En ~~misjonskommisjon~~ i Norge?

Like dokumenter
Samarbeid for Menighet og Misjon - Dokumentasjon

Bibelsk! og historisk! gmnnlag

Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen

Misjonskonferansenes store år 2010

NLM Ung Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

Utfordringer og trender innen evangelikal og økumenisk misjonstenkning

Sak 05/19 Forslag til nye vedtekter for Pinsemisjonen

STRATEGIPLAN FOR BORG BISKOP OG BISPEDØMMERÅD FRA Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Strategidokument

Norsk misjonsstatistikk for 1994

KR 18/02: Medlemskap i Eurodiaconia

Eksisterende vedtekter, vedtatt 13. april 2008: Forslag nye vedtekter:

KR 68/16 Stavanger, desember 2016

Misjonsstrategisk hjarne*

De tre største utfordringer og behov i det internasjonale misjonsarbeide

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Konsekvenser av opprettelsen av «NLM trossamfunn»

Folkekirken mulighetenes kirke

V E D T E K T E R CISV NORGE

NOTE: 2 og 3 i Lovverk for Normisjon lyder: 2 Normisjon bygger sitt arbeid på Guds Ord og Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

I conquistadorenes fotspor...?.

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

Veiledning/kommentar til «Normallover felles forsamling» ImF og NLM 2018

Ledermanual. Verdigrunnlag

~ndeli~ fornyelse og globalt perspektiv

Vedtekter 1 NAVN. Faggruppe av Sykepleiere i Rehabilitering (FSRH) 2 FORMÅL

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

KR 30/11. Opprettelse av nasjonalt kirkelig pilegrimsutvalg DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd.

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Egede Instituttet 1995

KIRKENES VERDENSR~D DR0FTER AKTUELLE MISJONSSP~RSM~L

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 14. mars 2019

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

Egede Instituttet 1997

DEN NORSKE KIRKE KM 9/13 Kirkemøtet 2013

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet

Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur

Delegatordning til landsmøte

Kirkens politiske rolle i Afrika

KM 07/12. Misjon til forandring Utfordringene fra Edinburgh Kirkemøtekomiteens merknader

Likestillingsplan. Til: Landsstyret Fra: Sunniva, Hege, Nils Tore, Marius og Ingeborg

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?

Misjonsfosst~else pa norsk

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Sørlandet

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

NÅR DU REPRESENTERER FFO

M4 trening. av menighetsplantingsteam. Østlandet Normisjons lokaler i Linstows gate 3

1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er NLA Høgskolen AS. 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor er i Bergen kommune.

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

FOKUS. Muligheter i lokalmenigheten. Senter for menighetsutvikling

KIRKEMØTET KM 10/06 Endringer i statuttene for Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak

Grunnregler og vedtekter for NMSU

Sluttrapport. Forprosjekt DigiRogland

Protokoll strategisamling i Berlin 12/9 16/ : Saker behandlet lørdag 14. september

Vedtekter for Actis Rusfeltets samarbeidsorgan

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

Evangeliet og kulturene, lokalt og globalt*

KM 6.1/06. Plan for kirkemusikk DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

Lederutdanning. Realiser ditt lederpotensial med en internasjonal utdanning

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Handlingsprogram

Interkonfesjonelt samarbeid Noen refleksjoner

Misjon i fornyelse. - NMS mot ar 2000*

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

Vedtekter for return2sender

Teologi for livets skyld

Visjon Oppdrag Identitet

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Norsk Algeforenings visjon er å utvikle en bærekraftig og robust algenæring i Norge

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

BISPENOMINASJON I OSLO. Kåre Rune Hauge

V E D T E K T E R CISV NORGE

UKM 07/17 Ungdomsdemokratiet i fremtidig kirkeordning

ORGANISATORISK PLATTFORM LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Daglig leder er ansvarlig for drift av stiftelsen, koordinering av de ulike prosjekter og stiftelsens kontaktperson. Daglig leder utpekes av styret.

Den ((ene verdensvide misjonerende kirke))*

LUTHERSK KIRKEKONFERANSE FOR AFRIKAIMADAGASKAR

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

- Dokumentstudier: Konstitusjon for LCS, ELCT, Konde bispedmmme og samarbeidsavtale mellom LCS og ELCT.

Velkommen! Eiermøte! 15. Februar 2010! Desember 07

NORSK MISJON I TALL L. G. TERRAY

Norge og Internet Governance Noen tanker om Internet Governance og fremtiden sett fra et norsk myndighetsaspekt

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

VEILEDNING I PROGRAMMET FOR GRUNNLEGGENDE ENHETER

MISJONSSELSKAPENES INNTEKTER I NORGE

Lovverk for Normisjons foreninger

NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM

NÅR DU REPRESENTERER FFO

Transkript:

NORSK TIDSSKRIFT POR MISJON 311998 181 Euangelikalt nzisjonsperspektiv: En ~~misjonskommisjon~~ i Norge? Frelntidige strukturendringer i evangelikalt lnisjonssarnarbeid TORMOD ENGELSVIKEN Hmsten 1997 og viren 1998 har det i flere sammenhenger vaert arbeidet med spmrsmilet om strukturendringer i norsk misjonssamarbeid. Et hovedtema er selvfmlgelig en mulig sammensliing av Indre~nisjonsselskapet og Santalmisjonen. Men ogsi pi et annet omride er det tatt viktige initiativ med sikte pi nye satnarbeidsformer. Generalsekretaeren i Santalmisjonen, Torbjmrn Lied, som ogsi er formann i Norsk Misjonsrid (NMR), has tatt initiativ ti1 i utrede en lnulig ny struktur for samarbeid lnellorn NMR, et nyorganisert Lausanne-Norge, Den Evangeliske Allianse i Norge (EA) og andre nettverk under Lausanne-Norge, f.eks. AD2000 and Beyond (AD2000) og kirkeplantingsbevegelsen Discipling a Whole Nation (DAWN). Noe av bakgrunnen er at den kanskje mest dynanliske internasjonale evangelikale misjonsbevegelsen for tiden er AD2000. Den holdt sin annen Global Conference on World Evangelism (GCOWE) i Johannesburg, Smr-Afrika, sommeren 1997 (den fmrste ble holdt i Seoul, Korea i 1995). Flere norske deltagere koln inspirert hjem og mnsket i viderefmre visjonene og milsettingene i norsk misjonssammenheng. Problemet er imidlertid at AD2000 nedlegges soln organisasjon 31. desember is 2000. Spmrslnilet er: Hva skjer etter is 2000? Hve~n fmrer visjonen videre? Hvordan vil samarbeidsforholdene innen den evangelikale misjonsbevegelsen bli, bide i Norge og globalt? Pi NMRs lnedlemsmmte den 6. novelnber 1997 ble det nedsatt en hurtigarbeidende komite, en sikalt task force for i arbeide med disse spmrsmalene. Den fremla sin endelige rapport ti1 NMRs irsmmte den

182 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 311998 7. mai i ir. Denne rapporten er etter mitt skjmnn et historisk misjonsdokument som kan fi stor betydning, og jeg tillater ineg derfor i la den tale for seg selv i lett redigert fonn:.task force. Pi initiativ fra styret i NMR ble representanter for Lausanne-bevegelsen, EA, AD2000, NMR og deltagere fra GCOWE '97 invitert ti1 et mate 30.10.97 for i drmfte: Hua gjbr ui etter dr 2000 - et euangelikalt fonrnz i Notxe? Mmtet vedtok en anbefaling ti1 NMR om i nedsette en Task force for i arbeide videre riled spmrsmilet. Pi NMRs medlemsmmte 06.11.97 ble en slik Task force oppnevnt med fmlgende sainlnensetning og mandat: To frittstiende representanter Tore Askildsen og Tornzod Engelsviken, to representanter fra NMR: Anne Kai-in Ktistensen og Torbjmn Lied. I tillegg has fmlgende tre nettverk utpekt hver sin representant: Lausanne-bevegelsen: John Victor Selle, EA: IngulfDiesen, AD2000: Olau Rdmunddal. Mandat: 1. A skissere en alternativ model1 for bredt sainarbeid om verdensevangelisering og inissiologi. 2. A drmfte utfordringene fra Luis Bush i AD2000 om avholdelse av en lederkonferanse i Norge. 3. A kartlegge, i relasjon ti1 pkt. 1 og 2, hva som kan tenkes og dr~ftes internasjonalt om fremtidig organisering av felles fora og nettverk for verdensevangelisering og misjon. Task force has konstituert seg med Torbjmrn Lied som formann og har hatt seks inmter. Ti1 ett av lnmtene ble flere russurspersoner invitest ti1 i gi innspill i saken. En undergruppe bestiende av Torlnod Engelsviken, John Victor Selle og Torbjmrn Lied has ogsi vzrt i funksjon. Luis Bush, daglig leder av AD2000 besmkte Norge i slutten av mars. I den forbindelse ble det holdt et seminar pi MF 24.03.98. 45 lnisjonsledere fra hele bredden av kristenlivet i Norge deltok. Situasjonsbeskrivelse Gjennom misjonsarbeid, misjonsorganisasjoner, kirkesamfunn og enkeltpersoner er det inange forbindelseslinjer lnellom norsk misjon og den internasjonale, evangelikale verden. Men lite av dette er koordinert, og det er ofte tilfeldig hva soin fmres videre i Norge. Mange misjonsledere holder seg godt orientert om det soin skjer internasjonalt, men de arbeider szrlig mot sin egen organisasjon. Det er forholdsvis lite soin fir felles nedslag i Norge. Gode unntak er TEMA-konferansene i Holland, HAP-konferansene i Oslo og ~~Danvik konferansene,, i regi av Lausanne-bevegelsen. Men det er egentlig beinerkelsesverdig at et sterkt rnisjonsland som Norge ikke har noen felles plass hvor en kan henvende seg, ingen kontor som koordinerer internasjonale forbindelseslinjer. Erfaringene har vist at det som burde ha vzrt fulgt opp i

NORSK TLDSSKRIFT FOR MISJON 311998 183 Norge, ofte faller ti1 jorden fordi alle som var engasjert, har for mye i gjmre ti1 i ta opp slike felles tiltak og anliggender. Et forsmk pi en koordinering er de mange nettverk som avspeiler internasjonale trender. tnen ingen av disse nettverkene i dag synes i ha en samlende, koordinerende funksjon for hele spektret av norsk misjon. En ny struktur for evangelikalt samarbeid i misjon i Norge bmr bygge pi de eksisterende nettverk som i hovedsak synes i vxre NMR, Lausanne-Norge, EA, AD2000 og DAWN. Milsettingen mi vzre i fange opp og formidle inspirasjon og informasjon angiende hele kirkens fortsatte forpliktelse ti1 i fullfmre nmisjonsoppdraget. Veien videre bmr bestemmes ut fra situasjonen slik den er i dag, med de sterke og svake sider som de ulike nettverkene har. Mye kunne oppnis om en kunne bygge pi styrken og elitninere svakhetene. Samtidig mi det skje i erkjennelse av at fornyelse i misjonen ikke fmrst og fremst er et spmrsmil om organisasjon og srruktur, Inen om indelig fornyelse og misjon. Arbeidsgruppen har gjort et forsmk pi en realistisk vurdering av de nivzrende strukturer og nettverk: 1. No& Misjonsrdd a) Bred mkumenisk representasjon av samtlige aktive misjonsorganisasjonerhettverk i Norge. b) Et visst mkonomisk fundament gjennoln medlemsavgift. C) En solid teologisk basis i Lausanne-pakten. Svakbet: a) Minkende engasjelnent fra medlemsorganisasjonene som fmlge av at man ikke helt ser nytteverdien av NMR. b) Etter at NMR i 1961 valgte sti utenfor DetInternmjonaleMisjonsrddet/Kirkenes Verdensrcid har NMR ingen klar internasjonal mkumenisk tilknytning som gjmr at ridet fungerer som et kontaktorgan for internasjonale misjonsimpulser eller som kan gjmre norske synspunkter gjeldende internasjonalt. c) Det er kun organisasjoner/kirkesamfunn sotn er medlemmer. NMR engasjerer derfor ikke enkeltpersoner som ikke formelt representerer sine respektive organisasjoner/kirkesanlfunn i ridet. Ridet fir derlned et svakt potensial for bred mobilisering. d) Fokus er ensidig rettet mot ytremisjon. NMR mangler kontakt tned indren~isjonsorganisasjoner og evangelisering/kirkeplanting i Norge. Potensial: A vxre basis for et organisert samarbeid mellom alle organisasjoner og kirkesamfunn son1 driver misjon pi evangelikal grunn. 2. Lausanne-Norge a) LN har solid teologisk og missiologisk basis i Lausannepakten soln

184 NORSK TlDSSKRlFI FOR MISJON 3/1998 den tceier og forvalter", og dessuten i en rekke nlissiologiske skrifter. Lausannebevegelsen er sterk pi -refleksjon~. b) LN engasjerer bredt bide blant ledere i organisasjonel; frikirker og i Den norske kirke. Den oppleves ikke eksklusiv ('fsekterisk.t), men samlende. c) LN er respektert i norsk og internasjonalt kirkeliv som hovedrepresentant for evangelikal misjonsteologi og ses pi som samtalepartner bide av okutnenisk (KV) og katolsk misjonsteolgi. d) LN fokuserer pi global misjon og pi evangelisering i Norge (Tid for Tro). e) LN har et klart fokus pi misjon og evangelisering. fl LN har inspirert mange ti1 samarbeid og ny visjon for misjon og has gitt mulighet ti1 bide ledere og andre ti1 i engasjere seg pi frivillig basis for en felles visjon. Svakhet: a) Minkende engasjement i de senere ir bide nasjonalt og internasjonalt. Dette viser seg ved sviktende oppslutning om ~~Danvik-mmtenew, svak mkonomi og fzrre representative ledere ti1 stede pi irsmmtene. En viss pessi~nisme og tvil med hensyn ti1 Lausanne-bevegelsens fretntid og eksistensberettigelse gjmr seg gjeldende. b) En organisasjonsmodell soln hittil har vzrt basert pi enkeltmedlemskap uten reell innflytelse idet kolniteen og AU har vzrt selvrekrutterende. I Norge er dette imidlertid f.0.m. i vir endret ved at irsmmtet har vedtatt i endre medlemskapet for alle interesserte, inklusive organisasjoner og kirkesarnfunn. c) 0konomisk svak. LN har ikke maktet sine internasjonale forpliktelser og har svzrt begrensede midler ti1 eget arbeid. d) LN kritiseres fra enkelte hold for i ha skiftet fokus fra ytremisjon ti1 evangelisering i eget land (Tid for Tro). Potensial: Lausanne-bevegelsen utgjmr en sunn teologisk basis med refleksjon over et bredt spekter av missiologiske emner. Den muliggjor et bredt mkumenisk og evangelikalt samarbeid som engasjerer bide kollektive storrelser (organisasjoner /kirker) og enkeltpersoner. 3. Den Evangeliske Allianse a) EA er en etablert bevegelse bide nasjonalt og internasjonalt. b) EA er tilknyttet et internasjonalt nettverk som er sterkt i mange land, og som synes i vzre i vekst og fremgang (World Evangelical Fellowship - WEE). c) EA has i dag en svakere anti-kn profil enn tidligere og fremstir med stmrre ipenhet bide for enkeltmedlemmer og organisasjons/kirkemedlemmer - ogsi innenfor de historiske kirkene som

NORSK TIDSSKFUFT FOR MISJON 3/1998 185 er medlemmer av KV. d) Flere norske misjonsorganisasjoner har engasjert seg i WEF og synes i mnske denne ~kumeniske tilslutningen internasjonalt. e) EA har et nxrt og godt forhold ti1 Lausanne-bevegelsen bide i Norge og internasjonalt. Svakbet: a) EA stir forholdsvis svakt i Norge med begrenset kontaktflate og fi engasjerte. Ib) EA oppfattes av noen som en snever anti-kv organisasjon. C) EA har en bredere agenda enn misjon og evangelisering, noe sorn gjmr at den ikke er helt sammenliknbar med de rene misjonsbevegelsene. Potensial: EA fremstir som en naturlig samarbeidspartner bide nasjonalt og internasjonalt. 4. AD2000 & Beyond a) AD2000 er en visjonxr bevegelse med klar fokus og visjon: En kirke i alle folkeslag og evangeliet ti1 alle mennesker innen ir 2000. b) Er godt organisert internasjonalt - ikke minst med inspirerende konferanser og programmer. C) Har vasrt i stand ti1 i sette dagsorden for misjon blant mange evangelikale. d) Oppfattes som mer dynamisk enn f.eks. Lausanne-bevegelsen. e) Har skapt engasjement blant en del norske misjonsledere. D Har fanget opp mange personer og mye engasjement som tidligere fantes innen Lausanne-bevegelsen - bide nasjonalt og internasjonalt. g) Vil kunne bli viderefmrt etter ir 2000 sorn en bevegelse med mottoet: Joshua Harvest: All Peoples All Persons. Svakbet: a) Den har vasrt mer teologisk uklar eller indifferent ti1 viktige spmrsmil selvom den bygger pi Lausanne-pakten. Den har ikke satt teologi pi dagsorden og fremstir derfor sorn ensidig pragmatisk. b) Oppfattes som ikke helt serims med sitt fokus pi ir 2000. C) Det ligger et uavklart spenningsforhold i forhold ti1 Lausanne-bevegelsen og WEF. d) Oppfattes av noen som en konkurrent ti1 Lausanne-bevegelsen og bzrer muligens i seg et visst splittelses-potensial innen evangelikal misjon - bide i Norge og internasjonalt. e) AD2000 skal nedlegges 31.12.2000. Potensial: Bevegelsen har evne ti1 i inspirere og engasjere, skape visjoner og gi impulser - ogsi her i Norge og har et meget verdifullt internasjonalt nettverk.

186 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998 5. DAW a) Klar fokus med program for kirkeplanting. b) Har lnobilisert entusiastiske stmttespillere i Norge og etablert et godt nettverk. C) Har frembrakt verdifullt analysemateriale. d) Er en del av et godt utbygd internasjonalt nettverk. Svakhet: a) En viss ensidighet i milsetting. b) Stmrst respons i frikirkelige kretser, lite i DNK og i organisasjonene. c) Et alnerikansk preg og metodes son1 ikke slir helt an i alle kretser. Potensial: DAWN fre~nstir son1 en internasjonal bevegelse lned klar fokus pi en viktig side av misjonsoppdraget. Den kan sannsynligvis integreres i ulike modeller. 6. Konklusjon Milet mi vxre et evangelikalt forunl eller lnisjonskolnmisjon i Norge som lned utgangspunkt i den styrke de dike nettverkene/organisasjonene har, kan ivareta fmlgende oppgaver: a) Sikre organisatorisk og mkonolnisk stmtte fra organisasjoner, kirker, nettverk og enkeltpersoner. b) Danne en teologisk og lnissiologisk base som gir bred tillit blant evangelikale glupper, soln sikrer fortsatt refleksjon omkring lnissiologiske spmrsmil og soln kan gjmre et slikt forum ti1 en samtalepartner ~ned andre grupper bide nasjonalt og internasjonalt. C) Viere bzerer av en fortsatt misjonsvisjon og formidle inspirasjon og inforlnasjon gjennonl konferanser, publikasjoner; personlige besmk, deltagelse i internasjonale konferanser osv. d) Ha et salnlet ~nisjonsperspektiv som otnfatter bide global lnisjon og evangelisering og kirkeplanting i Norge. e) Fre~nsti soln en lner operasjonell bevegelse soln skaper entusiasme pi lederplan og pi grasrotplan. D Ivareta den historiske linjen ti1 WEF og Lausanne pi en slik mite at ingen fmler seg fre~nnledgjorti1 det nye sonl lnitte vokse frem. g) A sikre klar fokus pi vegne av fellesskapet, Inen salntidig la ede tusen blomster blomstre,,. En alternativ modell Arbeidsg~uppen har vurdert ulike alternative modeller. Ett av forslagene har viert i sli salnlnen noen av de eksisterende nettverk. Arbeidsgruppen ser det ikke soln sin oppgave i ta slike initiativ; det mi de enkelte nettverk selv finne ut av. Ut fra onsket om i finne en modell sorn kan koordinere forbindel-

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1998 187 seslinjene melloln norsk misjon og den internasjonale evangelikale misjonsverden, vil arbeidsgruppen foresli fmlgende modell: A. Det opprettes en XKOMMISJON FOR EVANGELISERING OG MISJON,,. Selve navnet kan diskuteres. Det er ganske vanlig i bruke betegnelsen kommisjon i dag; jf f.eks..verdikommisjonen,,. Det er ~nulig navnet kan gjmres kortere, f.eks. ~Misjonskomrnisjonen~. B. Komnlisjonen b0r besti av 12 medlemmer som velges for 3 is av gangen, og med fmlgende sammensetting: 5 representanter valgt av NMR, 4 (alt. 3) representanter valgt av nettverkene under LN, 2 representanter valgt av styret for LN, og 1 (alt.2) valgt av EA. Gruppen har drmftet forholdet ti1 en del av de nye kirkedannelser/trosbevegelsen i Norge. Bmr disse fi anledning ti1 i vzre representert i en slik kommisjon? Med den sammensetning som foreslis, er det ipenhet ogsi for dem ti1 i bli medlem, men da gjennoln ett av nettverkene: Enten som organisasjon tilknyttet NMR eller som kirke/ menighet/organisasjon/enkeltperson tilknyttet LN og/eller EA. Forutsetningen for alle er at de kan undertegne Lausannepakten. Kommisjonen mmter normalt to ganger pr. ir. Det vil vzre behov for i utal-beide egne vedtekter. Videre anbefaler "Task Force.' at det i samarbeid med NMR opprettes et sekretariat med en tosidig f~~nksjon: i vzre sekretariat for NMR og for Misjonskommisjonen. Sekretariatet bmr formelt underlegges NMRs styre som har arbeidsgiveransvar og fmlgelig foretar ansettelse. Sekretariatet bmr ha to ansatte: en generalsekretzr og en kontorsekretzr. Gruppen vil foresli at et slikt sekretariat forsmkes lagt ti1 Bistandsnemda for felles utnyttelse av utstyr og lokaler. Dessuten er det viktig at de ansatte i sekretariatet fir et stmrre arbeidsmilj~ i forholde seg til. Kostnadene for sekretariatet forutsettes dekket i sin helhet av NMR. Det kan gjmres ved en generell heving av medlemsavgiften, f.eks. en itte dobling. Et alternativ er en noe mindre mkning av den generelle lnedlemsavgift og at noen av de stmrre organisasjonene gir inn og tar et forholdsvis st~rre ansvar for utgiftene. C. Forslag ti1 Inandat for kommisjonen: 1. Basis: Kommisjonens arbeid bygger pi den Hellige Skrift og Lausanne-pakten. 2. Formil: k tjene som et ridgivende og koordinerende organ for i bringe Jesus Kristus ti1 alle folkegrupper ved i fremme samarbeid lnelloln kirker og melloln kirker og ~llisjonsorganisasjoner. 3. I sitt arbeid overfor de deltagende medlemsorganisasjoner/kirker skal kommisjonen: Formidle tilgjengelig informasjon og bidra med aktuelle analyser, utfordre ti1 innsats slik at misjonsoppdraget kan bli utfmrt, tilby stmttefunksjon ti1 medlemmene i samarbeidsrelasjoner.

188 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 311998 4. Kolnmisjonen skal hvert ir legge frem en rapport hvor aktuelle strategiske initiativ blir evaluert og gjennomgitt, og hvor strategiske linjer og aktuelle saker formvrig blir kommentert. Videre skal rapporten gi en oppdatering av den generelle utvikling i misjonsarbeidet og gi anbefaling nir det gjelder eventuelle nye innsatsomrider. 5. Rapporten skal gjmres tilgjengelig for samtlige deltagende medlemmer og andre ti1 kostpris. En oppsummerende kortutgave stilles ti1 disposisjon for medlelnlner uten kostnad. 6. Kommisjonen vil ha ti1 ridighet et sekretariat som skal utarbeide sammenlignende statistiske data, bearbeide relevante analyser, foresti nmdvendige undersakende tiltak og vxre kommisjonens serviceorgan. 7. Kommisjonen kan foresli begrensede oppdrag for spesielle "Task Force. grupper innenfor gitte budsjettmessige rammer. 8. Kommisjonen kan opprette et eget underutvalg for i ivareta evangelisk virksomhet i Norge. Si langt rapporten ti1 NMR fra <'Task Force,,. Rapporten fortsetter med et utfmrlig forslag ti1 en internasjonal misjonskonferanse i Norge i ar 2001. Oppfmlgingen av dette vil det vxre lnulig i komme tilbake ti1 i neste Evangelikalt misjonsperspektiu om ett ir. Forslagene fra "Task Force. ble positivt mottat i NMR's irsmmte i mai i ir, og et lite utvalg ble nedsatt for i arbeide videre med sikte pi en hmringsrunde innen norsk misjon hasten 1998 og et endelig vedtak viren 1999. Om forslaget i denne eller liknende form blir vedtatt i 1999, kan den nye strukturen kunne bli iverksatt fra ir 2000. Det kan bli et spennende norsk bidrag ti1 et nytt misjonsirhundre! Tormod Engelsviken, f. 1943, cand.theol. 1969, misjonzer i Etiopia (NLM), lzerer Fjellhaug 1976-78, stip. MF 1978, Ph.D. 1981, professor MF 1998. Utgitt div. bmker. A "Mission Commision" in Norway? Future structural changes in Evangelical missionary cooperation The article describes plans to establish a new structure for cooperation among Evangelical missionary networks in Norway, primarily the Norwegian Missionary Council, Lausanne-Norway, the Evangelical Alliance in Norway, and the AD 2000 and Beyond movement. It also contains a statement produced by a Norwegian task force proposing to establish a joint Mission Commission as an instrument of national and international coordination and cooperation.