fra sak 61/08. Det lyses i dag ut flere stillinger i full tid enn tidligere. Det er startet opp et mindre pilotprosjekt på Modumheimen og flere pilotprosjekter er under oppstart. Det er gjennomført kartlegginger av uønsket deltid i 2006, 2008 og 2009. Mye tyder på at omfanget av uønsket deltid økte i perioden mellom første kartlegging og kartleggingen i 2008. I 2008 var rundt 40% av de som svarte fornøyd, mens 60% ønsket endring. I 2009 kan dette være snudd for rundt 70 % av de som svarer er fornøyd, mens 30% ønsker større stilling. Det ser ut til at tendensen er i ferd med å snu, men vi må ta høyde for at det trolig var mange fornøyde som ikke svarte i 2008. Det kom inn få svar fra seksjon for funksjonshemmede i 2009. Dette er arbeidsplasser der vi tradisjonelt har mye uønsket deltid. Hvordan svarer yrkesgruppene? Sykepleierne er i all hovedsak fornøyd med sine stillingsstørrelser i 2009. Det er hjelpepleiere (ca. 50 personer) og assistenter (ca. 30 personer) som ønsker endringer. Hjemmetjenesten sone nord og sone sør har høy tilfredshet. Modumheimen og boliger for funksjonshemmede har de største utfordringer. Hva er våre fagarbeidere og assistenter innstilt på å gjøre for å få høyere stilling? Av hjelpepleierne er et mindre antall (11 personer) villige til å jobbe ekstra enkeltvakter i helger for å få større stilling. Dette er en ressurs. 6 personer er også villige til å bytte arbeidssted og 4 av disse jobber gjerne flere steder. 15 ønsker å bytte tjenestested, men ønsker ikke å ta på seg ekstra enkeltvakter på helg. 4 av disse ønsker å jobbe flere steder, men ønsker ikke ekstra enkeltvakter på helg. Svarene gjør det mulig å jobbe konkret med den enkelte ansatte i forhold til stillingsutvidelse. De fleste som ønsker større stilling vil jobbe på samme arbeidssted uten ekstra enkeltvakter på helg. Dette er prosjektets hovedutfordring. Svarene gir samlet sett et godt grunnlag for å vurdere stillinger før utlysning. Rundt 30 assistenter ønsker større stilling. Blant assistentene i små stillinger (helgestillinger) er flere villige til å jobbe ekstra enkeltvakter på helg. En del av våre assistenter jobber også i større stillinger bl.a. i boliger for funksjonshemmede og på kjøkken. Forsøksvirksomhet på Modumheimen Det er planlagt oppstartet av to nye pilotgrupper på Modumheimen der kortvakter, timebank og grunnbemanning står i fokus. Det er lite trolig Modumheimen og seksjon funksjonshemmede løser sine utfordringer kun gjennom organisatoriske tiltak (ønsketurnus, oljeturnus, timebank m.m). Arbeidet i pilotgruppene vil bl.a. kunne gi svar på hvor mye ekstra midler en trenger å tilføre en enhet for å oppnå tilstrekkelig tilfredshet hos ansatte, også når alternative turnusordninger vurderes og eventuelt tas i bruk.
Sak 72/09 Vurdering Prosjektgruppen heltid/deltid er stor og bredt sammensatt. Den har gjennomført felles internopplæring på turnus etter bestemmelser i Arbeidsmiljøloven og tariffavtalen, og den har hatt besøk av kommuner som arbeider med alternative arbeidstidsordninger. Det er grunn til å tro at en del av den positive utvikling fra 2008 til 2009 kan være en virkning av gruppens arbeid. Vi ser en sterkere vilje til å prøve ut alternative arbeidstidsordninger. Det er vanskelig å sette tall på pilotprosjekter fordi en prøver seg på nypløyd mark.
Sak 72/09 Bakgrunn for prosjektet Avviksmeldinger på kvalitet og HMS uttrykker ofte mangel på målrettede omsorgs- og opplæringsfunksjoner, eller ulik forståelse av tiltak. Det høye antall deltidsstillinger er en viktig årsak til dette. Ved å redusere omfanget av deltid vil vi styrke muligheter for dialog og informasjonsflyt. I medarbeiderundersøkelser oppnår spørsmål om systemer for lønns- og arbeidstidsordninger ofte lav skår. Ved å gi ansatte større innflytelse på sin arbeidstid kan jobbtilfredsheten styrkes. Internutlysning av ledige stillinger har til hensikt å tilby deltidsansatte utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling. Omfanget av internutlysninger har økt og gjennomsnittlig stillingsandel har økt fra å være ca. 52% i 2005 til ca 57% i 2007. Høsten 2008 meldte 154 ansatte fra om at de har uønsket deltid. Gjennomsnittet på ønsket stillingsprosent er 62%. Økt bruk av internutlysninger er viktig, men løser ikke deltidsproblemet alene. Helse- og sosialetaten ble gjennom vedtak i kommunestyret 21.12.2007 i sak 54/07 pålagt å foreta en gjennomgang av turnusordningen med hensikt å øke stillingsprosenten. Ut fra Fellesbestemmelser i HTA 1, skal de lokale parter drøfte utarbeidelsen av retningslinjer for hvordan det kan tilstrebes redusert bruk av deltidsstillinger. Hoved- og delmål Hovedmål: Prosjektets hovedmål er å redusere bruken av deltidsstillinger og gi ansatte større innflytelse på egen arbeidstid. Prosjektperioden varer 4 år fra desember 2008 til desember 2012. Delmål: Det er et mål å redusere uønsket deltid og øke den gjennomsnittlige stillingsprosent i helse- og sosialetaten til 65% ved utgangen av prosjektperioden. Ved utgangen av prosjektperioden skal ingen avdeling i en seksjon ligge under en gjennomsnittlig stillingsprosent på 60 %. Det er et mål at Modumheimen, hjemmetjenesten og seksjon funksjonshemmede i perioden 2009-2012 prøver ut minst èn alternativ arbeidstidsordning (tiltak), som både reduserer deltid og samtidig gir ansatte større innflytelse på sin arbeidstid. Uønsket deltid skal kartlegges hvert år. Hver seksjon skal legge frem status på gjennomsnittlig stillingsprosent, tiltak som er igangsatt og tiltak som er avsluttet. Det skal utarbeides retningslinjer for redusert bruk av deltidsstillinger Status i forhold til delmål. Våren 2009 Gjennomsnitt stillingsprosent i etaten 62 % Gjennomsnitt stillingsprosent Modumheimen 56 % Gjennomsnitt stillingsprosent hjemmetjeneste 69 % Gjennomsnitt stillingsprosent funksjonshemmede 53 %
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2175 231 Harald Silseth Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/09 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 25.11.2009 73/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 73/09 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSAVGIFTEN FOR ÅR 2010 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Følgende renovasjonsgebyr vedtas for år 2010 Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon 2 493 3 116 Samarbeid renovasjon 1 994 2 493 Storfamilie renovasjon 3 240 4 050 Standard renovasjon med hjemmekompostering 2 193 2 741 Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering 1 694 2 118 Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering 2 940 3 675 Hytterenovasjon standard sommer 1 869 2 337 Hytterenovasjon samarbeid sommer 1 496 1 869 Hytterenovasjon standard helårs 2 493 3 116 Hytterenovasjon samarbeid helårs 1 994 2 493 Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) 150 188 Ekstrasekk, pr stk 50 63 2. Nedbetaling av negativt selvkostfond for Modum kommune forutsettes igangsatt fra og med 2011. Det negative selvkostfondet skal være nedbetalt innen utgangen av 2015. BEHANDLING/INNSTILLING I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 73/09 BEHANDLING: Odd Georg Hansen (Frp) fremmet følgende forslag: Vi vil at det utredes hva kostnadene ved å gå ut av RfD, og heller knytte seg til et annet selskap. Forslaget falt med 12 mot 31 stemmer. Jon Hovland (H) fremmet følgende forslag: 1. Modum kommune arbeider for å gjøre RfD om til et A/S. 2. Modum kommune får en kontrollinstans til å se på de kostnadsbruken til RfD. Forslaget falt med 12 mot 31 stemmer. Rådmannens forslag ble vedtatt med 40 mot 3 stemmer. VEDTAK/INNSTILLING:
Sak 73/09 1. Følgende renovasjonsgebyr vedtas for år 2010 Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon 2 493 3 116 Samarbeid renovasjon 1 994 2 493 Storfamilie renovasjon 3 240 4 050 Standard renovasjon med hjemmekompostering 2 193 2 741 Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering 1 694 2 118 Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering 2 940 3 675 Hytterenovasjon standard sommer 1 869 2 337 Hytterenovasjon samarbeid sommer 1 496 1 869 Hytterenovasjon standard helårs 2 493 3 116 Hytterenovasjon samarbeid helårs 1 994 2 493 Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) 150 188 Ekstrasekk, pr stk 50 63 Nedbetaling av negativt selvkostfond for Modum kommune forutsettes igangsatt fra og med 2011. Det negative selvkostfondet skal være nedbetalt innen utgangen av 2015. Vedlegg: Forslag til renovasjonsgebyr for Modum kommune fra styret i RfD Saksopplysninger: Kommunestyret skal årlig fastsette renovasjonsgebyret med utgangspunkt i et forslag fra styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD). RfD gjennomfører husholdningsrenovasjonen på vegne av Modum kommune etter selvkostprinsippet. Styret i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) har vedtatt å øke gebyrene i Modum med et generelt tillegg på 10 % i år 2010. Vurdering: Modum kommune har fortsatt et betydelig underskudd på sitt selvkostfond. RfD opplyser at fondet har en negativ saldo på 3,0 mill kr. Fra og med 2011 foreslås det å begynne en nedbetaling over fem år. Nedbetaling av fondet er isolert sett beregnet til en prisøkning på 4 til 5 % på renovasjonsavgiften. Avtale om nedbetaling ønskes vedtatt av kommunestyret som en forutsetning for fastsettelsen av de framtidige renovasjonsgebyrene fra og med år 2011. I 2009 er nye fremforhandlede kontrakter rullet ut og satt i produksjon, dette påvirker renovasjonsløsningen for 2010 og derved også kostnadsnivået. Disse nye kontraktene har i seg endringer i renovasjonsordningen i hht vedtak gjort i RfD s styre og Representantskap. Deler av de nye ordningene er også behandlet og forankret i den enkelte medlemskommune. Innsamling og transport av husholdningsavfall på husstandsnivå er den enkeltkontrakt som har størst betydning for gjennomføring av renovasjonstjenesten. Ny innsamlingskontrakt begynte å løpe 1.5.09. Hovedendringene i denne kontrakten er:
Sak 73/09 Ruteplanlegging skjer uavhengig av kommunegrenser slik at transportmessige kostnadsgevinster kan hentes ut. Det er delt ut luftede kjøkkenbenkbøtter der biologisk nedbrytbare poser for matavfall benyttes, såkalte bioposer. Bioposer er forbruksvare og deles ut til alle abonnenter. Plast blir hentet hjemme på husstandsnivå i egen plastsekk, samtidig med innsamling av papir. Plastsekker deles ut til alle husstander. Returpunkter reorganiseres da plast nå hentes på husstandsnivå. Det er ikke lagt inn budsjettmessige konsekvenser av at en ny ordning for papirinnsamling iverksettes i Modum pr sommeren 2010. Fra og med sommeren 2010 vil etter avtale RfD starte opp med innsamling av papp og papir på ordinære ruter og med 4 ukers syklus. Fra og med 1.1.10 overtar RfD ansvaret for drift på Enger Gjenvinningsstasjon. Med dette forslaget til renovasjonsavgift i Modum for 2010, vil gebyret fortsatt ligge litt under gjennomsnittet for kommunene i RfD. Rådmannen mener at renovasjonstilbudet til innbyggerne stadig bedres, og støtter forslaget til gebyrøkning for 2010.
Sak 73/09 Forslag til renovasjonsgebyr for Modum Kommune, 2010. Styret i RfD har i styremøte 8-09 den 23.10.09 behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Modum Kommune. Det er fattet to vedtak knyttet direkte opp til gebyrsetting for Modum Kommune: Vedtak 1. Styret forslår at Modum Kommune vedtar å inngå en avtale med RfD om en planmessig reduksjon av kommunens underskudd på selvkostfondet. Avtalen bør forutsette at nedbetaling påbegynnes i budsjettåret 2011. Vedtak 2. Det er på dette grunnlag videre vedtatt et generelt tillegg på renovasjonsgebyret på 10 % og styret foreslår derfor at følgende satser blir vedtatt for husholdningsrenovasjon for Modum Kommune for 2010: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva Standard renovasjon 2 493 3 116 Samarbeid renovasjon 1 994 2 493 Storfamilie renovasjon 3 240 4 050 Standard renovasjon med hjemmekompostering 2 193 2 741 Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering 1 694 2 118 Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering 2 940 3 675 Hytterenovasjon standard sommer 1 869 2 337 Hytterenovasjon samarbeid sommer 1 496 1 869 Hytterenovasjon standard helårs 2 493 3 116 Hytterenovasjon samarbeid helårs 1 994 2 493 Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m 300 375 Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m (1) 150 188 Ekstrasekk, pr stk 50 63 Kr 117.079,- er i budsjettene for 2010 tilført selvkostfondet. Beløp i kr Budsjettmessig gebyrinntektsbehov 2010 14 445 000 Gebyrinntekter ved 10 % gebyrøkning 14 562 079 Oppbygging av fond 117 079 Tilgjengelig fond pr 1.1.10-3 000 000 Tilførsel til fond 117 079 Saldo fond pr 31.12.10-2 882 921 Gebyrøkningen på 10% fremkommer slik: Ordinær kostnadsøkning 8 % Merkostnader knyttet til nye tjenester 3 % Overføringer til fond -1 % Følgende nye tjenester/ordninger representerer ikke mer-kostnader i forhold til kostndsnivået på dette i 2009. Disse tjenestene er:
Sak 73/09 Innføring av ny papirordning fra sommeren 2010, der RfD foretar innsamling hver 4. uke sammen med plast. Ny bemanningsløsning på Enger gjenvinningsstasjon fra 1.1.10 der RfD overtar ansvaret for drift etter Modum Kommune. Bruk av selvkostfond. Saldo i kommunens eget renovasjonsregnskap, altså over- og underskuddsfondet, trekkes inn i gebyrberegningen slik at et overskudd kan delfinansiere en kostnadsøkning, mens et underskudd som skal reduseres vil måtte finansieres ved ekstra påslag i gebyret. Over-/underskuddsfondet benyttes dermed til å utlikne store svingninger i det generelle kostnadsnivået. Der selvkostfondet er negativt skal dette etter loven inndekkes med 20 % pr år og dermed bringes i 0 eller bedre innen 5 år. Det er beregnet at selvkostfondet i Modum vil ligge på ca 3,0 mill ved utgangen av 2009. Utvikling av saldo på selvkostfond i Modum Kommune. Styret i RfD har knesatt en veileder som følges av administrasjonen ved forvaltning av dette fondet: Overskudd bør være max 10 % av omsetning Nominelt underskudd bør være max 5 % av omsetning Ved større underskudd bør det avtales spesielt program for inndekning Netto selvkostfond for alle RfD kommunene samlet bør alltid være positivt. Hovedårsaken til det store underskuddet på Modums selvkostfond ligger i at kommunen selv, gjennom sine gebyrvedtak spesielt for årene 2003, 2004 og 2005, har vedtatt lavere gebyr enn det som har vært anbefalt og nødvendig for å finansiere kostnadene ved levering av tjenesten.
Sak 73/09 En negativ saldo på selvkostfondet kan ikke inndekkes på annen måte enn gjennom gebyrene. Rentekostnaden som følger av en negativ saldo må også dekkes gjennom renovasjonsgebyrene. Dette stiller kommunen overfor to alternativer: Alternativ 1: Påbegynne nedbetaling av selvkostfondet i 2011 etter avtale med RfD. Denne nedbetalingen alene vil representere et påslag i gebyret på ca 4-5% utover det som vil være et normalnivå. Jfr de foreslåtte gebyrene for 2010. Alternativ 2: Påbegynne nedbetalingen av selvkostfondet allerede fra og med 2010 og allerede allerede da vedta en gebyrøkning på 14,5 %. Det er i lys av denne situasjonen det foreslås at kommunestyret i Modum vedtar at det etableres en avtale med RfD om å iverksette et program for nedbetaling av underskudd på selvkostfondet. Det vil være kommunen selv som avgjør hvilket alternativ som velges, så lenge det er fastsatt et program for nedbetaling. Endringer i tjenesten. I 2009 er nye fremforhandlede kontrakter rullet ut og satt i produksjon, dette påvirker renovasjonsløsningen for 2010 og derved også kostnadsnivået. Disse nye kontraktene har i seg endringer i renovasjonsordningen i hht vedtak gjort i RfD s styre og Representantskap. Deler av de nye ordningene er også behandlet og forankret i den enkelte medlemskommune. Innsamling og transport av husholdningsavfall på husstandsnivå er den enkeltkontrakt som har størst betydning for gjennomføring av renovasjonstjenesten. Ny innsamlingskontrakt begynte å løpe 1.5.09. Hovedendringene i denne kontrakten er: Ruteplanlegging skjer uavhengig av kommunegrenser slik at transportmessige kostnadsgevinster kan hentes ut. Det er delt ut luftede kjøkkenbenkbøtter der biologisk nedbrytbare poser for matavfall benyttes, såkalte bioposer. Bioposer er forbruksvare og deles ut til alle abonnenter. Plast blir hentet hjemme på husstandsnivå i egen plastsekk, samtidig med innsamling av papir. Plastsekker deles ut til alle husstander. Returpunkter reorganiseres da plast nå hentes på husstandsnivå. Det er ikke lagt inn budsjettmessige konsekvenser av at en ny ordning for papirinnsamling iverksettes i Modum pr sommeren 2010. Fra og med sommeren 2010 vil etter avtale RfD starte opp med innsamling av papp og papir på ordinære ruter og med 4 ukers syklus. Fra og med 1.1.10 overtar RfD ansvaret for drift på Enger Gjenvinningsstasjon. Overordnede politiske miljømål. RfD er en betydelig miljøbedrift i regionen og tangerer mange miljørelaterte problemstillinger i sin daglige drift. RfD forholder seg til overordnede lover og regler mht behandling av avfallsfraksjoner samt forvaltning av tjenesten slik at det sikrer et
Sak 73/09 korrekt selvkostbilde for den enkelte abonnent. Slike overordnede regler er i konstant endring og da oftest i en stadig mer restriktiv og kostnadsdrivende retning. I 2008 utarbeidet RfDs eierkommuner en felles eierstrategi for selskapet og en ny revidert selskapsavtale. Disse er behandlet politisk i alle kommunestyrer og er lagt til grunn i RfDs konkretisering av sine handlingsplaner for 2010. Det registreres at flere miljøsaker nå er løftet ytterligere opp som viktige oppgaver for RfD å arbeide med. Den renovasjonsordning som er lagt til grunn for 2010-budsjettene hensyntar de miljøambisjoner som er nedfelt i eierstrategi og selskapets egen strategi. Andre forhold knyttet opp til gebyrberegningen. RfD er et bestillerselskap og således underlagt de kommersielle betingelser som er fremforhandlet i kontraktene med eksterne markedsaktører. Alle kontrakter inngås etter regler for offentlig anskaffelse. De fleste kontraktene går over flere år, slik at prisstigning i den enkelte kontrakt er forutberegnelig. De indexer som benyttes avviker im. fra konsumprisindexen og ligger normalt høyere enn denne. Prisutviklingen på renovasjonstjenestene vil heller ikke fullt ut korrespondere med kommunenes deflator, da prisindexene RfD benytter er bygget opp forskjellig fra deflatoren. Avfallsmengder viser fortsatt en generell økning noe som bærer i seg økte kostnader, selv om finanskrise kan forklare at vekst i tonnasje fra gjenvinningsstasjonene har falt noe i 2009. Avfallstyper som har positiv verdi, slik som eksempelvis metall, plast og papir, prises etter internasjonale markedspriser. Dette er ikke fullt ut forutsigbart, men vi budsjetterer for 2010 med at det er et fall i prisene. Dette slår spesielt ut for metall.. I det siste halvåret av 2009 er det i tillegg til innsamlingskontrakt satt i produksjon kontrakter for kjøp av fysisk innsamlingsutstyr, GPS-systemer, lagertjenester, innsamling av avfall fra returpunkter og tilsyn returpunkter. Disse nye kontraktene slår fullt inn i 2010. Det arbeides fortsatt med kvalitetssikring av abonnentregistre. Dette gir et riktigere faktureringsgrunnlag samt at vår forvaltning blir mer presis og kundevennlig. Der det påvises avvik er dette ofte i form av at abonnent er underfakturert. Disse forhold korrigeres opp kontinuerlig. Det er fortsatt et generelt trekk ved virksomheten at abonnenter har økte forventninger til tjenestetilbudet. Den tjenesten som øker mest i omfang er gjenvinningsstasjonene. RfD drifter 7 stasjoner og opplever etterspørsel etter utvidede åpningstider. RfD vil legge tilrette for at åpningstider er i samsvar med besøksmønsteret. Gebyr- og fondsutvikling i RfD-kommunene, 2003 til 2010
Sak 73/09 Kommunevise priser på en standardløsning, inkl mva. Kommunevise saldoer på selvkostfondene.
Utvikling av netto samlet nivå på selvkostfondene i RfD kommunene. Sak 73/09
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2188 M00 &00 Endre Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/09 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 25.11.2009 74/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 74/09 REVIDERING AV FORSKRIFT FOR VANN- OG AVLØPSGEBYRER I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Endringer i Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Endringene trer i kraft fra 1.1.2010. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 25.11.2009, SAKSNR. 70/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Endringer i Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Endringene trer i kraft fra 1.1.2010. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 74/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Endringer i Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Endringene trer i kraft fra 1.1.2010. Vedlegg: Utrykte vedlegg: 1. Ny forskrift 2. Sammenligning av dagens forskrift med forslag til ny forskrift 3. Kommentarer til høringsuttalelser Høringsuttalelser
Sak 74/09 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i 2007 ny lokal forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Modum kommune. Denne var i stor grad lik den som de andre 9 kommunene som deltar i prosjektsamarbeidet Godt Vann Drammensregionen (GVD) hadde. Administrasjonen i kommunene har evaluert forskriften på bakgrunn av erfaringene med praktiseringen. Arbeidet er gjort av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra hver av de 9 kommunene. Utkast til endringer har vært utlagt på kommunens hjemmesider og er også sendt offentlige myndigheter og private instanser til høring, med høringsfrist 10.10. Det er innkommet tre høringsuttalelser, som er vedlagt. Vurdering: Modums forskrift avviker på noen punkter fra de øvrige kommunene i GVD- samarbeidet. Dette gjelder: 1-3 Klage og omgjøring. Her har vi et tillegg om at abonnent som har hatt en økning i vannforbruket som overstiger 50 % av foregående års forbruk kan få satt ned forbruket etter søknad til teknisk sjef. Rådmannen foreslår ikke å fjerne punktet, men ønsker en mer presis formulering om at merforbruket må skyldes lekkasje i røropplegg eller sanitær utstyr i eget hus og som ikke har vært oppdaget før vannmåleren skal leses av. 3-11 Private vannverk og institusjoner Modum kommunale vannverk er reservevannforsyning for private vannverk og institusjoner og bestemmelsen må stå i vår gebyrforkrift. Kapitel 5 Tømming av private septiktanker, slamavskillere og tette tanker Kapitlet må være med til ny forskrift blir vedtatt i forbindelse med opprettelsen av felles kontor for spredt avløp i GVD- samarbeidet. Kapitlet vil opphøre fra samme dato som ny forskrift trer i kraft. Øvrige endringer som foreslås er felles for alle kommunene i samarbeidet. Endringene er som følger: Kapittel 2. Tilknytningsgebyr. 2-1. Gebyrplikt. Tilføyes som nytt pkt. b): a) Tillegg (tilbygg eller påbygg) som medfører økt antall enheter (for bolig: boenheter, for annet bygg: selvstendig eiendom, jfr. 1-1 pkt. d.). For boenhet må tillegget inneholde inngang til og kjøkken for den nye enheten. For annen eiendom må tillegget utgjøre minst 50 % av brutto areal for den nye enheten. b) Nåværende pkt. b) d) blir pkt. c) e). 2-2. Utforming. 3. ledd utformes slik: Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. Ved tilbygg eller påbygg betales gebyr for økt antall enheter. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon.
Sak 74/09 2-3. Gebyrsats for ikke godkjent tilknytning. Overskriften skal være: 2-3. Gebyrsats for ikke godkjent tilknytning. Nytt 1. ledd: Gebyrsats skal være gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. Nåværende 1. ledd blir 2. ledd. 2-4. Ansvar og betalingsfrist. Første ledd skal lyde: Eieren av eiendommen har ansvaret for betaling av gebyret. Kapittel 3. Årsgebyr. 3-1. Gebyrplikt. Overskriften skal lyde: 3-1. Gebyrplikt og ikrafttreden. Nytt 2. ledd: Gebyrplikt inntrer: a) For enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning. b) For øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert, jfr. 4-1, tredje ledd. 3-4. Utforming av gebyrene. Annet ledd, siste setning, skal lyde slik: Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom, fritidseiendom og annen eiendom. 3-5. Ansvar for opplysninger om abonnement. Siste ledd flyttes til ny 3-9. 3-9. Tilleggsgebyr ved unnlatt oppfølging. Oppheves. Som ny 3-9 vedtas: 3-9. Retting av feil gebyrberegning. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. (Flyttet hit fra 3-5, siste ledd.) 3-10. Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår. Nytt 3. ledd skal lyde: Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking m.v. gir ikke gebyrreduksjon. Nåværende 3. og 4. ledd blir nytt 4. og 5. ledd. Kapittel 4. Vannmåler. 4-1. Installasjon. Tredje ledd skal lyde: Ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver eiendom. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i 3-3, 2. ledd. Siste ledd skal lyde:
Sak 74/09 Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter 3-7 og tilleggsgebyr inntil måler er installert, se 3-9, siste ledd. For annen eiendom beregnes gebyr og tilleggsgebyr etter skjønn. Når det gjelder høringsuttalelser vises til vedlegg 3. Rådmannen foreslår at endringer vedtas og tas inn i Modum kommunes forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Saken legges fram for politisk behandling i Teknisk hovedutvalg og endelig avgjørelse i kommunestyret.
Sak 74/09 Vedlegg 1 Lokal forskrift for vann og avløpsgebyrer i Modum kommune Gitt med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning av 1.6.2004 nr. 931 11-1, 2.ledd, jfr. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.5.74 nr. 17 2 1. Generelle bestemmelser 1-1 Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann eller avløp. b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vann- eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. c) Abonnent: Eier av privat sanitæranlegg som er tilknyttet kommunens vann forsyningseller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. Fester av eiendom kan stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer. d) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. e) Avløpsvann: Spillvann og overvann. f) Spillvann: Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom. (bolig, industri, annen næring m.v.) g) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering m.v. h) Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel. 1-2 Gebyrtyper Gebyrtypene er: a) Tilknytningsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. c) Eget gebyr for bestemte tjenester, f.eks. stenging og gjenåpning av vannforsyning, avlesingskontroll, eller testing av vannmåler. Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ. 1-3 Klage og omgjøring Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betalingen. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Har abonnenten hatt en økning i vannforbruket som overstiger 50% av foregående år p.g.a. lekkasje i røropplegg/sanitærutstyr i eget hus og som ikke har vært oppdaget før vannmåleravlesning, kan abonnenten etter søknad til teknisk sjef, få satt ned vannforbruket til gjennomsnittet av de tre siste årenes registrerte forbruk. Lekkasjen må utbedres umiddelbart og krav må fremsettes senest innen 4 uker etter vannmåleravlesning. 1-4 Fritidsbebyggelse For fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende regler som for bolig.
Sak 74/09 2. Tilknytningsgebyr 2-1 Gebyrplikt Tilknytningsgebyr skal betales for: a) nybygg b) tillegg (tilbygg eller påbygg) som medfører økt antall enheter (for bolig: boenheter, for annet bygg: selvstendig eiendom, jfr. 1-1 pkt d.). For boenhet må tillegget inneholde inngang til og kjøkken for den nye enheten. For annen eiendom må tillegget utgjøre minst 50 % av brutto areal for den nye enheten. c) eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet d) eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent e) annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg m.v. Tilknytningsgebyr betales ikke: a) for bygg med midlertidig tilknytning, f.eks. brakkerigg Kommunen kan fastsette varighet for tilknytningen b) for særskilt tilknytning av sprinkleranlegg 2-2 Utforming av gebyret For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. boenhet. For andre bygg (f.eks. næringsbygg) skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, f.eks. gjennom seksjonering. For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1. ledd. Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. Det gis ikke fradrag i tilknytningsgebyr selv om eiendommen har bidratt til finansiering av infrastruktur gjennom utbyggingsavtale e.l. 2-3 Gebyrsats Gebyrsats skal være gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet framsettes. 2-4 Ansvar og betalingsfrist Eieren av eiendommen har ansvaret for betaling av gebyret. Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas. 3. Årsgebyr 3-1 Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt Gebyrplikten inntrer: a) for enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning b) for øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert, jfr. 4-1, tredje ledd. 3-2 Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling
Sak 74/09 Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent. 3-3 Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter Lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. 3-4 Utforming av gebyrene Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: En fast del (fastledd) En mengdeavhengig del For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastledd selv om flere eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom, fritidseiendom og annen eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3. Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann. 3-5 Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. 3-6 Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugget ved hovedledningen. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til kommunalt nett, eller på særskilt avtale. For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat.
Sak 74/09 3-7 Betaling etter stipulert forbruk Disse eiendommene skal betale gebyr etter stipulert forbruk, dersom abonnenten ikke krever å få betale etter målt forbruk: a) Bolig godkjent før 1. januar 1977 og som ikke har installert vannmåler Stipulert forbruk beregnes slik: Arealgruppe Bruksareal Volum 1 0-60 m 2 250 m 3 2 61-160 m 2 330 m 3 3 161-240 m 2 600 m 3 Har eiendommen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3, skal den betale gebyr etter målt forbruk. 3-8 Betaling etter målt forbruk Gebyr etter målt forbruk skal betales ved: a) Nybygg b) Eksisterende bygg som ikke går inn under 3-7 c) Annet anlegg med permanent tilknytning i henhold til 2-1 pkt. e) d) Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, selv om tilknytningen er midlertidig Abonnent har rett til å få montert vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter 3-7 å installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. 3-9 Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.. 3-10 Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår Abonnent har rett til redusert gebyr i følgende tilfeller: a) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer b) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalenderår, og hvert avbrudd varer lenger enn 8 timer c) Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking m.v. gir ikke gebyrreduksjon. Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet vedtak av eget tiltak om gebyrreduksjon. 3-11 Private vannverk og institusjoner
Sak 74/09 Private vannverk og institusjoner som benytter kommunens vannverk som reservevannkilde betaler en årlig avgift samt for målt forbruk etter satser som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. 4. Vannmåler 4-1 Installasjon Kommunen bestemmer: hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha type, størrelse og plassering når måler skal installeres, jfr. 3. ledd Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i 3-3, 2. ledd. Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter 3-7 inntil måler er installert. For annen eiendom beregnes gebyr etter skjønn. 4-2 Eierforhold Vannmåler er kommunens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten. 4-3 Kostnader Vannmåler som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for beregning av årsgebyr, bekostes av kommunen. Vannmålere ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vannmåler bekostes av abonnenten. 4-4 Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. Fra og med 2. gangs purring vil det påløpe purregebyr for hver purring. 4-5 Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan kreve erstatning for tap eller skade. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. 4-6 Nøyaktighetskontroll Kommunen skal veilede abonnentene om egnet metode for egentesting av måler. Både kommunen og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. Kommunen avgjør om kontrollen skal foretas av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. Kommunen dekker kostnadene ved kontrollen. Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter 4-7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene.
Sak 74/09 4-7 Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for feilmålingen. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. 4-8 Utskifting og flytting Utskifting av måler bekostes av kommunen, men av abonnenten dersom behovet for utskifting skyldes forhold abonnenten har ansvar for. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. 5. Tømming av private septiktanker, slamavskillere og tette tanker. 5-1 Tilgjengelighet Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 5-2 Varsel om tømming Varsel om når tømming skal finne sted vil bli gitt skriftlig til abonnentene. Slamavskillere inntil 4 m3 tømmes minimum annet hvert år. Tett avløpstank inntil 6m3 tømmes minimum en gang hvert år. Gråtvannstank inntil 3m3 tømmes minimum hvert tredje år. Gebyr for tømming betales som årsavgift. Denne fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. Tømminger utover ordinær syklus betales av abonnentene etter gebyr som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. 5-3 Slam fra næringsvirksomhet For slam fra næringsvirksomhet som leveres til Bårud renseanlegg skal septikkrenovatøren betale en avgift pr. m3 som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. 5-4 Når en boenhet blir stående tom i 12 mnd. eller mer, kan det etter skriftlig søknad gis fritak for årsgebyr vedr. septikrenovasjon. 6. Ikrafttreden m.v. 6-1 Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves Forskrifter for vann- og kloakkavgifter i Modum kommune vedtatt 20. desember 2002, med senere endringer. Endringer vedtatt av kommunestyret 18.12. 2009 trer i kraft 01.01.2010. Vedlegg 3
Sak 74/09 Kommentarer til høringsuttalelser. Det er innkommet tre uttalelser, fra henholdsvis Sivilforsvaret, Nedre Buskerud Boligbyggelag (NBBO) og Huseiernes Landsforbund (HL). Sivilforsvaret har ingen merknader til utkastene. Uttalelsene fra NBBO og HL gjelder bestemmelser som ikke er foreslått endret i forhold til gjeldende forskrift. De er dermed heller ikke utredet. Rådmannen har kommentert uttalelsene, men generelt er det vanskelig å innarbeide endringer på grunnlag av merknadene nå. NBBO har kommentert to forhold: 3-4. Utforming av gebyrene. Merknad: Det foreslås å innføre en differensiering av fastledd basert på boligtype. Begrunnelsen er at det er enklere og rimeligere å vedlikeholde infrastruktur i blokk/rekkehusbebyggelse enn i eneboligområder. Kommentar: Erfaringene med vedlikehold viser ikke noen generell sammenheng mellom boligtype og vedlikeholdskostnader. I enkelte tilfelle kan utgiftene være lavere, i andre tilfelle ikke. En differensiering vil derfor i neste omgang kunne utløse krav om differensiering mellom blokk/rekkehusområder etter hvor sentralt de ligger. En vil neppe noen gang få et system som alle føler 100 % rettferdig, samtidig som nåværende ordning er enkel å forstå og administrere. Etter rådmannens mening er det ikke grunnlag for å ta opp dette spørsmålet til vurdering på nytt. 3-7. Betaling etter stipulert forbruk. Merknad: NBBO har tatt utgangspunkt i tabellen i forskriften om arealstørrelser, der arealgruppe 1 er spesifisert som bolig med leieareal 65 m2 og lavere, 110 m3 forbruk. Det er foreslått å øke denne til 70 m2, fortrinnsvis med tanke på at et stort antall eldre med lite vannforbruk bor i boliger mindre enn 70 m2. Kommentar: Denne tabellen varierer fra kommune til kommune, og på dette punktet har prosjektet ikke foreslått å samordne reglene, fordi betaling etter stipulert forbruk fases ut gradvis ettersom flere og flere installerer vannmåler. (Inn her: Hvilke trinn som gjelder i den enkelte kommune). Rådmannen foreslår ikke å endre dette. Huseiernes Landsforbund har kommentert flere forhold: Generelt: Fastledd på hver boenhet. Merknad: HL ønsker at det skal være fastledd bare på den enkelte tinglyste enhet, ikke på hver enkelt boenhet innenfor denne. Boenhet er i 1-1 pkt. h) definert som bolig med ett eller flere rom, separat inngang og egen kjøkkendel. Kommentar: Boenhet ble lagt til grunn da forskriften ble vedtatt i 2005. Den innebærer at f.eks. en bolig med hybelleilighet for utleie betaler to fastledd, noe merknaden fra HL vil redusere til ett. Det er ikke krav om vannmåler til hver enkelt boenhet, bortsett fra ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler i flere enheter. Fordelingen mellom fastledd og forbruksledd er et politisk spørsmål. Det en taper på antall fastledd, må eventuelt tas igjen på høyere m3-pris. Rådmannen ser ikke vektige grunner for å ta initiativ til å endre nåværende regler og ser derfor heller ikke grunnlag for å utrede spørsmålet på nytt.
Sak 74/09 2-1. Gebyrplikt (tilknytningsgebyr). Merknad: HL foreslår tilknytningsgebyr for større tilbygg, f.eks. 50 60 m2. Kommentar: Forslaget er en konsekvens av at HL foreslår å sløyfe boenhet som grunnlag for gebyrberegning. Fastholdes boenhet, er forslaget ikke aktuelt. 2-2. Utforming av gebyret (tilknytningsgebyr). Merknad: HL foreslår tilknytningsgebyr basert på areal. Kommentar: Dette ble vurdert inngående da forskriften ble lagd i 2005, og det var enighet om å gå bort fra systemet med arealberegning, som skapte stadige tolkingsproblemer og tvister både i forhold til bolig- og særlig næringsbygg. Nåværende ordning er enkel å praktisere, og det har vært få eller ingen klager på den. 3-4. Utforming av gebyrene (Årsgebyr). Merknad: Det foreslås å gå over fra boenhet til eiendom som enhet for beregning av gebyr. Kommentar: Rådmannen viser om dette til avsnittet Generelt foran. 3-7. Betaling etter stipulert forbruk. (Årsgebyr). Merknad: HL foreslår å erstatte begrepet leieareal med beregning etter NS 3940. Videre synes stipulert vannforbruk i tabellen å være satt for høyt. Kommentar: Rådmannen viser til kommentarene foran til uttalelsen fra NBBO. Som nevnt, vil antall abonnenter med stipulert forbruk sannsynligvis gå ned etter hvert som flere installerer vannmåler. Etter rådmannens mening er det ikke behov for å ta denne bestemmelsen opp til ny vurdering. Praktiseringen av begrepet leieareal volder i dag ikke spesielle problemer. 4-1. Installasjon (vannmåler). Merknad: HL foreslår å oppheve kravet om å montere vannmåler i nye enheter ved oppdeling eller seksjonering. Kommentar: Eierseksjoner er i 1-1 definert som selvstendig eiendom. Krav om vannmåler i hver slik seksjon har dessuten vist seg å dekke et viktig praktisk behov. Erfaring har vist at det lett oppstår problemer med fordeling av regningen der flere selvstendige enheter samarbeider om felles vannmåler. For annen oppdeling er ikke dette like aktuelt, og også sett fra kommunens side er det heller ikke ønskelig å installere flere vannmålere enn nødvendig. Rådmannen foreslår derfor å omformulere tredje ledd, første setning, slik: Ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler i nye eiendommer, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler. og bytte ut ordet enhet i annen setning med eiendom. I definisjonen av eiendom i 1-1 pkt. d) er det presisert at seksjoner i henhold til eierseksjonsloven regnes som selvstendig eiendom.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2157 M06 Endre Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/09 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR 25.11.2009 75/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 75/09 AVTALE OM TILKNYTNING OG LEVERING AV VANN- OG AVLØPSTJENESTER FOR MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Avtalevilkår for tilknytning til Modum kommunes vannforsynings- og avløpsanlegg, og for levering av vannforsynings- og avløpstjenester vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Avtalevilkårene trer i kraft fra 1.1.2010. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 25.11.2009, SAKSNR. 65/09 BEHANDLING: Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Avtalevilkår for tilknytning til Modum kommunes vannforsynings- og avløpsanlegg, og for levering av vannforsynings- og avløpstjenester vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Avtalevilkårene trer i kraft fra 1.1.2010. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 75/09 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Avtalevilkår for tilknytning til Modum kommunes vannforsynings- og avløpsanlegg, og for levering av vannforsynings- og avløpstjenester vedtas i samsvar med ordlyden i vedlegg 1. Avtalevilkårene trer i kraft fra 1.1.2010. Vedlegg: Utrykte vedlegg 1. Avtalevilkår Høringsuttalelse fra Norsk Rørsenter, Huseierenes Landsforbund og Sivilforsvaret Saksopplysninger:
Sak 75/09 Modum kommune har ikke vilkår for avtale om tilknytning og levering av vann- og avløpstjenester slik de fleste kommunene i GVD samarbeidet har. Slike vilkår regulerer rettigheter og plikter for henholdsvis kommunen som eier av hovedanlegg for vann og avløp og for eier av sanitæranlegg i forbindelse med bruk, drift og vedlikehold av kommunale og private vann og avløpsanlegg. Med bakgrunn i felles hovedplan for vannforsyning i Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken ble det etablert nye standard avtalevilkår for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg og levering av vann- og avløpstjenester i 2005, med virkning fra 1.1.2006. Det var samtidig klart at disse nye bestemmelsene ville måtte være gjenstand for evaluering etter en innføringsperiode. En arbeidsgruppe i Godt vann Drammensregionen, med representanter for samtlige 9 kommuner og Glitrevannverket har evaluert avtalevilkårene og har fremlagt endringsforslag til offentlig høring. Bakgrunnen for evalueringen er i tillegg til å oppsummere erfaringene med vilkårene, dels at Kommunenes Sentralforbund i 2008 reviderte sitt Normalreglement for sanitæranlegg som var en av hovedkildene for våre vilkår. De nye vilkårene heter Standard abonnementsvilkår for vann og avløp og er i to hefter: Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser. Det var behov for å gjennomgå om disse inneholder punkter av verdi også for våre vilkår, og å unngå utilsiktete forskjeller. I tillegg har nye rettsavgjørelser i Stavanger og Fredrikstad vært vurdert for å sikre at avtalevilkårene er i samsvar med dagens rettspraksis. Utkastet til endringer har vært sendt på høring til offentlige myndigheter og private instanser, med høringsfrist 1. oktober 2009, og bestemmelsene har i høringsperioden vært utlagt på kommunens hjemmeside. Det er innkommet 3 høringsuttalelser. Vurdering: Gjennomgangen har vist at avtalevilkårene fra 2006 har virket etter hensikten. En finner ikke grunn til å sløyfe vilkårene som er utarbeidet av Godt Vann Drammensregionen og basere seg på Kommunenes Sentralforbunds nye vilkår helt ut. Våre vilkår er vesentlig mer utførlige og dekker en rekke spørsmål som det har vært viktig for kommunene å få avklart. Hver kommune må uttrykkelig vedta endringene i vilkårene for at de skal trå i kraft. Modum kommune må vedta avtale vilkårene i sin helhet siden de ikke har slike vilkår i dag. Høring og kunngjøring. Endringene er sendt på høring i henhold til avtalevilkårene pkt. 1.7. Det er mottatt uttalelse fra Norsk Rørsenter, Huseiernes Landsforbund og fra Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har ingen merknader til vilkårene. Norsk Rørsenter (NR) påpeker at utkastet til pkt 4.8.2 ikke er à jour med endringene i sertifiseringssystemet. Huseiernes Landsforbund (HL) har følgende merknader: 1. Generelt: Kommunen anmodes om å gjennomgå vilkårene på nytt med sikte på å gjøre dem mer forbrukervennlige. 2. HL nevner punkt 1.8, siste ledd, Tekniske krav til drift og vedlikehold gjelder fullt ut i forhold til alle abonnenter som eksempel på at det ikke presiseres hva abonnenten kan kreve dersom krav ikke overholdes. 3. HL mener at regel i pkt 1.5 åpner for å kunne belaste boligeiere med uoversiktlige og uakseptable krav. Det er ikke nevnt konkret, men rådmannen oppfatter forbundet slik at de mener kommunen kan kreve at dersom en utbygger av boligfelt
Sak 75/09 går konkurs og bare en del av boligene er solgt, kan kommunen kreve at boligkjøperne dekker utgiftene til å ferdigstille for eksempel hovedanlegg kommunen skal overta uten vederlag. 4. HL mener intervallet for leveringstrykk i pkt 5.2.2 er for vidt. De mener 2 bar er for lavt og at 12 bar er for høyt. Administrasjonens bemerkninger Rådmannen foreslår å ta uttalelsen fra Norsk Rørsenter til følge, slik det fremgår av punkt 4.8.2 i vedlegg 1. Rådmannen har følgende kommentarer til merknadene fra Huseiernes Landforbund (HL): 1. Slike vilkår har lett for å bli preget av myndighet for kommunen og plikter for abonnentene. Som nevnt har flere av kommunene hatt avtalevilkårene fra 2006, noe som var en vesentlig forbedring i forhold til tidligere regelverk. De var også den gang sendt ut på høring, og ble gjennomgått bl.a. med Forbrukerrådet. Kommunen la også da vekt på å utforme vilkårene mer balansert. Utgangspunktet er at kommunen har plikt til å legge til rette for nye tilkoblinger og å sørge for at abonnentene til enhver tid har god kvalitet på tjenestetilbudet. I den situasjonen har kommunen vektlagt både å sikre rettigheter for abonnenten og at kommunen praktiserer sin myndighet mest mulig hensynsfullt, først og fremst gjennom informasjon. Brukerundersøkelser som er gjennomført for VA i denne tiden viser da også at kundene er godt fornøyd. 2. Tekniske krav i pkt 1.8 er krav til stikkledninger. Ved utarbeidelsen i 2005 la kommunen vesentlig vekt på å innarbeide hensyn til den enkelte abonnent. Som eksempel nevnes: a. Pkt. 1.11: Abonnementsavtale en privatrettslig avtale, ikke et enkeltvedtak. Formelt sett har derfor abonnenten ikke klagerett over pålegg i medhold av vilkårene. Kommunen har imidlertid i dette punktet innført slik klagerett. b. Pkt. 5.1.1: Det stilles krav til kommunen om planmessig å utvikle og vedlikeholde sine anlegg for å sikre god kvalitet på tjenestetilbudet. Dessuten skal kommunen informere om forhold som krever spesielle tiltak på privat sanitæranlegg. 3. Pkt. 1.5 er ikke foreslått endret. Dette tar sikte på eksisterende private fellesledninger for vann og avløp der det oppstår problemer som krever rask handling, men hvor abonnentene vegrer seg for å ta ansvar på grunn av uenighet eller samarbeidsproblemer. Kommunen vil i slike tilfeller selvsagt kontakte samtlige kjente bruksberettigete, slik at de blir orientert, men også velge ut en av dem som representant dersom de ikke selv tar ansvar og utpeker en eller flere representanter. 4. Kommunen forplikter seg til å levere et minste trykk på 2 bar på tilknytningspunktet for private stikkledninger. Dette kan bli for lavt dersom stikkledningen er lang og tappestedene ligger vesentlig høyere enn den kommunale ledningen. Det kan da være behov for å regulere trykket fram til tappestedet. Den hyppigste årsaken til trykkfall er imidlertid at abonnentens egen stikkledning er gjengrodd. Kommunen ser imidlertid innspillet fra HL som en påminnelse om å være varsom med å redusere trykket i utsatte områder, for eksempel som tiltak for å redusere lekkasjetap. Bakgrunnen for en øvre grense på 12 bar er at enkelte av kommunene har så høyt leveringstrykk, og at det er ønskelig å ha mest mulig like regler i kommunene. Dette er ikke ment som en oppfordring til å øke trykket til dette nivået og det vil ikke være noen gevinst for kommunen å gjøre dette, på grunn av økt risiko for å sprenge ledninger og skape nye lekkasjer.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Merknadene fra Huseiernes Landsforbund foreslås således ikke tatt til følge. Saken legges frem til polisk behandling i Teknisk hovedutvalg og endelig avgjørelse i kommunestyret.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Vedlegg 1 Vilkår for avtale om tilknytning og levering av vann- og avløpstjenester for Modum kommune Avtalevilkår for tilknytning til Modum kommunes vannforsynings- og avløpsanlegg, og for levering av vannforsynings- og avløpstjenester Utarbeidet med grunnlag i kommunens stilling som eier av anlegg for vannforsyning og avløp. Vedtatt i Modum kommunestyre 18.12.2009 1. Generelle vilkår 1.1. Hvem vilkårene gjelder for Disse vilkårene gjelder for alle abonnenter på kommunale vannforsynings- og avløpstjenester, jfr. pkt. 1.4 c) 1.2 Innhold Vilkårene regulerer rettigheter og plikter for henholdsvis kommunen som eier av hovedanlegg for vann og avløp og for eier av sanitæranlegg i forbindelse med bruk, drift og vedlikehold av kommunale og private vann- og avløpsanlegg. Vilkårene gjelder ikke anlegg for vannbåren oppvarming. Vilkårene regulerer ikke brannvesenets bruk av kommunens eller abonnentens vannforsyningsanlegg til brannslokking. Kommunens myndighet over vannforsyningsanlegg som brannmyndighet er regulert i lovgivningen om brann- og eksplosjonsvern. Vilkårene gjelder likevel uttak av vann til sprinkleranlegg. 1.3. Formål Formålet med vilkårene er å regulere rettigheter og plikter for kommunen og for abonnent i det gjensidige avhengighetsforholdet mellom dem som følger av at kommunalt og privat eide vannog avløpsanlegg er koplet sammen i ett system. 1.4. Definisjoner a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann eller avløp. b) Kommunalt vann- eller avløpsanlegg: Hovedanlegg for vann eller avløp som kommunen har ansvar for, direkte eller gjennom annet offentligrettslig organ, f.eks. interkommunalt selskap. Som kommunalt anlegg regnes anlegg som kommunen selv har anlagt som kommunalt hovedanlegg, overtatt ansvar for i medhold av lov eller uttrykkelig påtatt seg ansvar for, fortrinnsvis ved skriftlig erklæring. Øvrige anlegg regnes som abonnenteide. c) Abonnent: Eier av eiendom med sanitæranlegg som er tilknyttet kommunalt vannforsyningseller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. d) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vannforsynings- eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. e) Godkjent foretak: Foretak med ansvarsrett etter plan- og bygningsloven for arbeid innenfor relevant fagområde. f) Avløpsvann: Spillvann og overvann.
Sak 75/09 g) Spillvann: Avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom e.l. og fra næringsvirksomhet. Avløpsvann fra svømmebasseng, akvarium o.l. regnes som spillvann h) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering m.v. i) Fellessystem: Felles avløpsanlegg for spillvann og overvann. j) Separatsystem: Avløpsanlegg med separate anlegg for spillvann og overvann. k) Stikkledning: Ledningsnett mellom kommunal ledning og bygning. l) Objektivt ansvar: Juridisk ansvar uten hensyn til om skadevolder har utvist skyld (forsett eller uaktsomhet). m)skyldansvar: Juridisk ansvar der grunnlaget for ansvar er at skadevolder har utvist skyld. 1.5. Abonnentens ansvar ved felles privat anlegg Abonnenter som har felles privat anlegg, er solidarisk ansvarlige i forhold til kommunen for abonnentens plikter etter vilkårene, uansett om den enkelte abonnent er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet. 1.6. Abonnentens ansvar for andre brukere I forhold til kommunen er abonnenten ansvarlig også for andre som bruker abonnentens anlegg, som husstand, leietagere m.v. 1.7. Grunnlag Disse vilkårene er fastsatt av kommunen med grunnlag i kommunens rolle som eier av vannverk og avløpsverk med ledningsnett og tekniske anlegg, som dammer, pumpestasjoner, kummer, renseanlegg m.v. Vilkårene er standardvilkår som inngår i avtalen mellom abonnenten og kommunen som vareog tjenesteleverandør, selv om de ikke er individuelt forhandlet. Regler av betydning for tolking av vilkårene er gitt i Lov av 31.5.1918 nr. 4 om avslutning av avtaler m.v. 37, Lov av 16.6.1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår 9 a og Lov av 21.6.2002 nr. 34 om forbrukerkjøp. 1.8. Tekniske regler I tillegg til disse vilkårene håndhever kommunen med grunnlag i sin rolle som eier av hovedanlegg også tekniske krav til sanitæranlegg hos abonnent. Disse framgår av Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Tekniske bestemmelser, kalt Tekniske regler. Endring av disse gjelder for alle arbeid og tiltak på sanitæranlegg som påbegynnes etter at endringen trer i kraft. Endringen gjelder også for arbeid og tiltak som er påbegynt, dersom endringen ikke vil virke forstyrrende på den delen som er utført. Kommunen bør informere om endringen til abonnenter med tiltak som er godkjent eller meldt, men ikke avsluttet. Tekniske krav til drift og vedlikehold gjelder fullt ut i forhold til alle abonnenter. 1.9. Endring av vilkårene Kommunen kan endre vilkårene med virkning for abonnentene for fremtiden, dersom a) endringen ligger innenfor formålet med vilkårene, jfr. pkt. 1.3.
Sak 75/09 b) forslag til endring har vært kunngjort offentlig og forelagt til uttalelse for offentlige og private institusjoner og organisasjoner som representerer abonnentenes interesser. 1.10. Forholdet til lovgivning om sanitæranlegg Disse vilkårene gjelder i tillegg til kravene til sanitæranlegg i lov og forskrift. Spesielt viktige lover er: Plan- og bygningsloven av 14.6.85 nr. 77, med forskrift om tekniske krav til sanitæranlegg Forurensingsloven av 13.3.81 nr. 6, med forskrifter om utslipp av avløpsvann, farlige væsker m.v. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.11.82 nr. 66, med forskrift om miljørettet helsevern Matloven av 19.12.03 nr. 124, med forskrift om bl.a. vannforsyning og drikkevann Betaling for kommunens vann- og avløpstjenester reguleres av Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.5.1974 nr. 17, med forskrift. 1.11. Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven Forvaltningsloven kapittel 1 3 og offentlighetsloven gjelder for behandling av saker etter vilkårene og Tekniske regler. Forvaltningsloven kapittel 4 6 gjelder for behandling av saker etter pkt. 4 og vedtak etter pkt. 5.3.1. 5.3.8. og pkt. 6. Kommunens vedtak i slike saker kan påklages til kommunens klagenemnd, jfr. forvaltningsloven 28, 2. ledd. 1.12. Påslipp av avløpsvann 1.12.1. Forholdet til regler om påslipp Saker om påslipp som går inn under Forurensningsforskriften kapittel 15 A, behandles og avgjøres etter reglene i forskriften. 1.12.2. Forholdet til eksisterende påslipp Påslipp som er godkjent, men ikke satt i verk når endringen trer i kraft, skal følge de nye reglene. Eksisterende tillatelse til påslipp kan kommunen omgjøre eller endre etter reglene i pkt. 4.11. For eksisterende påslipp uten tillatelse som ville vært søknadspliktig etter pkt. 4.2.1., kan kommunen stille krav til forbehandling. Er påslippet i strid med pkt. 5.3.3, kan kommunen kreve det innstilt. 1.13. Ikrafttreden Disse vilkårene trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves tidligere vilkår gjeldene for Modum kommune.
Sak 75/09 2. Grensesnitt mellom abonnentens og kommunens anlegg 2.1. Grensesnitt mellom offentlig og privat sanitæranlegg Grensen mellom kommunens og abonnentens anlegg er i tilknytningspunktet mellom ledningene. Grensen er avhengig av om den delen der tilknytning skjer, utgjør en del av hovedledningen eller ikke. Grensen er vist på etterfølgende figur: Kummer med stengeventiler m.v. som med kommunens tillatelse anbringes på offentlig anlegg som del av privat tilknytning, overtas og vedlikeholdes av kommunen. Dette gjelder ikke stikkledning og anboringsklammer, unntatt anboringsklammer, rørstuss e.l. som er plugget i samsvar med tillatelse, jfr. pkt. 4.2.1. 2.2. Kostnader Abonnenten bærer alle kostnader i forbindelse med montering og drift av abonnenteid sanitæranlegg. Dette gjelder også kostnad til installasjon av kummer, stengeventiler, grenrør m.v. i henhold til pkt. 2.1. Ansvar i forbindelse med at kommunen foretar omkopling til ny vann- eller avløpsledning er regulert i pkt. 6.8. 3. Etablering, overføring og avslutning av abonnement 3.1. Abonnement Abonnement opprettes ved at kommunen bekrefter skriftlig at søknad om abonnement er godtatt av kommunen. Kommunen skal samtidig sende disse vilkårene til abonnenten. Kommunen skal ha et system for informasjon om vilkårene ved eierskifte, om nødvendig i samarbeid med private tjenesteytere for eiendomsomsetning.
Sak 75/09 Ved eierskifte trer ny eier automatisk inn i abonnementet, selv om han i det konkrete tilfellet ikke har mottatt informasjon. Oppsigelse av abonnement (søknad om frakopling) skal gjøres skriftlig. Kommunen skal bekrefte at oppsigelsen er mottatt og registrert i kommunen. 3.2. Rett og plikt til tilknytning Søknad om å opprette abonnement kan ikke avslås uten saklig grunn. Plan- og bygningsloven og forurensingsloven gir hjemmel for kommunen til å gi pålegg om tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg. Kommunen gir veiledning om vilkårene for krav om tilknytning og om saksbehandlingen. 4. Søknads- og meldeplikt ved tiltak på privat sanitæranlegg 4.1. Grunnlaget for søknads - og meldeplikt Grunnlaget for søknads- og meldeplikt er kommunens behov for å ivareta tjenesteytingen til abonnentene og forvaltningen av hovedanlegg for vannforsyning og avløp. Krav om søknad eller melding etter disse vilkårene kommer i tillegg til søknads- eller meldeplikt etter andre regler, f.eks. plan- og bygningsloven og forurensingsloven. 4.2. Tiltak på sanitæranlegg 4.2.1. Krav om tillatelse Disse tiltakene skal ha tillatelse fra kommunen: a) ny tilkopling, endring eller plugging av tilkopling til kommunalt anlegg b) installasjon av utstyr, etablering av virksomhet eller andre tiltak som kan medføre vannuttak som avviker vesentlig fra normalt husholdningsforbruk, f.eks. svømmebasseng, sprinkleranlegg, vannkjøleanlegg eller snøkanoner. c) påslipp av avløpsvann som avviker fra normalt husholdningsutslipp i mengde, sammensetning eller temperatur d) anlegg for forbehandling av påslipp e) anlegg for pumping av avløpsvann inn på kommunalt nett 4.2.2. Krav om melding Disse tiltakene skal meldes til kommunen: a) tiltak på stikkledning som ikke går inn under pkt. 4.2.1. b) installasjon av vannmåler c) installasjon av trykkforsterkingsanlegg for vann d) anlegg for privat vannforsyning i bygning med vannforsyning fra kommunalt anlegg e) utkopling av utstyr og opphør av virksomhet etter pkt. 4.2.1. b) e) og punkt 4.2.2. b) d) 4.3. Veiledning Kommunen gir veiledning om krav til innhold av søknad og melding og om framgangsmåten.
Sak 75/09 4.4. Saksbehandling Søknadspliktige tiltak skal ha tillatelse før arbeid påbegynnes. Fullstendig søknad skal behandles og avgjøres snarest mulig. Behandlingstiden skal normalt ikke overstige 12 uker. Tar behandlingen lenger tid enn en måned, skal kommunen gi foreløpig svar, jfr. forvaltningsloven 11 a. For meldepliktige tiltak kan kommunen innen 3 uker etter at fullstendig melding er mottatt, kreve at tiltaket skal behandles som søknadspliktig tiltak. Kreves ikke dette, kan arbeid påbegynnes når fristen er ute. Kommunen kan forlenge fristen. Innsendes søknad eller melding om sanitæranlegg i forbindelse med søknad eller melding om tiltak etter plan- og bygningslovgivningen, skal kommunen sørge for å koordinere behandlingen av de to sakene. 4.5. Unntak for akutte faresituasjoner Er det akutt risiko for vesentlig skade eller ulempe, kan et søknads- eller meldepliktig tiltak utføres så langt det er nødvendig for å avverge faren. Før tiltaket påbegynnes, skal kommunen varsles og gis mulighet for inspeksjon og kontroll. Søknad eller melding skal innsendes innen 7 dager etter at tiltaket er påbegynt, med redegjørelse for utført arbeid og begrunnelse for at det måtte utføres straks. 4.6. Søknad som berører flere eiendommer eller flere abonnenter Gjelder en søknad eller melding flere eiendommer eller flere abonnenter, kan kommunen kreve vedlagt tinglyst erklæring som sikrer nødvendige rettigheter for abonnentens eiendom eller kommunen. Eksempel på slike erklæringer er: tillatelse til å legge og vedlikeholde ledninger, kummer m.v. på annens eiendom solidarisk ansvar for eierne av felles sanitæranlegg til utbedring, vedlikehold, drift m.v. rett for kommunen til å kreve provisorisk sanitæranlegg satt ut av drift Kommunen kan kreve inntatt i erklæring at den ikke skal kunne slettes uten kommunens samtykke. Kommunen bør tilby standardformular for praktisk viktige typer av avtaler og erklæringer. 4.7. Vilkår for tillatelse m.v. Kommunen kan stille vilkår for tillatelse til eller for utføring av meldepliktig arbeid. Eksempel på slike vilkår kan være: krav om å installere ventil for trykkreduksjon krav om å installere tilbakeslagsventil i områder med fare for tilbakeslag i avløpsledning krav om å installere eller endre plassering av vannmåler krav om å installere tilbakeslagsventil for vann
Sak 75/09 4.8. Kvalifikasjonskrav 4.8.1. Krav til kyndighet Søknads- og meldepliktig arbeid på sanitæranlegg skal planlegges, utføres, og kontrolleres av foretak med godkjenning i respektive tiltak/tiltaksklasse etter reglene i plan- og bygningsloven med forskrifter. Annet arbeid på sanitæranlegg skal utføres av fagkyndig person. 4.8.2. Søknad Søknad og melding skal inneholde opplysning om ansvarlig utførende, vedlagt a) erklæring fra denne om at foretaket påtar seg å utføre tiltaket. b) dokumentasjon på at utførende personell har svennebrev som rørlegger eller tilsvarende kompetanse. For arbeid som gjelder bare legging av stikkledning, godtas fagbrev i veg- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget med tillegg av gyldig ADK1-sertifikat. Kommunen kan for enkelt sak godta annen kompetanse som kommunen finner tilstrekkelig. Gjelder søknad eller melding utelukkende godkjenning av prinsippløsning, kan den i stedet innsendes med påtegning av ansvarlig prosjekterende for vann- og avløpsanlegg. Før arbeid påbegynnes, skal det foreligge fullstendig søknad med endelig tillatelse, eventuelt melding som ikke er krevd behandlet som søknad, jfr. pkt. 4.4.. 4.8.3. Forholdet mellom kommunen og ansvarlig utførende Ansvarlig utførende kan henvende seg direkte til kommunen i alle spørsmål som gjelder utførendes ansvar. 4.8.4. Skifte av ansvarlig utførende Overfører abonnenten et arbeid under utførelse til et annet godkjent foretak, skal abonnenten underrette kommunen om endringen, sammen med en oversikt over utført og gjenstående arbeid som er bekreftet av henholdsvis det tidligere og det nye foretaket. 4.8.5. Oppfølging. Reaksjon mot feilaktig utførelse Dersom et arbeid ikke blir utført i samsvar med tillatelse eller melding, skal kommunen sette en frist for å bringe forholdet i orden. Oversittes denne, kan kommunen nekte ansvarlig utførende å fortsette arbeidet. 4.9. Varighet av tillatelse Tillatelse bortfaller dersom arbeidet ikke er påbegynt innen 3 år etter at den er gitt, eller dersom arbeidet innstilles i lenger tid enn 2 år. Det samme gjelder for meldepliktig arbeid som ikke følges opp. Dersom en tillatelse i henhold til søknad eller melding ikke blir brukt, skal abonnenten underrette kommunen skriftlig om at arbeidet bortfaller. 4.10. Ferdigstilling Når anlegget er ferdig, skal abonnenten sørge for at ansvarlig utførende sender inn ajourført sett av tegninger for arkivering i kommunen.
Sak 75/09 4.11. Omgjøring av tillatelse til påslipp Kommunen kan oppheve eller endre tillatelse til påslipp av avløpsvann dersom: a) skade eller ulempe ved påslippet er vesentlig større eller annerledes enn forutsatt da tillatelsen ble gitt b) skade eller ulempe eller risiko for dette, kan reduseres uten urimelig kostnad for abonnenten c) ny teknologi gjør det mulig å redusere forurensingen i vesentlig grad d) vilkår i tillatelsen er unødvendige for å motvirke skade eller ulempe e) fordelen for abonnenten ved å lempe på eller oppheve vilkår, er vesentlig større enn skade eller ulempe for andre interesser f) tillatelsen kan omgjøres etter gjeldende regler for omgjøring g) kommunen gjennomfører separering av avløpsnettet Det skal tas hensyn til både kostnaden en endring vil påføre abonnenten og til fordel og ulempe for øvrig. 5. Partenes rettigheter og plikter i forbindelse med vannog avløpstjenester 5.1. Generelt 5.1.1. Partenes plikt til innretning og vedlikehold av sanitæranlegg Kommunen og abonnent skal innrette og holde sine anlegg i lovlig og forsvarlig stand. Krav til abonnentens anlegg framgår av bl.a.: Plan- og bygningsloven 106 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, del 9.5. Sanitæranlegg Tekniske regler, jfr. pkt. 1.8 Kommunen skal planmessig utvikle og vedlikeholde sine anlegg med mål å sikre abonnentene en sikker og tilstrekkelig vannforsynings- og avløpstjeneste av fastsatt kvalitet. Abonnenten skal spesielt vurdere behovet for tiltak for å forebygge skade. Dette gjelder uavhengig av om anlegget er utført i samsvar med de regler som gjaldt på anleggstiden. Kommunen skal på sin side informere om forhold ved kommunens anlegg som krever spesielle tiltak på privat sanitæranlegg. Jfr. spesielt pkt. 5.2.2 om reduksjon av for høyt vanntrykk og 5.3.9 om å forebygge tilbakeslag i avløpsanlegg. Dette fritar ikke abonnenten for selv å avklare behov for spesielle tiltak. Ved arbeider som krever søknad eller melding vil dette normalt bli avklart gjennom saksbehandlingen, jfr. pkt. 4.2. Sanitæranlegg skal være utformet slik at vannforsyning fra privat anlegg eller avløpsvann ikke kan suges inn i kommunens vannforsyningsanlegg. Det er ikke tillatt å kople sammen vannforsyningsanlegg med vann fra henholdsvis kommunal og privat kilde. 5.1.2. Dokumentasjon og befaring av sanitæranlegg 5.1.2.1. Dokumentasjon Kommunen kan kreve at abonnenten dokumenterer eksisterende abonnenteid sanitæranlegg med installasjoner, både eget anlegg og fellesanlegg. Slik dokumentasjon utføres og bekostes av abonnenten.
Sak 75/09 Blir kravet ikke fulgt opp, kan kommunen utarbeide nødvendig dokumentasjon for abonnentens regning. 5.1.2.2. Befaring Abonnent skal gi kommunen adgang til å befare så vel sanitæranlegg under utføring som eksisterende sanitæranlegg. Kommunens representant skal legitimere seg uoppfordret. 5.1.3. Omfang av abonnement Abonnent kan ikke utta vann eller slippe ut avløpsvann ut over avtalt abonnement. Abonnent er også ansvarlig for andre som bruker anlegget, jfr. pkt. 1.6. 5.1.4. Varsling og informasjon om forhold i løpende drift Kommunen skal informere om tiltak som kan medføre skade eller vesentlig ulempe for abonnent, f.eks. restriksjoner på vannforsyning, reduksjon eller avstenging av vanntilførsel, arbeid som kan medføre frostskade, tilstopping, misfarget vann o.a. Likeså skal kommunen informere så langt det er praktisk mulig om andre forhold ved driften som kan medføre skade eller vesentlig ulempe, som ledningsbrudd, svikt i teknisk installasjon, kvalitetssvikt i vannforsyning o.a. Varsel og informasjon skal: orientere om årsaken til forholdet og antatt varighet orientere om abonnenten bør treffe spesielle forholdsregler, f.eks. testing, spyling, koking e.l. gis i tilstrekkelig god tid på forhånd, eller så raskt som mulig etter at forholdet er inntrådt gis på mest mulig hensiktsmessig måte i det enkelte tilfelle, f.eks. ved kunngjøring i media (lokalaviser og radio/tv) og via Internett. Direkte berørte abonnenter bør om mulig varsles individuelt 5.1.5. Opphør av tilknytning Når en tilknytning ikke lenger skal brukes, skal abonnenten sørge for at ledningen avstenges ved tilknytningen til hovedledning eller der kommunen anviser, Kommunen kan i den forbindelse også kreve at private installasjoner på hovedledningen blir fjernet. Blir kravet ikke fulgt opp, kan kommunen foreta oppgraving og stenging for abonnentens regning. 5.2. Vannforsyning 5.2.1. Levering av vann Kommunen skal så langt det er praktisk mulig levere vann i tilstrekkelig mengde og av bestemt eller avtalt trykk og kvalitet. For kvalitetskrav til drikkevann vises til Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4.12.2001 med endringer. Abonnent som har spesielle krav til regularitet eller kvalitet i levering av vann, f.eks. på grunn av bruk av vann til matproduksjon, må selv klarlegge disse kravene og sørge for å få dem ivaretatt gjennom f.eks. egen avtale med kommunen, installasjon av eget renseanlegg, e.l.
Sak 75/09 Kommunen skal kunne opplyse om hvilken brannvannskapasitet som normalt stilles til disposisjon i det enkelte forsyningsområde. Abonnenten skal på sin side holde seg orientert om informasjon fra kommunen og følge opp tiltak som kommunen anbefaler. Oppstår det uregelmessigheter ved driften som kan skyldes feil ved kommunalt anlegg, skal abonnenten undersøke forholdet og varsle kommunen så raskt som mulig. For unormalt store eller støtvise vannuttak skal abonnenten innhente særskilt tillatelse fra kommunen dersom ikke tillatelse til uttaket inngår i tillatelse etter pkt. 4.2. Abonnenten skal holde tappeventil lukket når vann ikke brukes. 5.2.2. Vanntrykk Vanntrykk på kommunal vannledning i stikkledningens tilknytningspunkt skal ligge mellom 2 og 12 bar (20 og 120 mvs.), unntatt ved uttak av brannvann og liknende spesielle situasjoner. Er trykket ved første tappested høyere enn 6 bar (60 mvs), bør abonnent installere ventil for trykkreduksjon på eget anlegg. Er trykket i tilknytningspunkt innenfor tillatt intervall, og abonnent ønsker høyere trykk i eget anlegg, må abonnenten installere og bekoste slik installasjon. 5.2.3. Stenging og restriksjoner Kommunen kan innføre restriksjoner på vannforsyningen ved vannmangel eller når andre viktige grunner krever det. Restriksjoner kan gjelde generelt eller for spesielle formål, for eksempel bruk av hageslange til hagevanning eller rengjøring, og gjelde hele kommunen eller deler av den. Kommunen kan stenge eller begrense vannforsyningen i spesielle situasjoner, f.eks. ved arbeid på ledning, ved brann o.l. Kommunen skal varsle og informere berørte abonnenter så langt det er praktisk mulig, jfr. pkt. 5.1.4. 5.2.4. Tiltak når vannforsyning svikter Ved tiltak for å gjenopprette vannforsyning skal kommunen søke å ta hensyn til virksomheter med spesielt store problemer ved vannmangel, f.eks. sykehus, sykehjem og serviceboliger, næringsmiddelindustri o.l. Dersom vannforsyning uteblir i mer enn 8 timer på dagtid, skal kommunen skaffe nødvannsforsyning av drikkevann til husholdninger i området, f.eks. ved kjøring av vann. Når vannforsyningen er borte, skal abonnenten stenge hovedkran og holde den stengt inntil forholdet er klarlagt. 5.2.5. Regulering av erstatningsansvar 5.2.5.1. Rekkevidde Dette punktet gjelder forhold der rett til prisavslag og erstatning kan reguleres ved avtale mellom partene.
Sak 75/09 5.2.5.2. Erstatningsansvar Kommunen kan i henhold til gjeldende norsk rett ha erstatningsansvar for økonomisk skade eller tap hos abonnent som eier av vannforsyningsanlegg, f.eks. vannressursloven 47 om skade fra vannledning eller vanntunnel som leverandør av vannforsyningstjenester, f.eks. i henhold til Lov om kjøp eller Lov om forbrukerkjøp for forsinket eller mangelfull ytelse. Erstatningsplikten er avgrenset og presisert i pkt. 5.2.5.3. 5.2.5.3. Avgrensing av erstatningsansvaret Kommunen har ikke erstatningsansvar uten hensyn til skyld (objektivt ansvar) for økonomisk skade eller tap hos abonnent som skyldes restriksjoner på vannforsyning, jfr. pkt. 5.2.3. stenging av vannforsyning ved arbeid på kommunalt eller privat anlegg eller av andre årsaker forurensing av vann eller tetting i privat sanitæranlegg på grunn av arbeid på kommunalt anlegg avbrutt eller redusert vannforsyning eller redusert kvalitet på grunn av akutt uforutsett behov, for eksempel brannslokking. I tilfelle av skyld (forsett eller uaktsomhet) er kommunen erstatningsansvarlig etter vanlige regler for skyldansvar. Kommunen har heller ikke erstatningsansvar for tap som skyldes at abonnenten har unnlatt i rimelig grad å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å begrense skaden. Eksempel på slike forhold er: å unnlate å gjennomføre nødvendige tiltak for å forebygge skade, jfr. pkt. 5.2.2. å unnlate å følge opp varsel og informasjon fra kommunen med orientering om aktuelle forholdsregler, jfr. pkt. 5.1.4. å unnlate å holde sikkerhetsinnretninger i orden eller hindre tilgangen til sluk o.l. å lagre varer eller gjenstander i underetasje eller kjeller nærmere golv enn 30 cm. 5.2.6. Prisavslag (redusert vanngebyr) Abonnent har rett til prisavslag (reduksjon i gebyr) ved feil eller mangel ved vannforsyningen, jfr. Lov om kjøp av 13.5.1988 nr. 27 og Lov om forbrukerkjøp av 21.6.2002 nr. 34. Vilkår for rett til gebyrreduksjon er at svikt i kommunalt anlegg eller feil ved vannforsyningen har medført: Langvarig, ikke planlagt avbrudd i vannforsyning Levering av forurenset vann som kan medføre sykdom eller helsemessige problemer Forhold som nevnt i pkt. 5.2.5.3. regnes ikke som mangel og gir ikke grunnlag for prisavslag. Nærmere vilkår og satser for gebyrreduksjon fastlegges i kommunens forskrift for vann- og
Sak 75/09 avløpsgebyrer. Kommunen kan bestemme at slik gebyrreduksjon skal gis etter standardiserte satser. Gebyrreduksjon begrenser ikke mulig rett for abonnent til å kreve erstatning på annet grunnlag. 5.3. Levering og mottak av avløpsvann 5.3.1. Håndtering av spillvann Spillvann skal føres til kommunal spillvannsledning eller fellessystem. Kommunen kan tillate påslipp av spillvann på kommunal overvannsledning for typer av spillvann som er så lite forurenset at det kan likestilles med overvann. 5.3.2. Håndtering av overvann Overvann skal fortrinnsvis infiltreres i grunnen eller ledes til sjø eller vassdrag utenom kommunalt nett. Der dette ikke er hensiktsmessig, skal overvann føres i separat ledning til kommunal hovedledning. Kommunen kan stille krav til påslippet om f.eks. innhold, mengde, fordrøyningsinnretning, sandfang m.v. Ny stikkledning skal ha separate ledninger for spillvann og overvann. Kommunen kan unnta fra dette kravet der nytten av separering ikke vil stå i forhold til kostnadene. Kommunen kan kreve at stikkledning for overvann føres helt fram til bygning. 5.3.3. Forbud mot påslipp av farlig og skadelig stoff Det er ikke tillatt å slippe inn på kommunalt avløpsanlegg: a) Fast avfall som omfattes av kommunal renovasjon. Dette gjelder selv om avfallet er oppmalt. b) Materiale som kan avleires i kommunens anlegg eller skade det på annen måte, f.eks. sement, mørtel, sand og grus. c) Stoff, væske eller gass som er eksplosiv eller brennbar, giftig, korrosiv, radioaktiv eller som på annen måte kan skade avløpsanlegg, renseprosess eller slam eller medføre spesiell risiko ved arbeid på avløpsanlegg, f.eks. kjemiske bad, bensin, løsemidler eller medisiner. Kommer slikt materiale i kommunalt anlegg, skal abonnenten varsle kommunen omgående. 5.3.4. Forbud mot tilkopling av oppmalingsutstyr Det er ikke tillatt å tilkople kjøkkenavfallskvern e.l. til sanitæranlegg. 5.3.5. Krav til analyse Kommunen kan pålegge abonnent å analysere spillvannets egenskaper (fysikalske, kjemiske, biologiske o.a.) ved akkreditert laboratorium. 5.3.6. Forbehandling av påslipp Kommunen kan kreve at abonnent installerer utstyr for forbehandling og prøvetaking av avløpsvann som avviker fra normalt husholdningsutslipp. Eksempler på forbehandlingsutstyr er utskillere for olje, amalgam og fett. Abonnent skal inngå avtale om tilsyn, vedlikehold og drift av utstyret. Kopi av avtalen oversendes kommunen før utstyret tas i bruk.
Sak 75/09 Kommunen kan kreve utstyret satt ut av drift når behovet er opphørt. 5.3.7. Slamavskiller for husholdningsutslipp I spesielle tilfelle kan kommunen kreve at abonnent med tilknytning til kommunalt avløpssystem anlegger eller opprettholder slamavskiller for husholdningsutslipp. Dersom kravet skyldes mangel ved kommunalt anlegg, skal kommunen bære kostnadene til tømming. 5.3.8. Privat pumpestasjon Kommunen kan kreve privat pumpestasjon dersom det er nødvendig for å bortlede avløpsvann på forsvarlig måte. Ved pumping av både spillvann og overvann skal disse ha hver sin pumpekum. Privat pumpestasjon skal ikke ha overløp. Kommunen kan gjøre unntak fra dette i spesielle tilfeller etter søknad, jfr. pkt. 4.2.1 e). Kostnadene til anlegg og drift bæres av abonnenten dersom det ikke inngås avtale om annen løsning. Dette gjelder også kostnadene ved eventuell tilknytning til kommunal overvåking. Abonnent skal inngå avtale om vedlikehold og drift av stasjonen. Kopi av avtalen oversendes kommunen før stasjonen tas i bruk og senest sammen med ferdigmelding for anlegget. 5.3.9. Tiltak mot tilbakeslag Vannstand i laveste monterte vannlås skal: a) ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning i tilknytningspunktet. Beregningsmåten er beskrevet nærmere i Tekniske regler b) ikke ligge lavere enn kote: 65,80 for bebyggelse ved Tyrifjorden 65,00 for bebyggelse ved Bergsjø Er disse kravene ikke overholdt, bør abonnent treffe tiltak for å hindre tilbakeslag av avløpsvann. 5.3.10. Regulering av erstatningsansvar for skade fra avløpsanlegg 5.3.10.1 Rekkevidde Dette punktet gjelder forhold der rett til erstatning kan reguleres ved avtale mellom partene. 5.3.10.2 Erstatningsansvar utgangspunkt Kommunen kan i henhold til gjeldende norsk rett ha erstatningsansvar for økonomisk skade eller tap hos abonnent som eier av avløpsanlegg, f.eks. forurensningsloven 24 a om skade fra kommunalt avløpsanlegg på grunn av utilstrekkelig kapasitet eller vedlikehold. Erstatningsplikten er avgrenset og presisert i pkt. 5.3.10.3 5.3.10.3 Avgrensing og presisering av erstatningsansvaret Kommunen har ikke erstatningsansvar uten skyld (objektivt ansvar) for økonomisk skade eller tap hos abonnent som skyldes:
Sak 75/09 a) at kommunalt avløpsanlegg har utilstrekkelig kapasitet, når: (1) kapasiteten var tilstrekkelig da anlegget ble bygd, og kommunen har sørget for nødvendig oppgradering som følge av senere utbygging eller andre fysiske terrenginngrep. (2)belastningen på anlegget er så stor at den må regnes som force majeure. Dette gjelder uansett om belastningen utelukkende skyldes høyvann, nedbør, snøsmelting o.l. eller en kombinasjon av disse. b) tilbakeslag fra kommunalt anlegg der skaden skyldes forhold ved abonnentens eget anlegg, jfr. pkt. 5.1.1. Dette inkluderer også at abonnenten har unnlatt å følge opp behov for spesielle tiltak. I tilfelle av skyld (forsett eller uaktsomhet) er kommunen erstatningsansvarlig etter vanlige regler for skyldansvar. Kommunen har heller ikke erstatningsansvar for tap som skyldes at abonnenten har gjennomført tiltak uten forsvarlig behandling eller vurdering unnlatt i rimelig grad å fjerne eller minske risikoen for skaden unnlatt etter evne å begrense skaden. Eksempel på slike forhold er: å innrede oppholdsrom eller rom for næringsformål i underetasje eller kjeller uten nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslovgivningen å innrede slike rom uten at kravene i pkt. 5.3.9. er overholdt å oppbevare ting på steder der det er uvanlig eller uaktsomt på grunn av tingenes verdi eller andre forhold å lagre varer eller gjenstander i underetasje eller kjeller nærmere golv enn 30 cm 6. Omlegging og utbedring av privat sanitæranlegg 6.1. Forholdet til lovregler om tvangsmidler Vilkårene i dette kapitlet kommer i tillegg til at kommunen som myndighet etter plan- og bygningsloven og forurensingsloven kan gi pålegg om å endre eller utbedre privat anlegg som er i strid med lov eller forskrift. Pålegg med grunnlag bare i disse vilkårene eller Tekniske regler skal følge kravene i dette kapitlet. 6.2. Pålegg om omlegging eller utbedring av privat anlegg Kommunen kan gi pålegg om å endre eller utbedre privat anlegg som er i strid med disse vilkårene, Tekniske regler eller vedtak fattet med grunnlag i disse, jfr. pkt. 5.1.1. I områder der det er tilrettelagt for separering av overvann og spillvann, eller slik separering er foretatt, kan kommunen gi pålegg om omlegging av privat anlegg til separatsystem. Kommunen kan også gi pålegg om tiltak for å lokalisere feil og mangler ved anlegget, f.eks. installasjon av vannmåler i kum.
Sak 75/09 6.3. Krav til forhåndsvarsel for pålegg Forhåndsvarsel til abonnent bør i tillegg til kravene i forvaltningsloven inneholde, så langt det er aktuelt, at kommunen vil kunne utbedre feilen for abonnentens regning når fristen er ute. 6.4. Krav til innholdet i pålegg Pålegg skal inneholde: a) hvilke tiltak som pålegges utført, med begrunnelse b) henvisning til grunnlag, i vilkårene eller Tekniske regler c) frist for gjennomføring d) krav om tilbakemelding så snart pålegget er utført 6.5. Saker der pålegg ikke etterkommes eller der tiltak haster Når fristen for å utføre pålegget er ute, kan kommunen utbedre feilen etter å ha varslet abonnenten om at arbeidet vil bli utført for abonnentens regning. Om nødvendig kan kommunen også utføre arbeidet uten å gi pålegg eller forhåndsvarsel om pålegg, jfr. pkt. 6.2 og 6.3. Kommunen skal varsle abonnenten om arbeidet på forhånd. Dersom dette ikke lykkes, skal kommunen varsle politiet. Utbedringen bekostes av abonnenten. Dersom kommunen ikke har gitt pålegg, skal kommunen omgående fatte formelt vedtak om tiltaket, slik at abonnenten får mulighet til klage. Vedtaket skal inneholde orientering til abonnenten om årsaken til arbeidet og påregnelig omfang, med anslag for kostnadene. I forbindelse med arbeidet kan kommunen gjøre bruk av abonnentens eiendom. Eventuell skade utbedres av kommunen så langt det er praktisk mulig. 6.6. Innledende undersøkelse Er det grunn til å tro at det har oppstått en feil, men usikkert om den er på privat eller kommunalt anlegg, kan kommunen undersøke privat anlegg for å avklare forholdet. Er feilen på privat anlegg, kan kommunen kreve kostnaden til undersøkelse refundert av abonnenten. 6.7. Avstenging av vannforsyning Står en eiendom ubenyttet, og dette medfører risiko for skade på kommunalt anlegg eller for vesentlig vanntap, kan kommunen stenge vannforsyningen til eiendommen. 6.8. Omlegging av privat stikkledning ved anlegg av ny kommunal hovedledning 6.8.1. Ansvar Kommunen har ansvar for å gjennomføre omkopling av privat stikkledning fra gammel til ny hovedledning. Abonnenten har ansvar for annen utbedring av stikkledning. 6.8.2. Framdrift Kommunen kan kreve at abonnent utbedrer stikkledning samordnet med anlegg av ny hovedledning.
Sak 75/09 Finner kommunen det nødvendig av hensyn til framdriften av anlegget, kan kommunen foreta nødvendig utbedring også av stikkledning eller del av den etter at det er gitt pålegg om utbedring og fristen er oversittet. Kommunen kan kreve kostnaden refundert av abonnenten. 6.8.3. Særregler ved krav om separering av spillvann og overvann Pkt. 6.8.1 og 2 gjelder også ved omlegging av kommunal ledning fra fellessystem til separatsystem, med disse særvilkårene: a) Kommunen kan kreve at abonnent anlegger og bekoster også ny stikkledning for spillvann eller overvann b) Utbedrer kommunen også stikkledning etter pkt. 6.8.2, kan kommunen også legge ny stikkledning for spillvann eller overvann eller del av slik ledning 6.8.4. Avslutning Når arbeidet er avsluttet, skal kommunen underrette abonnenten og oversende kart og tekniske data for ledningen. Likeså skal kommunen sørge for arkivering av som bygget - tegninger, jfr. pkt. 4.10. Abonnenten har ansvaret for framtidig drift og vedlikehold. 6.8.5. Tilfelle der eksisterende stikkledning ikke lenger kan brukes Dersom hovedledning legges i ny trase, slik at eksisterende stikkledning ikke lenger kan brukes, skal kostnadene fordeles slik: a) Er stikkledningen funksjonsdyktig og under 20 år gammel, skal kommunen bekoste omleggingen. b) Er stikkledningen funksjonsdyktig og over 20 år gammel, skal abonnenten bære en andel av kostnadene, beregnet slik: Kostnadsramme: Kostnaden ved å fornye ledningen i den gamle traseen. Abonnentens andel: 5 % av kostnaden for hvert år over 20 år, maksimalt 85 %. c) Er stikkledningen ikke funksjonsdyktig, skal abonnenten bære en andel tilsvarende kostnaden med å fornye ledningen i den gamle traseen. Har kommunen krevd omlegging til separatsystem, skal abonnenten bære en andel tilsvarende kostnaden til separering i den gamle traseen. 6.9. Stenging av offentlig ledning Stenging av offentlig ledning for tilknytning, frakopling eller omlegging av stikkledning kan bare utføres av kommunen og til de tider kommunen bestemmer. Kostnadene dekkes av abonnenten.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2214 C20 Bente Lyngholm Røste Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/09 HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN 24.11.2009 76/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 76/09 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2010-2013 RÅDMANNENS FORSLAG: Forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtas og legges til grunn for tildeling av kommunale midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av søknader om spillemidler i planperioden. Kommunen dekker fra 2011 renter og avdrag på et lån tilsvarende 12,5 % av godkjente kostnader forbundet med utbygging av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter. Til fradrag kommer evt refusjon av mva. Planens handlingsprogram rulleres årlig av hovedutvalget for kultur. BEHANDLING/INNSTILLING I HOVEDUTVALG FOR KULTURSEKTOREN DEN 24.11.2009, SAKSNR. 34/09 BEHANDLING: Nytt avsnitt to forslag fra Jan Marin Bjerring (SV): Kommunen er positiv til å dekke kommunal andel av kostnadene i forbindelse med utbygging av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter, men vil avvente endelig avtale mellom andelseiere, departement og kommune/fylkeskommune for størrelse på støtte avgjøres. Enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtas og legges til grunn for tildeling av kommunale midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av søknader om spillemidler i planperioden. Kommunen er positiv til å dekke kommunal andel av kostnadene i forbindelse med utbygging av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter, men vil avvente endelig avtale mellom andelseiere, departement og kommune/fylkeskommune for størrelse på støtte avgjøres. Planens handlingsprogram rulleres årlig av hovedutvalget for kultur. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 76/09
Sak 76/09 BEHANDLING: Ordfører Terje Bråthen (A) erklærte seg inhabil og varaordfører Ingunn D. Øderud (SP) ledet behandlingen av saken. Rådmannens forslag ble vedtatt med 22 mot 20 stemmer. Mindretallet stemte for innstillingen fra hovedutvalget for kultursektoren. VEDTAK: Forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtas og legges til grunn for tildeling av kommunale midler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og prioritering av søknader om spillemidler i planperioden. Kommunen dekker fra 2011 renter og avdrag på et lån tilsvarende 12,5 % av godkjente kostnader forbundet med utbygging av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter. Til fradrag kommer evt refusjon av mva. Planens handlingsprogram rulleres årlig av hovedutvalget for kultur. Vedlegg: Høringsuttalelser med plangruppas kommentarer Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i desember 2007 å revidere Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2005 2008. Hovedutvalg for kultur behandlet forslag til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet i møte 16.juni 2009 og vedtok å legge planen ut til høring. Frist for å komme med uttalelser til planen ble satt til 1. september. Det har kommet inn høringsuttalelser fra 10 privatpersoner, offentlige instanser, lag og foreninger. Aktivitetsfremmende tiltak for kommunens innbyggere har fått en større plass i denne kommunedelplanen. Planens situasjonsbeskrivelse viser at vi har svært mange gode tilbud i Modum, både i kommunal regi og i regi av lag og foreninger. For å nå planens målsetting er det en forutsetning at disse videreføres på samme nivå som i 2009. Det er også et ønske å sette inn noen nye tiltak for å nå fram til flere enkeltpersoner/grupper. Nye aktiviteter må innarbeides i etatenes budsjett. Anleggssituasjonen i Modum er god. De fleste idretter har tilgang på gode treningsanlegg og anlegg hvor det er mulig å arrangere konkurranser. Innspillene til kommunedelplanen gjelder først og fremst vedlikehold, rehabilitering og videreutvikling av anlegg, og der hvor det er kommet forslag om nyanlegg, innebærer forslagene som regel en videreutvikling eller flytting av eksisterende anlegg. Innspillene fra idrettslagene er drøftet og prioritert i samråd med Modum Idrettsråd. De fleste planene for nyanlegg/rehabilitering av anlegg er av en slik størrelse at de fortsatt kan finansieres med midler avsatt til nyanlegg og vedlikehold av anlegg på kulturbudsjettet forutsatt at disse videreføres som foreslått i planen. Det er i denne planperioden kun anlegg som det skal søkes om spillemidler til, som er ført opp i handlingsprogrammet. Søknader om midler til mindre nyanlegg og vedlikeholdsarbeid vil bli vurdert årlig i samarbeid med idrettsrådet.
Sak 76/09 Med utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon er det svært begrensede muligheter for å bidra til realisering av nye store anlegg i planperioden. I planarbeidet er det lagt vekt på å prioritere anlegg som brukes av mange barn/ungdom både i organisert idrett og på fritida og anlegg som har et klart definert behov for rehabilitering/videreutvikling for at aktivitet skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte. En årlig rammeøkning på en million kr til store kostnadskrevende anlegg i planperioden vil gjøre det mulig å realisere de anleggene som er prioritert i handlingsprogrammet. Endelig ramme for tilskudd til anlegg fastsettes imidlertid årlig ved behandling av budsjett og økonomiplan. Modum kommune har gjennom gjeldende nasjonalanleggsavtale forpliktet seg til å bidra med 12,5 % av godkjente kostnader forbundet med oppgradering og videreutvikling av skiflygingsanlegget i Vikersund Hoppsenter. Planlagte arbeider er kostnadsberegnet til 80 mill kr. Planene skal gjennomgås og godkjennes av kulturdepartementet, og det er ikke klart hva godkjent kostnad vil beløpe seg til. Det foreslås at kommunen fra 2011 dekker renter og avdrag på et lån tilsvarende 12,5 % av godkjente kostnader forbundet med utbygging av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter. Til fradrag kommer evt refusjon av mva. Med tanke på kommunalt tilskudd til anleggene, kan disse deles inn i 3 hovedgrupper: 1. Nyanlegg og vedlikehold av ordninære anlegg og nærmiljøanlegg, finansieres med avsatte midler på kulturbudsjettet. Forutsetter videreføring av bevilgniger på 2009 nivå. (Handlingsprogram 6.1 og 6.2) 2. Nyanlegg og vedlikehold av ordinære anlegg med kostnad over 1 mill kr. Forutsetter en årlig rammeøkning på 1 million kr. (Handlingsprogram 6.1.1) 3. Tilskudd til utvikling av nasjonalanlegget i Vikersund Hoppsenter. Legges inn i budsjett/økonomiplan fra 2011.
Modum kommune KOMMUNESTYRET Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/2362 614 Solveig Klevstad Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/09 BYGGEKOMITEEN 14.12.2009 77/09 KOMMUNESTYRET 18.12.2009 77/09 SYSLE SKOLE BYGGETRINN II. FLERBRUKSHALL PÅ SYSLE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Prosjektet Flerbrukshall på Sysle avsluttes på grunn av økonomiske forhold. 2. Innleverte tilbud avvises. BEHANDLING/INNSTILLING I BYGGEKOMITEEN DEN 14.12.2009, SAKSNR. 12/09 BEHANDLING: Forslag fra Terje Bråten (AP): Som innstillingen, men føye til; Saken oversendes kommunestyret til behandling. Vedtaket var enstemmig. INNSTILLING: 1. Prosjektet Flerbrukshall på Sysle avsluttes på grunn av økonomiske forhold. 2. Innleverte tilbud avvises. Saken oversendes kommunestyre til behandling. BEHANDLING/VEDTAK I KOMMUNESTYRET DEN 18.12.2009, SAKSNR. 77/09 BEHANDLING: Det ble først stemt over følgende forslag fremmet av Øyvind Blix (SP): 1. Det bygges flerbrukshall på Sysle med finansieringsramme som framgår av vedlegg, SP sitt forslag. 2. Tomtekostnader og grunnundersøkelser holdes utenfor da disse kostnadene må dekkes av kommunen uavhengig av om det bygges idrettsbygg eller ikke 3. Det etableres en prosjektgruppe der kommunen, skolen, FAU, IL Moingen og Modum idrettsråd er representert. Forslaget falt med 11 mot 32 stemmer. Dersom dette forslaget falt, ønsket Senterpartiet følgende forslag til vedtak fremmet:
Sak 77/09 Det gjennomføres full anbudsrunde for gymsal på Sysle skole. Det bes om forlenget vedståelsesfrist på halltilbudene til anbudsrunden for gymsal er gjennomført og kostnadsbildet er avklart. Forslaget falt med 11 mot 32 stemmer. Det ble så stemt over rådmannens forslag med tilleggsforslag med pkt. 3 fremmet av Marianne Kaldestad (AP) og pkt 4 fremmet av Jon Hovland (H). 1. Pkt. 1 i rådmannens forslag ble vedtatt med 33 mot 10 stemmer. 2. Pkt. 2 i rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 3. Arbeidet med gymsal på Sysle skole starter umiddelbart med mål om innflytting i 2010 ble enstemmig vedtatt. I underetasjen på gymsalen utredes muligheten for å bygge lager og flere grupperom falt med 10 mot 33 stemmer. VEDTAK/INNSTILLING: 1. Prosjektet Flerbrukshall på Sysle avsluttes på grunn av økonomiske forhold. 2. Innleverte tilbud avvises. 3. Arbeidet med gymsal på Sysle skole starter umiddelbart med mål om innflytting i 2010. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Viser til tidligere vedtak i formannskapet, sak 54/08, sak 50/09 og vedtak i byggekomiteen, sak 9/09. Det ble utarbeidet konkurransegrunnlag for innhenting av pris for flerbrukshall på Sysle. Det ble bedt om tilbud på en hall med saltakløsning (alternativ A) og en hall med annen takløsning, f.eks. flatt tak (alternativ B). Totalentreprenørene skulle stå fritt til å levere tilbud på egne løsninger, bl.a. planløsning, konstruksjon og valg av materialer. I konkurransegrunnlaget er det presisert at Kommunestyret vil stå fritt til å velge halltype. Dvs. om de vil velge økonomisk mest fordelaktige alternativ A eller økonomisk mest fordelaktige alternativ B. Eller, dersom kostnadene blir for høy, avvise samtlige tilbud. Det var 16 firmaer som meldte sin interesse innen fristens utløp. Men det er bare seks totalentreprenører som har levert tilbud på prosjektet. Av disse seks måtte dessverre to tilbud umiddelbart forkastes da det kun var levert inn tilbud på ett alternativ. Av de fire som var igjen, var det to entreprenører som ikke hadde levert med komplett dokumentasjon for egne kvalifikasjoner. Regelverket gir oppdragsgiver anledning til å etterlyse dokumentasjonen med en kort tilleggsfrist. Dette ble gjort slik at alle fire fikk komplett dokumentasjon. Ved detaljert gjennomgang av tilbudsbrevene og tilbudene, finner vi at det er forbehold som ikke lar seg prissette. I henhold til regelverket for offentlige anskaffelser må derfor ytterligere to tilbud avvises.
Sak 77/09 Samtlige halløsninger er basert på stålkonstruksjoner, både for saltak og flatt tak. Det er også planlagt isolerte fasadeelementer. Prisforskjellen mellom saltak og flatt tak utgjør kun kr. 187 500 ( under 1 % av totalsummen) og ut fra en helhetlig og estetisk vurdering bør saltak prioriteres. Det er i tillegg innhentet pris på opsjoner, etter ide fra Hole kommune. De fleste av opsjonene er likevel nødvendig å ta med for å få en fullverdig, brukervennlig flerbrukshall. Dette ble også resultatet i Hole kommune. Opsjoner I totalkostnaden for opsjonene er det lagt inn nedsenkbar lyddempende skillevegg som er nødvendig i forhold til undervisningssituasjoner. Den totalentreprenøren som har gitt det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, vil være den som det skal inngås kontrakt med hvis prosjektet skal gjennomføres. Alle tilbudene er kontrollert og gjennomgått i forhold til gitte tildelingskriterier. Kriteriene har vært: Tilbudssum inkl. opsjoner og eventuelle tillegg i egen liste 70 % Planløsning, miljø og estetikk 20 % Byggetid 5 % Referanser, siste fem år 5 % Alternativ A hall med saltakløsning, pris inkl.mva Totalsum Opsjoner 1 Partner Entreprenør AS kr. 27 188 750 1 969 375 2 Hobbelstad & Rønning AS Kr 31 250 000 1 484 234 Alternativ B hall med flatt tak, pris inkl. mva Totalsum Opsjoner 1 Partner Entreprenør AS Kr 27 001 250 1 969 375 2 Hobbelstad & Rønning AS Kr 31 500 000 1 484 234 Hobbelstad & Rønning AS har valgt en halløsning med fast tribune, derav lavere opsjonspris.
Sak 77/09 Vi kan sette opp følgende kostnadsoverslag basert på økonomisk mest fordelaktige tilbud: Dette gjelder alt løst utstyr og inventar. Fastmontert inventar/utstyr er med i entreprisen eller i opsjoner. * Spillemidler Spillemidler for flerbrukshall vil normalt utgjøre 7 mill kr. Netto investeringutgift vil derfor bli 31 757 000 kr for alt.a og 31 569 500 kr for alt.b Økonomi Finansieringskostnadene for et lån på 15 mill kr er innarbeidet i forslag til økonomiplan. En netto investeringsutgift på ca. 31 mill kr innebærer ytterligere låneopptak på 16 mill kr. Låneøkning på 16 mill kr vil medføre økte rente- og avdragsutgifter på 1,28 mill kr i 2011. Eventuell rentekompensasjon vil utgjøre ca 200 000 kr. Momskompensasjon for beløpet i økonomiplanen er allerede innarbeidet i driftsbudsjettet. Brutto driftskostnader for å drifte en hall av denne størrelsen vil ligge i størrelsesorden 1-1,5 mill kr. Tall fra Kirke- og kulturdepartementet (2004) på drift av hall er 1,380 mill kr. For Modumhallen er det foreslått et brutto driftsbudsjett på 755 000 kr i 2010. Inntekter fra fylkeskommunen er på 360 000 kr og fra lag/foreninger 40 000 kr. Kostnader gymsal Bygging av gymsal ved Enger skole i 2003 kostet ca. 10 11 mill kr. Når vi regner inn prisstigningen vil gymsalen koste ca. 14 15 mill kr i dag. I F-sak 54/08 ble kostnadene for bygging av gymsal ved Sysle skole stipulert til ca 15 16 mill kr. Før vi kan komme fram til en sikrere budsjettpris for gymsal på Sysle, må det gjøres nærmere vurderinger vedrørende grunnforholdene og plasseringen av gymsal på tomta. Vurdering: Rådmannen har i forslag til økonomiplan lagt opp til at lånegjelda ikke skal økes i perioden. For å sikre økonomisk handlingsrom for nødvendige investeringer framover vurderer rådmannen at vi ikke kan prioritere å øke investeringsramma til hall med 16 mill kr. Konklusjon: