HÅLOGALAND LAGMANNSRETT BESLUTNING OG KJENNELSE Avsagt: 21.09.2017 Saksnr.: Dommere: 17-124909ASD-HALO Lagdommer Lagmann Lagdommer Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Ankende part Ankemotpart Hjalmar Hansen Deanu Gielda / Tana kommune Advokat Erna Mikalsen Larsen Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Hjalmar Hansen har erklært anke over Sis-Finnmárkku diggegoddi - Indre Finnmark tingretts dom av 12. april 2017. Anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Den ankende parten ble ved rettens brev 15. august 2017 varslet etter tvisteloven 29-13 fjerde ledd om at retten overveide å nekte anken fremmet, med svarfrist. Ankende part har besvart varslet. Hjalmar Hansen har i hovedtrekk gjort gjeldende: Tingretten har begått saksbehandlingsfeil når den ikke har tatt stilling til hvilken betydning det har for vedtakets gyldighet at kommunens avgjørelser er vilkårlige. Kommunens partsrepresentant forklarte at hun baserte vurderingen av hva som var avfall på om bilene hadde skilt. Dette er ikke avgjørende. Dersom tingretten hadde vurdert betydningen av vilkårligheten er det nærliggende at den ville ha kommet til et annet resultat. Tingretten har anvendt forurensningsloven 27 feil når den har lagt til grunn at gjenstandene ut fra utseende og plassering med overveiende sannsynlighet er avfall. Hvorvidt en gjenstand er avfall kan ikke utelukkende baseres på nevnte momenter. Eierens subjektive oppfatning må også vurderes. Hansen var av den oppfatning at bilene kunne og skulle benyttes som delebiler, hvilket underbygges av vitnet Bjørnås forklaring. De fleste bilene var terrengbiler som ble benyttet på fjellet. Noen av dem var ombygd for terrengkjøring, og da kreves ikke registering. Det er videre uklart hvilke bilder tingretten har lagt til grunn for sin vurdering. Noen av bildene er ikke tatt på ankende parts eiendom. De fleste gjenstandene på bildene av hans eiendom er fjernet. Tingretten har også vurdert de faktiske forhold feil og anvendt forvaltningsloven feil når den kom til at Ulf Ballo og Helge Samuelsen ikke var inhabile. Bakgrunnen for habilitetsinnsigelsen er at det foreligger et motsetningsforhold med Ballo og Samuelsen. Ankende part har prøvd å få de to avsatt fra sine verv i Tana Fiskeforening. Kommunen er riktig part. Kommunen er forurensningsmyndighet og utøvende myndighet i iht. foreliggende vedtak. Lagmannsretten burde også vurdere hvorvidt vedtakene er i strid med SP artikkel 27 og således ugyldige. Tingretten har uriktig kommet til at ankende part skal dekke kommunens sakskostnader. Det tok ni måneder før kommunen anførte at den var uriktig saksøkt, og Hansen er selvprosederende uten forutsetninger for å vurdere hvem som er riktig part. - 2-17-124909ASD-HALO
Det er lagt ned slik påstand: 1. Følgende vedtak i Tana kommune kjennes ugyldige: Vedtak av 4. september 201 ("pålegg om opprydding av eiendom gbnr. 10/48 i Båteng"), vedtak av 26. oktober 2012 ("pålegg om opprydding ved gbnr. 10/48 i Båteng") og vedtak av 5. september 2015 ("Refusjon av utgifter etter forurensningsloven 76 "). 2. Tana kommune plikter å betale erstatning til Hjalmar Hansen etter rettens skjønn. 3. Hjalmar Hansen tilkjennes sakens omkostninger. Tana kommune v/ ordføreren har i hovedtrekk gjort gjeldende: Ankeerklæringen oppfyller ikke lovens krav til anke. Ankende part er selv sterkt å bebreide for manglene ved å opptre som selvprosederende. Det er ikke grunnlag for å gi ankende part mulighet til å rette manglene, og anken må avvises. Kommunen er ikke riktig part for vedtak av 4. september 2012 og 26. oktober 2012 Anken over disse to vedtakene må derfor avvises. Atter subsidiært gjøres gjeldende at tingrettens dom er riktig. Det er lagt ned slik påstand: 1. Tana kommune frifinnes. 2. Hjalmar Hansen dømmes til å betale sakens omkostninger. Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram, og at den derfor bør nektes fremmet etter tvisteloven 29-13 annet ledd. Anken som ble inngitt innen ankefristens utløp, er mangelfull. Lagmannsretten tar ikke stilling til om adgangen til retting etter tvisteloven 16-5 var tapt fordi den ankende part var klar over at anken ikke oppfylte kravene til ankeerklæring i tvisteloven 29-9 tredje ledd, jf. Rt-2009-218, ettersom lagmannsretten uansett finner det klart at anken skal nektes fremmet. Når det gjelder vedtakene av hhv. 4. september 2012 og 26. oktober 2012, ble disse erstattet av nye vedtak med samme innhold basert på samme faktum, slik også tingretten har lagt til grunn. De nye vedtakene av hhv. 3. desember 2013 og 2. april 2014 ble påklaget - 3-17-124909ASD-HALO
til fylkesmannen. Lagmannsretten er enig i tingrettens vurdering av at det er fylkesmannens vedtak av hhv. 23. januar 2014 og 22. oktober 2014 som er bestemmende for Hansens rettigheter og plikter. Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans, jf. tvisteloven 1-5. Søksmål skulle derfor vært reist mot staten. Når kommunen ble saksøkt, skulle tingretten ha avvist saken. Det er da ikke av betydning hvilke anførsler Hansen har gjort gjeldende i anken. Hansens anke over disse to vedtakene kan dermed ikke føre frem. Lagmannsretten finner det klart at anken heller ikke kan føre frem hva gjelder spørsmål om gyldigheten av vedtaket av 5. september 2015 og erstatningskravet. Hvis forurensningsmyndigheten har gitt pålegg om opprydding i medhold av forurensningsloven 7 fjerde ledd som ikke etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven 74 første ledd. Det offentliges utgifter, skade eller tap etter forurensningsloven 74 kan kreves dekket av den ansvarlige for forurensningen, jf. forurensningsloven 76 første ledd. Vedtaket om refusjon av utgifter av 5. september 2015 bygger på gyldige vedtak om pålegg om opprydding på eiendommen som ikke er etterkommet av Hansen. Lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering: På denne bakgrunn må det slås fast at også vedtaket av 5. november 2015 om refusjon i medhold av forurensningsloven 76, jf. 74, var et gyldig vedtak. Det er ikke tvilsomt at det var Hansen som var den ansvarlige for overtredelsene av forurensningsloven og dermed også for opprydding. Hansen fikk svært romslige frister for selv å kunne foreta opprydding. Han fikk ved henvendelse til kommunen utsatt fristene flere ganger. Kommunen viste en tålmodighet som gikk langt ut over det man kunne forvente. Kommunen hadde utvilsomt hjemmel for vedtaket om refusjon. Det foreligger ingen ugyldighetsgrunner. Lagmannsretten bemerker at Hansen også ble forhåndsvarslet om iverksettelse av opprydding 10. juni 2015 ved brev av 2. juni 2015. Også når det gjelder erstatningskravet slutter lagmannsretten seg til tingrettens vurdering: Retten kan ikke se at det foreligger et ansvarsgrunnlag i saken. Påleggene om opprydding hadde hjemmel i forurensningsloven. Dessuten bemerkes for øvrig at Hansen i høy grad har medvirket til at han ble påført et eventuelt tap. Han hadde fire år på seg til å ta vare på gjenstander som var av verdi for ham. - 4-17-124909ASD-HALO
Det er i anken ikke tilbudt nye bevis eller fremholdt anførsler som tingretten ikke allerede har vurdert eller som rokker ved tingrettens vurdering. Etter dette nektes anken fremmet. Når det gjelder sakskostnader, så la ankende part ned påstand om tilkjenning av sakskostnader i rettet anke. Det er imidlertid først i hans bemerkninger av 3. august 2017, til ankemotpartens tilsvar, at man kan utlede av påstandsgrunnlaget at saksomkostningsavgjørelsen angripes særskilt, altså også for det tilfellet at tingrettens dom blir stående. I følge Schei m.fl., Tvisteloven, kommentarutgave, 2. utgave side 746 vil ankende part ikke få overprøvd avgjørelsen om sakskostnader hvis anken nektes fremmet med mindre han har inngitt en selvstendig anke etter bestemmelsens tredje ledd. Selvstendig anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse er dermed under enhver omstendighet fremsatt etter ankefristens utløp må dermed avvises. Tana kommune har vunnet saken og har etter hovedregelen i tvisteloven 20-2 første ledd krav på full erstatning av sine sakskostnader for lagmannsretten. Lagmannsretten har vurdert, men ikke funnet, at tungtveiende grunner gjør det rimelig å frita Hansen helt eller delvis for erstatningsansvar etter tvisteloven 20-2 tredje ledd. Sakskostnader er ikke oppgitt, men fastsettes skjønnsmessig av lagmannsretten til kroner 3 000, jf. tvisteloven 20-5 fjerde ledd. Beslutningen og kjennelsen er enstemmig. - 5-17-124909ASD-HALO
SLUTNING I BESLUTNING 1. Anken nektes fremmet. 2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Hjalmar Hansen 3 000 tretusen kroner til Tana kommune innen 2 to uker fra forkynnelse av beslutning og kjennelse. SLUTNING I KJENNELSE Særskilt anke over tingrettens sakskostnadsavgjørelse avvises. Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Rettledning om ankeadgangen vedlegges. Dokument i samsvar med underskrevet original: Cecilie Kaknes (sign.) - 6-17-124909ASD-HALO
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar, jf domstolloven 140. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. - 1-17-124909ASD-HALO