Riving av bolig i Dalavegen 2, Strand kommune Miljøsaneringsrapport Oppdragsgiver: Statens vegvesen Kartlegging: Dimensjon Rådgivning AS 07.04.2016 Utarbeidet av: Mari Skogerbø Godkjent av: Finn Olav Estensen
Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Miljøsaneringsrapportens rolle... 3 Juridiske grunnlag... 4 Oppbyggingsstruktur... 6 Befaring... 7 Saneringsrapport... 9 6.1 Miljøkartleggingmetodikk... 9 6.2 Begrensing og forutsetninger... 9 6.3 Miljøsanering og avfallshåndtering... 9 6.3.1 Fibre 6.3.2 Murpuss/maling 6.3.3 Tungmetaller 6.3.4 Asbest 6.3.5 Andre forbindelser 6.3.6 Generelle omtaler 6.3.7 Sammendrag Miljøfarlige forekomster i bygget... 15 Rapportering... 18 Innlevering avfall... 19 Godkjente avfallsanlegg... 21 Vedlegg... 22 1
1. Innledning Dimensjon Rådgivning AS er engasjert av Statens Vegvesen for å kartlegge mulig helse og miljøskadelige komponenter i bygningsmassen som skal rives i Dalavegen 2 gnr. 49 og bnr. 149 i Strand kommune. Ved å kartlegge farlig avfall før riving starter, har man mulighet til å unngå unødvendige stopp i rivingsfasen. Dette vil være med på å gi byggherre og entreprenør bedre forutsigbarhet i kostnader og byggetid. Definisjon på farlig avfall: «Farlig avfall er avfall som kan føre til forurensing eller skade på mennesker og dyr dersom det ikke tas forsvarlig hånd om.» Eksempler på farlig avfall i bygg er: EE-avfall (PCB, tungmetaller og bromerte flammehengere) Cellegummi, rørisolasjon og skumplast (bromerte flammehemmere) Impregnerte treverk, jernbanesviller og terrasser (CCA og kreosot) Rørisolasjon, avtrekkskanaler og eternitplater (asbest) Forurenset tegl/betong og murpuss (PCB og tungmetaller) Pipeløp (PAH, tungmetaller, klorparafiner, ftalater) Vinyltapet, PVC-gulvlister, gulv og takbelegg (ftalater og tungmetaller) Vinduer (PCB og klorparafiner) Gjennomføring av kartlegging: Kartlegging ble gjennomført ved at alle rom i bygget ble gjennomgått. Foreliggende rapport inneholder beskrivelse av kartlegging samt vurdering av mulige helse og miljøfarlige stoffer i bygningsmassen. 2
2. Miljøsaneringsrapportens rolle Det har blitt brukt - og brukes fremdeles mange kjemiske stoffer som er skadelige for mennesker og miljø i bygg og anlegg. Ved rive og rehabiliteringsarbeider skal det derfor kartlegges hvilke bygningsdeler, installasjoner, inventar og lignende som vil utgjøre farlig avfall. Det er viktig at alt helse og miljøskadelige avfall påvises før rive og rehabiliteringsarbeidene starter. Det største forbruket av kjente miljø og helseskadelige stoffer var i perioden fra 1950 til 1980 tallet. Miljøsaneringsrapporten inngår som en viktig del av HMS-planen for rivingsarbeidet. Det skal utpekes ansvarlig for oppfølging av arbeidet. Normalt sett vil det være prosjektleder som har hovedansvaret for HMS ved prosjektet. 3
3. Juridiske grunnlag I Norge er det vedtatt lover og forskrifter som skal sikre at arbeidstakers liv og helse tas vare på, samt verne om det ytre miljø mot forurensing og avfall. Krav til miljøkartlegging og sanering er beskrevet i TEK 10 9-5 til 9-9. De mest sentrale lover og forskrifter for miljøkartlegging og sanering er: FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift) Plan og bygningsloven Forurensingsloven Arbeidsmiljøloven Produktkontrolloven Miljøinformasjonsloven Forurensingsforskriften Byggherreforskriften Avfallsforskriften Forurensingsforskriften Forskrift om utførelse av arbeid (asbest) Internkontrollforskriften Forskrift om varsling av akutt forurensing eller fare for akutt forurensing Teknisk forskrift til plan og bygningsloven Produktforskriften Avfallsforskriften Prioritetslisten Stortingsmelding nr. 58 Produktforskriften Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier I TEK 10 9-5 til 9-9 stilles det krav om miljøsanering ved alle rive og rehabiliteringsprosjekter, samt krav om miljøsaneringsbeskrivelse ved vesentlig endring, reparasjon eller riving av en bygning som overskrider 100m2. 4
Miljøkartlegging innebærer en systematisk gjennomgang av en bygning hvor potensielle helse og miljøskadelige komponenter og materialer kartlegges. Formålet er å avdekke og rapportere påvisning eller mistanke om helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen. Miljøsaneringsbeskrivelse er en presentasjon av innsamlet informasjon om en eiendom med vekt på forhold som kan indikere forekomst eller påvisning av helse og miljøfarlige stoffer. Eieren av bygget er forpliktet til å opplyse hva som finnes av farlig avfall i bygningen mens byggherre er ansvarlig for korrekt håndtering av avfall. 5
4. Oppbyggingsstruktur Ut fra det vi ble fortalt er huset bygget i 1937. Bygget fremstod i stor grad å være i original stand fra denne perioden, med mindre innvendige endringer i form av oppussing. Vinduer ble skiftet i slutten av 1970 tallet med unntak av et par som ble skiftet i nyere tid. Gulvet fra 1. etasje ned mot frisørsalong er også i ettertid lydisolert. Huset består av to etasjer + loft og kjeller. Det ble først og fremst brukt som bolig, men har etter hvert hatt næringsformål, da hovedsakelig i kjeller. Pr. nå er det frisørsalong her. Kjeller er oppført med teglstein dekket av murpuss/betong. Overbygget er oppført i tungt bindingsverk og med etasjeskiller bestående av trebjelker. Taktekking er av skifer. 6
5. Befaring Dato: 30/03-2016 Bygning: Dalavegen 2 Navn: Mari Skogerbø og Kristian Bjørsvik Rom nr. Bruksformål: Observasjon: UA1 Gang kjeller Murrpuss i gang, rundt pipe og trappeoppgang Gulvbelegg = ftalater UA2 Vaskerom kjeller Kobberrør = metaller PvC rør Støpejernsrør Varmtvannsbereder UA3 Frisørsalong Murrpuss på vegger Varmepumpe = KFK Varmtvannsbereder Mineralull i tak 1.1 Gang første etg. 1.2 WC Gulvbelegg = ftalater PvC rør Kobberrør = metaller 1.3 Stue 1.4 Kjøkken Lysrør = kvikksølv Elektronisk avfall = komfyr Kobberrør = metaller PvC rør + hyller kjøkken Gulvbelegg = ftalater Støpejernsrør 7
2.1 Gang + kaldt kott 2.2 Soverom 2.3 Kjøkken Elektronisk avfall = ovn Kobberrør = metaller PvC rør Støpejernsrør 2.4 Soverom 2.5 Soverrom + kott 3.1 Loft Papp = PAH Pipebelegg = PAH Beslag rundt takvindu og pipe = bly Metaller = takvindu og rør i tak Elektrisk avfall = sikringsskap 8
6. Saneringsrapport 6.1 Miljøkartleggingmetodikk Det er utført kartlegging av helse og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialet basert på visuell registrering samt mindre destruktive inngrep med kniv og lignende. På befaringsdato var huset fremdeles i bruk for næring, men ble ikke lenger brukt som bolig. Det er lagt ved foto som dokumenterer observasjoner. 6.2 Begrensing og forutsetninger Dimensjon Rådgivning AS har gjennom befaring og tilgjengelig informasjon forsøkt å avdekke helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen. Befaring omfatter alle tilgjengelige områder av bygget. Med tilgjengelige områder menes der det var mulig å komme til uten større destruktive inngrep. Rapporten inneholder ikke en uttømmende oversikt over samtlige forekomster i bygget. Det tas forbehold om at det kan foreligge helse og miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer som ikke ble avdekket under kartleggingen. Enhver som river eller rehabiliterer et bygg må forløpende vurdere risiko for helse og miljøfarlige stoffer, og stanse arbeidet - eller ta forholdsregler dersom en oppdager miljøgifter i bygningsmassene. Dimensjon Rådgivning AS er ikke ansvarlig for eventuelt økonomisk tap eller ansvarssaker som følge av forurensing som oppstår under riving eller som følge av uavdekkede forekomster. 6.3 Miljøsanering og avfallshåndtering Dette kapittelet gir en oversikt over mulige helse og miljøfarlige stoffer som ble funnet ved miljøkartleggingen. En mer detaljert beskrivelse av aktuelle stoffer og hvor de kan opptre er listet opp i befaringsrapporten. Det er ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene. 9
Under befaringen er det ikke vurdert løsøre og lignende som kan inneholde miljøskadelige stoffer. For en oversiktlig liste over hva og hvordan sortering gjøres, se vedlagt «Sorteringsveileder». 6.3.1 Fibre Mineralull Mineralull kan være irriterende på hud, luftveier og øyne. Under kartleggingen ble følgende bygningsmateriale vurdert: Isolasjonsmateriale Det forekommer mineralull som isolasjon mest sannsynlig i form av Glava eller Rockwool i gulv 1. etg ned mot frisørsalong. Det ble ikke gjort destruktive inngrep for å undersøke nærmere. Avfallshåndtering Mineralull kan deponeres. Den kan gjerne brukes om igjen dersom den ikke er eller har vært fuktig. Det anbefales bruk av hansker og evt. støvmaske og briller dersom det er dårlig ventilasjonsmuligheter. 6.3.2 Murpuss/maling Store deler av huset er malt. Det ble hverken tatt prøver av maling eller murpuss. 6.3.3 Tungmetaller Kobber og andre metaller Kobber og andre metaller finnes både i vannledninger, soilrør, elektriske produkter og installasjoner. Avfallshåndtering kobber Ved sanering skal metall og kobber sorteres ut som egne fraksjoner og leveres til gjenvinning. Kobber forekommer også i EE-avfall og VVS-avfall. Avfallshåndtering bly Avfall som inneholder bly leveres som egen fraksjon til mottak for farlig avfall. 10
6.3.4 Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende. Tidligere ble asbest brukt som isolasjonsmateriale rundt blant annet rør og kjeler, men også i en rekke andre bygningsmateriale da først og fremst mellom 1940 og 1980. Asbest som er påsprøytet, hefter dårligere til underlaget og kan derfor lettere avgi støv ved reparasjon og riving. Til tross for at huset er bygget litt før denne perioden kan det ikke utelukkes at det finnes asbestholdige materialer i bygget. Dette må det tas spesielt hensyn til under rivingen. Generelt Omfang av asbestsanering må avklares med godkjent firma for asbestsanering, og være i henhold til gjeldende forskrift. Avfallshåndtering Alt asbestholdig materiale som fjernes eller berøres, må saneres av godkjent firma for asbestsanering og i henhold til gjeldende forskrift. Firma som skal benyttes må være godkjent for asbestsanering på arbeidstilsynets lister over foretak med tillatelse til å arbeide med asbest. Asbestavfall leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. 6.3.5 Andre forbindelser Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser hvor noen kan være giftige og kan virke arvestoffskadelige og kreftfremkallende. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmateriale vurdert: Papp Det ble observert papp i tak på loftet. Pipebelegg/sot Erfaringsmessig inneholder pipebelegg PAH-16 som er over grensen for farlig avfall. 11
Avfallshåndtering PAH PAH-fraksjoner betraktes som miljøfarlig avfall. Ved riving er det krav om at PAH skal sorteres ut som separat fraksjon. Pipe må eventuelt renses slik at all PAH fjernes før riving. PAH fraksjoner leveres til godkjent avfallsmottak. Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer hvor mange kan ha reproduksjonsskadelige og/eller miljøskadelige effekter. Hovedsakelig brukes stoffet for å mykgjøre plast. Ftalatet DEHP står på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og defineres som en miljøgift pga hormonhemmende egenskaper. Grenseverdi for farlig avfall for DEHP er 5000 mg/kg. Under miljøkartleggingen ble følgende bygningsmaterialer vurdert: Gulvbelegg Gulvbelegget fremstår av type vinyl-belegg som inneholder ftalater. Avfallshåndtering ftalater Materialer som inneholder mer enn 5000 mg/kg DEHP skal sorteres og leveres som farlig avfall. Det antas at alle gulvbelegg i huset inneholder DEHP over grenseverdien, og må derfor sorteres ut og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 7.3.8 Generelle omtaler PvC-/ABS rør Det ble observert vann-/avløpsrør i hard PvC/ABS. Avfallshåndtering PvC/ABS rør Leveres som grovavfall til sortering. Elektrisk og elektronisk avfall Det ble observert et stort omfang av elektronisk avfall under miljøkartleggingen. Dette inkluderer også strømtavler/sikringsskap og lignende. Elektronisk avfall presenteres ikke enkeltvis, men som en helhet. Dette gjelder også føringer for håndtering av slikt avfall. 12
EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) omfatter i følge Avfallsforskriftens (FOR 2004-06-01 nr 930) 1-3a: «produkter som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt..» Det vil si at el-tavler/sikringsskap, ventilasjonsaggregater, sirkulasjonspumper, vifter, lysbrytere, lysarmaturer, lysstoffrør, stikkontakter, elektriske ledningsanlegg, brannvarslingsanlegg etc., er EE-avfall og skal håndteres i henhold til dette. EE-avfall skal demonteres og samles opp som en del av miljøsaneringen. Demontering og utsortering av potensielt skadelige komponenter og materialer utføres av de som har kompetanse på dette. Det gjelder blant annet eventuelle PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer og i annet elektrisk utstyr. En forsvarlig håndtering av EE-avfallet er en viktig forutsetning for vellykket miljøsanering. EE-avfallet sorteres i ulike delfraksjoner. Eksempelvis må lysstoffrør og lysarmaturer med ledninger legges i separate beholdere, og håndteres slik at unødig brekkasje oppstår. Lysstoffrør som inneholder kvikksølv må håndteres skånsomt og emballeres godt slik at de kan leveres uskadde til avfallsmottaket. Det finnes EE-avfall jevnt over i hele huset, da spesielt i form av armaturer, bryter, stikkontakter og ledninger. Avfallshåndtering EE-avfall Alt elektrisk og elektronisk avfall skal sorteres ut, og leveres til godkjent mottak. EE-avfallet sorteres i ulike fraksjoner: lysrør, ledninger og øvrig EE-avfall. Kvikksølv Kvikksølv kan gi nyreskader samt skade på sentralnervesystemet. Under miljøkartleggende ble følgende bygningsmateriale vurdert: Lysrør og sparepærer Det ble registrert lysrør i tak i flere deler av bygget, da spesielt på kjøkken i 1. etg. 13
Avfallshåndtering kvikksølv Lysrør og sparepærer sorteres ut som egen fraksjon under miljøsanering, og samles i egen kase for å unngå knusing. Videre leveres dette til godkjent mottak som egen fraksjon. 7.3.9 Sammendrag Gjennom miljøkartleggingen av bygget er mulige forekomster av helse og miljøfarlige stoffer blitt vurdert. Befaringsrapporten oppsummerer områder hvor det ble gjort mulige funn eller antas forekomster av slike stoffer. Det gjøres oppmerksom på at denne oversikten ikke er uttømmende. 14
8 Miljøfarlige forekomster i bygget Gnr. 49 og bnr. 157 Bilde nr. Bilde Kommentar: IMG_3205 Hus utvendig IMG_0620 Varmepumpe IMG_0611 Vaskerom kjeller IMG_0610 Sikringsskap kjeller 15
IMG_0600 Vaskerom kjeller IMG_0596 WC 1. etg IMG_0591 Kjøkken 1. etg IMG_0578 16
IMG_0577 IMG_0575 IMG_0568 Bly rundt pipe og takvindu IMG_0560 Takvindu 17
IMG_0558 Pipe loft IMG_0554 Oversiktbilde loft - sikringsskap IMG_0570 Vindu IMG_0562 Takpapp på loft 18
9 Rapportering Mengden avfall skal rapporteres som en del av HMS-planen hver måned. Alt avfall skal disponeres ved godkjent anlegg, og mengdeoppgavene fra avfallsanlegget skal kunne forevises på oppfordring. Ved avslutning av arbeidene skal det utarbeides en sammenstilling over mengde avfall og hvordan dette er disponert. 19
10 Innlevering av avfall Levering av miljøfarlig avfall Det er identifisert en rekke miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialer. Følgende stoffer og komponenter er underlagt plikt til innlevering. Merk: Listen er ikke fullstendig i forhold til alle typer miljøskadelige stoffer eller spesialavfall. Stoff/komponent Mottak Lovhjemmel Asbest Lovlig deponi Forskrift om utførelse av arbeid (asbest) Elektrobokser med Spesialavfallsmottak Spesialavfallsforskriften blyakkumulator, Ni-Cd batterier, kvikksølvholdige vippebrytere og termostater PCB-holdige isolerglass Spesialavfallsmottak PCB-forskriften * (1965-75) PCB-holdig fugemasse (1960-78) eller maling (1952-75) Spesialavfallsmottak PCB-forskriften * Spesialavfallsforskriften KFK-holdige kuldemaskiner Spesialavfallsmottak KFK-forskriften Spesialavfallsforskriften Uherdet maling Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Termometre (kvikksølv) Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak Impregnert trevirke (salt eller kreosotimpregnering) Spesialavfallsmottak Spesialavfallsmottak * Det er forbudt å omsette, ta i bruk og gjenbruke faste bearbeidede produkter som inneholder PCB. Det er også forbudt å ha følgende PCB-holdige produkter i bruk: 20
a) transformatorer, b) kraftkondensatorer som kan inneholde mer enn 1 kg PCB eller PCB-holdig materiale, kondensatorer i innendørs og utendørs lysrørarmaturer produsert fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer produsert fra og med 1960 til c) og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de likevel er PCB-frie. Forbudet gjelder fra 1. januar 2005 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og fra 1. juli 2007 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer, strømgjennomføringer som fører strøm ut og inn av transformatorer eller gjennom d) veggmateriale i kraftstasjoner og lignende anlegg. Forbudet gjelder fra 1. januar 2010. Med å omsette menes i denne bestemmelsen å forsyne eller gjøre tilgjengelig for tredjemann mot betaling eller gratis, hvor import til Fellesskapets tollområde også betraktes som omsetning. Den som har PCB-holdig produkt skal gjennom merking, skilting eller andre tiltak sørge for at det tydelig framgår at produktet inneholder PCB. Merking eller skilting skal være varig, med sort skrift på sterkt gul bunn. Kravet om merking gjelder ikke for kondensatorer i belysningsarmaturer, andre elektriske og elektroniske forbruksartikler og bygningsmaterialer som ikke foreligger i klart avgrensede enheter. PCB-holdige produkter skal være sikret mot lekkasje. Forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer, jf. andre ledd bokstav c, utsettes til 1. januar 2008 for kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer og 1. juli 2008 for kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer dersom følgende vilkår er oppfylt: a) Utfasingspliktige PCB-holdige kondensatorer er kartlagt. Det er utarbeidet en plan som sikrer at utfasingen av kondensatorer i damplampearmaturer og innendørs lysrørarmaturer blir gjennomført innen 1. januar 2008, og at utfasingen av kondensatorer i utendørs lysrørarmaturer blir gjennomført b) innen 1. juli 2008. Planen skal beskrive hva som skal skiftes hvert år og oppdateres dersom eiendomsmassen endres. Lysarmatur i eiendommer ervervet etter forbudenes ikrafttredelse, jf. andre ledd bokstav c), må innlemmes i planen. Planen skal legges fram på forespørsel fra Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger. c) Det er dokumentert budsjettdekning eller økonomisk garanti for gjennomføring av planen. Det er utarbeidet en avfallsplan hvor det gis informasjon om rutiner for avfallshåndteringen i alle ledd i forbindelse med utfasingen. Rutinene skal beskrive d) håndteringen av de PCB-holdige kondensatorene eller armaturene fra de demonteres, til de er levert godkjent mottak for farlig avfall eller for elektrisk elektronisk avfall. Syvende ledd gjelder ikke for produkter som har lekkasje eller annen defekt som forsterker produktets helse- eller miljørisiko. 21
11 Godkjente avfallsanlegg Fylkesmannen i Rogaland har lister over godkjente avfallsanlegg som kan finnes på http://www.norskeutslipp.no/no/listesider/virksomheter-med-utslippstillatelse/?s=1000&f=11. På landsbasis finnes det flere anlegg og innsamlere som har nedstrøms avtaler for aktuelle fraksjoner av farlig avfall, både innenlands og utenlands. Under viser kun et utvalg: Westco miljø AS - Sandnes, Rogaland Mottak og mellomlagring av farlig avfall Sar AS - Stavanger, Rogaland Mottak farlig avfall Ryfylke miljøverk iks - Hjelmeland, Rogaland Farlig avfall, mottak og mellomlagring 22
12. Vedlegg Vedlegg 1: Sorteringsveileder Vedlegg 2: Sjekkliste for bedre avfallshåndering Vedlegg 3: Eksempel på avfallsplan for rehabilitering og riving 23
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg nr. K- Versjonsnr. Sluttrapport med avfallsplan for rehabilitering og riving Gjelder søknadspliktig tiltak som berører del av bygning som overskrider 100 m 2 berørt bruksareal (BRA), eller konstruksjoner og anlegg der avfallsmengden overstiger 10 tonn (jf. TEK10 9-6). Denne blanketten skal også benyttes for tiltak hvor det både er nybygg og rehabilitering/riving. For nybygg; se byggblankett 5178 Sluttrapport med avfallsplan for nybygg. Avfallsplan skal foreligge i tiltaket. Sluttrapport skal vedlegges søknad om ferdigattest. Eventuell justert sluttrapport, inkludert mindre gjenstående mengder, skal oppbevares av ansvarlig søker og skal ikke sendes inn til kommunen (se veiledning til SAK 8-1 fjerde ledd). Rapporten gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr. Kommune Eiendom/ byggested Adresse Postnr. Poststed Detaljert sluttrapport med avfallsplan Blanketten omfatter ikke disponering av gravemasser fra byggevirksomhet. (jf. TEK10 9-5) Forurenset masse må håndteres i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 (jf. TEK10 9-3). PLAN SLUTTRAPPORT Ordinært avfall (listen er ikke uttømmende) Trevirke (ikke kreosot- og CCA-impregnert) Beregnet mengde (tonn) Fraksjoner som skal kildesorteres Mengde levert til godkjent avfallsanlegg Disponeringsmåte (Angi mengde og leveringssted) Leveringssted Mengde levert direkte til ombruk/ gjenvinning Leveringssted Faktisk mengde (tonn) (2) + (4) Fraksjoner som er kildesortert (1) (2) (3) (4) (5) (6) Papir, papp og kartong Glass Jern og andre metaller Gipsbaserte materialer Plast Betong, tegl, lett klinker og lignende Forurenset betong og tegl (under grensen for farlig avfall) EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) Annet (fyll inn under) Sum sortert ordinært avfall Farlig avfall (listen er ikke uttømmende) 7041-42 Organiske løsemidler 7051-55 Maling, lim, lakk, fugemasser, spraybokser m.m. (også tomme fugemasse-patroner) 7081 Kvikksølv-holdig avfall 7086 Lysstoffrør 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) 7121-23 Polymeriserende stoff, isocyanater og herdere 7152 Organisk avfall uten halogen (f.eks. avfall med kulltjære) 7154 Kreosot-impregnert trevirke Blankett 5179 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet 01.08.2012 Side 1 av 2
Detaljert sluttrapport med avfallsplan (forts.) PLAN SLUTTRAPPORT 7156 Avfall med ftalater (PVC eller vinyl) 7157 Kassert isolasjon med miljøskadelige blåsemidler som KFK og HKFK. (skumisolasjon) 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser og annet) Beregnet mengde (tonn) Fraksjoner som skal kildesorteres Mengde levert til godkjent avfallsanlegg Disponeringsmåte (Angi mengde og leveringssted) Leveringssted Mengde levert direkte til ombruk/ gjenvinning Leveringssted Faktisk mengde (tonn) (2) + (4) Fraksjoner som er kildesortert (1) (2) (3) (4) (5) (6) 7211 PCB-holdige isolerglassruter 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner (frakjøleanlegg etc) Asbest Annet (fyll inn under) Sum sortert farlig avfall Blandet avfall/ restavfall Sum avfall i alt Sorteringsrad (Sum sortert ordinært avfall + sum sortert farlig avfall) / sum avfall i alt sorteringsgraden skal være minst 60 % jf. TEK 10 9-8) Avfall/areal (kg/m 2 ) (sum avfall i alt / bruksareal) Erklæring Alt avfall etter riving er medtatt i sluttrapporten som sammen med søknad om ferdigattest sendes kommunen Gjenstående avfall Ved innsending av sluttrapport skal det redegjøres for ev. gjenstående avfall (jf veiledning til SAK10 8-1, fjerde ledd). Beregnet mengde (tonn), type avfall og hvordan dette skal håndteres skal oppgis. Vedlegg Erklæring og underskrift Opplysningene gitt i plan og sluttrapport er basert på innkomne data fra de ansvarlig utførende Ansvarlig søker for tiltaket Foretak Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra til Kvittering for innlevering av avfall K Kontaktperson Telefon Mobiltelefon E-post Dato Underskrift Gjentas med blokkbokstaver Blankett 5179 Bokmål Utgitt av Direktoratet for byggkvalitet 01.08.2012 Side 2 av 2