Utvalg for musikklokaler Rapport fra Akustikk-måling Eina Grendehus, Storsalen Vestre Toten kommune i Oppland Hedmark og Oppland musikkråd, 28.11.2013 Eina Grendehus eies av Eina vel, og ble reist på dugnad i 1989. Det driftes av et eget husstyre, og brukes som bygdas forsamlings- og festlokale i tillegg til øving, møter, konserter og teaterforestillinger. Grendehuset er spillested for Teater Innlandet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Målingen er bestilt av Musikkregion Gjøvik, som ledd i en kartlegging av akustikken i konsert- og øvingslokaler i regionen. Grendehuset er et flerbrukshus, og det er ikke definert et avgrenset bruksområde for salen. Siden den er i fast bruk som øvingslokale for korps, tar målingen utgangspunkt i å kartlegge forholdene for akustisk lydsterk musikk (korps, storband og orkester). NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper er 25 m 3 romvolum per person, dog minimum 750 m 3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde skal være 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m 2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. I et rom på ca 700 m 3, slik denne salen er, vil gunstig etterklang for lydsterk akustisk musikk være i området 0,9-1,2 sekunder. Alle frekvenser fra og med 125 Hz til og med 2000 Hz må være innen grensene. Bassfaktor 1 og 2 (forholdet mellom etterklang i bass- og mellomtoneområdet) for lydsterk og lydsvak akustisk musikk, bør være 1,3 eller høyere. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 25 dba i rom som brukes til musikkframføring av akustisk musikk. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Meget konsistente etterklangstider, med unntak av rundt 125 Hz, hvor det er store variasjoner, trolig pga flutterekkoet. Bassfaktoren er nøytral, slik at klangen farges i liten grad. Bakgrunnsstøyen er godt over Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (<30 dba), og kommer i hovedsak fra ventilasjonsanlegget. Uten ventilasjon er bakgrunnsstøyen kun 25 dba, noe som er innenfor normen. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 12 Dato: 24.10.2013
KONKLUSJON Storsalen egner seg best til teater/tale og til forsterket musikk. Til øving med lydsterke ensembler (korps, storband og orkester) vil den også fungere greit, dersom øvingen foregår på salsgulvet og ikke på scenen. På grunn av lav takhøyde og lite romvolum vil salen fungere best til lydsterke ensembler opp til 28 musikere, som tilsvarer 25 m 3 romvolum pr person. Selve scenen har lite areal/lav takhøyde, og åpningen mot salen er på kun 45% av scenerommet tverrsnitt. Dette medfører liten projisering av akustisk lyd fra scene til sal. Scenen egner seg til små, akustiske ensembler som kan sitte helt framme på scenekanten, eller til forsterket musikk (PA). Bakgrunnsstøyen med ventilasjonsanlegget i drift er på hele 45 dba. Vi anbefaler derfor at øving/konsert foregår med anlegget avslått, og at det vurderes tiltak (installere lydfelle/skifte utblåsningsdyse) for å dempe denne støyen. Støy fra sikringsskap virker forstyrrene for utøvere på scenen, og bør også sjekkes. Slik plasseres denne salen ift Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): X Storsalen Side 3 av 12 Dato: 24.10.2013
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0529_05 Dato for målingen 24.10.2013 Oppdragsgiver Musikkregion Gjøvik Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Erik Wang Sign Godkjent av Jan Morten Rønning Sign Kommune, fylke Vestre Toten, Oppland Hus Eina Grendehus Rom Storsalen Type Konsert Publikumskapasitet 250 Antall konserter/år 12 Sjanger Flerbruk Hovedbruksformål Salen brukes til faste øvinger med korps, dansefester og som selskapslokale Volum 800 m 3 NB av dette er scenens volum 100 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 15,0 x 13,6 x 3,5 m Scene 5,6 x 8,0 x 3,1 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal med titteskapscene. Saltak med horisontalt felt i midten. Titteskapscene 60 cm over gulvet. Scenegulvet stikker 80 cm ut foran titteskapsåpningen. Åpningen er på 6,4 * 2,5 m. Det tilsvarer 40% av salens tverrsnitt. Trepanel i alle overflater. Diffuserende og absorberende paneler på bakveggen i scenen (13,5, m 2 ). Overflate Tak: Trepanel med seks langsgående felt (120 cm brede) med dempende himlingsplater på til sammen 100 m 2. Vegger: Trepanel (m profil) og vinduer på langveggene (9 stk a 1,1 x 1,1 m). På kortveggene er det montert dempende og diffuserende paneler. Gulv: Lakkert tregulv på betong. Etterklangstid, tom sal 0,86 sek Bassfaktor 1: 0,99 Bassfaktor 2: 0,84 Kommentar til etterklangtid Litt flutterekko (stående, repetitive lydbølger mellom parallelle vegger) merkes midt i salen. Brukere (korps) melder om at det kommer lite akustisk lyd fra scenen og ut i salen. Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy 45 dba Statisk støy fra sikringsskap på scenen, ved full effekt støyer ventilasjonsanlegget mye - spesielt ved utblåsningsåpningen. Noe sporadisk veistøy. Kommentarer vedr 80 stoler (plast/metall) var stablet i et hjørne. målingen Øvrige kommentarer Temperatur: 18-21 C, relativ fuktighet: 52% Side 4 av 12 Dato: 24.10.2013
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerposisjon Side 5 av 12 Dato: 24.10.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 12 Dato: 24.10.2013
FIGURER / DIAGRAMMER 2a. Bakgrunnsstøy med ventilasjonsanlegg i drift Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 2b. Bakgrunnsstøy med ventilasjonsanlegg slått av Fig 2.2: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Side 7 av 12 Dato: 24.10.2013
3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,81 0,87 0,61 0,78 0,80 0,89 0,89 0,89 0,87 0,82 0,83 0,84 0,91 0,89 0,92 0,90 0,85 0,83 0,80 3b. Tabell bakgrunnsstøy med ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 42 42 53 46 52 53 46 43 30 28 26 25 23 22 22 21 20 19 18 3c. Tabell bakgrunnsstøy uten ventilasjon Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 21 19 20 18 16 24 14 18 15 16 17 15 13 13 12 11 10 9 9 BILDER Sett fra inngangen Side 8 av 12 Dato: 24.10.2013
Sett fra scenen, merk absorbentpaneler over døra Fra inne på scenen, merk innrammingen av sceneåpningen Side 9 av 12 Dato: 24.10.2013
Langvegg mot vegen, merk absorberende himlingsplater i taket Scenen, med nedgang til kjeller og til teknisk rom Side 10 av 12 Dato: 24.10.2013
Detalj, ventilasjonutblåsning Detalj, oppheng av himlingsplater (trolig Rockphon) Side 11 av 12 Dato: 24.10.2013
Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010, og revidert i desember 2012. www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no