Utslippsrapport for 23 Forus 1. Mars 24
Innholdsfortegnelse Innledning... 5 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 PRODUKSJON AV OLJE OG GASS... 5 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 7 1.3 KJEMIKALIER SOM OMFATTES AV UTSLIPPSTILLATELSEN... 8 1.4 KJEMIKALIER SOM ER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 9 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 11 1.6 AKTIVITETER RELATERT TIL BOREOPERASJONER... 13 2 UTSLIPP FRA BORING... 13 2.1 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 13 2.2 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 13 2.3 BORING MED SYNTETISK BASERT BOREVÆSKE... 14 2.4 DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE BOREVÆSKER... 14 3 UTSLIPP TIL VANN...15 3.1 UTSLIPPSSTRØMMER OG VANNBEHANDLING... 15 3.2 UTSLIPP AV OLJE... 16 3.3 UTSLIPP AV FORBINDELSER I PRODUSERTVANN... 17 3.3.1 Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold... 17 3.3.2 Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter... 17 3.3.3 Mengde løste komponenter i produsertvann... 17 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 21 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 21 4.2 BORE OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A)... 22 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 23 4.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 23 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 24 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E)... 24 4.7 HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 24 4.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 25 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 25 4.1 RESERVOARSTYRINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE K)... 25 4.11 VANNSPORSTOFFER... 25 5 MILJØEVALUERING AV KJEMIKALIER... 26 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 26 5.2 BORE OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A)... 27 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 28 5.4 INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 28 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 28 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E)... 28 5.7 HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 29 5.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 29 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 29 5.1 RESERVOARSTYRINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE K)... 29 5.11 VANNSPORTSTOFFER... 29 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 3 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 3 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSINGER I PRODUKTER... 3 7 UTSLIPP TIL LUFT... 3 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER... 3 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 31 3
7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 31 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 31 8 AKUTTE UTSLIPP... 31 9 AVFALL... 32 9.1 KILDESORTERT AVFALL... 32 9.2 SPESIALAVFALL... 33 1 VEDLEGG... 35 1.1 OLJE I VANN MÅLINGER... 35 1.1.1 Innledning... 35 1.1.2 Analysemetode... 35 1.1.3 Kontrollanalyser ( eksterne og/eller interne)... 35 1.1.4 Resultater... 35 1.1.5 Korrelasjonsstudie GC/FID / IR-Freon / Arjay... 36 1.1.6 Konklusjon...37 1.2 PRODUKSJONSNEDSTENGNINGER 23... 38 1.3 UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING... 39 1.4 MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE... 39 1.5 MASSEBALANSE FOR KJEMIKALIER PR FUNKSJONSGRUPPE... 41 1.6 ANALYSER... 44 4
Innledning Denne utslippsrapporten omfatter utslipp til luft og sjø fra i 23. Rapporten er utarbeidet av BP Norges HMS avdeling. Kontaktperson i BP er miljørådgiver Ingvild Anfinsen (tlf 5215435, anfinsi@bp.com) Feltet er lokalisert i Nordsjøen i den sørvestlige delen av norsk kontinental sokkel Nord for Ekofisk, nær delelinjene med britisk sektor. Tambar feltet er et satellittfelt til Ula og er utbygget med en enkel ubemannet brønnhodeplattform som sender olje og gass i en trefase rørledning til Ula for prosessering. Alle reservene i disse to feltene ligger på norsk side av delelinjen. BP Norge er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 141. Sentralt i miljøstyringssystemet er en miljøplan som oppdateres årlig. Denne tar utgangspunkt i de signifikante miljøaspektene (miljørisiko), og fokuserer på konkrete tiltak for å redusere utslipp til luft (klimagasser og andre luftutslipp), utslipp til sjø og avfall. 1 Feltets status Feltet ligger i blokk 7/12 (PL19A) og har vært i produksjon siden 1986. Feltet består av 3 plattformer forbundet med gangbroer; en produksjons-, en bore-, og en boligplattform. Oljen eksporteres i rørledning til Teeside via Ekofisk. Gassen re-injiseres for økt oljeutvinning. En rørledning mellom Ula og Gyda ble tatt i bruk i 21. Operatør / Partner Eierandel BP Norge as 8, % Svenska Petroleum Exploration AS 15, % Dong Norge as 5, % Tabell 1.1 Eierandeler på Ulafeltet Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform som opereres fra Ula. Det er ingen prosesserings- eller lagringsfasiliteter på Tambar. Hydrokarboner transporteres i rørledning til Ula. Strøm forsynes via kabel fra Ula. Det ble i 23 ikke boret brønner på Tambar. Det brukes foreløpig ingen produksjons- eller rørledningskjemikalier på Tambar. Da produksjonen fra Tambar vil ha en viss innvirkning på kjemikaliebruk og utslipp til sjø og luft på Ula er det naturlig å inkludere Tambar til en viss grad i denne rapporten. 1.1 Produksjon av olje og gass Tabell 1.2 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Ula. Tabell 1.3 gir status for produksjonen på Ula. Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (m3) Januar 38 154 43 316 79 126 685 4 633 2 Februar 32 54 21 275 196 144 325 4 158 3-2 Mars 37 48 92 35 557 172 914 4 768 188 1 April 33 672 443 356 581 235 712 4 536 3 2 Mai 32 291 32 357 978 285 67 4 716 3 41 Juni 39 687 193 377 718 271 6 5 1 4-3 Juli 39 54 488 347 613 242 97 5 3 3 156 August 31 312 757 215 776 372 914 4 7 11 269 September 39 335 391 13 952 133 148 4 87 8 142 Oktober 43 29 6 11 382 221 865 3 673 8 286 November 35 559 84 262 987 233 225 4 416 3 18 Desember 34 483 615 3 897 197 534 4 72 2-97 437 311 515 3 34 346 2 636 492 53 74 1 1 198 1 Tabell 1.2 - EW Tabell 1.a - Status forbruk 5
Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 91 248 91 262 5 894 447 165 125 78 6 687 Februar 79 485 8 624 4 791 581 131 167 544 5 182 Mars 9 35 9 81 6 534 484 17 384 555 6 131 April 8 849 8 89 6 227 91 64 432 18 5 53 Mai 87 615 87 66 1 323 328 3 415 394 225 6 17 Juni 98 423 98 57 15 914 867 472 386 326 6 491 Juli 112 379 112 435 25 161 437 7 982 27 129 9 694 August 77 497 78 541 15 677 177 2 455 148 739 5 721 September 84 647 84 146 18 295 816 3 92 144 589 6 422 Oktober 89 241 88 436 29 146 756 8 158 188 212 8 397 November 87 663 87 347 26 763 823 11 55 255 275 8 994 Desember 9 672 9 639 24 737 521 11 732 232 24 8 92 1 69 754 1 7 568 Tabell 1.3 - EW Tabell 1.b - Status produksjon 189 469 147 5 61 3 128 876 Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Det er tatt med prognoser for de kommende fem år. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 24 (RNB4). En oversikt av produksjonsstanser i 23 er gitt i vedlegg 1.8. 3 5 3 84 294 m 3 olje 2 5 2 1 5 1 5 Oljeproduksjon Tambar, m3 Oljeproduksjon Ula, m3 21 22 23 24 25 26 27 28 6 mill Sm 3 gass 5 4 3 2 1 Gassproduksjon Tambar, mill Sm3 Gassproduksjon Ula, mill Sm3 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 1.1 - Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år (forecast Ula base case) 6
CO2 175 8 17 7 6 165 5 16 4 155 3 2 15 1 145 21 22 23 24 25 26 27 28 NOx CO2 NOx Figur 1.2 Prognoser for utslipp av CO 2 og NOx (data fra RNB24, forecast Ula base case) Flere prosjekter er for tiden under evaluering og prognosen er således svært usikker. 6 5 m3 produsert vann 4 3 2 1 Prognose reinjisert Prognose utslipp Reinjisert Utslipp 21 22 23 24 25 26 27 28 Figur 1.3 Prognoser for utslipp og reinjeksjon av produsert vann 1.2 Gjeldende utslippstillatelser I forbindelse med endringer av regelverket, ble det i 22 gitt ny utslippstillatelse for Ula og Tambar. I 23 ble det foretatt en ny revisjon av utslippstillatelsen etter ønske fra SFT om en presisering av kjemikalier i oljebasert borevæske. Utslippstillatelse Dato SFT Referanse Utslippstillatelse i forbindelse med drift av 2/7-1999 98/2324-448 Tillatelse til utslipp fra boring på 24/5-21 98/2324-44898/2324- Ely 448.1 samt tillegg 11. juli 21 Utslipp i forbindelse med rengjøring av gassturbinene 2/11-21 98/2324-32 Ely 448.1 på. Endring av tillatelse til utslipp Utslipp fra boring og produksjon på Tambar 24/1-21 1998 / 2324-48. og endring 3/11-21 ref.98/2324-56. Utslipp i forbindelse med trykktest av rørledning fra Ula 4/4-21 ref. 98 / 2324-45 og 1998/2324-53. til Tambar 29/6-21 Boring og produksjon på Ula og Tambarfeltet 29/11-22 1998/2324-448.1 Revidert Rammetillatelse for Ula og Tambar feltene 2/1-24 22/1153-448.1 Tabell 1.4 Gjeldende utslippstillatelser på Ula og Tambar Det er ikke registrert avvik fra utslippstillatels en i 23. 7
1.3 Kjemikalier som omfattes av utslippstillatelsen Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier.19. Driftskjemikalier.5.625 Rørledningskjemikalier Tabell 1.5 - EW Tabell 1.1a - Utslipp av stoff i svart kategori Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 3.49.227 Driftskjemikalier.5. Rørledningskjemikalier Tabell 1.6 - EW Tabell 1.1b - Forbruk av stoff i svart kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Tillatt utslipp U tslipp Bore og brønnkjemikalier.3 Driftskjemikalier 25 2.38 Rørledningskjemikalier Tabell 1.7 - EW Tabell 1.2a - Utslipp av stoff i rød kategori Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 42 25.2 Driftskjemikalier 16. Rørledningskjemikalier Tabell 1.8 - EW Tabell 1.2b - Forbruk av stoff i rød kategori som ikke går til utslipp Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier.2.2.2 Driftskjemikalier 2. 14.7 2. Rørledningskjemikalier Tabell 1.9 EW Tabell 1.3a - Utslipp av kjemikalier i gul kategori Bruksområde Anslått utslipp Utslipp Anslått utslipp neste rapporteringsår Bore og brønnkjemikalier.9 Driftskjemikalier 93.7 Rørledningskjemikalier. Tabell 1.1 EW Tabell 1.3b - Utslipp av kjemikalier i grønn kategori 8
1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon ML 3582 Emulsjonsbryter FX 2134 Emulsjonsbryter EC6359A Avleiringshemmer for brønnbehandling EC6475A Avleiringsoppløser for brønner. EC9183A (DF53) Skumdemper vanninjeksjon VN6K Korrosjonsinhibitor lukket kjølevann ZOK 27 turbinvaskemiddel Halad 413L og 6LE tilsetning i sement CFR3L tilsetning i sement SCR-5L retarder sement Zonesealant Jet Lube Enviro Safe (1% kobber) Bestolife 21NM (ikke tungmetall) Bestolife 3 (ikke tungmetall) A259 CI-28 FDP-S656AM-2 korrosjonsinhibitor syrestimulering (ulike Vilkår Status substitusjon stilt dato 2.7.99 Ble først erstattet med EC246 som var klassifisert som gul, men som så ble reklassifisert til rød pga tainting. EC246 ble videre erstattet med FX2134 som er 35% rød. Erstattet ML3582 og EC246 som inneholdt en høyere andel rødt. FX2134 har medført svært gode resultater på olje i vann konsentrasjon og forbruk av emulsjonsbryter ble kraftig redusert som følge av byttet. Det jobbes med å bytte ut løsemiddelet i FX2134 parallelt med at vår leverandør har et Green Emulsion Breaker Project som en av to topp prioriterte miljøprosjekter. 2.7.99 Bedre erstatning er ikke identifisert. Ula har uvanlig høy reservoar temperatur noe som begrenser mulighetene. 2.7.99 Produktet erstattet EC6121 som hadde et høyere innhold av røde stoff. Produktet har ikke vært i bruk i 23. 2.7.99 Bedre erstatning er ikke identifisert. Minimale utslipp av miljøbetenkelige komponenter. Nytt kjemikalie 2.7.99 Produktet ble faset ut i 3Q23. KI32 (gul) 2.1. Eneste dokumenterte turbinvaskemiddel som gir effekt på og dermed begrenser luftutslipp. Små utslipp. Pga av den høye reservoar temperaturen på Ula har det vært vanskelig å finne et erstatningsprodukt. Et potensielt erstatningsprodukt er imidlertid identifisert og vil testes i 1Q24 Det er utviklet et skumsement system som i en del applikasjoner gir betydelig reduksjon i bruken av Halad 413L og andre kjemikalier. Halad 413L slippes ikke til sjø på Ula eller Tambar. Pga av den høye reservoar temperaturen på Ula har det vært vanskelig å finne et erstatningsprodukt. Et potensielt erstatningsprodukt er imidlertid identifisert og vil testes i 1Q24. CFR 3L slippes ikke til sjø på Ua eller Tambar. 1.1.2 Zonesealant er erstattet av Zoneseal 3 i 9% av jobbene. Gjengefett fra borerør slippes ikke til sjø fra Ula. Marginale utslipp fra komplettering kan ikke utelukkes. Det finnes pr. i dag ikke alternative produkter. Fokus har vært på å unngå tungmetallholdig gjengefett. Jet Lube Enviro Safe er erstattet med Jet Lube Seal guard som inneholder en mindre andel svarte stoff og ikke kobber. Bestolife 21 NM er retestet og har gått fra svart til rød kategori. Bestolife 3 erstattes med Bestolife 31 som er fullt testet i henhold til gjeldende regelverk 1.1.2 Korrosjonsinhibitoren er svært viktig i syrejobbene for å beskytte rør og utstyr. Det har vist seg vanskelig å utvikle bedre alternativer. Minimale utslipp pga reinjeksjon på Ula også etter syrejobber. EC246 deretter FX2134 Zoneseal 3 (gul) Jet Lube Seal Guard Bestolife 31 9
Kjemikalie for substitusjon leverandører) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie F13 / F1 surfaktant brønnstimulering W62 emulsjonsbryter FRW-14 friksjonsreduserende Eccomul E, CarbomulHT, Carbotrol A9HT emulgeringsmiddel og filterkontroll i OBM Carbogel1, Bentone 128 viscosifier i OBM Carbomix emulgeringsmiddel OBM 1.1.2 F1 inneholder en lavere andel røde stoff enn F13 og erstatter F13 i foaming operations. Det foregår forskning for å utvikle surfaktanter som er mindre giftige. Introdusert i 2 for som erstatning for W59. Surfaktanter er generelt giftige mot alger. Det foregår forskning for å utvikle surfaktanter som er mindre giftige. Erstatningsprodukt er identifisert. Utfasing i løpet av 1Q 24. Inneholder komponenter med biodegradering like under grensen. Det er satt iverk et prosjekt for å utvikle akseptable emulgeringsmidler for OBM. leirer med en mindre organisk fraksjon. Brytes ikke ned og er dermed røde, men blir i sin helhet reinjisert og slippes ikke til sjø. Leirene i Carbogel og Bentone128 er søkt inn på Plonor. Emulgeringsmiddel i oljebasert borevæske med en liten andel svart stoff. Ble faset ut i 23. Eccomul E Flowzan L Utfaset i løpet av 23. Xanthan XGL (gul) MA-1823 Ikke brukt i 23. Faset ut. Carbovis (gul) A311 og A32 Brønnvaskemidler faset ut i 2Q23. Bakerclean 5 og Bakerclean 6 (gul og grønn) Tabell 1.11 - Kjemikalier som er prioritert for substitusjon 1
1.5 Status for nullutslippsarbeidet Tiltak Ula Status Miljøstyringssystemer ISO 141 Grønn BP Norge ble ISO 141 sertifisert i 1997. Resertifisering ble foretatt i 2 og 23. Det foretas årlige oppfølgingsrevisjoner av ekstern revisor. Boring/Brønnoperasjon Reinjeksjon av oljeholdig borekaks Oppsamling og re-injeksjon av produsert oljeholdig sand eller kalk fra reservoaret Evt. produksjon av sand fra Tambar vil kunne bli felt ut i separatorene på Ula. Dersom dette skulle skje vil det reinjiseres på Ula. Grønn Grønn Gjennomført på Ula siden 1994 og på Tambar i 21. Oppsamling og re-injeksjon av sementkjemikalier & overskuddsement Grønn Ula hadde problemer med reinjeksjonsbrønnen i 23 og borekaks måtte fraktes til Valhall for injeksjon. Gjenbruk og gjenvinning av Grønn Et regionalt samarbeid har medført at borevæsker Alternativt vektstoff Produksjon Re-injeksjon av produsert vann til reservoaret for trykkstøtte Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Bruk av ilmenitt er foreløpig lagt på hold. Gjennomført siden 1995. Målsetning er å oppnå 9% effektivitet på anlegget. Kontinuerlig fokus iht utfasingsplaner Gul Grønn Gul borevæsker gjenbrukes. Slam fra slop tanker på forsyningsbåter blir også gjenvunnet i større grad enn tidligere. Foreløpig har ilmenitt ikke kunnet vise til tilstrekkelig loggerespons under boring. I tillegg har bruk av illmenitt blitt opplevd som mer arbeidsmiljøbelastende enn barytt. Prosjekt for skifte fra barytt til ilmenitt avventes derfor til disse forhold er avklart. Det bores normalt med oljebasert borevæske på Ula og utslipp av barytt er dermed ikke aktuelt. Det er satt ned en beste praksis arbeidsgruppe med deltakelse fra SFT, leverandører og operatører. Produsert vann fra Ula og Tambar reinjiseres på Ula. Reinjeksjonsgraden var 83% 23 (injeksjonen ble stanset en måned pga høyt trykk i reservoaret. I 23 ble to røde og tre svarte kjemikalier faset ut. Byttene skjedde imidlertid relativt sent på året slik at reduksjon i bruk og utslipp av røde og svarte stoff som følge av utfasingen vil først bli synlig i 24. Utfasingsplanene til alle større leverandører er for 24 inkludert i prestasjonskontrakten leverandøren har med BP. Dette vil føre til at det blir enda høyere fokus på utfasing av potensielt miljøfarlige kjemikalier. 11
Tiltak Ula Status Rørledning Redusere utslipp fra legging og drift av rørledninger Begrense utslipp gjennom Grønn Rørledningsmaterialet på nye rør (Ula materialvalg og kjemikaliesubstitusjon. Gyda 1 og Ula Tambar) er karbon stål. Trykktesting ble gjort med ferskvann slik at behov for biosid ble eliminert. Bruken av fargestoff ble vesentlig redusert som følge av en ukonvensjonell trykk test prosedyre og trykkteste væsken ble samlet injisert med produsert vann på Ula.. Teknologi og erfaringsoverføring Green Operations Grønn BP Norge er aktivt med i BPs miljøteknologi program. 12
1.6 Aktiviteter relatert til boreoperasjoner Tabell 1.12 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.3. Innretning Produsent Vanninjektor WAG 1 Ula 7 3 4 Tabell 1.12 - Brønnstatus 23 Brønner i aktivitet Det er boret 1 brønn på feltet i løpet av 23. 2 Utslipp fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Innretning Brønnbane Utboret mengde Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslipp pr. meter (m3) ULA DP 7/12-A-17 A 23 23 Tabell 2.1 - EW Tabell 2.1 - Boring med vannbasert borevæske 6 5 4 3 2 Forbruk Utslipp 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 2.1 Historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker, m 3 Det høye forbruket og utslipp i 21 er relatert til boring av nye brønner på Tambar feltet. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Innretning Brønnbane Teoretisk hullvolum (m3) Forbruk av borevæske (m3) Borevæske til disponering Kaks til disponering Total mengde generert kaks/borevæske ULA DP 7/12-A-17 A 75.7 497 767 167 934 75.7 497 767 167 934 Tabell 2.2 - EW Tabell 2.2 - Boring med oljebasert borevæske 1 Water alternating Gas 13
2 5 2 1 5 1 Forbruk 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 2.2 Historisk forbruk av oljebaserte borevæsker, m 3 2.3 Boring med syntetisk basert borevæske Det har ikke vært boring med syntetisk basert borevæske i 23. 2.4 Disponering av borekaks og brukte borevæsker Væsketype Generert slam- /kaksmengde Importert fra annet felt Slam- /kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Kommentar Oljebasert 934 934 934 Syntetisk 934 934 934 Tabell 2.3 EW Tabell 2.4 - Disponering av borekaks og brukte syntetisk og oljebaserte borevæsker Væsketype Total mengde brukt Utslipp - antall brønner Utslipp - vedheng olje i kaks (g/kg) Disponering - total oljemengde Injeksjon - antall brønner Injeksjon - total mengde kaks Oljebasert 934 2.333 Tabell 2.4 EW Tabell 2.5 - Utslipp av kaks Borekaks fra Ula ble injisert på Valhall pga problemer med tilgjengelighet av reinjeksjonsbrønnen på Ula. 14
3 Utslipp til vann Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra Ula kommer fra følgende kilder: Produsert vann. Drenasjesystem for åpent avløpsvann. Produsert vann fra samtlige separatorer på Ula renses ved hjelp av hydrosykloner og avgasses før det reinjiseres til reservoaret for trykkstøtte og fortrengning av olje. I de tilfeller hvor reinjeksjonssystemet ikke er operativt, slippes det rensede vannet ut på sjøen. Drenasjevannet slippes ut via undersjøiske separatorer (seasumps) på bolig og boreplattformen. Oljen fra disse, samt drenasjevannet fra produksjonsplattformen, ledes gjennom en plateseparator før det slippes ut via et undersjøisk utslipp (seasump) på produksjonsplattformen. All olje som renses fra oljeholdig vann ledes tilbake til produksjonsprosessen for eksport. I forbindelse med boring i 23 ble drenasjevann fra deler av bore-modulen renset i en mobil enhet (Enviroco unit) og sluppet til sjø. Normalt ville dette blitt reinjisert sammen med borekaks, men på grunn av at borekakset måtte fraktes til Valhall for reinjeksjon ble det i stedet renset og sluppet ut for å redusere volumet som måtte fraktes til Valhall. Olje og slam som ble separert ut ble sendt med kakset til reinjeksjon. En oversikt over utslipp av oljeholdig vann er gitt i Tabell 3.1. Figur 3.1viser historisk utvikling. Oljekonsentrasjonen i vannet som ble sluppet ut ble redusert i 21 som følge av en større modifikasjon på høytrykksseparatoren. Gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i produsert vann var 17,2 mg/l i 23. 83,4% av produsert vannet ble reinjisert for trykkstøtte. Vanninjeksjonen måtte stanses i nesten en måned pga høyt trykk i reservoaret. Prøvetakingspunkt for produsert vann er lokalisert nedstrøms produsert vann kjølerne. Produsert vannet på Ula går normalt til reinjeksjon. Så lenge vannet går til reinjeksjon tas det en daglig spot-sjekk av vannet for analyse. Resultatet rapporteres i den daglige lab-rapporten. I perioder der vannet slippes til sjø tas det en daglig kompositt prøve basert på tre prøvetakninger i døgnet. Oljekonsentrasjon i produsert vannet analyseres ved hjelp av fluorescens. Oljen i produsert vann prøven ekstraheres ved hjelp av pentan og ekstraktets fluorescens måles i Arjay Fluorcheck 2. Metoden er kvalifisert for Ula opp mot den nye standarden ISO 9377-21 (ref. vedlegg 1.1). Prøvene utføres av laboratorietekniker på plattformen, og rapporteres daglig til driftsleder ombord. En gang i måneden utføres en kontrollanalyse av et uavhengig laboratorium på land (Westlab). 15
3.2 Utslipp av olje Vanntype Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 3 116 28 1.9 5.61 17.2 8.9 2 599 686 516 342 2 39 Fortregning.... Drenasje 4 6 5.1.2 7.9.32 4 6 3 156 88 5.81 9.22 2 599 686 556 42 2 39 Tabell 3.1 - EW Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann 8 18 6 m3 produsert vann 7 6 5 4 3 2 1 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Reinjisert Utslipp 16 14 12 1 8 6 4 2 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 5 4 3 2 1 Olje til sjø Konsentrasjon Figur 3.1 - Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø 16
3.3 Utslipp av forbindelser i produsertvann Det foretas analyse av tungmetaller og andre stoffer i produsert vann to ganger per år. Analysene ble foretatt i mai og oktober 23. Analyse av radioaktivitet ble i tillegg foretatt månedlig fra september 23 til januar 24. Tre parallelle analyser ligger til grunn for konsentrasjonene. 3.3.1 Beskrivelse av metodikk for måling av tungmetallinnhold Tungmetallutslippene i produsert vann med unntak av Kvikksølv (Hg) er analysert i henhold til ICP/SMS, modifisert EPA 2.7 og 2.8. Kvikksølv er analysert med Atom Fluorescence, Modifisert EPA 2.7 og 2.8. Prøvene er filtrert men ikke oppsluttet. Analysene er utført av Analytica.. For tungmetallene som har konsentrasjoner over deteksjonsgrensen er analyseverdiene brukt, i motsatt tilfelle er halvparten av estimert deteksjonsgrense brukt. En oversikt er gitt i Tabell 3.12 og i Figur 3.2 (Figuren kalt "Andre"). Detaljer er gitt i Tabell 1.16 3.3.2 Beskrivelse av metodikk for måling av løste organiske komponenter BTEX analyser har vært utført av WestLab etter deres egne interne metode kalt M-24. GC-FID med Headspace -injeksjon. Alkylfenoler er analysert av Gesellschaft fur Bioanalytik. Metoden er basert på at vannprøven ekstraheres med fast fase ekstraksjon. Kolonnen elueres med tetrahydofuran og ekstraktet derivatiseres med MSTFA. Bestemmelsen av alkylfenoler skjer på GC-MS. NPD, PAH er anaysert av WestLab. Intern metode M-36 Radioaktivitet er mål hos IFE. Radium, 226Ra, er bestemt ved å ekstrahere ut datter, 222Rn. Denne gassen telles vha radondetektor type RD 2. I analysene som ble foretatt september januar ble 226Ra målt direkte ved bruk av høyoppløseliggermaniumdetektor gammaspktromerti. 3.3.3 Mengde løste komponenter i produsertvann Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 8 881 Tabell 3.2 - EW Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen 5 13 Toluen 2 797 Etylbenzen 24 Xylen 1 454 9 558 Tabell 3.3 - EW Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) 17
Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 251. C1-naftalen 356. C2-naftalen 23. C3-naftalen 92.1 Fenantren* 28.1 Antrasen*.479 C1-Fenantren 26.8 C2-Fenantren 21.3 C3-Fenantren 1.98 Dibenzotiofen 2.69 C1-dibenzotiofen 4.12 C2-dibenzotiofen 4.5 C3-dibenzotiofen.1 Acenaftylen*.3 Acenaften* 2.7 Fluoren* 18.5 Fluoranten*.179 Pyren* 1.18 Krysen*.466 Benzo(a)antrasen*.21 Benzo(a)pyren*.41 Benzo(g,h,i)perylen*.67 Benzo(b)fluoranten*.64 Benzo(k)fluoranten*.4 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.8 Dibenz(a,h)antrasen*.27 1 15. Tabell 3.4 - EW Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) NPD Utslipp (kg) 992 Tabell 3.5 - EW Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 33 Tabell 3.6 - EW Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 18
Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 1 334. C1-Alkylfenoler 1 859. C2-Alkylfenoler 447. C3-Alkylfenoler 44.2 C4-Alkylfenoler 4.29 C5-Alkylfenoler 1.14 C6-Alkylfenoler.24 C7-Alkylfenoler.14 C8-Alkylfenoler.23 C9-Alkylfenoler.5 3 69. Tabell 3.7 - EW Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Alkylfenoler C-C3 Utslipp (kg) 2 35 Tabell 3.8 - EW Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C-C3) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 5.4319674985775 Tabell 3.9 - EW Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg).663 Tabell 3.1 - EW Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 516 Eddiksyre 1 757 Propionsyre 5 379 Butansyre 1 291 Pentansyre 1 291 19 234 Tabell 3.11 - EW Tabell 3.2.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) 19
Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Naftensyrer. Barium 4 372. Arsen 1.29 Bly 1.6 Kadmium.5 Krom.85 Jern 13 683. Kobber.87 Kvikksølv.4 Nikkel.27 Zink 73.9 Tabell 3.12 - EW Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 2 471 65 23 Tabell 3.13 - EW Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) 3 BTEX, [kg] 3 NPD, [kg] 3 EPA-PAH, [kg] 25 25 25 2 2 2 15 15 15 1 1 1 5 5 5 21 22 23 21 22 23 21 22 23 3 25 2 15 1 5 Fenol, [kg] Alkylfenol C1-C3, [kg] Alkylfenol C4-C9, [kg] 3 1 25 8 2 6 15 1 4 5 2 21 22 23 21 22 23 21 22 23 3 25 2 15 1 5 21 Metaller, [kg] 22 23 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsertvann på Ula 2
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Figur 4.1 gir oversikt over utvikling av forbruk og utslipp av alle kjemikalier totalt. Den store variasjonen i forbruk og utslipp som fremgår av figuren skyldes vesentlig endringer i boreaktiviteten på feltet. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 78.4 1 75. B Produksjonskjemikalier 266 22.6 168. C Injeksjonskjemikalier 85.2.8 D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 161 88.1.19 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 35.. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 2 255 111. 1 873. Tabell 4.1 - EW Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 8 7 6 Tonn 5 4 3 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 21
4.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Forbruk, utslipp og re-injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er beregnet av boreslam- og sementingeniørene på plattformen som logger det daglige forbruk og beregner utslipp ved hjelp av massebalanser. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 4 Skumdemper.8..81 5 Oksygenfjerner.23..225 6 Flokkulant.98..975 11 ph regulerende kjemikalier 6.61. 6.61 15 Emulsjonsbryte.27.271.244 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 915.. 915. 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 15.. 12.9 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 15.4. 15.4 22 Emulgeringsmiddel 15.1. 15.1 23 Gjengefett.25.17.3 24 Smøremidler.4..395 25 Sementeringskjemikalier 21.7. 21.3 26 Kompletteringskjemikalier 481.. 481. 29 Oljebasert basevæske 236.. 236. Tabell 4.2 - EW Tabell 4. 2.1 - Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier 7 6 1 78..378 1 75. Tonn 5 4 3 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 22
4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Forbruket av produksjonskjemikalier logges daglig av laboratorietekniker ombord. I tillegg føres månedlig oversikt over innkjøp av alle produksjonskjemikalier. For å beregne de faktiske utslipp er det tatt hensyn til andel produsert vann reinjisert, samt vurderinger på bakgrunn av produktenes oktanol / vann fordeling samt interne studier. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 81.2 4.42 42.5 3 Avleiringshemmer 125. 15.8 11. 11 ph regulerende kjemikalier.3.57.25 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 1.5.38.11 13 Voksinhibitor 27.5.44.75 15 Emulsjonsbryte 13.3.48.62 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 14.3 2.16 12.2 2 Tensider.6.5.2 33 H2S Fjerner 1.8.114 1.72 266. 22.6 168. Tabell 4.3 - EW Tabell 4. 2.2 - Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 45 4 35 Tonn 3 25 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) Forbruket og utslipp av injeksjonskjemikalier beregnes som for bruksgruppe B. Det ble i 22 ikke foretatt korrekt splitt mellom biosid til vanninjeksjon og biosid som hjelpekjemikalie i forbindelse med kjøling det er korrigert for dette i Figur 4.4 og 4.5. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 44..15.77 4 Skumdemper.5.9.14 5 Oksygenfjerner 4.8.. 84.8.151.784 Tabell 4.4 - EW Tabell 4. 2.3 - Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier 23
4 35 3 Tonn 25 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvann skjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) N/A 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) N/A 4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Forbruk og utslipp er beregnet som for bruksområde B og C. Det tilsettes natriumhypokloritt i sjøvannet som benyttes i prosesskjøling og andre hjelpesystemer. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 11 43.8. 2 Korrosjonshemmer 1 1.2. 7 Hydrathemmer 37 36.7. 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 5 4.9. 27 Vaske- og rensemidler 9 1.5.187 161 88.1.187 Tabell 4.5 - EW Tabell 4. 2.6 - Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 3 25 Tonn 2 15 Forbruk Utslipp Reinjeksjon 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.5 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 24
4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Eventuelle utslipp av NH758 korrosjonshemmer skjer ved Teeside terminalen i England. ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 34.8 34.8 Tabell 4.6 - EW Tabell 4. 2.7 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4 35 3 25 Tonn 2 15 1 5 Forbruk 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) N/A 4.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) N/A 4.11 Vannsporstoffer N/A 25
5 Miljøevaluering av kjemikalier Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe5-8) Gule: Kjemikalier som akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). 5.1 Oppsummering av kjemikaliene SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 283. 54.7 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 496. 39. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.2. Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.226. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.18.6 Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 3.9.46 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 9..482 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 47.8 2.29 Andre Kjemikalier 1 Gul 387. 14.7 Tabell 5.1 - EW Tabell 5. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 2 255. 111. Som det framgår av har det vært et minimalt utslipp av svarte kjemikaler (turbinvaskemiddel som foreløpig er klassifisert som svart pga manglende giftighetstest på stoff nivå av en komponent ). Mengden av røde kjemikalier er også svært begrenset. Dette skyldes høyt fokus på å fase ut disse kjemikaliene samt injeksjon av over 8% av produsert vannet. Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen på de enkelte utfasningsgruppene. Figur 5.2 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori fra 1999 til 23 (det gjøres oppmerksom på at regelverket ble endret i 22 slik at kategoriseringen av kjemikaliene ble noe endret). Årsaken til reduksjonen i utslipp fra 21 til 22 er at HCl tidligere ble ført som utslipp mens det nå følger prosess-strømmen som normalt og reinjiseres med produsert vann. Forbruk 17 % Utslipp 14 % 1,4 % 3,9 %,1 %,4 % Grønne Gule Røde 79 % Svarte Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper 85 % Grønne Gule Røde Svarte 26
25 2 15 1 5 1999 2 21 22 23 tonn Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori (utslipp av grønne kjemikalier i forbindelse med boring i 2 og 21 er utelatt fra grafen pga høye verdier) 5.2 Bore og brønnkjemikalier (Bruksområde A) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 1.5.53 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 422..22 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 1 Svart 2 Svart.2. Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart.226. Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.12. 5 Rød 6 Rød 8.34. 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 16.9.53 Andre Kjemikalier 1 Gul 25..238 1 78..381 Tabell 5.2 - EW Tabell 5. 2 - Bore og brønnkjemikalier 27
5.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 89.1 1.8 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 15.6 2.4 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart Kjemikalier på OSPARs taintingliste 5 Rød 3.9.5 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød.6.2 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3.8 2.24 Andre Kjemikalier 1 Gul 98.8 7.47 266. 22.6 Tabell 5.3 - EW Tabell 5. 3 - Produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 59.1.112 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 16.3. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød.3.5 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 9.36.12 Tabell 5.4 - EW Tabell 5. 4 - Injeksjonskjemikalier 84.8.215 5.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) N/A 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) N/A 28
5.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 16. 43.9 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 36.9 36.9 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart.6.6 5 Rød 6 Rød.238.238 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.46.46 Andre Kjemikalier 1 Gul 18.2 7.17 161. 88.1 Tabell 5.5 - EW Tabell 5. 7 - Hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 18.4 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 5.3 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul 11.1 Tabell 5.6 - EW Tabell 5. 8 - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 34.8 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) N/A 5.1 Reservoarstyringskjemikalier (Bruksområde K) N/A 5.11 Vannsporstoffer N/A 29
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensinger i produkter Det har ikke vært utslipp av miljøfarlige forbindelser som tilsetninger eller forurensninger i produkter i 23. 7 Utslipp til luft For beregning av CO 2 utslipp fra brenngass i turbiner benyttes feltspesifikk faktor basert på karbonmassefraksjonsmetoden (f.o.m 1998). For beregning av CO 2 utslipp fra fakkel og diesel til motorer og turbiner benyttes OLF faktor. I 2 forandret vi faktor for beregning av NO X utslipp fra gassturbinene på Ula på bakgrunn av et OLF prosjekt utført av Novatech. Den nye faktoren er mer spesifikk for den type turbiner som brukes på Ula, men gir kun marginalt høyere utslipp enn tidligere beregnede utslipp (ny faktor,13 kg/sm3 mot tidligere brukt faktor,895 kg/sm3). Økningen fra 1997 til 1998 skyldes økt brenngassforbruk som følge av innføring av gassinjeksjon, og økningen av NOx utslipp fra 1999 til 2 skyldes overgang fra OLF faktor til feltspesifikk faktor. NO X utslippene økte i 21 pga. økt energibehov på Ula og forbrenning av diesel fra flyttbar borerigg på Tambar. Nivået i 22 og 23 reflekterer lavere boreaktivitet. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass) Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO2 og NOx. Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksi ner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Fakkel 2 636 492 6 169 32.2.6. Turbin 999 53 74 1 149 38 57 12.9 48.9 2.8 Motor 111 355 8.6..31 Kjel Brønntest Andre kilder 1 11 56 376 493 155 832 69 13.6 49.5 3.11 Tabell 7.1 - EW Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger 3
2 Tonn CO 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 8 7 6 5 4 3 2 1 X Tonn NO CO2 NOx 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 7.1 - Utslipp til luft 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Oljen transporteres i rørledning til Teeside via Ekofisk. Det er foregår ingen lagring og lasting av råolje på Ula. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Diffuse utslipp er estimert ut i fra en gjennomgang av prosessen. OLF`s faktorer er brukt i beregningene, med unntak av kilden Sluknet fakkel hvor det er gjort egne beregninger. Den største kilden på Ula er sluknet fakkel. Det er planer for å installere en pilot brenner på lav.trykks fakkelen slik at denne kaldfaklingen kan elimineres. Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp ULA PP 1 12 44 1 12 44 Tabell 7.2 - EW Tabell 7.3 - Diffuse utslipp og kaldventilering 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke brukt på Ula i 23. 8 Akutte utslipp Akutte utslipp er definert i hht Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne direktiv. Traction benyttes til rapportering av hendelser relatert til akutte utslipp, og dette er datagrunnlaget for kapittel 8 i årsrapporten. Det sendes kvartalsrapporter til Kystverket i Horten. I tillegg blir alle større utslipp umiddelbart varslet til Petroleumstilsynet. Det har ikke vært akutte utslipp til sjø > 1 liter eller akutte utslipp til luft >,1 kg/s på Ula i 23. 31
Antall akutte utslipp Antall 3,5 3 2, 5 2 1,5 1, 5 Olje 1997 1998 1999 2 21 23 Kjemikalier 22 Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier 9 Avfall BP Norge har som mål å minimalisere avfallsmengden fra vår virksomhet. Spesialavfall håndteres i henhold til BP Norges HMS direktiv nr. 16: Spesialavfall. På Ula optimaliseres håndtering av avfall ved kildesortering og ombruk. Våtorganisk avfall blir kvernet og sluppet til sjø. Det er derfor ikke registrert noen mengde for denne fraksjonen. Papp sendes sammen med papiret. for sortering på land. 9.1 Kildesortert avfall Type Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir 35.4 Papp (brunt papir) Treverk 5.8 Glass 1.9 Plast.9 EE-avfall 1.4 Restavfall 97. Metall 89.1 232. Tabell 9.1 - EW Tabell 9.2 - Kildesortert vanlig avfall 32
9.2 Spesialavfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Batterier Oppladbare nikkel/kadmium 1662 7.84. Knappcelle med kvikksølv 1663 7.82. Oppladbare lithium 1665 7.94. Blybatteri (Backup-strøm) 1661 7.92.366 Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) 1221 7.96. Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 2121 7.86. Maling Løsemiddelbasert maling, uherdet 812 7.51.15 2 komponent maling, uherdet 812 7.52. Fast malingsavfall, uherdet 812 7.52. Løsemidler 714 7.42. Oljeholdig avfall Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) 1322 7.11.1 Tomme fat/kanner med oljerester 1322 7.11. Fett (gjengefett, smørefett) 1361 7.21.358 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 1521 7.22 6.6 Filterduk fra renseenhet 1521 7.22. Avfall fra pigging 16671 7.22. Drivstoffrester (diesel/helifuel) 16671 7.22. Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 16673 7.24 1.76 Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser 1651 7.55.12 Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 16571 7.141. Oljeholdig kaks 16572 7.141 3.54 Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) 16573 7.42. Filterkakemasse fra brønnvask 16573 7.22. Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) 16573 7.91. Væske fra brønnbehandling uten saltvann 16573 7.152.252 Kjemikalieblanding m/halogen Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) 16574 7.3. 16574 7.151. Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) 16574 7.151. Brukt MEG/TEG, forurenset med salter 16574 7.42. Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab 2117 7.22. Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall 16575 7.152. Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av syre (f.eks. sitronsyre) 16576 7.134. Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) 16576 7.132. Rester av rengjøringsmidler 16576 7.133. Rene kjemikalier m/halogen Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) 16577 7.151. Slukkevæske, halon 16577 7.23. KFK fra kuldemøbler 2123 7.24. Rester av tungmetallholdige kjemikalier 16578 7.91. 33
Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Rene kjemikalier m/tungmetall Rester av tungmetallholdige kjemikalier 16578 7.91. Kvikksølv fra lab-utstyr 644 7.81. 12.9 Tabell 9.2 - EW Tabell 9.1 - Farlig avfall 5 45 4 35 3 25 2 Spesialavfall pr år 15 1 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 Figur 9.1 Historisk utvikling mht spesialavfall på Ula De høye verdiene i 21 og 22 skyldes at større mengder borekaks/boreslam ble sendt til land.. 34
1 Vedlegg 1.1 Olje i vann målinger 1.1.1 Innledning Årsskiftet 22/23 ble bruk av Freon til analyse av oljeinnhold i utslippsvann forbudt pga dens ozon nedbrytende egenskaper. Fra 1.1.23 ble NS-EN ISO 9377-2 metoden eller metoder kalibrert mot denne gjort gjeldende. Denne metoden måler oljeindeks, dvs innholdet av hydrokarboner med kokepunkt i området C1-C4 i utslippsvannet. Resultatet vil således kunne være lavere enn den tidligere NS 983 (med Freon/IR) som målte innholdet av dispergert olje. OSPAR har derfor ikke akseptert ISO metoden som standard og arbeider nå med å utvikle metoden til å omfatte C7-C4. Fordi Norge allerede har implementert ISO-metoden som standard vil resultatene fra olje i vann analyser på norsk sokkel i en overgangsfase bli rapportert både som oljeindeks og som dispergert olje. Vedlegget inneholder resultater fra olje i vann målinger i utslippsvann fra feltet, vurdering av disse med utgangspunkt i ny metode og historiske resultater. Videre vurderes brukt metode mot ISO metoden og IR/Freon. 1.1.2 Analysemetode På Ula er UV-fluorescensmetodikk (Arjay Fluorocheck) tatt i bruk for kvantifisering av hydrokarboner i produsert vann. Instrumentet måler hydrokarboner i n-pentanfasen ved fluorescens (ekstraksjon ved 35 nm emisjon ved 46 nm). Arjay ble innført på alle BP Norge sine felter i oktober 22. UV-fluorescensmetoden kvantifiserer totale hydrokarboner uttrykt ved råolje fra feltet og vil dermed gi tilnærmet likt resultat som IR/Freon metoden. ISO 9377-2 kvantifiserer kun upolare hydrokarboner med kokepunkt mellom n-c1 og n-c4. På Ula brukes pentan som løsemiddel for å ekstrahere oljen ut fra vannprøven tilsvarende som i ISO metoden. En egen prosedyre er etablert for disse analysene og er i prinsippet laget identisk med ISO metoden når det gjelder prøvepreparering og ekstraksjon. Analysesteget avviker da det benyttes Arjay til selve analysen og ikke GC-FID. Instrumentet kalibreres med råolje fra feltet. Analyse med Arjay kalibrert med råolje fra feltet skal i prinsippet gi samme resultatnivå som tidligere, dvs Freon/IR kalibrert med råolje. Varierende innhold av løste aromater (BTEX) og produksjonskjemikalier i vannet kan imidlertid gi avvikende resultater i forhold til Freon/Ir metoden. En av årsakene til dette er at pentan har en annen evne til å ekstrahere stoff fra vannfasen. Videre har ISO metoden en lavere kapasitet til fjerne polare stoff fra ekstraktet enn Freon/Ir metoden. 1.1.3 Kontrollanalyser ( eksterne og/eller interne) Det blir i dag foretatt en månedlig cross check av analyser av produsert vann fra BP Norges plattformer. 1 gang per måned blir det tatt 2 parallelle prøver fra feltene. 1 av prøvene blir analysert på Arjay instrumentet offshore, mens 1 sendes inn til Westlab for analyse på GC FID. Westlab har også Arjay instrument og i tiden fremover vil de analysere prøvene både med Arjay og med GC/FID Det er planlagt ekstern revisjon av offshore lab på Valhall og Ula innen 2. kvartal 24. 1.1.4 Resultater Veiet gjennomsnitt per måned for oljeinnhold i produsert vann for årene 2 til 23 er vist i sammen med årsgjennomsnitt (rød linje) i figur 1.1 På Ula er hovedandelen av utslipp til sjø fra produsert vann og kun denne kilden diskuteres derfor her. 35
5 45 4 35 3 mg/l 25 2 15 1 5 2 21 22 23 Figur 1.1 Oljeinnhold i produsert vann 2-23 Som figuren viser så svinger veiet gjennomsnitt fra måned til måned på Ula. Det ble i 21 foretatt en større modifikasjon på separatorene hvilket ga svært lave nivåer i 22. Figuren viser at det er ingenting som tilsier at skifte av metode i slutten av 22 har medført noen signifikant endring i rapporter oljenivå i utslippsvann. 1.1.5 Korrelasjonsstudie GC/FID / IR-Freon / Arjay Westlab utførte i August/September 22 et korrelasjonsstudie mellom ISO 9377-2 (GC), UV- Fluorescens (Arjay) og NS 983 (freon) for alle BP Norge sine felt. Ula har i tillegg gjennomført et korrelasjons-studie offahore mellom GC/FID og Arjay. Resultatet var sammenfallende med resultatet fra Westlab. Hensikten med korrelasjonsstudiet var: Kartlegge forhold mellom brukt metode og dispergert olje (Arjay og IR/Freon). Etablere forholdstall (faktor) mellom brukt metode (Arjay) og ISO metoden. Gjennomførte analyser er gitt i tabell 1. GC-FID (ISO 9377-2) og Arjay (UV-fluorescens) er bestemt ved analyse av samme pentanekstrakt. Tabell 1.1 Resultater fra korrelasjonsstudie utført ved Westlab. 36
Freon Arjay GC Arjay korrigert 3,37 5,37 2,9 3,3831 3,83 5,49 3,22 3,4587 3,66 6,6 3,36 3,8178 3,65 5,9 3,5 3,717 4,22 5,3 3,17 3,339 3,97 7,24 3,6 4,5612 4,56 7 3,69 4,41 4,7 7,59 4,37 4,7817 Ula studie Westlab: Faktor Arjay -> GC:,498 Faktor Arjay -> IR/Freon:,63 Tabell 1.1 oppsummert Dato ISO 9377-2 Arjay Faktor 9-jan-4 8,6 17,56 1-jan-4 7,9 15,527 11-jan-4 12,2 24,58 12-jan-4 8,9 19,468 13-jan-4 9,9 21,471 14-jan-4 8,3 18,461 15-jan-4 8,4 17,494 16-jan-4 7,3 15,487 17-jan-4 9,7 2,485 Gjennomsnittsfaktor:,49 Studiet foretat på Ula lab viser en liten forskjell fra det gjort på Westlab. Westlab beregnet faktor mellom Arjay og GC/FID ble:,498 Ula Lab beregnet faktor ble:,49 Studiet viser at det er god korrelasjon mellom ISO 9377-2 og korrigerte resultater fra UVfluorescensmetodikk. Det har i 23 ikke blitt brukt korrelasjonsfaktor mellom Arjay og GC-FID. Oljeindeks rapportert i kapittel 3 er veid gjennomsnitt av Arjay analyseverdier direkte. Arjay uten korrelering er mest konservativ og ligger nærmere IR/Freon enn GC-FID. I 24 vil vi imidlertid foreta hyppigere sjekk av Arjay opp mot GC-FID (da Ula nå har fått GC-FID og Westlab har Arjay vil det muliggjøre svært god oppfølging av korrelasjonsfaktor) og deretter vurdere om vi skal rapportere korrelerte olje-i-vann verdier. 1.1.6 Konklusjon Endring av analysemetode har ikke medført noen signifikant endring i oljeinnholdet i utslippsvann fra Ula Oljeindeksen er for Ula olje noe høyere enn målt dispergert olje. Faktoren beregnet utifra Westlabs korrelasjonsstudie,63 vil bli benyttet for estimering av oljeutslipp utrykt som dispergert olje. 37
1.2 Produksjonsnedstengninger 23 Facility Shutdown From Facility Shutdown To Facility Shutdown Event Comment 23 Jan 3 22:48 24 Jan 3 :24 Shutdown from Ekofisk 12 Feb 3 1:53 12 Feb 3 3:3 Shut down ESD 3.2 due to LSHH 6228 LP. Flare KOT. 26 Feb 3 9:2 27 Feb 3 :1 1 Apr 3 9:46 1 Apr 3 11:49 ESD-3 SD while working on NODE 22/32. 7 Apr 3 8:42 7 Apr 3 12:3 ESD3 test på produksjonsplattform. 8 Apr 3 15:36 8 Apr 3 16:14 SD due to work on ESD node 21/31. 2 Mai 3 4:23 2 Mai 3 4:38 PSLL 4153 MP. scrubber activated prod. shut down. 3 Mai 3 12:56 3 Mai 3 13:27 Prod s/d activated from ZSHH 4122/ 43 11 Mai 3 :15 11 Mai 3 1: Tripp on PSHH-7338 HP sep. 6 Jun 3 11:35 6 Jun 3 11:5 Activated from PSLL 4153 8 Jun 3 5: 8 Jun 3 5:25 Shut down activated from intertripsignal from Ekofisk 9 Jul 3 4:1 9 Jul 3 5:59 Ekofisk shutdown 9 Jul 3 6: 9 Jul 3 7:45 Shutdown due to Ekofisk 9 Jul 3 8:26 9 Jul 3 1:4 Black out 13 Jul 3 5:6 13 Jul 3 5:5 Shutdown due to Ekofisk 1 Aug 3 15:25 1 Aug 3 16:1 Gas kompr. tripp on PDSLL-477 2 Aug 3 17:15 2 Aug 3 17:45 SD due to high level in 1 stage scrubber WAG. 7 Aug 3 9:6 7 Aug 3 14:2 Initiated from Ekofisk. 7 Aug 3 18:54 7 Aug 3 19:27 Initiated from Ekofisk. 7 Aug 3 22:3 8 Aug 3 :57 Initiated from Ekofisk. 8 Aug 3 1:53 8 Aug 3 2:15 Initiated from Ekofisk. 9 Aug 3 16:17 9 Aug 3 17:26 Shutdown initiated from Ekofisk. 1 Aug 3 12:14 1 Aug 3 13:28 Shutdown initiated from Ekofisk. 21 Aug 3 3:22 21 Aug 3 5:26 Ula Oil plant 22 Aug 3 13:4 26 Aug 3 23:59 Maintenance SD Ula 2 Sep 3 21:13 2 Sep 3 22: Shut down aktivisert av PT -517 cooling water. 3 Sep 3 2:45 3 Sep 3 21:45 Prod s/d activated via intertrip signal from Ekofisk 22 Okt 3 15:1 22 Okt 3 16: Prod. shut down due to wag trip and turbintrip 27 Okt 3 13:44 27 Okt 3 22:6 ESD test Ula 5 Nov 3 11:36 5 Nov 3 13:28 ESD initiated from LT-4985 high level in LT flare. 11 Nov 3 7:44 11 Nov 3 9:45 Black out 14 Nov 3 14:16 14 Nov 3 14:27 38
1.3 Utslipp i forbindelse med boring Brønnbane Lengde (m) Borevæsketype Teoretisk hullvolum (m3) Faktor (ton/m3) Utboret masse Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslipp pr. meter (m3) 7/12-A-17 A WBM 23 23 Tabell 1.1 - EW Tabell 1.1 - Boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Borevæsketype Teoretisk hullvolum (m3) Faktor (ton/m3) Mengde borekaks Basevæske som vedheng til kaks (%) Generert borevæske Total mengde generert kaks/borevæske Forbruk av borevæske (m3) 7/12-A-17 A 2 467 Carbosea OBM 75.7.2 767 767 497 2 467 75.7 767 767 497 Tabell 1.2 - EW Tabell 1.2 - Boring med oljebasert borevæske på Ula DP 1.4 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar 124 144 118 99 5 154 12.2.6 19.4.1 Februar 166 863 163 265 3 598 17.5.6 27.8.1 Mars 383 573 36 258 23 315 1.8.25 17.2.4 April 43 95 345 186 85 764 8.1.69 12.8 1.1 Mai 392 56 34 139 52 421 12..63 19.1 1. Juni 384 933 364 446 2 486 9.2.19 14.6.3 Juli 268 77 254 495 14 274 13.2.19 21..3 August 147 31 138 77 9 233 13.6.13 21.7.2 September 143 585 112 366 31 219 8.1.25 12.8.4 Oktober 187 235 4 84 182 395 11.7 2.14 18.6 3.4 November 255 314 189 246 66 68 11.4.76 18.2 1.2 Vedlegg 39
Desember 23 791 28 378 22 413 11.2.25 17.8.4 3 116 28 2 599 686 516 342 5.61 8.9 Tabell 1.3 - EW Tabell 1.4.1 - Månedsoversikt av oljeinnhold for produsert vann ULA PP Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar... Februar... Mars... April... Mai... Juni... Juli 111 111 3..33 3.33 August 39 39 2..8 2.8 September 19 19 35..67 35.67 Oktober 12 12 35..42 35.42 November... Desember... 46 46.15.15 Tabell 1.4 - EW Tabell 1.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ULA DP Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Januar 3 3 3 3 6.3.28 1.33 Februar 3 3 3 3 9.5.312 15.495 Mars 3 3 3 3 8.8.291 14.462 April 3 3 3 3 5..166 8.264 Mai 3 3 3 3 2.5.83 4.132 Juni 3 3 3 3.6.21 1.33 Juli 3 3 3 3 1.3.42 2.66 August 3 3 3 3 1.3.42 2.66 September 3 3 3 3 3.8.125 6.198 Oktober 3 3 3 3 5..166 8.264 Vedlegg 4
November 3 3 3 3 8.8.291 14.462 Desember 3 3 3 3 4.4.146 7.231 39 6 39 6.189.3 Tabell 1.5 - EW Tabell 1.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann ULA PP 1.5 Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet A-445N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk.25.25. Rød A31N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk 6.52 6.52. Gul A419N 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk.87.87. Gul Baker Clean 5 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk 7.9 7.9. Gul Baker Clean 6 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk 1.1 1.1. Grønn Baritt 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 391. 391.. Grønn Bestolife 21 NM 23 Gjengefett Periodisk.6.. Rød Bestolife 3 23 Gjengefett Periodisk.11.3.17 Rød CaBr2 26 Kompletteringskjemikalier Periodisk 465. 465.. Grønn CaCl2 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 428. 428.. Grønn CaCO3 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk 11.9 11.9. Grønn Carbogel1 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 8.9 8.9. Rød Carbomix HF 22 Emulgeringsmiddel Periodisk 5.3 5.3. Svart Carbomul HTHF 22 Emulgeringsmiddel Periodisk 9.8 9.8. Rød Carbotrol A9HT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 4.8 4.8. Rød Caustic Soda 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.6.64. Grønn CFR-3L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.19.192. Rød Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.5.5. Grønn Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Periodisk 236. 236.. Gul Dyckerhoff Class G+35% 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 17. 17.. Grønn Vedlegg 41
Dyno EB 8974 15 Emulsjonsbryte Periodisk.16.145.161 Gul Dyno WT-199 6 Flokkulant Periodisk.1.1. Gul EMD 15 Emulsjonsbryte Periodisk.11.99.11 Gul Halad-413L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.92.921. Rød HEC 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.35.35. Grønn Jet Lube Envirosafe 23 Gjengefett Periodisk.4.. Svart JetLube Seal guard 23 Gjengefett Periodisk.4.. Svart Kem-Seal 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.65.65. Rød LC Lube 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.5.13. Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk 6.5 6.5. Grønn Liquid Flowzan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk.12.12. Svart MICA 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.8.21. Grønn Microblock 25 Sementeringskjemikalier Periodisk 2.41 2.4. Grønn Musol solvent 24 Smøremidler Periodisk.4.395. Gul NaBr 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 95.9 95.9. Grønn NF-6 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.4.. Gul NUT PLUG F/M 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.6.. Grønn SCR-1L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.6.58. Gul SCR-5L 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.66.657. Rød Shear sensitive gel 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.3.29. Grønn Tuned spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Periodisk.41.. Grønn Venyfiber 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Periodisk.2.5. Grønn W-327 NP 5 Oksygenfjerner Periodisk.23.225. Grønn W333N 4 Skumdemper Periodisk.8.81. Gul Wigoflock 6 Flokkulant Periodisk.88.875. Grønn Xanthan gum 18 Xanthan XG-L 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Periodisk 1.45 1.45. Grønn Periodisk.1.1. Gul Tabell 1.6 - EW Tabell 1.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA DP 1 78. 1 75..378 Vedlegg 42
Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet CI-28 2 Korrosjonshemmer Periodisk.258.57.21 Rød D-4GB 2 Tensider Periodisk.25.9.32 Gul EC1261A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig 14.9 13..45 Gul EC147A 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig 65.1 28.8 3.73 Gul EC246 15 Emulsjonsbryte Kontinuerlig 13.1.69.478 Rød EC64A 13 Voksinhibitor Periodisk 21.8.25.126 Rød EC6151A 3 Avleiringshemmer Periodisk.216.211.48 Gul EC6348 3 Avleiringshemmer Kontinuerlig 58.7 48.5 1.2 Gul EC6359A 3 Avleiringshemmer Periodisk 66.4 6.8 5.56 Rød EC961A 13 Voksinhibitor Periodisk 5.72.541.315 Gul FDP-S656AM-2 2 Korrosjonshemmer Periodisk.1.4.7 Rød FDP-S656B-2 2 Korrosjonshemmer Periodisk.6.3.4 Gul Fe-1 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.63.55.84 Grønn Fe-2 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.12.14.161 Grønn FRW 14 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Periodisk 1.47.19.381 Rød FX-2134 15 Emulsjonsbryte Kontinuerlig.188.9.2 Rød HCl (15%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 11.6 9.79 1.79 Gul HCl (36%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 2.75 2.38.369 Gul HR251 33 H2S Fjerner Periodisk 1.84 1.72.114 Gul Hy Temp O Korr 2 Korrosjonshemmer Periodisk.864.64.224 Grønn Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier Periodisk.125.93.325 Grønn US-4 2 Tensider Periodisk.541.4.14 Gul W62 2 Tensider Periodisk.12.11.7 Rød 266. 168. 22.6 Tabell 1.7 - EW Tabell 1.5.2 - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet DF53 4 Skumdemper Kontinuerlig.5.14.9 Rød EC6111A 1 Biosid Kontinuerlig 3.7.77.15 Gul Vedlegg 43
EC6198A Injeksjon 1 Biosid Kontinuerlig 13.3.. Gul EC6351A 5 Oksygenfjerner Kontinuerlig 4.8.. Grønn 84.8.784.151 Tabell 1.8 - EW Tabell 1.5.3 - Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet EC6198A 1 Biosid Kontinuerlig 11.. 43.8 Gul HCl (7,5%) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Periodisk 4.9. 4.9 Gul MEG 7 Hydrathemmer Periodisk 36.7. 36.7 Grønn Microsit 12M 27 Vaske- og rensemidler Periodisk 8..187.8 Gul VK Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler Periodisk.6..6 Gul VN 6K 2 Korrosjonshemmer Periodisk 1.2. 1.2 Rød ZOK27 27 Vaske- og rensemidler Periodisk.1..1 Svart 161..187 88.1 Tabell 1.9 - EW Tabell 1.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Utslipp SFT farge klasse Har erstattet EC1261A - eksport 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig 14.2 Gul NH 758 2 Korrosjonshemmer Kontinuerlig 2.6 Gul 34.8 Tabell 1.1 - EW Tabell 1.5.7 - Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent ULA PP 1.6 Analyser Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Olje i vann Olje i vann (Installasjon) ULA PP Olje i Olje i vann Arjay 17.2 Offshore lab / West lab Daily, 8 881 Vedlegg 44
vann (Installasjon) Fluorocheck Tabell 1.11 - EW Tabell 1.7.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning 8 881 Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP BTEX Benzen BTEX Toluen BTEX Etylbenzen BTEX Xylen ULA PP BTEX Benzen M-24.2 9.88 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 5 13 BTEX Toluen M-24.2 5.42 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 2 797 BTEX Etylbenzen M-24.2.4 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 24 BTEX Xylen M-24.4 2.82 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1 454 9 558 Tabell 1.12 - EW Tabell 1.7.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. Innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP PAH Naftalen* PAH C1-naftalen PAH C2-naftalen PAH C3-naftalen PAH Fenantren* PAH Antrasen* PAH C1-Fenantren PAH C2-Fenantren PAH C3-Fenantren PAH Dibenzotiofen PAH C1-dibenzotiofen PAH C2-dibenzotiofen PAH C3-dibenzotiofen Vedlegg 45
Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) PAH Acenaftylen* PAH Acenaften* PAH Fluoren* PAH Fluoranten* PAH Pyren* PAH Krysen* PAH Benzo(a)antrasen* PAH Benzo(a)pyren* PAH Benzo(g,h,i)perylen* PAH Benzo(b)fluoranten* PAH Benzo(k)fluoranten* PAH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* PAH Dibenz(a,h)antrasen* ULA PP PAH Naftalen* M-36.1.487 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 251. PAH C1-naftalen M-36.1.69 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 356. PAH C2-naftalen M-36.1.393 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 23. PAH C3-naftalen M-36.1.178 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 92.1 PAH Fenantren* M-36.1.545 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 28.1 PAH Antrasen* M-36.1.928 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.479 PAH C1-Fenantren M-36.1.52 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 26.8 PAH C2-Fenantren M-36.1.413 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 21.3 PAH C3-Fenantren M-36.1.383 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1.98 PAH Dibenzotiofen M-36.1.522 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 2.69 PAH C1-dibenzotiofen M-36.1.798 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 4.12 PAH C2-dibenzotiofen M-36.1.785 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 4.5 PAH C3-dibenzotiofen M-36.1.193 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.1 PAH Acenaftylen* M-36.1.5 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.3 PAH Acenaften* M-36.1.42 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 2.7 PAH Fluoren* M-36.1.358 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 18.5 PAH Fluoranten* M-36.1.347 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.179 Vedlegg 46
Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) PAH Pyren* M-36.1.228 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1.18 PAH Krysen* M-36.1.92 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.466 PAH Benzo(a)antrasen* M-36.1.39 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.21 PAH Benzo(a)pyren* M-36.1.79 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.41 PAH Benzo(g,h,i)perylen* M-36.1.129 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.67 PAH Benzo(b)fluoranten* M-36.1.123 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.64 PAH Benzo(k)fluoranten* M-36.1.8 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.4 PAH Indeno(1,2,3-c,d)pyren* M-36.1.15 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.8 PAH Dibenz(a,h)antrasen* M-36.1.52 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3.27 1 15. Tabell 1.13 - EW Tabell 1.7.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Fenoler Fenol Fenoler C1-Alkylfenoler Fenoler C2-Alkylfenoler Fenoler C3-Alkylfenoler Fenoler C4-Alkylfenoler Fenoler C5-Alkylfenoler Fenoler C6-Alkylfenoler Fenoler C7-Alkylfenoler Fenoler C8-Alkylfenoler Fenoler C9-Alkylfenoler ULA PP Fenoler Fenol GC-MS.1 2.58 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 1 334. Fenoler C1-Alkylfenoler GC-MS.1 3.6 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 1 859. Fenoler C2-Alkylfenoler GC-MS.1.865 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 447. Fenoler C3-Alkylfenoler GC-MS.1.857 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 44.2 Fenoler C4-Alkylfenoler GC-MS.1.83 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 4.29 Fenoler C5-Alkylfenoler GC-MS.1.22 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3 1.14 Vedlegg 47
Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) Fenoler C6-Alkylfenoler GC-MS.1.5 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3.24 Fenoler C7-Alkylfenoler GC-MS.1.3 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3.14 Fenoler C8-Alkylfenoler GC-MS.1.4 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3.23 Fenoler C9-Alkylfenoler GC-MS.1.1 Gesellschaft fur Bioanalytik/Analytica 2.5.3, 25.1.3.5 3 69. Tabell 1.14 - EW Tabell 1.7.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Organiske syrer Maursyre Organiske syrer Eddiksyre Organiske syrer Propionsyre Organiske syrer Butansyre Organiske syrer Pentansyre ULA PP Organiske syrer Maursyre NEST-CHO-SEA.25 1. West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 516 Organiske syrer Eddiksyre M-24 5 2.8 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1 757 Organiske syrer Propionsyre M-24 5 1.4 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 5 379 Organiske syrer Butansyre M-24 5 2.5 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1 291 Organiske syrer Pentansyre M-24 5 2.5 West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3 1 291 19 234 Tabell 1.15 - EW Tabell 1.7.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) ULA DP Andre Naftensyrer Andre Barium Andre Arsen Andre Bly Andre Kadmium Andre Krom Andre Jern Vedlegg 48
Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp (kg) Andre Kobber Andre Kvikksølv Andre Nikkel Andre Zink ULA PP Andre Naftensyrer M-24. West Lab Services AS 2.5.3, 25.1.3. Andre Barium EPA 2.7/8.1 8.47 Analytica 2.5.3, 25.1.3 4 372. Andre Arsen EPA 2.7/8.5.25 Analytica 2.5.3, 25.1.3 1.29 Andre Bly EPA 2.7/8.3.25 Analytica 2.5.3, 25.1.3 1.6 Andre Kadmium EPA 2.7/8.5.9 Analytica 2.5.3, 25.1.3.5 Andre Krom EPA 2.7/8.1.165 Analytica 2.5.3, 25.1.3.85 Andre Jern EPA 2.7/8.4 26.5 Analytica 2.5.3, 25.1.3 13 683. Andre Kobber EPA 2.7/8.5.169 Analytica 2.5.3, 25.1.3.87 Andre Kvikksølv EPA 2.7/8.2.9 Analytica 2.5.3, 25.1.3.4 Andre Nikkel EPA 2.7/8.5.52 Analytica 2.5.3, 25.1.3.27 Andre Zink EPA 2.7/8.2.143 Analytica 2.5.3, 25.1.3 73.9 18 143. Tabell 1.16 - EW Tabell 1.7.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Radioaktivt utslipp (bq) ULA DP Radioaktivitet 226Ra ULA PP Radioaktivitet 226Ra Gammaspektrometri 4.79 Institutt for Energiteknikk 2.5.3, 25.1.3 2 471 65 23 2 471 65 23 Tabell 1.17 - EW Tabell 1.7.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Vedlegg 49