Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikk-måling Torpa barne- og ungdomsskole, Gymsalen Nordre Land kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 17.10.2014 Torpa barne- og ungdomsskole er en 1.-10.-skole som ligger sentralt i Aust- Torpa i Nordre Land kommune. Skolen ble opprettet som en sentralskole for Torpa i 1968 og erstattet da flere grendeskoler. Skolebygningen er påbygd og utvidet flere ganger, gymsalen er sentralt plassert i bygget. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Framtidig bruksområde er pr i dag ikke avklart. Siden rommet er i bruk til korpsøving, og kanskje vil bli det i framtiden, brukes forholdene for akustisk, lydsterk musikk som referanse i denne rapporten. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Norsk standard (NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål) angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (> 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom - For hver av de 3 typene musikk Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kavet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Side 2 av 11 Dato: 17.10.2014
Etterklangstid I et rom på ca 700 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være 0,9-1,2 sekunder for øving av akustisk lydsterk musikk (korps). Forholdet mellom etterklangstiden i bassområdet og mellomtoneområdet (bassfaktor), bør være mellom 1,0 og 1,3 for lydsterk og lydsvak akustisk musikk. Se ill. 1.3 for måleresultat i dette rommet. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Det ble målt etterklangstider (gjennomsnitt) som stiger fra 0,46 sek ved 125 Hz til 1,87 sek ved 2000 Hz, for så å synke bratt til 1,35 sek ved 4000 Hz. Dette gir en meget lav bassfaktor på 0,3, mens den bør ligge nær 1,3. Bakgrunnsstøyen fra ventilasjonsanlegget er periodisk, og gjennomsnittet (39 dba) ligger over anbefalte verdier for øvingsrom, spesielt i lavere frekvenser. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 3 av 11 Dato:17.10.2014
KONKLUSJON Vurdert utfra NS8178, er dette lokalet ikke godt egnet til musikkformål slik det framstår i dag. Rommets form og dimensjoner gjør at det likevel ligger godt til rette for å kunne bli godt egnet øvingsrom for <25 musikere, dersom etterklangstidene dempes i diskanten og ventilasjonsstøyen reduseres. Gjennomsnittlig etterklangstid gjør det best egnet for kor, men etterklangsprofilen gir et bassfattig lydbilde som oppfattes som hardt/skarpt. Dette vil gi balansemessige utfordringer både til akustisk og forsterket musikk (se fig 1.1. - 1.3). Etterklangstiden er også vesentlig lenger enn dagens krav (i NS 8175) til universell utforming (= takhøyde * 0,2, som gir en maks etterklang på 0,96 sek). Ventilasjonsstøyen er også over dagens krav til bakgrunnsstøy i undervisningsrom (NS8175). Gjennomsnittet ble målt til 39 dba, mens maksverdien var helt oppe i 59 dbamax. Vi anbefaler derfor at fagakustiker kontaktes for prosjektering av tiltak for å rette på dette. Siden salen trolig fortsatt vil være i bruk til øvingslokale for korps, anbefales det å dempe salen, slik at den får en etterklang på 0,8-1,0 sekund. Da vil den også fungere godt til annen undervisnings- og kulturaktivitet. Slik plasseres denne salen ift NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse : Gymsal X 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Side 4 av 11 Dato: 17.10.2014
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0538_04 Dato for målingen 02.10.2014 Oppdragsgiver Musikkregion Gjøvik Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Nordre Land, Oppland Hus Torpa barne- og ungdomsskole Rom Gymsalen Type Sal med titteskapscene Publikumskapasitet 180 Antall konserter/år - Sjanger - Hovedbruksformål Undervisning (gym), DKS-forestillinger, skole- og voksenkorps (øving) Volum 685 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 17,0 x 8,4 x 4,8 m Scene 4,3 x 6,6 x 3,0 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal med titteskapscene på den ene kortveggen. Inn-/utgang på motstående kortvegg. Salen ligger inne i bygget, og er uten vinduer. Litt dagslys slipper inn i vindusfelt over inngangsdør. Bæring på betongsøyler /-dragere(angitt på ill.) Titteskapscene 0.9 m over salsgulvet. Lettvegg mot trappeløp til kjeller. Deler av scenegulvet er i elementer som kan skyves ut, og gi større flate. Overflate Tak: Spaltepanel i tre, trolig med noe isolasjon bak. Vegger: 12 mm trepanel på stenderverk. Gulv: Linoleum på parkett. Etterklangstid, tom sal 1,58 sek Bassfaktor 1: 0,33 Bassfaktor 2: 0,32 Kommentar til Lang og diskantisk etterklang. etterklangtid Bakgrunnstøy 38 dba Kommentar til bakgrunnstøy Periodisk støy fra ventilasjonsdyser som er spesielt merkbar på/ved scenen. Kommentarer vedr målingen Variasjoner i bakgrunnsstøyen ettersom ventilasjonen var på eller av. Det var ikke mulig å overstyre ventilasjonen under målingene. Øvrige kommentarer Temperatur: 18 C Fuktighet: 52% RH Side 5 av 11 Dato:17.10.2014
TEGNINGER Rød strek er angivelse av lettvegg mellom trappeløp og scene Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 6 av 11 Dato: 17.10.2014
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 7 av 11 Dato:17.10.2014
Toleransegrenser for etterklang akustisk musikk 1,5 1,4 1,3 Faktor T / T m 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 63 125 250 500 1000 2000 4000 Frekvens, f (Hz) Figur 1.3: Toleransegrenser for etterklangstid etter frekvensfaktor for akustisk musikk (framføring og øving). Rød strek er denne rapportens lokale 2. Bakgrunnstøy 3a. Tabell etterklangstid Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,53 0,57 0,50 0,47 0,61 0,79 1,00 1,12 1,26 1,41 1,58 1,71 1,76 1,77 1,82 1,86 1,73 1,52 1,35 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 40 43 45 40 38 36 35 32 33 34 32 29 28 25 24 23 21 18 15 Side 8 av 11 Dato: 17.10.2014
BILDER Salen, sett fra senter på scenen Fra venstre kant på scene, merk innfelte lyskasser i taket Side 9 av 11 Dato:17.10.2014
Fra høyre side på scenen, merk lyskaster montert på sideveggen Detaljer fra scenerommet og ventilasjonsdyse/konstruksjon av salens tak Side 10 av 11 Dato: 17.10.2014
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no